FISKARLAGET NORD 1 00 ÅR I FIS KERNES TJENESTE Sør Troms regionråd Midt Troms regionråd Kopi: Fiskeridirektoratet Kystverket Sametinget Vår referanse Deres referanse Vår dato 2015.4751 30/04 /2015 Ad kystsoneplan for Lenvik - Berg - Tranøy - Torsken - Skånland - Ibestad - Gratangen - Lavangen - Salangen - Kvæfjord - Dyrøy - Ibestad - Harstad Fiskarlaget Nord har hatt møte med lokallagene i de angjeldende kommuner. Det har vært lite oppmøte. Noe av grunnen er godt vær. Da er f iskerne på havet for å tjene penger. En annen grunn er at flere fiskere følger fiskevandringene og har dratt til Finnmark. Årets sesong ble forskjøvet med omtrent 2 måneder grunnet dårlig vær. Uttalelsen er derfor mangelfull, men vi arbeider for å få inn d e øvrige innspillene så fort vi klarer. Generelt om kystnær fiske Rent praktisk innebærer kystnær fiske større sikkerhet for næringsutøverne ved en eventuell ulykke. Fjordarmene byr på le for vær og vind. Kommunene har enorme ressurser godt innenfor sine grenser. Med god tilrettelegging for fiskerinæring og rekruttering kan de høste av fornybar ressurs. Vi har innhentet fangst fra disse områdene, men de t er viktig å merke seg at disse endres fra år til år avhengig av pris og mengde. Kvantum settes ut fra e t internasjonalt anbefalt råd for uttak av ressurser. Tallene for 2014 gir et godt pekepinn på mengden av fornybar verdi kommunene har innenfor sine grenser. I Vågsfjorden og utenfor Senja var det i 2014 fangstet reker for omtrent 2 087000. kr. Av andre arter (torsk, hyse, kveite, sei m.m) ble det fanget for omtrent 5 700000 kr. Grunnet feilføring i sedler er det vanskelig å skille spesifikt kvantum i Vågsfjorden. Vern av kysttorsk Hovedparten av foreslåtte områder er innenfor en fjordlinje fo r vern av kysttorsk. Kysttorsken er lokale torskebestander som gyter langt inne i de fleste fjordene eller i sidearmer i større fjordsystemer. Disse har avtatt sammenhengende siden 1994. I 2004 ble det innført ulike vernetiltak for begrense fisket. Det inn ebærer at reglene for å fange torsk innenfor disse linjene er sterkt begrenset. Først og fremst kan ikke båter over 15 meter å fiske med garn, line og jukse. For Fiskarlaget Nord fiskere med båter under 15 er de rfor disse (2009) feltene særs viktig. Troms Fiskarfylkning (1931) Finnmark Fiskarlag (1928) Troms Fylkesfiskarlag (1928) Nord - Norges Fiskarfylking (1930) Nord - Norges Fiskerforbund (1915) Fiskarlaget Nor d Postboks 59 9251 TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: 77682056
ID Fiskernes innstilling Status Lokalitet Art Kommune 1903-A09 Rekefelt. Dybdegrense på 200 meter må ikke overskrides Eks. Sandsøy øst Anadrom Harstad 1903-A12 Aktive garn/line Ny Helløy Anadrom Harstad 1911-A19 Området er brukt av fritidsfiskere. Fiskere i området setter garn og fisker med juksa. Det er mye strøm, noe som øker risikoen for å komme borti evt. anlegg Ny Gapøya Anadrom Kvæfjord 1911-A01 Rekefelt. Ankrene må ikke komme lenger ut. Kan utvides langs med land Eks. Trollvika Anadrom Skånland 1913-A03 Rekefelt. Må justeres. Ankrene er i veien. Båtene mister bruk som følge av dette Eks. Ytre Stræte Anadrom Skånland 1917-A01 Kan utvides utover og ikke slik skissert. Småsild støter opp mot land og tiltrekker seg sei. Det er en fiskesløyfe som følger langs land. Lokaliteten må sees i sammenheng med utbygging av havna Eks. Engenes/Ånderkleiva Ibestad 1917-A03 Eneste fiskefelt for snurrevad Ny Rollnes, Jekteberget Ibestad 1917-A04 Rekefelt vestover. Utvidelse nordover. Dybdegrense på 200 meter må ikke overskrides. Eks. Kastebergan Anadrom Ibestad 1917-A05 Rekefelt. Dybdegrense på 200 meter må ikke overskrides Eks. Svartskjæret Anadrom Ibestad 1917-A06 Rekefelt. Kan ikke utvides. Ankringspunktene er ok per i dag, men kan ikke ta mer plass utover Eks. Storolderan/ Enkeltstein Anadrom Ibestad 1917-A07 Rekefelt. Må forminskes. Dybdegrense 200 meter overskrides. Ny Forså Anadrom Ibestad 1923-A03 Rekefelt. Dybdegrense 200 m. Eks. Salangslia Anadrom Salangen 1927-A02 Kvitfloget. Ammunisjonsdumpefelt Eks. Kvitfloget Anadrom Tranøy 1927-A04 Garn/line. Må sees i sammenheng med Hofsøybukt og Lemmingvær Ny Stongodden Anadrom Tranøy 1927-A05 Garn/line. Må sees i sammenheng med Stongodden og Lemmingvær Ny Hofsøybukt Anadrom Tranøy 1927-A06 Garn/line. Må sees i sammenheng med Hofsøybukt og Stongodden Ny Lemmingvær Anadrom Tranøy 1927-A13 Rekefelt. Den foreslåtte lokaliteten vil hindre tråling på feltet, da rekefiskerne må helt opp i land for å skyte av trålen, da feltet er så kort i lengde Ny Lomsvika Anadrom Tranøy Fiskarlaget Nord Postboks 59 9251 TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: 77682056
Praktisk utøvelse av fiske og behovet for arealer Astafjord er en nasjonal rekefjord som brukes aktivt av lokale rekefiskere og skatter fjorden særdeles høyt. De er åpne for at lokaliteter skrinlegges på Astafjord og legges til Dyngenes. Dersom anleggenes ankringspunkt går langt ut er det direkte fare for at båtene kommer borti ankrene og mister redskapene når disse henger seg fast i fortøyningene. Mange av foreslåtte felt må derfor trekkes lenger inn enn det forslagene tilsier. Fiskerne presiserer at dybdegrensen for 200 meter må overholdes og at fortøyningene som allerede overskrider dette må forminskes. Et eksempel på dette er Ytre Stræte, der fiskerne finner forankringene problematiske fordi de hindrer båtene i å snu og manøvrere. Fiskere setter en garnlenke på anslagsvis 500 1000 meter over et område. Fiskefeltene blir derfor fylt opp av liner og garn der fiskere setter sine bruk. Det innebærer et behov for de arealene de har til rådighet. Dette gjelder især området ved Engenes havn. Dersom foreslåtte lokalitet opprettholdes truer dette kontinuiteten til de som fisker langs landet når seien siger inn. Nærmere om 1927-A04, 1927-A05, 1927 A06 Disse lokalitetene (Stongodden, Hofsøybukt, Lemmingvær) må sees i sammenheng da hører sammen i en rulleringsordning. Dårlig fiske i et område kan være bra på et annet. På disse områdene settes det garn og liner som strekker seg over store områder. En lokalitet på et av disse vil derfor være negativ for kontinuiteten i fiske og som fortrenger fiskerne fra gode fiskeplasser. Det er vanskelig å sette bruke rundt en merd fordi eksempelvis linebruk vil følge en rute fiskerne har best erfaring med hensyn til bunnforhold og unngå tap av redskap. Bo og næringslyst Det er lett å fokusere på enkeltlokaliteter, men det er totalbildet som betyr noe. Selv om dagens fiskere med sin pragmatiske holdning kan fortelle hvilke områder som nyttes av dem er dette kun en del at et større bilde som handler om rekruttering til næringen, og om en næringsutøver ønsker å bosette seg i kommunen. Når Petters sjømat i Sørvik med sine 13 ansatte er i tenkeboksen hvorvidt han skal utvide sin produksjon eller ei, er det med tanke på en strategisk vurdering om det er framtid for hans bedrift. Videre arbeid med planen Fiskerne i området anmoder om at de blir tatt med i det videre arbeidet. De er bekymret de vil bli glemt i videre prosesser når lokalitetene skal diskuteres. Manglende informasjon om rekefelt og fleksibel planleggingsarbeid Fiskerne mener kartmaterialet er mangelfull da de kan påvise rekefeltområder ikke avtegnet på Fiskeridirektoratet sine sider. Disse plottene vedlegges her. Videre, savner fiskerne en kartlegging og planprosess lik Astafjordprosjektet. Den var en inkluderende og gjensidig nyttig kartlegging av bunn og strømforhold og plante og dyreliv. Fiskarlaget Nord Postboks 59 9251 TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: 77682056
Vennlig hilsen For lokale fiskere i Harstad, Ibestad og Kvæfjord Cecilia Rockwell Fiskarlaget Nord Postboks 59 9251 TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: 77682056
Fiskarlaget Nord Postboks 59 9251 TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: 77682056
Fiskarlaget Nord Postboks 59 9251 TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: 77682056
Fiskarlaget Nord Postboks 59 9251 TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: 77682056
Fiskarlaget Nord Postboks 59 9251 TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: 77682056