Øivind Varkøy NMH 28. november 2013
Doktorgradsprogrammet kvalifiserer for forskningsvirksomhet på høyt faglig nivå og for annet arbeid hvor det kreves stor vitenskapelig innsikt og kompetanse. Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning. Utdanningen omfatter: Gjennomføring av et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere En godkjent opplæringsdel Deltagelse i aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt Faglig formidling som er nært relatert til det pågående doktorgradsarbeidet Utdanningen leder til PhD-graden.
Doktorgradsutdanningen er 3-årig (til sammen 180 studiepoeng). Pr. 2013 har NMH doktorgradsutdanning knyttet til tre fagområder: oppføringspraksis, musikkterapi og musikkpedagogikk. Foruten arbeidet med doktorgradsavhandlingen inneholder utdanningen en opplæringsdel med kurser bl.a. i vitenskapsteori, forskningsmetode, forskningsetikk, og musikkforskning og deltagelse forskerforum/avhandlingsseminar.
For å bli tatt opp på NMH s doktorgradsprogram må søkeren normalt ha eksamen av høyere grad (mastergrad, hovedfag, diplomeksamen e.l.) innen det fagomrdået man søker opptak til. Annen utdanning eller kompetanse på tilsvarende nivå kan etter individuell vurdering godkjennes av doktorgradsutvalget som grunnlag for opptak. Doktorgradsutvalget kan stille krav om at søkerne gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før opptak.
Fullstendig søknad leveres senest 1. mars 2014 (?) Doktorgradsutvalget (DRU) er opptakskomité for opptak til doktorgradsprogrammet. DRU nedsetter en sakkyndig komité til å gi faglig innstilling om den enkelte søknad. Denne komiteen skal ha minst ett eksternt medlem. Den faglige komiteen skal vurdere søknaden og konkludere med enten Søknaden er klart støtteverdig og blir anbefalt uten vesentlige endringer i prosjektet, eller Søknaden er støtteverdig, men trenger vesentlig bearbeiding før den kan vurderes på nytt, eller Søknaden er ikke støtteverdig.
Beskrivelse av forskningsprosjektet. Fremdriftsplan for gjennomføringen av utdanningen. Finansieringsplan, herunder redegjørelse for nødvendig infrastruktur. Redegjørelse for veiledningsbehov og forslag til veiledere. Eventuelle planer for opphold ved andre, herunder utenlandske forskningsinstitusjoner eller virksomheter. Plan for faglig formidling. Dokumentasjon av den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket. Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter. Dersom søkeren planlegger å bruke et annet språk i avhandlingen enn det som er godkjent i henhold til forskriftens 9, sjette ledd, skal søknad om godkjenning av dette leveres sammen med planen for studiet.
Beskrivelsen av forskningsprosjektet skal gjøre rede for tema problemstillinger teoretisk(e) perspektiv(er) valg av metode Prosjektbeskrivelsen skal dessuten ha en tentativ tittel inneholde et abstrakt angi fremdriftsplan for de ulike deler av forskningsarbeidet
Viktig med sammenheng mellom prosjektbeskrivelse og tidsplan. Respekter maksimumslengden!
www.nmh.no oivind.varkoy@nmh.no (faglige spørsmål) solveig.christensen@nmh.no (administrative spørsmål) http://nmh.no/forskning/prosjekter_pa_dokt orgradsnivå Kurskalender for 2013/14 som eksempel: http://nmh.ansatte/fou/stipendiater/aktivitet skalender_for_ph.d_programmene
Oppføringspraksis Musikkterapi Musikkpedagogikk
Senter for musikk og helse Arne Nordheim-senteret Senter for utdanningsforskning i musikk Innsatsområde A: Den medskapende musiker.
Kontaktperson: Frank Havrøy
Senter for utdanningsforskning i musikk (CERM) utvikler og gjennomfører forsknings- og utviklingsprosjekter om og for alle typer høyere musikkutdanning og musikkopplæring i videregående skole, kulturskole, grunnskole og det frivillige musikklivet - community music education. Aktuelle tematikker er høyere musikkutdanning og samfunnsansvar, musikerutdanning og undervisning i musikkformidling for nye målgrupper og på nye arenaer, musikklærerutdanning og profesjonsforståelse, flerkulturelle og digitale utfordringer, uformelle læringspraksiser i ulike sjangere som folkemusikk og world music, herunder NMHs musikktilbud i Libanon, læringsprosesser i utøvende og skapende kunstnerisk virksomhet, videregående opplæring i musikk som rekrutteringsarena for høyere musikkutdanning, kulturskolen som kompetansesenter i lokalsamfunnet, musikkfaget i grunnskolen som oppdragelsesarena for deltakelse i samfunnets kulturliv og musikkorps som danningsprosjekt og kulturfelt. Kontaktpersoner: Siw Graabræk Nielsen og Geir Johansen
Anne Jordhus-Lier: Musikkpedagogers profesjonsforståelse i møte med kulturskoletimen. Johannes Lunde Hatfield: Mental øving en kime til konstruktivitet i utøvende musikkvirksomhet? Anne Katrine Bergby: Intonasjon i undervisningen i høyere musikkutdanning i Norden Ellen M. Stabell: Om læringsmuligheter på talentutviklingsprogram i musikk Magnar Fjørtoft: Dannelsens estetiske regime Jon Helge Sætre: Å utdanne grunnskolelærere i musikk: en studie av innhold, diskurser og rekontekstualisering i lærerutdanningens musikkfag Aslaug Louise Slette: Gehøret på kammermusikkøvelser John Vinge: Vurdering i musikkfag en deskriptiv, analytisk studie av musikklæreres vurderingspraksis i ungdomsskolen Hege Bjørnestøl Beckmann: Den livsviktige musikken
Guro Gravem Johansen: Å øve på improvisasjon Magnus Dahlberg: Learning across contexts Solveig Christensen: Kirkemusiker kall og profesjon
Kontaktperson: Ivar Frounberg
Kontaktperson: Gro Trondalen