Forside Ok! S.nr.12/10925 13. mai 2014 Rapport Dokumentasjon av bosetningsspor på id 139282 Kjøvangen Vestby Christine Boon Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
ØKONOMISK SAMMENDRAG Kjøvangen SAKSNR OG NAVN 12/10925, Kjøvangen KOMMUNE Vestby TILTAKSHAVER Kjøvangen VA c/o Finn Robsahm GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 157 Raastad 3, 83, 84 og 77 UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Christine Boon, Marianne Bugge Kræmer 13.09.-23.09.2013 Undersøkelse 30 Christine Boon Rapport 57,5 SUM 87,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN x FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER 139282 FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDET x UNDERSØKT I 139282 s sikringssone NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL Vedartsbestemmelse Helge Høeg 1 C14 Beta analytic 1 2
Innhold Innledning... 5 Funnsammendrag... 5 Områdebeskrivelse... 7 Tidligere funn på den berørte gården... 7 Dokumentasjon av bosetningsspor i sikringssonen til id 139282 Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre steinalder på Raastad gbnr. 157/3, 83, 84... 9 Sammendrag... 9 Lokalitetsbeskrivelse... 11 Avgrensning... 14 Overvåkningen... 14 Undersøkelsen... 15 Stratigrafi... 17 Undersøkelsesresultater... 17 Datering... 27 Tolkning... 28 Vedlegg... 30 Bilder av de ulike lag i grøfta... 30 Fotoliste... 35 Kartliste... 36 Plan og profiltegninger... 37 Naturvitenskaplige prøver, resultater... 39 3
4
Innledning I 2010 ble det registrert en rekke steinalderboplasser på Kjøvangen i Vestby kommune i forbindelse med planlagt etablering av vann og avløp til flere av hyttene i området (Boon 2010 1 ). Det ble søkt om tillatelse fra tiltakshaver om å få grave i sikringssonen til steinalderlokalitet id 139282 (bosetning- og aktivitetsområde med id 139282) som er automatisk fredet. Kulturminnet ligger hovedsakelig på gbnr. 157/3, men berører også tomt 157/83 og 157/84 Tjernbakkveien 49. Med hjemmel i Kulturminneloven 8 første ledd ga Riksantikvaren tillatelse til inngrep i sikringssonen til kulturminnet i forbindelse med nedlegging av nytt ledningsnett for vann og avløp. Tillatelsen ble gitt på følgende vilkår: Gravearbeidet innenfor de berørte delene av id 139282 skulle overvåkes av arkeolog fra Akershus fylkeskommune. Tiltakshaver bekoster den arkeologiske overvåkningen, jf. kulturminneloven 10. I forbindelse med overvåkingen fremkom det funn av en slik karakter at Riksantikvaren ga tillatelse til inngrep i sikringssonen til steinalderlokaliteten med id 139282. Tillatelsen ble gitt med hjemmel i kulturminneloven 8, annet ledd. Akershus fylkeskommune skulle dermed foreta en undersøkelse av området som var berørt av gravearbeidet i forkant av videre anleggsarbeid. Arbeidet ble utført av Marianne Bugge Kræmer og Christine Boon i perioden 19.09.-23.09.2013. Det ble brukt fire dagsverk til undersøkelsen og syv og et halvt dagsverk til rapport. Lokalitetene id 139280, id 139281 og id 139282 er etter undersøkelsen slått sammen til en lokalitet: id139282. Det gjøres oppmerksom på at id 139282 fremdeles er automatisk fredet. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Merknad 139282 Bosetningaktivitetsområde Automatisk fredet 139282 er nå slått sammen med 139280 og 139281 og består av to boplasser 6150 +/- 30 BP, cal BC 5210-5000 157/3,83,84 Raastad Utgravd i id 139282 s sikringssone. 1 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med etablering av VA-anlegg på Kjøvangen på gbnr. 65/15 m.fl. i Vestby kommune, Akershus fylkeskommune. Finnes i Topografisk arkiv Akershus fylkeskommune (saksnr. 10/08270). 5
Kart 1: Kart over Kjøvangen med alle lokalitetene og et lite kart over Akershus der Kjøvangen er markert 6
Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 157 Raastad 3, 83, 84 Undersøkelsesområdet ligger i Kjøvangen hyttefelt i et forholdsvis kupert kystlandskap, med bergknauser og bratt hellende terreng mot øst og mot Oslofjorden i vest. Området er orientert mot øst og ligger i østdelen av hyttefeltet. Mesteparten av området er utbygd med hytter og bearbeidet plen, med lommer av gran- og furuskog. Tidligere funn på den berørte gården Det er kjent en rekke arkeologiske funn fra gården Raastad. Mange av funnene fra eldre steinalder ble registrert i 2010 og 2011 (se under), men det er også kjent flere funn fra tidligere (C21082, C31439, C22048, C22250, C23061, C24118, C29806, C32035, C39229a-o, C39853a-h, C39854a-l: Se Kulturhistorisk museums tilvekstkatalog http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/index.php). Høsten 2010 ble det registrert i alt 16 lokaliteter fra eldre steinalder på Kjøvangen (Boon 2010). Steinalderlokalitetene er orientert mot det som var lune viker i eldre steinalder og ikke direkte ut mot Oslofjorden. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn 76329 Kokegroper jernalder 157/3 Raastad/Raastad nordre 44010 Bosetning-, aktivitetsområde jernalder 158/165 Aas og 165/22 64118 Bosetning- aktivitetsområde steinalder 158/169 Aas 71624 Bosetning- aktivitetsområde steinalder 158/169 Aas 64834 Bosetning- aktivitetsområde steinalder 158/169 Aas 45635 Bosetning- aktivitetsområde steinalder 158/169 Aas 139280 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 157/86 Raastad 139281 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 157/84 Raastad 139282 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 157/3, 83, 84 139283 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 157/68 Raastad 139284 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 157/3, 64, 65 Raastad 139286 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 157/3, 21, 28, 77 Raastad 7
139287 Bosetning-, aktivitetsområde yngre steinalder 158/146 Aas, 159/1 Stamnes 139288 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 157/3, 61 Raastad 139289 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 157/3 Raastad 139290 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 158/166 Aas 139291 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 158/1 Aas, 165/22 139292 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 65/15 Arnestad 139293 Bosetning-, aktivitetsområde yngre steinalder 158/27 Aas 139294 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 159/1 Stamnes 139295 Bosetning-, aktivitetsområde yngre steinalder 158/79 Aas 139297 Bosetning-, aktivitetsområde eldre steinalder 157/56 Raastad 151791 Bosetning- aktivitetsområde Eldre steinalder 157/94 Raastad Tabell 1: Oversikt over kulturminnelokaliteter registrert på Kjøvangen 8
Dokumentasjon av bosetningsspor i sikringssonen til id 139282 Bosetning- og aktivitetsområde fra eldre steinalder på Raastad gbnr. 157/3, 83, 84 Sammendrag Bosetning- og aktivitetsområdet (lokaliteten) id 139282 ble første gang registrert i 2010. Lokaliteten ligger i nær tilknytning til to andre steinalderlokaliteter: id 139280 og id 139281, og ligger 51-52 moh. På bakgrunn av strandlinjekurve for Ski i Akershus ble lokaliteten datert til Nøstvetperioden i eldre steinalder. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter at boplassen er fra Nøstvetperioden. Det ble gravd ei grøft på ca. 2 kvadratmeter i sikringssonen sør på steinalderlokaliteten. I jordmassene fra grøfta ble det funnet totalt 153 littiske gjenstander, sammen med store mengder skjørbrent stein og et ildsted. C14 datering av kull daterer ildstedet til slutten av Nøstvetperioden (6150 +/-30 BP, Ca BC 5210-5000). Det ble funnet karakteristisk materiale fra perioden: En nøstvetøks, nøstvetøkseemner, en kjølformet kjerne og en mengde med bergartsavslag fra økseproduksjon avnøstvetøkser. Resultatene fra undersøkelsen i sikringssonen førte til at avgrensningen av lokaliteten måtte endres. Det ble derfor besluttet å slå sammen id 139280, id 139281 og id 139282 til én lokalitet med id 139282 med to atskilte boplasser. Boplassen med id 139282-1 erstatter lokalitetene med id 139281 og id 139282, og boplassen id 139282-2 erstatter id 139280. Kart 2 viser den opprinneleige avgrensningen fra registreringen i 2010, som var utgangspunktet ved overvåkingen og undersøkelsen. Kart 4 viser avgrensningen av lokaliteten slik den ble definert etter undersøkelsen. 9
Kart 2: Kart over området med bosetning-aktivitetsområder slik de ble avgrenset i 2010. Id 139280-139282 med grøft i id 139282s sikringssone 10
Foto 1: Undersøkelsesområdet (id 139282s sikringssone) med bergkolle øst for grøfta og hytte nr 49 i bakgrunnen. Sett mot øst. Foto: Åsa Rommetveit Celius Lokalitetsbeskrivelse Lokaliteten er beskrevet i henhold til ny avgrensning av lokalitet id 139282. Lokaliteten ligger i et område som heller mot nordøst og øst, med bratt stigende berg i vest og bratt hellende berg i øst. Hyttene som finnes i området er bygget på berg. Mellom bergene er det anlagt gressplen, med unntak av lengst sørvest mot berget. Fra Tjernbakkveien går en gruslagt adkomstvei langs med berget i vest og ned mot en dobbeltgarasje på tomt 157/86. Garasjen var ikke bygget da registreringen ble foretatt i 2010, og er plassert over den mest funnrike delen av boplass 139282-2. Øst for grusveien og i midten av lokaliteten er det en bergkolle. Her er det mot øst anlagt en terrasse med skifer og boblebad. På vestsiden av kollen mot grusveien er det et overbygg. Fra flaten på id139282-2 stiger terrenget svakt mot sør til et område med plen og steinalderboplassen med id 139282-1. Helt mot øst ligger det en hytte som er bygget på berg som stuper mot åker i øst. Sannsynligvis strekker lokaliteten seg mot sør inn mot tomt 157/82 (se kapittel om avgrensning). Fra hyttene på berget i øst er det er vid utsikt mot dyrket mark i øst. I eldre steinalder har hele lokaliteten ligget på en stor hylle i terrenget med skjerming i form av berg mot vest og naturlig atkomst til sjøen mot nordøst, øst og sørøst. Sett i lys av 11
resultatet fra undersøkelsen og en ny vurdering av området, ser det ut som at platået må betraktes som én lokalitet. Kart 3: Flyfoto over området med ny avgrensning av id139282 markert med rødt 12
Kart 4: Kartet viser ny tolkning av id 139282s avgrensning på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen. Sannsynligvis strekker lokaliteten seg også videre mot tomt 157/82 i sør. 13
Avgrensning Etter sammenslåing av lokalitetene id 139280, id139281 og id139282 er nå lokaliteten avgrenset av topografien. Den er avgrenset av stigende berg i vest og av bratt hellende berg i øst. Mot nord er den avgrenset av hellende terreng og negative prøvestikk. Mot sør er lokaliteten ikke avgrenset. Nabotomten 157/82 i sør skulle ikke tilknyttes VA-anlegget og det ble derfor ikke aktuelt å registrere på denne tomten i 2010. I alt er lokaliteten med id139282 etter sammenslåingen 2143 kvadratmeter stor (se kart 4). Overvåkningen Grøfta er anlagt mellom to bergkoller i det som ble definert som id 139282s sikringssone da Riksantikvarens vedtak ble fattet. Under overvåkingen ble det gravd med maskin. Det ble brukt smalskuffe med rett skjær. Gravingen ble overvåket av arkeolog som avtalt. Jordmasser fra grøfta ble delvis såldet underveis. Omtrent 50 % av massene ble såldet i såld med maskevidde på 4 mm i starten av overvåkingen. Det ble funnet to flintbiter vest i grøften, disse ble funnet i utvaskningslaget. Da det ble funnet kull i grøftas vestre del ble gravingen stoppet i påvente av en avtale med Riksantikvaren. En del av løsmassene ble såldet og det ble gjort ytterligere funn. Funnene som ble gjort i forbindelse med overvåkingen er: deler av to slipeplater, en kjølformet kjerne, et bergartsavslag og fem flintbiter. Funne stammer sannsynligvis fra grøftas vestlige del. Foto 2: Grøfta etter overvåkingen, med kull synlig mot sørkanten av grøfta. Sett mot øst. Foto: Åsa R. Celius 14
Undersøkelsen Grøfta som ble gravd var 2,8 m lang og 80 cm bred og ble anlagt vest-øst mellom to bergkoller. Grøfta svinger litt mot nord. Den vestre delen var i løpet av overvåkingen allerede gravd 30 cm dyp, mens det i den østre delen var fjernet torv og ca. 5 cm av topplaget. Den vestre delen ble renset opp og strukturen med kull som ble avdekket under overvåkningen ble renset fram. Foto 3: Grøfta. Sett mot vest. Foto: Christine Boon Det meste av massene som lå på sørsiden av grøfta var allerede tørrsåldet under overvåkingen. Massene som var lagt til side under overvåkingen og massene fra undersøkelsen ble vannsåldet i såld med maskevidde på 4 mm. Profilet i den vestre delen av grøfta mot sør ble rettet opp. Det ble da funnet flint- og bergartsavslag ca. 10-20 cm under overflaten. 15
Foto 4: Ildstedet renset fram, sett mot vest. Foto: Christine Boon Grøfta ble delt i to i en vestre og en østre del, og det ble gravd for hånd med spade og graveskje. Det ble gravd 10 cm tykke lag, ca. 50 cm ned. De ulike lagene ble dokumentert i plan med fotografering og tegning. Totalt ble ca. 2,24 kvadratmeter avdekket og totalt 1,12 kubikkmeter gravd. Grøfta på id 139282 er tegnet inn i kartet ut ifra mål med målebånd da det var umulig å få inn gode satelittsignaler til GPS (depos). 16
Stratigrafi Lagdelingen: Lag 1: 0-10 (fra overflaten) Lag 2: 10-20 cm Lag 3: 20-30 cm Lag 4: 30-40 cm Lag 5: 40-50 cm Østre del: Hovedsakelig besto stratigrafien av et tynt utvaskningslag (ca 6 cm) under et tynt lag med torv, deretter anrikningslag som besto av grus og sand ned i lag 5. Fra berget i øst og 60 cm vestover var det i toppen av lag 5 masser av mer finkornet siltig leire, lysbrun til grågul i fargen. Det var langt mindre stein og grus i dette laget enn i anrikningslaget. I grøftas østre del var det store mengder med skjørbrent stein til og med lag 3, der mengden minsket betraktelig. Det var ingen funn av skjørbrent stein i siltlaget. Den østre delen av grøften ble gravd ned til ca. 45 cm. Vestre del: I den vestre delen av sjakta var det før undersøkelsen allerede fjernet masser ned til ca 30 cm (lag 4). Her var det også avdekket en kullholdig struktur. Massene ned til og med lag 5 var det anriket grus og sand. Lagdelingen tilsvarte lagdelingen i den østre delen av sjakten, men manglet siltlaget påvist i den østre delen. I likhet med den østre halvdelen var det en del skjørbrent stein ned til lag 4. Den vestre delen ble gravd 50 cm ned fra overflaten. I vestdelen var det et tykkere lag med dyp rød, anriket grus enn i den østre delen av grøfta. Her var det også noe mer skjørbrent stein i de dypeste lagene enn i øst. Undersøkelsesresultater Strukturer: 30 cm dypt i den vestre delen av sjakten var det en synlig struktur bestående av kull. Den lå 50 cm øst for berg. Strukturen var en 55 cm lang kullholdig, klart avgrenset, men med en noe uregelmessig form med skjørbrent stein inn mot profilkanten. Sannsynligvis er bare halvparten av strukturen avdekket. Denne er tolket som et ildsted. Skjørbrent stein Det ble funnet store mengder med skjørbrent stein. Dessverre ble dette ikke kvantifisert annet enn ved foto. Det er mest skjørbrent stein i de øverste lagene, fra lag 1 til og med lag 3 (se foto 29). Mengden med skjørbrent stein minsker betraktelig nedover etter lag 3 og er nærmest fraværende i lag 5. 17
Foto 5: Ildstedet fra vestre grøft, 30 cm under overflaten (topp lag 4). Foto: Christine Boon Littisk materiale: I grøfta ble det funnet en erodert liten nøstvetøks, flere fragmenter av en slipeplate av sandstein (sannsynligvis fra samme slipeplate) og en slipeplate med slipespor på høykanten. Det ble også funnet noen økseemner og en brukket erodert økseegg. Det var usedvanlig mange bergartsavslag fra økseproduksjon, mest sannsynlig nøstvetøkser. Veldig mange av avslagene var av en bergartssort (hornfels) som var tydelig erodert. Den horisontale funnspredningen fordeler seg veldig jevnt. Det er 71 funn fra den vestre delen av grøften og 82 funn fra den østre delen av grøften. Fordelingen i den østre delen av grøfta er 35 funn i den østre delen, mot 32 funn i den vestre delen. Den vertikale spredningen av funn i den østre delen av grøfta er konsentrert i lag 2 og 3 (tabell 4). Funnene fra løsmassene fra den vestre delen stammer fra lag 1 til lag 4 (tom lag 3) og utgjør en betydelig andel (funn fra løsmasser generelt er sannsynligvis fra den vestre delen av grøften og er derfor inkludert her). Sannsynligvis er hoveddelen av funnene også her fra lag 2 og 3. 18
Kontekst. Lag Råstoff Type Antall Største mål mm Fra overvåkingen Løsmasser fra hele sjakta Løsmasser fra vestre del av sjakt 1-topp lag 4 1-topp lag 4 1-topp lag 4 Flint Avslag 5 25 Fragment 2 6 Kjølformet kjerne 1 52 Bergart Avslag 1 53 Slipeplatefragmenter (sandstein) 2 102 Bergart Nøstvetøks 1 95 Avslag 1 38 Slipeplatefragment (sandstein) 1 156 Flint Mikroflekke 1 22 Avslag 4 24 Fragmenter 4 11 Bergart Avslag 23 50 Fragment 15 43 Økseemne (brukket) 1 64 Slipeplatefragment 2 54 Østre halvdel 1 Flint Avslag 2 17 Østre halvdel, vestre del Østre halvdel, østre del Fragment 2 11 Bergart Avslag 6 58 Fragment 3 30 Slipeplatefragment 1 50 5 Bergart Avslag 1 17 2 Flint Kjernefragment 1 13 Bergart Avslag 14 56 Fragment 2 23 Slipeplatefragment 2 71 3 Flint Avslag 2 13 Bergart Avslag 5 50 Fragment 4 35 4 Bergart Økseemne, brukket uten egg 1 60 Knakkestein 1 65 2 Flint Fragment 2 25 Bergart Avslag (2 er fra øst for stående helle) 11 60 Fragment 1 46 Øksefragment, erodert 1 40 19
nøstvetøkseegg 3 Flint Mikroflekke 1 13 Avslag 2 38 Bergart Avslag 9 75 Fragment 6 40 Økseemne, brukket egg 1 90 Slipestein? 1 60 Vestre halvdel 4 Bergart Avslag 3 53 Rensing av profil, vestre halvdel mot sør Tabell 2: Oversikt over funnene i sjakten Fragment 1 26 Topp 6 Flint Fragment 1 25 2 Flint Fragment 1 34 Bergart Avslag 1 42 Råstoff Type Antall Flint Mikroflekke 2 Avslag 15 Fragmenter 12 Kjølformet kjerne 1 Kjernefragment 1 Sum flint 31 Bergart Nøstvetøks 1 Avslag 75 Fragment 32 Økseegg, nøstvet 1 Økseemne, brukket 3 Slipeplatefragmenter 8 Slipestein 1 Knakkestein 1 Sum bergart 122 Sum littisk materiale 153 Tabell 3: Oversikt over antall funn Lag 1 14 2 36 3 31 4 6 5 og topp 2 Antall 20
lag6 Lag 1 tom. 64 Lag 3 Sum 153 Tabell 4: Lagvis fordeling av littisk materiale Det er flest funn i lag 2 og 3. Det littiske materialet og bildene av disse er hovedsakelig presentert etter kontekst. Foto 6: Funn fra overvåkningen. Fra venstre: Kjølformet kjerne, fem avslag, to fragmenter, et bergartsavslag. Foto: Christine Boon 21
Foto 7: Funn fra grøften. Slipeplatefragment av sandstein, nøstvetøks og bergartsavslag (sannsynligvis fra økseproduksjon). Foto: Christine Boon Foto 8: Funn fra løsmasser fra vestre del av grøft. Øverst til venstre et brukket økseemne. Resten er bergartsavslag fra økseproduksjon. De fleste av det samme råstoffet som nøstvetøksa i foto 7. Foto: Christine Boon 22
Foto 9: Flintfunn fra løsmasser fra vestre del av grøft. Fra venstre: 1 mikroflekke, 4 avslag og 4 fragmenter (hvorav ett sannsynligvis er en brukket mikroflekke). Foto: Christine Boon Foto 10: Fra østre halvdel, lag 1: Nederst til venstre: 2 avslag og 2 fragmenter av flint, resten er avslag og fragmenter av bergart. Foto: Christine Boon 23
Foto 11: Fra østre halvdel, vestre del, lag 2: Øverst to slipeplatefragmenter, nederst til venstre ett kjernefragment av flint. For øvrig 14 bergartsavslag. Foto: Christine Boon Foto 12: Fra østre halvdel, vestre del, lag 3: 2 avslag av flint nederst til høyre. For øvrig 5 avslag og 4 fragmenter av bergart. Foto: Christine Boon 24
Foto 13: Fra østre halvdel, vestre del, lag 4: Brukket økseemne og knakkestein. Foto: Christine Boon Foto 14: Fra østre halvdel, østre del, lag 2: Flintfragment nederst til venstre, for øvrig bergartsavslag og fragment (to avslag er ikke avbildet). I bildet til høyre en erodert nøstvetøkseegg. Foto: Christine Boon 25
Foto 15: Fra østre halvdel, østre del, lag 3: Økseemne bergart i bildet til venstre. Nederst til venstre i bilde to: 1 mikroflekke og 2 avslag av flint. Resterende er bergartsavslag. Foto: Christine Boon Foto 16: Vestre halvdel av grøft, lag 4,: 3 bergartsavslag, 1 bergartsfragment. Foto: Christine Boon Foto 17: Fra vestre halvdel, topp lag 6: Flintfragment. Foto: Christine Boon 26
Foto 18: Fra rensing av profil mot sør: Flintfragment og bergartsavslag. Foto: Christine Boon Datering Det ble tatt en kullprøve fra ildstedet. Den ble vedartsbestemt til betula og til pinus. Kullprøven med betula ble datert til 6150 +/-30 BP, Cal BC 5210-5000. Grøfta med funnene og ildstedet lå 52 moh., som tilsvarer en datering til 5600 f.kr. i henhold til strandlinjekurve for Ski. Sannsynligvis har strandlinjen ligget noe lavere, slik at bosetningen ikke lå rett i strandkanten. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] 139282 6150±30BP 5600CalBC 5400CalBC 5200CalBC 5000CalBC 4800CalBC Calibrated date 27
Figur 1: Strandlinjekurven for Ski. Etter Bargel 2005. Tolkning Funnene og dateringene av ildstedet tyder på at boplassen er fra siste del av nøstvet. Det ble til sammen funnet 153 gjenstander, hvorav mesteparten var bergartsavslag fra økseproduksjon (49 %). De fleste avslagene, øksen og økseemnene er sterkt eroderte og er av bergartstypen hornfels. Det ble også funnet avslag og fragmenter av bergart av en hardere og mer grovkornet type, men disse er i mindretall. Sannsynligvis stammer alle slipeplatefragmentene fra én og samme slipeplate. Funnene i det undersøkte området representerer et produksjonssted for nøstvetøkser, eventuelt et avfallsområde. Store mengder med skjørbrente stein kan tyde på at de stammer fra ildstedet funnet i grøfta. Basert på diagnostisk funnmateriale og datering, kan vi slå fast at boplassen er fra nøstvetfasen i eldre steinalder. 28
Foto 19: Begge sider av nøstvetøks funnet i grøften. Foto: Christine Boon Foto 20: Alle slipeplatefragmentene funnet fra grøften. Foto: Christine Boon 29
Vedlegg Bilder av de ulike lag i grøfta Foto 21: Vestre del av grøft, topp lag 5. sett mot vest. Foto: Christine Boon Foto 22: Bunn av ildsted og profil i vestre del av grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon 30
Foto 23: Vestre grøft, gravd 45-50 cm, ildstedet synes i profilet mot sør. Sett mot øst. Foto: Christine Boon Foto 24: Topp lag 2 (10 cm) østre grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon 31
Foto 25: Topp lag 3 (20 cm) østre grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon Foto 26: Topp lag 4 (30 cm) østre grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon 32
Foto 27: Topp lag 5 (40 cm) østre grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon Foto 28:Hele grøfta grav 45 cm ned, sett mot sør. Foto: Christine Boon 33
Foto 29: Skjørbrent stein fra løsmasser fra vestre halvdel, fra og med lag 1 til og med lag 3. tilsvarende mengder ble funnet i østre halvdel lag 1-3. Foto: Christine Boon Foto 30: Skjørbrent stein fra henholdsvis den vestre og den østre halvdelen av østre grøft lag 4. Foto: Christine Boon 34
Fotoliste Foto 1: Undersøkelsesområdet (id 139282s sikringssone) med bergkolle øst for grøfta og hytte nr 49 i bakgrunnen. Sett mot øst. Foto: Åsa Rommetveit Celius 11 Foto 2: Grøfta etter overvåkingen, med kull synlig mot sørkanten av grøfta. Sett mot øst. Foto: Åsa R. Celius... 14 Foto 3: Grøfta. Sett mot vest. Foto: Christine Boon... 15 Foto 4: Ildstedet renset fram, sett mot vest. Foto: Christine Boon... 16 Foto 5: Ildstedet fra vestre grøft, 30 cm under overflaten (topp lag 4). Foto: Christine Boon... 18 Foto 6: Funn fra overvåkningen. Fra venstre: Kjølformet kjerne, fem avslag, to fragmenter, et bergartsavslag. Foto: Christine Boon... 21 Foto 7: Funn fra grøften. Slipeplatefragment av sandstein, nøstvetøks og bergartsavslag (sannsynligvis fra økseproduksjon). Foto: Christine Boon... 22 Foto 8: Funn fra løsmasser fra vestre del av grøft. Øverst til venstre et brukket økseemne. Resten er bergartsavslag fra økseproduksjon. De fleste av det samme råstoffet som nøstvetøksa i foto 7. Foto: Christine Boon... 22 Foto 9: Flintfunn fra løsmasser fra vestre del av grøft. Fra venstre: 1 mikroflekke, 4 avslag og 4 fragmenter (hvorav ett sannsynligvis er en brukket mikroflekke). Foto: Christine Boon... 23 Foto 10: Fra østre halvdel, lag 1: Nederst til venstre: 2 avslag og 2 fragmenter av flint, resten er avslag og fragmenter av bergart. Foto: Christine Boon... 23 Foto 11: Fra østre halvdel, vestre del, lag 2: Øverst to slipeplatefragmenter, nederst til venstre ett kjernefragment av flint. For øvrig 14 bergartsavslag. Foto: Christine Boon... 24 Foto 12: Fra østre halvdel, vestre del, lag 3: 2 avslag av flint nederst til høyre. For øvrig 5 avslag og 4 fragmenter av bergart. Foto: Christine Boon... 24 Foto 13: Fra østre halvdel, vestre del, lag 4: Brukket økseemne og knakkestein. Foto: Christine Boon... 25 Foto 14: Fra østre halvdel, østre del, lag 2: Flintfragment nederst til venstre, for øvrig bergartsavslag og fragment (to avslag er ikke avbildet). I bildet til høyre en erodert nøstvetøkseegg. Foto: Christine Boon... 25 Foto 15: Fra østre halvdel, østre del, lag 3: Økseemne bergart i bildet til venstre. Nederst til venstre i bilde to: 1 mikroflekke og 2 avslag av flint. Resterende er bergartsavslag. Foto: Christine Boon... 26 Foto 16: Vestre halvdel av grøft, lag 4,: 3 bergartsavslag, 1 bergartsfragment. Foto: Christine Boon... 26 Foto 17: Fra vestre halvdel, topp lag 6: Flintfragment. Foto: Christine Boon... 26 Foto 18: Fra rensing av profil mot sør: Flintfragment og bergartsavslag. Foto: Christine Boon... 27 Foto 19: Begge sider av nøstvetøks funnet i grøften. Foto: Christine Boon... 29 Foto 20: Alle slipeplatefragmentene funnet fra grøften. Foto: Christine Boon... 29 Foto 21: Vestre del av grøft, topp lag 5. sett mot vest. Foto: Christine Boon... 30 Foto 22: Bunn av ildsted og profil i vestre del av grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon... 30 35
Foto 23: Vestre grøft, gravd 45-50 cm, ildstedet synes i profilet mot sør. Sett mot øst. Foto: Christine Boon... 31 Foto 24: Topp lag 2 (10 cm) østre grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon... 31 Foto 25: Topp lag 3 (20 cm) østre grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon... 32 Foto 26: Topp lag 4 (30 cm) østre grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon... 32 Foto 27: Topp lag 5 (40 cm) østre grøft, sett mot sør. Foto: Christine Boon... 33 Foto 28:Hele grøfta grav 45 cm ned, sett mot sør. Foto: Christine Boon... 33 Foto 29: Skjørbrent stein fra løsmasser fra vestre halvdel, fra og med lag 1 til og med lag 3. tilsvarende mengder ble funnet i østre halvdel lag 1-3. Foto: Christine Boon... 34 Foto 30: Skjørbrent stein fra henholdsvis den vestre og den østre halvdelen av østre grøft lag 4. Foto: Christine Boon... 34 Kartliste Kart 1: Kart over Kjøvangen med alle lokalitetene og et lite kart over Akershus der Kjøvangen er markert... 6 Kart 2: Kart over området med bosetning-aktivitetsområder slik de ble avgrenset i 2010. Id 139280-139282 med grøft i id 139282s sikringssone... 10 Kart 3: Flyfoto over området med ny avgrensning av id139282 markert med rødt... 12 Kart 4: Kartet viser ny tolkning av id 139282s avgrensning på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen. Sannsynligvis strekker lokaliteten seg også videre mot tomt 157/82 i sør... 13 36
Plan og profiltegninger 37
38
Naturvitenskaplige prøver, resultater Gbnr. Struktur/ Rnr 157/3,83,8 4 Fornminnetype Vedart Datering BP Kalibrert datering 139282 ildsted betula 6150 +/-30 BP 5210-5000 Cal BC pinus Beta nr. 371058 39
40
41 Kjøvangen