Saksframlegg ØKT ENERGIBEVISSTHET PÅ SYKEHJEM OG KONTROBYGG OG STATUS MILJØSERTIFISERING I KOMMUNALE KF, IKS OG AS Arkivsaksnr.: 10/12892 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Formannskapet tar saken om økt energibevissthet på sykehjem og kontorbygg og status miljøsertifisering i kommunale KF, IKS og AS til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: 1. Bakgrunn Den 28.05.09 behandlet bystyret forvaltningsrevisjonsrapport Miljøledelse i Trondheim kommune. Kontroll av kommunens miljøstyring 2008. I følge vedtaket ble rådmannen bedt om innen utgangen av 2009 å komme med en rapport til formannskapet med en handlingsplan der kommunens sykehjem og kontorbygg viser hvordan de vil følge opp Bystyrets mål om 3 % energisparing. Bakgrunnen for bystyrets interesse for energisparing ved kommunale sykehjem og kontobygg er kommunerevisjonens rapport som viste at sykehjem og kontorbygg hadde et økt energibruk i 2008. Bystyret ba i tillegg de kommunale foretakene, Trondheim Kino AS og Trøndelag Brann- og Redningstjeneste IKS om å rapportere hvilke planer de har for å oppfylle Bystyrets vedtak fra desember 2003, mer enn 5 år siden, om miljøsertifisering. 2. Trondheim kommune er miljøsertifisert ISO 14001 Som den første større bykommunen i Norden ble Trondheim kommune miljøsertifisert etter ISO 14001 standard for miljøledelse i 2006. Kommunen ble resertifisert i 2009. Miljøledelse er en metode for å styre og effektivisere miljøarbeidet i kommunen gjennom systematisk planlegging, gjennomføring, oppfølgning og evaluering. Miljøstyringssystemet i Trondheim kommune er knyttet opp til kommunens øvrige plan- og styringssystem. Kommunens miljøarbeid er forankret i kommuneplan, økonomiplan/årsbudsjett og lederavtaler. Kommunens miljøprestasjoner blir rapportert til bystyret i rådmannens årsrapport. Miljøaspektet er i dag en integrert del av driften og den enkelte enhetsleders og medarbeiders ansvar. 3. Status energisparing 2009 Saksfremlegg - arkivsak 10/12892 1
Gjennom Trondheim kommunes energioppfølgingssystem følges energibruken i bygninger med et samlet areal på i overkant av 500.000 kvadratmeter hver uke. Byggene er delt inn etter fire byggkategorier; skoler, barnehager, sykehjem og andre bygg. Kontorbygg/administrasjonsbygg ligger i stor grad ikke inne i systemet fordi dette er areal kommunen leier og ikke eier. Det betyr at energioppfølgingssystemet ikke er gjeldende for alle kommunale bygg. Energirapporten for 2009 Det bygges stadig nye kommunale bygg, og arealet av den energioppfylte bygningsmassen øker hvert år. Fra 2008 til 2009 har arealet økt med omtrent 1,6 prosent. Økt bygningsmasse gir økt energiforbruk, dette er tatt hensyn til i rapporten. 2009 var et kaldere år enn 2008, økt energiforbruk grunnet kaldere temperaturer er også tatt hensyn til. Bygg hvor det har oppstått spesielle forhold som har ført til et stort mer- eller mindreforbruk er også tatt ut av beregningene. Som det framgår i tabellen under er det stor variasjon i hvor mye de ulike byggkategoriene har redusert sitt energiforbruk. Tabell 1: Energireduksjon i 2009 sammenlignet med 2008, % Antall kvadratmeter Energireduksjon 2009 (%) Skoler 300 000 m 2 2,7 Barnehager 50 000m 2 3,4 Sykehjem 100 000 m 2 0,9 Andre bygg * 70 000 m 2 0,3 Total 520 000 m 2 2,0 * Denne bygningskategorien inkluderer bygninger som blant annet idrettsanlegg, bibliotek, kulturhus, rådhuset. Sammenlignet med 2008 er den totale energireduksjonen for hele bygningsmassen på 2 prosent. Størst prosentvis reduksjon har skoler og barnehager med henholdsvis 2,7 og 3,4 prosent. En av flere forklaringer på nedgangen er at brukerne av disse to bygningskategoriene har vært aktive deltakere i prosjekt Strømsparegrisen. Prosjektet har ført til et større fokus på energibruk blant disse enhetene. I tillegg er rehabilitering og nybygging av skoler og barnehager vært med på å redusere energibehovet. Som det fremgår i tabellen har ikke energireduksjonen vært like stor i all kommunal bygningsmasse. Sykehjem og andre bygg har i 2009 en reduksjon i sitt energiforbruk på henholdsvis 0,9 og 0,3 prosent sammenlignet med 2008. Det er flere forklaringer på at energireduksjonen varierer. For det første vil potensialet for energireduksjon variere ift aktiviteten som utøves i bygningsmassen. Sykehjem har døgnkontinuerlig drift og behov for komforttemperatur gjennom hele døgnet. I tillegg til at idrettshaller og andre idrettsanlegg også har høyt aktivitetsnivå, er dette areal med stor takhøyde og mye bruk av aktivitetsrelatert utstyr med høyt energiforbruk. I denne type bygningsmasse vil potensialet for energireduksjon i stor grad være avhengig av energibevisstheten til ansatte og brukere av bygget. Saksfremlegg - arkivsak 10/12892 2
På skoler og barnehager er det stor variasjon i bruk av arealet i løpet av et døgn. I denne type bygningsmasse er det med god energistyring, i kombinasjon med god energibevissthet, et stort potensial for energisparing. En del enheter, spesielt de som har sitt arbeidssted i leide administrasjonsbygg, opplever at de i liten grad har mulighet for å kunne påvirke energiforbruket i bygget. De opplever det som vanskelig å gjennomføre tiltak ift lys-, ventilasjon- og varmestyring. Utleier har få insentiver til å investere i og legge til rette for energieffektiviserende tiltak. Rådmannen er kjent med problematikken. I tillegg til at dette er et tema i foreliggende energi- og klimahandlingsplan, vil rådmannen gå i tettere dialog med dagens byggeiere om tilrettelegging for bedre energistyring. 4. Hva gjør rådmannen av tiltak i dag for å få redusert energiforbruk? 4.1 Lederavtalen Som nevnt er miljøarbeidet i kommunen integrert i kommunens øvrige plan- og styringssystem. En viktig forklaring på at kommunen de siste årene har opplevd et totalt redusert energiforbruk, er lederavtalens fellesmål som sier at enhetsleder skal vise miljøansvar for byen. Målet er konkretisert i at enhetene skal bidra til å redusere energiforbruket for den kommunale bygningsmassen med minst 3 %. I avtalen blir det avklart hvilken støtte den enkelte enhetsleder eventuelt trenger for å nå sine miljømål. 4.2 Miljøhandlingsplan Et viktig tiltak i lederavtalen for implementering av miljøarbeidet på enhetene er kravet om at det skal utarbeides en miljøhandlingsplan. Planen skal skape bevissthet om miljøaspektene ved enhetens drift, og skal inngå i den øvrige planlegningen av arbeidet på enheten. Det er stadig flere enheter som utarbeider miljøhandlingsplaner. I 2008 var det 148 enheter med miljøhandlingsplan, en økning på over 60 prosent fra 2007. I tillegg til at stadig flere lager handlingsplaner, er kvaliteten på innholdet i planene blitt bedret. Det er i dag flere konkrete fokusområder med konkrete tiltak, ansvar og tidsfrister. 4.3 Miljørunde I lederavtalen for 2010 har rådmannen lagt inn som et tilleggskrav at det på alle enheter skal gjennomføres en årlig miljørunde. Miljørunden skal ha fokus på hvordan den enkelte ansatte kan bidra til blant annet redusert energiforbruk på enheten. Vi mener tiltaket skal være med på å bedre den ansattes miljøbevissthet og ansvarliggjøre den enkelte ansatte i større grad enn i dag. Miljørunden skal være med på å danne grunnlaget for utarbeidelse av enhetens miljøhandlingsplan og det videre miljøarbeidet på enheten. 5. Spesielle tiltak for økt energibevissthet på sykehjem og kontorbygg Til tross for at gode tiltak er iverksatt, viser rapporteringen at energireduksjonen ikke er like stor i all kommunal bygningsmasse. Rådmannen ser det som nødvendig å legge til rette for økt energibevissthet blant ansatte, spesielt på sykehjem og kontorbygg. Følgende tiltak vil gjennomføres i løpet av 2010: 5.1 "Hjemmebesøk" med fokus på energisparing på alle kommunale sykehjem i 2010 Vi har erfaringer med at mange ansatte er usikre på hvordan de på best mulig måte kan oppnå energireduksjon gjennom praktiske tiltak. Selv om de fleste er klar over målet om at alle enheter skal redusere sitt energiforbruk, har de liten praktisk kompetanse på hvordan de konkret kan få dette til på egen enhet. Saksfremlegg - arkivsak 10/12892 3
Av den grunn vil alle sykehjem i løpet av 2010 få besøk av ENØK-ekspert fra Trondheim eiendom. Formålet med besøket er å gi ledelsen og de ansatte konkrete veiledning i praktisk energistyring av enheten. For å forsterke og sikre god energistyring og energibevissthet på sykehjemmene, har driftsoperatøren på det enkelte sykehjem en viktig funksjon. De skal gi både teknisk støtte og energikompetanse for brukerne av bygget. Sammen med renholderne vil de derfor delta aktivt i dette arbeidet. For å følge opp arbeidet med bedre energistyring på sykehjemmene vil det bli etablert oppfølgningsrutiner med elementer hentet fra strømsparegrisen. Det innebærer blant annet at driftsoperatørene med jevne mellomrom skal informere ledelsen og ansatte om energiforbruk på byggene. Vi mener dette vil være med på å sikre et kontinuerlig energifokus. 5.2 Tettere dialog med utleier av bygg til kommunal virksomhet Som nevnt overfor er det en utfordring å oppnå redusert energiforbruk i leid bygningsmasse. En stor andel av kommunens kontor- og administrasjonsbygg leies av kommunen. I de leiekontraktene som er inngått frem til i dag har det vært liten bevissthet om hvilken type energistyring som er i bygningsmassen. Det har resultert i at en del enheter, spesielt de som har sitt arbeidssted i leide administrasjonsbygg, opplever det som vanskelig å gjennomføre tiltak ift lys-, ventilasjon- og varmestyring. Etter at avtalen er inngått har utleier få insentiver til å installere energioptimale løsninger som gjør det lettere å få redusert energiforbruket. I foreliggende energi- og klimahandlingsplan for Trondheim kommune blir det slått fast at kommunen har størst mulighet til å påvirke den stasjonære energibruk, alt som omhandler oppvarming og kjøling av bygninger, industriprosesser med mer, i egen bygningsmasse. Et viktig hovedgrep som blir foreslått er at det settes energikrav ved inngåelse av nye og ved reforhandling av eksisterende leiekontrakter for bygg til kommunal virksomhet (både krav ift energibehov og til energiforsyning). I tillegg til dette vil rådmannen gå i tettere dialog med dagens byggeiere om tilrettelegging for bedre energistyring. Rådmannen vil ta initiativ overfor byggeier der ulike løsninger for styringssystemer og bedre energirapportering fra huseier vil være tema. 6. Rapportering om planer for miljøsertifisering i kommunale KF, AS og IKS I behandling av forvaltningsrevisjonsrapport Miljøledelse i Trondheim kommune, kontroll av miljøstyringen for 2008, ba bystyret de kommunale foretakene, Trondheim Kino AS og Trøndelag Brann- og Redningstjeneste IKS om å rapportere hvilke planer de har for å oppfylle Bystyrets vedtak fra desember 2003 om miljøsertifisering. Bakgrunnen for denne interessen er at bystyret i vedtak fra 2003 om miljøstyring i Trondheim kommune også vedtok at det skulle arbeides for at kommunale foretak og kommunale aksjeselskap også skulle bli miljøsertifiserte. I januar 2010 har rådmannen bedt kommunale foretak, interkommunale selskap og aksjeselskap om en redegjørelse for om virksomhetene er miljøsertifiserte, hvilken type sertifisering som er valgt eller hvilke planer virksomhetene har for å bli miljøsertifiserte. Status for de ulike virksomhetene fremkommer i tabell 2. Saksfremlegg - arkivsak 10/12892 4
Tabell 2: Miljøsertifisering blant kommunale foretak, interkommunale selskap og aksjeselskap KF, IKS og AS ISO 14001 Miljøfyrtårn Trondheim parkering KF Nei Ja Stavne Gård KF Nei Mål om sertifisering i løpet av 2010 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Nei Mål om sertifisering i løpet av 2010 Trondheim Renholdsverk AS Ja - Olavshallen AS Nei Ja Trondheim Kino AS Nei Styresak i 2010 Trøndelag Brann- og Redningstjeneste IKS Nei Nei Trondheim parkering KF har gjennomført en sertifiseringsprosess. De ble sertifisert som Miljøfyrtårn mars 2010. Styret for Stavne Arbeid og Kompetanse har vedtatt at de ønsker å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Arbeidsprosessen er igangsatt ved at det er sendt ut anbud til tre leverandører av konsulenttjenester. De har et ønske om å bli sertifisert i løpet av høsten 2010. Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS har som mål at virksomheten i Trondheim og Orkanger blir sertifisert som Miljøfyrtårn i løpet av 2010. Arbeidet ble igangsatt 20. november 2009. Konsulent er engasjert for å bistå i prosessen frem mot sertifisering. Også andre havneanlegg i Moss, Kristiansand og Bodø har valgt å benytte Miljøfyrtårn. Olavshallen, som er en del av Sameiet OlavsKvartalet, har jobbet systematisk gjennom 2009 for å søke godkjenning som Miljøfyrtårn. De ble sertifisert som Miljøfyrtårn mars 2010. Trondheim Kino har nå startet arbeidet med å velge den sertifiseringsordningen som er best egnet for deres virksomhet. Arbeidet vil bli samordnet med Bergen Kino og Oslo Kino. Første møte med dem skal avholdes 20. og 21. April. Styret for Trondheim Kino vil bli forelagt en sak til behandling i løpet av 2010. Miljøsertifisering har ikke vært et tema hos Trøndelag Brann- og Redningstjeneste IKS etter etablering 1. januar 2008. Rådmannen har sendt en henvendelse til virksomheten med tilbud om gjennomgang av ulike typer sertifiseringsordninger og generelle råd og tips til hvordan arbeidet mot en sertifisering kan bli ivaretatt. Rådmannen i Trondheim, 26.03.2010 Elin Rognes Solbu kommunaldirektør Hans Petter Wollebæk Rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/12892 5