Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR) ved Veterinærinstituttet Innhold 1. Innledning Behovet for en rettighetspolitikk... 2 2. Definisjoner... 3 3. Rettighetspolitikkens formål og målsetninger... 4 4. Nærmere om hvem og hva som omfattes... 4 5. Gjennomføringen av VI sin Rettighetspolitikk... 5 6. Organisering og struktur... 6 7. Patentering og publisering... 8 8. Fra forskning til kommersialisering... 8 9. Annen IPR og Materiale enn patenterbare oppfinnelser... 10 10. Ansattes medvirkning... 10 11. Prosedyrer for bruk av avtaler ved VI... 11 12. Unntak fra Rettighetspolitikken... 11 13. Evaluering av rettighetspolitikken... 11 Vedlegg 1: DOFI for Veterinærinstituttet Vedlegg 2: Oversikt over standard avtalemaler Vedlegg 3: Prosedyrer for bruk av avtaler Vedtatt av styret den: 7 november 2012 1/11
1. Innledning Behovet for en rettighetspolitikk Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag lyder slik: Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps og forskningsinstitutt med fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og fôrtrygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet skal ha en fri og uavhengig stilling i alle faglige spørsmål. Veterinærinstituttet er myndighetenes viktigste kunnskapsleverandør ved forebygging, rådgivning, oppklaring og håndtering av alvorlige smittsomme sykdommer hos fisk og landdyr og zoonoser. Veterinærinstituttet bistår også i forebygging og håndtering av kriser forårsaket av helseskadelige forbindelser og smittestoffer i fôr og mat. Veterinærinstituttet yter dessuten tjenester og formidler kunnskap til næring, fagpersonell og dyreeiere. Veterinærinstituttets vedtekter 1 lyder slik: Veterinærinstituttet er et nasjonalt forskningsinstitutt som gjennom forskning og utviklingsarbeid skal produsere kunnskap, tjenester og løsninger innen dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd og fôr og mattrygghet. Veterinærinstituttet skal ha en fri og uavhengig stilling i alle faglige spørsmål. Dette betyr at Veterinærinstituttet må ha rett til å bidra med åpne, uavhengige faglige råd innen sitt virksomhetsområde. Samtidig er det bestemt i vedtektenes 2 femte ledd at: Veterinærinstituttet skal ha nær kontakt med aktuelt næringsliv, og brukerhensyn skal ivaretas i den anvendte forskningen. Dette betyr igjen at Veterinærinstituttet skal bidra, direkte og indirekte, til lønnsom og levedyktig næringsvirksomhet gjennom god diagnostikk, helseovervåking, rådgiving og forskning. Begge ovennevnte oppgaver fordrer at Veterinærinstituttet implementerer en Rettighetspolitikk slik at Veterinærinstituttet på best mulig måte får ivaretatt sitt samfunnsoppdrag. Samtidig tilsier hensynet til de ansatte at en også implementerer en Rettighetspolitikk for å ivareta, motivere og gi ansatte forutsigbarhet og rammer for den aktivitet som utøves som ansatt ved Veterinærinstituttet. 2/11
2. Definisjoner Rettighetspolitikk De prinsipper og regler som VI vil forholde seg til og som er bindene for de som er nevnt i punkt 4 første avsnitt vedrørende IPR og Eiendomsrett. IPR Intellektuelle rettigheter slik som Patent, søknad om Patent, Opphavsrett, Bruksrett, Design, Know how mv, og uavhengig av om det er sikret / er mulig å sikre gjennom særskilt registrering. Eiendomsrett Patent Opphavsrett Bruksrett All rett til å disponere over et formuesgode, som kan være avgrenset av andre plikter/rettigheter, eksempelvis en bruksrett. Formuesgoder er typisk fysiske ting (materialer, bilder uansett medium) eller rettigheter. En oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, er laget eller konstruert for første gang, og som innehar en oppfinnerhøyde, dvs. skiller seg vesentlig fra hva som er kjent fra før. For Norge gjelder betingelsene i patentloven av 15. desember 1967 nr. 9, mens det kan gjelde andre betingelser for patenterbare oppfinnelser i andre land. Den rett som følger av åndsverksloven av 12. mai 1961 nr. 2. En opphavsrett gir opphavsmannen en enerett til å råde over det som er skapt, for eksempel ved å fremstille eksemplarer eller gjøre det tilgjengelig for allmennheten. En begrenset rett til å råde over en rettighet eller et Materiale. En bruksrett kan eksempelvis gjelde en rett til å bruke et patent, men at denne retten er begrenset til et bestemt geografisk område, for ett avgrenset formål, og i et angitt tidsrom. Retten kan være ikke eksklusiv. Design Et design som er frembrakt iht designloven av 14. mars 2003 nr. 15. Know how Materiale Bedrifts og forretningshemmeligheter, teknisk, vitenskaplig og merkantil informasjon og forretningskonsepter, herunder også men ikke begrenset til ikke patenterbar teknologi, og arbeid/arbeidsresultater som kan gi grunnlag for andre rettigheter som omfattes av dette dokument. Ethvert materiale, enten det er organisk, uorganisk eller biologisk, herunder ikke begrenset til substanser, organismer, derivater og avlinger, samt fysiske gjenstander. Definisjonen skiller ikke på måten det er funnet eller fremkommet på, eller lagringsmåte. Materiale omfatter således også databaser, dataprogrammer, algoritmer, fotografier, mv. VI Veterinærinstituttet, org.nr. 970 955 623. DOFI Forkortelse for Disclosure of Invention. Skjema for registrering av en ide som kan være en patenterbar oppfinnelse. 3/11
3. Rettighetspolitikkens formål og målsetninger Rettighetspolitikken til VI har som formål å avklare og sikre rettighets og eiendomsforholdene til IPR og Materiale som er skapt helt eller delvis av VI sine ansatte under sitt arbeid for VI, samt arbeid for VI i VI sine samarbeidsprosjekter, uansett benevnelse. I dette ligger at rettighetspolitikken skal ivareta både de ansatte og VI som institusjon. Målsetningen ved Rettighetspolitikken er samtidig å bevare og styrke VI sin posisjon slik at VI fortsetter å være den foretrukne premiss, kunnskaps og tjenesteleverandør for norske myndigheter og det norske samfunn (VI sitt samfunnsoppdrag), samt overfor samarbeidspartnere og kunder innenfor VI sine virksomhetsområder, nåværende som fremtidige. Målsetningen innebærer samtidig en enhetlig politikk innenfor områdene kunnskapsbasert utvikling og næringsutvikling gjennom formidling av kunnskap, samt en enhetlig praksis overfor eksterne parter og ansatte. Rettighetspolitikken er en integrert del av forskningspolitikken ved VI og skal stimulere til og ivareta kreativ innsats fra alle ansatte 4. Nærmere om hvem og hva som omfattes Hvem omfattes Rettighetspolitikken er bindende for alle som utfører arbeid hos VI. Rettighetspolitikken omfatter ansatte og vikarer som ivaretar oppgaver som ansatte hos VI kunne utført, samt eventuelle hospiterende studenter og doktorgradsstipendiater (heretter samlet omtalt som ansatt ). Det som er nevnt ovenfor gjelder også i VI sine samarbeidsprosjekter. Forholdet til øvrige parter skal følge av skriftlig samarbeidsavtale (for eksempel konsortieavtale, se Vedlegg 2) som i utgangspunktet også skal følge VI sin Rettighetspolitikk. Det som unntas skal kun ha direkte relasjon til det prosjekt og den merverdi som de eksterne parter tilfører prosjektet. Normalt vil skriftlig samarbeidsavtale innebære at VI kun gir en tidsbegrenset, ikke eksklusiv tilgang på relevant bakgrunns IPR og Materiale begrenset til formålet for prosjektet, samt sikres rettigheter til det som skapes under prosjektet. Hva omfattes All IPR skapt av de som er nevnt i dette punkt første avsnitt, enten det er skapt helt eller delvis eller alene eller i felleskap med andre, omfattes av Rettighetspolitikken. Materiale og all IPR omfattes enten den er skapt i eller utenfor arbeidstid så lenge den er omfattet av ansettelsesforholdet, og/eller i det vesentlige er skapt på arbeidsplassen, og/eller er oppstått ved bruk av Materiale eller spesielle instrumenter/maskin/apparat/program eller annet tilhørende VI, og/eller på oppdrag for VI uansett tidspunkt og lokalisering. 4/11
Unntak fra omfanget av Rettighetspolitikken Det som faller utenfor er normalt IPR som ikke har relasjon til arbeids eller oppdragsforholdet utarbeidet på fritiden, samt IPR som den ansatte har med seg forut for eller uavhengig av arbeids /oppdragsforholdet. Varighet av binding til Rettighetspolitikken Rettighetspolitikken gjelder for ansatt i ansettelsesperioden, men for patenterbare oppfinnelser og annen IPR og Materiale gjelder Rettighetspolitikken også i 6 måneder etter ansettelsesforholdets opphør. Unntatt fra dette er IPR og Materiale i nevnte 6 måneders periode som gjelder andre områder enn det ansatt har jobbet med hos VI og som også på andre måter åpenbart ikke kan relateres til den ansattes tidsperiode hos VI. 5. Gjennomføringen av VI sin Rettighetspolitikk Generelt Forutsatt at betingelsene i punkt 4 er oppfylt, tilhører eiendomsrettighetene og rettighetene av det som skapes av IPR og Materiale VI som arbeids og/eller oppdragsgiver. Det eneste unntaket fra dette er patenterbare oppfinnelser. For de oppfinnelser som er patenterbare i Norge gjelder lov om arbeidstakeroppfinnelser av 17. april 1970 nr. 21. Denne vil også få anvendelse for oppfinnelser som bare er patenterbare etter utenlandsk lov (arbeidstakeroppfinnelsesloven får tilsvarende anvendelse). For patenterbare oppfinnelser har VI, forutsatt at betingelsene i punkt 4 er oppfylt, eiendomsrett til alt Materiale, og en opsjon og førsterett til å overta den patenterbare oppfinnelse. Dette gjelder selv om en er utenfor VI sitt virksomhetsområde, men må i sistnevnte fall være rimelig begrunnet. Ved opsjon forstås her at VI har rett til å overta for eksempel en søknad om Patent, uansett om ansatt ønsker å overdra denne. Ved førsterett menes at denne rett ikke kan fortrenges av andre, det er VI som først skal få muligheten til å overta den patenterbare oppfinnelse. Oppfinner skal uansett ovennevnte navngis på eventuell patentsøknad. For andre tilfeller skal skaper/opprinnelsesperson navngis der det følger av lov, og for ikke lovregulerte tilfelle slik god forskningsskikk tilsier. Der det er flere oppfinnere/skapere/opprinnelsespersoner skal samtlige navngis. For patenterbare oppfinnelser er det etablert en særskilt prosedyre, jf nedenfor. For all annen IPR og Materiale enn patenterbare oppfinnelser vises til punkt 9 nedenfor. Prosedyre for gjennomføring av VI sin Rettighetspolitikk for patenterbare oppfinnelser VI har retten til å overta patenterbare oppfinnelser som kan rettssikres og som ansatt gjør alene eller sammen med andre i sitt arbeidsforhold. 5/11
Dersom VI skal benytte seg av retten til å overta næringsmessig utnyttelse av en patenterbar oppfinnelse, har VI i et tidsrom på 4 mnd. etter mottakelsen av skjemaet Disclosure of Invention (DOFI) en opsjon på og fortrinnsrett til å inngå avtale med den ansatte om dette. VI som arbeidsgiver må gi skriftlig melding om de ønsker å overta den patenterbare oppfinnelse. Før 4 mnd. er gått fra det tidspunkt da VI mottar melding om en patenterbar oppfinnelse, må den ansatte uten skriftlig samtykke fra VI ikke inngå avtaler eller foreta handlinger som forringer mulighetene for rettssikring eller muliggjør utnyttelse for annens regning. Ansatte kan likevel, når han har gitt den omtalte melding, søke rettssikring her i riket så lenge denne rett ikke er overført til VI. VI skal i så fall varsles skriftlig samtidig med at patentsøknad påbegynnes. VI bør i størst mulig grad følge det rettighetsprinsipp som nå er implementert i Forskningsrådets konsortieavtaler: Rettighetene til resultater skal i utgangspunktet tilfalle den virksomhet som har skapt resultatene. Delt eierskap frarådes. Dette betyr at VI rimeligvis skal vurdere å overta den patenterbare oppfinnelse i sin helhet. Dersom VI etter evaluering beslutter å ikke utøve sin rettighet til å ta over en patenterbar innovasjon eller oppfinnelse, skal retten til å arbeide videre med dette komme den ansatte til gode dersom vedkommende ønsker det. I et slikt tilfelle, sier VI fra seg alle rettigheter til den aktuelle patenterbare innovasjon eller oppfinnelse. Det vil fremdeles være mulig for den ansatte å benytte seg av VI sin organisasjon for kommersialisering. Dette vil være et tilbud til de ansatte da VI ønsker å stimulere til slik virksomhet, og for den ansatte vil det ofte være hensiktsmessig å henvende seg til arbeidsgiver i slike situasjoner. Vilkårene for slik bistand vil avgjøres fra sak til sak i samtaler mellom den ansatte og administrerende direktør. Dersom det etter samtaler konkluderes med at det ikke er ønskelig med en avtale mellom VI og ansatt, står den ansatte fritt til å velge andre partnere. Dersom publiserbare vitenskapelige resultater foreligger, forplikter den ansatte seg til å publisere disse innen rimelig tid og senest 18 måneder etter patentsøknad er sendt inn. Det skal fremkomme at forskningen er utført ved VI. 6. Organisering og struktur For å administrere og håndtere patenterbare oppfinnelser ved VI er det utviklet en struktur for hvordan ideer og patenterbare oppfinnelser behandles, for å sikre de eventuelle immaterielle rettigheter. Administrerende direktør har ansvaret for at denne strukturen og prosessen følges, og har ansvaret for at noen tar hånd om de vurderinger og beslutninger som er beskrevet under. En kommersialiseringsaktør (Kjeller Innovasjon eller en tilsvarende ekstern kompetanse som VI har en avtale med), kan bistå i denne prosessen. IPR og innovasjonsprosessen ved VI er organisert på følgende måte: 1. Hvis en ansatt ved VI har en ide som kan være en patenterbar oppfinnelse, skal denne ideen registreres i en DOFI (Disclosure of Invention, se vedlegg 1). Dette er et skjema hvor prosjektet / resultatene beskrives, samt litt om hvordan dette er tenkt anvendt i en industriell og/eller kommersiell sammenheng. 6/11
2. DOFI sendes til forskningsdirektøren ved VI som har ansvar for videreformidling til kommersialiseringsansvarlig (ved en kommersialiseringsaktør som VI har en avtale med), og til administrerende direktør ved VI. 3. Når DOFI mottas skal denne evalueres i forhold til et sett av kriterier som favner kommersielle vurderinger, samt strategiske hensyn VI eventuelt vil ha. 4. Dersom denne analysen viser at dette prosjektet eller disse resultatene inneholder en patenterbar oppfinnelse, skal dette presenteres for VI sin ledergruppe. 5. Administrerende direktør beslutter om det skal skje en overtakelse av oppfinnelse iht arbeidstakeroppfinnelsesloven, samt rettighetsbeskyttelse som patent, eventuelt også varemerke eller designbeskyttelse. Denne beslutningen må fattes innen 4 måneder fra tidspunkt for innsendt DOFI. Selve overtakelsen skjer ved en ensidig erklæring fra VI. Overdragelsen skal anses å ha skjedd samtidig med at erklæringen er kommet til den ansattes kunnskap, og nødvendige erklæringer skal deretter signeres i henhold til punkt 8 nedenfor. 6. Når det foreligger en patenterbar oppfinnelse kan dette delvis eller helt være grunnlag for kommersialisering. Valg av kommersialiseringsmodell må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hensynet til VIs uavhengighet og habilitet samt formelle føringer gitt av våre eiere vil være viktige premisser for valgene som tas når det gjelder valg av kommersialiseringsmetode. Figur 1 7/11
7. Patentering og publisering Det er ingen motsetning mellom VI sitt mål om publisering i forhold til patentering. Dersom en ansatt sender inn DOFI og dette danner grunnlag for patent, vil det ikke forhindre publisering annet enn at tiden fra innmeldt DOFI til rettighetsavklaring må planlegges, slik at publisering ikke forsinkes i henhold til planer. Med andre ord; patentering hindrer ikke publisering. Derimot forhindrer publisering i de aller fleste tilfeller patentering. Når et patent innvilges er det blant annet på grunnlag av at teknologi eller løsning ikke er kjent. Ved publisering gjøres dette tilgjengelig og kjent. Dersom en ansatt ved VI fremskaffer og besitter nye forskningsresultater, og en er usikker på om dette kan patenteres, er det viktig likevel å levere en DOFI for å sikre at en ikke potensielt forspiller muligheten for patentering. Både VI og den ansatte har et særskilt ansvar for å sikre at avtalte tidsfrister for avslutning av studier, innlevering av prosjektrapporter, m.m. overholdes uten at dette går utover patenteringsmuligheter. 8. Fra forskning til kommersialisering VI vil, hvis en etter mottatt DOFI velger å gå videre, etablere et prosjekt for å vurdere videre kommersielle muligheter. I denne fasen samarbeider instituttets forskere og ledelse med en kommersialiseringsaktør som gjør videre analyser på markedspotensial, patentlandskap, forretningsmessige muligheter, samarbeidspartnere osv. Dette i tråd med kommersialiseringsaktørens ISO9001 sertifiserte prosess. For VI blir det i denne prosessen viktig å sikre rollen som fri og uavhengig. Kommersialisering fra VI vil kunne foregå på flere måter. De mest aktuelle variantene er: Salg av rettigheter Patent eller patentsøknad selges i sin helhet slik at eksisterende industri får rettigheter til å videreutvikle teknologien både teknologisk og kommersielt. En slik overføring kan bety både engangsutbetalinger (upfront inntekter), og/eller sikre videre forskningsoppdrag til instituttet. Salg av lisens VI kan lisensiere teknologi for kommersiell utnyttelse til en eller flere aktører. Modellen for dette er gjerne at det gjøres avtale om videre forskningsoppdrag, oppgjør ved signering (upfront inntekter), samt inntekter fra godtgjørelse for bruk (royalty inntekter) til instituttet (resultatavhengig betaling). Salg av lisens betyr at VI beholder mer kontroll over teknologien og kan stille større krav til lisenstakere. I spesielle tilfeller kan etablering av selskap også være kommersialiseringsstrategien for VI. En etablering kan være fundert på at man ikke finner en egnet lisenstaker, eller at man ønsker sterkere kontroll over teknologien/tjenestene. En slik etablering vil da gjøres 8/11
sammen med kommersielle aktører som sikrer drift og bemanning som er til det beste for selskapet og VI. VI vil normalt ikke ta eierskap, men gjøre lisensavtaler mot andel av fremtidig inntekt på lisens og/eller salg av selskapet (exit for eksisterende eiere). Slike forhold avklares i en aksjonæravtale. Eksempler kan inkludere at det fokuseres mer på gjenkjøp av forskning og utvikling enn på inntekter fra godtgjørelse for bruk (royalty inntekter). En annen løsning kan være å fokusere på engangsutbetaling (upfront inntekter) istedenfor inntekter fra godtgjørelse for bruk (royalty) for å unngå at VI får langsiktige kommersielle bindinger til næringslivsaktøren. I ovennevnte tilfelle skal imidlertid VI som hovedregel sørge for å avgrense hvilken IPR og/eller Materiale som overføres til kontraktsmotparter / oppdragsgivere når det inngås kontrakter. Begrensningen kan knyttes til resultat, anvendelse, fagområde, oppdragsgivers hovedvirksomhet, geografi, eller det kan gis en tidsmessig begrensning. Bruksplikt må også vurderes. Disse punkter kan sikre kommersiell utnyttelse av de resultater som kontraktsmotpart / oppdragsgiver ikke benytter selv. Det er administrerende direktør som beslutter en overtakelse og eventuelt en kommersialisering basert på innspill fra kommersialiseringsprosjektets innstilling. VI sine ulike roller og uavhengighet vil være avgjørende for hvorvidt kommersialisering er mulig. Disponering av overskudd Når VI, i samsvar med arbeidstakeroppfinnelsesloven, har krevd og fått utnyttelsesretten til patenterbar oppfinnelse overdratt til seg, har oppfinner krav på rimelig godtgjøring (jf arbeidstakeroppfinnelsesloven 7). Oppfinneren(e) identifiseres i innsendt DOFI. Ved beregningen av hva som er rimelig godtgjøring er det avtalt at det skal skje en deling av overskuddet, hvorav 1/3 tilfaller ovennevnte oppfinner(e), mens 2/3 tilfaller VI. Ved fastsettelsen av overskuddet skal det ses hen til følgende: (i) at VI har et samfunnsoppdrag som innebærer at en ikke nødvendigvis kan eller bør maksimere verdien på oppfinnelsen.(ii) om VI sitt utstyr og driftsmidler er anvendt ved frembringelsen (avskrivninger), (iii) lønnsforhold og andre ytelser fra VI, (iv) om utviklingen har skjedd i eller utenfor betalt arbeidstid, samt (v) VI sine direkte utgifter knyttet til en ervervsmessig utnyttelse, herunder rettssikrings og kommersialiseringskostnader. For pkt (ii) til (v) er det normalt ressursbruk etter innlevering av DOFI som skal legges til grunn. Oppgjør for oppfinner/oppfinnernes andel av overskuddet skal først skje når VI har mottatt sitt oppgjør. Dersom VI mottar inntekter over tid slik tilfellet er ved lisensavtaler skal det samme gjelde forholdsmessig for den ansatte. Fordelingen oppfinnerne imellom må skje etter den enkelte oppfinners bidrag til at oppfinnelsen kom i stand. VI ønsker å benytte midler fra sin andel til kommersialiseringsaktiviteter, til insentiver for motivering av forskergruppe, og til et strategisk fond for forskning og utvikling (FoU) ved VI, uavhengig av gruppering og avdeling. 9/11
Uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver Ved uenighet mellom partene om forhold vedrørende oppfinnelser kan oppfinner(ne) velge å bringe saken inn til mekling i henhold til reglene i arbeidstakeroppfinnelsesloven. 9. Annen IPR og Materiale enn patenterbare oppfinnelser For annen IPR og Materiale enn patenterbare oppfinnelser gjelder ikke arbeidstakeroppfinnelsesloven. Dette vil si at de tilfaller VI automatisk og uten vederlag. Slik IPR og Materiale, som er av mulig kommersiell verdi og/eller av betydning for gjennomføring av VIs samfunnsoppdrag, skal også meldes skriftlig til IPR gruppen, men da innen en frist på en (1) måned. Det er gjort enkelte unntak fra dette nedenfor. Dersom en er i tvil i relasjon til om et konkret forhold eller prosjekt omfattes av Rettighetspolitikken, eller mener at ordlyden i Rettighetspolitikken ikke passer for vedkommendes konkrete tilfelle, bør den ansatte på forhånd søke å avklare dette, eventuelt søke å få unntak fra reglene i henhold til punkt 12. For bilder gjelder at de er omfattet av Rettighetspolitikken så fremt de er omfattet av punkt 4, og i tillegg gjelder (a) et konkret oppdrag om å ta bilder for VI, eller (b) gjelder diagnostisk arbeid, det vil si illustrasjon eller dokumentasjon på sykdom, tilstand, behandling, oppklaring eller forebygging mv, eller (c) for øvrig gjelder bilder tatt av Materiale. Dersom det er tvil om et bilde er omfattet av ovennevnte skal tvilen komme den ansatte til gode, eiendomsretten tilhører i disse tilfeller den ansatte, men VI skal uansett ha vederlagsfri bruksrett til bildet. For skisser, tegninger og montasjer av artistisk karakter som omfattes av punkt 4 har VI kun en vederlagsfri bruksrett, eiendomsretten tilhører den ansatte som har utøvd den artistiske innsats. Unntaket omfatter også bilder samt datagenererte og elektroniske bilder som eksempelvis viser Materiale i den relasjon det gjelder en montasje mv av artistisk karakter av disse. De ovennevnte bruksretter er ikke tidsbegrensede eller begrenset til bestemt bruk. Dersom VI kun har bruksrett så omfatter dette også tillatelse til å gi samtykke til andre offentlige institusjoners gjengivelse i forskningsrapporter som bygger på eller henviser til VI sine rapporter, forutsatt at den ansatte navngis slik lov eller god skikk tilsier. 10. Ansattes medvirkning I prosjekter og arbeid som produserer IPR som resulterer i en kommersialiseringsprosess og/eller patenteringsprosess, er ansattes medvirkning til dette avgjørende for oppnåelsen av et godt resultat. Som et eksempel vil forsker(e) som har levert inn DOFI og hvor VI starter en prosess for å patentere oppfinnelsen være viktige bidragsytere i utforming av patentsøknad(er) og andre formelle prosesser. 10/11
Ansatt skal signere nødvendige dokumenter for fullstendig overdragelse til VI, samt signere øvrige dokumenter for Rettighetspolitikkens fullstendige gjennomføring. Ansatt skal også signere nødvendige taushetserklæringer ved avslutning av arbeidsforhold knyttet til Know how som VI anser særlig viktig å beskytte. 11. Prosedyrer for bruk av avtaler ved VI Som en del av VI sin Rettighetspolitikk er det viktig at VI får ta del i de rettigheter som VI sitt Rettighetspolitikk dokument legger opp til, samt unngår ansvar som VI mener ikke er riktig at VI skal ha ansvaret for. Dette dokument legger de overordnede føringer for hvilke rettigheter VI skal forfølge, mens dokumentet vedlagt som vedlegg 3 søker å gjennomføre at de nevnte rettigheter faktisk tilkommer VI. 12. Unntak fra Rettighetspolitikken VI sin Rettighetspolitikk er vedtatt av styret i VI og er således bindende for VI sin virksomhet. Vesentlige avvik fra Rettighetspolitikken krever styrevedtak. Ikke vesentlige avvik kan bemyndiges av administrerende direktør. Tvilsspørsmål avgjøres også av administrerende direktør. Søknad eller spørsmål hertil skal gå til nærmeste leder som videresender nevnte. Særlig i forhold til punkt 9 vil det være relevant til hvilken grad den ansatte gjør eller planlegger en ekstraordinær innsats utover det vedkommende er ansatt til å ivareta, hensynet til likebehandling og forutberegnelighet (*) for de ansatte, samt hensynet til VI. Unntak fra Rettighetspolitikken skal dokumenteres skriftlig og skal informeres styret. 13. Evaluering av rettighetspolitikken VI sin rettighetspolitikk skal normalt evalueres hvert 3 år. (*) Betyr at man skal kunne beregne utfallet av noe ut fra kunnskap man har fått. 11/11