FORELØPIGE RESULTATER AV MERKEFORSØK &$ED SMÅSEI PÅ VESTLANDET

Like dokumenter
MERKEFORSØK MED SEI PÅ STREKNINGEN MØRE - SALTEN o [Saithe tagging experiments on the Norwegian coast between 62 N and 67O~,

aith the tagging experiments in northern Norway north of 68O~,

MERKEFORSØK MED SEI PÅ VESTLANDET SØR FOR STAD o [saithe tagging experiments on the Norwegian west coast south of 62 N,

aith the tagging experiments on the Norwegian coast at

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

1 BJØRGE, A. and McCONNELL, B Gjenfangster i Norge av havert

Torskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting.

bierkeforsok fled SEI PA NORSKEKYSTEN [Sriitile tagging experiments on the Norwegian Coast

re re li mina ry results of coastal cod taggings in the MØre-Helgeland area 1

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

J.He Nilsen og J RØttingen

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

FORSØIC MED SSRØMFLASKER I NORD-NORGE

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

RAPPORT nr: NEIDENLAKSENS VANDRINGER. Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget

Odd Nakken Havforskningsinstituttet

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

SKREIINNSIGET I LOFOTEN

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Melding om fisket uke 2/2014

1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002

GJENUTSETTING AV LAKS

Makrell i Norskehavet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Havsvale Hydrobates pelagicus

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

FORS0K MED DYRKING AV BLASKJELL (MYTILIIS EDULIS I..) VED i OVERFØRING AV YNGEL TIL NETTINGSTRØMPER

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post:

KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976

Brexit en ny fordeling av fiskeressursene? Pelagisk Arena 31. august Torben Foss PwC Seafood Center

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

Melding om fisket uke 6/2015

«Marine ressurser i 2049»

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 27 i 2017 (3.-9. juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Melding om fisket uke 13/2014

BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

GJENUTSETTING AV LAKS

Figur 0.1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations.

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

MØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Forslag til blokker til utlysning i 21. konsesjonsrunde - innspill fra kystverket

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Melding om fisket uke 29/2013

EKSAMENSOPPGAVE (BOKMAL)

Melding om fisket uke 5/2015

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 28 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

Emneevaluering GEOV272 V17

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Likt og ulikt om laks. Laksebestanden i Norge og marine lakseundersøkelser Marianne Holm marianne.holm@imr.no

Melding om fisket uke 27-28/2011

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

baboratory experiments with internal tagging of saithe] Fiskeridirektoratets Havforskning sinstitutt

1.1 Norsk-arktisk torsk

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 27 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo

KRABBEUNDERSØKELSER Pa NORDLANDSKYSTEN i 1977 [~rab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in

(12) Translation of european patent specification

Økosystemet i Barentshavet

Melding om fisket uke 7-8/2011

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Melding om fisket uke 2/2013

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 25 i 2017 ( juni 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Transkript:

FORELØPIGE RESULTATER AV MERKEFORSØK &$ED SMÅSEI PÅ VESTLANDET 1 1971 06 1972 [Preliiniiiary results of saitlie taggiiig experiments on tlie west coast of Norway iii 1971 and 19721 AV TORE JAKOBSEN Fiskeridirelitoratets Havforsliriiiigsiiistitutt ABSTRACT JAKOBSEN, T. 197G. Foreløpige resultater av merkefors~rk mecl småsei på Vestlanclet i 1971 og 1972. [Preliminary results of saitlie taggiiig experiineiits on the west coast of Norway i11 1971 niicl 19721. Fiskets Grrng, 62: 222-226. In 1971 aiid 1972, 3993 iriiinature, 2-4 year olcl saithe were taggecl arid released at severi localities oil tlie west coast of Norway. This paper deals witli the recoveries macle before 1973. Tlie niigratioii patterii apliears to be quite similar for all tlie experiineiits. There is first a distribution aloag the coast after whicli most of the saitlie migrate into tlie easter~i part of tlie North Sea. Altliougli tlie expcrimeiits so far do not show wliere tlie saithe migrate to spawn, it seeins very likely tliat n niajor part of it will spawii in the Nortli Sea, aiid thus helong to the North Sea stock. Thc expei.inien.ts nortli OS G2O N lirive, liowever, procluced relatively I'ew recaptures aiid seem iiiadeqiiate to draw firin conciusioiis from, especially since earlier lagging experiiiients oil saitlie iust nortli of G3O N have iiidicatecl a basically nortlieiii inigration pattein Iioin tliis iegioi,. INNLEDNING De nære kystfarvann fra Lindesnes til grensen mot Sovjetunionen er oppvekstoinråde for meget betydelige forekomster av sei. Bestandsforholdene er ikke helt klarlagt, nien det liar vært vanlig å sette en grense ved Stad (62" N). Foreltoinstene nord for Stad betraktes som en bestand, og forekomstene sør for Stad regnes å tilhøre Nordsjøbestanden av sei som også har oppvekstområde på deil britiske siden av Nordsjaeii. Det har gjennom en årrekke vært drevet merkeforsøk med sei på ilorskelzysten. Borlsett fra enkelte forsøk på Nordmøre (OLSEN 1959b, ANON. 1965) har alle inerlteforsøk av betydning fm 1972 blitt utført i Nord-Norge (SUND 1925, OLSEN 1959a, 1961, ANON. 1965, REINSCH 1969). 1 1971 ble det utført et merkeforsøk nied småsei på Nordmøre, og i 1972 ble det startet en serie merkefoi-s~k på Vestlandet som er ftilgt opp og til del's ntvidet i 1973, 1974 og 1975. Formålet er å få bedre kjennskap til vandringsm~nster og bestatldsforllold for seien 135 denne delell av fioi-skekystell. Denne artikkelen presenterer foreløpige resiiltater av forsøkene i 1071 og 1972. MATERIALE OG I\/IETODER Ved ~nerlreiorsmkene i 1971 og 1972 ble det brukt hydi-ostatislte merker av Leas type som ble festet

Fig. 2. Merkeforsok med sei ved Espevxr 14. juni 1972. Gjenfangster i 1972, 1973 og 1974. Merkelokalitetei: er markert med tykk liilje. [Tagging experimcnt o11 saithe at Espevrer 14 June 1972. Recaptures il: 1972, 1973 ancl 1974. The release area is i1:clicated by a tliick border line]. Fig. 3. Merlzeforsnk ined sei ved Hevrny, Austevoll 13. juni 1972. Gjenfangster i 1972, 1973 og 1974. illerkelokaliteten er inarkert ined tykk linje. [Tagging experiinent on saithe at Hevrny, Austevoll 13 June 1972. Recaptures in 1972, 1973 and 1974. The release area is inclicated by a thirk border line]. med nylongut gjennom ryggmuskulaturen foran fremste ryggfinne. Følgeilde forsøk ble utført: Utsira, 15. juni 1972, 598 sei, 34-45 cm; Espevær, 14. juni 1972, G00 sei, 31-43 cm; Hevrøy, Austevoll, 13. juni 1972, 597 sei, 32-46 cm; Bulandet, 19. juni 1972, 599 sei, 31-50 cm; Alesund, 20. juni 1972, 600 sei, 27-42 cm; Grip, l. juni 1971, 499 sei, 29-40 cm; Langøy, Averøy, 21. juni 1972, 500 sei, 30-52 cm. T alt omfatter disse merkeforsøkene 3 993 sei. Ved alle forsøkene var seien 2-4 år gammel. Den liadde stått i lås i et tidsrom varierende fra noen få dager til ca. en måned og var fisket med not. Det er rapportert 540 gjenfangster til og med 1974. For 35 var gjenfangststed ikke oppgitt. RESULTATER Fig. 1-7 viser gjenfangstene som er rapportert til og med 1974 for hvert forsøk. Det er rapportert relativt få gjenfangster fra merkeforsøket på Utsira (Fig. X). Gjenfangster er gjort

Fig. 5. Merkeforsnk med sei ved Ålesund 20. juni 1972. Gjeiifangster i 1972. 1973 og 1974. Merkclokaliteteii er markert med tykk linje. [Tagging experiment on saithe at Ålesuild 20 June 1972. Rccaptures in 1972, 1973 and 1974. The release area is indicated by a thick border line]. både nord og sør for inerkelokaliteten, men med unntak av en gjenfangst i Finnmark er alle tatt sør for Gl0 N. Seien ser ut til først å ha spredt seg nordog sørover langs kysten av Vestlandet. Deretter har den vandret ut i Nordsjøen og bildels inn i Skagerrak. Merkeforsokene ved Espevær (Fig. 2) og Hevrøy (Fig. 3) har gitt langt flere gjenfangster. Hovedtendensen er en spredning langs kysten av Vestlandet med påfølgende vandring ut i Nordsjøen, for det meste mot sørvest. Bare 14 prosent av gjellfangsteile er gjort nord for 62" N. Merkeforsøk på Bulandet har også resultert i relativt mange gjenfangster (Fig. 4). I løpet av det forste halve året etter merkingen ser det ut til at mye av seien liar vandret nordover til Møre. Gjenfangstene i 1973 og 1974 tyder imidlertid på at mesteparten etterhvert har ti-ultket sørover igjen og ut i Nordsjøen. Merkeforsøltet ved Alesund (Fig. 5) viser stort sett

l ~~, -!ST' h '-L ~:c&!.l! _-L.-;t 7:;D.gp 1 l~~?;-=, ~!. ~ " l &* s"i." _., - '1?;$A> 1-7. -" 1; - - 7 ~-;::!cl ::--~-- -! ry=i t j,: l. g-~& i (, ~.- i ;-@i L. + :%o -,i--2---.. -!L 2 3 :t *~$f <* 2,<L{,&l ILLSL l,m&$ e-7. l~\l-&tdfj+l,+ 1 L 1-13! l --~~.-!;>;y! 1 Fi g +-+ 1!-+:ZL l,, ~ :~-Ta$L~,?$ 5" O" 5" 1 cio :c72 Fig. 6. Merl<eforsok mcd sei på Grip 1. julli 1971. Gjeiifaiigster i 1971, 1972. i973 og 1974. Merkelokaliteten ei. markert med tykk liilje. [Taggiiig experiiiicnt o11 saitlie at Grip 1 Juile 1971. Recaptures iii 1971, 1972, I973 arid 1974. The release area is iililicated by n thick border liiie]. o" 5" 1 o" 5 o 5 5 o 5 10 1972 1973 1974 Fig. 7. Merkeforsuk iricd sei på Larigny, Averny 21. juni 1972. Gjenfniigstci i 1972, 1973 og 1974. h/lerkelokaliteteii er inarkcrt ined tykk Siiijc. [Taggiisg experimeizt oil saithe at Laiiguy, Averwy 21 Juile 1972. Recapturcs i11 1972, 1973 aiid 1974. The rclease area is indicated by a thick bortlcr line]. det samme vaildriilgsil~øilster som forsøket ved Bulandet, bortsett fra at gjenfangstene er langt fzrre. De to inerkefors~lkene på Nordmøre (Fig. G og 7) har også gitt få gjenfangster. Begge forsøkene tyder på at mesteparten av seien liar vandret sørover. For inerkef~~søliene samlet er gjenfangstene som er gjort utenom kysten Rogaland-Møre, i alt 111, fordelt på følgende måte: Finnmark 4, Lofoten 1, Helgeland 2, Trøndelag 7, Nordsjøen 76, Skagerrak 7, Shetland 9, Fxr~lyene 3, Island 1. Det vil si at mer enn to tredjedeler er gjenfanget i den østlige delen av Nordsjøen fra Tampen smrover mot Egercundbanlten. Ca. en femtedel av gjenfangstene uteno111 norslieliysten er gjort i andre nasjoners farvann. DISKUSJON Den geografiske fordelingen av gjenfangstene vil vzre påvirliet av fiskeinnsatsen i de enkeltte områder. Langs norskekysten er denne trolig i gjennomsnitt høyere nord for 62" N enn sønnenfor. Mesteparten av gj enfangstene i Nordsjøen er gjort av russiske

trålere som fisker omtrent halvparten av seikvanturnet fra Nordsjøområdet. Den russiske trålerflåten synes liovedsakelig å operere i den østlige delen av Nordsjøen, og det høye antall gjenfangster i dette området kan tildels skyldes Sovjetunionens store fangstinnsats. Fangstinnsatsen på seiforekomstene er imidlertid generelt såpass godt fordelt at gjenfangstene skulle gi et noenlunde riktig bilde av vandringsmønsteret. Den store variasjonen i antall gjenfangster fra de forskjellige merkefors~kene skyldes sannsynligvis først og fremst forskjeller i dødelighet i forbindelse ined merkingen. Det er en utbredt oppfatning blant fiskere at småseien langs norskekysten vandrer nordover. Merkeforsøkene i 1971 og 1972 viser imidlertid at småseien på Vestlandet sør for Stad i perioden 1972-74 hovedsakelig har vandret ut fra kysten i sørvestlig retning. Ultvaiidringen Iiar trolig i gjennomsnitt skjedd ved tre års alder. Gjenfangstene sier foreløpig lite om hvor denne seien gyter, men det er mest sannsynlig at mesteparten gyter i Nordsjøen og må regnes å tilhøre Nordsjøbestanden. Merltefoi-søkene på Møre har ikke vzrt helt vellykket når det gjelder antall gjenfangster og gir ikke grunnlag for å trekke sikre konklusjoner, men også derfra synes vandringen å ha gåkt hovedsakelig mot sør. Merkeforsøk med småsei på Nordmøre i 1955-58 resulterte imidlertid i betydelige gjenfangster nordover langs kysten til og med Troms mens det ble gjenfanget forlioldsvis få i Nordsjøen (OLSEN 1959b, ANON. 1965). Dette kan tyde på at småseien på Nordmøre delvis har endret sitt vandringsmønster siden den gang. Det er mulig at det lave antall gjenfangster i Nordsjaen tildels skyldes at Sovjetunionen tidligere fisket lite sei der, og at den totale fangstinnsats dernied var langt mindre. Gjenfangstene i Nord- Norge er imidlertid et lzlart bevis på at det mot slutten av 1950-årene fra Nordmøre fant sted en betydelig vandring av småsei nordover som nå synes å lia avtatt. LITTERATUR ANON. 1965. Report of the Coalfish Workiilg Group. Co-06. Res. Rep. int. Cozrrz. Exklor. Sen, Ser. A, G: 1-23. OLSEN, S. 1959a. Migrations of Coalfisli (Gadzrs virens L.) from Norway to Faroe Islancls and Iceland. Cozrn. Neet. iizf. C01riz. EX/J~OT. Sen, 1959 (12): 1-5. [Mimeo.] - 1959b. Preliminary results of the Norwegian coalfish taggings 1954-58. Cozriz. Meet. iiit. Cozr~a. Explor. Sen, 1959 (114): 1-7. [Milneo.] - 1961. An account of the Norwegian coalfish investigations with special reference to the tagging experiinents. Cozrit. Meet. int. Cozrtz. Ex/~lor. Serr, 1961 (125): 1-8. [Mimeo.] REINSCH, H.H. 1969. Deutsche Markierungsexperilnente am Koliler I'ollnchiz~s virens (L.) i11 norwegischen Gewassern 1964-196s. Ber. rlt. wiss. Kofnnzia Meeresiorsclz., 20: 296-301. SUND, 0. 1925. Merking av sei i Norclland sommeren 1921. R~/J. Norw. Fishery 7i~nr. Ilzvesl., 3 (5): 1-18.