KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - nynorsk 5 GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR Sjekkliste med rettleiing 2017 Matmerk
Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er markert med grøn bakgrunnsfarge. (* IA = ikkje aktuelt) Fleire overordna krav til produksjon av grønsaker, frukt og bær ligg i sjekkliste 1 Generelle krav til garden. Dette gjeld mellom anna krav til gjødsling og bruk av plantevernmiddel. 5.1 SÅING, PLANTING OG DYRKINGSMEDIUM Det er ikkje lov å bruke genmodifisert plantemateriale. Kravet byggjer på ei felles haldning i norsk landbruk, og blir følgt opp av dei norske leverandørane av frø og planter. 5.1.1 Er partinummer ved innkjøpt såvare/planter eller art og sort ved bruk av eigen såvare/eigne planter registrert? Frø og plantemateriale som blir brukt i produksjonen skal dokumenterast. Rekneskapsvedlegg påført partinummer og sort er tilstrekkeleg som dokumentasjon. Dette kravet dokumenterer kva for plantemateriale som er brukt ved eventuelle reklamasjonar. Når frø og plantemateriale ikkje er innkjøpt, er det nok med dokumentasjon av art og sort. Dette kravet er teke med slik at sort kan dokumenterast ved sortsavhengig betaling. 5.1.2 Dersom det er aktuelt for produksjonen, blir typar dyrkingsmedium som produkt av jord, torv og/eller syntetiske stoff registrert? Ved bruk av spesielle dyrkingsmedium (produkt av jord, torv og/eller syntetiske stoff for dyrking av planter) skal det kunne dokumenterast kva for type medium som er brukt. Dette kan gjerast gjennom rekneskapsvedlegg. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) 5.2 PLANTEHELSE Temaet plantehelse er knytt til forskrift om plantehelse. Formålet til forskrifta er å sikre rutinar og tiltak som skal hindre introduksjon og spreiing av planteskadegjerarar, motarbeide eller utrydde eventuelle utbrot i Noreg, og å sikre produksjon og omsetjing av planter og formeiringsmateriale med best mogleg helse og tilfredsstillande kvalitet. Produksjon av planter som skal omsetjast 5.2.1 Skjer omsetjing av planter som angitt i vedlegg 4B i forskrift om plantehelse? Verksemder som produserer planter og andre smitteberande emne nemnt i vedlegg 4B i forskrift om plantehelse, kan berre omsetja det som er produsert dersom verksemda kan dokumentere at krava i vedlegget er oppfylt. Dokumentasjonen skal oppbevarast i minst 3 år etter omsetjing. --Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) 2 5 - Grønsaker, frukt og bær
5.3 MATTRYGGLEIK - PRODUKSJONSHYGIENE Mattryggleik i grøntproduksjonen har fokus på vatning, produksjonshygiene og risikovurdering i alle ledd. Vatning Krava til vatning gjeld grønsaker, frukt og bær som vanlegvis blir etne råe og der den hygieniske kvaliteten til vatnet lett kan påverke produktet sin etekvalitet. Krava gjeld alle typar vatning. Sidan vatningsvatn kan vere ei alvorleg smittekjelde, er det nødvendig å gjere ei risikovurdering av kva for vatn som kan brukast til vatning. Overvatning kan gi større risiko enn andre måtar å vatne på. Ein må vere merksam på moglege kjelder til forureining av vatningsvatn. Ved behov/dersom mogleg, gjer lokale utbetringar eller legg vassinntaket der forureiningspåverknaden er minst. Dersom det er mogleg bør ein unngå vatning den siste veka før hausting. Det anbefalast at ein tek fleire enn ei vassprøve pr. år slik at ein kan sjå variasjonar innan ein sesong. Følg med på kommunale/regionale program for overvaking av vassdrag der det finst. Det må ikkje vatnast med sterkt forureina vatn. Merk deg eventuelle krav frå varemottakarane til vatningsvatn for aktuelle produktgrupper. Vurder moglegheita for vasking eller utskyljing av vatningsutstyr. 5.3.1 Er vasskjelda(-ene) risikovurdert og sikra mot forureining? Vatningsvatn kan vere ei forureiningskjelde. Det er derfor viktig å vurdere kva forureiningsrisiko ei gitt vasskjelde har. Vasskjelda skal sikrast mot forureining. Forureining kan kome frå: husdyr fuglar erosjon forureina overflatevatn Vurdering av kvaliteten til vatnet er spesielt viktig rett i etterkant av nedbør og ved stor vassføring. Det same gjeld når det er tørre periodar og liten tilgang til vatn. Nærleik til kloakkleidningar er også eit viktig element knytt til ei risikovurdering. 5.3.2 Er det teke ut vassprøver frå kvar enkelt vasskjelde for vatningssesongen slik at analyseresultat ligg føre før hausting? Det skal takast minst 1 vassanalyse pr. vassinntak i løpet av vatningssesongen, og resultata av analysen må vera klare før hausting. Dette gjeld alle vasskjeldene som blir brukt, og det skal gjerast slik at ein har oversikt over kvaliteten på vatnet. Sidan kvaliteten på vatnet kan endra seg mykje på få dagar, anbefalast det å ta fleire vassprøver gjennom vatningssesongen der kor vatningsvatnet kjem i direkte kontakt med produkt som kan etast rått. Dette gjeld spesielt når det vatnast nært opp til hausting. Vatnet skal som eit minimum analyserast for E. coli, men det kan også vere aktuelt å analysere for andre sjukdomsframkallande bakteriar (t.d. salmonella). 5.3.3 Er siste vatning før hausting dokumentert, og er vasskvaliteten vurdert opp mot siste vatningstidspunkt? Siste vatningsdato før hausting skal dokumenterast. Vatning rett før hausting aukar faren for forureining. Notering av dato for siste vatning før hausting er også viktig for å kunne spore om eventuelle forureiningar i produkta kjem frå vatningsvatnet. Siste vatningstidspunkt før hausting skal vurderast i forhold til vasskvalitet. 5.3.4 Er vasskjelder til vatningsvatn merka av på skiftekart? Plasseringa til aktuelle vasskjelder til vatningsvatn skal merkast av på skiftekart. Produksjonshygiene I næringsmiddelhygieneforskrifta er det gitt alminnelege hygienereglar for primærproduksjon og aktivitetar knytt til denne. Gardbrukaren er ansvarleg for gjennomføringa av desse, og skal så langt det er mogleg sikre at råvarene er beskytta mot forureining. 5 - Grønsaker, frukt og bær 3
5.3.5 Er det rutinar for, og kan det dokumenterast at dei som arbeider i produksjonen har fått nødvendig opplæring i helserisiko og hygiene knytt til produkthandtering og på eit språk dei forstår? I næringsmiddelhygieneforskrifta er gardsbruk definert som næringsmiddelføretak. Dette inneber at dei som arbeider i verksemda skal ha opplæring i helserisiko og hygiene, mellom anna i kva for faktorar som kan påverke produkta slik at dei vil kunne vere ein helserisiko for forbrukarane. Opplæringa skal vere tilpassa dei arbeidsoppgåvene den enkelte har. Skjema for dokumentert opplæring i helserisiko og hygiene finn du på ksl.no. 5.3.6 Har verksemda rutinar som sikrar god hygiene under hausting og pakking? Under hausting og pakking er det spesielt viktig å ha gode rutinar for: vask av hender og tilrettelegging for dette reinhald og bruk av toalettfasilitetar reinhald av arbeidsklede reinhald av knivar, sakser o.l. at ein ikkje arbeider ved sjukdom at ein ikkje har kontakt med dyr at ein ikkje røykjer eller snusar Det skal vere god tilgang til toalett og moglegheiter for å vaske seg med rennande vatn, såpe og papirhandkle for dei som arbeider i verksemda. Dette er spesielt viktig i samband med hausting av bær, frukt og grønt som til vanleg blir etne rå. Mobile toalettfasilitetar i nærleiken av haustestadane på jordet må vurderast i forhold til avstand til dei faste fasilitetane som verksemda har til dette formålet. Hanskar skal vere heile og reine. Hanskar erstattar ikkje god handhygiene. Personar som handterer næringsmiddel skal vere friske og ikkje smitteberarar. Er det mistanke om at nokon av dei som arbeider i produksjonen kan overføre smittestoff til produkta, skal dei ikkje delta i arbeidet. 5.3.7 Har verksemda plan for reingjering inkludert loggføring av gjennomført reinhald av toalett / sanitæranlegg? På sanitæranlegget skal det vere oppslått reinhaldsliste for loggføring av utført reinhald. Reinhaldsskjema finn du på ksl.no. Tiltak mot skadedyr 5.3.8 Er det inngått avtale med eit godkjend skadedyrfirma for å førebygge og gjere tiltak mot skadedyr? Grøntbransjen krev at det blir brukt eit godkjend skadedyrfirma for kontinuerleg førebygging og tiltak mot skadedyr. Kontrollen må også omfatte periodar der verksemda ikkje er i drift. Det skal opprettast eigen perm for dokumentasjon av tiltak mot skadedyr. Permen skal innehalde: Kontrakt, besøksrapportar og kart over avdelingane som viser oversikt over åtestasjonar. Innlogging på heimesida til skadedyrfirmaet kan erstatte krav om perm for dokumentasjon av tiltak mot skadedyr, men produktdatablad for midla som blir bruka må vere tilgjengeleg på papir. Etter kvart besøk skal det leggast fram rapport frå kontrollen. Rapporten arkiverast i eigen perm. (sjå punktet ovanfor). Når verksemda gjer sine vernerundar skal ein sjå etter spor av skadedyr. Der kor insekt vurderast til å vere eit problem, skal lysfeller inngå i skadedyrprogrammet. Lysfellene skal settast opp på dei områda som ein vurderer at dette er nødvendig. Veksthus skal sikrast mot fuglar. Dersom forureininga frå fuglar er eit problem i veksthus, lager eller pakkeri, 4 5 - Grønsaker, frukt og bær
skal skadedyrprogrammet også omfatte sikring mot fuglar. Avløp og sluk skal ha gitter for å hindre inntrenging av skadedyr. Det må ikkje vere glipe mellom karm og dør. Portar må slutte tett slik at skadedyr ikkje kan trenge inn. Dersom verksemda har avfallscontainer utandørs skal den kunne låsast, og området rundt skal haldast reint og fritt for organisk materiale og sikrast mot skadedyr. Risikovurdering av skifte med omsyn til fare for forureining Før val og bruk av skifte for den enkelte kultur bør følgjande moment vere vurdert: Overvatn, viltovergangar og forureining gjennom luft. 5.3.9 Er det gjort ei risikovurdering av følgande punkt for skifta i produksjonen? flaum/overvatn viltovergangar/beiting av ville dyr forureining gjennom luft, t.d. plassering inntil høgt trafikkert veg, industri jordkvalitet tidlegare vekstar/gjødsling vasskjelder uynskte personar luftstrekte leidningar Det skal gjerast ei vurdering knytt til farar for at produkta kan bli forureina i løpet av vekstsesong, slik at dei eventuelt kan minimerast med aktuelle tiltak. Ei slik risikovurdering er spesielt viktig når ein tek i bruk nye skifte, og der produkta skal etast råe. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) 5.4 HAUSTING, LAGRING OG TRANSPORT 5.4.1 Har du rutinar som sikrar at produkta ikkje blir forureina og at dei er utan framandlekamar (som glas, plast o.l.) under hausting, transport og lagring? Jorde som ligg inntil veg, ver ekstra merksam på søppel kasta av andre. Transportmateriell skal haldast reint (inkludert kassar, behaldarar o.l.). I lagerrommet skal det ikkje oppbevarast noko som kan forureine produkta, til dømes gjødsel, plantevernmiddel eller kjemikaliar. Det er også viktig å skjerme produkta mot forureining frå mus, rotter, kattar, fuglar og andre skadegjerarar. 5.4.2 Er det rutinar og kontrolloppfølging som sikrar optimal nedkjøling etter hausting, og blir det regelmessig gjennomført kontroll og loggføring av temperatur på lager og under eventuell transport? Rask nok nedkjøling og oppbevaring i riktig temperatur er svært viktig for kvaliteten på produkta. Det same gjeld ved transport. Her bør ein følgje oppsette retningslinjer for dei ulike produkta. Retningslinjene kan ein få frå varemottakaren sin. 5.4.3 Har du rutinar for reingjering av hausteutstyr, haustekassar, transportutstyr og lager som hindrar at produkta blir forureina? Transportutstyret skal vere reint slik at produkta ikkje blir forureina under transport. 5 - Grønsaker, frukt og bær 5
--Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) 5.5 PAKKING AV EIGNE PRODUKT I EMBALLASJE/KASSAR DIREKTE TIL OMSETNAD/ FORBRUKAR Gå til punkt 5.6 dersom du ikkje pakkar eigne produkt i emballasje/kassar direkte til omsetnad/forbrukar. For pakking gjeld det ulike reglar avhengig av om aktivitetane/produksjonen blir definert som primærproduksjon eller foredling. KSL-standarden dekkjer primærproduksjon. Er du usikker på kva for kategori din produksjon er i, bør du avklare det med Mattilsynet. Du kan ta utgangspunkt i dette: Primærproduksjon: produksjon, hausting, lagring, vasking og pakking av eigne råvarer primming og pussing av produkta er ein del av dette Foredling: pakking av råvarer frå andre produsentar pakking av salatar i pose og tilsetjing av gass, omfattande og kompleks produksjon med fleire pakkelinjer, skrelling og deling av produkt og pressing av saft (dette gjeld både eigne råvarer og råvarer frå andre produsentar) For foredling gjeld eit meir omfattande regelverk. 5.5.1 Har du gjennomført ei risikovurdering knytt til produktkvalitet og hygiene ved pakking/emballering av produkt direkte ute på jordet eller i pakkeriet? (hjelpeskjema finn du i rettleiaren) Alle trinn knytt til hausting og pakking skal gjennomgåast for å finne faktorar som kan utgjere ein potensiell risiko knytt til produktkvalitet og hygiene. Ei risikovurdering omfattar ein gjennomgang av: kva som kan gå galt med produktet ved hausting og pakking kva vi kan gjere for å hindre dette kva vi kan gjere for å redusere konsekvensane dersom dette skjer slik at det ikkje fører til redusert produktkvalitet og/eller helseskade Gjennomgangen vil gje deg ein oversikt over dei punkta og prosessane som krev spesiell kontroll og ettersyn. På ksl.no er det lagt ut eit skjema med eksempel på aktuelle trinn og sjekkpunkter ved pakking på jordet og i pakkeri. Dette kan du bruke som eit utgangspunkt i ei risikovurdering av din produksjon. 5.5.2 Har du rutinar for reingjering av pakkerom og utstyr til pakking? For at produkta ikkje skal bli forureina, er det viktig å ha gode rutinar for reingjering både for pakkerom og utstyr som blir brukt ved pakking. 5.5.3 Skjer arbeidet (inklusiv innlasting) ved riktig temperatur? Temperaturen ved vasking, sortering og pakking må tilpassast det enkelte produktet for å avgrense skadar ved handtering, og for å sikre haldbarheita. 5.5.4 Blir aktuelle analyseresultat arkivert? Resultat av analyser som gjeld mattryggleik eller kvalitet skal arkiverast. Dette er viktig for å kunne dokumentere kva for prøvar som er teke og kva for resultat prøvane har gitt. Regelverket som dette kravet 6 5 - Grønsaker, frukt og bær
byggjer på er med på å sikre mattryggleiken. 5.5.5 Er salsemballasjen godkjend for bruk til næringsmiddel? Emballasje som blir brukt til vegetabilske næringsmiddel må vere laga med den hensikt at den kan koma i kontakt med mat. Emballasjen skal vere merka med gaffel/glas-symbol eller med ein ordlyd tilsvarande for næringsmiddel. Leverandør av emballasjen må kunne skaffe dokumentasjon om at den er eigna for næringsmiddel dersom dette ikkje kjem fram ved merking. Det er viktig at emballasjen som blir brukt til innhausting er rein slik at produkta ikkje blir forureina. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskrifta) --Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevassforskrifta) --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen 5.6 ENERGIØKONOMISERING 5.6.1 Har veksthusproduksjonen hatt ein gjennomgang med omsyn til energiøkonomisering? Veksthusnæringa har dei siste åra redusert CO 2 -utsleppa gjennom redusert energiforbruk og konvertering til fornybar energi. Energiøkonomisering gjer ein gjennom tiltak som isolering av bygningsmassane, bruk av tekkemateriale med låg U-verdi, bruk av isoleringsgardiner og betre klimastyring i produksjonen. Ein energigjennomgang kan gjennomførast av produsenten sjølv, tilsette eller innleidd tredjepart. Hensikta er eit bevisst forhold til bruk av energi, energikjelde og klimastyring, samt ein tiltaksplan for eventuelle forbetringar. 5.7 KRAV FRÅ VAREMOTTAKAR 5.7.1 Blir eventuelle tilleggskrav frå varemottakar følgt? Dersom ein har spesielle krav frå sine varemottakarar, skal desse følgjast. Dette kan vere krav som gjeld spesielle kvalitetar eller produkttypar. 5 - Grønsaker, frukt og bær 7
Tiltaksplanar KRAV NR. FORBETRINGAR/TILTAK ETTER EIGENREVISJON Frist dato Utført dato MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 83 00 ksl@matmerk.no ksl.no