Årsrapport for utslipp til sjø og luft Statoils letebrønner norsk sokkel år 2005

Årsrapport for utslipp til sjø og luft norsk sokkel år 2005 Tittel: Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.: Arkivnr.: Gradering: Åpen Distribusjon: Kan distribueres fritt Utgivelsesdato: Rev. dato: : Eksemplarnr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Aud Lykling Berge Omhandler (fagområde/emneord): Utslipp til sjø Utslipp til luft Merknader Utarbeidet Navn: Dato/Signatur: Miljøkoordinator LET OPR OFL Aud Lykling Berge Kontrollert av Navn: Dato/Signatur: Leder LET OPR OFL (HMS) Njål Corneliussen Godkjent: Navn: Dato/Signatur: UPN LET-OPR Geir Tungesvik Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 1 av 58

Innhold 1 STATUS... 5 1.1 Feltets status... 5 1.2 Oversikt over utslippstillatelser for letebrønner... 5 1.3 Oppfølging av utslippstillatelsen og planlagte utslipp for letebrønner... 5 1.3.1 Brudd på planlagt forbruk/ utslipp... 5 1.3.2 Oppfølging av utslippstillatelsen og planlagte utslipp for letebrønner som krever egen utslippstillatelse... 6 1.4 Status for nullutslipp-arbeidet... 11 1.4.1 Erfaringsrapport fra Eirik Raude i Barentshavet 2005-2006 for kakstransport og vannbehandling... 12 1.4.2 Tett rigg arbeid... 13 1.4.3 Reduksjon av NOX... 13 1.5 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon iht. SFT sine krav i forbindelse med leteboring med flyttbare innretninger... 14 1.6 Opplysninger om produksjon på feltet:... 15 2 Utslipp fra boring... 16 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borekaks med vannbasert borevæske... 16 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske... 17 2.3 Boring med oljebasert borevæske... 17 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske... 17 2.5 Boring med syntetisk borevæske... 17 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske med syntetisk borevæske... 17 2.7 Borekaks importert fra felt... 17 3 Utslipp av olje... 18 3.1 Utslipp av olje og oljeholdigvann... 18 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 21 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 21 4.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier for den enkelte prosess... 22 4.2.1 Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier... 22 4.2.2 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier... 25 4.2.3 Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier...25 4.2.4 Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier... 25 4.2.5 Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier... 25 4.2.6 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier... 26 4.2.7 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 27 4.2.8 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder... 27 4.2.9 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring... 27 4.2.10 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer... 27 5 Evaluering av kjemikalier... 28 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier... 28 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 30 5.3 Produksjonskjemikalier... 33 5.4 Injeksjonskjemikalier... 33 5.5 Rørledningskjemikalier... 33 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 2 av 58

5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 33 5.7 Hjelpekjemikalier... 34 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 35 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 35 5.10 Reservoar styring... 36 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...36 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 36 6.2 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter... 37 6.3 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter... 37 7 Utslipp til luft... 39 7.1 Forbrenningsprosesser... 39 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder... 39 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 39 7.4 Forbruk og utslipp av gassporstoffer... 39 8 Akutt forurensning... 40 8.1 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret... 40 8.2 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret... 40 8.3 Beskrivelse av akutte utslipp av kjemikalier og borevæske pr. installasjon... 41 8.4 Oversikt over akutt forurensning til luft i løpet av rapporteringsåret... 41 9 Avfall... 42 9.1 Farlig avfall... 42 9.2 Næringsavfall... 51 10 Vedlegg... 55 FORORD Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 3 av 58

Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall for Statoils leteboringen med bruk av flyttbare innretninger på norsk sokkel i 2005. Det ble påbegynt en brønn i november 2005 og denne vil bli rapportert i sin helhet i årsrapport for 2006. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Aud Lykling Berge (tlf: 48124697) Njål Corneliussen (tlf: 90605647) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 4 av 58

1 STATUS 1.1 Feltets status I 2005 er det boret ferdig 2 letebrønner fra flyttbare innretninger. Brønn 15/3-8, Gudrun, som ble påbegynt i november 2005 vil bli rapportert i sin helhet i årsrapport for 2006. Oversikt over hvilke brønner som er boret, samt hvilke tidsperiode og innretning som ble brukt, er gitt i tabell 1.1. Tabell 1.1 Brønnfordeling på feltet Brønn Prospekt Område Lisens nr. Rigg Dato fra Dato til 7131/4-1 Guovca Barents havet PL 233 Eirik Raude 31.03.2005 18.05.2005 NO 6302/6-U-1 Tulipan Norskehavet PL251 Eirik Raude 19.05.2005 24.06.2005 Kommentarer operasjon NO 6302/6-1 Tulipan Norskehavet PL251 24.06.2005 10.10.2005 1) 1) Boring av ny brønn på grunn av boretekniske problemer. 1.2 Oversikt over utslippstillatelser for letebrønner Brønn 7131/4-1 Guovca Statoil viser til følgende dokumenter: - Utslippssøknad for letebrønn 7131/4-1, datert 21.12.2004 samt revidert søknad datert 05.01.2005. - Utslippstillatelse datert 21. desember 2004 (SFT 2004/1085 ), samt revidert utslippstillatelse datert 17.02.2005 (SFT 2004/1085 448.1) Brønn 6302/6-U-1 og 6302/6-1 Statoil viser til følgende dokumenter: - Utslippssøknad for letebrønn 6302/6-1, datert 02.03.2005, samt tilleggsinformasjon vedr økt utslipp av grønne og gule kjemikalier, datert 05.07.2005. - Utslippstillatelse datert 20.04.2005 (2005/249-11 443) 1.3 Oppfølging av utslippstillatelsen og planlagte utslipp for letebrønner 1.3.1 Brudd på planlagt forbruk/ utslipp Det er ikke registrert brudd på utslippstillatelsen i forbindelse med Statoils leteboring på norsk sokkel i 2005. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 5 av 58

1.3.2 Oppfølging av utslippstillatelsen og planlagte utslipp for letebrønner som krever egen utslippstillatelse. For hver av brønnene som krevde egen utslippstillatelse, er det gjort en sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av kjemikalier klassifisert i rød og gul kategori iht. SFT s krav. Status på utslipp i forhold til utslippstillatelse er beskrevet under den enkelte brønn. Oversikt over planlagt og virkelig utslipp av rødt stoff og gule kjemikalier er gitt i tabellene under. 1.3.2.1 Brønn 7131/4-1 Guovca I tabellen under er det gitt en sammenstilling av planlagt og virkelig utslipp av grønn, gule og røde kjemikalier for brønn 7131/4-1 Guovca. Borevæske og borekaks fra boring av den nederste seksjonen ble sendt til land for deponering. Akutt utslipp av ca.1 m3 hydraulikk olje medførte utslipp av svarte stoff ved boring av denne brønnen. Dette utslippet er beskrevet i kap. 8.3. Tabellen 1.3.2.1 viser at utslipp av rødt stoff er lavere enn planlagt. Dette skyldes at da søknaden ble skrevet var det kun gjengefett i rød kategori teknisk testet for borestreng. Da brønnen ble boret var et gult gjengefett teknisk testet og felttestestet og ble derfor benyttet ved boring av brønnen. Utslipp av grønne kjemikalier ble cirka 60 % av planlagt. Dette kommer i hovedsak av hvilke kriterier og faktorer som blir benyttet ved estimering av utslipp av borevæskekjemikalier. Det vil bli satt i gang en prosess for å finne fram til en estimeringsmetode for utslipp av vannbasert borevæske, som vil gi bedre korrelasjon mot reelle utslipp. Tabell 1.3.2.1.a: Planlagt og reelt utslipp av røde stoffer. Brønn Planlagt Maksimalt utslipp Reelt Utslipp 7131/4-1 0,003 0,00047 Tabell 1.3.2.1.b: Planlagt og reelt utslippp av gule stoffer Brønn Planlagt Maksimalt utslipp Reelt Utslipp 7131/4-1 0,345 0,146 Tabell 1.3.2.1 c: Planlagt og reelt utslipp av grønne stoffer Brønn Planlagt Maksimalt utslipp, tonn Reelt Utslipp, tonn 7131/4-1 357 144. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 6 av 58

Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av mengde rødt stoff 0,0035 0,003 0,0025 0,002 0,0015 0,001 0,0005 0 7131/4-1Guovca Planlagt Maksimalt utslipp, tonn Reelt Utslipp, tonn Fig. 1.3.2.1.a: Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av rødt stoff på brønn 7131/4-1 Guovca Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av mengde gult stoff 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 7131/4-1Guovca Planlagt Maksimalt utslipp, tonn Reelt Utslipp, tonn Fig. 1.3.2.1b : Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av gult stoff på brønn 7131/4-1 Guovca Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 7 av 58

Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av mengde grønt stoff 400 300 200 100 Planlagt utslipp Reelt utslipp 0 7131/4-1Guovca Fig. 1.3.2.c: Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av grønt stoff Konklusjon Totalt er utslippene av kjemikalier for brønnen innenfor utslippstillatelsens ramme fra SFT. 1.3.2.2 Brønnene 6302/6-U-1 og 6302/6-1,Tulipan I tabell under er det gitt en sammenstilling av planlagt og virkelig utslipp av grønne, gule og røde kjemikalier for brønn 6302/6-U-1 og 6302/6-1, Tulipan. Det har ikke vært forbruk eller utslipp av svarte stoff ved boring av disse brønnene. Ved boring av topphull ble det erfart tapt sirkulasjon og i den forbindelse ble det benyttet beredskapskjemikalier. Siden det ikke er installert stigerør ved boring av topphullet gikk beredskapskjemikalier og borevæske som ble benyttet ved tapt sirkulasjon sluppet til sjø. Dette medførte mer utslipp av borevæske enn planlagt og det ble derfor laget et dokument hvor nye reviderte mengder gule og grønne stoff var inkludert. Siden utslippstillatelsen gir anledning til å benytte den mengde gule og grønne stoff som er nødvendig for operasjonen ble dette dokumentet sendt til SFT kun som informasjon. I sammenstillingstabell under er de nye reviderte utslippstallene inkludert i planlagte utslipp i en egen kolonne. Tabellen 1.3.2.2 a under viser at utslipp av rødt stoff ble mye lavere enn planlagt. Dette skyldes at det av boretekniske årsaker ikke ble behov for å benytte sementkjemikalie ZoneSealant, som er klassifisert rødt. Utslipp av rødt stoff kom derfor kun fra gjengefettet OCR 325 AG, som benyttes på foringsrør. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 8 av 58

Tabell 1.3.2.2.a: Planlagt og reelt utslipp av røde stoffer. Brønn Planlagt utslipp iht. til Reelt utslipp utslippstillatelse 6302/6-U-1 og 6302/6-1 0,120 0,0042 * I søknaden var det inkludert bruk av ZoneSealant, som er et rødt sement kjemikalie, men dette ble ikke benyttet. Utslipp av rødt stoff er kun fra gjengefettet OCR 325 AG, som benyttes på foringsrør. Tabell 1.3.2.2.b: Planlagt og reelt utslipp av gule stoffer Brønn Planlagt utslipp iht. utslippstillatelse Justerte utslipp data* totalt for brønn 6302/6- U1 og 6302/6-1 Sum totalt reelt ** utslipp 6302/6-U-1 og 6302/6-1 114 121 108 * Informasjon om planlagte økte utslipp er sendt SFT. ** Inkludert beredskapskjemikalier i forbindelse med tapt sirkulasjon ved boring av 26 hull. Tabell 1.3.2.2.c: Planlagt og reelt utslipp av grønne stoffer Justerte utslipp* Brønn Planlagt utslipp Iht. til utslippstillatelse for brønn 6302/6-1 U1 og 6302/6-1 Sum totalt reelt utslipp** 6302/6-U-1 og 6302/6-1 2491 5219 3851 * Informasjon om planlagte økte utslipp er sendt SFT. ** Inkludert beredskapskjemikalier i forbindelse med tapt sirkulasjon ved boring av 26 hull. I figur Fig. 1.3.2.a, 1.3.2.b og 1.3.2..c under er det gitt en sammenstilling av planlagt og virkelig utslipp av henholdsvis mengde røde, gule og grønne stoff for brønnene 6302/6- U-1. og 6302/6-1. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 9 av 58

Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av mengde rødt stoff 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 6302/6-1 og 6302/6-U-1 Tulipan Planlagt Maksimalt utslipp, tonn Reelt Utslipp, tonn Fig. 1.3.2.a: Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av rødt stoff på brønn 6302/6-1 og 6302/6-U-1 Tulipan. I søknaden var det inkludert bruk av ZoneSealant, som er et rødt sement kjemikalie, men dette ble ikke benyttet. Utslipp av rødt stoff er kun fra gjengefettet OCR 325 AG, som benyttes på foringsrør. Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av mengde gult stoff for brønn 6302/6-U-1 og 6302/6-1 116 114 112 110 108 106 104 Planlagt utslipp iht utslippstillatelse Reelt utslipp ( totalt) Fig. 1.3.2.c : Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av gult stoff 6302/6-1 og 6302/6-U-1 Tulipan. Beredskapskjemikalier ble benyttet i forbindelse med tapt sirkulasjon ved boring av 26 hullseksjon. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 10 av 58

Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av mengde grønt stoff på brønn 6302/6-U-1 og 6302/6-1 Tulipan 5000 4000 3000 2000 1000 0 Planlagt utslipp iht utslippstillatelse Reelt utslipp (totalt) Fig. 1.3.2.c: Sammenstilling av planlagt og reelt utslipp av grønt stoff. Beredskapskjemikalier ble benyttet i forbindelse med tapt sirkulasjon ved boring av 26 hullseksjon. Konklusjon Utslippene av kjemikaliene for brønnen var innenfor rammene gitt i utslippstillatelsen fra SFT. 1.4 Status for nullutslipp-arbeidet Følgende miljøprosjekter er utført / satt i gang i 2005: Det er utviklet et gult gjengefett for borestreng som er benyttet på letebrønnene som er boret i 2005. Statoil har bidratt både faglig og økonomisk i dette arbeidet. Gult gjengefett til bruk på foringsrør er utviklet og i disse dager utføres det tekniske tester på standard foringsrør. Statoil bidrar både faglig og økonomisk i dette arbeidet. Det er tatt i bruk grønn BOP-væske på brønner som har normalt trykk. Reduksjon av utslipp til sjø av BOP-væske er gjort ved å installere returslanger til riggen Eirik Raude og dermed kan BOP-væsken gjenbrukes, og utslipp av BOP-væske er redusert. Innenfor leting i nordområdene er det utført flere tiltak for å minimere risiko for personell og redusere utslipp til sjø og minimere risiko for uønskede utslipp til sjø. Tiltak for å redusere antall løfteoperasjoner ved ilandføring av borekaks er beskrevet under i kap 1.4.1.1 Renseutstyr av oljeholdigvann er beskrevet i kap. 1.4.1.2. Tett rigg arbeid. Se kap 1.4.2. Sementvaskevann ble samlet opp og sendt til land for destruksjon. Statoil har utarbeidet en egen utgave av Kollegaprogrammet for flyterigger. Dette HMS programmet fokuserer på sikkert arbeid, sikker adferd og barrierer. Målet er å bedre HMS kulturen i hele arbeidsprosessen. Reduksjon av NOX utslipp i forbindelse med kraft-generering er beskrevet i kapittel 1.4.3.1. I forbindelse med oppstart på det enkelte brønnprosjekt er det foretatt gjennomgang av utslippssøknad og utslippstillatelse i oppstartsmøter på land og på rigg. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 11 av 58

I forbindelse med rigginntak er det utført en grundig kartlegging av dren og barrierer med formål å redusere muligheter for akutt utslipp. 1.4.1 Erfaringsrapport fra Eirik Raude i Barentshavet 2005-2006 for kakstransport og vannbehandling 1.4.1.1 Kakstransport Før riggen gikk på kontrakt for Statoil, Hydro og Eni ble det installert et anlegg for å transportere kaks fra siktemaskinene til båt uten å anvende konteinere. Dette hadde sin bakgrunn i å redusere risiko ved å redusere kranoperasjoner til et minimum. Kort beskrivelse av utstyret som ble installert: Til å transportere kaksen fra siktemaskinens lagrings tank ble det installert vanlige åpne skrue transportører. Fra lagringstanker på riggen til transporttanker på båt ble det installert pneumatiske transportører. Det viste seg imidlertid at de åpne skruetransportørene ikke egnet seg for transport av vannbasert borekaks. Det vannbaserte borekakset ble meget snart transformert til tykk klebrig leire som ikke lot seg transportere i skruene. For å øke inhibering av borekakset slik at borekakset ikke ble klebrig, ble det tilsatt mer KCL til borevæsken, men til ingen nytte. På de to siste brønnene i Barentshavet ble det brukt silikat borevæskesystem som var forventet skulle bedre transportegenskapene, noe det ikke gjorde. Konsistens på leiren var imidlertid den samme om ikke så klebrig, men med større friksjon mot skruer og glideoverflater. På grunn av den dårlige erfaringen med skruetransportører og vannbasert borekaks, ble det besluttet å modifisere anlegget. Modifiseringen bestod i å sette inn pneumatiske transportører til å ta kaksen rett fra shakerne og transportere dette til lagrings tanker om bord på riggen. Dette viste seg å løse problemet.. Operasjonen for Eni (Obelix) gikk uten problemer og så langt har kakshåndtering i forbindelse med Statoils brønn (Uranus) gått uten problemer. 1.4.1.2 Behandling av sloppvann. Vannbehandlingsanlegget for sloppvann som ble installert bestod av et to-trinn anlegg, hvor det ble benyttet en flokulant og omrøring med påfølgende reaksjonstid. Deretter ble det benyttet en mekanisk skumming av oljelaget på toppen. Denne oljeresten ble sendt til land for destruksjon. Vannet ble så pumpet gjennom oljefilter og det rensede vannet ble samlet i en egen tank. Det utskilte vannet ble kontrollert for olje i vann maks 40 ppm, før det ble sluppet til sjø. Ved kontroll av oljeinnholdet ble det benyttet Infracal metode. Det ble parallelt med prøvetakning om bord, tatt kontrollprøver som ble sent inn til labratoriet på Mongstad for kontroll. Erfaringer som ble gjort med sloppvann-behandlingen om bord var meget gode. Det ble erfart problemer med analyseresultatene i begynnelsen, noe som hadde sin bakgrunn i at operatørene hadde liten eller ingen erfaring med Infracal metoden for å analysere olje i vann. Dette ble rettet på med utstrakt kursing.. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 12 av 58

1.4.2 Tett rigg arbeid Før borestart i Barentshavet ble det gjort et omfattende arbeid på riggen Eirik Raude for å minimere risiko for akutt utslipp til sjø. Det ble gjort modifikasjoner for å unngå at rent regnvann rant til steder som var definert som forurensede områder. Ved å la regnvann fra rene områder gå til sjø, ble mengden vann som måtte renses redusert betraktelig. Dren og ventiler ble kartlagt for å sikre nødvendige barrierer mot sjø. Overføringslinjer ble kartlagt for å minimere risiko for feilhandlinger, som kunne medføre forurensning av bore- og brønnvæsker. For å sikre doble barrierer på lastestasjonene ble det installert ekstra ventiler på linjer for kjemikalier, borevæske og diesel. Det ble arrangert HMS seminar for personell på riggen for å blant annet å få dem til å holde fokus på å minimere risiko for uønskede utslipp til sjø. 1.4.3 Reduksjon av NOX Riggen Eirik Raude, som ble benyttet ved boring av letebrønnene på Guovca og Tulipan har motorer som har lav NOX utslipp. Dette medførte en reduksjon av utslipp av NOX på ca.34 % i forhold til hva det beregnes at en ikke lav NOX motor slipper ut. Dette er nærmere beskrevet i kap.7.1. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 13 av 58

1.5 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon iht. SFT sine krav i forbindelse med leteboring med flyttbare innretninger Utskifting av bore- og brønn kjemikalier følges opp sentralt i Statoil. Leverandøren utarbeider utfasingsplaner for det enkelte kjemikalier. Valg av riggkjemikalier slik som gjengefett, BOP-væske og vaskemiddel gjøres i samarbeid med riggeier. Det er riggeier som eier borerørene og BOP og de må derfor være enige i valg av produkter. For arbeides det kontinuerlig for å benytte de kjemikalier som gir minst mulig miljøskade og som er teknisk effektiv. Tabell 1.5: Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon iht. SFT sine krav Substitusjons- Miljøvurdering Status utfasing Nytt kjemikalie Kommentarer kjemikalie Sementkjemikalier Halad 344L CFR-3L SCR-500L Halad 413L Inneholder røde stoff Inneholder røde stoff Inneholder røde stoff Inneholder røde stoff 01.01.2007 Foreløpig ingen erstatningskjemikalie som fullt ut erstatter Halad 344L tilgjengelig. Fluid-loss additive 01.01.2007 CFR-3L benyttes som opsjonskjemikalie for CFR-8L. Dispersant 01.01.2007 Foreløpig ingen erstatningskjemikalie tilgjengelig som fullt ut erstatter SCR-500L Planlagt utfaset innen 01.01.2007 Foreløpig ingen erstatningskjemikalie tilgjengelig som fullt ut erstatter Halad 413L. Benyttes som opsjonskjemikalie for å forlenge tiden før sementen setter seg, dersom ikke Halad- 600LE+ and Halad-99LE+ (gule produkter) kan benyttes på grunn brønntekniske årsaker CFR-8L (gult) har en liknende tekniske egenskaper som CFR-3L. Leverandør ønsker likevel å ha produktet som opsjonskjemikalie dersom CFR-8 L ikke kan benyttes på grunn av brønntekniske årsaker. SCR 500L (rødt) benyttes som retarder i forbindelse med HPHT/HT og der SCR-100L and HR-25L (begge gule) ikke kan benyttes på grunn av boretekniske årsaker Halad-413L (rødt) benyttes som opsjonskjemikalie for å regulere væske tap i de tilfeller der ikke produktene Halad-300L and Halad-400L (begge gule) kan benyttes på grunn av brønntekniskeårsaker Halad 600LE+ Inneholder røde stoff Planlagt utfaset innen 01.01.2007 Foreløpig ingen erstatningskjemikalie tilgjengelig som fullt ut erstatter Halad 600LE+. Halad-600LE+ benyttes til å regulere gel styrke på sement. Produktet vil bli benyttet som opsjonskjemikalie for Halad-400L and Halad-300L ( begge gule ) på grunn av brønntekniske årsaker Fluid-loss additiv ZoneSealant Inneholder Planlagt utfaset ZoneSealant (rødt) benyttes som Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 14 av 58

Substitusjonskjemikalie Oljebasert borevæske: Versavert PE Versavert SE Versavert F Bentone 128 Versatrol Gjengefett: OCR 325 AG Bestolife 3010 Ultralube Bestolife copper supreme bled Miljøvurdering Status utfasing Nytt kjemikalie Kommentarer røde stoff innen 01.01.2007 skum sement. Det er testet ut et erstatningsprodukt FDP-C731 (gult) og dette arbeides det med å fase inn. Inneholder røde stoff Inneholder røde stoff Inneholder røde stoff Inneholder røde stoff Inneholder røde stoff Inneholder røde stoff Inneholder røde stoff Inneholder kobber og røde og svarte stoff 31.12.2007 (oljebasert borevæske) 31.12.2007 (oljebasert borevæske) 31.12.2007 (oljebasert borvæske) 31.12.2007 (oljebasert borevæske) 31.12.2007 (oljebasert borevæske) Ikke tidfestet. Ikke tidfestet for utfasing, som opsjonskjemikalie ved bruk av Oljebasert borevæske Ikke tidfestet for utfasing, som opsjonskjemikali e ved bruk av Oljebasert borevæske JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF(gult) som er klassifisert gult. Gult gjengefett Bestolife 3010 NM SPECIAL og JetLube NCS-30ECF er felttestet Et gjengefett som er prioritert for utfasing, foreløpig ingen dato fastlagt..vil kun blli benyttet ved boring med oljebasert borevæske som opsjon. Prosjekt pågår. Foreløpig er ikke erstatningsprodukt identifisert. Prosjekt pågår. Foreløpig er ikke erstatningsprodukt identifisert Erstatningsprodukt er ikke identifisert Erstatning for leirer er ikke funnet. Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Benyttes ved høye temperaturer Statoil bidrar både faglig og økonomisk i forbindelse med testing av et nytt gjengefett for bruk på foringsrør. Dette produktet vil bli felttestet i løpet av 2006. Ved bruk av vannbasert borevæske brukes Bestolife 3010 Ultralube kun som opsjon. Vil ikke bli sluppet til sjø. Vil ikke gå til utslipp 1.6 Opplysninger om produksjon på feltet: Ikke aktuelt for letebrønner. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 15 av 58

2 Utslipp fra boring Borevæsken som er blitt brukt på den enkelte brønner som er inkludert i denne rapporten, er vist i tabell Tabell 2.01: Brønnoperasjoner periode 01.01.2005-31.12.2005 Vannbasert Brønn Prospekt Sjøvann, høy viskositets piller Sjøvann/ polymer Glydril(KCl/PAC/Glykol) Glydril(KCl/PAC/Glykol) Tatt til land 6302/6-1-U Tulipan 42" x 36", 26" P&A 6302/6-1 7131/4-1 Tulipan 42" x 36", 26" 20, 17 ½, 12 ¼, 8 ½ og P&A 9 7/8" Pilothull, 36", Guovca 17 1/2" 8 1/2" (P&A) Tilbakeplugging og forlating av brønnen 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borekaks med vannbasert borevæske Utslipp av vannbasert borevæske etter boreoperasjoner fremgår av tabell 2.1. Vannbasert borevæske inngår i slampool etter bruk. I henhold til veiledningen er sjøvann / bentonitt-borevæske på topphullsseksjonene, inkludert. Tabell 2.1-Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Innretning 6302/6-1-U og 6302/6-1 5 436 3 465 0 1 290 681 Eirik Raude 7131/4-1 827 787 0 37 3 Eirik Raude Sum 6 263 4 252 0 1 327 684 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 16 av 58

2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske fremgår av tabell 2.2. Tabell 2.2. - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 6302/6-1 2 945 521 1 563 0 1 563 0 0,0 Eirik Raude 7131/4-1 940 117 350 0 297 0 53,2 Eirik Raude Sum 3 885 1 913 0 1 860 0 53,2 2.3 Boring med oljebasert borevæske Det er ikke benyttet oljebasert borevæske på de to brønnene som er inkludert i årsrapporten for leteboring 2005. 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Det er ikke benyttet oljebasert borevæske på de to brønnene som er inkludert i årsrapporten for leteboring 2005. 2.5 Boring med syntetisk borevæske Siden det ikke er benyttet syntetisk borevæske ved boring av på norsk sokkel i 2005 er dette kapittelet ikke aktuelt. 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske med syntetisk borevæske Siden det ikke er benyttet syntetisk borevæske ved boring av på norsk sokkel i 2005 er dette kapittelet ikke aktuelt. 2.7 Borekaks importert fra felt Det er ikke aktuelt å importere borekaks fra annet felt ved boring av letebrønner. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 17 av 58

3 Utslipp av olje 3.1 Utslipp av olje og oljeholdigvann Oljeholdigvann fra flyteriggene i forbindelse med leteboring på norsk sokkel kommer fra følgende hovedkilder: - Drenasjevann fra områder klassifisert som forurensede går til tank. - Maskin rom og andre dren som er knyttet til installasjonens eget renseutstyr. - Oljeholdig vann i forbindelse med boring med oljebasert borevæske Oljeholdigvann som ikke ble renset, ble sendt til land for destruksjon. Rensesystemet som ble benyttet er beskrevet i punkt 1.4.1.2. Oversikt over mengde vann som ble sluppet ut etter at det var blitt renset er gitt i tabell 3.1under. Det ble tatt rutinemessige kontrollprøver ved samme tidspunkt som prøvene analysert på rigg. Det ble benyttet samme analysemetode og Infracal på laboratoriet på land og i tillegg ble det benyttet GC metode (Oljeindeks ISO 9377-2/GC). Sammenstilling av resultater målt på rigg og på land er vist for 7131/4-1 og 6302/6-1 i henholdsvis fig 3.1. a og 3.1.b Figurene viser at det er en del differanse i resultatene utført på rigg og på land ref. punkt 1.4.1.2. Til beregning av utslipp til sjø har vi valgt å benytte GC verdiene målt på land og der det ikke er gjort analyse på land er data fra riggen benyttet. Brønn 7131/4-1 Det er laget en sammenstilling mellom analyser utført på rigg og land. Det ble ikke målt høyere en 40 mg / liter på noen av prøvene. Se figur 3.1.a under. Trenden viser at verdier målt på rigg er høyere enn de verdier som er målt på land. Til beregning av utslipp til sjø har vi valgt å benytte GC verdiene målt på land og der det ikke er gjort analyse på land er data fra riggen benyttet. Se figur under. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 18 av 58

Mg olje/l vann 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Serie Infracal Land GC Land Infracal Rigg Fig.3.1a: Sammenstilling mellom analyseresultater utført på rigg og på land for brønn 7131/4-1 Brønn 6302/6-1 Resultatene analysert på land med GC og med Infracal på rigg viste mindre enn 40 mg/liter på alle unntatt en prøve for prøve tatt 24.06. viste resultat på rigg 24,8 mg/liter mens det ble analysert med GC på land til 106 mg/liter. I utslippsrapportering er data fra GC analysen benyttet. Det er en del differanse i resultatene utført på rigg og på land. Årsaken var manglende kunnskap hos personell som utførte analysene. Se kap 1.4.1.2. Trenden viser at verdier målt på rigg er høyere enn de verdier som er målt på land. Til beregning av utslipp til sjø har vi valgt å benytte GC verdiene målt på land og der det ikke er gjort analyse på land, er data fra riggen benyttet. Se figur under. Mg olje/l vann 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Serie Infracal Land GC Land Infracal Rigg Fig.3.1b: Sammenstilling mellom analyseresultater utført på rigg og på land for brønn 6302/6-1 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 19 av 58

Tabell 3.1 - Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR pentan) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR pentan) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 0.0 0 Fortregning 0.0 0 Drenasje 2 220 15.7 0,0348 0 0 0 2 220 0 0 0 Sum 2 220 0,0348 0 0 2 220 0 0 0 Følgende tabeller er ikke aktuell for leteboring: - Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) - Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) - Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) - Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) - Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) - Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) - Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) - Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) - Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) - Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) - Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) - Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 20 av 58

4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier. Tabell 4. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 7 060 4 107 0 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 11 6 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring 7 071 4 113 0 Figur 4.1.a og 4.1.b gir en grafisk fremstilling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra leteboring på norsk sokkel i perioden 2000-2005. Årsaken til at det var så høyt utslipp av kjemikalier i år 2005 var tapt sirkulasjon i topphullsseksjonen 6302/6-U-1 på Tullipan-prospektet. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4.2. Oversikt over samlet forbruk,utslipp og injisert kjemikalier i perioden 1997 til 2005 (Inkludert vann) 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Forbruk kjemikalier 11879,5 10523 12419 14322 16087 9998 3686 5 142 7 071 Utslipp kjemikalier 6284,7 3132 5314 4679 7379 4892 1757 1 789 4 113 Destruksjon kjemikalier 0 521 575 0 1 418 Forholdstall utslipp tonn kjemikalier/tonn utboret kaks 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1,52 1,21 1,35 5,29 1,65 1,01 0,47 0,43 2,21 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Forholdstall Figur 4.1.a: Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier (inkludert vann) i perioden 1997-2005. Sammenstilling av utslipp av borekjemikalier i forhold til utboret masse med vannbasert borevæske (VBS) (inkludert topphullene) i perioden 1998 til og med 2005 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 21 av 58

Oversikt over samlet utslipp av samlet kjemikalier i perioden 1997 til 2005 (Uten vann) 10000 0 Utslipp kjemikalier 5284 3091 4825 3268 5157 2540 1757 1782 3052 Forholdstall utslipp av kjemikalier / utboret 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 1,28 1,20 1,23 3,70 1,16 0,52 0,47 0,43 1,64 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Forholdstall Figur 4.1.b: Historisk oversikt over utslipp av kjemikalier (uten vann) i perioden 1997-2005. Sammenstilling av utslipp av borekjemikalier i forhold til utboret masse med vannbasert borevæske (VBS) ( inkludert topphullene) i perioden 1998 til og med 2005. 4.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier for den enkelte prosess 4.2.1 Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som ble benyttet i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell 4.2.1. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFT's standard funksjonsgrupper. Alle verdiene er oppgitt i tonn. I tabellene i vedlegg 10 fremgår funksjon, hovedkomponent, forbruk, utslipp og mengde reinjisert. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i vedlegg 10. tabell 10.5. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av borevæskekjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanse av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet, fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Det er gjort en sammenstilling av forholdet mellom utslipp av tonn borekjemikalier i vannbasert borevæske med tonn borekaks utboret med vannbasert borevæske. Se Figur 4.2.1.a. og b. Denne figuren viser at dette forholdstallet i 2005 er økt i forhold til i 2004, fra 0,43 til 1,64. Årsaken til dette er tapt sirkulasjon i topphullsseksjonen på brønn 6302/6-1, på Tulipan prospektet. Topphullseksjonene bores uten retur til rigg og all borevæske som pumpes ned borestrengen vil derfor gå til utslipp på havbunnen. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 22 av 58

Borevæsken som ble pumpet i brønnen i forbindelse med tapt sirkulasjon rapporteres derfor som utslipp til sjø. Tabell 4. 2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4 Skumdemper 0,6 0,38 0 7 Hydrathemmer 490,0 280,00 0 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 34,4 27,40 0 11 ph regulerende kjemikalier 22,8 10,00 0 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 3 506,0 1 961,00 0 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 1,1 0,56 0 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. 277,0 247,00 0 Lignosulfat, lignitt) 21 Leirskiferstabilisator 398,0 276,00 0 23 Gjengefett 0,7 0,07 0 24 Smøremidler 0,4 0,32 0 25 Sementeringskjemikalier 49,8 4,98 0 33 H2S Fjerner 0,2 0,14 0 37 Andre 2 278,0 1 299,00 0 7 060,0 4 107,00 0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 23 av 58

Oversikt over bore- og brønnkjemikalier forbruk,utslipp og injisert kjemikalier i perioden 1997 til 2005 (Inkludert vann) 18000 6,00 borekjemikalier 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Forholdstall 0 Forbruk borekjemikalier 11860 10498 12401 14293 16050 9998 3676 5137 7060 Utslipp borekjemikalier 6265 3107 5296 4662 7365 4892 1742 1785 4107 Reinjisert borekjemikalier 0 0 0 521 575 0 0 0 Forholdstall utslipp borekjemikalier / utboret VBS kaks 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 1,52 1,20 1,35 5,27 1,65 1,01 0,47 0,43 2,21 0,00 Fig 4.2.1.a: Historisk oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier (inkludert vann) i perioden 1998-2005. : Sammenstilling av utslipp av borekjemikalier i forhold til utboret masse med vannbasert borevæske (VBS) ( inkludert topphullene) i perioden 1998 til og med 2005 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 24 av 58

Oversikt over utslipp av bore- og brønnkjemikalier (Uten vann) i perioden 1997 til 2005 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Utslipp borekjemikalier (uten vann) Forholdstall utslipp borekjemikalier (uten vann) tonn/ utboret VBS kaks 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 5267 3074 4817 3264 5154 2546 1739 1781 3057 1,28 1,19 1,23 3,69 1,16 0,52 0,47 0,43 1,64 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Forholdstall Fig 4.2.1.b: Historisk oversikt over utslipp av borekjemikalier (uten vann) i perioden 1998-2005, samt : ssammenstilling av utslipp av borekjemikalier (vann ikke inkludert) i forhold til utboret masse med vannbasert borevæske (VBS) ( inkludert topphullene) i perioden 1998 til og med 2005 4.2.2 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Avsnittet er ikke relevant for leteboring. 4.2.3 Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 4.2.4 Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 4.2.5 Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 25 av 58

4.2.6 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Tabell under viser en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som brukes i hjelpeprosessene på riggen. Dette gjelder forbruk og utslipp av vaskekjemikalier til grovvask i boreområdet. En sammenstilling av forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i løpet av perioden 1998-2005 er vist i figur 4.2.6.a. Sammenstilling av utslipp av hjelpekjemikalier hvor vannet ikke er tatt med er vist i figur 4.2.6.b. Tabell 4. 2.6 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 6 Flokkulant 5,14 0.00 0 27 Vaske- og rensemidler 6,21 6,21 0 11,40 6,21 0 Sammenstilling av forbruk/ utslipp av hjelpekjemikalier inkludert vann i forbindelse med leteboring i perioden 1997-2005 40,0 20,0 0,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Forbruk 19,5 25,0 17,6 29,4 36,7 10,9 9,87 5,76 11,4 Utslipp 19,4 25,0 17,6 17,8 13,8 7,22 6,34 4,26 6,2 Destruksjon 0 0 0 0 3,69 0 0 0 Forbruk Utslipp Destruksjon Figur 4.2.6.a: Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (vann inkludert), 1997 til 2005. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 26 av 58

Historisk oversikt over utslipp av hjelpekjemikalier i perioden 1998 til 2005 (uten vann) 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Utslipp 16,2 7,97 3,21 2,92 1,59 2,04 1,45 1,93 Utslipp Figur 4.2.6.b Utslipp av hjelpekjemikalier uten vann, 1998 til 2005 4.2.7 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 4.2.8 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 4.2.9 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 4.2.10 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 27 av 58

5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser en samletabell over totalt kjemikalieutslipp fra leteboring på norsk sokkel år 2005, fordelt etter miljøkriterier. Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Tabell 5. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 856,0 1 055,000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 5 067,0 2 951,000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) 2 Svart St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller 4 Svart LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, 6 Rød 0,4 0,004 EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 147,0 108,000 Sum 7 071,0 4 113,000 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 28 av 58

Utslipp 2,6 % 0,0001 % 71,7 % 25,6 % SFT kl 200 vann SFT kl 201 PLONOR SFT kl 6 Rød SFT kl 100 Gul Figur 5.1: Fordeling av utslippene av borekjemikalie i henhold til miljøklassifisering Historisk utvikling mht. til utslipp av rødt og svart stoff i perioden 1998 til 2004 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 svart 0,09 0,758 0,046 0,473 0,007 0,000 0,001 rød 0,893 21,4 2,74 4,07 1,57 0,434 0,030 svart rød Figur 5.1.1.a: Historisk utvikling av utslipp mht. mengde rødt og svart stoff i kjemikalier for perioden 1998-2004 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 29 av 58

Historisk utvikling mht. til utslipp av rødt og svart stoff i perioden 2004 og 2005 0,040 0,020 0,000 2004 2005 Svart 0,001 0 Rød 0,030 0,0047 Svart Rød Figur 5.1.1.b: Historisk utvikling av utslipp mht. mengde rødt og svart stoff i kjemikalier for perioden 2004-2005 Historisk utvikling mht. til utslipp av gult, grønt og vann i perioden 1998 til 2005 6000,0 4000,0 2000,0 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 vann 41,6 489 1412 2222 2352 12,5 7,11 1055 grønn 2942 4576 3487 5024 2475 1658 1732 2951 gul 135 226 64,3 195 70,7 77,7 50,1 108 vann grønn gul Figur 5.1.2: Historisk utvikling av utslipp mht. mengde vann, samt mengde gult og grønt stoff i kjemikalier for perioden 1998-2005 5.2 Bore- og brønnkjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en oversikt over komponenter i bore- og brønnkjemikaliene fordelt etter prioriterte lister. Fordeling av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.2. Figuren 5.2.2 viser at utslipp av røde stoff i år 2005 er redusert med ca. 84 % i forhold til år 2004. I 2005 er røde kjemikalier sluppet ut i forbindelse med bruk av gjengefett på foringsrør. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 30 av 58

Tabell 5. 2 - Bore og brønnkjemikalie SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 852,0 1 050,000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 5 062,0 2 951,000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) 2 Svart St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller 4 Svart LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, 6 Rød 0,4 0,004 EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 146,0 106,000 Sum 7 060,0 4 107,000 Utslipp 2,6 % 0,0001 % 71,9 % 25,6 % SFT kl 200 vann SFT kl 201 PLONOR SFT kl 6 Rød SFT kl 100 Gul Figur 5.2:Fordeling av utslippene av bore- og brønnkjemikalie i henhold til miljøklassifisering Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 31 av 58

Fordeling av borekjemikalier iht. miljøvurdering i perioden 1998 til 2005 6000 4000 2000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 vann 33 479 1397 2211 2346 7,69 4,29 1050 grønn 2942 4575 3486 5024 2475 1658 1732 2951 gul 132 219 61,5 192 69,1 76,2 48,6 106 vann grønn gul Figur 5.2.1: Historisk utvikling av utslippene mht. de forskjellige stoffene gul, grønt og vann i bore- og brønnkjemikalier for perioden 1998-2005 Historisk utvikling mht. til utslipp av rødt og svart stoff i perioden 1998 til 2004 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 svart 0,09 0,758 0,046 0,473 0,007 0,000 0,001 rød 0,893 21,4 2,74 4,07 1,57 0,434 0,030 svart rød Figur 5.2.2.a: Historisk utvikling av utslipp mht. mengde rødt og svart stoff for bor kjemikalier for perioden 1998-2004 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 32 av 58

Historisk utvikling mht. til utslipp av rødt og svart stoff i perioden 2004 og 2005 0,040 0,020 0,000 2004 2005 Svart 0,001 0 Rød 0,030 0,0047 Svart Rød Figur 5.2.2.b: Historisk utvikling av utslipp mht. mengde rødt og svart stoff i kjemikalier for perioden 2004 og 2005 5.3 Produksjonskjemikalier Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 5.4 Injeksjonskjemikalier Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 5.5 Rørledningskjemikalier Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 33 av 58

5.7 Hjelpekjemikalier I tabell 5.7 er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Fordeling av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.7.a. Det er gjort en sammenstilling mellom utslipp av hjelpekjemikalier i perioden 2000 til 2005. Se figur 5.7.b. Utslippet av hjelpekjemikalier består kun av grov vaskemiddel til rengjøring av boreområder og andre dekksområder. Den grafiske sammenstillingen viser at det er ca. 25 % økning av utslipp av gult stoff ved bruk av vaskemidler i år 2004 i forhold til år 2005. En av årsakene til dette kan være at Eirik Raude er en stor rigg og følgelig vil det være behov for mer vaskemiddel for å holde det store dekksarealet rent. Vaskemidlene som er benyttet har ikke innhold av kjemikalier som kommer i rød eller svart kategori. Se figur 5.7.b. Tabell 5. 7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 4,28 4,28 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 5,14 0,00 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) 2 Svart St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller 4 Svart LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, 6 Rød EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 1,93 1,93 11,40 6,21 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 34 av 58

Prosentvis fordeling av kjemikalier iht. miljøvurdering for hjelpekjemikalier 31 % SFT kl 200 vann SFT kl 100 Gul 69 % Figur 5.7.a: Prosentvis fordeling av utslippene på kategoriene Fordeling av kjemikalier iht. miljøvurdering for hjelpekjemikalier perioden 1998 til 2005 20,00 10,00 0,00 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 vann 8,80 9,64 14,61 10,89 5,60 6,95 2,82 4,28 grønn 0,450 0,027 0,759 0,096 0,032 gul 3,57 7,94 2,77 1,62 2,82 2,92 1,45 1,93 vann grønn gul Figur 5.7.b: Fordeling iht. miljøvurdering av utslippene av hjelpekjemikalier i periodene år 1998-2005. 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 35 av 58

5.10 Reservoar styring Dette avsnittet er ikke relevant for leteboring. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i tabell 5.1. Tabellen er unndratt offentlighet og er ikke vedlagt rapporten. I tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over, ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også anført i tabell 6.1. I forbindelse med innføring av nye forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten som trådte i kraft fra 01.01.2002 er det gjort endringer gjeldene fra 1. januar 2005 som medfører strengere kriterier for klassifisering av kjemikalier. I tabell 6.2 og 6.3 inngår ikke Nikkel og Sink og disse er utelatt i årets rapport (inngikk i gruppen "Andre" i 2003). For 2004 og 2005 er barytt analysert for arsen og utslipp av arsen med barytt er inkludert i tabell 6.3. Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert iht. til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 36 av 58

6.2 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Det har i forbindelse med Statoils leteboring på norsk sokkel ikke blitt sluppet ut kjemikalier med miljøfarlige forbindelser i 2005. Tabell 6.2 - Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum (kg) 6.3 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Oversikt over utslipp av miljøfarlige forbindelser som inngår som forurensning i kjemiske produkter er vist i tabell under. For beregning av utslipp av tungmetaller med barytt er det benyttet gjennomsnittsverdier for norsk sokkel i 2005, som er oppgitt av MI-Drilling Fluids A/S. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 37 av 58

Tabell 6.3 - Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent Sum A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) gruppe (kg) Kvikksølv 0,1 0,1 Kadmium 0,3 0,3 Bly 160,0 160,0 Krom 39,2 39,2 Kobber 104,0 104,0 Arsen 4,0 4,0 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Sum 308,0 0 0 0 0 0 0 0 0 308,0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2006-12-31 Side 38 av 58