Forsidefoto: Ole Morten Melgård < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK Lønnes etter kjønn Nr. 4-2010 < For medlemmer i Fagforbundet SIDE 8 14
INNHOLD > 8 TEMA: Lønn etter kjønn 14 Lønn som fortjent 16 Kontraktørvesenet blomstrer i barnevernet 20 PORTRETTET: Med kommunale hensikter 26 Dugnad for Huambo 27 38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Velferdsarbeidere 46 Vannkrig i Andesfjellene 54 Skeptisk til ny helsereform Foto: Leif Arne Holme FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Kollektivprodusentbullshit 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 Ufør i Gaza 56 Oss 58 Kryssord 59 Petit 62 JOBBLIV: Brenner for formen Foto: Erik M. Sundt Barnevernet verner ikke ansatte Barnevernkompetanse AS heter firmaet på toppen av konsulent - hierarkiet i barnevernet, en bransje gjennomsyret av konsulenter og uryddige arbeidsforhold. Med kun tre fast ansatte omsatte firmaet for 30,4 millioner kroner i 2008. 16 > Støtte i et nettverk I Nord-Trøndelag har kirkegårdsarbeidere og gravlunds - betjening gått sammen og dannet et nettverk. Yrkesgruppa har behov for et nettverk for å takle sin arbeidshverdag. Mange jobber alene, og utfordringene er tøffe. 33 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 241 393 ISSN 0809-9278 MILJØMERKET Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm 2 < Fagbladet 4/2010
LEDER Foto: June Witzøe Davidsens våpendrager Klemet Rønning-Aaby vet ikke om noe mer spennende enn kommune - sektoren. Under tariffoppgjøret er han forhandlingsleder Jan Davidsens høyre hånd. 20 > Foto: Ole Morten Melgård Som fortjent? Kampen for likelønn står sentralt i årets lønnsoppgjør. Det er ikke noe nytt og grensesprengende krav, men det er fremdeles på sin plass. Dessverre. For det er fortsatt slik at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Kvinnelig arbeidskraft har alltid vært verdsatt lavere enn den mannlige i kroner og øre. Det skulle gå 80 år fra kvinnene i industrien begynte å stille krav om lik lønn, til den første rammeavtalen om likelønn ble undertegnet mellom LO og NAF i 1961. Ti år tidligere hadde ILO vedtatt konvensjonen om lik lønn for kvinner og menn for arbeid av lik verdi. Verdivurderingen skal ifølge likestillingsloven skje ut fra krav til kompetanse og andre relevante faktorer som ansvar og arbeidsforhold. «Snart 60 år etter ILOkonvensjon nr. 100 er det fremdeles noen som ikke har fått med seg hva LIK VERDI faktisk betyr!» Lønnsforskjeller Ulikelønn er satt i system i familien Gullikstad Opphaug. Mennene i familien tjener dobbelt så mye som kvinnene. Nå er årets tariffoppgjør i full gang. Her er likelønn et hovedtema. 8 > TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no Utrolig, men sant: Snart 60 år etter ILO-konvensjon nr. 100 er det fremdeles noen som ikke har fått med seg hva lik verdi faktisk betyr! Selv en oppegående person som Kristin Clemet slår kategorisk fast i sin blogg at det er likelønn i Norge. Ifølge henne er ikke norske kvinner diskriminert; den viktigste årsaken til at de tjener mindre enn menn er at de jobber mindre fordi de vil være hjemme med barna. Forklaringen halter sterkt. Mange kvinner ønsker seg hele stillinger, og enda flere vil det bli dersom arbeidslivet blir såpass fleksibelt at de klarer både jobb og morsrolle. Og hvorfor tjener heltidsarbeidende i tradisjonelle kvinneyrker, for eksempel i helsevesenet, mindre enn ingeniører i privat sektor, når stillingene innebærer samme ansvar og krav til kompetanse? Hvorfor tjener kvinnelige toppledere i bedrifter med over 250 ansatte bare 79 prosent av mannlige lederes lønn? Det kan da umulig være fordi de ikke arbeider nok? Det er viktig å motivere kvinner til å ta utdanning, velge heltid og å bli rørleggere, elektrikere eller ledere. Men det er like viktig å lovfeste retten til hel stilling og fast ansettelse, og å sørge for at skift og turnus blir likestilt. Aller viktigst er det å endre den rådende holdningen om at enkelte oppgaver er mer verdt enn andre, bare fordi de tradisjonelt har vært menns banehalvdel. KIRSTI KNUDSEN ANSVARLIG REDAKTØR Fagbladet 4/2010 < 3
NYTT < FRA FRP TIL AP Tidligere Frp-representant i Lillehammer, Roar Steinslien, melder seg inn i Ap. Frp-utspillene er både populistiske og menneskefiendtlige, sier han til Gudbrandsdølen/ - Dagningen. < OVERFORMYNDERIET TIL FYLKENE Det kommunale overformynderiet skal legges til Fylkesmannen. Dette er klart etter at Stortingets justiskomité har behandlet forslaget til ny vergemålslov. < GODT KLP-ÅR KLP fikk et driftsresultat på 9,9 milliarder kroner i 2009. Det gode resultatet gir rom for å tilbakeføre overskudd til pensjonistkundene, samtidig som konsernets soliditet styrkes, skriver Kommunal Rapport. < PÅRØRENDE PÅVIRKER Ektefelles og andre nære på - rørendes holdninger har over - raskende mye å si for om en arbeidstaker pensjonerer seg eller fortsetter i jobb, det viser en undersøkelse gjort på oppdrag for Senter for senior - politikk av Synovate Norge. < BÆREKRAFTIGE SYKEHUS Et nytt forsknings- og utdanningsprosjekt har som mål å halvere energibruken i norske sykehus. Ei prosjektgruppe fra Sintef skal skaffe kunnskap om hvordan energibruken ved sykehusene kan reduseres. Prosjektet varer ut 2013. < INNVANDRING REDDER FOLKETALLET Arbeidsinnvandrere, flyktninger og familiegjenforente flyktninger redder folketallet i stadig flere kommuner. Uten dem hadde folketallet i hele 224 i stedet for 119 kommuner hatt tilbakegang i fjor, skriver Kommunal Rapport. Tariffoppgjøret er i gang Alle parter var enige om én ting på tariffoppgjørets første dag: Vi skal ha et skikkelig likelønnsløft i kommunal sektor. Om enigheten vedvarer når forhandlingene dras i gang, gjenstår å se. Fristen er 30. april. 8. april gikk startskuddet for årets tariffoppgjør i kommunal sektor. Da overleverte arbeidstakersammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne sine respektive krav til KS. Likelønn var gjennomgangstema hos alle også hos arbeidsgivernes representant KS. Ulik prioritering Likestilling ligger tungt på det meste av kravene våre, sier for - handlingsleder for LO Kommune, Jan Davidsen. Hele faste stillinger er sentralt i dette. Det er også ubekvemstillegg, lengre ansiennitetsstiger og hyppige opprykk. Tro på enighet Mens LO Kommune vil heve minstelønningene, er Akademikerne og Unio, som blant annet representerer og lærere, spesielt Frisørene ønsker sikringsbestemmelser som gjør at de ikke taper lønn når de er syke. Frisørene har to hovedkrav i for - handlingene, forteller lederen i Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Ingunn R. Jacobsen. Det første kravet er en sikringsbestemmelse som vil gjøre at frisørene ikke taper økonomisk hvis de må ha tilrettelagte arbeidsoppgaver, for eksempel under graviditet eller hvis de skulle få en aktiv TARIFFSTART: Forhandlingsleder Jan Davidsen (t.h.) i LO Kommune overleverer årets tariffkrav til motpartens forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS. I midten Mimi Bjerkestrand fra Unio. opptatt av kvinnedominerte grupper med høyskoleutdanning. Om partene blir enige seg imellom, har regjeringen sagt seg villig til å bidra med en egen likelønnspott i årets tariffoppgjør. Dette legger også et visst press på organisa sjonene som nå setter seg til forhandlingsbordet: Dette er en historisk mulighet for å utjevne lønnsforskjellene, og den muligheten må vi gripe, sykmelding på grunn av sene - betennelse eller noe annet. Det er blitt strengere å sykmelde personer når de kan gå på jobb og utføre tilrettelagte oppgaver. Men for frisører, som i svært mange tilfeller har en del av lønna som provisjon, kan slike tilrettelegginger føre til lavere inntekt, sier hun. Det andre kravet bunner også i systemet med provisjonslønn. Mange frisører har en provisjonsgrense som de må over i sier forhandlingsleder i Unio, Mimi Bjerkestrand. Det ville være dumt for alle om vi ikke får til en bred løsning, og i dag har jeg tro på at vi skal klare det, sier Jan Davidsen. Over 400.000 arbeidstakere er berørt av kommuneoppgjøret. Om ikke partene er enige innen midnatt 30. april, går oppgjøret til mekling. Tekst: SIDSEL HJELME Mer om tariff og likelønn side 8 14. Frisører taper lønn under sykdom løpet en måneds arbeid. Hvis de har vært syke en del av perioden, for eksempel to uker, kan de miste provisjon fordi de havner under denne grensa. Vi ønsker derfor at lønnssystemet blir regulert på en måte som gjør at frisørene ikke taper økonomisk på å være syke, sier Ingunn R. Jacobsen. Dersom partene ikke blir enige om disse kravene eller om lønn 27. april, går oppgjøret til mekling, sannsynligvis i midten av mai. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: Monica Schanche 4 < Fagbladet 4/2010
NYTT Mer til likelønn Ei krone i generelt tillegg og 50 øre til lokale likelønnspotter holdt til å avverge streik i indu - strien, men det holder ikke i offentlig sektor, advarer både Unio-leder Anders Folkestad og LO Stats Tone Rønoldtangen. Begge roser forhandlerne i front - fagoppgjøret for å ha kommet fram til et resultat som ivaretar likelønnshensyn i privat sektor. Men begge avviser at resultatet kan overføres direkte til offentlig sektor. Forslaget til avtale er bare en pekepinn for oss, ikke noen fasit. Det gjelder både ramme og profil, sier Unio-leder Anders Folkestad til ANB/NTB. Han viser til at avtalen for frontfagene omfatter knapt 40.000 ansatte, mens kommuneoppgjøret I GANG: Tirsdag 13. april gikk startskuddet for Spekter-oppgjøret. Her er partene samlet rundt forhandlingsbordet. 54.000 ansatte er omfattet av oppgjøret. alene omfatter ti ganger så mange. I tillegg kommer at knapt 80 prosent av de ansatte i kommunene er kvinner, mens det er få kvinner ansatt i frontfagene, påpeker Folkestad. Uenig med Bakke Da meklingsresultatet for front - fagene ble presentert, var modellen med lokale likelønnspotter en av tingene Fellesforbundets leder, Arve Bakke, trakk fram spesielt: Dette er en modell som andre oppgjør kan bruke seinere, sa han. På direkte spørsmål om hun deler Bakkes syn, svarer LO Stats leder, Tone Rønoldtangen, et kontant nei. Hun viser til at man i staten ikke har den samme tradisjonen for Foto: Kristian Brustad lokale forhandlinger som i privat sektor. For å få til et varig likelønnsløft, er vi nødt til å fordele det aller meste av pengene gjennom de sentrale forhandlingene. Derfor kan ikke frontfagenes likelønnsmodell overføres direkte til statsområdet, sier Rønoldtangen. Trenger mer penger Den økonomiske rammen for frontfagoppgjøret, på knappe tre prosent, karakteriserer Rønoldtangen som «ansvarlig». Men vi må ha ekstra midler inn i statsoppgjøret skal vi løse likelønnsutfordringene i dette området, sier hun. LO Stat krever at det gis et generelt lønnstillegg på 1950 kroner per år, noe som er identisk med resultatet i frontfagene. LO Stat krever at man i de virksomhetsvise forhandlingen legger sterk vekt på likelønn. Blant andre krav, er krav knyttet til seniorpolitikk og kampen mot sosial dumping Tekst: EINAR FJELLVIK, FriFagbevegelse.no Mye gøy og stort faglig utbytte Foto: Erik M. Sundt Fylkesledere og nestledere fra hele landet var samlet i Oslo rett før påske da Fag - forbundet ungdom inviterte til en todagers samling. På det faglige programmet sto blant annet en innledning om den nye IA-avtalen ved statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet. LO-sekretær Kristian Tangen, som tidligere var leder i Fagforbundet ungdom, snakket også om den nye IA-avtalen, men da sett fra et LO-ståsted. I tillegg ble en Fafo-rapport om LOs studentmedlemskap grundig presentert. I underkant av 30 ledere og nestledere ble også bedre kjent med hverandre gjennom sosiale aktiviteter og mye gøy. På programmet stod laserkrig på Megazone og femkamp på Oslo Gladiators. Tilbakemeldingene fra deltakerne var at de i løpet av samlingen hadde hatt et stort faglig utbytte og mye moro. På bildet er hele gjengen samlet rundt rodeooksen på Oslo Gladiators. PF Fagbladet 4/2010 < 5
NYTT < BER OM BIOGASSTILTAK Biogass egner seg godt for tyngre kjøretøyer i flåtedrift som blant annet busser, renovasjonsbiler og tyngre transportbiler. For å få innført biogass som drivstoff, foreslår Norsk Gassforum at regjeringen innfører følgende tre virkemidler: tilskuddsordning for biogassbusser, avgiftsfritak og et CO 2-fond. ANBUD: De ansatte taper 30.000 kroner i pensjon når Adecco overtar driften av Klæbu sykehjem. Illustrasjonsfoto: Grethe Britt Fredriksen < TYSK ENIGHET Partene i det tyske kommuneopp - gjøret ble i slutten av februar enige om en forhandlingsløsning. Resultatet innebærer en lønnsøkning på 2,3 prosent over en periode på 26 måneder. < VEKST FOR GRØNN TEKNOLOGI Bare på Østlandet fins det allerede over 700 bedrifter med totalt 12.000 ansatte som på ulike måter satser på grønn teknologi. De omsetter for hele 100 milliarder kroner, en vekst fra 2000 til 2008 på 150 prosent. < VIL STANSE EKSTERNE VERNEOMBUD Firmaet HMStips markedsfører en ordning som heter «Eksternt verneombud». Her kan firmaer kjøpe seg et verneombud for 15.000 kroner året. Redaktør Paul Norberg i tidsskriftet Arbeidsmiljø skriver at Arbeidstilsynet må sørge for at denne virksomheten blir stanset. < AVVISER OPS Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har åpnet for å diskutere offentlig-privat samarbeid (OPS). Dette vil vi helt klart bruke enhver anledning til å motarbeide, sier Fagforbundets nestleder Geir Mosti. Han mener OPS ikke blir billigere, men er en metode som overfører regningen til framtidige generasjoner. < REKORDMANGE SØKER OMSORGSFAG For andre år på rad øker antall søkere til helse- og sosialfag på videregående skoler. Etter flere års nedgang virker det som om trenden har snudd. Fjorårets tall viste sju prosents økning, mens økningen i år er på ni prosent. Adecco overtar sykehjem Stemningen er laber blant de ansatte på Klæbu sykehjem. Fra 1. juni er de ikke lenger ansatt i kommunen, men i Adecco. Lønna blir den samme, men pensjonsrettighetene er langt dårligere. Kampen er tapt. Nå må vi gjøre det beste ut av det, sier Ingvar Sund, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Klæbu kommune, og den som har frontet de ansattes kamp mot konkurranseutsetting av sykehjemmet. Bergen på anbud Finansbyråd Harald V. Hove ( H) ber om fullmakt til å konkurranseutsette alle kommunale tjenester. Et forbanna makkverk, mener Fagforbundets konserntillitsvalgt Ørjan Myrmel om byrådens konkurransemelding. Fagbevegelsen og opposisjonen i Bergen er i harnisk etter at finansbyråd Harald V. Hove (H) har bedt om bystyrets fullmakt til å konkurranseutsette alt fra helse og sosial til eiendom, skoler og IKT. Særlig har det vakt harme at byråden ser for seg å konkurranseutsette helsetjenester, og at private kan bygge og eie skoler, mens kommunen bare skal leie. Dette er mye likt en melding Fire forskjellige tilbydere var med i konkurransen om å overta driften av Klæbu sykehjem. I kommune - styremøtet 25. mars falt valget på Adecco, som etter planen overtar driften av sykehjemmet fra 1. juni. Anbudsgrunnlaget er utformet slik at alle ansatte skal få tilbud om jobb videre. Men en virksomhetsoverdragelse som dette har likevel store konsekvenser for de ansatte, påpeker Ingvar Sund: Det er bare sykepleierne som har lovfesta rett til pensjon byrådet kom med for noen år siden, med en vesensforskjell: De inviterer nå bystyret til å gå med på at også helse og sosial kan privatiseres uten å måtte gå veien om bystyret, sier konserntillitsvalgt Ørjan Myrmel i Bergen kommune til Fagbladet. Bystyret har tidligere gitt byrådet fullmakt til å sette i gang konkurranseutsetting av alle områder unntatt helse og sosial. Det ville bystyret ha kontroll på selv. Nå vil byrådet ha fullmakt til å konkurranseutsette innenfor alle områder. Det flytter debatten vekk fra det åpne til det lukkede rom, sier Ørjan Myrmel. Vi i fagbevegelsen vet hvem dette går ut over: De ansattes gjennom KLP. Alle andre går over på den pensjonsordningen som Adecco tilbyr. Kommunen betaler ca. 15 prosent av lønna til pensjonsordningen, mens Adecco betaler tre prosent. Man trenger ikke være regnemester for å se at dette vil utgjøre mye penger for den enkelte. For den enkelte fagarbeider som hittil har jobbet i kommunen, og fra 1. juni er ansatt i Adecco, vil det grovt regnet utgjøre 30.000 kroner i tapt pensjon, sier Sund. Tekst: SIDSEL HJELME MOT PRIVATISERING: Konserntillits - valgt Ørjan Myrmel i Bergen kommune. pensjons- og arbeidsvilkår. Vi krever at Fagforbundet får sende en deputasjon for å legge fram vårt syn når saken skal behandles i kommunens finanskomité, sier Ørjan Myrmel til Fagbladet. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE 6 < Fagbladet 4/2010
JANS HJØRNE Framtida toger inn For elevene fra Meløy videre - gående skole var Fagforbundet et naturlig stoppested under Oslo-turen i mars. I spissen for 24 elever fra helsefag og barne- og ungdomsarbeiderlinja på Meløy videregående skole var lærer Britt Brun Bottolfsen. Fagforbundet vil være en naturlig organisasjon å melde seg inn i når disse elevene skal ut i lære eller fast jobb. Derfor spurte vi om det var mulig å få et møte her, sier Bottolfsen. I Fagforbundet ble de møtt av Herman Albert fra Seksjon helse og sosial og Jan Tore Strandås fra samfunnspolistisk enhet som ga elevene en orientering om rettig - heter og plikter i arbeidslivet og om Fagforbundets arbeid. Tidligere på dagen besøkte de samme elevene MiniTinget, Stortingets pedagogiske tilbud for videregående skoler. Dette er et politisk rollespill som beskriver hvordan saker blir behandlet i Stortinget, og der elevene inntar rollen som folkevalgte i fire for - skjellige partier. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Vurderer varslersak Fire tillitsvalgte i Barne- og familieetaten i Oslo fikk tjenestepåtale etter at de skrev et brev om akutt- og utredningstilbudet for ungdom til bystyrets helse- og sosialkomité. Nå vurderer Fagforbundets jurister om grunnlaget for tjenestepåtale er til stede. To av de fire barnevernsansatte er tillitsvalgte i Fagforbundet. Brevet til helse- og sosialkomiteen verserte i fjor sommer i ulike medier som en varslersak, og den endte med at de fikk tjenestepåtale for brudd på taushetsplikten. Brevet var skrevet som en bekymringsmelding til helse- og sosialpolitikerne i Oslo, og inneholdt anonymisert informasjon om ungdom i to institusjoner. Barne- og familieetaten i Oslo kommune mente at de ansatte hadde samlet inn taushetsbelagt informasjon som de ga videre. Fagforbundet Oslo mener det ikke er grunnlag for tjenestepåtale: Den har selvsagt vært en stor belastning for våre medlemmer. Siden det ikke har vært mulig å komme fram til en felles protokoll med arbeidsgiver, som er normal prosedyre i de fleste saker, er den sendt over til Fagforbundet for juridisk vurdering. Deretter vil videre saksgang bli vurdert, sier Mari Sanden som er leder i Fagforbundet Oslo. Tekst: PER FLAKSTAD En historisk sjanse Det er vanskelig, eller umulig å tenke seg velferdssamfunnet uten arbeidsinnsatsen til Fagforbundets medlemmer. De tømmer søpla, de steller syke, eldre og pleietrengende, de vasker, de driver storkjøkken og kantiner, kjører buss og trikk. De slukker branner, saksbehandler søknader, vedlikeholder idrettsanlegg og kjører ambulanse. Jeg kunne gjort denne lista mye lengre, men da ville den ha fylt hele denne spalten. Poenget er at alle har behov for det arbeidet vi utfører, men likevel skvises disse arbeidstakerne både på lønn og ansettelsesforhold. Samfunnet trenger sårt flere hender og hoder i pleie- og omsorgsyrkene, i oppvekstsektoren og i spesialisthelsetjenesten. Det er gjort beregninger som viser at vi vil trenge ca. Arbeidsgiverne må være på tilbuds - siden i kampen om arbeidskraften. 55.000 flere helsearbeidere i de neste tjue årene. Hvordan skal vi klare å rekruttere til disse stillingene når de verken tilbys en anstendig lønn, hel stilling eller fast ansettelse? Vi har i flere tariffoppgjør krevd at alle skal ha en lønn å leve av. Med det mener vi at det skal være mulig å leve et anstendig og normalt liv med den inntekten en full stilling gir. Selv om vi har oppnådd gode resultater i de siste oppgjørene, blant annet sprengte vi 300.000-kronersgrensa i fjor, også for de lavest lønte, så er utålmodigheten stor i Fagforbundets rekker. Skal vi få ungdom til å velge utdanning som sikrer at vi har noen til å yte framtidas velferdstjenester, så må vi skynde oss å verd sette dette arbeidet. Arbeidsgiverne må være på tilbudssiden i kampen om arbeids kraften. Det blir spesielt når VG på lederplass dagen etter enighet for frontfagene, skynder seg å slå fast at de ansatte i offentlig sektor ikke må få mer enn disse gruppene. Vi krever ikke mer, men det samme. På grunn av sammensetningen av yrkesgruppene i vårt tariffområde, må vi ha større økonomisk ramme for å oppnå samme lønnsnivå som ansatte i privat sektor. Regjeringen har vært tydelig på at dersom partene i arbeidslivet kommer til enighet om likelønnstiltak, så er de beredt til å gå inn i en dialog for å nå målet om å utjevne lønnsforskjellene. Vi må ikke la denne historiske sjansen gå fra oss. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 4/2010 < 7
TEMA LIKELØNN LØNN ETT Kvinnene i familien Opphaug/Gullikstad tjener under en million til sammen.
LIKELØNN TEMA ER KJØNN Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD Mennene i familien tjener nesten to millioner. <
TEMA LIKELØNN Karen Margrethe og Roger Han har bare folkeskole, kona er fagarbeider. Likevel tjener Roger mer enn dobbelt så mye som Karen Margrethe. Karen Margrethe Gullikstad (44) Hjelpepleier med videre utdanning i kreft omsorg. 75 prosent stilling på Tydal sykehjem. Inntekt: 316.500 (med full ansiennitet og alle tillegg inkludert.) Mannen min tjener mer enn dobbelt så mye som meg. Det e itj rætt. Når man har like lang utdanning, bør man også ha den samme lønna. Jeg har videreutdanning i kreftomsorg, men har ikke fått lønnstillegg for dette. Mesteparten av videre - utdanninga har jeg tatt på fritida. - Jeg søkte om lønnstillegg for videreutdanninga, men fikk beskjed om at dette måtte gis i lokale forhandlinger. I Trondheim ville jeg fått det tillegget fra eksamensdagen, men i Tydal fikk jeg beskjed om at det ikke var penger å hente. Det er snakk om kompetanse - heving hele tida. Men skal vi ta utdanning og heve kompetansen, må vi også få betalt for det. - Jeg håper det skjer noe der ved årets oppgjør. Nå må lønna opp. Roger Gullikstad (49) Folkeskole. Realkompetanse som ingeniør. Senioringeniør i Aurotech Electronics AS, et firma han selv var med på å starte, og der han fortsatt er deleier og styremedlem. Inntekt: 700.000 - Jeg syns lønna mi er ok for den jobben jeg gjør. For det meste jobber jeg vanlige arbeidsdager, men i tillegg blir det en del telefoner på kveldstid. - Jeg hadde en altoppslukende interesse for elektronikk allerede på ungdomsskolen, så jeg gikk rett ut i jobb. Jeg har skaffet meg kunnskap og kompetanse gjennom jobben. Nå har jeg havna der jeg tenkte jeg skulle. Jeg har inge - niørkompetanse og en lønn som tilsvarer det nivået. - Du tjener mer enn det dobbelte av kona di. Hva syns du om det? - Det er sikkert ikke rettferdig. - Det er en urimelig lønnsforskjell mellom lønna mannen min får og den lønna jeg har. Jeg jobber jo med folk det mest verdifulle vi har.
LIKELØNN TEMA Mona og Ole Morten Mona er ferdig fagarbeider om noen måneder. Da har hun like mye utdanning som ektemannen Ole Morten. Like mye lønn kan hun bare drømme om. Ole Morten Opphaug (40) Fagbrev som automatiker. Superintendent med ansvar for elektroinstrumenter i Teekay Production. Mona Opphaug (36) Barnehageassistent i Vestlia barnehage i Trondheim. Tar fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Inntekt: 289.000 Om vi burde hatt samme lønn vet jeg ikke, men Ole Morten er i hvert fall ikke verd dobbelt så mye som meg. Jeg har jobbet i SFO i mange år, og begynte på barne- og ungdoms - arbeiderutdanningen for å kunne ta fagbrev. Er du fornøyd med valget ditt? Jeg trives kjempegodt, men kunne godt tenkt meg mer lønn. Når mannen min og jeg har så ulik lønn, blir det også til at jeg tar meg mer av det som skjer hjemme og med barna. Inntekt: 600.000 Jeg er fornøyd med lønna mi, men tar gjerne imot mer. Der jeg jobber, tjener de kvinnelig ansatte det samme som mennene i til - svarende stillinger. Jeg skulle bli elektriker, men kom på bedre tanker da jeg begynte på skolen. Der ble jeg oppfordret til å gå videre på automasjon. Hva syns du om at du tjener dobbelt så mye som kona di? Forskjellen på min og Monas jobb er at ingen tar min jobb hvis jeg er borte en dag. I stedet blir det dobbelt opp neste dag. Dette er ingen sju til tre-jobb, og det er mange telefoner om kveldene. I barnehagen er det ikke dobbelt så mange unger å passe på neste dag hvis du er borte en dag. Som ferdig fagarbeider vil Mona tjene mindre enn halvparten av ektefellen Ole Morten. Han er også fagarbeider. <
TEMA LIKELØNN Magnhild og John Bestemor Magnhild får mer penger enn bestefar John på kontoen hver måned. Det kan hun takke en god pensjonsordning for. Magnhild Opphaug (65) Pensjonist. Tidligere hjelpepleier. Inntekt: 241.000 - Så lenge jeg var i jobb, var jeg ikke spesielt opptatt av pensjon. Det var først da det ble aktuelt å gå av at jeg begynte å se på det. - Jeg slutta å jobbe da jeg fikk Karen Margrethe i 1966. Da hadde jeg ingen planer om at jeg noen gang skulle ut i jobb igjen. Det var jo slik den gangen. - Jeg var hjemmeværende i ti år. Da jeg begynte i jobb igjen i 1976, arbeidet jeg full tid fra første dag og helt fram til jeg gikk av med AFP for to år siden John Opphaug (73) Pensjonist. Tidligere snekker og sjåfør. Utdanning: Folkeskole. Inntekt: 165.000 - Jeg kjørte bil i mange år. Først drosje, og deretter lastebil, og jeg var aldri hjemme. Derfor begynte jeg som snekker. Men da jeg var 64, ville ikke skuldrene mer, og jeg ble uførepensjonist. - Vi hadde ikke tariffavtale og ingen pensjonsordning. Jeg prøvde å få det til, men ingen av de jeg jobba sammen med hadde interesse av det, så det ble ikke noe av. Jeg tenker de angrer på det i dag, for nå går de av med pensjon den ene etter den andre. - Pensjonen er altfor liten. John hadde ingen tariffavtale og ingen pensjonsordning. Det gir magre pensjonsår for den tidligere snekkeren og sjåføren.
LIKELØNN TEMA Kristian og Merethe Både Kristian og Merethe tar fagbrev. Ingen av dem tenkte på lønn da de valgte utdanning. Gjett hvem av søsknene som tjener mest? Kristian Gullikstad (24) Fagbrev som service - elektroniker. Jobber som tekniker i Statkraft. Inntekt: 500.000 - Jeg bestemte meg tidlig for å utdanne meg innen elektro. Det lå i blodet, kan du si, så jeg tenkte aldri på noe annet. Tenkte du på lønn da du valgte yrke? Nei, det gjorde jeg ikke. - Hva syns du om lønna di i dag? - Den står vel i forhold til den kompetansen jeg har. Merethe Gullikstad (21) Lærling i kontor og administrasjon i RBUP Midt-Norge. Lærlinglønn: 109.360 (40 prosent av tarifflønn på 273.400) - Jeg er glad i økonomi og administrative fag, men det var ikke et veldig bevisst valg. - Har du vurdert utdanning innen helse slik som mor og bestemor? - Nei, det er uaktuelt. Det er ikke en type arbeid jeg ville taklet. Jeg er mer glad i salg og slikt enn i å jobbe med folk. - Har du valgt riktig nå? - Ja, det tror jeg. Og det blir helt sikkert mer skole etter dette. Planen er å skaffe meg studiekompetanse og seinere gå på BI. Jeg tror det er mange jobb - muligheter da. Er du opptatt av lønn? Ja, men foreløpig er jeg veldig fornøyd med å få lærlinglønn, og ikke bare være student. Hva med den store lønnsforskjellen mellom kvinner og menn? Faren din tjener mer enn det dobbelte av det moren din gjør, og din tre år eldre bror har også en mye høyere lønn enn du får som ferdig fagarbeider. Det er ikke noe stort problem for meg, men det er litt urettferdig. < Kristian valgte yrke med hjertet, og tenkte ikke på lønna. Som nyutdannet serviceelektroniker tjener han mer enn sin mor selv om hun har like lang utdanning og full ansiennitet.
TEMA LIKELØNN Lønn som fortjent? For hver hundrelapp som tikker inn på norske menns lønnskonto, får norske kvinner 85 kroner. Forskjellen har vært uendret i 20 år. Tekst: SIDSEL HJELME Snakker vi om lønn, passer merkelappen «verdensmester i likestilling» dårlig. Lønnsforskjeller er et faktum, men det er ulike tall for hvor stor forskjellen er: Femten prosent Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør kvinnenes regulativlønn 88 prosent av mennenes. Når ulike tillegg og bonuser/provisjoner inkluderes, synker kvinners lønn til 87 prosent av menns. Om vi også inkluderer overtidsgodtgjørelse, synker andelen ytterligere til 85 prosent. Ni prosent Lønnsforskjellene er mindre i offentlig enn i privat sektor, men fortsatt er det slik at kvinner i Kommune-Norge tjener mindre enn sine mannlige kolleger. Gjennomsnittlig lønn for kvinner utgjør 91 prosent av menns gjennomsnittslønn. Dette skyldes i hovedsak at kvinner velger tradisjonelle kvinneyrker. En prosent Hvis like mange kvinner og menn hadde vært assistenter og ledere, ville lønnsforskjellen i Kommune-Norge vært bare én prosent. Slik er det ikke. Kvinnedominansen er stor i stillingene som ligger nederst på lønnsskalaen. Verdsettingsdiskriminering Arbeid som i hovedsak utføres av kvinner, som omsorg for barn og pleie av syke og gamle, har lavere lønn enn tradisjonelt mannsdominerte yrker. Det er ingen tvil om at vi har en verdsettingsdiskriminering av kvinnedominerte yrker. Likelønn et hovedkrav Arbeidsgiverne har gjennom mange oppgjør forpliktet seg til å se på tiltak som gir de kvinnedominerte sektorene uttelling. Allerede før partene satte seg til forhandlingsbordet, fikk årets tariffoppgjør merkelappen likelønnsoppgjør. Fagforbundets landsstyre har påpekt at de forventer at årets oppgjør blir det oppgjøret som sørger for at tidligere løfter og ord blir til virkelighet. Dette er blant Fagforbundets krav i årets tariffoppgjør: Likelønn og lavlønnede Lønnsutjevning mellom kvinner og menn. Særskilte likelønnstiltak. Rett til hel stilling og fast ansettelse forsterkes. Iverksetting av forsøk med 6-timersdag. Likestilling av helkontinuerlig skift- og turnus arbeid. Økonomiske krav Et generelt lønnstillegg til alle. Minstelønnssatsene heves. All lønn/tillegg skal flyte oppå den til enhver tid gjeldende minstelønn for stillingen. Hyppigere opprykkstakt og lengre ansiennitetsstiger. Tillegg for ubekvem arbeidstid heves. Kompetanse og lederansvar Likeverdig uttelling for tilleggsog spesialutdanning. Kompensasjon for real- og formalkompetanse. Uttelling for lederansvar.
FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42 Art 213 blå, rød str. 36-42 sort str.36-46 995,- * 995,- * Art 400 lilla, sort str.36-42 NYHET! Art 403 sort str.36-46 NYHET! 699,- * Art 314 sort str.36-46 NYHET! 699,- * Art 314 hvit str.36-42 NYHET! *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog * 1095,- 1095,- Besøk vår nye nettbutikk: www.footcare.no * E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16
SIN EGEN SJEF: Nå er jeg ikke lenger bundet opp i møter. Jeg er friere og mer fleksibel, forteller konsulenten Astri Tønnessen, her foran barnevern kontoret i Drammen kommune. Ukjente underkontraktører, uryddige anbudsforhold og omgåelser av arbeidsmiljøloven velkjente fenomener i byggebransjen. At slike tilstander slår røtter også i barnevernet, er mindre kjent. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT VIL DU BLI MILLIONÆR? Fagbladet ser på private firmaer som tjener penger på å utføre offentlige tjenester. Forrige nummer: Big business i barnehagene Neste nummer: Sykehjem AS Jeg har knapt hørt om en kommune som ikke bruker konsulenter, sier Astri Tønnessen, for tiden konsulent i Drammen kommune. I det kommunale barnevernet har konsulentbruken eksplodert de siste årene. For kommunene er det å leie inn eksterne eksperter en rasjonell måte å få unna voksende saksbunker. For saksbehandlere i barnevernet som går lei, kan det være fristende å lage sitt eget firma og bli sin egen herre. For konsulentene er det happy days nok å gjøre og godt betalt. Dronningen av konsulenter På toppen av konsulenthierarkiet sitter Stine Eriksen, som eier Barnevernkompetanse as. Eriksen har barnevernfaglig bakgrunn, men er også forretningskvinne. I skattelistene for 2008 er hun oppført med 830.000 kroner i lønn og 7,4 millioner i formue. Barnevernkompetanse holder til på Kjelsås i Oslo, men tar oppdrag for barnevernkontorer over hele landet. Fra 2007 til 2008 tre - doblet selskapet driftsinntektene, fra 9,6 millioner til 30,4 millioner kroner. Og det med kun tre ansatte. Hemmeligheten til Barnevernkompetanse er at det ikke gir folk fast ansettelse. Aksjesel skapet hyrer i stedet inn underleverandører og frilansere som driver for egen regning og risiko. Underleverandørene organiserer seg som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap og får deretter oppdrag av Barnevernkompetanse, som slipper å betale arbeidsgiveravgift og andre sosiale utgifter. Frilanserne blir ansatt på tidsbestemte avtaler. Når det er mye å gjøre, kan de engasjere flere konsulenter på korttidskontrakt. Store lønnsforskjeller Barnevernkompetanse tilbyr saksbehandling, tiltak og miljøarbeidertjenester, og blant de over 100 kommunene som har kjøpt slike tjenester fra bedriften, er Fredrikstad 16 < Fagbladet 4/2010
kommune, som ifølge Fredrikstad Blad måtte betale 650 kroner i timen for ytelsene. Til sammenlikning tjener kommunalt ansatte barnevernpedagoger 181 kroner i timen, ifølge beregninger gjort av Felles - organisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Fredrikstad kommune endte opp med å betale 2.950.000 kroner til Barnevernkompetanse i 2009. Til alt overmål tildelte kommunen millionoppdragene uten noe krav om anbud, i klar strid med Lov om offentlige anskaffelser. Kommunal møtediaré Mange private konsulenter er erfarne ansatte fra det offentlige barnevernet, som er lei av høyt arbeidspress og umulige tidsfrister. Som har fått nok av julebordgrupper, dekorasjonsgrupper, prosjektgrupper og rutinegrupper. Og som syns møtefrekvensen er for høy. Nå er jeg ikke lenger bundet opp i morgenmøter, fagmøter, personalmøter, sektormøter og gruppemøter. Jeg er friere og mer fleksibel og kan selv prioritere hva arbeidsdagen skal inneholde, forteller Astri Tønnessen. Hun har lang erfaring fra det offentlige barnevernet og har, som mange andre konsulenter, opprettet sitt eget lille aksjeselskap, Barnevernerfaring AS, som tar konsulentoppdrag for ulike kommuner. Hun blir oppringt av barnevernkontorer når sykemeldingene tårner seg opp og krisen er et faktum. Andre arbeidsgivere tenker mer forebyggende. De leier inn konsulenter for å håndtere de tøffeste sakene, og skåner dermed sine ferskeste ansatte for praksissjokket. < Fagbladet 4/2010 < 17
EKSPANDERER: På Grefsen i Oslo holder Barnevernkompetanse as til. I 2008 var omsetningen på vel 30 millioner kroner, med kun tre fast ansatte. Nok å gjøre For slike jobber ligger honoraret rundt 550 kroner i timen, ifølge flere konsulenter Fagbladet har snakket med. Og oppdrag er det nok av. Jeg bevilger meg selv godtgjørelse tilsvarende en lederlønn i året. I tillegg setter jeg av penger til tjenestepensjon. Det offentlige får mye barnevern for kronene når de hyrer inn meg. Arbeidsgiveren slipper å betale for kurs og opplæring, sykdom, syke barn og møtevirksomhet. De slipper unna arbeidsgiver avgift og betaler ikke ferien min, forteller Tønnesen. Altfor mye prat Anne Marie Frost, barnevernleder i Re kommune, bekrefter langt på vei beskrivelsen til Tønnessen. En vanlig barnevernkonsulent behandler veldig mange saker parallelt. I tillegg driver hun utviklingsarbeid og må i altfor mange < STORE FIRMAER I BARNEVERNET Aleris Ungplan AS er eid av det internasjonale Aleris-konsernet, kjent for sin aluminiums - ekspertise. I Norge driver Aleris både sykehus, sykehjem og omsorgsboliger. Innenfor barnevern er de største private tilbyder i Norge, med en driftsinntekt på 289 millioner kroner og 240 ansatte. Behandlingssenteret Små enheter AS eies av Capio-konsernet, som opererer i ti europeiske land. Firmaets 94 ansatte sørget for driftsinntekter på 57 millioner kroner i 2008. Nordre Kråkerud Gård Kysthuset AS omsatte for 70 millioner kroner i 2008. Overskuddet ble utrolige 11,5 millioner, hvorav eierne tok ut nærmere fire millioner i utbytte. Har 120 ansatte. Barnevernkompetanse as har hatt oppdrag for over hundre kommuner siden oppstarten for seks år siden. Fra 2007 til 2008 tredoblet selskapet driftsinntektene fra 9,6 millioner til 30,4 millioner kroner, med kun tre ansatte. møter. Hva kommer ut av alle møtene, spør jeg meg selv. Det blir mye tomt prat. Også Re kommune betaler for ekstern ekspertise. Vi leier inn konsulenter fordi de kan konsentrere seg om å få unna jobber raskt, og de stiller opp når som helst på døgnet. Selv om barnevernet er i skuddet, opplever vi ikke økte ressurser. De fleste kommuner burde hatt dobbelt så mange ansatte i barnevernet, noe jeg akkurat har skrevet til barneog likestillingsminister Audun Lysbakken om, forteller Anne Marie Frost. Usikret kvalitetssikring Flere av dem Fagbladet snakker med er bekymret for at kvalitetssikringen av konsulenters arbeid ikke er god nok. Barnevernkontorer mangler både muligheter og ressurser til å følge opp konsulentens arbeid, mens den som er leid inn på timebasis ikke ønsker å framstå som vanskelig, ikke klage, ikke påpeke kritikkverdige forhold hos oppdragsgiveren, dvs. kommunen. Du er en selger på trappa, og får du ikke solgt deg inn, er du arbeidsløs. Derfor er du prisgitt oppdragsgiveren, forteller Nina Gulstad, tidligere konsulent, nå barnevern - leder i Øksnes kommune. Gulstads erfaring er at saker kan bli hengende i lufta i perioden etter at en konsulent har ferdigbehandlet dem. Saken kan bli liggende så lenge før barnevernkontoret eventuelt oversender den til fylkesnemnda at tidsfristen går ut, saken blir henlagt eller den må undersøkes på nytt. Til skade for barna. Er du fast ansatt, har du også et større ansvar for å følge opp klager enn en konsulent som for lengst kan være ute av systemet. Og det er større sjanse for at saken blir fulgt tettere. Egentlig er det tragisk at det offentlige ikke har nok ansatte. Barnevernet er viktig, og ideelt sett burde det ikke være behov for private konsulenter, mener Gulstad. Det offentlige burde premiere dem som har vært lenge i gamet, mener den tidligere barnevernlederen, Astri Tønnessen. Gulroten for disse er ofte en lederstilling. Det burde ligge mer prestisje i det å være en god fagperson, mener hun. Ville kostet mer med fast ansatte Jeg vil hevde at det er samfunnsøkonomisk mer gunstig å kjøpe inn private barneverntjenester for å ta unna toppen av saksbunken enn å ha flere stabilt ansatte, sier Stine Eriksen, daglig leder og hovedaksjonær i Barnevernkompetanse as. Det var de såkalt Sandman-midlene, til 18 < Fagbladet 4/2010
styrking av barnevernet i 1991 (under barneog familieminister Matz Sandman, Ap) og det nye kravet om tidsfrister i barnevern - tjenesten som la grunnlaget for private saks - behandlere. Ifølge Eriksen har kommuner som etterspør tjenestene til Barnevernkompetanse gjerne flere bekymringsmeldinger enn de klarer å ta unna selv. Vi er et viktig supplement til det kommunale tilbudet. Barnevernyrket er krevende og preges av høy turnover og høyt sykefravær. Siden det er kvinnedominert, går mange ansatte også ut i svangerskapspermisjon, forteller Eriksen. Barnevernkompetanse er organisert med en kombinasjon av fast ansatte, frilansere og underleverandører. Firmaet har tre ansatte og cirka tretti underleverandører. I tillegg betaler det arbeidsgiveravgift for et dusin frilanserne som har tidsbestemte oppdrag og lønn ifølge en frilansavtale. Vi er organisert på denne måten fordi vi ønsker fleksibilitet i forhold til etterspørselen i markedet. Skulle vi hatt tretti ansatte, ville det krevd en organisasjon og administrasjon som måtte tatt høyde for helt andre kostnader. Sannsynligvis sørger vår modell for at dyktige fagfolk forblir i fagfeltet som ellers ville sluttet. Av ulike grunner ønsker de å ha et annet valg enn å være fast ansatt i kommunen. Derfor er dette en vinn-vinnsituasjon, mener Eriksen. Ekspanderer Inntektsveksten fra private barnevernoppdrag har lagt grunnlaget for videre satsing. I det siste har Stine Eriksen slått seg på konsulenttjenester overfor kommunale sosialtjenester og lokale Nav-kontorer. Etter samme modell som i Barnevernkompetanse har hun begynt å knytte til seg konsulenter i firmaet Sosialbemanning AS. I løpet av kort tid har hun engasjert seks sju personer i det sterkt voksende markedet. Fagbladet 4/2010 < 19
PORTRETTET
PORTRETTET Klemet Rønning-Aaby Alder: 47 år Sivil status: Gift med Anne- Gry, to egne og tre stebarn Yrke: Daglig leder for LO Kommune Aktuell: Viktig sparring - partner for Jan Davidsen under vårens lønnsoppgjør døgnet rundt. Med kommunale hensikter Kommuner, det er det mest spennende Klemet Rønning-Aaby vet. Det skal vi være glade for, siden han har kommunalt ansattes ve og vel og lønningsposer i sin hule hånd. Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE I FJOR SOMMER ble Rønning-Aaby leder av LO Kommune. En såkalt LOtopp altså, som i disse dager smyger seg rundt som Jan Davidsens alltid tilstedeværende skygge under tariff - oppgjøret. Det er nettopp som Davidsens våpendrager og høyre hånd vi kjenner ham. I mange år var han forbunds - lederens spesialrådgiver. Min rolle er så å si den samme i årets forhandlinger, smiler Rønning- Aaby. Men ellers er det kommuner som gjelder. Jeg vet jo at kommuner dukker opp som noe fryktelig kjedelig i vitser og sketsjer, men det er en veldig spennende sektor der man kommer nær folk på mange nivåer og møter mange utfordringer. Du føler deg ikke fjern fra kommuneansatte her oppe på toppen? Nei, jeg har gode lønns- og arbeidsvilkår, men har ingen problemer med å identifisere meg med de kommuneansatte. Jeg har mange venner som jobber i sektoren, og svært mange burde hatt langt bedre lønns- og arbeidsvilkår, sier Rønning- Aaby. HAN ER TROVERDIG. Ikke bare har han selv jobbet med psykisk utviklingshemmede i kommunesektoren. Hans far, som nylig døde, var kommuneansatt i 46 år. Og når han ramser opp hva de tre søsknene jobber med, så viser det seg at de jobber i kommuner de også. Vi er kommunefolk, slår han fast. Og dette fra en familie som er av en større bondeslekt i Asker. Så var det ikke til å unngå at faren aldri forlot Senterpartiet, og at hyppige disku - sjoner rundt familiebordet har gjort ham fullstendig uredd for å ta ordet i forsamlinger. Ja, så langt går han i dag, at han bestemt mener han kan holde en flammende 1. mai-tale dersom noen vil ha ham. 1. mai var bursdagen til faren, og en festdag der han alltid kom sist til farens feiring, utslitt etter uker med forhandlinger. MEN INGEN SKAL SI Rønning-Aaby ikke har variert sin iver for kommunejobbing. I flere år før han kom til Fagforbundet jobbet han for motparten, Kommunenes Sentralforbund. Siden begynnelsen av 90-tallet har han vært «i systemet», som han sier, og det var i KS han gang på gang møtte Jan Davidsen over bordet. Det var tøffe tak i det miljøet, men jeg likte alltid Jan, sier han. Og jammen var det ikke gjensidig, for denne Jan hentet etter hvert Rønning-Aaby over til sin side, til det som i 2000 het Norsk Kommuneforbund. Davidsen virker jo nokså myndig? Vi har aldri hatt uoverensstemmelser. Nå er jo ikke jeg en type som går i totalkonfrontasjoner, men jeg sier fra dersom Jan, mot formodning, er på feil jorde i en sak. Er det en fordel at du kjenner fienden i forhandlingene? Det er alltid en kjempefordel å kjenne medlemsmassen bak dem, å vite hva beveggrunnene deres er. < Fagbladet 4/2010 < 21
«De fleste mennesker lever livene sine som lønnsmottakere, og noen må ivareta deres interesser.» Enkelte vil kanskje hevde du gikk i overkant hardt inn for å bli kjent med fiender. I 2007 begynte du i HSH tidligere Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon. Hva skjedde? Jeg var svak i gjerningsøyeblikket. Jeg var utrolig sliten etter mange tunge tak i kommune- og sykehussektoren og etter sammenslåingen av Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund til Fagforbundet. Jeg var tom, og ble fristet til å sjekke om jeg fremdeles var dugandes. Men jeg hadde ikke den sulten som trengtes der. Så med det kapittelet ute av verden slik beskrives han av kolleger og kjente: Veldig strategisk type, en kjekk kar med mye utholdenhet. Seriøs, morsom, raus, uformell. Flink til å tenke lag, fordele ansvar. Kanskje ikke rart LO ville ha ham tilbake? Og sannsynligvis var det nettopp den spesielle kontakten mellom ham og Davidsen som ikke slapp. Etter ett år hos arbeidsgiverne hadde Davidsen og Rønning-Aaby sammen funnet ut at det var best han kom tilbake der han hører hjemme. RØNNING-AABY ER UTDANNET siviløkonom, men jobber mest med juss, og sånn sett er det jo både praktisk og trivelig å kunne spise lunsj med kona Anne-Gry som jobber i juridisk avdeling i samme bygg. Om det blir mye politisk debatt på hjemmebane? Han ler. Hjemme går det mest i husarbeid, unger og bretting av tøy, men selv - følgelig også diskusjoner om fag. Han påstår han har hatt flaks og tilfeldigheter på sin side når han sitter der han sitter i dag, en evighet fra guttedrømmen om å bli brannmann eller proffspiller i fotball, men tett inntil favorittfagene organisasjon og ledelse. Du er ivrig på dette med Birkebeinerrenn og trening? En venn, som er lege, mente for noen år siden at jeg var i elendig fysisk forfatning. Han utfordret meg til å gå Skarverennet, og jeg stilte opp med gamle ski og kom sist. På det tidspunktet røyka jeg 20 om dagen, og var god og rund. Omtrent samtidig så jeg fem kolleger dø av kreft, og jeg skjønte at dette var min lysløype dersom jeg ikke skiftet retning. Ski - gåing ble en gammel glede jeg fant tilbake til. KLEMET RØNNING-AABY bor sammen med kona og hennes tre barn på Mortensrud. Han har en voksen datter i Drammen og en annen i Asker. Rett som det er besøker han moren i barndomshjemmet og hjelper til med regninger og internett. Moren var fysioterapeut, sterkt oppmuntret av en framtidsrettet og moderne far, som ville at døtrene skulle få utdannelse på linje med gutta. Min mor sier jeg har arvet min ærgjerrighet etter morfar, men jeg vet ikke helt. Og utholdenhet kanskje? Ja, det er det hun mener. Jeg var aldri den som gikk hjem først, verken fra jobb eller fest. Altså, før jeg la om livsstilen for ti år siden. MEN DET FORHINDRER ikke at han jobber mer enn de fleste. Han spøker ikke når han hevder han knapt ser vårsola år etter år, og at vårens mest spennende eventyr skjer over et forhandlingsbord. Likelønn og krav i den forbindelse kommer til å skape bråk i år, sammen med mange og sprikende krav, spår Rønning-Aaby. På den ene siden er slike forhandlinger et spill, men det er mye alvor involvert. Det handler om hva folk faktisk skal motta i lønningsposen måneden etterpå, og jeg tar ikke lett på oppgaven. Jeg er veldig opptatt av dem som betaler lønna mi, og derfor stiller jeg store krav til meg selv, sier Rønning-Aaby. Hva sier du til kritikere som mener fagbevegelsen bør tenke på andre ting enn lønnsøkning for arbeidstakerne? Det er historieløst å tro at lønn ikke har betydning. Folk må ha penger for å leve. De fleste mennesker lever livene sine som lønnsmottakere, og noen må ivareta deres interesser. Hvem er de svakeste gruppene i LOkommune? Ufaglærte i helse- og omsorgssektoren, renholdere, de med lavest lønn. Vi er helt avhengige av denne sektoren, og uten dem får vi et fattigere samfunn. Hvorfor har det blitt sånn at denne gruppen har fått så lav status? Tradisjonelt har dette vært kvinneyrker, utført i hjemmet. Men etter mitt syn er det bare blåbær det de driver med i industrien i forhold til å jobbe med psykisk utviklingshemmede, å sitte og prøve prate med en narkoman med sprøyta så å si i armen. Vi tar omsorgsarbeiderne for gitt. Det er rart de ikke er høyere verdsatt. Er dette noe du kan finne på å si i en forhandlingssituasjon? Ja, absolutt. 22 < Fagbladet 4/2010
Fårup Sommerland SPESIALTILBUD TIL FAGBLADET Inkl. 5 x toretters middag Inkl. is, saft og brus til barna** Landet for de gode sommeropplevelsene - Danmark i 6 dager inkl. ½-pensjon Hotel Søparken i Åbybro, Nordjylland, Danmark Langs Nord-Jyllands flotte sandstrender venter de glade sommerdagene, fylt med bading, soling og lek i den fine, myke sanden. Midt i mellom badebyen Blokhus og Aalborg ligger ditt trestjerners hotell i Åbybro. Herfra finner du et stort utvalg av spennende attraksjoner, som hele familien vil elske og alle ligger innenfor 15 km. Danmarks største familiepark Fårup Sommerland frister med sin gigantiske Aquapark og morsomme karuseller. Ankomst: Mandager 28.06. - 09.08.2010. 6 dager kun 2 199,- per person i dobbeltrom SPAR 5 overnattinger 5 frokoster 5 toretters middager/buffeer barna** Nært sentrum Shopping i Aalborg Like ved Vesterhavet 1 barn t.o.m. 6 år kr 299,- i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 12 år kr 1049,- per barn i egen seng. **Barn får: Barnebuffé eller middag med is og så mye brus/saft de ønsker. Gjelder også ved kun én betalende voksen + enkeltromstillegg, og bestilles på tlf. 800 300 98. Gratis adgang til spa- og treningsavd. 6 dagers sommerferie på den eksklusive skjærgårdsperlen Tjøme Rica Havna Hotel på Tjøme i Ytre Oslofjord Helt nede på brygga og med egen havn ligger totalt nyrenoverte Rica Havna Hotel vakkert til på Tjøme, ytterst i Oslofjorden. Her har du panoramautsikt ut over Røssesundet, lunt, fritt, idyllisk og stille - i noe av det vakreste stykke skjærgård Norge har å by på. Hotellet har som noe nytt også egen spa- og fitnessavdeling med innendørs basseng. Kort vei til "Verdens Ende" og vippefyret ytterst på Tjøme ut mot det åpne Skagerak. Ankomst 2010: Juni: 20. 27. / Juli: 4. 11. 18. 25. / Aug.: 1. 8. 15. 6 dager kun 2 499,- per person i dobbeltrom SPAR 5 overnattinger 5 frokoster Gratis adgang til spa- og treningsavd. m. basseng Uteservering på bryggekanten Ny strand og brygge Barneunderholdning 2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn t.o.m. 15 år 1.349,- i egen seng. Gjelder ved 2 fullt betalende voksne eller 1 betalende voksen som betaler enkeltromstillegg. Bestilles på tlf. 800 300 98. luksus i solrike Karlstad 6 dager på et av Sveriges vakreste hoteller inkl. frokost Elite Stadshotellet Karlstad i Karlstad, Sverige Elite Stadshotellet Karlstad er et av Sveriges vakreste hoteller der det ligger nede ved Klaraelven og i nærheten av domkirken og torget i Karlstad. Dette koselige, unike og avslappende hotellet tilbyr en tradisjonell småbyatmosfære, fantastisk utsikt og enestående kokke kunst. Det ble bygget i barokkstil allerede i 1870 så kanskje var det her nordmennene bodde da de underskrev fredsavtalen mellom Norge og Sverige i 1905. Ankomst 2010: Juni: 23. 28. / Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17. HUSK OGSÅ VÅRE LAST MINUTE TILBUD F.eks. 3 dagers hotellopphold inkl. frokost Før 1 200,- NÅ 199,- Se www.dtf-travel.no/club 6 dager kun 1 649,- per person i minidobbeltrom SPAR 5 overnattinger 5 frokostbuffeer Badstue og treningsstudio Totalt nyrenoverte rom Vakkert hotell i barokkstil Trådløst internett Gratis parkering hvis ledig Med utsikt over Klaraelven 1 barn t.o.m. 12 år gratis i foreldrenes rom. 1 barn t.o.m. 15 år kr 1249,- i egen seng. Gjelder ved 2 fullt betalende voksne eller 1 betalende voksen som betaler enkeltromstillegg. Bestilles på tlf. 800 300 98. Inkl. All-inclusive til barna* 6 dagers sommerferie i populære Skåne til kun 1399,- Quality Hotel Grand i Kristianstad, Sverige Skåne er et spennende sted for deg som elsker god mat og drikke, milelange sandstrender, småsteder med bindingsverkshus og handlestrøk med myldrende folkeliv. I alle år har kunstnere elsket Skåne for lyset, fargene og tradisjonene, noe som gjør at det nå finnes hundrevis av gallerier og verksteder som du kan besøke. Gjennom Kristianstad fl yter Skånes største elv, Helgeån, som utgjør en liten del av Sveriges store vannrike. Ankomst 2010: Juni: 13. 18. 23. 28. / Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17. 22. Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris med forbehold om spesialtilbud. Sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke. Ekskl. miljøtillegg. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061. Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet 6 dager kun 1 399,- per person i dobbeltrom SPAR 5 overnattinger 5 økologiske frokostbuffeer 5 ettermiddagskaffe med hjemmebakst Velkomstdrink før middagen Kaffe etter middagen Gratis internett 2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn t.o.m. 15 år kr 799,- i egen seng. All inclusive for barn omfatter: 1 middag med isdessert og så mye saft og brus de ønsker under middagen. Ved to betalende voksne.*gjelder når foreldrene spiser i hotellets restaurant mellom kl. 18 og 22. KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Ring og avbestill helt uten grunn frem til kl. 12 dagen før. Kun 179,- per voksen/89,- per barn. DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen.