Kvernhuset ungdomsskole Sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget

STF22 A03521 Bearbeidet for Direktoratet for utdanning RAPPORT Kvernhuset ungdomsskole Sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget Karin Buvik www.sintef.no SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Juni 2004

SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Kvernhuset ungdomsskole Sammendrag av FoU-prosjekt knyttet til planlegging av skoleanlegget FORFATTER(E) Karin Buvik OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad kommune RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A03521 Åpen Terje Heen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 82-14-03071-4 2240 60 31 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\Pro\22410700_KB_Diverse\22406000_OkoBygg_KB\ MiljoeSkoler_Hefte\Kvernhuset\Sluttrapport Karin Buvik Inger Andresen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG 2004-06-25 Siri Blakstad, forskningssjef Det har vært knyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU-prosjekt) til planleggingen av Kvernhuset ungdomsskole. I FoU-prosjektet ble det fokusert på tiltak for å gjøre skoleanlegget miljøvennlig, med sunt inneklima og lav energibruk. Videre ble det fokusert på samspillet mellom arkitektur og pedagogikk, på å bruke selve skoleanlegget som et læremiddel til støtte for undervisningen i natur- og miljøfag. Skolen inngår i kommunens program for Lokal Agenda 21. Denne rapporten inneholder nøkkelinformasjon om skoleanlegget og sammendrag av FoU-prosjektet. Målformuleringer og ytelseskrav med tanke på skolens miljøprofil er tatt med i rapporten, samt strategier og lister over tiltak for å nå målene. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Arkitektur Architecture GRUPPE 2 Design Design EGENVALGTE Skoler Schools Miljøvurderinger Environmental assessment

Innhold side Miljøskole som begrep... 6 Nøkkelinformasjon... 8 Arkitektonisk utforming Anleggets størrelse FoU-prosjekt Plantegninger Bilde tatt fra hovedinngangen. Foto: J. Havran Energi og miljø. Mål og tiltak... 12 Delmål for FoU-prosjektet Strategier for å nå målene Planløsning av hjemmebasene Dagslys Ventilasjon Bygningsmessige miljøtiltak Hovedinngangen. Foto: T. Heen Skoleanlegget som læremiddel... 17 Første nivå Andre nivå Tredje nivå Vestibylen under bygging. Foto: J. Havran Bildet av kantina og allmenningen i avdeling BLÅ er tatt av elever på skolen. De tre nederste bildene er hentet fra web-siden til Fredrikstad blad. Energianalyser... 20 Målsetting og statistikk Energiberegninger Miljøvurderinger... 22 Klassifisering og vekting Bruk av metoden ØkoProfil Resultater av ØkoProfil-vurderingen Kravspesifikasjon til inneklimaparametere.. 24 Generelle krav til dagslys Krav til dagslys i Kvernhuset skole Krav til termisk innemiljø og luftkvalitet Lydnivå fra tekniske installasjoner Plan for etterprøving... 27 Engangstester Kontinuerlige målinger Stikkprøver Basis for design Evaluering av kulverter Referanser... 28 Rapporter. Notater Skolens besøksadresse Deltakere i byggeprosjektet 4 5

Miljøskole som begrep Da Kvernhuset ungdomsskole skulle planlegges, utarbeidet plankomiteen et arbeidsdokument (1995) som skulle danne grunnlag for planleggingen. Kommunen ville bygge en skole som skulle inngå i programmet for Lokal Agenda 21; de ville bygge en miljøskole. Plankomiteen gikk inn for at planleggingen av miljøskolen skulle bygge på en bred fortolkning av miljøbegrepet. Miljøtenkningen skulle gjennomsyre planlegging, bygging og senere livet og innholdet i skolen. Punktene nedenfor tar utgangspunkt i dette arbeidsdokumentet. VEDLIKEHOLD Det skal velges løsninger som har lang levetid, og som begrenser behovet for vedlikehold. Materialene, spesielt fasader og overflater, skal være enkle å reparere, eventuelt erstatte. RENGJØRING Det skal kun benyttes miljøvennlige rengjøringsmidler. RØYKFRI SKOLE Skolen skal i tråd med «Aksjonsprogrammet for barn og helse» være røykfri. praktisk handling i skolehverdagen. FOKUS PÅ MILJØET I ALLE RELEVANTE FAG Miljøforståelse skal utvikles ved at undervisningen tar opp miljørelaterte emner. IKT SOM VERKTØY I MILJØARBEIDET Det bør arbeides for at skolen skal utveksle miljødata med andre skoler i Norden og Europa. Skolen bør ha tilgang til databaser som fremmer miljøforståelsen globalt og lokalt. Lokalisering TRYGG SKOLEVEI Elevene skal kunne benytte gang- og sykkelvei. MINIMALT BEHOV FOR SKYSS Skolen skal plasseres slik at flest mulig av elevene ikke har behov for skyss. VERN AV NATUR OG TILPASNING I TERRENGET Skoleanleggets utforming skal skåne mest mulig av eksisterende landskap. ENERGIBRUK/LOKALKLIMA Det skal tas hensyn til lokale klimaforhold. Tomta skal være egnet til å etablere lune og trivelige uterom. NÆRHET TIL GRØNNE OMRÅDER Plankomiteen ønsker at skolen skal ha lett tilgang til naturen. Fysisk utforming ARKITEKTUR Utformingen skal legge til rette for miljøvennlige løsninger og stimulere til gjennomføring av praktiske miljøtiltak. Arkitekturen og de menneskeskapte omgivelsene skal ha en positiv virkning på menneskene. PLANLØSNING Det skal legges til rette for gode arbeidsmiljø for alle. Fleksible løsninger skal gjøre det enkelt å variere arbeidsmåter. Det må være lett å gjennomføre tiltak for å skape trivsel for alle i skolesamfunnet. UTENDØRSANLEGG Uteområdet skal gi rom for utfoldelse og legges til rette for trivsel. BYGNINGSKROPP OG INSTALLASJONER Bygningsteknisk skal det velges løsninger som tar hensyn til energieffektivitet, inneklima og utslipp til det ytre miljøet. MATERIALVALG Valg av materialer skal gjøres ut fra miljøhensyn. Materialene skal være fornybare. Det skal velges materialer og benyttes overflatebehandlinger som gir et optimalt inneklima. INVENTAR Valg av inventar og utstyr skal gjøres ut fra miljøhensyn. Inventaret skal ha en slik utforming at det ikke utsetter brukerne for belastningsskader. MILJØHENSYN I BYGGEPERIODEN Rengjøring og håndtering av materialer skal utføres slik at verken bygningsarbeidere eller senere brukere utsettes for ekstrabelastning. Drift og vedlikehold ENERGIEFFEKTIVITET Det skal velges løsninger som på sikt gir energibesparelser. KILDESORTERING Skolen skal legge opp til praktiske miljøoppgaver. Kildesortering bør være en naturlig del av hverdagen. Skolen og nærmiljøet ULIKE AKTIVITETER OG BRUKERGRUPPER Skolen skal planlegges for mange funksjoner og for sambruk med grupper i nærmiljøet. MØTESTED Skolen skal være en sosial arena med mulighet for samvær for flere generasjoner. SAMARBEID MED TREDJE SEKTOR Det skal legges til rette for at frivillige organisasjoner og skolen/kommunen kan samarbeide om felles tiltak for beboerne i nærmiljøet. Pedagogikk STIMULERENDE LÆRINGSMILJØ De fysiske rammene må være slik at de stimulerer elevene og lærerne i deres daglige arbeid. De sosiale rammene rundt grupper, klasser og trinn må vies oppmerksomhet slik at de får en positiv virkning på elevenes læringsmiljø. Det skal legges opp til aktiv elevmedvirkning og et mangfold av aktiviteter og tilbud, med rom for alle elever. PEDAGOGISK PLATTFORM FOR MILJØFORSTÅELSE Personalet skal i planperioden arbeide med innholdet i miljøarbeidet og foreslå arbeidsmåter som videreutvikler miljøforståelsen. MILJØUNDERVISNING I NÆRMILJØET Skolen bør aktivt utnytte nærmiljøet i opplæringen. PRAKTISKE MILJØTILTAK PÅ SKOLEN Det skal legges til rette for gjennomføring av ulike miljøtiltak. Miljøforståelse skal utvikles gjennom Bilder fra tomta. Foto: O. Sørli 6 7

\6.ë&^W \6.ë&^W ^A^Hÿ &^W Nøkkelinformasjon Skolen er plassert i et skogsområde nord for byen. Elevene kommer fra omkringliggende boligområder. På tomta ligger også en treningshall. Anlegget har brukstid langt utover ordinær skoletid. I planprosessen har det vært en mer omfattende og mer organisert brukermedvirkning enn det som er vanlig. 2 1 10 1 2 4 3 Skoleanlegget ble tatt i bruk i januar 2003. 3 9 5 4 3 4 8 4 Arkitektonisk utforming Hovedideen bak utformingen var å gjøre minst mulig inngrep i eksisterende landskap og å utnytte de naturlige ressursene som tomta har, dvs. berget, trærne og bekken som renner gjennom området. Trærne, for det meste furu, danner en skjerm mot vind, støv og støy, og lyset blir filtrert mellom trærne. Hele anlegget er satt sammen av enkle rektangulære volumer, og prefabrikkerte elementer er mye brukt. Første etasje er skåret inn i berget som består av granitt, og overskuddsmassen ble brukt til gabionkledning av første etasje. Oppå berget er det plassert tre lange og smale fløyer mellom trærne. Fløyene nærmest svever over første etasje. Fasadene på fløyene vitner om at trærne har vært en inspirasjonskilde med tanke på design. Veggene består av tette felt som er kledd med trepanel fra tomta, transparente isoflexelementer og glasspaneler. Hver fløy har en anelse av én av fargene gul, grønn eller blå. Foran noen av de transparente elementene er det montert formstøpte «trær» i transparent, farget polykarbonat. I tillegg til å være dekorative og identitetsskapende elementer har disse «trærne» også funksjon som solskjerming. UTMERKELSER Prosjektet for Kvernhuset skole ble presentert på den internasjonale arkitekturutstillingen på biennalen i Venezia i år 2000. Temaet for utstillingen var «Less Aesthetics, More Ethics». En internasjonal jury hadde valgt ut prosjektet til utstillingen. Prosjektet har siden fått stor oppmerksomhet i europeiske arkitekturtidsskrifter. Fredrikstad kommune har fått den nasjonale prisen «ØkoByggs Miljøpris 2000» for prosjektet Kvernhuset ungdomsskole, blant annet fordi «Prosjektet synliggjør synergiene mellom en funksjonell og god skole, og miljøhensyn». Pir II Arkitektkontor var nominert til EUkommisjonens «Mies van der Rohe Award 2003» for utformingen av Kvernhuset ungdomsskole. Prisen skal være en belønning for innovative bygg som har en kunstnerisk merverdi. Prisen gikk til andre, men en slik nominasjon er i seg selv en stor anerkjennelse. «Mies van der Rohe»-prisen ble opprettet i 1987 og har sitt navn etter den kjente arkitekten Mies van der Rohe. Han var den siste rektoren på Bauhaus-skolen og er mannen bak slagordet «Less is more». I «DesignShare Awards 2003» fikk Kvernhuset ungdomsskole og Pir II Arkitektkontor «Honor Awards». DesignShare er et globalt forum for utveksling av ideer om innovative skoleanlegg og deres innvirkning på læringsprosessen. Anleggets størrelse Skolen er planlagt for 450 500 elever. Skolens bruttoareal er 6 865 m 2. Treningshallens bruttoareal er 1 913 m 2. Kulverter kommer i tillegg. Byggekostnader: 201 millioner kroner inkl. tomt og tilgrensende infrastruktur. FoU-prosjekt Det har vært knyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU-prosjekt) til planleggingen av skoleanlegget. I FoU-prosjektet ble det fokuseret på funksjonalitet med tanke på pedagogisk virksomhet og på tiltak for å gjøre skoleanlegget miljøvennlig, med sunt inneklima og lav energibruk. Prosjektet har fått støtte fra utviklingsprogrammet ØkoBygg. 5 6 7 Plan 1 1: Håndverk, 2: Personal, 3: Administrasjon, 4: Hovedinngang, 5: Skolekjøkken, 6: Musikk, 7: Kantine, 8: Inngangsparti, 9: Vestibyle, 10: Tekniske rom Vestibylen er anleggets hovedpulsåre. Den går langs berget som danner bakre vegg i rommet. Vestibylen går helt fra kunst- og håndverksavdelingen og utstillingsområdet i den nordlige enden, gjennom kantinen og ender dels i scenen som egentlig er en fleksibel, multifunksjonell «black box», og dels i en utendørs kafé i den sørlige enden. Taket bæres av tømmersøyler fra tomta. Søylene har treets form. Snitt gjennom administrasjonen på plan 1 og hjemmebasene på plan 2 Snitt gjennom vestibylen, sett mot vest 6 Plan 2 1: Forming, 2: Kjemi, 3: Hjemmebaser, 4: Bibliotek, 5: Personal, 6: Biologi Hjemmebasene er fordelt på tre fløyer. Biblioteket er en «informasjonsstreng» som ligger over vestibylen. I tillegg til bøker og utstyr finnes det her individuelle studieplasser og uformelle møteplasser. Biblioteket kan fungere som en snarvei mellom fløyene. På plan 2 ligger også et atelier, rom for naturfag, veksthus og personalets pauserom. 3 8 9

Håndverk Tekniske rom Forming Kjemi Hjemmebaser Personal Personal Bibliotek Hjemmebaser Administrasjon Hovedinngang Vestibyle Skolekjøkken Skolekjøkken Kantine Biologi Hjemmebaser Musikk Plan 1 Plan 2 10 11

Energi og miljø. Mål og tiltak Det overordnede målet for FoU-prosjektet er å bygge opp kunnskap om ressurs- og miljøvennlige skoleanlegg, og å formidle denne kunnskapen til de som planlegger skoler, samt å sette temaet på dagsorden for elevene. Planløsning av hjemmebasene Fløyene består av tre langsgående soner: klasseareal, «ryggrad» og allmenning. Klassearealet er et fleksibelt areal som kan endres fra år til år. Allmenningen er et multifunksjonelt areal der det kan foregå noe røffere aktiviteter. Desentraliserte elevinnganger og garderobeskap er også lokalisert her. Mellom klassearealet og allmenningen er det en lav og tung «ryggrad», som inneholder toaletter, lagerrom og ventilasjonssjakter. fløyene med frisk luft fra kulvertene under bakken. Klassearealet er i utgangspunktet ett sammenhengende areal som kan romdeles på mange måter: - tradisjonelle klasserom, 1 modul - storklasserom, 2 moduler - storklasserom, 3 moduler - landskap med miniauditorium - «elevkontorer» med miniauditorium - kombinasjon av 2 moduler + 1 modul + 3 moduler Delmål for FoU-prosjektet 1. I forhold til standardløsninger skal skolebygningen være arealeffektiv og tilpasningsdyktig med hensyn til ulike former for arbeid og samvær. 2. I henhold til vurderingsmetoden ØkoProfil skal skolebygningen oppnå høyeste kvalitetsklasse for hvert av de tre hovedområdene: «Ytre miljø», «Ressurser» og «Inneklima». 3. Skolebygningen skal ha lav energibruk til romoppvarming, ventilasjon og kunstlys. Nye fornybare energikilder skal tas i bruk. 4. Skoleanlegget skal tas i bruk som læremiddel til støtte for miljølære. Strategier for å nå målene Det legges vekt på å skape arealer som er multifunksjonelle og egnet for sambruk med grupper i nærmiljøet. Dagslys utnyttes for å redusere forbruk av elektrisk energi til kunstlys. Dagslyssensorer skal styre bruk av kunstlys. Noen rom utstyres med sonedelt styring av kunstlys. Naturlige drivkrefter, som oppdrift og vind, utnyttes for å redusere forbruk av elektrisk energi til ventilasjonsvifter. Luftmengder kontrolleres ved hjelp av følere for temperaturnivå.co 2 -nivå overvåkes i noen rom. Lavemitterende materialer er bra for luftkvaliteten og bidrar derfor til lavere ventilasjonsbehov. Bergvarme utnyttes ved hjelp av varmepumpe til romoppvarming, forvarming av ventilasjonsluft, varmtvannsberedning og kjøling. Klasseareal «Ryggrad» Allmenning Allmenningen inneholder i tillegg til garderobeskap, en sone langs ytterveggen med stålbenker, vaskekummer, akvarium, plantekasser etc. Allmenningen skal fungere som en røff del av hjemmebasen. Alle rom med faste installasjoner er samlet i «ryggraden», som også tjener som skille mellom klassearealet og allmenningen. Over «ryggraden» ligger en transparent luftføringskanal som forsyner Skolen har i dag fem paralleller. Skolen kan ta imot seks paralleller i perioder med elevtopper. Hvert årstrinn deles i tre storteam, og rommene skal gi plass til et variert antall elever (1 60). Det er mulig å sette opp tette (lyd)vegger i hovedakser og ellers der klassearealet har kontakt med tilog fraluft. Dette betyr at et avdelt rom må grense til «ryggraden» for å få tilluft, og samtidig ha tilgang til evakueringsluke for fraluft i taket. Større rom kan deles i soner med lettvegger, reoler, skjermer, plantekasser, akvarium og trær. En slik løsning gjør det mulig å foreta en del endringer uten store bygningsmessige konsekvenser. Elever og lærere kan selv endre romdelingen i klassearealet. Storklasserom og grupperom Både gråvann og svartvann renses på stedet. Trevirke og stein fra tomta brukes som bygningsmaterialer. Landskap med miniauditorium og grupperom Lite landskap, miniauditorium, grupperom og storklasserom Eksempler på muligheter for romdeling i klassearealene. Hver fløy kan romme 150 180 elever. 12 13

Dagslys Dagslys har stor betydning for helse, trivsel, konsentrasjonsevne og visuelt inntrykk av rom. I dagslysdominerte rom med lysstyringsanlegg kan en også oppnå betydelig energisparing. ANALYSE AV DAGSLYSFORHOLD Det ble foretatt en analyse av dagslysforholdene med utgangspunkt i tegninger fra konkurranseprosjektet. Dagslyssimuleringer er utført ved hjelp av dataprogrammet LesoDial. I rapporten fra arbeidet vektlegges betydningen av dagslys i skolebygg. Rapporten inneholder kravspesifikasjoner til dagslys- utnyttelse i Kvernhuset ungdomsskole og forslag til løsninger som forbedrer dagslysnivå og dagslysfordeling i hjemmebaser og spesialrom, kontorer og lærernes arbeidsplasser. Analysen viser at det enkleste og mest effektive alternativet for hjemmebasene er overlyskupler i bakre del av arealet. I administrasjon- og personalavdelingene er det anbefalt å utforme veggen med store vertikale smyg på begge sider av vinduene og å bruke glassvegger mot en godt belyst allmenning. Kravspesifikasjoner til bruk av dagslys er tatt med i kapitlet Inneklimaparametere. Ventilasjon Skolen har et årstidstilpasset ventilasjonsanlegg basert på kulvertløsning. Første etasje har mekanisk ventilasjon. I andre etasje utnyttes naturlige oppdrifts- krefter. Det er lagt vekt på at anlegget skal ha lave trykkfall. Kravspesifikasjoner til termisk innemiljø og luftkvalitet er tatt med i kapitlet Inneklimaparametere. nord sør Snitt gjennom hjemmebase, plan 2 Naturlige oppdriftskrefter utnyttes i kombinasjon med hjelpevifter. Tilluften ledes fra kulverter via sjakt til distribusjonskammer over birommene. Tilluften er noen grader kjøligere enn romluften og synker derfor ned. Avtrekksluften evakueres via takoppbygg for overlyskuplene. Klasseareal «Ryggrad» Allmenning Vindfang Store vinduer mot nord og overlyskupler gir høyt dagslysnivå i hjemmebasene Plan 0 Mellomplan Planer som viser luftføringsveier (kulverter) Utskrifter fra programmet LesoDial Dagslysfaktorer i et 10 m dypt rom med et høytsittende sørvendt vindu i veggen mellom klasseareal og allmenning. Dagslysfaktorer i et 10 m dypt rom med et høytsittende sørvendt vindu i veggen mellom klasseareal og allmenning. I tillegg er to kvadratiske overlyskupler plassert i bakre del av klassearealet. Transparent luftføringskanal over grupperom og birom. Foto: J. Havran Tilluftsventiler i lærernes pauserom. Foto: I. Andresen Avtrekksventiler under overlyskuplene. Foto: I. Andresen 14 15

Bygningsmessige miljøtiltak Romoppvarming, romkjøling og bruk av dagslys Oppvarming... Varmepumpe, vinduer mot sør, termisk masse lavenergivinduer Kjøling... Varmepumpe, vinduer mot nord, termisk masse fast solskjerming (nisjer, planter, polykarbonat-trær»), utvendige persienner, nattkjøling Dagslys... Nordvendte vinduer, overlys, transparent isolasjon Skoleanlegget som læremiddel Målet er å synliggjøre tiltak som bidrar til mer bærekraftig bygging, slik at tiltakene får en demonstrasjons- og opplæringseffekt. Med tanke på synliggjøring, og med tanke på skoleanlegget som læremiddel, er det definert tre nivåer: 1) Eksponering av miljøtiltak i skoleanlegget, 2)Bygningsintegrerte demonstrasjonstiltak, 3) «Forskningsstasjoner» og kunstnerisk utsmykning Bygningsintegrert ventilasjon Utnyttelse av naturlige drivkrefter... Årstidstilpasning... Varmegjenvinning fra avtrekksluft... Forvarming/kjøling av ventilasjonsluft... Lavemitterende bygningsmaterialer... Fuktighetsregulerende materialer... Belysning Energieffektivt kunstlys... Kontroll Avanserte kontrollsystemer... Automatisk kontroll med bruk av kunstlys... Behovsstyrte luftmengder... Vann Vannrensing på stedet... Vannsparende toaletter... Forvarming av tappevann... Rengjøringsvennlige løsninger Rent-bygg-prosedyre... Veggmonterte toaletter... Inntrukne sokler... Lav hyllefaktor... Lav loddenhetsfaktor... Resirkulering Gjenbruk av bygningskomponenter... Gjenbruk av materialer... Gjenbruk av inventar... Klargjøring for gjenbruk («fra vugge til vugge»).. Avfallshåndtering Avfallssortering inne... Avfallssortering ute... 2. etasje (oppdrift og vind), store kanaltverrsnitt, lave trykktap (hele bygget) Justering av settverdier på SD-anlegget Fra mekanisk anlegg i 1. etasje Kulverter, varmeveksler, varmepumpe Miljømerking, miljødeklarering Betong, tegl, tre Inne Sentral driftskontroll (SD-anlegg) Dagslyssensorer, tidsbrytere (manuell overstyring) Reguleres iht. temperatur, fuktighet og CO 2 -nivå Rensing av svartvann og gråvann Ja Varmepumoe Ja Ja Lite belistning Ja Ja Nei Tegl, stein, treverk Noe Nei Fire fraksjoner Miljøstasjon Første nivå Løsninger som er valgt for hele bygningskomplekset SKOLEBYGGET Stein og trevirke fra tomta i konstruksjoner og kledninger Gjenbruk av teglstein Tittevinduer inn til tekniske rom og kulverter. Eltavle med glassdør Vindfang i glass gjennom luftinntakstårn SKOLEGÅRDEN Naturbasert renseanlegg for svartvann og gråvann Drivhus. Kompost Takvann ført til bekken i rør via pumpe Trær plantet av elever Nyttevekster i skolehage på bakkeplan og tak Skjerming av naturområder med stier og beplantning Trevirke fra tomta i konstruksjoner, skulpturer og benker Sprengstein fra tomta i røyser og veifyllinger Vannrensing Renseanlegget er gravd ned og ligger under skolegården. Renset vann slippes ut i bekken som går gjennom området. Avløpsvann Slamavskiller Pumpekum Sikkerhetsoverløp Overbygg med spredesystem Biofilter Biofilterhus Hovedinngangen. Foto: J. Havran Vestibylen. Foto: J. Havran NAVA Bed renseanlegg benytter naturens egne prinsipper. Organisk stoff i avløpsvannet brytes ned av mikroorganismer i et biofilter og fosforet bindes til spesielle «Leca-kuler» i fosforfilteret. Når kulene er mettet med fosfor byttes de ut med nye. De brukte kulene, som inneholder mye kalk i tillegg til fosforet de har suget til seg, brukes som jordforbedringsmiddel. På denne måten bringes fosforet til det naturlige kretsløpet. Fosforfilter Nivåkum Nivåslange 16 17

Andre nivå Bygningsintegrerte demonstrasjonstiltak er tiltak som er for kostbare eller på annen måte lite egnet til å bli valgt som løsning for hele bygningskomplekset. Elevenes hjemmebaser er delt i tre avdelinger som har demonstrasjonstiltak på hvert sitt spesielle område: I avdeling GUL er det fokus på solenergi og total energibruk. I avdeling GRØNN er det fokus på vekst og kretsløp. I avdeling BLÅ er det fokus på vann. Foto: K. Buvik Solceller på avdeling GUL Merk også isoflexelementene (transparent isolasjon) i fasaden og sedumtaket i høstfarger. Bilder fra byggeperioden, høsten 2002. Tredje nivå «Forskningsstasjoner» i fellesarealene og bygningsintegrert kunstnerisk utsmykning er ment å inspirere til økt interesse for miljøtema. EKSEMPLER PÅ KUNSTNERISK UTSMYKNING Steinblokker fra tomta er anleggets hovedutsmykning. Steiner fra hele Norge er innfelt i gulvet i vestibylen. Steinene er geografisk ordnet i et norgeskart. Geologien i Østfold synliggjøres ved at de sju nederste trinnene i hovedtrappen inneholder stein fra ulike geologiske lag. Ulike tresorter er brukt til kledning. I tillegg har skolens ansatte planlagt en hel rekke elementer som også skal bidra til å fokusere på kulturelle og miljømessige verdier og faglig informasjon (inskripsjoner av sitater, figurer, formler, det gylne snitt, noter, dyrespor malt på gulv, osv.). Betonggulv med markering som viser at her har det stått et tre. Foto. O. Sørli Polykarbonat-«tre» som solskjerming i avdeling GRØNN Foto: J. Havran Foto: I. Andresen Solceller på avdeling GUL Elektrisiteten som produseres i solcellepanelene skal leses av på SD-anlegget. Solhøyder (maks. og min.) kl. 12.00 for breddegrad 59: 90-59 ± 23,5 Sommersolverv: 54,5º Høst- og vårjevndøgn: 31,0º Vintersolverv: 7,5º På grunn av høye trær var det best å plassere solceller på det sørvestlige hjørnet. Modulene er plassert på øverste del av to glassfelt. Vurderingen av skyggeforhold er gjort ved hjelp av et solkart for breddegrad 60 N. Et gitt punkt på solcellepanelet er merket av på kartet. Det viser hvilke timer i løpet av året punktet får skygge fra gitte bygninger og trær. Foto: I. Andresen 18 19

Energianalyser Hensikten med en energianalyse er å få oversikt over årlig energibruk til drift av bygget, fordelt på ulike energibærere og ulike formål. Resultatene gir en indikasjon på hvor energieffektivt bygget er i forhold til andre sammenlignbare skolebygg i Norge. Målsetting og statistikk Målsettingen for en miljøskole er ofte at mengden av kjøpt energi ikke skal ligge over normtallet som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler for nye energieffektive bygg. Normtallet for klimasone Sør-Norge, innland er på 129 kwh/m 2 /år. Gjennomsnittet for nye skolebygg ligger på omkring 200 kwh/m 2 /år. Normtallene som er vist i tabellen nedenfor, er beregnet for et bygg i tre etasjer, med oppvarmet gulvareal 2 880 m 2, romhøyde 3,0 m, vindusareal 20 % av oppvarmet gulvareal og formfaktor (areal av yttervegger dividert med volum) 0,38. Dette er en mer kompakt bygningsform enn det som er tilfellet for mange skoler. Noen skoler har installert varmepumpe. En varmepumpe kan redusere oppvarmingsbehovet til romoppvarming, ventilasjon og varmtvann med ca. 70 %. Dersom en velger å installere varmepumpe, er det derfor rimelig å sikte mot en kjøpt energimengde på under 100 kwh/m 2 /år. I et virkelig godt miljøprosjekt bør en ta sikte på å komme enda lavere. Helst burde energibruken vurderes i forhold til antall brukere og brukstiden. Hvis en kun måler energibruk pr. m 2, vil en i prinsippet bli «straffet» for å lage arealeffektive bygg. Problemet er imidlertid at det finnes lite erfaring med denne type målinger, og en har derfor ingen normtall å forholde seg til i prosjekteringen. Arealeffektivitet blir imidlertid behandlet som et eget punkt i ØkoProfil-vurderingen, og en vil da indirekte få vurdert virkningen av effektiv arealbruk også på energi. Energiberegninger Energibehovet for bygget, slik det framsto på forprosjektstadiet, er simulert ved hjelp av dataprogrammet Energi i Bygninger, Versjon 3.0. (2001) Programmet, som er utarbeidet av ProgramByggerne ANS, er basert på en dynamisk beregningsmodell som tar hensyn til byggets termiske treghet (varmekapasitet) og varmetilskuddenes samtidighet. Det er også tatt hensyn til styringssystemer for lys, oppvarming og ventilasjon. Det totale energibehovet er sammensatt av energibehov til oppvarming, kjøling, ventilasjon, lys og utstyr. Det er tatt hensyn til systemenes virkningsgrad og ulike energibærere. Det er benyttet klimadata for nærmeste meteorologiske stasjon, som er Halden. I beregningene inngår klimadata som middeltemperaturer, solinnstråling, luftfuktighet og vindhastighet. Resultatene viser bl.a. et brutto (kjøpt) årlig energibehov på 120 kwh/m 2 oppvarmet gulvareal, hvorav 100 kwh/m 2 er elektrisitet og det resterende olje. Dette ligger godt under erfaringstallet for tilsvarende bygg på 200 kwh/m 2 /år og under ENØKnormtallet på 129 kwh/m 2 /år. NORMTALL Energibudsjett kwh/m2/år Effektbudsjett W/m2 Romoppvarming 40 30 Forvarming av ventilasjonsluft 27 41 Varmtvann 13 10 Vifter og pumper 15 6 Belysning 23 14 Diverse utstyr 11 8 Kjøling 0 0 Totalt 129 Normtall for energi- og effektbruk for skolebygg i Sør-Norge, innlandet. Kilde: ENØK-normtall fra NVE/ENSI 250 kwh/m2 oppvarmet areal 200 150 100 50 Diagrammet viser spesifikk energibruk for skolebygg etter byggeår. Kilde: Bygningsnettverkets energistatistikk, årsrapport 2001. Enovas byggoperatør. 0 før 1931 1931-54 1955-70 1971-87 Etter 1987 Foto: I. Andresen 20 21

Miljøvurderinger Miljøvurderinger kan brukes til å avdekke forbedringspotensialet mens et anlegg er under prosjektering. ØkoProfil er den eneste norske metoden for miljøvurderinger av bygg. Den er beregnet for miljøklassifisering av eksisterende bygninger, og det ble gjort noen justeringer for å tilpasse metoden slik at den kunne anvendes for en skole under prosjektering. Klassifisering og vekting I ØkoProfil klassifiseres et bygningsanlegg ut fra tre hovedområder: «Ytre miljø», «Ressurser» og «Inneklima». Hovedområdene er delt opp i underområder, som igjen består av mange parametere. Alle parametrene vurderes i tre klasser, der klasse 1 betegnes som «mindre miljøbelastning», klasse 2 som «middels miljøbelastning» og klasse 3 som «større miljøbelastning». For hver parameter som vurderes, blir det tildelt 1, 2 eller 3 poeng etter hvordan den valgte løsningen samsvarer med klassene. Vektene er i stor grad satt på grunnlag av skjønn. Generelt sett er vektingsproblematikken et av de mest omdiskuterte og kontroversielle områdene ved miljøvurderinger. Bruk av metoden ØkoProfil Det er gjennomført en forenklet miljøvurdering av Kvernhuset ungdomsskole under prosjektering. Utgangspunktet har vært ØkoProfil for nærings-bygg. Vurderingen har gitt en viss indikasjon på skoleanleggets potensielle miljøbelastning i et livsløpsperspektiv, og har samtidig satt fokus på behovet for bedre metoder for å gjøre forenklede miljøvurderinger i prosjekteringen. Den eksisterende metoden er unødvendig detaljert på noen områder, og den legger for lite vekt på andre områder. Ukonvensjonelle løsninger, som naturlig ventilasjon og hybrid ventilasjon, lar seg vanskelig vurdere med denne metoden. Samvirke mellom ulike systemer oppfanges bare i liten grad; til dette kreves et mer dynamisk simuleringsverktøy. ØkoProfil fungerer imidlertid bra som en sjekkliste for hvilke forhold en bør ta hensyn til for å oppnå lavest mulig miljøbelastning. Resultater av ØkoProfil-vurderingen Miljøvurderingen viser at forprosjektet for Kvernhuset ungdomsskole stort sett tar meget godt hånd om alle miljøforhold. En eventuell evaluering av anlegget etter bygging vil vise om alle kravene, som er stilt i prosjekteringsgrunnlaget, har blitt oppfylt. «Rosen» for hovedområdet Ressurser viser at gjenbruk, bygging, utendørs energibruk og vannforbruk får score over 1,5. For gjenbruk skyldes det at store deler av råbygget og innerveggene ikke er egnet for ombruk eller material-/energigjenvinning. Det er riktignok mulig å male opp betongmassene for å få grusmasse til bruk i veifyllinger, etc., og på denne måten få skilt ut jernet, men dette regnes ikke som tilstrekkelig for å oppnå god score i ØkoProfil. For bygging skyldes avvik fra beste score at man har middels andel gjenbrukte materialer (klasse 2) og at man har miljødeklarerte og ikke miljømerkede* materialer (klasse 2). Når det gjelder utendørs energibruk, så får prosjektet ikke beste score fordi man ikke har lavenergibelysning. Årsaken til at vannforbruk får score opp mot 2,0 er at det er antatt at det kun er i avdeling Blå man har vannbesparende utstyr, slik at bygget totalt sett plasseres i klasse 2 for denne parameteren. «Rosen» for hovedområdet Ytre miljø viser at det kun er for utslipp til luft at man har et lite avvik fra beste score. Dette skyldes at det valgte kjølemediet R134a i varmepumpa, plasseres i klasse 2. ØkoProfil for hovedområdet «Ressurser» Gjenbruk Drift Bygging Bygningsegenskaper Land Beregnet energibruk ØkoProfil for hovedområdet «Ytre miljø» Transport Utearealer Vannforbruk 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Fleksibilitet Utslipp til luft 3,0 Oppvarming Ventilasjon Kjøling Belysning Utendørs energibruk Drift Utslipp til grunn Utslipp til vann Avfallshåndtering Stolpediagrammet viser resultatene av ØkoProfil-vurderingen av forprosjektet for Kvernhuset ungdomsskole. Prosjektet blir klassifisert i beste kategori, «mindre miljøbelastning», for alle hovedområdene. En kan gå nærmere inn på de enkelte parametrene ved å se på «rosediagrammene». 3,0 2,0 1,0 0,0 Ytre miljø Ressurser Inneklima «Rosen» for hovedområdet Inneklima, viser at det kun er atmosfærisk klima som får score over 1. Dette skyldes at himling og golv har overflater som plasseres i klasse 2. * Miljømerking av materialer og komponenter I motsetning til et miljømerke, sier en miljødeklarasjon ikke noe om hvor miljømessig godt eller dårlig et produkt er, men den gir viktige miljødata for produktet. Det kan bemerkes at det pr. dags dato er umulig å bruke bare miljømerkede materialer fordi det kun er et fåtall materialer som har denne sertifiseringen. ØkoProfil for hovedområdet «Inneklima» Tverrgående fakt. Mekanisk klima Termisk klima 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Aktinisk klima Atmosfærisk klima Akustisk klima 22 23

Kravspesifikasjon til inneklimaparametere Generelle krav til dagslys Den positive effekten som dagslys har for helse, velvære og produktivitet, er grunnen til at alle undervisningsarealer foreslås definert som dagslysdominerte arealer. Målet er å minimalisere bruk av elektrisk lys og skape gode lysforhold for elever, lærere og andre ansatte. Den britiske «CIBSE Code for interior lighting (1984)» gir en klar definisjon av dagslysdominert areal: «If electric lighting is not normally to be used during daytime hours, the average daylight factor should not be less than 5 %. It is important that the distribution of the light is even in the room or supplementary electric lighting may be required.... If electric lighting is to be used during the daytime the average daylight factor should not be less than 2 %, if it is, then the general appearance of the room will be of an electrically lit interior.» BYGGEFORSKRIFT 1997 Byggeforskrift 1997 krever at «Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet.». Veiledningen til Byggeforskrift 1997 viser til alternative kriterier for å tilfredsstille forskriftskravet: Alternativ 1 Dagslysfaktoren skal være minst 1 % i et punkt 1,0 m fra sidevegger, i en høyde på 0,8 m over gulvet og halvveis inn fra vindusfasaden. Alternativ 2 Vinduets lysareal skal tilfredsstille svensk standard SIS 91 42 01. Standarden setter minimum dagslysareal i forhold til gulvarealet. Forutsatt ingen skjerming er forholdet 7,5 %. Det gis en kurve for faktoren for dagslysareal/gulvareal, som funksjon av skjermingsandelen. Alternativ 3 Vinduets lysareal skal utgjøre minst 10 % av gulvarealet. Dersom skjermingen utgjør mer enn 20%, målt fra vinduets midthøyde, må glassarealet økes. (Henvisning til svensk standard) Maksimale luminansforskjeller er satt i henhold til IESNA RP-1 VDT Lighting Standard. Synsobjekt/synsfelt 3 : 1 Synsobjekt/dataskjerm 3 : 1 Synsobjekt/omgivelser 10 : 1 Maksimal kontrast 40 : 1 MODELLERING Lyset bør ha en slik retningsfordeling at tredimensjonale objekters form og tekstur blir avdekket. Lysets modelleringsevne er spesielt viktig der lærestoffet blir formidlet og presentert. LYSFARGE Lysets spektralfordeling bør gi tilstrekkelig god fargegjengivelse. Spesielt i rom der det foregår matlaging og aktiviteter med form og farge, bør det være tilstrekkelig dagslys og kunstlys med høy fargegjengivelsesindeks. BELYSNINGSNIVÅ Elektrisk belysning bør styres ved hjelp av dagslyssensorer, slik at summen av elektrisk belysning og dagslys gir minimum 300 lux i undervisningsrom. Lyskultur anbefaler 300 lux i undervisningsrom og 500 lux på tavle. Krav til termisk innemiljø og luftkvalitet i Kvernhuset skole Anbefalinger fra VVS-konsulenten. Kravene til termiske forhold gjelder i oppholdssonen, i brukstiden. LUFTTEMPERATUR Romkategori Sommer Vinter Normal temp. ( o C) Maks. temp. ( o C) Normal temp. ( o C) Min. temp. ( o C) Undervisningsrom 21 24 21 20 Grupperom 21 24 21 20 Arbeidsplasser for lærere 21 24 21 20 Kontorer 21 24 21 20 Møterom 21 24 21 20 Bibliotek 21 24 21 20 Kantine 22 24 22 20 Garderober, toaletter 23 24 23 20 Krav til dagslys i Kvernhuset skole DAGSLYSNIVÅ Tabellen viser dagslysfaktorer (DF) som en bør sikte på å oppnå. Romkategori Gjennomsnittlig DF Minimum DF Undervisningsarealer 5 % 2 % Gymnastikksaler 5 % 2 % Arbeidsplasser for lærere 3 % 1 % Kontorer 3 % 1 % Underordnede rom (2 %) - BLENDING Dagslysåpningene og eventuelle reflekterende flater bør ikke gi sjenerende blending. Blending fra direkte eller reflektert sollys er spesielt viktig å unngå i undervisningsarealer og ved faste arbeidsplasser. LUMINANSFORDELING (KONTRAST) Arbeidsobjektet bør ha høyere luminans enn synsfeltet for øvrig, fordi oppmerksomheten rettes mot de høyeste luminansene. Men for store forskjeller i luminans gjør at øyet må foreta kontinuerlige, raske adaptasjoner, noe som reduserer synskomforten betraktelig. Starttemperaturen om morgenen bør settes til 19 C. Sensor plasseres på adekvat sted. Temperaturen måles 1,1 m over gulvnivået. Overskridelse av de høyste temperaturgrensene kan aksepteres i varme sommerperioder, men ikke med mer enn tre timer pr. dag. GULVTEMPERATUR Gulvets overflatetemperatur bør normalt ligge mellom 19 og 25 C. VERTIKAL TEMPERATURDIFFERANSE Forskjell i lufttemperatur i 1,1 m og 0,1 m høyde over gulv (hode- og ankelhøyde) bør være mindre enn 2 3 C. LUFTHASTIGHET Luftens middelhastighet skal normalt ikke overstige følgende verdier: Sommer: 0,20 m/s. Vinter: 0,15 m/s Ved utetemperaturer som i gjennomsnitt ikke overskrides med mer enn 50 timer i året, kan lufthastigheten økes til maks. 0,25 m/s. STRÅLINGSASYMMETRI < 10 o C for kald vegg < 23 o C for varm vegg < 14 o C for kaldt tak < 5 o C for varmt tak PPD < 5 for kald vegg, varm vegg, kaldt tak, varmt tak (PPD = percentage of persons being dissatisfied) 24 25

LUFTFUKTIGHET Det anbefales følgende minimums- og maksimumsverdier for relativ fuktighet: Romkategori Minimum %RH Maksimum %RH Undervisningsrom* 30 55 Grupperom 30 55 Arbeidsplasser for lærere 30 55 Kontorer 25 55 Møterom 25 55 Bibliotek 30 55 Kantine 30 55 Personalrom 30 55 * I undervisningsrom med punktavsug settes RH til minimum 20%. LUFTMENGDER Dimensjonerende luftmengder: 7 l/s p + 0,7 l/s m 2. I enkelte rom med prosessventilasjon (kjøkken, verksteder osv.) vil luftmengden kunne øke langt over denne verdien. Krav til temperatur og fuktighet settes overordnet krav til luftmengde. Det fører til at luftmengden aksepteres redusert om vinteren. INNELUFTKVALITET Når en konstant romtemperatur rundt 19 21 C og en relativ fuktighet mellom 30 og 55 % prioriteres foran krav til maksimal konsentrasjon av CO 2 på 1000 ppm, vil CO 2 -nivået i perioder om vinteren overstige denne grenseverdien. Ved måling av CO 2 -nivået skal Lydnivå fra tekniske installasjoner Som krav til lydnivå innendørs fra bygningenes tekniske installasjoner anbefales normalt lavere verdier enn krav i Teknisk forskrift, TEK 97, som er vist i tabellen. * De høyere lydtrykknivåene gjelder for kortere perioder når ventilasjonsanlegget går med maksimale luftmengder for å opprettholde romtemperaturen. **I enkelte rom med prosessventilasjon (kjøkken, verksteder osv.) overskrider lydtrykknivået disse grenseverdiene. sensoren plasseres i pustesonen. CO 2 -nivået aksepteres over 1000 ppm i opptil 25 % av brukstiden. CO 2 -nivået skal være lavere enn 1500 ppm i 90 % av brukstiden. Kondens skal ikke forekomme på flater i rommene. Lukt fra personer og materialer Olf-beregning: Oppfattet luftkvalitet < 1,4 dp Svevepartikler (støv) < 20 mg/m 3 for PM 2.5 Statens institutt for folkehelse. Anbefalte faglige normer for inneklima. 1998 < 40 mg/m 3 (d < 0,05 mm) Helsedirektoratets utredningsserie nr. 6/1990, Retningslinjer for inneluftkvalitet < 90 mg/m 3 (alle d) Helsefarlige gasser Radon: < 200 Bq/m 3 Statens institutt for folkehelse: Anbefalte faglige normer for inneklima. 1998 TVOC: < 400 mg/m 3 Andre stoffer: Statens arbeidstilsyn. Normer for forurensninger i industrielt arbeidsmiljø Mikroorganismer Nivået må holdes så lavt som mulig. Ingen patogene mikroorganismer bør forekomme. Romkategori Lydtrykknivå db A Undervisningsrom** 25 32* Grupperom 25 32* Arbeidsplasser for lærere 25 32* Kontorer 25 32* Møterom 25 35* Bibliotek 25 32* Kantine 25 35* Personalrom 25 35* Vestibyle, korridorer 25 35* Plan for etterprøving Engangstester Kontroll av varme- og ventilasjonsanleggenes funksjon og kapasitet inngår i prosedyren rundt overtakelsen av bygget. Det bør være minst ett års garantitid etter overtakelse, med overvåkning og feilretting. Det bør gjøres målinger av ventilasjonseffektivitet virkningsgrad av spesielle komponenter, f.eks. varmepumpe og varmevekslere lufttetting i omhyllingsflater svevestøv I tillegg bør det gjøres målinger av dagslysfaktorer luminansverdier (kontrastforhold) Engangstestene skal sammenlignes med kravspesifikasjonene. Kontinuerlige målinger Overvåkningssystemet bør integreres i SD-anlegget. Det bør gjøres kontinuerlige målinger av elektrisitet til varmepumpe varmemengde hentet fra og avgitt til grunnen elektrisitet til ventilasjonsvifter elektrisitet til kunstlys elektrisitet fra demonstrasjonsanlegget med solceller energi til varmtvann olje til oppvarming I tillegg til energibruk måles CO 2 -nivå inne luftfuktighet inne lufttrykk inne lufttemperatur inne og ute De kontinuerlige målingene skal sammenlignes med energikalkylene. Det bør regnes med en innkjøringsperiode på 12 måneder før varme- og ventilasjonsanleggene fungerer optimalt. Stikkprøver I overvåkningsfasen bør det tas stikkprøver av støvpartikler, fukt, sopp, mugg luftbevegelse (sporgass) lydnivå Basis for design Ikke alltid blir byggene brukt slik en antok i planleggings- og prosjekteringsfasen. Når måling og etterprøving skal sammenlignes med kravspesifikasjoner og prediksjon, må en ha i mente de forutsetningene som ble gjort i designfasen: - bruk av ulike romtyper (aktivitetsbeskrivelse, tidsrom i bruk, avgivelse av forurensning og varme) - aktivitetsnivå (stillesittende, ) - bekledning (ulike funksjoner, sommer/vinter) - brukernes kjennskap til bygget og medvirkning i forbindelse med styring av inneklimaet Evaluering av kulverter Følgende målinger bør foretas: måling av temperaturheving eller -senking i kulvert til ulike årstider, og på ulike tider av døgnet måling av partikkelinnhold (i ulike fraksjoner) i uteluft, etter kulvert og i rom, med tanke på å kartlegge sedimenteringsvirkningen Disse målingene kan danne grunnlaget for videre fysiske (særlig termiske) og økonomiske analyser. 26 27

Referanser Skolens besøksadresse Kvernhusveien 3, 1615 Fredrikstad Rapporter Andresen, Inger. 2001. Miljøvurdering av Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF Andresen, Inger og Tor Helge Dokka. 2001. Energianalyse av Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF Buvik, Karin. 1998. Innspill til funksjons- og arealprogram for Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF Buvik, Karin. 2001. Informasjonshefte om FoU-prosjekt knyttet til Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF Lien, Anne Gunnarshaug. 2001. Demonstrasjonsanlegg med solceller på Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF Matusiak, Barbara. 2001. Dagslys i Kvernhuset ungdomsskole. SINTEF PIR II Arkitektkontor. 2001. Planløsning av hjemmebaser. Utredning om rominndeling og møblering Notater Tjelflaat, Per Olaf. 2001. Overvåkning av ventilasjon, oppvarming og energibruk ved Kvernhuset ungdomsskole. Grunnleggende betraktninger. NTNU Referat fra møte mellom Fredrikstad kommune og VVS-konsulenten for Kvernhuset ungdomsskole Deltakere i byggeprosjektet Byggeier... Arkitekter... Landskapsarkitekter... Konsulenter VVS... Konsulenter elektro... Konsulenter bygg... Avløpshåndtering... Planter... FoU-rådgivere skolemiljø og energibruk... Fredrikstad kommune (tehe@fredrikstad.kommune.no) PIR II Arkitektkontor AS, Trondheim og Duncan Lewis et Associés, Paris (mette.melandsoe@pir2.no) (ogmund.soerli@pir2.no) Østengen & Bergo AS, Oslo og Per André Hansen, Fredrikstad Dagfinn H. Jørgensen AS, Drammen (dagfinn.joergensen@dhjoergensen.no) Siv.ing. Sv. Bolkesjo AS, Oslo Reinertsen Engineering AS, Trondheim NAVA (Naturbasert Avløpsteknologi AS), Ås (nava@nava.nlh.no) Fjeld Consulting AS, Ski (fjeld-t@online.no) SINTEF og NTNU, Trondheim (Karin.J.Buvik@sintef.no) Blå avdeling, fasade mot nord. Foto: J. Havran Foto: T. Heen 28 29

Uttalelse fra skolen til DesignShare som er et globalt forum for utveksling av ideer om innovative skoleanlegg og deres innvirkning på læringsprosessen. Mai 2003 EDUCATOR NARRATIVE This short narrative focuses on three of the main ideas that have been central during the whole planning- and building process: Flexibility From an educational point of view it has been vital that the building could satisfy the demands of contemporary teaching methods. We wanted flexible classrooms that could fit both large groups of pupils and smaller groups of pupils dependant on the different kinds of activities during each day. The sliding walls between two classrooms enables us to double the size of the rooms, and together with the small group rooms connected to each section and the broad corridor outside the classrooms there are plenty of room and possibilities to meet the different needs of the pupils, and choose between several teaching methods. So far it seems to function as intended, and both teachers and students are pleased with this solution. There have been a few voices complaining about some noise from the other side of the wall when the sliding doors have been closed, but these voices have not been very loud. Foto: I. Andresen The central library The open library is situated in the middle of the building and everybody passes through several times a day. It has been quite a challenge to make this open room, with a big, red welcoming sofa in the middle of it, into a library with a proper «library atmosphere». The library is open four hours everyday and a teacher is present during these four hours. We have given each class a «how to behave in the library course», and have made an effort to make the room cosy, using candles and plants and art on the walls. So as well as functioning as a library where the pupils can read, study and use the computers, the room serves a purpose for those who don t easily adapt to a normal school day. They always find a grown-up in the library who has time for a chat and some encouraging words. It took some effort in the beginning to achieve this, but now we are very happy with our open library. The common area The common area is for walking and chatting and «hanging around» during breaks. It is also the place where the pupils queue up for a bite to eat at lunch-time, and then find a place at a table to have their meal together with their mates. The common area can easily transfer into a theatre, as is done once a week when we arrange our «cultural lesson» with all 450 pupils present. The musicroom has a sliding wall which makes the room into an open stage-room facing the common area, and with portable sections we can also build a stage. The common area serves an important social and cultural function and we are very pleased with it. Some pupils find it dark and wish for more light, and we wish that the stairs had been built with another material than aluminium that causes us some sound trouble during performances. The stairs are too noisy! Blå avdeling mot sør. Foto: J. Havran 30 31