Justis- og beredskapsdepartementet Deres referanse: 15/7963 Vår referanse: 168/2015 Sted, dato Oslo, 31.01.2016 HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I TINGLYSINGSLOVEN, TVANGSFULLBYRDELSESLOVEN OG INKASSOLOVEN 1. Innledning Det vises til høring om endringer i tinglysingsloven (tingl.), tvangsfullbyrdelsesloven (tvfbl.) og inkassoloven (inkl.) med forslag til tilretteleggelse for teknologinøytrale løsninger. Tiden synes å være moden for tilretteleggelse for elektronisk kommunikasjon. På bakgrunn av egne erfaringer vedr hindre for effektiv saksavvikling, behov for teknologinøytralitet styrking av saksøktes rettsstilling, signaliseres behov for noen endringer som ikke omfattes av departementets forslag. 2. Kommentarer til forslaget 2.1 Kravet til meddelelse sendt på "betryggende måte" Endringsforslagene innebærer en overgang fra krav om papirdokumentasjon til muligheten for elektronisk saksflyt i stadiene frem til inkassosaken overføres til namsmannen. Erfaringene med skriftstykke som tvangsgrunnlag er gode. Omfanget er etter hvert blitt så omfattende at det fremstår som den klart foretrukne inndrivelsesmetode. Det er samtidig svært få tvister som overføres til behandling i forliksrådet. (Tall innhentet av Namsfogden i Oslo, tyder på at det er under 2% av utleggsforretningene på landsbasis som overføres til behandling i forliksrådet.) Namsfogden stiller seg positiv til modernisering av regelverket. Namsfogden er enig i at det virker unødvendig strengt at en må ha godtatt elektronisk kommunikasjon. Det avgjørende bør være at de ulike varslene er sendt på en slik måte at det er meget stor sannsynlighet for at de er kommet frem. Kravet om fremsendelse på «betryggende måte» er fornuftig, men det er noen utfordringer ved en slik ordning. Postboks 8155 Dep, 0033 Oslo Telefon: (+47) 21 01 47 00 Org. nr: 988 894 907 Besøk: Pilestredet 19 Telefaks: (+47) 21 01 47 01 Bankgiro: 7694 05 12820 Åpningstid: Mandag torsdag 0830 15.00, fredag stengt IBAN: NO61769 40512820 eller E-post: Oslo.namsfogd@politiet.no www.namsfogden.no SWIFT/BIC: DNBANOKK
Forslaget legger opp til en rettslig standard hvis innhold fremstår som uavklart, samt at det i stor grad åpnes for konkrete vurderinger i ethvert tilfelle. Namsfogden i Oslo er positiv til endringen, men vil allikevel fremheve noen utfordringer. Prosessuelle bestemmelser med skjønnsmessig innhold Namsmannen skal av eget tiltak påse at det foreligger et tvangskraftig tvangsgrunnlag, herunder om saksøkte er varslet i henhold til 4-18, jf. tvfbl. 5-3 første ledd. Vi ser bort fra tilfeller hvor saksøkte har elektronisk postkasse som innebærer «generelt samtykke». Namsmannen vil måtte vurdere om anvendt e-postadresse med sannsynlighetsovervekt var i bruk av saksøkte på tidspunktet da varsel etter 4-18 ble sendt. Hovedutfordringen synes å ligge i forholdet mellom den virtuelle og den reelle virkelighet hva gjelder partene i en elektronisk kommunikasjon. Det kan knytte seg usikkerhetsmomenter til hvem som reelt står bak en e-postadresse, mobilabonnement, profil på sosiale media, osv. Dersom partene ved avtaleinngåelse blir enige om at kommunikasjon kan skje per e-post og at e-postadresse oppgis, virker det betryggende dersom denne adressen blir tatt i bruk kort tid senere. Saksøkte bør da være klar over sitt ansvar om å si fra om han f. eks bytter e-post adr. Det kan ikke utledes noe analogi fra folkeregisterloven 8 om plikt til å melde om adresseendring, hvilket fordrer andre betryggende vilkår for de tilfeller der avtaleinngåelsen ligger tilbake i tid. Det kan være vanskelig for saksøker å dokumentere at forsendelser er skjedd på betryggende måte. Hvordan skal en stille seg om varslet er sendt på det som i utgangspunktet fremstår som en betryggende måte, men hvor varslet rent faktisk ikke er kommet frem og hvor varsling med tradisjonell post til folkeregistrert adresse, ville ha kommet frem. Selv om varsel jf 4-18 er kommet frem, trenger ikke tidligere inkassovarsel og betalingsoppfordring ha kommet frem eller være sendt på «betryggende måte». Hvilke konsekvenser skal dette ha? En kan tenke seg at saksøker alltid må redegjøre for hvorfor en mener den valgte forsendelsesmåte er «betryggende», men dette vil innebære en form for manuell skreddersøm som er lite forenlig med inkassoselskapenes automatiserte behandling. Namsmannen kan i liten grad vurdere kontaktopplysningene mot et register. Når lovbestemmelsen i sin utforming åpner for stor grad av skjønn, vil dette kunne skape usikkerhet for saksøker. Hva om namsmyndighetene kommer til at varsel ikke er sendt på betryggende måte og at begjæringen derfor nektes fremmet. Saksøker vil selv måtte dekke påløpt rettsgebyr, jf. tvfbl. 3-1 annet ledd a) og rettsgebyrloven 14 tredje ledd. Som en forlengelse av saksøkers usikkerhet, vil også bestemmelsen gi grobunn for sprikende praksis blant landets namsmenn. Forutberegneligheten blir lav. Hvordan konsekvensene av et slikt usikkerhetsmoment vil manifestere seg er uklart, men det kan tenkes å enten lede til en fortsatt konservativ forsendelsesmåte for å redusere risikoen for avvisning, eller at begjæringer blir «for dokumenterte» slik at besparelsene hos kreditor blir til økt arbeidsmengde og portokostnader hos namsmyndighetene. I begge tilfeller oppnås ikke full gevinst som er tiltenkt i lovforslagene. Deres referanse: Vår referanse: Side 2/7
2.2 Unnlatt varsling Det er foreslått at reglene for unnlatt varsling i 4-18 annet ledd endres slik at det kreves at skyldner og dennes fullmektig verken skal ha kjent oppholdssted "eller kontaktinformasjon" før varsling kan unnlates. Det fremstår uklart i hvilken utstrekning bestemmelsen pålegger kreditor en undersøkelsesplikt for å finne eventuell elektronisk kontaktinformasjon. Forslaget bemerker kun kort at varsling ikke kan unnlates dersom kreditor "har mulighet" til å nå skyldneren ved elektronisk kommunikasjon. En undersøkelsesplikt bør begrenses til å omfatte elektroniske kontaktopplysninger som klart kan føres tilbake til skyldneren (for eksempel Digipost eller lignende løsninger), opplysninger som fremkommer i kreditors egne registre og informasjon som er kommer fra skyldneren selv. Undersøkelsesplikten kan under enhver omstendighet ikke omfatte kommunikasjonsmetoder som ikke er betryggende etter 1-10 annet ledd. Etter vår mening vil det følgelig være anledning til unnlatt varsling i de tilfeller hvor kreditor finner mulig kontaktinformasjon på skyldner, men hvor anvendelse av denne ikke kan anses å være betryggende. Dersom det skal oppstilles plikt for kreditor til aktivt å undersøke hvorvidt det foreligger kontaktinformasjon, ut over det som skyldner selv har opplyst, bør det gis klare føringer for hva som skal anses for å være tilstrekkelige undersøkelser. Det vil ellers kunne oppstå betydelig usikkerhet og ulik praksis. Det kan for øvrig problematiseres om graden av undersøkelsesplikt bør være objektiv eller om saksøkers evner og muligheter er utslagsgivende. Skal profesjonelle aktører vurderes etter en strengere norm enn privatpersoner? 2.3 Særlige tvangsgrunnlag i tvfbl. 7-2 Elektronisk signerte gjeldsbrev kan i dag ikke brukes som tvangsgrunnlag jf. tvfbl. 7-2 a). Det må antas at der det i dag er inngått elektronisk låneavtale, bruker en inndrivelsessystemet for «skriftstykke» jf tvfbl 7-2 bokstav f. Skriftstykket er en purring/betalingsoppfordring utstedt av inkassator. Ettersom det er en klar overvekt av utleggsforretninger basert på tvfbl 7-2 bokstav f og skriftstykkene svært ofte er noe annet enn den opprinnelige faktura, har en allerede beveget seg ganske langt fra systemet med dokumentbaserte tvangsgrunnlag inngått ved skriftlig avtale. Ordningen synes ikke å være problematisk. Har saksøkte innsigelser blir det håndtert. Namsfogden kan ikke se at det foreligger sterke argumenter mot å utvide bestemmelsen til også å omfatte elektroniske gjeldsbrev, i de tilfeller disse er inngått på en betryggende måte. Innsigelser mot elektroniske gjeldsbrev må behandles på samme måte som vanlige gjeldsbrev. Det innebærer bla at en klage på namsmannens beslutning om å fremme saken, må behandles av tingretten og ikke forliksrådet, slik det er tilfelle med «skriftstykkene». To av ulempene med en slik ordning er; at tingretten som hovedregel bare vil ta prejudisielt stilling til kravet og at reglene for fastsettelse av sakskostnader er ulike. Deres referanse: Vår referanse: Side 3/7
Namsfogden mener tvfbl. 7-2 a) bør endres slik at også elektronisk gjeldsdokumentasjon kan gjøres eksigibel. Namsfogden er enig i at bevisvurderingene vedrørende avtaleinngåelse og signering ikke vil medføre særlig vanskeligere bevisvurdering enn for papirbaserte gjeldsbrev. Det synes unødvendig og omstendelig å skille mellom elektronisk inngåtte gjeldsbrev og gjeldsbrev inngått på papir. En foreslått mellomordning der elektronisk inngåtte panteavtaler kan benyttes som tvangsgrunnlag fremstår som unødig komplisert. Vi antar at en endring av tvfbl 7-2 a) som åpner for tvangsfullbyrdelse av elektroniske gjeldsbrev, i kombinasjon med de mulighetene 7-2 f) gir til å tvangsfullbyrde uomtvistede krav, er tilstrekkelig. Et særlig tvangsgrunnlag som den foreslåtte 7-2 g) fremstår som mindre hensiktsmessig. Et tinglyst pantekrav vil opphøre å være tinglyst i det øyeblikk pantet går til grunne eller blir realisert, uavhengig av om det gjenstår et restkrav som skal inndrives. Kreditor vil i slike tilfeller være henvist til å skaffe dom for kravet eller fremme det etter i henhold til 7-2 f). I forbrukerforhold vil dermed bestemmelsen ha liten betydning, se tvfbl 9-1, andre pkt. Namsfogden er for øvrig enig i forslaget om at tvfbl. 7-2 endres slik at det klart fremgår at de særlige tvangsgrunnlagene etter bestemmelsen også er tvangsgrunnlag for utenrettslige inndrivingskostnader og renter, samt at kravet til særskilt vedtagelse av dette bortfaller. 2.4 Elektronisk avtale om salgspant Namsfogden legger til grunn at gjeldende rett stiller krav til at avtale er nedfelt på papir. Vi er enige i forslaget om å endre tvfbl. 9-2 første ledd ved at ordet "skriftlig" utgår. Dermed åpnes det for at også elektronisk inngåtte avtaler om salgspant er tvangsgrunnlag for tilbakelevering, forutsatt at panteretten har rettsvern etter panteloven 3-17. Vi er ingen grunn til å opprettholde et så strengt skriftlighetskrav som vi har i dag. Namsmannen må ta stilling til eventuelle innsigelser og namsmannens beslutninger kan påklages til tingretten. Forslaget synes derfor ikke å svekke debitors rettssikkerhet. De senere årene er antall begjæringer om tilbakelevering i Oslo vært meget beskjedent. Det er ukjent om det strenge skriftlighetskravet har vært medvirkende til dette. 2.5 Utlevering av løsøre og fravikelse av fast eiendom Namsfogden i Oslo er enig i at det er gode grunner til å gå vekk fra skriftlighetskravet i tvfbl 13-2, andre og tredje ledd. For leasingfirmaer og utleiere er det åpenbart mye å vinne på en ordning med elektronisk avtaleinngåelse. Muligheten for å kunne bruke en elektronisk leieavtale som tvangsgrunnlag har vært etterspurt i lengre tid. Namsfogden er enig i at det må åpnes for tvangsfullbyrdelse av slike avtaler. Ved å kreve at elektronisk avtale er inngått på betryggende metode, sikrer en notoritet og reduserer formodentlig antall tvister. Det fremstår imidlertid som noe uklart om en rent faktisk oppnår noe særlig med å stille slike krav til selve metoden for avtaleinngåelsen. Renter og utenrettslige inndrivelseskostnader Namsfogden er enig i at forslaget gjør bestemmelsen språklig lettere å forstå. Forslaget innebærer ingen rettslig endring. Skriftlig protest ved oppsigelse Deres referanse: Vår referanse: Side 4/7
Forslaget om å oppheve kravet til skriftligprotest ved oppsigelse av leieforhold, tvfbl 13-2 tredje ledd bokstav c, synes ikke å ha rettsvirkning, med mindre en endrer på skriftlighetskravet i husleieloven 9-8. Opphevelse av krav om skriftlig protest må sies å innebære en styrking av leietakers rettigheter. Imidlertid antar vi at opphevelse av skriftlighetskravet vil virke prosessdrivende ved at namsmannen vil måtte ta stilling til mange påstander om at det er protestert på den ene og andre måte. Dette gjør det viktigere at namsmannen besitter den kompetanse som trengs til å behandle slike saker. 2.6 Kommunikasjon med namsmannen etter 1-10 første ledd Forslagets 1-10 første ledd åpner for elektronisk kommunikasjon med namsmyndighetene i tråd med domstolloven 197 a. Etter forskrift om elektronisk kommunikasjon med namsmann og Statens innkrevingssentral i saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og i saker for forliksrådet 3, jf. 2 c) kan allerede saksøkere som er godkjent av Statens innkrevingssentral sende inn klager etter tvfbl. 5-16 elektronisk. Namsfogden mener det er særlig viktig å utvide muligheten til å kommunisere elektronisk med namsmyndigheten og at muligheten for elektronisk kommunikasjon ikke forbeholdes noen få aktører. Det må være et bredt tilbud til alle parter og det må være enkelt. Det bemerkes at dagens krav til signaturer fordrer papirbaserte dokumenter og forsendelser. Dette er særlig uhensiktsmessig når en av partene bor i mer fjerntliggende deler av verden. Det kan være grunn til å stille spørsmål om hvorvidt det i det hele tatt bør stilles så strenge krav til signatur på for eksempel klager jf tvfbl 5-16. Når saksøkte i årevis har bodd i utlandet og postgang er meget uregelmessig kan det være at enkel kommunikasjon pr e-post er det eneste praktiske. En bør være meget forsiktig med å stille krav om signeringsløsninger som i praksis gjør det umulig å bruke elektronisk kommunikasjon med mindre en har Bank ID eller annen norsk passordløsning. Det er vanskelig å se at dagens krav til signatur bidrar med noe annet enn å gjøre det vanskeligere for svakerestilte å kunne ivareta egne interesser og bruke rettsmidler på en effektiv måte. Det er imidlertid også viktig at en sikrer namsmyndighetene muligheten mulighet til også å kommunisere elektronisk. I dag stilles det krav om at namsmannen fysisk signerer namsboken. Dagens lovgivning åpner ikke for elektronisk signering av namsboken. Elektronisk oversendelse av namsbok er dermed ikke mulig. I forbindelse med vedtagelsen av lov om elektronisk signatur valgte lovgiver bevisst ikke å gjennomføre endringer i tvangsfullbyrdelsesloven. Man ønsket å gjennomgå prosesslovgivningen senere. Et krav om en fysisk signatur på namsboken bryter med departementets mål om teknologinøytralitet. Tvfbl. 5-19 bør derfor endres slik at også elektronisk signatur godtas for namsbøker. Saksbehandlingen foregår i dag ved bruk av elektronisk saksbehandlingssystem. Det er derfor teknisk enkelt å fastslå hvem som har ført opplysningene inn i namsboken. For i det hele tatt å kunne føre inn noe som helst, må en logge seg inn via løsninger med personlig bruker ID og passordbeskyttelse. Det ligger derfor vel til rette for elektronisk signering eller verifisering av hvem som har ført namsboken. Innføring av teknologinøytral signering vil kunne effektivisere namsmannens kontorarbeid og gjøre det mulig å kommunisere mer effektivt med partene. Det vil også kunne åpne for utnyttelse av elektroniske postkasseløsninger mv. Namsfogden i Oslo bruker langt over kr 2 millioner pr år i porto. En helhetlig elektronisk løsning for inndrivelseskjeden inklusive behandlingen hos namsmyndigheten, kan derfor spare samfunnet for betydelige kostnader. Det foreslås derfor at signaturkravet i tvfbl 5-16 og 5-19 fjernes. Deres referanse: Vår referanse: Side 5/7
2.7 Krav om å vedlegge «Utskrift fra løsøreregisteret» i forbindelse med begjæring om tvangsdekning Namsfogden i Oslo kan ikke se at det skal være nødvendig å opprettholde krav om at begjæringen skal være vedlagt utskrift fra løsøreregisteret. Det antas at det dessuten er krav om at utskriften må vedlegges i original. Dette kan være et hinder for innføring av ordninger med elektronisk begjæring om tvangsdekning. Dessuten har namsmannen tilgang på Løsøreregisteret online, og sjekker i løpet av få sekunder heftelsene som er registrert. Kravet om fremleggelse av original pantattest var praktisk den gangen namsmyndighetene hadde behov for fysiske saksdokumenter og heller ikke hadde direkte tilgang til registerdata. Bestemmelsene om utskrift fra løsøreregisteret i tvfbl 8-6 og 10-3, bør derfor oppheves. 2.8 Trekkpålegg med namsbok Tvfbl 7-21, andre ledd stiller krav om at trekkpliktig skal få utskrift av namsboken sammen med trekkpålegget. Departementet oppfordres til å vurdere om det i det hele tatt er nødvendig at trekkpliktig får kopi av selve namsboken. Underretninger om utleggstrekk som sendes til trekkpliktige inneholder etter vårt skjønn alene den informasjon trekkpliktig behøver for å gjennomføre utleggstrekket. Vi får jevnlig tilbakemeldinger fra flere saksøkte som er misfornøyde med at arbeidsgiver er tilsendt namsbok som inneholder svært inngående og private opplysninger om den enkeltes økonomiske situasjon og andre opplysninger om forsørgelsesbyrde, sykdomsutgifter, mv. Det har blitt fremholdt at arbeidsgiver er gitt innsyn i informasjon ut over det som er nødvendig for å gjennomføre utleggstrekket. Namsfogden antar at det tidligere var behov for å vedlegge namsboken. Det var i namsboken alle opplysningene fremgikk og det var svært arbeidskrevende for namsmannen å gjenta de relevante opplysninger i selve trekkpålegget. Det kan synes som om bestemmelsen utspilte sin rolle ved innføringen av moderne dataløsninger. I dag er det ikke er noe som helst merarbeid å få alle relevante data inn i selve trekkpålegget. Som et ledd i «kvalitetsrevolusjonen» hos namsmyndigheten skrives det i dag mer utførlige namsbøker som inneholder alle opplysninger namsmannen legger til grunn for skjønnsutøvelsen og fastsetting av det konkrete lønnstrekk. Dermed tas det også med en rekke opplysninger som ikke bør tilflyte andre enn partene i saken. Namsmannen er ukomfortabel med å gi trekkpliktig innsyn i namsboken, saksøkte er svært kritisk til praksisen og mange arbeidsgivere ønsker slett ikke å få slike opplysninger om arbeidstakerne sine. Arbeidsgiver skal bare gjennomføre et bestemt utmålt trekk. Vi er kjent med at namsmannen i en del distrikt av disse årsaker ikke vedlegger namsboken selv om det fremgår av tvfbl 7-21 at namsboken skal vedlegges. Det er kostnadsbesparende for det enkelte namsdistrikt om namsbok ikke må vedlegges (sparer papir og porto). I praksis medfører kravet om å vedlegge namsbok, at namsmannen ikke kan formidle trekkpåleggene elektronisk. Dette vil være særlig praktisk overfor NAV. Elektronisk trekkutveksling med NAV kan spare namsmannen for porto, NAV for betydelig arbeid og trekk kan både igangsettes og stanses raskere. Deres referanse: Vår referanse: Side 6/7
3 Oppsummering og konklusjon Endringsforslagene innebærer en forenklet og mer effektiv saksbehandling, som i større grad er tilpasset dagens kommunikasjonsmetoder. Namsfogden i Oslo mener muligheten for elektroniske forsendelser av skriftstykke, inkassovarsel, betalingsoppfordring og varsel om tvangsfullbyrdelse, innebærer en positiv utvikling, uten at saksøktes rettssikkerhet settes på prøve. Vi er imidlertid noe skeptiske til at kriteriet om kommunikasjon på "betryggende måte" er så vidt «ullent», at rettstilstanden i landet kan utvikle seg ulikt, inntil en får rettspraksis fra høyesterett. Uklare begreper kan medføre flere rettslige tvister. Erfaring fra innføringen av direkte tvangsfullbyrdelse av krav basert på skriftstykke, jf. tvfbl 7-2 bokstav f, tilsier imidlertid at det kommer forsvinnende få innsigelser som ikke er relatert til selve kravets eksistens eller omfang. Vi mener videre at endringene i 7-2 kan gjøres enklere ved å åpne for at også elektroniske gjeldsbrev gjøres eksigible. Elektronisk signerte leiekontrakter og avtaler om salgspant innebærer en nødvendig tilpasning til allerede eksisterende regelverk. Namsfogden finner at tiden også er moden for øvrige endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, slik som muligheten for partene å sende klage på våre avgjørelser elektronisk. For øvrig er det også ønskelig å kunne kommunisere fullt ut med partene via elektroniske løsninger, hvilket per i dag ikke er mulig grunnet krav om fysisk signatur på namsbøker. Vi ser ingen grunn til å avgrense teknologinøytraliteten slik det er foreslått i høringsnotatet. Med vennlig hilsen, Alexander Dey namsfogd Deres referanse: Vår referanse: Side 7/7