MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

SIDE 193 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 10.01.05. MASTER INNLEDNING Mastergradsstudiet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi er et høyere grads studium innenfor medievitenskap. Studiet tar sikte på å gi studentene innsikt i ulike deler av mediefeltet gjennom både praktisk og teoretisk arbeid. Studietilbudet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Det historisk-filosofisk fakultet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, og består av emner innen sosiologi, statsvitenskap, medievitenskap, informatikk, pedagogikk og psykologi. Studiet administreres av Institutt for sosiologi og statsvitenskap. PROFESJONSMÅL En master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi kan blant annet kvalifisere for arbeid med informasjon, markedsføring og formidling i bedrifter og organisasjoner. Med den økende satsningen på nettbasert informasjonsformidling er det et stort behov for både teknisk og faglig kompetanse. En kombinasjon mellom medievitenskap, samfunnsfag og informatikk er i så måte en gunstig kombinasjon. Videre er en mastergrad i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi egnet til kulturarbeid og kulturformidling i det offentlige så vel som det frivillige kunst- og kulturlivet. I tillegg er utdannelsen egnet til pedagogisk virksomhet. Medievitenskap har de senere årene kommet sterkere inn i videregående skoler, og generelt i skolesystemet. Innsikt i mediale uttrykksformer er en god kunnskap for alle som skal virke i skoleverket. OPPTAK Opptakskravet til mastergradsstudiet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi ved NTNU er bachelorgrad med fordypning i medievitenskap eller tilsvarende Opptak til mastergradsstudiet er i høstsemester og studiet er adgangsbegrenset. STUDIETS OPPBYGGING Mastergraden i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi består av: En felles del som omfatter de obligatoriske emnene SOS3050, SOS3051, IT1102, MV3010 og Eksperter i team, Ett av emnene SOS1008, SOS1009, SOS1012, SOS1013, PSY3561, PSY3562, MPROD3001 og MV2003* Ett av emnene IT1602, IT1603, TDT4100 og MV2004* En spesialiseringsdel på 30 studiepoeng som består av valgfrie emner fra rekken POL3501, POL3509, SOS3503, PSY3561, PSY3562, PSY3054, MPROD3001, PED3582, IT2802, SOS3003, SOS3004 og MV3004

SIDE 194 MV3091 Masteroppgave i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi på 30 studiepoeng. Oppgaven innleveres med tidsfrist i siste semester av studiet. Alle andre eksamener i mastergraden må være avlagt før avsluttende eksamen i MV3091. * Emnene MV2003 og MV2004 undervises ikke i studieåret 2006-2007. Modell av mastergraden kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester/vår MV3901 3. semester/høst Til sammen 15 stp av POL3501, POL3509, SOS3503, SOS3003, PSY3561-3562, MPROD3001, PED3582, IT2802 eller MV3004 Til sammen 15 stp av POL3501, POL3509, SOS3503, SOS3003, PSY3561-3562, MPROD3001, PED3582, IT2802, eller MV3004, 2.semester/vår MV3010 Eksperter i team 1. semester/høst SOS3051 SOS3050 IT1102 * Emnene MV2003 og MV2004 undervises ikke i studieåret 2006-2007. Ett av emnene IT1602, IT1603, TDT4100, MV2004* Ett av emnene SOS1008, SOS1009, SOS1012, SOS1013, PSY3561, PSY3562, MPROD3001, MV2003* EMNEOVERSIKT Obligatoriske emner: Emne Tittel Sp Underv. Adg. begr. SOS3050 Empirisk forskningsmetode 7,5 Høst Nei SOS3051 Medie- og kommunikasjonsteori 7,5 Høst Nei IT1102 Informasjonsteknologi, grunnkurs 7,5 Høst/vår Nei MV3010 Forskningsoppdrag for bedrift 15 Vår Ja Eksperter i team 7,5 Vår MV3091 Masteroppgave i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi 30 Høst/vår Ja Ett av emnene obligatorisk i 1. semester høst: Emne Tittel Sp Underv. Adg. begr. SOS1008 Digital kommunikasjon og organisatoriske 7,5 Høst Nei utfordringer SOS1009 Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi 7,5 Høst Nei SOS1012 Gruppeprosesser, organisasjon og 7,5 Høst Nei

SIDE 195 Emne Tittel Sp Underv. Adg. begr. ledelse SOS1013 IT-basert organisasjonsforandring 7,5 Høst Nei PSY3561 Kommunikasjon i organisasjoner 7,5 Høst Nei PSY3562 Fordypning i mediepsykologi 7,5 Høst Ja MPROD3001 Medieteknologi 7,5 Høst Ja MV2003 Hypertekst 7,5 Ikke i studieåret 06/07 Ja Ett av emnene obligatorisk i 2. semester (vår): Emne Tittel Sp Underv. Adg. begr. TDT4100 Objektorientert programmering 7,5 Vår IT1602 Systemering I 7,5 Vår IT1603 IKT, kultur og samfunn 7,5 Vår MV2004 Digitalt fotografi 7,5 Ikke i studieåret Ja 06/07 Valgfrie emner PSY3054 Medie- og kommunikasjonspsykologi 15 Vår Ja SOS3004 Kvalitative forskningsmetoder 7,5 Vår Nei Valgfrie emner 3.semester (høst): Emne Tittel Sp Underv. Adg. begr. POL3501* Politisk adferd og offentlig opinion 15 H/V Nei POL3509* Medier, opinion og politisk adferd 15 H/V Nei SOS3503* Kultur- og mediesosiologi 15 Høst Nei SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i 15 Høst/vår Nei samfunnsvitenskap PED3582 Mediedannelse og mediapedagogikk Høst PSY3562 Fordypning i mediepsykologi 7,5 Høst Nei PSY3561 Kommunikasjon i organisasjoner 7,5 Høst. MPROD3001 Medieteknologi 7,5 Høst Nei IT2802 Informasjonsforvaltning 7,5 Høst MV3004 Visuell kultur 15 Høst Ja *Dersom det melder seg færre en 5 studenter til et planlagt emnene POL3501, POL3509 og SOS3503 kan emnet bli avlyst. Eksamen vil normalt bare bli avholdt i de semestre det undervises. Hvert spesialområdeemne vil vanligvis bli gitt innenfor en toårsperiode. Instituttet utarbeider en plan for når emnene blir undervist.

SIDE 196 Tverrfaglig obligatorisk fellesemne i mastergraden Eksperter i team er et emne på 7,5 studiepoeng som er felles for alle som tar mastergrad ved NTNU. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt s. 34 og http://www.eit.ntnu.no OPPTAKSKRAV TIL DE ENKELTE EMNER Alle studenter som tilfredsstiller forkunnskapskravene til de enkelte emner kan søke om opptak selv om de ikke er mastergradsstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, med unntak av emnet MV3091 og MV3010 som er forbeholdt mastergradsstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Mastergradstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi får fritak for forkunnskapskravene i emner som er godkjent som valgfrie emner i mastergraden. EMNEBESKRIVELSER Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap IT1102 Informasjonsteknologi, grunnkurs Information Technology, Introduction Faglærer: Førsteamanuensis Alf Inge Wang Undervisning: Både høst og vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNFIT101: 5.0 SP, IT1101: 3.70 SP, TDT4105: 7.50 SP, TDT4110: 7.50 SP, TDT4115: 7.50 SP, IT1103: 3.70 SP Obl. aktiviteter: Øvinger Anbefalte forkunnskaper: Ingen spesielle Forkunnskapskrav: Ingen spesielle Læringsmål: Studentene skal få en generell innsikt i informasjonsteknologi og utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til bruk av informasjonsteknologiske metoder i en samfunnsviters/arkitekts/leges arbeidssituasjon. arbeidssituasjon. Faglig innhold: Emnet gir: 1. En generell innføring i informasjonsteknologi: oppbygging og virkemåte for datamaskin, operativsystemer, kommunikasjon og nettverk, IT og lovverket, informasjonsteori og quality of service. 2. En kort innføring i HTML og CSS. 3. En enkel introduksjon til relasjonsdatabaser og databasespråket SQL. Benytter databaseserveren mysql. 4. Tar opp problemanalyse, problemformulering, algoritmer, programvare og programmering. JavaServer Pages benyttes for å gi praktisk trening i programmering. Studentene gis praktisk erfaring gjennom å løse obligatoriske øvinger. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, øvingsforelesninger og obligatoriske øvinger. Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 100/100 IT1602 Systemering I Software Engineering I Faglærer: Professor Torbjørn Skramstad Undervisning: Vår: 7.50 SP

SIDE 197 Studiepoengreduksjoner: MNFIT162: 7.50 SP, MNFIT162(v.2): 7.50 SP Obl. aktiviteter: Øvinger Anbefalte forkunnskaper: Grunnleggende kunnskaper om IT og programmering tilsvarende IT1101 og IT1103. Læringsmål: Å gi studentene nært kjennskap til et systemutvikling som disiplin og fagområde, samt å sette studentene selv i stand til å løse systemeringsoppgaver praktisk og teoretisk med basis i minst to systemutviklingsmetoder. Faglig innhold: Det gis en innføring i systemarbeid, systemutviklingsmodeller, systemutviklingsmetoder og systemteknikker. Prinsipper for systemarbeid, faser i systemarbeidet, analyse av eksisterende systemer, kontakt og samarbeid med brukere, kost/ nytte-vurderinger og organisering av IT-prosjekter. Det gis videre en grundig innføring i Stukturert Analyse og Objektorientert Analyse og Design (UML). Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT162. Kursmateriell: Egenutviklet kompendium. R.S.Pressman: Software Engineering E. Andersen: Systemutvikling Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og øvinger. Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. /Skriftlig OPPGAVE 50/100 SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 50/100 IT1603 IKT, kultur og samfunn Computers, Culture and Society Faglærer: Professor Eric Monteiro Undervisning: Vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: MNFIT163(v.2): 7.50 SP Obl. aktiviteter: 3 øvinger Anbefalte forkunnskaper: Ingen spesielle. Forkunnskapskrav: Ingen spesielle. Læringsmål: Historisk forståelse av IT. Evne til selvstendig og kritisk resonnering omkring trender og utviklingstrekk. Faglig innhold: Emnet vil ta for seg hvordan sosiale og samfunnsmessige forhold påvirker og blir påvirket av trekk ved utvikling og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Kursmateriell: Eget kompendium. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger med gruppebasert øvingsarbeide. Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 IT2802 Informasjonsforvaltning Information Management Faglærer: Professor Ingeborg Sølvberg Studiepoengreduksjoner: MNFIT282: 7.50 SP, MNFIT282(v.2): 7.50 SP Obl. aktiviteter: Øvinger

SIDE 198 Anbefalte forkunnskaper: IT1602 Systemering I og IT1607 Databaseteknikk Læringsmål: Emnet skal gi innsikt i grunnleggende begreper og fremgangsmåter for forvaltning av dokumentlignende informasjon over tid. Faglig innhold: Emnet behandler ulike former for dokumentbasert informasjon og bruken av kvalitetssikrede samlinger som utgangspunkt for informasjonsforvaltning både i bedriftsinterne løsninger og i en mer global kontekst. Web-basert informasjon er sentral. Videre behandles identifikasjon, beskrivelse og klassifisering av informasjon med fokus på utvalgte standarder og systemer for dette, med henblikk på å gjenfinne informasjon. Søking og søkeprosesser. Emnet gir også en innføring i informasjonskvalitet. Nasjonalt og internasjonalt regelverk for opphavsrett av digital informasjonmed fokus på digital informasjon, samt datasystemer for digital rettighetsstyring. Kursmateriell: Kompendium Læringsformer og aktiviteter: Forelesinger og obligatoriske øvinger. Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 Institutt for kunst- og medievitenskap MPROD3001 Medieteknologi Media Technology Faglærer: Universitetslektor Svein Høier Studiepoengreduksjoner: HFFFV202: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Obligatorisk øving Anbefalte forkunnskaper: Bachelor i medieproduksjon eller medievitenskap Forkunnskapskrav: BMPROD, BMVITHF, BMVITSV. Forutsetter opptak til masterprogrammet i medieproduksjon eller medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Læringsmål: Emnet skal gi en innsikt og forståelse av medieteknologisk utvikling, samt innfallsvinkler til forståelse av samtidens digitale audiovisuelle medieuttrykk. Faglig innhold: Emnet gir innsikt i sentrale teknologiske forutsetninger for digitale audiovisuelle medier med vekt på hvordan utviklingen av ny teknologi skaper basis for nye uttrykk og nye samhandlings- og visningsarenaer. Det vil bli satt et fokus på den historiske utvikling innen medieteknologi samt kontemporære digitale audiovisuelle uttrykk. Kursmateriell: Pensum er på ca. 600 sider Læringsformer og aktiviteter: Forelesning, seminar, øvinger. Obligatoriske aktiviteter En obligatorisk øving må være godkjent før studentene kan framstille seg til sluttvurdering i emnet. Studentene plikter å gjøre seg kjent med resultatet av øvingsoppgavene via instituttets oppslagstavler. Nærmere om vurderingsformen Sluttvurderingen baseres på et essay på 8-10 sider. Tema for essayet velges i samråd med faglærer. Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra institutt eller faglærer via it s:learning og Innsida, og evt. emnesider på Web eller oppslagstavler.

SIDE 199 OPPGAVE 1/1 MV3004 Visuell kultur Visual Culture Faglærer: Førsteamanuensis Aud Sissel Hoel Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: HFMV303: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Muntlig seminarinnlegg Anbefalte forkunnskaper: MV3001 Forkunnskapskrav: BMVITHF eller BMVITSV Forutsetter opptak til masterprogrammet i Medievitenskap: Visuell kommunikasjon eller Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi Læringsmål: Emnet gir fordypning i sentrale mediehistoriske, teoretiske og analytiske problemstillinger i tilknytning til tradisjoner om forhold innenfor visuell kultur i det 20. århundre. Faglig innhold: Pensum omfatter et utvalg verk og faglitteratur som gir kandidaten innføring i hovedsak forklarings- og forståelsestradisjoner hentet fra moderne humanistiske vitenskapsproblemer. Kursmateriell: Pensum er på ca. 1200 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesning og seminar. Obligatorisk aktivitet: Presentasjon av muntlig seminarinnlegg av et selvvalgt, pensumsrelatert analytisk problem. Seminarinnlegget må være godkjent før studentene kan framstille seg til sluttvurdering i emnet. Nærmere om vurderingsordningen: Sluttvurderingen består av en ukes hjemmeeksamen der studenten besvarer et oppgavesett gjennom et skriftlig arbeid på 10-15 sider. Besvarelsen evalueres med bokstavkarakter. Studentene plikter å gjøre seg kjent med resultatet av øvingsoppgavene via instituttets oppslagstavler. Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra institutt eller faglærer via It?s:learning og Innsida, og eventuelt emnesider på Web eller oppslagstavler. Vurderingsform: Hjemmeeks HJEMMEEKSAMEN 1/1 Institutt for sosiologi og statsvitenskap MV3010 Forskningsoppdrag for bedrift Research Project for a Private or Public Company Faglærer: Førsteamanuensis Toril Aalberg Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: MV3011 (15 stp) MV3012 (15 stp) Obl. aktiviteter: Seminar, inklusiv presentasjon av fremdriftsrapport og ferdig rapport Anbefalte forkunnskaper: SOS3050 og SOS3051

SIDE 200 Forkunnskapskrav: Bachelorgrad med fordypning i medievitenskap eller tilsvarende. Opptak på masterstudiet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Læringsmål: Forskningsoppdrag for bedrift skal gi studentene et forskningsmessig innblikk i reelle og aktuelle situasjoner og problemer knyttet til medier, informasjonsteknologi og kommunikasjon i arbeidslivet. Emnet skal gi studentene mulighet til å kombinere teori med erfaringsbasert læring ved å studere teoretiske problemstillinger i lys av praktiske eksempler. Emnet tar videre sikte på å utvikle studentenes samarbeidsevner og deres ferdigheter innen prosjektarbeid. Faglig innhold: Studentene skal arbeide med en problemstilling på et tema knyttet til medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi i en aktuell bedrift. Rapporten skrives på bakgrunn av oppdrag gitt fra bedriften. Problemstilling utvikles i samarbeid mellom bedrift, studentgruppen og veileder. Forskningsoppdraget er mer et forskningsmessig enn et praktisk innblikk i arbeidsoppgaver og prosesser. Studentene skal ikke primært gå inn i det daglige arbeidet i bedriften, men få anledning til å observere og delta i enkelte ledd av prosessen som har betydning for det arbeidet studentene skal gjennomføre for bedriften. Studentene underlegges de samme kjøreregler som de øvrige ansatte med hensyn til fortrolighet med videre. Resultatene fra arbeidet skal tilbakeføres bedriften ved at de får tilgang til rapporten studentene har produsert Læringsformer og aktiviteter: Seminar og forskningoppsdrag for bedrift. I bedriftene skal studentene arbeide med en problemstilling i form av en forskningsrapport. Tema for rapporten skal være innen rammen av det de eksterne samarbeidspartnerne har å tilby. Arbeidet med rapporten gjøres fortrinnsvis i grupper på maks. 3 studenter. Det er obligatorisk deltakelse på seminar, inklusiv presentasjon av fremdriftsrapport og ferdigsstilt rapport. Vurderingsform: Rapport og individuell muntlig eksamen. Muntlig eksamen brukes til å justere karakteren på rapporten med inntil ett trinn. Rapporten leveres i 4 eksemplarer OPPGAVE 1/1 Rapporten skal leveres 19.mai MV3091 Masteroppgave i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi Master Thesis in Media, Communication and Informasion Technology Faglærer: Førsteamanuensis Toril Aalberg Undervisning: Både høst og vår: 30.0 SP Obl. aktiviteter: Masteroppgaveseminar og individuell veiledning Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: Opptak på mastergraden i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Alle andre eksamener i masterstudiet må være avlagt før avsluttende masteroppgaveeksamen. Læringsmål: Hovedmålsettingen med masteroppgaven er at studentene skal få trening i å gjennomføre en selvstendig analyse av et tema innen medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Masteroppgaven er en vitenskapelig avhandling over et tema, der studenten skal vise både bredde og dybde. Faglig innhold: Masteroppgaven skal inneholde en vitenskapelig analyse av et emne innenfor medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Oppgaven skal være på ca. 50 sider eller ca. 19 000 ord, og må ikke overstige ca. 70 sider. Studenten deltar på det obligatoriske masteroppgaveseminaret i masterstudiet. Veiledning er et vesentlig komponent i arbeidet med oppgaven. Den sikrer at studenten tilføres de nødvendige kunnskaper og innebærer en nødvendig kontroll med innsamling og behandling av data, samt at dette foregår innenfor de forskningsetiske retningslinjer. Veiledning er derfor obligatorisk del av studiet for de studen-

SIDE 201 ter som ønsker å levere en masteroppgave. Masteroppgaven leveres i 6 eksemplarer (instituttet betaler 7 eksemplarer, studenten beholder ett selv) Læringsformer og aktiviteter: Obligatorisk masteroppgaveseminar og individuell veiledning. Vurderingsform er masteroppgaven og en muntlig prøve. Den muntlige prøven kan justere karakteren med inntil ett trinn. Tema for masteroppgaven godkjennes av instituttet. Den enkelte student får godkjent egne forslag. Instituttets faglærere presenterer tema for masteroppgaver ved starten av hvert semester. Tema må være godkjent av instituttet senest to uker etter starten av semesteret. Oppgaven må leveres inn senest 20 uker etter at tema er godkjent. Vurderingsform: Avhandling AVHANDLING 1/1 20 uker etter at tema er godkjent Pedagogisk institutt PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk Media and Media Education Faglærer: Førsteamanuensis Soilikki Vettenranta Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i 3 av emnene PED1001, PED1002, PED1003, PED1004 (de 4 basisemnene i bachelorgraden) eller medievitenskapelig utdanning. Læringsmål: Målet er å gi utdypende kunnskaper og innsikt i mediepedagogikk ut fra et videre dannelsesperspektiv. Faglig innhold: Mediedannelse og mediepedagogikk bygger videre på PED1013 Mediepedagogikk og mediekompetanse, men kan også kombineres med andre pedagogiske og medievitenskapelige emner i bachelor- og mastergraden. Emnet gir en dypere innsikt i teoretiske og metodiske problemstillinger i mediepedagogikk. Fagområdet studeres i lys av de nye medieutfordringene som preger elevens verden. Emnet vil problematisere samspillet mellom skolekultur, barne- og ungdomskultur og konvergerende mediekultur. Spesiell oppmerksomhet vies til mediepedagogikk ut fra dannelsesperspektiv og som en del av mediekulturen som helhet. Etisk problematiske sider ved de unges mediebruk blir også drøftet. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar 1 time pr. uke. Godkjent deltakelse i obligatoriske seminarer med en skriftlig emneoppgave (4-6 sider, Times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1,5). Emnet, omfanget og formen skal være godkjent av fagansvarlig. Arbeidene må være godkjent før eksamen. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 Institutt for sosiologi og statsvitenskap POL3501 Politisk adferd og offentlig opinion Political Behaviour and Public Opinion Faglærer: Professor Ola Listhaug Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Undervisningssprå k: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPOL340: 15.0 SP

SIDE 202 Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav. Forkunnskapskrav: POL 1000 eller POL 1001 og SOS 1002. Masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi får fritak fra forkunnskapskravene Læringsmål: Formålet med emnet er å gi en oversikt over teorier og modeller i studiet av politisk adferd og offentlig opinion. Faglig innhold: Emnet gir en oversikt over teorier og modeller i studiet av politisk adferd og offentlig opinion. Det legges særlig vekt på studiet av politisk deltakelse, valgatferd og politiske stridsspørsmål. Komparative analyser og studier som drøfter den langsiktige og kortsiktige dynamikken i disse fenomener vil bli gjennomgått. For mastergradsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger/gruppearbeid i totalt 4 timer pr. uke i hele semesteret. Veiledning av semesteroppgaven. Vurderingsform: Semesteroppgave og muntlig eksamen. Den muntlige eksamen omfatter både semesteroppgaven og pensum. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Hvert spesialområdeemne vil vanligvis bli gitt hvert studieår. Instituttet utarbeider en plan over når emnene blir undervist. Dersom det melder seg færre enn 5 studenter til emnet kan emnet bli avlyst. Emnet gis når det er ledig kapasitet. OPPGAVE 1/1 Semesteroppgaven skal leveres 24. november/ 11. mai. POL3509 Medier, opinion og politisk adferd Media, Opinion and Political Behaviour Faglærer: Professor Anders Todal Jenssen Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Undervisningssprå k: Norsk Studiepoengreduksjoner: SVPOL354: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: Følgende to forunnskapskrav stilles (emnet er åpent for mastergradsstudenter i sosiologi og MKI.): 1. SOS1002 eller SOS3050 eller tilsvarende. 2. POL 1001 eller 60 poeng i medievitenskap eller tilsvarende. Læringsmål: Emnet skal gi studenten kunnskap om medie- og symbolmakt i opinionsformingen med fokus på hvordan politiske aktører, medier og velgere handler under endrede betingelser. Faglig innhold: Forrige århundre var sterkt preget av industrisamfunnets konfliktlinjer. Blant annet økt velgervandring, svakere partiidentifikasjon og raskt skiftende konfliktmønstre tyder på at massepolitikken endres. I dette kurset rettes søkelyset mot hvordan politiske aktører, medier og velgere handler under endrede betingelser: Hvorfor reagerer to velgere forskjellig på samme budskap? Er det følelser eller fornuft som styrer velgerne? Hvilke kommunikasjonsstrategier velger partiene når de er avhengige av massemediene? Har medieinstitusjonene blitt en maktfaktor og hvordan virker mediemakten? Det overordnende spørsmålet er om

SIDE 203 disse endringene er så dyptgripende at en kan snakke om en postindustriell politisk kultur. Pensum er på ca. 1000 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger/gruppearbeid i totalt 4 timer pr. uke i hele semesteret. Veiledning av semesteroppgaven. Vurderingsform: Semesteroppgave og muntlig eksamen. Den muntlige eksamen omfatter både semesteroppgaven og pensum. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Hvert spesialområdeemne vil vanligvis bli gitt hvert studieår. Instituttet utarbeider en plan over når emnene blir undervist. Dersom det melder seg færre enn 5 studenter til emnet kan emnet bli avlyst. Emnet gis når det er ledig kapasitet. OPPGAVE 1/1 Semesteroppgaven skal leveres 24. november/ 11. mai. Psykologisk institutt PSY3054 Medie- og kommunikasjonspsykologi Media and Communication psychology Undervisning: Vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Presentasjon Forkunnskapskrav: PSY3000 og PSY3050 eller masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Læringsmål: Emnet skal - gi en innføring i grunnleggende begreper som er gjeldende innen kommunikasjonslitteraturen og mediepsykologien. -gi øvelse i å presentere analytiske refleksjoner fra fagfeltet. -gi innblikk i praktisk anvendelse av begrepsapparatet. Faglig innhold: Vi møter stadig større utfordringer tilknyttet en forståelse av de mekanismene medieindustrien og andre kommunikasjonsaktører benytter for å aktivere oss emosjonelt og kognitivt. Kommunikasjonsbegrepet blir ofte håndtert som en selvfølgelig størrelse i både akademia og næringslivet. Dette kurset vil problematisere begrep knyttet til mottakerposisjoner som publikum, bruker, aktiv/passiv, påvirkning og resepsjon. Kurset tar sikte på å gi en grunnleggende forståelse av sentrale dimensjoner tilknyttet kommunikasjons- og mediepsykologi. På kurset vil en ta i bruk problembaserte aktiviteter for å øke refleksjonsnivået rundt aktuelle problemstillinger. Kurset er sentralt for enhver som ønsker å jobbe med kommunikasjonsrelaterte oppgaver i medieindustrien og næringslivet for øvrig. Kurset danner grunnlaget for påbygningskursene PSY3561 Fordypning i kommunikasjon i organisasjoner og PSY3562 Fordypning i mediepsykologi. Læringsformer og aktiviteter: Seminar, forelesning, feltarbeid, veiledning, presentasjon. Obligatorisk aktiviteter: Muntlig presentasjon før innlevering av semesteroppgave. OPPGAVE 1/1 PSY3561 Fordypning i kommunikasjon i organisasjoner Communication in Organisations

SIDE 204 Undervisningssprå k: Norsk Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: PSY3054 eller masterstudenter på medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Læringsmål: Emnet skal - gi et innblikk i hvordan kommunikasjon fungerer i moderne organisasjoner, fra et psykologisk og kommunikasjonsteoretisk perspektiv. - gi erfaring i å gjennomføre prosjekter på området. Faglig innhold: Kurset vil belyse hvordan kommunikasjon fungerer i organisasjoner og hvilken betydning dette kan ha. Er det riktig at kommunikasjon utgjør limet i en organisasjon og hvilken kommunikativ kompetanse bør ledere ha? Hva består kommunikasjon av i en moderne organisasjon og hvilken rolle spiller IKT? Hvilken retning går kommunikasjonen og hva er forholdet mellom mellom formell og uformell kommunikasjon? Og hvordan kan kommunikasjonen i en organisasjon eventuelt forbedres? Dette er sentrale spørsmål som vil bli drøftet på kurset. Kursmateriell: Ca 400 s. Læringsformer og aktiviteter: Semestersyklus: fleksibel, høyere grad. Undervisning: Seminar, forelesning, feltarbeid, veiledning. Vurderingsform: Prosjektarbeid (bokstavkarakterer). OPPGAVE 1/1 PSY3562 Fordypning i mediepsykologi Media Psychology Undervisningssprå k: Norsk Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: PSY3054 eller masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. Læringsmål: Emnet skal - gi innsikt i menneskers bruk av mediene og vil fokusere spesifikt på hvilke psykologiske mekanismer og prosesser som foregår i publikums daglige omgang med moderne medier. - gi erfaring i å gjennomføre prosjekter på området. Faglig innhold: Viktige begrep i kurset er kulturell kognisjon, mening/betydning, (visuelle) følelser, fascinasjon og identifikasjon. Dette er sentrale tema i nyere publikumsforskning. Publikums forhold til det globale mediesamfunnet, kommunikasjon som sosial prosess og metoder i medie- og kommunikasjonspsykologien er også sentrale element i kurset. Barn og unges medievaner er særlig interessante på kurset, fordi ungdom ofte er pionerer i etablering av nye medievaner. Imidlertid er prosessene og begrepene som diskuteres? også knyttet til unge - relevante for å forstå menneskers mediebruk mer allment. På kurset vil en ta i bruk problembaserte aktiviteter for å øke refleksjonsnivået rundt aktuelle problemstillinger i skjæringsfeltet mellom medievitenskap, kommunikasjon og psykologi. Kursmateriell: Ca 400 s. Læringsformer og aktiviteter: Semestersyklus: Fleksibel syklus, høyere grad. Undervisningsform: Seminar, forelesning, feltarbeid, veiledning. Vurderingsform: Prosjektarbeid (bokstavkaraktere)

SIDE 205 OPPGAVE 1/1 Institutt for sosiologi og statsvitenskap SOS1008 Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer Digital Communication and Organizational Challenges Faglærer: Førsteamanuensis II Per R Stokke Studiepoengreduksjoner: SVSOS150: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Læringsmål: Emnet skal gi forståelse for muligheter og begrensninger som komplekse organisasjoner står overfor når de skal ta i bruk og forholde seg til digitalt baserte kommunikasjonsmedier, internt i organisasjoner, så vel som i forhold til partnere, leverandører, kunder og konkurrenter Faglig innhold: Den stadig akselererende utviklingen innen vitenskap og teknologi, spesielt innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), er en konstant utfordring for tradisjonell industri og næringsliv, og betinger nye og fremtidige organisasjonsformer som kan være svært forskjellige fra de vi kjenner i dag. Målet er å bidra til en større bevissthet om de organisatoriske konsekvensene av denne utviklingen, og å eksponere studentene for slike organisatoriske utfordringer i praksis. Det fokuserer samtidig på potensialet for nyskapning, innovasjon og verdiskaping i forlengelsen av denne utviklingen. Det blir lagt vekt på utstrakt anvendelse av IKT i undervisningen. Kurset blir dermed i seg selv et eksempel på den utviklingen som beskrives. Kurset er utformet slik at det kan følges online som fjernundervisning samtidig med at det undervises på NTNU Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer hver uke. Øving og semesteroppgave. Øvingen må bestås for å kunne ta eksamensoppgave. Undervisningen er felles for studenter fra siv.ing.- og samfunnsvitenskap. Kurset tar utgangspunkt i tradisjonell klasseromsundervisning, men er bygd opp omkring en serie nasjonale og internasjonale gjesteforelesere som deltar via "live" videokonferanse til klasserommet med samtidig direkte "Web Cast" over Internet via kursweben. Kurset er, som et suplement til klasseromsundervisningen, fullstendig webbasert og anvender IKT i utstrakt grad. Alt studiemateriale, inklusive litteratur og videoopptak av alle forelesninger er tilgjengelige på kursweben enten som digitale nedlastbare filer, eller som "streaming" video og inngår dermed i pensum. Deler av kurset kan følges som fjernundervisning, etter behov og ønske. Kursdeltakelse betinger hardware/software for streaming video, og tilgang til LAN/WAN og/eller eksternt bredbånd som kan streame video.. OPPGAVE 1/1 22..september/19.februar for øving, 17.november/30.mars for semesteroppgave SOS1009 Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi Organizational Design and Information Technology Faglærer: Professor II Lars Groth

SIDE 206 Studiepoengreduksjoner: SVSOS151: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Semesteroppgave eller øvinger Anbefalte forkunnskaper: Kurset vil passe for siv.ing-studenter med interesse for organisasjonsspørsmål, studenter i informatikk og samfunnsfaglige studenter. Anbefalt forkunnskapskrav for siv.ing-studenter: Elementær kunnskap om hovedretningene i organisasjonsteorien (minimum Teknologiledelse 1). Læringsmål: Formålet med kurset er å gi en grunnleggende forståelse av de muligheter og begrensninger informasjonsteknologien gir når det gjelder design (utforming og tilrettelegging) av ulike typer organisasjoner innenfor industri, tjenesteproduksjon og forvaltning. Faglig innhold: 1) Kritiske faktorer og valg i design av organisasjoner, 2) Menneskelige begrensninger i organisering av arbeid, 3) Organisasjonsdesign og teknologi i historisk perspektiv, 4) Nye retninger i organisasjonsutvikling og organisasjonsutforming, og 5) Informasjonsteknologiens bidrag - sterke og svake sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og øvinger. Semesteroppgave eller øvinger er obligatorisk. Vurderingsform: Skriftlig eksamen. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 Opplyses ved semesterstart SOS1012 Gruppeprosesser, organisasjon og ledelse Group Processes, Organization and Leadership Studiepoengreduksjoner: TIØ4310: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Øvinger Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Emnet skal gi teoretisk innsikt i organisasjon og ledelse samt praktisk erfaring og innsikt i gruppedynamiske forhold med sikte på å gi studenten en faglig basis for å jobbe effektivt i grupper. Faglig innhold: Emnet vil gi en grunnleggende innsikt i gruppeprosesser og organisasjonsteori med vekt på flerperspektivanalyse. Den siste delen av emnet skal formidle innsikt i sentrale sider ved ledelse i moderne virksomheter. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, 3 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke. Vurderingsform: Oppgave. OPPGAVE 1/1 Semesteroppgaven leveres 24.november SOS1013 IT-basert organisasjonsforandring IT-based Organizational Development Faglærer: Professor II Nils Arne Bakke

SIDE 207 Obl. aktiviteter: Prosjektoppgave Anbefalte forkunnskaper: Emnet anbefales for studenter som er i ferd med å velge spesialiseringsretning og/eller tema for masteroppgave. Emnet er ikke egnet for første eller andre års studenter. Det er en fordel men ingen forutsetning om studentene har visse forkunnskaper innenfor IT-systemutvikling og prosjektstyring. Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Studentene skal utvikle en grunnleggende innsikt i kritiske suksessfaktorer ved innføring av store IT-systemer. Studentene skal tilegne seg hovedelementene i moderne planleggingsteori og hvordan disse kan anvendes i IT-prosjektstyring og som hjelpemiddel for ITbasert organisasjonsutvikling. Studentene vil også bli gjort kjent med et utvalg av moderne planleggingsteorier og verktøy med særlig relevans for IT-prosjekter. Undervisningen vil i stor grad være basert på case-studier. Øvingene tar sikte på å lære studentene å analysere og veie fordeler og ulemper ved ulike planleggingsmetoder i ulike kontekster. Faglig innhold: Utvikling og innføring av store IT-løsninger har økende betydning for kvaliteten på organisasjoners produkter og tjenester og kan ha stor innvirkning på deres konkurransekraft i markedet. Gjennomføringen av slike prosjekter er ofte komplisert og innebærer stor risiko teknisk, økonomisk og kommersielt. Slike prosjekter har også potensielt stor innvirkning på organisatoriske endringsprosesser og bidrar til å endre interne og eksterne samarbeids- og kommunikasjonsmønstre. Kurset belyser - analytisk og empirisk - en rekke tema knyttet til slike omstillingsprosesser inkludert: Metoder for prosjektstyring og prosjektledelse i slike prosjekter, resultater av slike prosjekter i forhold til ansvars- og maktforskyvninger, brukermedvirkning og sentralisering/ desentralisering. Kursmateriell: Bestemmes ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminarer. Obligatorisk prosjektoppgave, som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Også eksamen er prosjektbasert og strekker seg over 2 uker, med mulighet for gruppebesvarelser. Vurderingsform: 2 ukers prosjektbasert eksamen med mulighet for gruppebesvarelser. I tillegg individuell muntlig eksaminering, 20 minutter per kandidat. Muntlig eksamen brukes til å justere karakter med inntill ett trinn OPPGAVE 1/1 Opplyses ved semesterstart SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Applied Social Statistics Faglærer: Professor Albert Andrew Simkus Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Undervisningsspråk: Engelsk Studiepoengreduksjoner: SVSOS316: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Eksamen i ST0202 eller tilsvarende kunnskaper i statistikk. Forkunnskapskrav: SOS1002 Læringsmål: Emnet har som målsetting at samfunnsvitenskapelig faglitteratur der regresjonsmodeller benyttes skal kunne leses med kritisk innsikt i sammenhengen mellom modellforutsetninger og analyseresultater. Emnet skal også gi ferdigheter til å gjennomføre enkle analyser ved hjelp av de analysemodellene det undervises i. Faglig innhold: Emnet omfatter anvendt statistisk dataanalyse med både kontinuerlige variabler og kategorivariabler. Hovedvekten legges på hvordan vanlig (OLS) regresjon kan bru-

SIDE 208 kes til å analysere både lineære og kurvelineære sammenhenger mellom en eller flere kontinuerlige avhengige variabler (Y) og et sett forklaringsvariabler (X). Det vil også bli gitt innføring i logistisk regresjon og andre teknikker beregnet på analyser der Y er en kategorivariabel. Det blir lagt vekt på metoder for å teste om modellforutsetningene er troverdige. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger/seminar 4 timer pr. uke i hele semesteret, øvinger 2 timer pr. uke. Vurderingsform: 6 timers skriftlig prøve og semesteroppgave, (maks. 20 sider eksklusive teknisk dokumentasjon). Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. Engelsk undervisning. /Skriftlig OPPGAVE 1/2 Semesteroppgaven skal leveres 18.november/ 4.mai SKRIFTLIG EKSAMEN 6.0 TIMER 1/2 SOS3004 Kvalitative forskningsmetoder Qualitative Research Methods Faglærer: Professor Berit Brandth Undervisning: Vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: SOS3002 (7.5 stp) SVSOS315 (7.5 stp) Obl. aktiviteter: Obligatoriske øvinger og deltakelse i undervisning Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS1002 (eller tilsvarende). Masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi får fritak fra forkunnskapskravene Læringsmål: Emnet har som målsetting å gi innsikt i prinsipper for kvalitative forskningsmetoder og problemer med disse. Faglig innhold: Kurset presenterer og diskuterer ulike kvalitative datainnsamlings- og analyseprinsipper. Gjennom drøftinger av forholdet mellom teori, grunnlagsspørsmål og konkrete forskningsopplegg belyses mulighetene for koplinger av sosiologiske teorier og metoder. Det legges vekt på øvinger der studentene får praktisk trening i ulike metoder for kvalitativ datainnsamling, samt i analyse av data fra disse og fra eksisterende materiale (intervjuer, film, tekster og lignende). I forelesninger og øvinger skal studentene reflektere over egenart ved ulike kvalitative data og egnede analyseprinsipper. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger tilsvarende 2 timer pr uke og øvinger tilsvarende 2 timer pr. uke i hele semesteret. Vurderingsform: Individuell semesteroppgave og aktiv deltakelse i forelesninger. OPPGAVE 1/1 Opplyses ved semesterstart SOS3050 Empirisk forskningsmetode Empirical Research Methods Faglærer: NN Studiepoengreduksjoner: SOS1002: 7.50 SP, SOS3280: 7.50 SP

SIDE 209 Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen. Læringsmål: Formålet med emnet er å gi studenten en grunnleggende innsikt i anvendelse av ulike forskningsmetoder i samfunnsvitenskapen og humaniora. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i de viktigste empiriske forskningsmetoder som er relevante for humaniora og samfunnsfag. Teknikker for innsamling av data omfatter intervjuing, observasjon og bruk av skriftlige kilder og offentlige dokumenter. Det vil også bli gitt en enkel innføring i analyse av data med vekt på tabeller, korrelasjon og grafiske presentasjonsformer. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i 14 uker, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, øvinger i datalab, veiledning av semesteroppgave. Semesteroppgaven bør være på inntil 25 sider, Times Roman 12. Oppgaven kan leveres som en gruppeoppgave av inntil 4 studenter. I emnet blir det presentert en liste over temaer for oppgaven, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 Semesteroppgave leveres 15.november SOS3051 Medie- og kommunikasjonsteori Media and Communication Theory Faglærer: Førsteamanuensis Toril Aalberg Obl. aktiviteter: Muntlig seminarinnlegg som vurderes til bestått/ikke bestått Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Fordypning i medievitenskap eller tilsvarende Læringsmål: Formålet med emnet er å gi studenten innsikt i og mulighet til å kritisk evaluere teori knyttet til medier og kommunikasjon Faglig innhold: Emnet tar for seg teorier som forklarer hvordan medier og kommunikasjon forholder seg til individer, grupper og samfunn. I tilknytning til dette drøftes nyere diskusjoner og debatter som kan relateres til disse teoriene. Alle studenter skal holde muntlige seminarinnlegg som kritisk undersøker teorier, metoder og resultater i medie - og kommunikasjonsforskningen. Læringsformer og aktiviteter: 2 timer forelesning og seminar pr. uke, herunder veiledning i gruppe og individuelt Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 SOS3503 Kultur og mediesosiologi Culture and Media Sociology Faglærer: Førsteamanuensis Berit Skog Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SVSOS364: 7.50 SP, SVSOS363: 7.50 SPSOS8503 (10 stp) Obl. aktiviteter: Ingen

SIDE 210 Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS 1000, SOS 1001, SOS 1002 eller tilsvarende. Masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi får fritak fra forkunnskapskravene Læringsmål: Formålet med emnet er å gi studenten oversikt og evne til kritisk refleksjon over sentrale teorier og nyere forskning innenfor feltet kultur- og mediesosiologi. Faglig innhold: Emnet gir en oversikt over sentrale teorier og begreper knyttet til forståelsen av kultur og livsstil. Det legges vekt på å forstå utvikling av konsum, kroppsdyrking, ungdomskultur, og ikke minst massemedias plass i kulturen. Kurset vil også ta opp aktuelle tema som vil variere fra gang til gang. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på 15 til 20 sider, eller 5600-7500 ord. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminarer 2 timer pr. uke i hele semesteret. Vurderingsform: Individuell semesteroppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Den muntlige eksamen omfatter både semesteroppgaven, det selvvalgte pensum og fellespensum. Dersom det melder seg færre enn 5 studenter til emnet kan emnet bli avlyst. Eksamen vil normalt bare bli avholdt i de semestre det undervises i de enkelte emner. OPPGAVE 1/1 Semesteroppgaven skal leveres 24.november Overgangsordninger for master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi Du har allerede tatt: Du må ta følgende emner for å oppnå en mastergrad i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi: MV3002 SOS3050, IT1102, to emner på 7.5 stp fra liste ovenfor, valgfrie emner på til sammen 30 stp fra liste ovenfor, MV3010, EiT og MV3091 IT1101 SOS3050, SOS3051, to emner på 7.5 stp fra liste ovenfor, valgfrie emner på til sammen 30 stp fra liste ovenfor, MV3010, EiT og MV3091 SOS3050 SOS3051, IT1102, to emner på 7.5 stp fra liste ovenfor, valgfrie emner på til sammen 30 stp fra liste ovenfor, MV3010, EiT og MV3091 SOS3051 SOS3050, IT1102, to emner på 7.5 stp fra liste ovenfor, valgfrie emner på til sammen 30 stp fra liste ovenfor, MV3010, EiT og MV3091 Ett av emnene IT1104, SOS3051, SOS3050, IT1102, ett emne på 7,5 stp fra listen IT1602, IT1603, ovenfor, valgfrie emner på til sammen 30 stp fra liste ovenfor, TDT4100, MV2003, MV3010, EiT og MV3091 MV2004 og SOS1010 Ett valgfritt emne på 15 stp SOS3051, SOS3050, IT1102, to emner på 7,5 stp fra liste ovenfor, valgfrie emner på til sammen 15 stp fra liste ovenfor, MV3002, IT1101, SOS3050, ett valgfritt emne på 15 stp, ett av em- MV3010, EiT og MV3091 Ett valgfritt emne på 15 stp og MV3091

SIDE 211 Du har allerede tatt: nene IT1104, IT1602, IT1603, TDT4100, MV2003, MV2004 og SOS1010 og MV3011 Du må ta følgende emner for å oppnå en mastergrad i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi: OVERLAPP MV3002 HFMV301 7,5 studiepoeng SOS3050 SOS1002 7,5 studiepoeng SOS3050 SOS3280 7,5 studiepoeng SOS1002 SOS6003 7,5 studiepoeng IT1102 MNFIT101 5.0 studiepoeng IT1102 TDT4105/TDT4110/TDT4115 7,5 studiepoeng IT1102 IT1101 3,75 studiepoeng IT1102 IT1103 3,75 studiepoeng TDT4100 IT1104 7,5 studiepoeng TDT4100 IT2103 1,5 studiepoeng TDT4100 SIF8005 7,5 studiepoeng MV2003 HFMV202 7,5 studiepoeng MV2004 HFMV203 7,5 studiepoeng SOS1008 SVSOS150 7,5 studiepoeng SOS1009 SVSOS151 7,5 studiepoeng SOS1012 TIØ4310 7,5 studiepoeng MV3011 MV3012 22,5 studiepoeng MV3010 MV3011 15 studiepoeng MV3010 MV3012 15 studiepoeng MPROD3001 HFFFV202 15 studiepoeng IT1602 MNFIT162 7,5 studiepoeng IT1603 MNFIT163 7,5 studiepoeng POL3501 SVPOL340 15 studiepoeng SOS3503 SVSOS364/SVSOS363 7,5 studiepoeng SOS3503 SOS8503 10 studiepoeng SOS3003 SVSOS316 15 studiepoeng SOS3004 SVSOS315 7,5 studiepoeng SOS3004 SOS3002 7,5 studiepoeng IT2802 MNFIT282 7,5 studiepoeng MV3004 HFMV303 15 studiepoeng