bierkeforsok fled SEI PA NORSKEKYSTEN [Sriitile tagging experiments on the Norwegian Coast
|
|
- Jan-Erik Helland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fisken Hav., 1982(3):129 bierkeforsok fled SEI PA NORSKEKYSTEN [Sriitile tagging experiments on the Norwegian Coast Av TORE JAKOBSEN Havforskningsinstituttet ABSTRACT JAKOBSEN, T Merkeforsak med sei p3 norskekysten [ Saithe tagging experiments on the NorTi7egian coast Fisken Hav., 1982(3):129. In , saithe were tagged on the Norwegian coast, a continuation of a tagp,ing program which started in The results confirm the migration pattern indicated by experinents in Thcre is a substantial migration of immature saithe to o t h ~ North Sea fron the Norwegian coast between 62 and 65'~, and this coastn4 area seems to a large extent to serve as a riursery area for the North Sea stock of saithe. On the basis of the results from the tagging experinents, the justification for keeping the present management units with a North Sea and a North o East Arctic stock of snithe defined by a border along 62 N, is questioned. A nerging of the two stocks to one management unit is o not desirable, biit there may be alternatives to using 62 N as a borderline between the stocks. A sonewhat shorter presentation of the results of the tagging experiments is given in English hv JAKOBSEN (1981a). INNLEDNING Scl ble forste gang merket på norskekvsten i 1921 (SUND 1925). Merkingen ble foretatt i Hadsel i Vesterålen og i Gildeskål i Salten. Fra og med 1954 er det blitt merket sei hvert år i Nord Norge hvorav mesteparten i Finnmark. Resultater fra merkefors~kene i er presentert av OLSEN (1959a og b, og 1961) og
2 ANON. (1965). I ble det merket sei oqs3?r Mordmfire (OTdSEN 1959b, ANON. 1965). I ble det merket tralfaq,yrt sei med det vesttyske forskninysf,.irthvt.t "/lv+or, Dohrn" pfi nordnorsk~ kystbanker (REINSCH 1969). Fra (78 med 1972 er rierkingen utvidet til B omfatte hele norskekysten fra Rogaland til Finnmark. Fresi~ltat~r f r forsdken~ i , som omfattet fisk, er presentert av.ja1ct)p,sen (1976, 1978a, b, c og d). Gjenfangstene viste at vandrinrs av smasei fra Nordmore gikk hovedsakelig not stl)r, i motsetning til eq overveiende tiordl iz vandring i (OL,SF,N , ATJO?!. 1965). De nvere forsdkent har ilzi:c gitt marigc ~ienfnngster fra Island sammenlignet med perioden da clct ble repictrertr et betydelig antall (OTdCEN 1959a ~g 1961, AN ). Disse to vesentlige forskiellene mellom resultatene av eldre or7 nyere merkefors@k viser at seiens vandringsmc>nstcr ikke er uforanderlig, og det er forct og frenst ried henblikk p2 å overvåkc eventuelle langtidsendringer i vandrinqsmønstret at nerktfors6keve fortsetter. Det er imidlertid også nye som tyder?å at vandringsmonstret i detalj kan variere noe fra Rr til Ar selv om hovedtrekkene er de samme. Dette gjelder b1.a. tidspunkt for utvandring av småsei fra kysten som er av stor betydning for fisket. I denne artikkelen presenteres resultater av merkefors~kene i Antall fisk merket er omtrent det samme som i , men fors~kene er jevnere fordelt langs kysten, og spesielt for strekningen HelgelandVesterålen er materialet betydelig mer omfattende enn tidligere. MATERIALE OG METODER I arene 1975, 1976 og 1977 ble det merket henholdsvis 5899, 6200 og 6843, tilsammen notfanget sei på norskekysten. Nerkingen var fordelt på 34 fors$k som omfattet fisk på lokaliteter langs hele kysten fra KvitsOy i Rogaland til KjOdya i Varanger 11 (Tabell 1). Fartayene som ble benyttet: var F/F Peder Rfinnestad" og r "Lars Senior". Merkingen ble utfbrt av 7;. Kalvenes og
3 P. Agotncr;. T,cac kvdrostatislce m~rkcr ble brill.,r, festet til fisken med ep nvlnqput giennom ryggmuskulaturen foran fremste ryggfinne. Merkiripen ble utffirt i tjdsronmet juniau~ust. Den nerkede seien utenori Finnmark var hov~dsakelig umoden 33 A r gammel fisk med en lengde på 3045 cm. I Finnmark dominerte 35 år gamniel fisk som var 4065 cn la~ic,. All seien var fanget av kommersielle snurpere og hadde som regel stntt i Lås noen ddyn. Materialet omfatter alle gienfanqcter til og ned I alt er det kommet 2832 rapporter om qjenfangster, men av disse er det 305 med så upresis stedsangivelse at de ikke kunne tas ned på kartene. Samlet for al1.e fors@kene er 15% av den merkede cc?.i.en rapportert zje~~fanget. Det er irnidl.ertid sannsynlig at,si enfangstprosenten i virkeligheten lig~er betydelig hfivere fordi nange unnlater å sende inn merkene. L de enkelte forcflkcne vari.erer gjenfangsten fra 1,3% til 35,7%. De Laveste prosentene skyldes sannsynligvis hfly nerke dodeljghct som kan vzre et resultat av at fisken. har vzrt utsatt for hard påkjenning ved fangst, sleping og Låssetting. De hoyeste gjenfan~stprosentene finnes i forsdk som. er utfdrt i. fjordområder hvor det sy~~c's B vzre mindre tendens til spredning av seien urriddelbart etter nerking enn i mer åpn.e kystfarvann.. I gj ennonsnitt reduseres antaj.1 gj enfangster fra disse merkefor sf)kcne ned ca 607: i 5ret. Det betyr at over 95% av gjenfangstene vanlicvis blir rapportert i 1G~et av de forste 4 årene etter nerkingen. R~dulcsjonen i cntall yjenfangster skjer raskere enn den tc,tale dmdclighct i bestanden skulle tilsi. Dette kan skyldes at merket fisl: har en hovere dodelighet enn umerket fisk eller at merkene etter livert faller av. Det er imidlertid også sannsynlig at: reduksjonen i antall qjenf~n~ster har samri~nheng ned at seien ett~r hvert vandrer ut Fra kystområdene, hvor den blir hardt beskattet med ~ o t til, onråder ned noe lavere beskatning.
4 Fig. 118 viser den geografiske fordeling av gjenfangstene. ForsOkene er gruppert etter år og område, og gjenfangstene er plottet ut for (fram til nvttår), andre og tredje &r etter merking og totalt til og ned Gjenfangster med upresis stedsangivelse er utelatt. Vestlandet for Stad (Fig. 13) Vandringen ut fra kysten av Vestlandet har i hovedtrekkene fulgt samme monster som etter merkeforsokene i (JAKOBSEN 1978a). Mesteparten av gjenfangstene utenom kysten er fra den Ostlige delen av Nordsiaplatået nord for 57'~. Eksenpler pil lange vandringer mot nord og vest er imidlertid Færre enn tidligere, og det er ikke gjenfanget sei nord for Vesterålev. Fierkeforsfikene i 1976 (Fig. 2) skiller seg klart ut fra de andre i perioden ved at det ikke er rapportert gjenfangster vest for 2'0. Av de 616 gjenfangstene som er plottet p5 Fig. 13, er 2.03 (33%) gj enfanget utenom kysten av Vestlandet. Tilsvarende zndcr.1 for forsøkene i var 5.9%. Noe av Forskjellen Itan tilskrives redusert beskatning av sei i NordsjOen etter Gjenfangstene er fordelt med 414 på kvsten av Vestlandet, 115 i ETords,jfien, 33 i Skagerrak, 47 på M@re, 1 på Trondelag, 4 i LoLoten/Vesterålen, 1 ved Færoyene og 1 ved Island. Dette betyr at 27% av den seien som er gjenfanget iitenom kysten av Vestlandet, er fisket utenfor det området som definerer NordsjGbestanden av sei (s@r for for 4'~). Dersom bestandsgrensen hadde vciort flyttet nordover ti.1 65O~, ville andelen ha. blitt redusert til 3%. Tilsvarende tal.1 for forsokene i va.r 21% og 6%. Nordmore (Fig. 46) I likhet med merkeforshkene i (JAKOBSEN 1978b) viser gjenfangstene fra forsdkene i at vandringen av sn4sei fra Nordmflre hovedsakelig gsr sarover og i stor utstrekning til Nordsj Oen. Mens det er radportert 60 gi enfangster fra Nords joonrådet, er det bqrc 5 eksempler p: vandring ner enn 30 nautiske mil
5 (nem) nord for merkelokaliteten. Av disse har 3 passert T>ofoten. Det er 2 gjenfangster ved FzrOyene og 3 vest av Skottland. Spesielt i 1975 var det et betvdelig antall gjenfangster i Nordsj@en i 10pet av det fmrste halve året (Fig. 4 ). Dette var individer son var 3945 cn ved merking, og som i folge aldersbestemmelser av sei fra samme fangst må ha vzrt hovedsakeli? 3åringer. Dette viser at det foregår en betydelig vandring av 3 Ar gammel sei fra Nordmore til Nordsjaen enkelte ar. Resultatene viser en sterkere tendens til vandring mot car enn etter merkeforsbkene i 1973 og 1974 (JAKOBSEN 1978b). Det har vzrt en betydelig andr ring til PJordsj@en av den seien som ble merket i 1976 og 1977, og det er også en ner sorvestlig fordeling av gjenfangstene i Nordsjmen enn tidligere. Av de 227 gjenfangstene utenon merkelokaliteten, er 202 gjort sflnnenfnr. Av disse er 59 fra Nordsjd,omr&det og 4 fra Frrroyene, resten fra Mare og SOr TrQndelag. Av de 25 gjenfangstene mot nord er det bare 10 som representerer vandrinqer nå mer enn 60 n.ni1. HelgelandSalten (Fig. 1012) I merkeforcokene fra tlelgeland og Salten er det problemer med å skille g j enf angster av umoden sei fra gj enf angs ter av kj ~nnsmoden sei. Dette gjelder spesielt vandring sbrover som kan vzre eksempler p& gytevandring. Det er imidlertid lilcevel klart at den umodne seien vandrer nordover i storre utstrekning enn sdrover, og totalt er 64% av gj enfangsterle utenom merkelokaliteten gjort nordenfor. Dette er en bckreftelse p5 den tendensen som merkcfors@k i 1974 viste, med 57% av gjenfangctene nordenfor merkelokaliteten (JAKOBSEN 1978b). Vesterålen (Fig. 1315) Tidligere rnerkeforsdk i VesterRlen har som regel gitt få gjenfangster (JAKOBSEN 1978~). Selv om forsbkene i Skårvågen i 1975 og
6 1976 ned 9% gjenfangst ligger godt under gjennomsnittet, er dette likevel et betydelig bedre resultat enn tidligere. Det er sannsynlig at mesteparten av gjenfanpstene s6r for 65'~ representerer fisk på vandring til eller fra gytefeltene, og det virker som om den umodne seien i Vesterålen son regel ikke vandrer langt for den blir kj0nnsmoden. Ilovedtendensen ser ut til å vme en vandring ut mot dypere vann p2 kystbankene utenfor Vesterålen. Ser man bort fra gjenfangstene snr for 65*~ er det litt flere gjenfangster nordenfor merkelokaliteten enn sr5nnenfor. Finnmark (Fig. 1618) I merkefors0k p3 Finnmark er det vanskelig å skille mellom vandring av umoden sei og gytevandring. Sannsynligvis representerer mesteparten av gjenfangstene s0r for 70 o N og trolig alle sbr for 65'~ kjønnsmoden fisk. Av gjenfangstene s@r for 65'14 er 6 fra Haltenbanken, 8 fra itflre, 7 fra NordsjOen, 2 fra Island, 2 fra FrrrØyene og 1 fra vest av Skottland. Dette er omtrent samme fordeling son for merkeforsqkene i Finnmark i (JAKOBSEN 1978c), og det ser fortsatt ut til å være en betydelig del av seien fra NordNorge som vandrer helt til NordsjOen For å gyte. Vandring fra Finnmark til Island er fortsatt forholdsvis ubetydelig. VandringsmØnstret til umoden sei på Finnmark ser ut til å variere noe fra år til år, men i de fleste tilfellene er det en tendens til at mesteparten trekker litt Østover, bortsett fra i Varangerfjorden der utvandringen hovedsakelig går mot nord og vest langs kysten. DISKUSJON Resultatene av merkeforsdkene i bekrefter hovedtendensene i det vandringsmq'mstret som forsakene i viste. De nyere forsokene viser en enda klarere forskjell mellom SdrTrondelag og Helgeland med sterkere tendens til vandring sorover fra SØrTr~ndelag og nordover fra Helgeland.
7 I danner 62. o N grensen nellorn de to seibestandene i og nordover langs norskekysten. Fra omradet mellom 62' og 65'~ er det en meget betydelig utvandring til NordsjOen, og det er lite som tyder på at denne seien i særlig omfang vender tilbake til området nord for 62%. På denne bakgrunn synes det ner naturlig å flytte grensen mellon; bestandene til onkring 65'~ selv om det også da vil være en betydelig utveksling av individer. Denne grensen gj elder imidlertid bare umoden sei. Den storseien som gyter på M@re, kommer i stor utstrekning fra NordNorge, og strdnforholdene tyder?å at transport av egg, larver og yngel fra gytefeltene på Mare i betydelig grad går nordover. Bestandsforholdene blir ytterligere komplisert ved at sei fra NordNorge tildels vandrer helt til Nordsj~en for å gyte. Hvorvidt den vender tilbake til NordNorge etter gyting eller blander seg ned seien i FJordsjOen, er ikke kjent. Det er likevel klart at gytevandringen fra NordNorge mot gytefeltene lenger s@r i hovedtrekkene er adski1.t fra gytevandring i Nordsj~området som riktignok er lite kjent i detalj, men hvor hovedmanstret synes å være en vandring fra omrader +Or for 60~~1 til Vikingbanken og Tampen. Det finnes ingen klar definisjon av begrepet fiskebestand slik det benyttes i reguleringssanmenheng. Utgangspunktet er kjennskapet til de enkelte arters biologi, men i r~guleringssp~rsmål er det nodvendig ogsa 5 ta hensyn til. de praktiske muligheter for å regulere fisket. Her komer ikke oinst fangststatistikken inn i bildet. For alle kommersielle arter der det regnes med flere bestander i det nord0stlige Atlanterhav, foregår det vandring av individer mellom ulike bestandsområder. Det er derfor som regel et sp~3rsma1_ om vurdering av hvor stor utvekslingen er og hva den betyr i regulcringssanmenheng som avgjor hva som skal regnes som en egen bestand. For seien skiller Island og Færbycne seg klart ut som områder der utvekslingen med andre bestander betyr lite, ihvertfall etter Derimot er utvekslingen mellom Nordsjden og norskekysten nord for 62O~ si3 stor at det er grunn til å sette et sp~rsmålstegn ved berettigelsen av å regne med to bestander i området. Det er
8 også mulig at utvekslingen mellom NordsjQen og området vest av Skottland er betydelig, men en kartlegging av dette forholdet krever merkeforsdk både vest av Skottland og i den vestlige delen av Nordsjoen. Det internasjonale havforskningsråd har hittil valgt å betrakte seien henhol.dsvis vest av Skottland, i Nordsjoen og på norskekysten nord for 62'~ som tre forskj ellige bestander. A1.t tyder på at det i Nordsjoen og nordover langs norskekysten i hovedtrekkene for sei er to adskilte bestandssystemer, men grensen på 62'~ er for langt s@r når det gjelder umoden sei og representerer heller ingen klar grense for kjonnsmoden sei. Problemstillingen er dermed hvorvidt det i reguleringssammenheng er best å beholde det nåværende system, flytte på grensen mellom bestandene, eller betrakte alt sammen som en bestand. Prinsipielt må det være riktig at reguleringer så vidt mulig baseres på naturlige bestandsenheter. sammenslåing av bestander vil gi mindre mulighet til å gripe inn med effektive reguleringer dersom en av bestandene viser tegn til svikt. Dersom seien i NordsjØen og på norskekysten nord for 62'~ slås sammen til en bestand, vil det fra Det internasjonale havforskningsrådet bli anbefalt en totalkvote for hele området. Ved bestandsnedgang f.eks. i NordsjQen vil kvoten bli redusert for hele området, men reduksjon av beskatningen i NordNorge er neppe det mest effektive virkemiddel når det gjelder å bygge opp seibestanden i Nordsjbområdet. Sammenslåing kan dermed redusere mulighetene for å regulere fisket effektivt i de områdene der det er behov for det, samtidig som fangstene kan bli redusert i områder hvor det ikke er nodvendiq. Blant annet på denne bakgrunn er det onskelig fortsatt å opprettholde et skille mellom de to bestandene. Vandringen av småsei fra More og Trondelag skaper imidlertid problemer i bestandsanalysene og kan ha betydning for kvoteanbefalingene. Det er derfor grunn til å vurdere nærmere om dette kan håndteres på en annen måte enn hittil både når det gjelder bestandsanalyser og reguleringer. Bestandsanalyser der denne vandringen er forsakt innarbeidet er presentert av JAKOBSEN (1981b). Hovedresultatet er at NordsjØbestanden får et mindre gunstig beskatningsmønster mens beskatningsmonstret for bestanden lenger nord blir bedre. Hvorvidt slike beregninger vil få praktisk betydning for kvoteanbefalingene
9 i framtida er et sporsmå1 Det internasjonale havforskningsråd må ta stilling til. LITTERATUR ANOIV Report of the Coalfish 'GJorking Group. Coop. Res. Rep. int. Coun. Explor. Sea, Ser. A, 6: 123. [Mimeo.] JAKOBSEN, T Forelopige resultater av merkeforsok med småsei på Vestlandet i 1971 og Fiskets Gang, 62: , Fisken Hav., 1976(1): JAKOBSEN, T. 1978a. Merkefors~k med sei på Vestlandet sor for Stad Fisken Hav., 1978(3): JAKOBSEN, T. 1978b. Merkeforsok med sei på strekningen MØre Salten Fisken Hav., 1978(3): JAKOBSEN, T. 1978c. Merkeforsak med sei i NordNorge nord for Lofoten Fisken Hav., 1978(3): JAKOBSEN, T. 1978d. MerkeforsØk med sei på SunnmØre i novernberdesember Fisken Hav., 1978(3): JAKOBSEN, T. 1981a. Preliminary results of Saithe tagging experiments on the Norwegian Coast Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1981(G:35): 125. [Mimeo.] JAKOBSEN, T. 1981b. Assessments of the NorthEast Arctic and North Sea stocks of Saithe taking into account migration. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1981(G:36): 110. [Mimeo.] OLSEN, S. 1959a. Migration of Coalfish (Gadus virens L.) from Norway to Faroe Islands and Iceland. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1959(12): 15. EMimeo.1
10 OLSEN, S. 1959b. Preliminary recults of the MorwegFan coalfish taggings Coun. I4ee.t. int. Coun. Explor. Sea, 1959(114) : 17. [ ~irneo.1 OLSEN, S An account of the Norwegian coalfish investigations with special reference to the tagging experiments. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1961(125): 18. [ ~imeo.1 REIPJSCH, H. H Deutsche Markieru~gsexperimente am K5hl.er Pollachius virens (L.) in norwegischen Gewassern Ber. Dt. Wiss. Kommn I'leeresforsch., 20: SUND, Merking av sei i Nordland someren FiskDir. Skr.Ser. HavUnders., 3(5): 118.
11 Tabell 1. MerkeforsØk med sei på norskekysten Dato Merkelokalitet Posisjon Antall Lengde Dominerende merke t (cm) aldersgrupper Gjenfangster Total % KvitsØy, Rogaland Utsira, Rogaland Eikelandsfj., Hordalan AverØya, NordmØre Sandviksberget, Fosen Sandviksberget, Fosen FærØy, SØrfolda skårvågen, vesterålen Skipperneset, SØrØya KartØya, Laksefjord KjØØya, Varanger KvitsØy, Rogaland Storebo, Hordaland Bulandet, Sunnfjord AverØya, NordmØre RamsØya, Fosen Myken, Helgeland Tennholmen, Salten skårvågen, vesterålen Ersvik, SØrØysundet ~ordvå~en, MagerØya EkkerØy, Varanger KvitsØy, Rogaland Brandasund, Hordaland Bulandet, Sunnfjord AverØya, NordmØre Veidholmen, NordmØre RamsØya, Fosen Myken, Helgeland Landego, Salten Andfjorden, vesterålen Skippernesfj., SØrØya Arenes, Laksefjord Kiberg, Varanger
12 l!!! ;,! / /! ; I l t,.. ', b?[m, h,. ' i, I,, L++.: ~.d. :.'j l : L. * I t '....,.""?I i..c:., j! : : +:I i : I,, " ' i L+,+ : C ~ l ~ ~ $\ '.), ~ ~ 2,?..'l ~ =, +?>.L P ' c,. F: C, p, c: <r L/ _LLL. ge42l..,,: : / ;, '.'L :.G' ;,S', 'L.:.bz$; 2 ~l<; =' L 1 l!+. k/; L. 1. '. E j d>.. * $lc. q +j'9,.. r3 'i. z, r:~ ( i i, ''~c> f L...r.Loi I,, 6,,/ 'J, ,'i l,,,.' 1, 4 ' I, /.. i l ' i l t c I,_~ _ l ; i l a! ' t. ~.!L p... D (L, I j, o,. i.~ l,7 C' 1 $k,! : i &.y$ *, i ' i ;...5%s' r!, 1 i +.+:,, k:!.l. :. /....._>I P Y A i j i /,i' J,., L l, l,, (?d l > l _l i.' Fig. 1. Merkeforsak med 1799 sei, 710 juli Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D) [Saithe tagging experiments 710 July Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)
13 m\ W_ y i. ~ 3 i i, l l i i 1 I i ;c,, ~il:~.i:...++a, l I ' I! l :~;.: 7 ' :!. I> I r y.., '.J l! ' 1, i,. /..., L..:Z' j,... > d I '= '.. c?::., >I:::::IXG<.? q L.... " ;A :... r 1 L.J,._. 7:',,L I. *, 1... r;i:~z:. L:::.!. \:., / <_. ~. _. '.. i. l! i :, 3) Fig. 2. Merkeforsek med 1800 sei, 1016 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [Saithe tagging experiments 1016 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)
14 I l!! i 1 : 1 :! : l l ~ l l / 4. 1 ' I,,,. I i, i! <, / I l,. I l i:_:= i,., 7 t, / / 1 ; ; i i,l, :7.3?.,..U<, L ~d i l ; i i!! l,,.< *.,L,.+: i*< i _I 8 l i! 1 i 1 i,:,.">j * 2 <;.j, 1,!l>!,, 4 <,>fl+" '4 Fig. 3. MerkeforsØk med 1813 sei, 13 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) [Saithe tagging experiments 13 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D)
15 Fig. 4. Merkeforsak med 600 sei, 30 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D) [Saithe tagging experiment 30 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)
16 t ~ \ ~ ; ; I / i l ;! ~ l ~ ~ ~!, i, l : '! l!! _t....~ ~.. I i. c.. Fig. 5. Merkeforsak med 600 sei, 8 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) Esaithe tagging experiment 8 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)
17 . i ;! 8, I t... + I,... l ' ' 1, i*.l::. I I : l L_ j 1 ;.l*:?* 3 Si 1 l 4 44G.3. pdl.. 8 *J.T> r 6, 5.:.; L. *,. 1L>,.. A, '. 1 : r l..': 2;,.,LI;;II;?:I: 5 ;.,.,.. p.1~ L l..;. l!._...~... :......,, 2.. _ Fig. 6. MerkeforsØk med 1200 sei, 614 juni Gjenfangster Merkelokali teten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) aith the tagging experiments 614 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D)
18 / ~ ~ ~,' _ =... i! +L L..,.G.' l ~,, t ' _,LA* l l /, ' l c L. l ; ; I!, : i / :.L ' D ; 7.!L t, ; 1, u 2 >. i <: I, i..lll..i!jft l ei l,. I belc2'.! k k.?= : l 1 %J 1 L= A.. 6 e i i l c:a.; L, ' I L...i.', _ 4 2".. :r,,.l,.. L.,.. /. i. Y.. t! il.. L. :.:..,.r:. i :+.2 ~., i _* 2 "I Fig. 7. MerkeforsØk med 1000 sei, 2728 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, R) 1976, C) 1977, D) [Saithe tagging experiments 2728 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)
19 L l 4, c.> t. j, c,, Z < I ' C'.'?!,'.J TY", L L.., Fig. 8. MerkeforsØk med 600 sei, 3 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [Saithe tagging experiment 3 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, R) 1977, C) 1978, D)
20 i.. i 3 "..:T,. r', 2 r? I i.i_,..,. c":? t, i, r.~ Ar: L. e =C? ' 2 \. L TI+ri EL, 7 c.. 4 '!., i A.' Fig. 9. MerkeforsØk med 630 sei, 7 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) [Saithe tagging experiment 7 Jiine Recaptures snithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, R) 1978, C) 1979, D)
21 I, L I ;. :*> 'W' l ;* h Fig. 10. MerkeforsØk med 500 sei, 24 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D) isaithe tagging experiment 24 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)
22 Fig. 11. med 1200 sei, 12 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [saithe tagging experiments 12 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recnptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)
23 ."* I. 1 i l. I ' l!.i l I l l LL!LL.i _L', ci..i I, t, i,,. i, L.7+ ; J J.~., 1 1 i I I I 1;Di;i j i i i i 1 vif+~, m i : i i! l i l, ' I l.;g::yz..,, xt" i ';=!&k 'p, / ; i! ; 1 1 i l ' L:,:<Ad '2,,.r..<9 G p l 7 j I.,? 57 2:;' 8 '. jt&m9c'! ' A j'; I.. C r.: l.y a,, l,, 3 /._v,*, l ; i _,..j.! 1.y:?" i * r'.$;h. ' i:.. ',2!, i.;%~.2 ', Y+.:>+,': : > ',.,. * ; 2 <.e: 'L i, e. L.....,.,'L,J : 2. l <, L 8,,'.. e ~.L:;r k...,.'j i!,{t I i b. / r '<.+ ;" i.l Fig. 12. MerkeforsØk med 1200 sei, 810 juni Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) [ Saithe tagging experiments 810 June Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) B) 1978, C) 1979, D)
24 , r r 3, i.l.. 8 L.Ld +,..:_I.L.'.' :1 2 :... :,'i l :. I,!/~...,.> 1. L_f L:L: :t / ', :r. r.;, '... ;. 2 Fig. 13. Merkeforsak med 499 sei, 30 juli Gjenfangster Merkelokali teten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, R) 1976, C) 1977, D) aith the tagging experiment 30 July Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)
25 Fig. 14. MerkeforsØk med 500 sei, 4 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [saithe tagging experiment 4 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)
26 Fig. 15. MerkeforsØk med 600 sei, 4 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, R) 1978, C) 1979, D) Isaithe tagging experiment 4 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D)
27 .A _d _ 2 A l. I :, _,..I P;' L L L :.>.!! l A."=. S').. : >e$,..<l ;*, c: L, ' :;, i >,' i _ ' d I! _ :y ~',,... ~_~.L/'. * ". 2 C? Q.. ;A. u )..,. JV. _ ~ _ i....,, l...l,. ~.... S L YL,.' Fig. 16. Merkeforsok med 1501 sei, 110 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D) [saithe tagging experimentc 110 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1975, B) 1976, C) 1977, D)
28 p +. W..? :r 1 ',, v'., : i l : 1 l l /, I ;, i... L :.., j, ' 1 v I i r:ti~zl i! ; ' i, ; I i i i;.t 1 t,#'q:s&..~/ l : l p l l l.,b.y' i\.j L*z,, 3! ":,.*$Y +bl i l l ' i 1 t.,.;, i.,,,,?' I, <, i., 1 :, i ; &L, ;.. j i I u r, :.. 4, 1; A fl r i.. 3 l' _ 9 c '. 7 9L z ~;. <, >.da i, 3 c... "," / 4 \,J Fig. 17. Merkeforsak med 1500 sei, 916 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D) [Saithe tagging experiments 916 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1976, B) 1977, C) 1978, D)
29 Fig. 18. med 1400 sei, 1625 august Gjenfangster Merkelokaliteten er markert med tykk linje. Gjenfangster: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D) [Saithe tagging experiments 1625 August Recaptures saithe released inside the outlined area. Recaptures: A) 1977, B) 1978, C) 1979, D)
aith the tagging experiments in northern Norway north of 68O~,
MERKEFORSØK MED SEI I NORD-NORGE NORD FOR LOFOTEN 1970-1974 aith the tagging experiments in northern Norway north of 68O~, 1970-1974) TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havfor skningsinstitutt ABSTRACT
DetaljerMERKEFORSØK MED SEI PÅ STREKNINGEN MØRE - SALTEN o [Saithe tagging experiments on the Norwegian coast between 62 N and 67O~,
Fisken Hav,, 19"98(3): 31-4l, MERKEFORSØK MED SEI PÅ STREKNINGEN MØRE - SALTEN 1971-1974 o [Saithe tagging experiments on the Norwegian coast between 62 N and 67O~, 1971-19743 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets
DetaljerMERKEFORSØK MED SEI PÅ VESTLANDET SØR FOR STAD o [saithe tagging experiments on the Norwegian west coast south of 62 N,
MERKEFORSØK MED SEI PÅ VESTLANDET SØR FOR STAD 1972-1974 o [saithe tagging experiments on the Norwegian west coast south of 62 N, 1972-19743 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT
Detaljeraith the tagging experiments on the Norwegian coast at
Fisken Hav,, 19"48(3): 57-68, MERKEFORSØK MED SEI PÅ SUNNMØRE I NOVEMBER - DESEMBER 1974 aith the tagging experiments on the Norwegian coast at 62'301~ in November - December 19741 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets
DetaljerVurdering av minstemål på sei og høstingspotensial
1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann
DetaljerFORELØPIGE RESULTATER AV MERKEFORSØK &$ED SMÅSEI PÅ VESTLANDET
FORELØPIGE RESULTATER AV MERKEFORSØK &$ED SMÅSEI PÅ VESTLANDET 1 1971 06 1972 [Preliiniiiary results of saitlie taggiiig experiments on tlie west coast of Norway iii 1971 and 19721 AV TORE JAKOBSEN Fiskeridirelitoratets
DetaljerREGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971
REGISTRERING AV FISKELARVER I NORDNORSKE KYST OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 7 [Records of fish larvae in northern Norwegian coastal waters with R.V. «Asterias» in spring 7 Av PER T. HOGNESTAD
Detaljerre re li mina ry results of coastal cod taggings in the MØre-Helgeland area 1
Fisken Hav., 1983 (1) : 19-28. FORELØPIGE RESULTATER AV MERKEFORSØK PA KYSTTORSK I OMRADET MØRE-HELGELAND re re li mina ry results of coastal cod taggings in the MØre-Helgeland area 1 Av OLAV RUNE GOD0
DetaljerTorskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting.
la Torskeutsetting - norske forsøk med yngelutsetting. Jakob Gjøsæter Havforskningsinstituttet Forskningsstasj onen Flødevigen På 18S0-tallet begynte amerikanerne med produksjon og utsetting av yngel av
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerOdd Nakken Havforskningsinstituttet
FISKEBESTANDEN I NORDATLANTEREN SETT i FLEIRARTSCAMANHENG Odd Nakken Havforskningsinstituttet Godtfolk! Tittelen p3 faredraget kan leggja opp til ei svært ambisias utgreiing om korleis dei mange bestandane
DetaljerFiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet
Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerJ.He Nilsen og J RØttingen
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY M/S "Inger Hildur" TIDSROM 19. april ~ 21. mai 1982 PERSONELL J.He Nilsen og J RØttingen FORMAL Merking og biologisk prøvetaking av
DetaljerHøringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009
WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef
DetaljerAre Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole
6. LODDA I BARENTSHAVET Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6.1. UTBREDELSE Lodda i Barentshavet utgjør antagelig en enhetlig bestand. O Den
Detaljer1 BJØRGE, A. and McCONNELL, B Gjenfangster i Norge av havert
Fisken Hav., 1986(2) : 1-8. GJENFANGSTER I NORGE AV HAVERT MERKET I STORBRITANNIA [Recoveries in Norway of grey seals, Halichoerus grypus, tagged in Great Britain1 ARNE BJØRGE Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt,
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerEr rømmingssituasjonen ute av kontroll?
Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Liv Holmefjord Hardangerfjordseminaret 08.05.15 Overvåkningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag Rømt fisk ulike kjelder og hendingar Forebyggjing Avbøtande tiltak Er rømmingssituasjonen
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
DetaljerKOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976
KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976 @lue whiting investigations northwest of the British Isles in May 1975 and March - April 19763 STEIN HJALTI : JAKUPSSTOVU
Detaljerbaboratory experiments with internal tagging of saithe] Fiskeridirektoratets Havforskning sinstitutt
Fisken (1): 1-8. LABORATORIEFORSØK MED INNVENDIG MERKING AV SEI baboratory experiments with internal tagging of saithe] Fiskeridirektoratets Havforskning sinstitutt ABSTRACT Ø JAKOBSEN, T. and JAKUPSSTOVU,
DetaljerBjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole
5. SILD OG SILDEFISKE BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 5.1. INNLEDNING Gruppen Atlanto-skandisk sild omfatter tre bestander: norske vårgytere, islandske vårgytere og islandske sommergytere. Norsk vårgytende
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerSak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb
Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre
DetaljerSKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Pisken Hav., L979 ( 2) : 19-28 SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19781 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT JAKOBSEN, T. 1979.
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JUNI 2007
TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 19. 2. JUNI 27 av Jan H. Sundet og Ann Merete Hjelset Havforskningsinstituttet, Tromsø 1 SAMMENDRAG Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 153-6294/Nr.
DetaljerKRABBEUNDERSØKELSER Pa NORDLANDSKYSTEN i 1977 [~rab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in
Fisken Hav., 1978(2): KRABBEUNDERSØKELSER Pa NORDLANDSKYSTEN i 1977 [~rab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in 1-9771 SVERRE TORHEIM Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerLite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerForslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene
Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012
SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerUtsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002
Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Av Else Torstensen Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet har siden 1968 foretatt kartlegging av brisling
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet
DetaljerRAPPORT nr: NEIDENLAKSENS VANDRINGER. Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget
RAPPORT nr: 2 2008 NEIDENLAKSENS VANDRINGER Resultater fra merkinger av laksesmolt i Neidenvassdraget 1976-78 Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen 2008 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen,
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerE'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3
1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerBeskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010
Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks
DetaljerSeismiske undersøkelser
Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område
DetaljerEvaluering av Henningsværboksen
Evaluering av Henningsværboksen Svar på Bestilling til reguleringsmøtet høsten 2014 (brev fra Nærings- og fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet 03.07.14) Utarbeidet av Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet,
DetaljerINTERN TOKTRAPPORT - MERKING NORSK VÅRGYTENDE SILD
IT XXXIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT - MERKING NORSK VÅRGYTENDE SILD Fartøy Tidsrom Personell: M/S "Veafisk", R-33-B 9 april - 3 mai 1991 J.Chr. Holst (fra 23.4), J.H. Nilsen (til 23.4)
DetaljerGyter torsken ved lakseanlegg?
FHFs havbrukssamling, Gardermoen, 13.-14. oktober 2015 Gyter torsken ved lakseanlegg? Terje van der Meeren Torskens bestandsstruktur Torsk langs Norskekysten utgjøres av flere bestandskomponenter, som
DetaljerSKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976. [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Fisken Hav., 19y1): 1-8. SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1976 [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in 19761 TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT JAKOBSEN, T. 1978. Skreiinnsiget
DetaljerErling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Erling Bakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt BIOLOGISKE FORHOLD Brislingen er utbredt over storstedelen av Europas kyster. Den finnes i det nordlige Middelhav, i Biskaya, rundt De britiske
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerRÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER
DetaljerØkologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?
Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk
DetaljerFordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007
Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2006 Prognoser for brislingfisket 2007 Else Torstensen 1 og Jostein Røttingen 2 1) Havforskningsinstituttet - Flødevigen, Faggruppe Pelagisk
DetaljerStatus for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
DetaljerGJENUTSETTING AV LAKS
GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen
DetaljerGJENUTSETTING AV LAKS
GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen
DetaljerTOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.7 2008 TOKTRAPPORT Merking av voksen blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og spaghettimerker (T-bar
DetaljerLodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
DetaljerINTERN TOKTRAPPORT ~ "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT ~ FARTØY AVGANG ANKOMST OMRADE DELTAKERE FORMAL "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.
DetaljerFORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD
SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER
IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,
Detaljer1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av
DetaljerTOI<TPROGRAM 1975 "G. O. Sa r s 11 Formål. Loddeundersøkelser, torskeundersøkelser, hydrografi.
fokt nr. SØKEROM r. 6/l - 20/3 IKKE TIL UTLAN Finnmark TOI
DetaljerØ kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell
3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt
DetaljerAlle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
DetaljerAtomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak
Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg
DetaljerHI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT
HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2002103 SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT Fartøy : F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 8. april 2002 Ankomst: Bergen 25. april 2002 Område: Sokkelen fra Fugløybanken til Stavanger Formål : Finne
DetaljerSAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG
SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes
DetaljerNotat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerHøring regulering av fisket etter leppefisk i 2015
Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Innledning Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTETS EGG- OG WIVEPROGM (HELP)
HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS EGG- OG WIVEPROGM (HELP) SILDEKLEKKING OG SEIGYTING PÅ MØRE I 1986 av Herman Bjørke, Karsten Hansen og Webjørn Melle Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Postboks 1870,
DetaljerHI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT
HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne
DetaljerHvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
DetaljerMelding om fisket uke 2/2013
Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
Detaljerl 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER
l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings
Detaljer1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
DetaljerLofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET
PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen
DetaljerALDERS-LENGDEFORHOLD FOR KYSTTORSK I FANGSTER FRA MØREKYSTEN [Age-length relationship in coastal cod (Gadus Morhua L.) from catches at the MØre coastl
(l) : 11-19 a ALDERS-LENGDEFORHOLD FOR KYSTTORSK I FANGSTER FRA MØREKYSTEN [Age-length relationship in coastal cod (Gadus Morhua L.) from catches at the MØre coastl OLAV RUNE GOD@ Fiskeridirektoratets
DetaljerToktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell
Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)
DetaljerSORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT
Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad
DetaljerI mangel av fersk sei, som er et meget godt agn, brukte en hoder av
Fisken Hav* 1977(1): 9-13, KRABBEUNDERSØKELSER PÅ NORDLANDSKYSTEN I 1976 [Crab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in 19761 Av SVERRE TORHEIM Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK
a ISSN PROS JEKTRAPPORT 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.:55238500 Faks:55238531 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen
DetaljerMelding om fisket uke 8/2013
Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
DetaljerNORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?
Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på
DetaljerTelefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:
Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL
Detaljer1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy
AIP NORGE / NORWAY ENR 5.3-1 ENR 5.3 Andre aktiviteter forbundet med fare ENR 5.3 Other activities of a dangerous nature 1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy En periodisk redningsøvelse (SAR)
DetaljerFAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?
FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden
DetaljerNorconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11
Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
Detaljer2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver
2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)
DetaljerSVAR PÅ HØRING VEDRØRENDE MINSTEMÅL SEI NORD OG SØR FOR 62 N
Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Maja Kirkegaard Brix Boks 8118 Dep Telefon: 41691457 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 12/16218 Deres referanse: Vår dato: 12.03.2013 Deres
Detaljer