JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School
Morn og velkommen! Jeg legger ut dette før introduksjonsforelesningen så kan dere spørre hvis dere lurer på noe under forelesningen (da blir dette kort gjennomgått).
OM JUS4122 Semi-obligatorisk emne 4 året, 10 studiepoeng. Forelesninger, kurs og fakultetsoppgave. Gjennomgang fakultetsoppgave og spørretimer. Sensorveiledning V17 er nyttig for å se hvor vi vil. Pensum: Litteraturen finner man i boken "Retssociologi - klassiske og moderne perspektiver", av Hammerslev og Rask Madsen (red) og "Retten i Samfunnet. En innføring i rettssosiologi av Thomas Mathisen, samt artikler som er elektronisk tilgjengelig/ligger i fronter. Pensum er blitt noe revidert siden forrige semester: Vi har tatt inn Marx og utvidet pensum om kjønn. Kurset skal evalueres- ros og ris mottas med takk!
Læringskrav Kunnskaper: «god forståelse» Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Marx). Utviklingen av nordisk rettssosiologi. Rettssosiologiske temaer som: forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring, rettspluralisme, rettens globalisering, rett og kjønn, konfliktløsningsordninger og den juridiske profesjon.
Ferdigheter Studenten skal kunne: Anvende eksisterende teorier og resultater fra empirisk forskning på rettssosiologiske problemstillinger. Se retten i et videre perspektiv, og utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten, basert på rettssosiologisk teori. Kunne formulere rettssosiologiske problemstillinger basert på aktuelle rettslige problemstillinger i samfunnet. Generell kompetanse: Studenten skal kunne formidle og drøfte sentralt fagstoff om rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser skriftlig.
Opplegget for forelesningen Ons. 16 August 10:15 12:00 (DA 4) Introduksjonsforelesning Ons. 30 August 10:15 12:00 (DA 4) Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Tor. 31 August 10:15 12:00 (DA 4) Max Weber, Jürgen Habermas, Niklas Luhmann Ti. 5 September 14:15 16:00 (DA 4) Den juridiske profesjon i et sosiologisk perspektiv Ma. 11 September 14:15 16:00 Theologisk eksamenssal Rettens globalisering Ons. 13 September 14:15 16:00 (DA 4) Lovgivning, politikk og rett Fre. 22 September 08:15-10:00 (DA 4) Konfliktløsning, domstoler og straff i rettssosiologisk perspektiv Ti. 7 Nov. 14:15 16:00 (DA 4) Gjennomgang fakultetsoppgaven
Kurs Samme opplegg på alle kurs (Sandvik, Sand, Lindbekk). Ikke podcast eller powerpoint fra kurs. Forventning om aktiv deltagelse. Fokus på (1) Klassiske tema og tekster. (2) Hva det vil si å analysere/bruke rettssosiologi i juridisk kontekst (3) Studentdeltagelse/presentasjoner.
Praktisk JUS4122 Hvordan får jeg svar på det jeg lurer på? Kontakt faglærer for møte i trefftid (torsdager 11-12 DN 7 etg.). Det er lurt å sende en epost (k.b.sandvik@jus.uio.no) med spørsmålet ditt/kollokviegruppens på forhånd, slik av jeg kan være forberedt, og du/dere vet at jeg er der. Jeg har dessverre ikke mulighet til å svare på faglige innholdsrelaterte spørsmål på epost, men jeg kan henvise til pensumlitteratur og annen litteratur. Alle forelesninger blir lagt ut som podcast. Noen ganger tar det litt tid pga det tekniske. Det blir lagt ut PowerPoint fra alle forelesningene. Noen gang tar det litt tid, pga korrektur eller endring etter innspill fra dere. Spørretimen er «cut-off» for tilbakemelding fra faglærere (hensyn til likt for alle)
Testing av ferdigheter i rettssosiologi Eksamensoppgaver Før: V2016: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi. H2015: Trekk ved den juridiske profesjonens utvikling. Nå: H2016: Gi en kritisk rettssosiologisk analyse av forholdet mellom rettssikkerhet og behovet for statlig styring i lys av migrasjonsdebatten V2017: Norge står foran en eldrebølge. I dag er drøyt én av ni personer i Norge 70 år eller mer. Denne andelen vil øke. Ifølge et anslag fra Statistisk Sentral-byrå (2017) vil omtrent hver femte person i Norge i 2060 være 70 år eller mer. Andelen eldre vil særlig øke når de store etterkrigskullene blir gamle. Gi en kritisk rettssosiologisk analyse av velferdsstatens muligheter for å bruke rettslige virkemidler for å realisere velferdsstatlige idealer om en «god» alderdom for borgerne.
Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal man lære?
Hva er rettsosiologi Rettsvitenskapen i snever forstand handler om å tolke rettslige normer og løse konkrete rettsspørsmål basert på juridisk metode. Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Rettsosiologi gir oss metoder for å beskrive, og teorier for å analysere den sosiale virkeligheten.
Rettssosiologiens oppgaver Å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Rettsosiologien analyserer hvordan retten skapes, hvilken virkning den får, og sammenhengen mellom rettens indre (metode, rettskilder) og ytre ( rettens interaksjon med samfunnet). Klassisk tredeling: Hvordan virker retten i samfunnet? Tilsiktet, utilsiktet, nix Hvordan virker samfunnet inn på rettsreglene? Hva er vekselvirkningene mellom rett og samfunn?
Rettsosiologien stiller kritiske spørsmål om Reguleringen av droner Virkningen av lov om kontantstøtte
Eller Hvorfor amerikanske presidenter ofte er som de er Prinsippene for ressursforvaltning i Norge
Eller Hvorfor det fins skatteregler i Norge Men ikke alle andre steder?
Dessuten. Hvem sitter rundt bordet i voldgiftssaker og hvorfor? Hvordan former religiøse domstoler samfunnet?
Og ting som Internasjonal retts betydning for fredsavtalen i Colombia Eller Advokatmonopolets fremtid?
RETTSOSIOLOGI GJØR JUSSEN MORSOMMERE FORDI DEN GIR DEG NYE VERKTØY Å «TENKE MED». OG DEN GJØR DEG TIL EN BEDRE JURIST FORDI DU FORSTÅR MER AV DEN STORE SAMMENHENGEN.
Verktøykassa: Hvordan jobbe med rettssosiologi?
Hva er metode? Rettsosiologien er basert på to typer samfunnsvitenskapelig metode. Kvalitativ metode: (intervju og skjemaundersøkelser, fokusgrupper, deltagende observasjon og aksjonsforskning). Kvantitativ metode (statistisk bearbeidelse, bruk av offentlige registre, bruk av Big data).
Hva er teori: brillene man ser verden med Teori er både utgangspunktet og sluttpunktet for forskning. Teori bidrar med en oppfattelse av omverdenen som er med på å definere forskning. Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar) viten om samfunnet produsert gjennom forskning.
Tre teoretiske rammer: Konsensusperspektiv (Retten som samfunnslim) versus konfliktperspektiv (retten som instrument for dominans). Strukturelle perspektiv (samfunnet bestemmer) versus aktørorientert (individets valg). Makro-sosiologi (forskningsfokus på overordnede samfunnsfenomen) versus mikrososiologi (prosesser i mindre sosiale enheter, hvordan individer samhandler).
Hva slags metodisk tilnærming? Dere skal ha et dobbelt kritisk blikk på retten og rettsosiologien selv som fag. «Perspektivering»; «Redegjør for utviklingslinjer»: Å kunne sette en problemstilling inn i en større og en kritisk sammenheng (f.eks. tematisk, samfunnsmessig eller historisk). Fokus på overordnede trekk ved og sammenhengen mellom den ulike forskningen. «Drøft forklaringsmodeller»: Redegjør for forklaringsmodeller (hva, hvordan, hvorfor) og finn en analytisk struktur for sammenligning (f.eks hvordan forklaringsmodeller er like eller ulike i synet på domstoler/lovgivning; hvorfor noen lover virker/ikke; hva slags forskning og teori forklaringsmodellene er basert på etc.).
God eksamen = ha dette i bagasjen: Hovedproblemstillinger & begrepsbruk Tematiske undersøkelser Teoretiske debatter Overordnede utviklingstrekk i rettsosiologien