Assistanse for en enklere hverdag Informasjon, råd, tips og erfaringer 1/2015 Veien mot Paralympics i RIO 2016 Lene har fått friheten tilbake
Vår og lysere tider! Assistanse for en bedre hverdag Fra det øyeblikket vi starter utviklingen av et nytt produkt, tar vi miljøhensyn. Kvalitetskontroll i valg av innholdsstoffer og produksjon er et viktig ledd i utviklingen. Bladet er gratis og tilbys utelukkende til medlemmer av Assistanse. Bladet henvender seg til alle som har behov for mer informasjon om urologi og kontinens, både brukere og deres pårørende. Her får du blant annet informasjon, råd og tips fra helsepersonell og de som bruker våre produkter. Vi i Coloplast gir informasjon om nyheter rundt våre produkter. Abonnement tegnes ved å fylle ut kupongen midt i bladet, på www.coloplast.no eller ved å kontakte oss på telefon. Redaksjon Lena Lyseggen, redaktør Layout og trykk Byråservice AS Coverfoto Illustrasjonsfoto - Colourbox.com Opphavsrett Opphavsretten til innholdet av Assistanse, herunder artikler, fotografier og grafikk tilhører Coloplast Norge AS. Kopiering, sitering eller gjengivelse av ovenfornevnte materiale må skje i overensstemmelse med Lov om opphavsrett. Adresse Coloplast Norge AS Ryenstubben 10 Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Tlf: 22 57 50 00 Fax: 22 57 50 39 assistanse@coloplast.com www.coloplast.no Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Vi samarbeider tett med brukere av våre produkter og utvikler løsninger tilpasset deres behov. Vi kaller dette intimsykepleie. Våre forretningsområder inkluderer stomi, urologi og kontinens, hud- og sårpleieprodukter. Vi er et internasjonalt selskap med over 8500 ansatte. Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark. Så er våren her igjen, og selv om vi fortsatt er i mars måned kan vi allerede se de første vårtegn på Østlandet. Det har vært et spennende år for Coloplast. Vi har deltatt på mange aktiviteter og utviklet nye produkter til fordel for et aktivt liv for våre brukere. I denne utgaven av Assistanse kan lese om Handbike Battle i Østerrike som vi deltok på i fjor sommer, som sponsorer og deltakere. I år reiser vi igjen til Østerrike 14-20. juni med et lag fra Norge. Følg med på www.coloplast.no for nyheter og bilder om turen. I tillegg til å delta i Østerrike ønsker Coloplast å sponse 10 personer med startavgift i årets World of Run, http://www.wingsforlifeworldrun.com som går i Stavanger i mai 2015. Ta kontakt med assistanse@coloplast.no og meld din interesse. Ta deg tid til å lese artikkelen om Lene Juhler som har blærebetennelse (Sklerose). Hun fikk en et helt nytt liv og hverdag ved å starte med engangskateterisering. Peristeen analirrigasjon er en løsning for de som lider av avføringslekkasje og forstoppelse. Stomisykepleier Anne Viola Fjelde er ekspert på produktet, og hun gir gode råd og tips ved analirrigasjon. God lesning! Innholdsfortegnelse Veien til Rio 2016...3 Blærebetennelse...4 Handbike Battle...6 Stomisykepleier Anne Viola Fjelde...7 Lena Lyseggen Redaktør Peristeen annonse...10 Coloplast kundeservice, spørsmål og svar...11 SpeedCath annonse...12 2
Assistanse 1/2015 Veien mot Rio Veien mot Paralympics RIO 2016 Anne-Cathrine Krüger fra Mo i Rana har et mål om å delta i Paralympics i Rio 2916, og vi i Coloplast ønsker å støtte opp om drømmen og følge henne på veien mot Rio 2016. Hun er alenemor til 4 barn, utdannet sykepleier og beskriver seg selv som uredd, nysgjerrig og fokusert. I tillegg har hun både småflysertifikat, dykkersertifikat og har vært aktiv innen falmskjermhopping. Livet ble snudd opp ned etter en fallskjermulykke i 2013. Dette var en av hennes store lidenskaper. Under et hopp på Voss var det vanskelige forhold med turbulens, hun feilvurderte og traff en grantopp og falt i bakken fra nesten 10 meters høyde. Selv om hun vet at mulighetene for å bli bra er små, velger hun å ha fokus på det som er mulig. Ting tar bare lengre tid og dagene er noe mer utfordrende. Da Anne-Cathrine havnet i rullestol, visste hun at hun trengte en hobby. Det kunne ikke lenger være verken fallskjermhopping eller dykking som tidligere har vært en del av hennes liv. Hun valgte derfor å ta opp igjen pistolskytingen og kontaktet Mo Pistolklubb. Anne-Cathrine var landslagsskytter i starten av 1990-tallet og var med og tok flere NM medaljer. Comebacket ble raskt lagt merke til og hun ble kontaktet av handikapplandslaget som ville ha henne med på verdenscupstevner. I tiden fremover er det flere lokale skytestevner, landslagssamlinger og ukentlig kontakt med landslagstrener Petter Bratli. Anne-Cathrine er for tiden eneste pistolskytter på landslagsnivå og er blitt integrert i det ordinære landslaget på treningssamlinger. Vi følger henne videre mot Rio 2016, og venter på resultater fra World Cup programmet; Mars 2015 April 2015 Mai 2015 Stoke Mandevile, England Szcezecin, Polen Antalya, Tyrkia Juli 2015 Sept 2015 Nov 2015 NM Trondheim Sydney, Australia Ft Benning, USA 3
Assistanse 1/2015 Blærebetennelse Lene har fått friheten tilbake Utallige toalettbesøk døgnet rundt og kronisk blærebetennelse. Det var virkeligheten for 56-åringen Lene Juhler, som har sklerose. Men så lærte hun å kateterisere. Lene Juhler har akkurat kommet hjem i rekkekhuset sitt i Kongens Lyngby, Nord for København. Hun er nettopp blitt fotografert av det danske bladet Din Viden i naturskjønne områder i nærheten. Lenes historie starter for lenge siden. Altfor lenge siden slik hun ser det i dag. Det er ikke de 20 årene som hun har hatt sklerose hun snakker om. Det er de siste 10 årene hun fikk et økende problem med vannlatingen. Min sklerose påvirker min muskulatur fra navlen og ned og dermed også blæren, forklarer Lene. Det var i så stor grad at hun måtte på toalettet 8-12 ganger i løpet av dagen og 2-4 ganger om natten, som igjen ble til at hun var delvis våken hele tiden Jeg fikk aldri en natts søvn og var alltid småtrett. Og jeg vekket også mannen min hver gang jeg tente lyset Hadde konstant blærebetennelse Begge liker å gå ut og spise, og det fortsatte Lene med, selv om det ikke var lett. Jeg rakk som regel å tisse fire ganger før jeg gikk ut av døren, og i tillegg til det måtte jeg ofte innom en bensinstasjon på veien fordi jeg ikke fikk tømt blæren fullstendig. I byen sendte jeg mannen min i forveien for å sjekke restaurantene. Det var viktigere å vite mer om toalettet enn den gode maten sier Lene og tilføyer: Min hjerne satt nede i blæren. Jeg tenkte stort sett ikke på noe annet, fra jeg stod opp om morgenen, til jeg gikk i seng om kvelden Min hjerne satt nede i blæren Fikk skannet blæren Den undersøkelsen fikk Lene til gjengjeld under et opphold på Sklerosehospitalet i Haslev i november i fjor. Da deltok hun på et foredrag som en sykepleier i urologi ledet. Hun fortalte blant annet om kateterisering. Det førte til at jeg ble skannet, og skanningen viste at det stod 2 desiliter urin igjen i blæren etter at jeg hadde vært på toalettet. Da jeg snakket med de andre sklerosepasientene på sykehuset og fortalte at jeg ikke brukte kateter, kikket de på meg som om jeg var helt skrullete i hodet ler Lene. Så det var også i Haslev jeg fikk opplæring i kateterisering, og i dag er det like naturlig å kateterisere som å pusse tennene sier hun. Lene har hatt en fleksibel jobb 12 timer i uken som salgsmedarbeider i et Science senter. I løpet av en dag bruker hun et kateter om morgenen, et på ettermiddagen og et på kvelden før hun går i seng. Det kan variere avhengig av væskeinntaket. De fem katetrene om dagen har forandret mitt liv. Nå sover jeg hele natten igjennom. Jeg behøver ikke bekymre meg for væskeinntaket før jeg skal i svømmehallen lengre. Dessuten har jeg startet med handikappridning igjen. Før jeg startet å kateterisere kunne jeg bare sitte på hesten i fem minutter før jeg måtte ned og tisse igjen. Og til vinteren skal mannen min og jeg på skiferie for første gang på mange år sier Lene og smiler. Jeg føler meg virkelig som et lykkelig menneske Det var ikke det eneste som satt i Lenes blære. For tre år siden begynte jeg å få blærebetennelse, og den kom igjen hele tiden, selv om jeg fikk sterke kurer med penicillin. I dag undrer jeg meg over hvorfor jeg gikk så langt tid på piller istedet for å få en henvisning til en grundig undersøkelse, sier Lene. 4
Assistanse 1/2015 Blærebetennelse Kan gjøre hva hun vil Fremtiden byr på masse muligheter for Lene. Det er kun en ting som virker å være fortiden, og det er blærebetennelsen. Jeg har kun hatt en blærebetennelse etter at jeg startet å kateterisere Jeg har kun hatt en blærebetennelse etter at jeg startet å kateterisere. Og den krevde bare en kort pencillinkur - så var den borte igjen sier Lene. Til gjengjeld virker familie og venner svært hensynsfulle etter så mange år med Lenes toalettvaner. Jeg blir ofte plassert ved bordet nærmest toalettet dersom vi er på fest hos venner og familie. De kan også noen gang spørre om jeg har behov for å gå på toalettet sier Lene og fortsetter: Nylig var jeg på en ferie med en venninne. Da vi satt i flyet før vi skulle lette, utbrøt hun: «Gud, Lene, sa hun, vi sitter på rad 15, så langt vekk fra toalettet». Det stemmer at også det var et problem tidligere. Men det behøver jeg ikke bekymre meg over lengre. Nå kan jeg gjøre de tingene som jeg vil, helt normalt uten at jeg må tenke på toaletter og skiftetøy. Jeg har fått min frihet tilbake, og jeg føler meg virkelig som et lykkelig menneske Kateteret kan legges i jakkelommen Når man som Lene Juhler er aktiv og mye ute av huset, er det bra med et kateter som passer livsstilen hennes. Jeg bruker SpeediCath Compact. Det er et flott, diskré og lite kateter. Det tar ingen plass. Jeg har et liggende stort sett i alle jakker og vesker, og det kan akkurat være i lommen på ridebuksene mine sier Lene Juhler og tilføyer: Når jeg skal bruke et kateter på et toalett ute, kan det ligge i håndflaten min. Folk tenker ikke på hva det er. Det kunne for eksempel ha vært en e-sigarett som jeg gikk med i hånden Husk å kateterisere deg ofte nok! Følger du de rådene du har fått av helsepersonell? Regelmessig tømming av blæren er viktig for å holde deg sunn og frisk. Ved å følge de rådene du har fått av din lege eller sykepleier, unngår du lekkasjer, urinveisinfeksjoner, og andre komplikasjoner i urinveiene. Legen eller sykepleieren har anbefalt deg hvor mange ganger du bør tømme blæren daglig. Det vanlige er 4 6 ganger per dag. Last ned appen: cath.now og du vil lettere huske rutinene. Last ned appen cath.now 5
Assistanse 1/2015 Handbike Battle Handbike Battle Handbike Battle er i utgangspunktet en lagkonkurranse der 8 nederlanske rehabiliteringsinstitusjoner for ryggmargsskadde har utfordret hverandre til å sykle 20 km med en høydeforskjell på nærmere 900 meter. De siste kilometerne har en gjennomsnittlig stigning på 17%, så det er ingen lett tur opp fjellet. Målgang er på 2150 moh. Løpet foregår i Kauntertal i Østerrike, en idyllisk dal omgitt av flotte fjell. På hvert lag kan det være 6-8 håndsyklister, og tiden til de 6 beste på hvert lag legges sammen. Det er også mulig å konkurrere individuelt. For i størst mulig grad å rekruttere nye håndsyklister, tillates kun 2 av et lags deltagere å delta for laget året etter. Saint Olavs Knight Avdeling for Ryggmargsskader ved St Olavs Hospital i Trondheim fikk i 2014 lov til å delta som eneste ikke nederlanske lag. Laget fra Norge stilte med 4 deltagere og 1 ledsager, Terje Roel, Lars Arne Eriksen, Roar Thoen og Øivind Sletten fra Norge. Berit Brurok var med som ledsager. Mange hadde med seg buddier som syklet sammen med deltagerne, dette var med tanke på sikkerheten. De var ikke alene på veien denne dagen, her var det både biler og turistbusser. Målet for 2015 er å stille med et fullt lag, hvor det er 6 deltagere og 1 ledsager. Coloplast Norge vil også være med på hele reisen og sykle sammen med deltagerne opp fjellet. Turen i 2015 går 14.-21. juni. Bakgrunn Personer med ryggmargsskade får, avhengig av nivå og omfang av sin skade, lammelser i ben og til dels armer. Lammelsene medfører for mange avhengighet av rullestol. For denne gruppen er trening spesielt viktig, blant annet fordi risikoen for hjerte og karsykdommer er flere ganger større sammenlignet med andre. Håndsykling er en aktivitet som gir god trening for hjerte- og karsystemet. Aktiviteten gir også god styrke av muskulatur i armer, skuldre, bryst og rygg. Dette er muskelgrupper rullestolbrukere har stor nytte av i hverdagen. Gutta er i mål! Suveren prestasjon, førstemann inn på 1:47, andre på 2:09, tredje på 2:24 og fjerdemann 2:27 De er i klasse H3 og H4. Ønsker du å lese mer om arrangementet; http://handbikebattle.nl 6
Assistanse 1/2015 Stomisykepleier Anne Viola Fjelde Stomisykepleier Anne Viola Fjelde Intervju med stomisykepleier Anne Viola Fjelde Intervjuet av Ragne Sletbakk, februar 2015 Anne Viola Fjelde har lang erfaring som stomisykepleier ved Sykehuset i Stavanger. Hun er i tett kontakt med med pasienter som har stomi, avføringslekkasje og forstoppelse. Anne Viola har 31 års erfaring som sykepleier. Hun ble utdannet stomisykepleier ved Sahlgrenska sjukehus i Gøteborg i 1989, og har jobbet 8 år ved Buskerud Sentralsykehus og 19 år ved Stavanger Universitetssjukehus som stomisykepleier. Hun jobber 80 % på stomipoliklinikk og er stomisykepleier på gastrokirurgisk sengepost de resterende 20 %. Hun følger opp pasienter med alle former for stomi, reservoarer og fistler, samt pasienter med avføringsproblemer i form av forstoppelse eller lekkasjer fra tarmen. Pasienter er mer bevisste i dag Anne Viola ser at pasientene nå er mer bevisste på at det kan finnes hjelp for problemene de har med avføringslekkasjer og forstoppelse. Siden hun var nyutdannet stomisykepleier har hun jobbet med analirrigasjon. Kirurgene fikk noen solskinnshistorier fra pasientene, og dermed økte henvisningene. Selv så hun Peristeen analirrigasjonsutstyr på en verdenskongress for over 10 år siden, og da produktet endelig ble godkjent på refusjon i Norge tok hun det straks i bruk. Fra planlagt stomi til bruk av analirrigasjon For ca. 10 år siden hjalp hun en pasient som egentlig var planlagt til å få stomi pga alvorlig obstipasjonsproblem. Han var stadig inne på sykehuset for å bli tømt da MS diagnosen gav ham store problemer med tarmen. Anne Viola fikk klarsignal av kirurg til å prøve med analirrigasjon på denne pasienten, men legen hadde egentlig liten tro på at det ville fungere. Pasienten fikk derimot veldig god effekt av regelmessig tømming, og operasjonen Stomisykepleier Anne Viola Fjelde ble strøket. Denne pasienten startet nylig med Peristeen i stedet for det gamle settet, og både han og kona er ytterligere fornøyd. De er glade i å reise, og føler at dette går enda bedre nå da de ikke er avhengig av å kunne henge opp vannposen for å få utført skyllingen. Gode resultater for mange diagnoser Anne Viola vet at pasienter med MS, som ofte sliter med svære obstipasjonsproblemer, kan ha god nytte av Peristeen. Det samme gjelder for mange av de som er operert for cancer recti med lave fremre rektumreseksjon og sliter med tømmingsproblemer og/eller lekkasjeproblemer. Ved forstoppelser av ulike årsaker kan også analirrigasjon være et godt hjelpemiddel, samt ved nevrogene tarmer og hos ryggmargsskadde. Hvis lukkemuskelen er svekket, eller skadet, kan man redusere, og i beste fall unngå, lekkasjer ved å bruke Peristeen. For pasienter som sliter med avføringsinkontinens kan det være en god hjelp å kombinere analirrigasjon med bruk av Peristeen analpropp. 7
Assistanse 1/2015 Stomisykepleier Anne Viola Fjelde Stomisykepleier Anne Viola Fjelde Illustrasjonsfoto Coloplast AS De pasientene Anne Viola kommer i kontakt med har som oftest slitt i åresvis med forstoppelse og/eller avføringslekkasjer. Mange har brukt avføringsmidler ofte i tiår før de søker hjelp. Dette er problemer det er knyttet mye tabuer til, og derfor veldig vanskelig å snakke om for de fleste av oss. Anne Viola opplever at pasienter med avføringslekkasje ikke engang har fått bleier på blå resept. Pasientene er henvist fra kirurg eller fastlege. Det må foreligge en godkjenning fra lege før pasienten kan starte med Peristeen, dette for å eliminere kontraindikasjoner. Pasienten bør også være undersøkt rektalt, som en sikkerhet. Opplæring og behandling hos stomisykepleier Før pasienten kommer leser Anne Viola journalen og setter seg inn i akkurat denne pasientens situasjon. Når pasienten kommer til Anne Viola er det satt av 2 klokketimer. Den første timen brukes til informasjon og videre kartlegging. Stomisykepleier trenger ofte ytterligere informasjon før hun og pasienten blir enige om hvordan dette skal gjennomføres. Den siste timen brukes til å utføre en skylling under veiledning. Temperatur og hastighet på vannet må være riktig for et godt resultat. Sittestilling på toalettet kan også påvirke resultatet. I forkant av konsultasjonen har pasienten fått en E-resept. I innkallingsbrevet får pasienten beskjed om å kjøpe Peristeen komplett analirrigasjonssett hos bandasjist eller apotek, og ta det med seg til opplæringstimen. Mange av pasientene bør tømmes på forhånd, enten med klyster og/eller andre avføringsmidler som svelges, f.eks. Movicol. Hvis dette ikke utføres, kan mange erfare at de ikke får inn noe særlig med vann, ballongen kan sprekke og effekten utebli. Pasienten får hjemmelekse ved oppstart Pasienten får så en hjemmelekse som består i å gjenta prosedyren neste dag, skrive opp i dagboken hvor mye vann de bruker, hvordan effekten ble og om de har avføring mellom irrigasjonene. Deretter skyller de selv hjemme annenhver dag. Ved spørsmål er Anne Viola tilgjengelig på telefon. De fleste klarer å utføre prosedyren selv, men noen har hjelp fra hjemmesykepleien eller personalet i omsorgsbolig. Hjelper er da med under opplæring på sykehuset. Har pasienten behov for mer opplæring utover en konsultasjon, tilbys selvsagt det. Det har vært pasienter som har ønsket å få gjentatt opplæringen opptil tre ganger. 8
Assistanse 1/2015 Peristeen Til det gode for pasienten En multihandikappet gutt fra en omsorgsbolig startet med Peristeen pga plagsom obstipasjon. Selv uten språk kunne pleiepersonalet merke at han gradvis fikk det bedre, at livskvaliteten hans økte i takt med at tarmen fikk tømt seg godt. Etter 1 mnd med bruk av Peristeen hjemme kommer pasienten inn til en oppfølging og evaluering hos Anne Viola. De kan også ringe til henne hvis behov. Anne Viola gjør seg noen tanker om at mange kunne hatt nytte av å bli oppringt etter både en uke og 6 mnd i tillegg. Øvelse gjør mester De som er henvist av kirurg vil også bli fulgt opp med en evaluering på Kirurgisk poliklinikk. Det er viktig at pasienten ser at det trengs en tilvenningsperiode, man må ha tålmodighet, - øvelse gjør mester, sier Anne Viola med et smil. En mann som var operert for cancer recti kunne bare jobbe 40 % stilling etter operasjonen. Hele formiddagen brukte han på WC pga hyppig avføringstrang, men dessverre med dårlig tømningsresultat. Han klarte bare å jobbe noen timer etter lunsj. Etter å ha begynt med Peristeen analirrigasjon kunne han øke til 100 % jobb, og i tillegg starte opp med å trene igjen, som han gjorde mye før han ble syk. Gjett om hans livskvalitet var økt! Fritt sykehusvalg Pasientene kan også bruke Coloplasts egen oppfølging; Coloplast Care som er en god service til brukeren i forhold til spørsmål angående utstyret. Hvis du gjør deg tanker om at Peristeen kan være noe for deg, har Anne Viola følgende råd; ta kontakt med fastlegen din og få en henvisning til en poliklinikk som tilbyr opplæring. Finnes ikke dette i din nærhet; husk, det er fritt sykehusvalg i Norge. Å komme inn på en poliklinikk og få opplæring i rolige omgivelser betyr mye for disse pasientene. Intimitet blir ivaretatt. Stomisykepleiere som Anne Viola er ekspert på dette, og ser det viktige målet; å øke din livskvalitet i forhold til de problemer du har med tarmen. Stomisykepleiere i Norge kan du finne ved å se på denne linken på nettsidene: http://www.stomisykepleier.no De fleste store sykehus i Norge har stomisykepleier med egen poliklinikk. Åpningstidene varierer, men det er en god ide å be om henvisning fra fastlege dersom du har problemer med avføringslekkasje eller forstoppelse. Stomisykepleierne er spesialutdannet og kan gi gode råd og veiledning om ditt tarmsystem. Bruk av Peristeen analirrigasjonsutstyr krever opplæring av stomisykepleier eller annet trenet helsepersonell. Det krever både tålmodighet fra deg som bruker, og en grundig opplæring for å oppnå trygghet om produktet og effekten av det. For spørsmål om produktet kan du ta kontakt med kundeservice hos Coloplast, telefon 22 57 50 00, eller lese og se filmer om produktet på www.coloplast.no under fanen blære og tarm. Vi har også fine brosjyrer du kan bestille hos oss. Det finnes brosjyrer både for helsepersonell og brukere av Peristeen. 9
Nå har jeg frihet til selv å bestemme når jeg vil gå ut med familie og venner Peristeen for en forutsigbar tarmtømming Forutsigbarhet er viktig. Nå finnes det en måte å få kontroll på din egen tarmfunksjon. Ved bruk av Peristeen behøver du ikke la forstoppelse og avføringslekkasje avgjøre om du kan gå ut og være sammen med familie og venner du er glad i. Coloplast Care tilbyr produktveiledning for alle som bruker Peristeen. Du får en fast kontaktperson som gir deg gode råd og tips i bruk av utstyret. Ved oppstart er det viktig med grundig opplæring av helsepersonell. For mer informasjon om Peristeen, ta kontakt med helsepersonell eller kundeservice hos Coloplast, telefon 22 57 50 00, eller les mer på www.coloplast.no www.coloplast.no Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo The Coloplast logo is a registered trademark of Coloplast A/S. [2015-02.] All rights reserved Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Denmark.
Assistanse /2015 Spørreundersøkelse og miljø Vi er her for deg Coloplast kundeservice hjelper med veiledning og spørsmål om våre produkter. Vi tilbyr gratis vareprøver om du vil prøve noen av våre produkter. Vi ønsker å å finne den beste løsningen for deg. Kundeservice tar også imot forslag til forbedringer og nye ideer om våre løsninger som kan gjøre din hverdag bedre. De du treffer på telefonen er; Ida, Dagrun og Tonje Kundeservice er åpen hverdager kl 08.00 16.00 Telefon 22 57 50 00 E-post: kundeservice@coloplast.com Spørsmål og svar Jeg ønsker å prøve Peristeen analirrigasjon og jeg har tenkt å ta kontakt med en stomisykepleier. Kan jeg bruke andre metoder for tømming av tarmen sammen med Peristeen? Du kan buke Peristeen analirrigasjon sammen med andre metoder, men det er viktig at du følger sykepleierens anbefalinger for best resultat. Det handler om din livskvalitet og det kan være at Peristeen alene gir deg god tarmfunksjon da du er kommet i gang. Jeg bruker de lange katetrene og jeg søler ofte litt på meg selv og golvet rundt da jeg åpner pakningen. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre? Dersom du bruker SpeediCath Standard katetre anbefaler vi at du fester kateteret på vasken eller en glatt flate før du kateteriserer. Åpne pakningen øverst slik at du ser konnektoren på kateteret. Vi vil også anbefale deg å prøve SpeediCath Compact for menn hvis du bruker standard katetre. Kateteret har sterilt saltvann i hylsen, men vannet renner ikke ut når du legger det ned. Du unngår dermed søl. En annen fordel med SpeediCath Compact er at det kan legges tilbake i hylsen etter bruk og lukkes. Du kan kaste alt i vanlig avfall. Ønsker du en gratis prøve på produktet, ta kontakt med oss på telefon 22 57 50 00. Jeg skal begynne med selvkateterisering etter en lengre periode med bruk av uridom. Hva er egentlig det og hva står RIK for? Hvis du har problemer med å late vannet eller du har ufullstendig blæretømming, vil intermitterende kateterisering (IK) redusere problemet og risikoen for komplikasjoner. Dersom kateteriseringen forventes å vare utover den akutte fasen, bør du lære deg selvkateterisering. Når du har lært teknikken kan du utføre selvkateterisering der det måtte passe for deg; - hjemme, i sengen, i bilen, på tur. Metoden hindrer hverken bevegelse eller seksuell aktivitet. Selvkateterisering innebærer at du fører et tynt, glatt engangskateter inn gjennom urinrøret og inn i urinblæren, regelmessig og flere ganger daglig. Straks kateteret kommer inn i blæren, begynner det å renne urin ut av kateteret. Når blæren er tømt tas kateteret ut og kastes. På fagspråket kalles metoden ren intermitterende kateterisering, forkortet til RIK: R for Ren I for Intermitterende K for Kateterisering En sykepleier kan lære deg teknikken, og gjøre dette sammen med deg til du føler deg trygg på at du klarer det selv. Du bør også få tilstrekkelig informasjon om årsaken til behandlingen, anatomien i de nedre urinveiene og hvordan urinveiene fungerer. 11
Vi vil aldri forstå de utfordringene du møter på, men vi vil aldri gi opp å hjelpe deg Ønsker du gratis vareprøver: Send kodeord KATETER til 26112 SpeediCath var først ute til å tilby et kateter som er klart til bruk. Vi var også de første til å tilby et kompakt kateter. Fakta er at det er SpeediCath som har satt standarden for kateterdesign og brukervennlighet i 15 år, men vi er fortsatt ikke fornøyde. Vårt mål er å stadig flytte grenser slik at vi kan utvikle katetre som gir deg som bruker kontroll over din egen hverdag. For mer informasjon og gratis vareprøver, les mer på: www.coloplast.no *SpeediCath is the most sold catheter brand in Europe. Coloplast sales data, GERS, IMS, Assobiomedica, Nefemed, PCA, 2012/13 The Coloplast er logo et registrert a registered varemerke trademark av Coloplast of Coloplast A/S. (05-2014) A/S. [YYYY-MM.] Alle rettigheter All rights er forbeholdt reserved Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark. Denmark.