Prosjekt SamværsProffene(prosjektnavn: Til Fosterbarnets Beste)

Prosjekt SamværsProffene(prosjektnavn: Til Fosterbarnets Beste) Unge i barnevernet, foreldre og fosterforeldre om hvordan samvær kjennes. Deres råd til hva som er godt samvær og hvordan barnevernet kan lage bedre rammer for at barn og unge i barnevernet kan ha kontakt med familie og nettverk Samarbeid mellom Forandringsfabrikken og Norsk Fosterhjemsforening Finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering Rehabilitering 2009/3/0081 Norsk Fosterhjemsforening 1

Samværsproffene Forord I prosjektet Samværsproffene ble det lagt til rette for at fosterbarn, foreldre og fosterforeldre fikk uttrykke sine opplevelser rundt samvær fosterbarn har med sin familie og sitt nettverk og hva som de tenker er godt samvær. De har gitt råd til barnevernet om hva slags systemendringer som må til for å sikre at barn og unge i fosterhjem får best mulig samvær med sin familie og sitt tidligere nettverk. SamværsProffene består av rundt 17 unge i alderen 13-18 år som bor i fosterhjem eller familiehjem, foreldre og fosterforeldre. Til sammen har rundt 65 personer har deltatt på ulike samlinger rundt om i Norge. På Litteraturhuset i Oslo 1. april 2011 ble deres råd og erfaringer presentert, og et hefte og filmer ble overrakt til norsk barnevern. Prosjektet som opprinnelig het Til fosterbarnets beste, er gjennomført av Forandringsfabrikken i samarbeid med Hege Sundt. Samarbeidsorganisasjon har vært Norsk Fosterhjemsforening. Prosjektet startet opp vinteren 2010 og ble avsluttet i april 2011. Forandringsfabrikken er en organisasjon som arbeider for at barn og voksne i barnevern, psykisk helsevern, i fengsel og på støttesentre selv skal beskrive virkeligheter og foreslå forandring. Vi har utviklet arbeidsmåter som engasjerer, motiverer og for at barn, unge og voksne skal ønske å formidle sant. ( www.forandringsfabrikken.no). Norsk Fosterhjemsforening er en interesseorganisasjon for fosterbarnet, fosterforeldre og fosterforeldrenes egne barn som skal være en aktiv pådriver for å heve kvaliteten på alle plan innen fosterhjemsomsorgen (www.fosterhjemsforening.no ). Ut fra resultatene fra prosjektet er det utarbeidet: * Hefte; SamværsProffene. Råd til barnevernsansatte, foreldre og fosterforeldre * Filmer om samvær; 1. Mange slags følelser, 2. Samvær med mange, 3. Barnets mening må fram, 4. Oppfølging fra barnevernet, 5. Saksbehandleren Filmene finnes på www.forandringsfabrikken.no Hefte og for mer informasjon: post@forandringsfabrikken.no Takk til Hver og en av dere SamværsProffer. Dere har bidratt med mange erfaringer, gode innspill og kloke råd. Takk for alt dere har delt med oss, med sterke ønsker om å gjøre det lettere for andre. Takk også til prosjektets referansegruppe, for nyttige innspill underveis. Og til sist, men ikke minst, TAKK til ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering for økonomisk støtte til dette arbeidet Oslo/Kristiansand, 6. februar 2012 Marit Sanner og Hege Sundt 2

Sammendrag I Norge bodde det i 8787 barn og unge i fosterhjem i utgangen av 2010 (SSB 2011). Noen av barna vil bo i fosterhjemmet en kortere periode for så å flytte hjem igjen til foreldrene og andre barn vil bo i fosterhjemmet hele oppveksten. Alle skal de ha kontakt med sine opprinnelige foreldre. Dette er nedfelt i ulike norske lover. Både saksbehandlere og tilsynsførere skal snakke med barna om kontakten med opprinnelsesfamilien. I litteraturen om fosterbarn og samvær blir det ofte innledningsvis nevnt at samvær er forbundet med konflikt (Sundt 2008). Mange saksbehandlere i barneverntjenesten uttaler at de synes det er vanskelig å finne fram til gode samværsordninger for fosterbarna. Mange fosterforeldre opplever at det tas mer hensyn til foreldrene enn barna når en samværsordning fastsettes. Mange av de opprinnelige foreldre opplever at de ikke blir hørt i forbindelse med samvær og at dette er sårt og lite verdig. Prosjekt Samværsproffene hadde som overordnet målsetting å gi ansatte i barnevernet innspill på hvordan fosterbarn, foreldre og fosterforeldre tenker barneverntjenesten kan bli enda bedre. Barneverntjenestene rundt om i landet gjør vil med innspill fra brukerne, kunne gjøre en enda bedre jobb rundt dette med samvær. Prosjektet la til rette for at fosterbarn, foreldre og fosterforeldre utrykte sine opplevelser rundt samvær med fosterbarnets familie og nettverk - og hva de tenker som er godt samvær. De ga råd til barnevernet om hvilke systemendringer som må til for å sikre at barn og unge i fosterhjem får best mulig samvær. Deltakere har vært unge 13-18 år, som nå bor i fosterhjem eller familiehjem, i tillegg foreldre og fosterforeldre. Til sammen ca 65 personer har deltatt, på samlinger rundt om i Norge. På Litteraturhuset i Oslo 1. april 2011 ble Samværsproffenes råd og erfaringer presentert, og et hefte og filmer ble overrakt til norsk barnevern. Norsk Fosterhjemsforening er prosjektets eierorganisasjon, det ble gjennomført av Marit Sanner, leder i Forandringsfabrikken i samarbeid med Hege Sundt. Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Bakgrunn for prosjektet og målsetting Kapittel 2 Prosjektgjennomføring Kapittel 3 Resultater og resultatvurdering Kapittel 4 Oppsummering og videre planer Litteratur Vedlegg 3

Kapittel 1 Bakgrunn for prosjektet og målsetting I Norge bodde det i 8787 barn og unge i fosterhjem i utgangen av 2010 (SSB 2011). Noen av barna vil bo i fosterhjemmet en kortere periode for så å flytte hjem igjen til foreldrene og andre barn vil bo i fosterhjemmet hele oppveksten. Både barn som bor kortvarig og de som vokser opp i fosterhjemmet skal ha kontakt med sine opprinnelige foreldre. Dette er nedfelt i FNs barnekonvensjon, Artikkel 9 - Foreldreomsorg/ikke-atskillelse fra foreldre: 3. Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. og lov om barneverntjenester, 4 19 om samværsrett: Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke har rett til å vite hvor barnet er. Fylkesnemnda kan bestemme at andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet. Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha. Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når a) den ene eller begge foreldrene er døde eller b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at dette skal begrenses De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene. Barnekonvensjonen ble implementert i norsk lovverk i 2003, og barnas rettigheter ble styrket: Barnevernloven 6-3 Barns rettigheter under saksbehandlingen: Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne sine egne standpunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder. Både saksbehandlere i barneverntjenestene og fosterbarnets tilsynsførere skal snakke med barna om kontakten de har med sin opprinnelsesfamilie. I Barne- og likestillingsdepartementets rutinehåndbok for kommunens arbeid med fosterhjem (2006) står det: Samværsavtalene må evalueres jevnlig. Barn, foreldre og fosterforeldre må trekkes med ved en drøfting og vurdering av samværsordningene (kap 5.6, punkt h). 4

I litteraturen om fosterbarn og samvær blir det ofte innledningsvis nevnt at samvær er forbundet med konflikt (Sundt 2008). Mange saksbehandlere i barneverntjenesten uttaler at de synes det er vanskelig å finne fram til gode samværsordninger for fosterbarna. Mange fosterforeldre opplever at det tas mer hensyn til foreldrene enn barna når en samværsordning fastsettes. Mange av de opprinnelige foreldre opplever at de ikke blir hørt i forbindelse med samvær og at dette er sårt og lite verdig. Forandringsfabrikken og Norsk Fosterhjemsforening gjennomførte i 2008-2010 prosjektet Vitaminer til barnevernet fra omsorgsbarn og omsorgsforeldre Her ble fosterbarn og fosterforeldre spurt om hva som er bra og hva som dårlig ved dagens fosterhjemsordning, samt hvilke endringer som måtte til. Samvær var et av temaene som de mente burde undersøkes nærmere. Derfor har vi nå gått i dybden på dette. Det kom blant annet fram at omsorgsbarna(fosterbarna) Ønsker i større grad å få bestemme hvordan samværsordningen skal være, men de voksnes vurderinger skal også tas i betraktning Barn og unge må ikke tvinges til kontakt Hvis en ønsker å se foreldrene sine oftere, men ikke får lov er det viktig å bli tatt på alvor og at barnevernet ser muligheter Omsorgsforeldrene (fosterforeldrene) uttalte Fylkesnemnda er for tungrodd beslutningssystem for samvær, tar for lang tid og blir konfliktfokusert. Et mer fleksibelt beslutningssystem som fremmer samarbeid bør fins Alle må høres når det fastsetes en plan for samvær I et annet FF-prosjekt Barnevernproffene, unge med mye erfaring fra institusjon (2009) var en av oppfordringene fra ungdommen at barneverntjenesten ikke måtte glemme foreldrene til barn og unge som plasseres av barnevernet. Landsforeningen for barnevernsbarn har på ulike måter de siste årene fått fram betydningen av at barn og unges stemme tas på alvor. Dette gjelder også på temaet samvær. Målsetting Det overordnete målsetting for dette prosjektet er å gi ansatte i barnevernet innspill på hvordan fosterbarn, foreldre og fosterforeldre tenker barneverntjenesten kan bli enda bedre. Barneverntjenestene rundt om i landet gjør vil med innspill fra brukerne, kunne gjøre en enda bedre jobb rundt dette med samvær. Delmål: Fosterbarn blir hørt og deres synspunkt og forslag blir tatt på alvor. Prosjektet er bidrag til å oppfylle FNs Barnekonvensjon, del av norsk lov. Foreldre og fosterforeldre blir behandlet likeverdig og opplever å bli tatt på alvor og møtt med respekt Fosterbarn, foreldre og fosterforeldre får inspirasjon i arbeidsprosessene og vokser gjennom å oppleve at deres kunnskap og erfaring er nyttig. Brukermedvirkning blir satt ut i praksis Resultatheftet gir ansatte konkrete verktøy i sitt daglige arbeid Norsk Fosterhjemsforening får nyttig kunnskap til bruk i sitt påvirkningsarbeid og sin kurs- og foredragsvirksomhet. 5

Målgruppe for prosjektet er ansatte i barneverntjenesten i kommunene i Norge, spesielt de som har ansvar for oppfølging av fosterhjem, både i kommunal og statlig barneverntjeneste. Målgruppe er også ansatte i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) rundt om i landet og i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Norsk Fosterhjemsforening tror regionale høringer med fosterbarn, foreldre og fosterforeldre, kan gi barneverntjenesten i Norge svært viktige innspill som kan bidra til å forbedre samarbeidet med fosterfamilier. Norsk Fosterhjemsforening tror prosjektet vil være svært nyttig og viktig fordi en gjennom det får løftet fram løsningsforslag direkte fra brukerne til barneverntjenesten. Ikke som enkelthistorier, men som samlede innspill. Kapittel 2 Prosjektgjennomføring Målsettingen med prosjektet er å få ansatte i barneverntjenesten til å bli ennå bedre i sitt arbeid med samværsordninger for fosterbarna, ut fra innspill fra fosterbarna, foreldre og fosterforeldre. Ut fra denne målsetting er det gitt at det er disse tre aktører som er hovedinformanter i prosjektet. Det er brukt deltakende, visuell metodikk for å sikre at ungdommene, fosterforeldre og foreldre skal ville og tørre å snakke sant om vanskelige tema. Arbeidsmåtene skal motivere og engasjere så deltakerne kan uttrykke seg på måter de finner trygghet i. Deltakerne arbeider i grupper og bidrar med sine erfaringer inn i gruppa. Den enkeltes historie er ikke i fokus. Metodikken er også utviklet for å få fram ideer til hva de tenker bør gjøres annerledes og har blitt brukt i tidligere prosjekter gjennomført av Forandringsfabrikken. Både prosjektet Barnevernsproffene og Vitaminer til barnevernet, endte ut i konkrete råd til barnevernet. Prosjektet ble ledet av prosjektleder Marit Sanner som er initiativtaker og eier av Forandringsfabrikken, i samarbeid med Hege Sundt. Arbeidet i prosjektet ble fulgt av en bredt faglig sammensatt referansegruppe bestående av Tom Bache-Gabrielsen, seniorrådgiver, Bufetat øst, regionkontoret, Fag- og utviklingsavdelingen, Kjersti Dietrichs, fostermor og seniortrener PRIDE, Claus Engen, barnevernleder fosterhjem, Alna barneverntjeneste, Oslo, Lajla Husvik, fagkonsulent i Norsk Fosterhjemsforening og Øydis Skogholt, fostermor, spaltist Fosterhjemskontakt. Det ble i perioden juni 2010 februar 2011 holdt fire møter i referansegruppen. Her ble det drøftet metoden for arbeidsprosessen, kontakt med deltakere til prosjektet, resultatene fra arbeidsprosessene, utforming av resultatmagasin (hefte), temaer for filmene og lanseringen. Prosjektet inviterte fosterbarn i alderen 13-18 år i Buskerud, Hordaland, Nordland og Oslo til å delta i arbeidsprosesser. Parallelt ble fosterforeldre og foreldre til barn i fosterhjem invitert til egne arbeidsprosesser. Rekruttering av deltakerne ble gjort gjennom annonse i Fosterhjemskontakt, Norsk Fosterhjemsforening sitt tidsskrift og gjennom fylkesforeningene. I tillegg fikk vi god hjelp av barneverntjenestene i Bergen, Bodø, Bærum, Nedre Eiker, og Sagene bydel i Oslo, Bufetats fosterhjemstjenester i Bergen, Bodø, Drammen, Tønsberg, Bufetats ungdomsfamilier i Hordaland og Foreldrestøtten i Bymisjonen i Oslo. Det var noen utfordringer med å komme i gang, så de første planlagte samlinger i Bergen og Bodø måtte avlyses. Det var også noen utfordringer med å få kontakt med unge og foreldre så 6

en samling for fosterbarn i Drammen ble avlyst og to for foreldre i Oslo pga manglende påmelding. Samlinger som ble gjennomført Fosterforeldresamlinger, til sammen rundt 40 fosterforeldre: Samling i Drammen 16. juni 2011 med 12 deltakere Samling i Bergen 26. august med ni deltakere Samling Drammen 14.september med 11 deltakere Samling nr.2 i Buskerud 16. -17 oktober med 14 deltakere, hvorav tre nye Samling nr.2 i Bergen 19. oktober med ni deltakere, hvorav to nye Samling i Bodø 25. oktober med åtte deltakere Samling nr. 2 i Bodø 25. november med sju deltakere Foreldresamlinger, til sammen 10 foreldre til barn i fosterhjem og en bestemor: o Samling i Drammen 14.september 2011 med to mødre og en bestemor o Samling nr.2 i Drammen 20. oktober o Samling i Bergen 18. oktober august med to fedre o Samling i Bodø 26. oktober med to mødre o Samling i Oslo 10. januar 2011 med fire mødre o Samling nr.2 i Oslo 4. februar med to mødre Samlinger med unge som bor i fosterhjem, til sammen 17 unge: Samling i Bergen 27. august 2011 med fem ungdommer Samling nr.2 i Bergen 18. oktober med fire unge fra 27.8, tre nye og to fra prosjektet Vitaminer til barnevernet Samling i Bodø 26. oktober med to deltakere Samling i Oslo 2. november med fem deltakere Samling nr. 2 i Oslo, 17. november med tre deltakere Samling nr.2 i Bodø, 7. desember med en deltaker Tema for arbeidsprosessene var: Hvem skal bestemme hvor ofte barn og unge i barnevernet skal treffe de opprinnelige foreldrene sine? Hva om de vil se foreldrene oftere enn det barnevernet har bestemt? Eller om de vil se dem sjeldnere? Eller om de ikke vil se dem i det hele tatt? Og hvordan skal dette samværet egentlig bestemmes? Hvordan bør fosterbarna høres ift samvær Hvordan bør opprinnelige foreldre høres ift samvær Hvordan bør fosterforeldre høres ift samvær Hvordan kan det opprinnelige nettverket rundt fosterbarnet best mulig fortsette å være støttespillere for barnet Hvordan kan samarbeidet mellom barn og foreldre være best mulig Samlingene ble tatt opp på bånd og transkribert. Temaer fra første samling ble oppsummert og fulgt opp i andre samling. Ut fra dette ble temaer, erfaringer og råd samlet. 7

Vi valgte å lage et felles hefte til ansatte i barneverntjenesten, foreldre og fosterforeldre. Et av hovedbudskapene fra deltakerne var at alle må samarbeide mye mer for å få til bedre samvær, det ble derfor unaturlig å lage tre forskjellig hefter. Det er første gang det er utarbeidet et hefte som også har foreldre til barn i fosterhjem som målgruppe og dermed og første gang et felles hefte til foreldre, fosterforeldre og barnevernstjeneste. Hovedtemaer fra samlingene ble brukt som disposisjon for korte videofilmer. Noen av deltakerne fra samlingene ble spurt om å delta i å utarbeide filmene. Det ble gjort filmopptak i Bergen og Oslo med til sammen 10 unge i fosterhjem, 6 fosterforeldre og to foreldre. Kapittel 3 Resultater og resultatvurdering Heftet SamværsProffene. Råd til barnevernsansatte, foreldre og fosterforeldre Ut fra de 19 samlingene ble heftet SamværsProffene. Råd til barnevernsansatte, foreldre og fosterforeldre (Sanner & Sundt, 2011) utarbeidet. Heftet er inndelt i seks deler; 1. Mye står på spill om betydning og mål med samvær og hvem barnet skal ha kontakt med, 2. God informasjon avgjør, 3. Voksne må samarbeide, 4. Når samvær bestemmes om å høre på barna og forebygge en fylkesnemndssak, 5. Når vi skal ha samvær, om planlegging, gjennomføring og evaluering, 6. Hva de voksne må lære om opplæring og veiledning, av barnevernansatte, fosterforeldre og foreldre. Heftet inneholder erfaringer, sjekkpunkter og konkrete råd. Det er ingen oppskriftsbok, for mye varierer: ønsker om samvær, alder, foreldrenes situasjon, opplevelser før flytting og hvor lenge barnet skal bo i fosterhjem. Godt samvær må derfor tilpasses hvert barn eller ungdom. For å få til det, må alle høres og de må samarbeide godt. Barnverntjenesten har her hovedansvar og må sette av nok tid. Målet er å gi foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten nyttige innspill til hvordan dette kan gjøres. Og inspirasjon til å ta dette på alvor, og til det beste for barnet eller ungdommen. Heftet ble delt ut på lanseringen 1. april 2011. Det er deretter distribuert til Norsk Fosterhjemsforening, BLD, Bufdir, de regionale Bufetat og noen av de største kommunene. Et opptrykk av heftet selges deretter gjennom Forandringsfabrikken. Fem videoer fra SamværsProffene til barnevernet Prosjektet har i tillegg produsert fem korte videoer, som inspirasjon til godt barnevernsarbeid - til statlig og kommunal barneverntjeneste. Filmen har følgende temaer: 1. Mange slags følelser 2. Samvær med mange 3. Barnets mening må fram 4. Oppfølging fra barnevernet 5. Saksbehandleren Videoene er lagt ut på Forandringsfabrikkens nettside (www.forandringsfabrikken.no), og alle kan få tilgang til dem ved å sende en mail med navn og e-postadresse. En DVD med de fem videoene lages nå, for å sikre bedre tilgjenglighet for ansatte i barnverntjenesten. Lansering av prosjektet Resultatene fra prosjektet ble lansert fredag 1. april 2011 på Litteraturhuset, i Oslo 8

SamværsProffene som under lanseringen bestod av åtte unge og fire voksne bidro med sine erfaringer og råd til norsk barnevern. På lanseringen var ca 170 deltakere; fosterforeldre, foreldre, tilsynsførere, ansatte fra kommunale barneverntjenester, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barneombudet, organisasjoner, private barneverntiltak, barneverninstitusjoner, forskningsinstitusjoner, skoler, samt barnevernstudenter. I tillegg til erfaringer og råd fra Samværsproffene, var det innlegg fra leder i Norsk Fosterhjemsforening; Torunn Hauen Aks, Tom Bache-Gabrielsen, Bufetat, region øst. Og til slutt ble rådene ble overlevert til Bufdirs direktør Mari Trommald. Hun inviterte ungdommene til å komme og få utdype sine erfaringer og råd på et senere møte i Bufdir. Lanseringen ble omtalt i Fosterhjemskontakt (Larsen, 2011) og i Bufetats internavis. Resultatene ble også tatt med i den siste utgave av Fosterhjemshåndboka (Sundt, 2011) som er en håndbok for fosterforeldre i Norge. Etter lanseringen av SamærsProffene har flere av de unge deltatt videre, som del av Forandringsfabrikkens Barnevernproffer. De har blant annet vært med på å gi ut en egen Stortingemelding fra barn og unge (Barnevernproffene, 2011). Her er et eget kapittel om å bo i fosterhjem hvor rådene fra SamværsProffene er tatt med. Barnvernproffene har deltatt på flere samlinger for ansatte i Bufetat og kommunale barneverntjenester, på høyskoler, i departement og direktorat og i et møte på NOVA med forskere Prosjektleder Marit Sanner og en av mødrene som deltok i prosjektet Anne Grethe Moe har sittet i det regjeringsoppnevnte Barnevernpanelet som leverte sin rapport med forslag til endringer i barnevernet i september 2011. I denne rapporten er også flere av forslagene fra SamværsProffene kommet med. I prosjektbeskrivelsen skrev vi at prosjektet ville: Bidra med konkrete innspill og kjøreregler ansatte i barnevernet kan bruke i hverdagen Nå ut til barneverntjenesten i hele landet og skape entusiasme og begeistring blant barnevernsansatte, gjennom konstruktive bidrag Løfte brukernes stemme ut i offentligheten og gjennom dette synliggjøre og sette fokus på viktigheten av en god fosterhjemsordning Gi fosterbarn og fosterforeldre mulighet til å bli hørt og møtt på alvor Gi et viktig bidrag til økt brukermedvirkning i barneverntjenesten i Norge Bidra til å oppfylle FNs Barnekonvensjon Flere fosterbarn, opprinnelige foreldre og fosterforeldre blir møtt av ansatte i barnevernet på måter de selv opplever hjelper Vi mener at SamværsProffene har oppnådd dette selv om det gjenstår litt mer arbeid så filmene kan bli mer kjent og tilgjengelige for ansatte i kommunalt, privat og statlig barnevern. Det har vært møter i både Bufdir, BLD og KS, og rådene fra SamværsProffene er dermed også etter lanseringen nådd ut til beslutningstakerne. Filmene og heftet kan brukes av de ansatte i barnevernet i deres daglige arbeid med oppfølging av fosterbarn, videre er det et godt materiale for undervisning og veiledning både 9

for studenter innen barnevern/ sosialt arbeid, foreldre, fosterforeldre, tilsynsførere og ansatte i kommunalt, privat og statlig barnevern. Videoene og hefte gir også viktige innspill i den pågående evaluering av barnevernet i Norge. I løpet av 2012 skal Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet komme med en Stortingsmelding om barnevernet og vi håper selvfølgelig at vi også i denne kan se resultater fra SamværsProffenes råd til systemendringer rundt samværene. Kapittel 4 Oppsummering og videre planer Oppsummering Prosjektet Samværsproffene la til rette for at fosterbarn, foreldre og fosterforeldre fikk uttrykke erfaringer med samvær med sin familie og sitt nettverk - og hva som de tenker er godt samvær. De har gitt råd til barnevernet om hva slags systemendringer som må til for å sikre at barn og unge i fosterhjem får best mulig samvær med sin familie og sitt tidligere nettverk. SamværsProffene består av rundt 17 unge i alderen 13-18 år som bor i fosterhjem eller familiehjem, foreldre og fosterforeldre. Til sammen har rundt 65 personer har deltatt på ulike samlinger rundt om i Norge. På Litteraturhuset i Oslo 1. april 2011 ble deres råd og erfaringer presentert, og et hefte og filmer ble overrakt til norsk barnevern. Videre planer Forandringsfabrikken vil i første halvår 2012 arbeide for at heftet med rådene fra Samværsproffene når alle fosterforeldre. Forespørsel om dette er gått til Bufdir og deretter Bufetat i regionene. En forespørsel om formidling av heftet til opprinnelige foreldre, vil sendes BLD med spørsmål om finansiering. Forandringsfabrikken lager i tillegg nå en flyer, der informasjon om heftet og DVD med Samværproffene gjøres kjent for kommuner og høyskoler. Norsk Fosterhjemsforening vil ha informasjon om prosjektet på sin hjemmeside www.fosterhjemsforening.no. Et av hovedresultatene som kom fram fra de unge i prosjektet SamværsProffene var manglende kontakt med søsken. Ungdommene understreket at for mange av dem er det å se søsknene sine like viktig som å se foreldrene. Når ungdommene avslutter avtalene med barnevernet, er det usikkert hvordan deres opprinnelige foreldre har det. Søsken kan være forholdsvis jevngamle. Om kontakten har vært der i oppveksten, kan de bli gode støttespillere. Og samhørigheten med dem kan kjennes svært stor. Dette ble utgangspunkt for et nytt prosjekt SøskenSavn for Norsk Fosterhjemsforening, Forandringsfabrikken og Hege Sundt. Prosjektet starter opp i disse dager med økonomisk støtte fra ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering. Prosjektet vil invitere 25-30 fosterbarn, 11-18 år i tre av NFFs regioner til å delta i arbeidsprosesser. Et annet oppfølgingsprosjekt i kjølvannet av Samværsproffene er å arbeide sammen med foreldrene for etablering av nasjonale støttegrupper for foreldre til barn i fosterhjem og eventuelt en interesseorganisasjon. Første samling med foreldre skal være 15. februar 2012. 10

Litteratur Barne- og likestillingsdepartementet(2006). Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem (03/2006) Barnevernpanelets rapport (2011). Barnevernpanelet 2011 ble opprettet i desember 20110 av Barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken. www.regjeringen.no/bld Barnevernproffene (2011). Stortingsmelding nr.1 Fra barn og unge i Norge. Det gode barnevernet. Forandringsfabrikken FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vedtatt av de forente nasjoner 20- november 1989. ratifisert av Norge 8. januar 1991. Q-0648 B Larsen, Å. (2011). SamværsProffene. Fosterhjemskontakt nr.2, side 30-31. Norsk Fosterhjemsforening Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992, nr 100 Sanner, M. (red.) (2009). Vitaminer til barnevernet fra omsorgsbarn til omsorgsforeldre. Forandringsfabrikken/Norsk Fosterhjemsforening/ Landsforeningen for barnevernsbarn Sanner, M. og Sundt, H. (red.) (2011). SamværsProffene. Fem filmer; Mange slags følelser, samvær med mange, barnets mening må fram, oppfølging fra barnevernet, saksbehandleren Finnes på www.forandringsfabrikken.no Forandringsfabrikken Sanner, M. og Sundt, H. (red.) (2011). SamværsProffene. Råd til barnevernsansatte, foreldre og fosterforeldre Forandringsfabrikken Hva er til barnets beste Fosterhjemskontakt nr.4-2010, side 38-39, Norsk Fosterhjemsforening Sundt, H. (red.) (2011). Fosterhjemshåndboka 6. utgave Oslo: Kommuneforlaget Sundt, Hege (2008). Besøkene pleier å være koselig dem En studie av fosterbarns fortellinger om samvær og kontakt med sin familie. Masteroppgave i sosialt arbeid, høgskolen i Oslo, avdeling for samfunnsfag SSB (2011). Barnevernstatistikken, Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no ) Vedlegg Sanner, M. og Sundt, H. (red.) (2011). SamværsProffene. Råd til barnvernsansatte, foreldre og fosterforeldre Forandringsfabrikken Barnevernproffene (2011). Stortingsmelding nr.1 Fra barn og unge i Norge. Det gode barnevernet. Forandringsfabrikken 11