Oppdragsgiver Kystverket Rapport type Datarapport Dato November 2013 BORG 2 Miljøteknisk e sedimentundersøkelse r
MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSER Oppdragsnr.: 1110438 Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket Borg II Flyndregrunnen Kyrre Dokument nr.: M-rap-0 Filnavn: M-rap-25-1110438-Borg 2_rev00 Revisjon 000 Dato 2013-11-30 Utarbeidet av Jonas Hovd Enoksen,Eva Kristin Aakre, Tom Jahren og Aud Helland Kontrollert av Aud Helland & Tom Øyvind Jahren Godkjent av Tom Jahren Beskrivelse Datarapport for feltarbeid 18. 23.09.2013 i Røsvikrenna og Løperen Borg 2 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder
MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSER SAMMENDRAG Kystverket planlegger en utvidelse av farleden av Røsvikrenna og helt ned til Løperen. Rambøll har avgrenset forurensede sedimenter horisontalt og vertikalt på 12 grunner fra Flyndregrunnen i nord til Kyrre i sør. Den vertikale avgrensingen har blitt benyttet som grunnlag for volumberegninger. Tiltaket er estimert til å generere 552862 m 3 rene og forurensede masser. Forurenset masser er estimert til å utgjøre m 3. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
INNHOLD 1. BAKGRUNN... 1 1.1 MÅLSETTING... 1 1.2 OMRÅDEBESKRIVELSE... 2 2. MATERIALE OG METODE... 3 2.1 SEDIMENTPRØVETAKING... 3 2.2 PRØVEOMFANG... 4 2.3 VISUELL BESKRIVELSE AV SEDIMENTKJERNER... 5 2.4 ANALYSER... 6 2.5 SAMMENLIKNING MED GRENSEVERDIER... 6 2.6 VOLUMBEREGNINGER... 7 3. RESULTATER OG DISKUSJON... 9 3.1 BESKRIVELSE AV SEDIMENTENE... 9 3.2 DAGENS MILJØTILSTAND I SEDIMENTENE...10 3.3 VERTIKAL FORDELING AV FORURENSNING I SEDIMENTENE...12 4. VOLUMBEREGNINGER... 28 5. REFERANSER... 30 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1 - Kart med prøvepunkter...32 Vedlegg 2 Grabbprøvebeskrivelse...45 Vedlegg 3 Kjerneprøvebeskrivelse...46 Vedlegg 4 Analyserapporter...47
1. BAKGRUNN I forbindelse med utvidelsen av farleden inn til Borg havn, har Rambøll på oppdrag fra Kystverket gjennomført en kartlegging av forurensningstilstanden på grunner fra Flyndregrunnen i nord til Kyrre i sør. Grunne er en del av Tiltaksområdet kalt Borg 2. Rambøll har tidligere utført de samme undersøkelsene i Borg 1. Miljøkartleggingen danner grunnlag for å beregne forholdet mellom rene og forurensede masser. I denne rapporten presenteres metode og resultater fra kartlegging og volumberegning. Det er også utført kartlegging av utvalgte ålegressenger for å dokumentere tilstanden før tiltaksgjennomføring [1]. Mudringsdypet på grunnene er 13,3 m på fra Flyndregrunnen til og med Lubbegrunnen i sør og 14,3 m fra Kværnskjær til Kyrre. 1.1 Målsetting Målet med foreliggende undersøkelser er å karakterisere grunnene som skal mudres fra Flyndregrunnen i nord ut til Kyrre i sør (Figur 1). Kjemiske analyser av overflatesedimentene gir informasjon om dagens miljøtilstand, før tiltaket igangsettes. Analyser av sedimentet i kjernene er benyttet til å avgrense forurensede sedimenter vertikalt i sedimentet. Avgrensingen benyttes videre til volumberegning av forurensede og rene sedimenter. Det er gjort følgende inndeling i avgrensningen: Volum rene sedimenter (Tilstandsklasse 1 og 2) Volum moderat forurensede sedimenter (Tilstandsklasse 3) Volum forurensede sedimenter (Tilstandsklasse 4 og 5) Forurenset sediment skal legges i strandkantdeponi hos FREVAR på Øra. Rent sediment skal legges i dypvannsdeponiene Møkkalasset og Svaleskjær. Mudrings- og transportmetode avhenger av løsninger som blir valgt til å gjennomføre tiltaket. For å få forutsigbarhet i prosjektet anser Kystverket det som viktig å kjenne volum forurenset og rent sediment. Tabell 1. Oversikt over grunnene som er kartlagt. Tabellen viser også arealet på grunnene som er kartlagt. Grunne nr. Navn Areal (m 2 ) 14 Flyndregrunnen 53 232 13 Grøtholmsflaket 3 023 12 Fugleskjørgrunnen 28 865 11 Fugleskjørgrunnen 5 591 9 Tjellholmen 11 515 7 Løperungen 10 750 6 Lubbegrunnen 15 250 5 Nord Kvernskjær 560 4 Kvernskjær 1 750 3 Vidgrunnen 1 830 2 Duken 12 030 1 Kyrre 15 450 1
1.2 Områdebeskrivelse Tabell 1 gir en oversikt over grunnene som er prøvetatt og Figur 1 gir en oversikt over grunnenes plassering i tiltaksområdet. Figur 1 Kartoversikt over området som ble undersøkt, fra Flyndregrunnen i nord til Kyrre i sør. 2
2. MATERIALE OG METODE 2.1 Sedimentprøvetaking Prøvetakingen bl e utført fra Universitet i Oslos forskningsfartøy FF Trygve Braarud. Feltarbeidet ble gjennomført av Rambølls personell Eva Kristin Aakre, Aud Helland, Hans Olav Oftedal Sømme, Jonas Hovd Enoksen og Tom Jahren i samarbeid med mannskapet på FF Trygve Braaru d. Sedimentprøvetakingen ble utført 18. til 20. september og 23. september. Det ble beny ttet en grabb ( 20 l VanVeen) til å ta overflateprøver ( Figur 2) og kjerneprøvetaker e (Abdullah corer og KC piston gravity corer ). KC piston gr avity corere r ( Figur 3) er en tung og stor kjerneprøvetaker, og er designet for å ta opp til 3 m lange kjerneprøver. Prøvetakeren veier 350 kg. Vekten kan justeres med å fjerne eller legge på blylodd. Det er en utløsermekanisme som gjør at prøvetakeren går i fritt fall de siste 2-3 m over sedimentoverflaten. Abdullah coreren er en lettere kjerneprøvetaker. Abdullah - kjerneprøvetakeren ble brukt med 2 m lange rør og ekstra med blylodd for å øke muligheten for lange sedimentkjerner. Rambøll har hatt god erfaring med å ta relativt lange sedimentkjerner i harde re sed imenter med denne prøvetakeren. Figur 2. 20 l Van Veengrabb som ble benyttet til prøvetaking av overflatesedimenter. For hver grunne ble det førs t utført grabbprøvetaking for å dokumentere m iljøtilstanden i sedimentenes overflatelag. Observasjoner av bunnsedimentet ble også benyttet til å vurdere hva slags kjerneprøvetaker som ville være mest hensiktsmessig å benytte til videre prøvetaking på de en kelte lokalitetene. 3
Figur 3. KC piston gravity corer som ble benyttet under prøvetaking av grunnene i Borg 2. På grunnlag av kjerneloggene og visuelle vurderinger ble det tatt ut prøver fra like under antatt overgang fra antropogent påvirkede sedimenter (menneskelig påvirkning) til naturlige sedimenter (bakgrunn) for å kunne avgrense forurensningen. 2.2 Prøveomfang I Miljødirektoratets Veileder for håndtering av sedimenter (TA 2960/2012) heter det: Ved store tiltak må sedimentundersøkelsene følge Klifs veileder for risikovurdering av forurensede sedimenter (TA-2802), uavhengig av om det skal gjennomføres en full risikovurdering. Risikoveilederen inneholder en minimumsliste av stoffer som det skal analyseres eller testes for, og som bør legges til grunn for undersøkelser generelt. I noen saker kan det likevel være tilstrekkelig med et forenklet prøvetakingsprogram. Risikoveilederen sier at overflatesedimentene (0-10 cm) dokumenteres med minimum 5 sedimentprøver hvor hver sedimentprøve representerer maksimum 10 000 m 2 og består av overflatesediment fra 4 vilkårlige prøvepunkter innenfor arealet sedimentprøve representerer. For mindre områder skal overflatesedimentene dokumenteres med minimum 3 sedimentprøver hvor hver sedimentprøve er en blandprøve av sediment fra 4 prøvepunkter. Noen av grunnene som skulle prøvetas var små. Det ble derfor planlagt å kun ta én sedimentprøve som skulle representere miljøtilstanden i overflatesedimentene (0-10 cm). En oversikt antall prøver for hver grunne er vist i Tabell 2. Kart over hver grunne med prøvepunkter finnes i Vedlegg 1. 4
Tabell 2. Prøveomfang på grunnene som ble kartlagt. Grunne nr. Navn Areal (m 2 ) Prøvestasjoner for grabbprøve Prøvestasjoner for kjerneprøve 14 Flyndregrunnen 53.232 RRL-14A, RRL-14B, RRL-14K og RRL- RRL-14C, RRL-14D og 14K2 RRL-14E 13 Grøtholmsflaket 3.023 RRL-13 RRL-13K 12 Fugleskjørgrunnen 28.865 RRL-12A, RRL-12B og RRL-12C RRL-12K 11 Fugleskjørgrunnen 5.591 RRL-11 RRL-11K 9 Tjellholmen 11.515 RRL9 RRL-9K 7 Løperungen 10.75 RRL-7 RRL-7K 6 Lubbegrunnen 15.25 RRL-6A og RRL-6B RRL-6K 5 Nord Kvernskjær 560 RRL-5 RRL-5K 4 Kvernskjær 1.75 RRL-4 RRL-4K 3 Vidgrunnen 1.83 RRL-3 RRL-3K 2 Duken 12.03 RRL-2 RRL-2K 1 Kyrre 15.45 RRL-1A og RRL-1B RRL-1K 2.3 Visuell beskrivelse av sedimentkjerner Sedimentkjernene ble skjøvet ut av rørene fra kjerneprøvetakeren og ut på et snittebord (Figur 4) om bord på FF Trygve Braarud. Figur 4. Rambølls snittebord som ble benyttet under logging av sedimentkjernene i Borg 2. 5
I hver sedimentkjerne ble følgende logget: Kjernens lengde Farge/lukt Visuell vurdering av kornstørrelse Konsistens Objekter i sedimentkjernen Organismers gravedyp i sedimentene Innhold av gasslommer Alle sedimentkjerner ble fotodokumentert med målestokk, slik at det er mulig å kontrollere de deskriptive loggene opp mot den fotodokumenterte situasjonen i kjernen. 2.4 Analyser Det ble tilsammen sendt inn sedimentprøver fra 15 kjerneprøver (10 cm-intervaller) og 18 grabbprøver til kjemisk analyse. Etter en vurdering av analyseresultatene fra første runde ble ytterligere 14 sedimentprøver fra kjernene sendt inn til kjemisk analyse. Totalt ble det sendt inn 29 prøver fra sedimentkjerner til kjemisk analyse. Samtlige sedimentprøver ble analysert for innhold av metaller, PAH 16, PCB 7 og TBT. Det ble også utført en enkel kornfordeling (< 63 µm og <2 µm), samt en måling av total organisk karbon (TOC) i prøvene. Alle analyser er utført av ALS Skandinavia, som er akkreditert for denne typen analyser. 2.5 Sammenlikning med grenseverdier Basert på analyseresultater er det utført risikovurdering trinn 1 for forurensede sedimenter for samtlige områder. Risikovurderingen har blitt utført i tråd med Veileder for Risikovurdering av forurenset sediment TA-2802/2011 (1). Trinn 1 av risikovurderingen er generell og går ut på å sammenligne milljøgiftkonsentrasjonen med grenseverdier for økologiske effekter (Tabell 3). Grenseverdiene er gitt i Klifs Veileder for klassifisering av miljøgifter i fjorder og kystfarvann (2). 6
Tabell 3 Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. 2.6 Volumbere gninger Volumberegningene har blitt utført ved at mudringsdypet har blitt lagt inn som et plan i en terrengmodell av sedimentoverflaten. Det totale tiltaksvolumet har blitt beregnet mellom avgrensningene. På grunnene hvor det ikke er forurensede sedimenter, er det kun det totale mudringsvolumet som er beregnet. På disse grunnene er det ikke gjort noen tolkning av fordelingen mellom løsmasser og fjell. På grunnene med forurensede sedimenter har det blitt gjort følgende avgrensinger: Øvre avgrensning av rene sedimenter (Tilstandsklasse 1 og 2) Øvre og nedre avgrensing av moderat forurensede sedimenter (Tilstandsklasse 3) Øvre og nedre avgrensning for forurenset sediment (Tilstandsklasse 4 og 5) Siden det er én kjerne som representerer det forurensede lage ts mektighet, er det valgt å sette en konstant mektighet på de forskjellige enhetene. Dette innebærer at volumet for hver enhet blir beregnet mellom øvre og nedre avgrensning og mudringsdyp. En prinsippskisse av de forskjellige avgrensingene er vist i Figur 5. 7
Mudringsdyp Forurenset lag (TK4 og 5) Moderat forurenset lag (TK3) Rene sedimenter (TK1 og 2) Figur 5. Skisse av hvordan volumberegningen er utført. I grunner med fjell i dagen har det også blitt lagt inn en tolkning av fjellet. I tilfeller hvor en tilstandsklasse opptrer i flere separate lag i samme kjerne, ble det av hensyn til volumberegningene produsert flere lag i AutoCAD (prinsippet illustrert i Figur 5). Deretter ble volumberegningene gjort separat for hvert lag og summert til slutt. Formlene for summering er gitt under. For eksempel en kjerne hvor de øvre 0-30 cm av sedimentene klassifiserte til tilstandsklasse 4 til 5, etterfulgt av 0,5 m (0,3 0,8 m kjernedyp) i tilstandsklasse 1 til 2, og 0,7 m (0,8-1,5 m kjernedyp) tilstandsklasse 4 til 5. V Total : Totalvolum sedimenter som skal mudres V TK1og2 : Volum sedimenter med tilstandsklasse 1 til 2 V TK3 : Volum sedimenter med tilstandsklasse 3 VTK 4og5 : Volum sedimenter med tilstandsklasse 4 til 5 V Total = V mellom sedimentoverflate og tiltaksflate = V TK4og5 + V TK3 + V TK1og2 V TK4og5 = V mellom flatene «TK4og5 topplag fra» og «TK4og5 topplag til» + V mellom flatene «TK4og bunnlag fra» og «TK4og5 bunnlag til» V TK3 = V mellom flatene «TK3 topplag fra» og «TK3 topplag til» + V mellom flatene «TK3 linser fra» og «TK3 linser til» V TK1og2 = V mellom flatene «TK1og2 fra» og mudringsdyp Usikkerheter ved volumberegningene Ved beregning av volum masser som skal håndteres i et utbyggingsprosjekt vil det alltid være en forskjell mellom beregnet volum og det som faktisk vil bli håndtert. Man må derfor alltid regne med en usikkerhet i beregnet volum, dette fordi modellene som 8
benyttes er en forenklet versjon av virkeligheten. Det er viktig å være klar over hvilke momenter som har betydning for usikkerheten for følgelig å redusere denne så mye som mulig. I det følgende diskuteres ulike momenter som gir usikkerhet i beregningene og hva som er gjort for å redusere usikkerheten: Beregning av volum masser som skal mudres er basert på en terrengmodell som igjen bygger på et svært detaljert kartgrunnlag. For å få beregningene overkommelig for en normal datamaskin har det vært nødvendig å glatte ut terrengkoter. Det kan derfor være noe forskjell mellom beregnet volum basert på glattede koter sammenlignet med ikkeglattede koter. Rambøll har fulgt samme prosedyrer ved glatting av koter som er anerkjent innen eksempelvis veiprosjektering når en beregner volumer av masser som skal håndteres. Beregning av volum forurensede masser er basert på kjemiske analyser som har en usikkerhet. Laboratoriet oppgir for metaller +/- 20 % og for organiske miljøgifter +/- 25 til 35 % (Analyserapporter fra ALS). Som en føre-var betraktning kan det argumenteres for at usikkerheten burde legges til, jf. Miljødirektoratets veileder TA-2960/2012. Dette ville ført til at en del av sedimentene ville tilhøre en høyere tilstandsklasse, og derved økt volumet på masser som skulle håndteres som forurenset. Bortsett fra områder med fjell i dagen som er hentet fra sjøkart og borepunktene fra de geotekniske undersøkelsene, er det ikke kjent hvordan fjelloverflaten går. Det har derfor blitt gjort en tolkning på grunnlag av de kjente dataene. 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Beskrivelse av sedimentene Kystverket skal øke seilingsdypet ved totalt 11 grunner i farleden fra Borg havn ut til ytre Oslofjord (Figur 1). Sedimentundersøkelser og geotekniske undersøkelser [2] viser at det er ulik grad av løsmasser på grunnenene. Det er i hovedsak registrert silt og leire i overflatesedimentene fra Flyndregrunnen ut til og med Lubbegrunnen (Figur 6). Ved Kvernskjærene og Videgrunnen har geotekniske undersøkelser påvist løsmasser i beskjeden grad [2]. Ved foreliggende sedimentprøvetakingen lyktes det å få opp prøver fra Nordre Kvernskjær, prøvepunktene var imidlertid fra dypere vann enn mudringsdyp (14,3 m), sedimentene her var grovkornet med et lavt innhold av silt og leire (20 % <63µm). Ved Kvernskjær og Videgrunnen lyktes det ikke å få opp sedimentprøver, lokalitetene antas derfor i hovedsak å bestå av hardbunn. Ved Duken og Kyrre lyktes det å få opp sand og grus ved sedimentprøvetakingen. Endringer i kornstørrelse med avtagende mengde silt og leire fra Flyndregrunnen ut til Kyrre er vist i Figur 6. 9
Figur 6. Andel silt og leire i overflatesedimenter ved grunnene hvor seilingsdypet skal økes i Kystverkets prosjekt Borg 2. 3.2 Dagens miljøtilstand i sedimentene Overflatesedimentene (0-10 cm) på Flyndregrunnen ned til og med Tjelholsgrunnen, samt Lubbegrunnen er forurenset av kobber tilsvarende Miljødirektoratets tilstandsklasse IV. Løperungen har sedimenter i tilstandsklasse III, mens Duken og Kyrre har sedimenter i tilstandsklasse I og II. Konsentrasjonene av kobber i sedimentene er avtagenen sørover ( Figur 8). Ved Flyndregrunnen er det i tillegg registrert høye konsentrasjoner av kvikksølv (tiltstandsklasse IV) og ved Lubbegrunnen høye konsentrasjoner av TBT (tilstandsklasse IV). Detaljer om prøvepunkter og deres bel iggenhet er vist i Figur 16 til og med Figur 20 og detaljerte analyseresultater i Tabell 4. 10
Figur 7. Markering av forurensningsgrad i overflatesedimenter ved grunnene hvor seilingsdypet skal økes i Kystverkets prosjekt Borg 2. Fargene på symbolene som markerer grunnene er i henhold til Miljødirektoratets klassifisering av miljøkvalitet for sedimenter (TA-2229/2007). 11
Figur 8. Kon sentrasjonen av kobber (Cu) i overflatesedimenter fra Flyndregrunnen sørover ut til Kyrre. Fargeskravering viser inndeling av Miljødirektoratets tilstandsklasser for sedimenter (klasse III og IV) (TA - 2229/2007). 3.3 Vertikal fordeling av forurensning i sedim entene Det lyktes å få tatt kjerneprøver fra alle grunnene hvor sedimenter hadde med et høyt innhold av silt og leire, det vil si Flyndregrunnen videre nedstrøms til og med Lubbegrunnen. På Løperungen var det vanskelig å få tatt kjerneprøver, prøven ble de rfor tatt på dypere vann (14 m) enn mudringsdyp (13,3 m). Den korteste kjernen (62 cm) ble hentet fra Løperungen. Kjernen fra Lubbegrunnen var også relativt kort (120 cm) sammenlignet med øvrige kjerner som var ca 200 cm eller mer. På Flyndregrunnen, Fugle skjørgrunnen og Tjelholgrunnen er det således en relativt stor mektighet av det som skal mudres som ikke er kartlagt. Det ble påvist forurensede sedimenter dypere enn overflatesedimentene i alle kjerner med unntak av på Løperungen og Lubbegrunnen ( Figur 9). Mektigheten av forurensede sedimenter varierer i de ulike områdene og mellom kjerner fra samme grunne. De to kjernene fra Fugleskjørgrunnen vist relativt store forskjeller i forurensningsgrad. I den ene kjernen var sedimenter i tilstandsklasse I og II, mens i den andre var sedimenter i tilstandsklasse IV. Den ene kjernen nådde ned i sedimenter som i hovedsak besto av sand, disse var rene, tilstandsklasse I ( Figur 9). Det var mindre forskjeller i forurens ningsgrad mellom de to kjernene fra Flyndregrunnen. Den lengste kjernen på 219 cm nådde ned i rene sedimenter, tilstandsklasse II. Til forskjell fra kjernene fra Fugleskjørgrunnen var det liten variasjon i kornstørrelse mellom prøver. Detaljer om utbredels e av forurensning i de ulike kjernene er vist i Figur 9 til Figur 20. Sedimentene ved Flyndregrunnen og Grøtholmsflaket var forurenset av kobber, kvikksølv, PAH og TBT. I tillegg var sedimentene ved Flynd regrunnen forurenset av PCB. Omfang av forurensning, både type og konsentrasjon er i overensstemmelse med tidligere undersøkelser. Sedimentene ved de andre grunnene va r forurenset av kobber. Detaljer om konsentrasjoner av ulike miljøgifter er vist i Tabell 5. 12
Det vil være størst risiko for spredning av forurensning ved gjennomføring av tiltaket på Flyndregrunnen og Grøt holmsflaket, fordi det her er påvist bredest spekter av forurensningskomponenter og i høyest konsentrasjoner, samtidig som sedimentene her er finkornet. Som vist i Figur 6 øker andelen sand i sedimentene fra Løperungen og videre sørover, men konsentrasjonen av kobber avtar ( Figur 8). Risikoen forbundet med spredning av forurensning og partikler under tiltaket avtar derfor med økende avstand fra munningen av Glomma. Ved prøvetaking ble det registrert lukt av bunkerolje fra sedimentkjernene fra Flyndregrunnen og Grøtholmsflaket. Det er ikke analysert for olje i sedimentene, konsentrasjonen av olje er derfor ikke kjent. Det registreres ofte overkonsentrasjoner av PAH i prøver som har lukt av bunker. Høye kons entrasjoner av PAH er registrert i en del av prøvene fra Flyndregrunnen og Grøtholmsflaket (jf. henholdsvis RRL 14 og 13 i Tabell 5). Figur 9. Mektighet av kjerneprøver tatt ved grunnene hvor seilingsdypet skal økes til 13,3 m i Kystverkets prosjekt Borg 2, sammenlignet med mektighet som skal mudres (grå søyler) i punktet hvor kjerneprøven ble tatt. Fargene på søylene er i henhold til Miljødirektoratets klassifisering av miljøkval itet (TA - 2229/2007). Mektighetsutbredelsen av de ulike tilstandsklassene er en tolket utbredelse basert på analyser av ulike prøveintervaller i kjernene. 13
Tabell 4 Analyseresultater fra overflatesedimenter (0-10 cm) fra grunnene hvor seilingsdypet skal økes i Kystverkets prosjekt Borg 2. Prøvene ble tatt med grabb av Rambøll den 18. til 20.09.13 og 23.09.13. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i henhold til Miljødirektoratets veileder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 (2). 14
Tabell 5 Analyseresultater fra sedimentkjerner fra grunnene hvor seilingsdypet skal økes i Kystverkets prosjekt Borg 2. Prøvene ble tatt med kjerneprøvetaker av Rambøll den 18. til 20.09.13 og 23.09.13. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i henhold til Miljødirektoratets veileder Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 (2). Forts. neste side 15
Forts. fra forrige side 16
Figur 10. Tiltaksområdet på Flyndregrunnen, venstre figur med markering av dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet i overflatesedimentene (basert på grabbprøver). Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Figuren øverst til venstre illustrerer kjernene tatt fra lokaliteten, hvilke prøver som er analysert (10 cm sjikt), klassifisert etter dårligst forekommende tilstandsklasse. 17
Figur 11. Tiltaksområdet på Grøtholmsflaket, venstre figur med markering av dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet i overflatesedimentene (basert på grabbprøver). Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Figuren øverst til verste illustrerer kjernen tatt fra lokaliteten, hvilke prøver som er analysert (10 cm sjikt), klassifisert etter dårligst forekommende tilstandsklasse. 18
Figur 12. Tiltaksområdet på Fugleskjørgrunnen nr.12, venstre figur med markering av dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet i overflatesedimentene (basert på grabbprøver). Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Figuren øverst til verste illustrerer kjernen tatt fra lokaliteten, hvilke prøver som er analysert (10 cm sjikt), klassifisert etter dårligst forekommende tilstandsklasse. 19
Figur 13. Tiltaksområdet på Fugleskjørgrunnen nr.11, venstre figur med markering av dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet i overflatesedimentene (basert på grabbprøver). Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Figuren øverst til verste illustrerer kjernen tatt fra lokaliteten, hvilke prøver som er analysert (10 cm sjikt), klassifisert etter dårligst forekommende tilstandsklasse. 20
Figur 14. Tiltaksområdet på Tjelholsgrunnen, venstre figur med markering av dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet i overflatesedimentene (basert på grabbprøver). Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Figuren øverst til verste illustrerer kjernen tatt fra lokaliteten, hvilke prøver som er analysert (10 cm sjikt), klassifisert etter dårligst forekommende tilstandsklasse. 21
Figur 15. Tiltaksområdet på Løperungen, venstre figur med markering av dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet i overflatesedimentene (basert på grabbprøver). Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Figuren øverst til verste illustrerer kjernen tatt fra lokaliteten, hvilke prøver som er analysert (10 cm sjikt), klassifisert etter dårligst forekommende tilstandsklasse. 22
Figur 16. Tiltaksområdet på Lubbegrunnen, venstre figur med markering av dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet i overflatesedimentene (basert på grabbprøver). Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Figuren øverst til verste illustrerer kjernen tatt fra lokaliteten, hvilke prøver som er analysert (10 cm sjikt), klassifisert etter dårligst forekommende tilstandsklasse. 23
Figur 17. Tiltaksområdet på Nordre Kvernskjær. Plasseringen av grabbprøvepunktene er vist med symboler, farget etter dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet. Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. 24
Figur 18. Tiltaksområdet Kvernskjær. Det lyktes ikke å få opp prøver på lokaliteten. Sirkler viser hvor det er registrert løsmasser ved geotekniske boringer og hvor det ble forsøkt tatt grabbprøver. 25
Figur 19. Tiltaksområdet Vidgrunnen. Det lyktes ikke å få opp prøver på lokaliteten. Sirkler viser hvor det er registrert løsmasser ved geotekniske boringer og hvor det ble forsøkt tatt grabbprøver. 26
Figur 20. Tiltaksområdet ved Duken. Plasseringen av grabbprøvepunktene er vist med symboler, tiltaksområdet er farget etter dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet. Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. 27
Figur 21. Tiltaksområdet ved Kyrre. Plasseringen av grabbprøvepunktene er vist med symboler, tiltaksområdet er farget etter dårligst forekommende tilstandsklasse for miljøkvalitet. Fargene er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. 4. VOLUMBEREGNINGER Volumberegninger for tiltak på grunnene i Borg 2 er vist i Tabell 6. Fjellkontakten er ikke kontinuerlig kartlagt. Med unntak av Flyndregrunnen vil fjell i meget liten grad påvirke volumet av forurensede og moderat forurensede sedimenter. På Flyndregrunnen har det blitt tolket fra sjøkart at bart fjell på senter av grunnen utgjør ca. 5200 m 2. Fjellkontakten i den geotekniske undersøkelsen er målt til å være mellom -18,5 m og - 27,6 m. Dette betyr at fjellet stuper relativt bratt fra sedimentoverflaten. Med vertikale vegger og en mektighet av forurenset sediment på 1,5 m vil fjell utgjøre ca. 7800 m 3 av det forurensede laget. Dette er trukket fra volumet på forurenset sediment (TK4&5) i Tabell 6. 28
Tabell 6. Estimerte volumer av rene, moderat forurensede og forurensede sedimenter i Borg 2. På Flyndregrunnen er det trukket fra 8000 m 3 masse som er tolket til å være fjell. Grunnenummer Grunnenavn Estimert volum forurenset TK 4 & 5 sediment (m 3 ) Estimert volum moderat forurenset TK3 (m 3 ) Estimerte rene masser, sediment og fjell (m 3 ) Totalt volum (m3) sediment og fjell 1 Kyrre 0 0 4645 4645 2 Duken 0 0 695 695 3 Vidgrunnen 0 0 2406 2406 4 0 0 414 414 5 Nordre Kvernskjer 0 0 583 583 6 Lubbegrunnen 750 750 40429 41929 7 Løperungen 0 1038 59670 60708 9 Tjelholsgrunnen 1182 19479 14727 35388 11 Fugleskjørgrunnen 4682 0 25833 30515 12 Grunne 12 26946 0 0 26946 13 Grøtholmflaket 1909 805 2341 5054 14 Flyndregrunnen 233254 2600 107726 343580 Estimert volum alle grunner 268723 24672 259467 552862 29
5. REFERANSER [1] Rambøll (2013) Kartlegging og Konsekvensutredning av Ålegras Foreløpig rapport. Utarbeidet av Hans Olav Oftedal Sømme [2] Rambøll (2013) Mudring Fredrikstad Rapport geotekniske undersøkelser Borg 2. Utarbeidet av Mattias Perman, Rambøll Sverige 30
VEDLEGG 31
Vedlegg 1 - Kart med prøvepunkter 32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
Vedlegg 2 Grabbprøvebeskrivelse 45
Grunne Grunne nr. Felt Stasjon 5-1 Vanndybde (m) Sedimentdybde (cm) Beskrivelser Bilder 15 2 bomskudd. Første grabb var tom og andre grabb inneholdt dødmannshånd. Det antas derfor at området består av hardbunn. R Æ J K S N R E V K D R O N 5 RRL5 5-2 5-3 5-4 13 Hardbunn 3 Bomskudd. Det ble funnet dødmannshånd og sjøpung i de to siste grabbprøvene. Det antas derfor hardbunn. R Æ J K S N R E V K D R O N RRL5 5-5 16.5 4 5-6 17 8 5-7 13 5 5-8 11 Bløt grågrønnsand med innslag av grus og litt leire. Blåskjellskall på overflaten. Bløt grågrønnsand med innslag av grus og litt leire. Bomskudd (kabeltrasée). 6-4 12.5 11 Brun overflate. Grå silt blandet med noe grov sand. Bøte masser. Ingen lukt 6-3 12 10 Brun overflate. Grå silt blandet med grov sand og grus. Polyrør. Ingen lukt RRL6A 6-2 19 14 Brun overflate over grå masse med fast silt blandet med noe grov sand og grus. Ingen lukt. Funn av flerbørstemark (polychaeta) og sjømus (Enhinocardium cordatum). N E N N U R G E B U L 6 6-1 6-8 6-7 13 9 11 13.5 10 5 Brun overflate og ingen dyr. over grå masse. Silt. Ingen lukt Brun overflate. Bløt og grå på farge. Silt blandet med grov sand. Funn av anemone og eremittkreps. Ingen lukt 1 bomskudd. Funn av sjøpung (betyr hardbunn). Flyttet punktet til ny lokasjon. Brun overflate. Bløt masse. Silt, grus, grov sand og skjell. Anemone og sekkedyr på overflaten. Ingen lukt RRL6B 6-6 13 15 Brun overflate med polyrør. Grå bløt silt. Ingen lukt 6-5 12 13 Brun overflate. Grå silt blandet med grov sand og grus. Polyrør. Ingen lukt
Grunne N E G N U R E P Ø L Grunne nr. 7 Felt RRL7 Stasjon 7-1 7-2 7-3 7-4 Vanndybde (m) Sedimentdybde (cm) 7 4 14 9 14 19 14 16 Beskrivelser 2 bomskudd. Etter 3.grabbskudd ble det tatt opp lite sediment, punktet ble derfor flyttet mot vest. Neste grabb viste brunfarget overflate over gråfarget masse. Bløt siltig leire med grus og skjellfragmenter. Ingen lukt 1 bomskudd. Brun overflate over grå masse med bløt silt. Iblandet grus og skjellfragmenter. Polychaeta i grabbmunnen. Ingen lukt Brun overflate, gråfarget masse under. Fast konsistens. Litt silt, men mer leire. Ingen lukt Brun overflate med grus og skjellfragmenter. Bløt til medium bløt masse. Silt, sand og grus. Grå farge. Ingen lukt Bilder N N U R G S L O H L E J T 9 RRL9 9-1 9-2 9-3 9-4 13 17 10 19 11 18 10.5 13 Brun overflate over grå masse med bløt silt. H2S lukt. Noen børstemark. Brun overflate over grå bløt silt og leire. Ingen lukt Brun overflate over grå medium bløt masse (silt og leire). Ingen lukt Brun overflate over grå medium bløt masse (silt). Ingen lukt 11-4 11-1 10 20 6 20 Brun overflate over grå halvfast leire. Levende organismer på overflaten (bl.a. "rød sekk" på 5 cm). Brun overflate over grå halvfast leire. Svak lukt av H2S. 11 RRL11 11-2 14.5 19 Brun overflate over halvfast grå leire. Røde sekker på ca. 5 cm. N E N N U R G R Ø J K S E L G U F 12 RRL12 A RRL12 B 11-3 11 16.5 12-8 13 19.5 12-6 12.5 20 12-7 13.5 17 12-5 13 20 12-3 13 20 12-1 15 20 12-2 14 22 Brun overflate med børstemarkrør. Halvfast mørk grå leire nedover sjiktet. Børstemark m oksygenerte ganger ned til 10 cm. Enkelte linser med koksgrå/sort leire. Ingen lukt Brun overflate over mørkere grå leire som lukter bunkerolje. Slangestjerne krøp på overflaten. Brun overflate over grå leire som lukter bunkerolje. Brun overflate over koksgrå leire, løs til fast konsistens nedover i profilen. Svak lukt av H2S. Brun overflate over grå leire som er løs i konsistensen helt ned til ca. 2 cm. Ingen lukt Brun overflate med børstemark over grå løs leire. Massene blir fastere nedover i profilen (ca. ved 10-11 cm). Sjølukt. Brun overflate over grå leire som er løs i konsistensen helt ned til ca. 2 cm, halv fast videre nedover profilen. Sjølukt. Brun overflate over grå løs leire. Ingen lukt. 12-4 13 22 Brun overflate over grå løs leire. Ingen lukt. RRL12C 12-9 16 16.5 12-10 13 19 12-11 13 16 12-12 14 14.5 Brun overflate med koksgrå halvløs leire nedover i sjiktet. Funn av børstemark. Ingen lukt. Brun overflate med koksgrå leire. Lukt av H2S Brun overflate over grå halvløs leire. Børstemark på overflaten. Brun overflate over mørk grå leire. Bløte masser på overflaten, og fastere nedover i profilen. Svakt lukt av H2S.
Grunne T E K A L F S M L O H T Ø R G Grunne 13 nr. Felt Stasjon Vanndybde (m) Sedimentdybde (cm) 13-1 5.2 14.5 13-2 14 17 RRL13 13-3 14.2 17 Brun og bløt overflate, mørke grå nedover sjiktet (silt og leire). Fast i bunn. Funn av blåskjell og børstemark. Ingen lukt Brun og bløt overflate, fastere og koksgrå nedover i sjiktet. Silt. Funn av børstemark. Svak lukt av bunkeroil. Brun overflate. Veldig bløt koksgrå masse (silt og leire), som var fastere nedover sjiktet. Funn av børstemark (store). Svak bunkeroil lukt. Brun overflate over koksgrå bløte masser (silt og sand). Bløt øverst og fastere nedover i sjiktet. Funn av børstemark. Ingen lukt 13-4 13 19 14-19 12 17 14-18 4 13 Brun og bløt overflate, fastere nedover sjiktet. Silt noe fin sand. Funn av skjellfragmenter i toppen, juvenil krabbe og børstemark. Svak lukt av bunkeroil 2 kast. Funn av masse levende blåskjell, rur, reke, børstemark. Brun og bløt overflate med bløt koksgrå silt under. RRL14A Brun og bløt overflate, Funn av børstemarker. fastere og koksgrå nedover (silt). Svak lukt av bunkeroil. 14-16 4 10 14-15 12 17 Brun overflate og koksgråfarge nedover sjiktet (avtagande bløthet). Silt og leire. Ingen lukt 14-12 8 17 Brun og bløt overflate. børstemark. 14-13 5 13 Brun og bløt overflate. Fastere og koksgrå farge nedover sjiktet. Ingen dyr. Blåskjellskall i hele sjiktet. 14-9 5 13 14-8 15 23 14-7 11 16 Løs lysebrun overflate over mørk koksgrå sediment (leire og silt). Løs masse ned til 5 cm og fastere masser videre nedover profilen. Svak lukt av H2S. 14-5 5 12 Bløt overflate med halvfast mørk grå leire og silt med lavt inninnhold. Funn av børstemark ved ca.5 cm. Svak lukt av H2S. 14-2 7 13 Brun overflate over halvfast grått sediment. Funn av børstemark ved 5 cm. Svak lukt av H2S. 18 Brun overflate med høy tetthet av børstemark. Løs gråfarget sediment under. Sedimentet er løsere i konsistensen enn ved de tre andre prøvene som inngår i blandprøver for denne stasjonen. Uenigheter om lukt av sjø eller bunkeroil. RRL14B N E N N U R G E R D N Y L F Beskrivelser RRL14C 14 14-1 14-10 14-6 11 8 12 16 15.5 RRL14D 14-4 12 18 14-3 7 23 14-20 8.5 17 14-17 8 14-14 5 9 Funn av en type anemone og småfisk. Brun og bløt overflate, koksgrå og fastere nedover sjiktet. Silt. Litt H2S lukt. Skjell nedover sjiktet. Funn av små fisk. Brun overflate med avtagende bløthet og koksgrå farge nedover sjiktet (silt). Lukt av bunkeroil. Brun overflate med mange børstemark. Det var oljefilm på vannet i grabben da den kom opp. Mørkegrått halvfast sediment nedover profilen. Lukt av H2S. Brun overflate over mørkegrått sediment. Tett med børstemark. De øverste 5 cm er bløte, med fastere konsistens nedover i profilen. Tett med børstemark. Lukt av bunkerolje. Stasjonen er plassert på kanten av grunna, og det går bratt ned til dypere vann. Brun og bløt overflate med børstemark og børstemarkrør. Fastere konsistens og grå på farge lenger nedover i sjiktet. Lukt av bunkerolje. Brun overflate med høy tetthet av børstemark. Koksgrå farge på sedimentet lenger ned i sjiktet. Lukter H2S og bunkerolje. Brun overflate, grå halvfast masse nedover sjiktet. De øverste 2 cm av massen var veldig løse og bløte. Noe tendens til bunkeroil lukt. Brun overflate over koksgrå sediment. Sedimentet går fra løst til halvfast ved ca.8 cm. Sedimentet er siltig og lukter svakt H2S og sjø. RRL14E 14-11 Koksgrå og bløt silt. Funn av 12 Brun overflate over mørkegrått (litt lysere enn de andre prøvene som inngår i blandprøven). Halvtfast sediment 17 Brun overflate med børstemarkrør. Store børstemark i grabbåpningen. De øvreste 4 cm var veldig bløt, og fastere nedover sjiktet. Mørkegrå på farge. Siltig leire. Ingen lukt. Bilder
Grunne Grunne nr. Felt Stasjon 1-4 Vanndybde (m) Sedimentdybde (cm) 15 6 Beskrivelser Lys brun sand med innslag av skallfragmenter. Ingen lukt. Bilder 1-3 12 Hard bunn. Ingen prøve. RRL1A 1-2 15 Hard bunn. Ingen prøve. E R Y K 1 1-1 1-8 16 16.5 9 Hard bunn. Funn av stor stein. Ingen prøve. Grov sand. Funn av sjøpølser og krabbe. Ingen lukt. 1-7 15 Én stein i grabben. Ingen prøve på grunn av hard sjøbunn. RRL1B 1-6 14 Tom grabb. Ingen prøve 1-5 15 6 Sand med en del fintstoff. Funn av eremittkreps, børstemark, juvenile muslinger. Ingen lukt. 2-5 18.5 4 Det ble prøvd med flere grabbkast uten resultat. Det antas derfor at området er av hard bunn. Siste forsøk viste sediment bestående av rød sand med noe finstoff. Litt finere i bunn enn på topp. N E K U D 2 RRL2 2-2 2-3 21 3 5.5 Noen få cm med sediment i ene grabbhjørnet. Bløt masse bestående av grågrønn sand med innslag av grus og leire. Sand med innslag av grus og småstein. Funn av Dentalina Mark. Finere materiale enn for prøve 2-4 og 2-5. Ingen lukt 2-4 19 5 På første grabbkast ble det tatt opp en dregg med kjetting og tau, og på andre grabbkast var det kun en stor stein. Siste kast viste grov rød sand med innslag av sand og litt leire. Finere i bunn enn på toppen. Finstoffet var grågrønt på farge. 3-1 N E N N U R G D I V 3 RRL3 3-2 3-3 Hardbunn 3-4 4-1 R Æ J K S N R E V K 4 RRL4 4-2 4-3 Hardbunn 4-4
Vedlegg 3 Kjerneprøvebeskrivelse 46
Prøvenavn Kjernelengde Vanndyp Antatt overgangtil rent Intervall Konsistens Kornstørrelse Farge Lukt Kommentar Bilde RRL-14-k 219 5.4 219 0-1 Bløt Silt brun 1-7 fast silt koksgrå H2S 7-60 fast silt grå H2S,avtarved ca50 cm 60-185 fast silt mørkgrå/koksgrå Bunkeroljefra ca60-80cm vekslendegråog koksgrålag. 185-190 megetfast silt koksgrå Bunkerolje virker organisk 190-219 fast silt mørkgrå/koksgrå Bunkerolje vekslendegråog koksgrålag. RRL-14-k2 210 5.5 130 0-1 løs siltig leire brun ingen 1-38 halvfast leire mørkgrå H2S vekslendelyseog mørkelag 38-80 fast Leire svart bunker svartlagsomlukter bunker 80-105 fast siltig leire mørkgrå bunker mørkgråleire somblir gradvislysere 105-130 fast siltig leire grå bunker gråleire 130-210 fast sandigleire grå ingen gradvislysereog grovereleire( økendesandinnhold. RRL-13-k 186 13 163 0-47 Medium fast Leire/silt grå-svart H2Snedoveri intervallet vekslendegråog svartelag. Blir mørkerenedover.mellom 22 og 37 cmerden litt mykere. 47-71 Medium fast sandmed silt/leire mørkgrå Bunkerolje(aner) Sandlagmed treflis, skjellfragmenter,tegl. 71-97 løs Sand mørkgrå Bunkerolje(aner) Sandlagmed treflis, skjellfragmenter,tegl. 97-163 mediumfast Leiremed silt svart-gråbrun Bunkerolje Svartleire/silt somblir litt lyserenedover.organiskrik. Lukterbunkersnestenhelt ned til bunnen ( 163-186 Medium fast Leiremed silt gråbrun RRL-12-k 217 12 11 0-1 løs siltig leire brun ingen trolig et løst topplagsomer borte. Grabbprøverbeskrivertopplaget 1-11 fast leire mørkgrå bunker Mørkt overflatelag.blir gradvislyseregrå. 11-217 ast leire grå ingen grahomogenleire. Kansenoenmørkeresonernedover (organisk) RRL-11-k 222 6 11 0-1 løs siltig leire brun ingen brun overflate 0-5 fast leire svart H2S Svartorganiskrik leire 5-11 fast leire svartog grå H2Sog bunker(?) vekslendegråog svartleire. Overgangslag. 11-206 fast leire grå fast gråhomogenleire. Noensvartesoner. 206-222 fast leire, sandog grus gråog brun ingen RRL-9-k 236 6 14 0-1 løs siltig leire brun ingen brunt overflatelag.toppenmangler,men baserespå hvasomer sett i overflatelag. 1-6 halvfast leire grå ingen gråleire 6-14 fast leire grå/svart ingen vekslendegråog svartleire. 14-236 fast leire grå ingen gråleire. Tydeligmer skallfragmenteri bunnen avkjernen.
RRL-7-k 62 14 30 0-1 løs siltig leire brun ingen løst overflatelag. 1-62 fast leire grå kanskjebunkers homogengråleire. Ensonemellom 26 og 30 cmmørkere sone.bioturbert de øvre15 cm. Generellkommentar:Tatt med Abdullahcorer RRL-6-k 120 11 0 0-21 fast leire og sand grå sjø gråfast leire med en del sand 21-48 halvfast leire og sand grå ingen sandmed leire. Liksom0-21,men har høyeresandinnhold 46-80 løs sandog grus grå ingen sandmed grus.noeleire. Skillersegtydeligfra lagetover. Størstesteinca5 cmi diameter 80-120 halvfast grov sand grå ingen grov sandmed skallfragmeenter.noe grusi bunnen av kjernen.fargenkommernok av at det er noe leire hele veien nedoveri kjernen. Generellkommentartil kjernen:herharvi nokmistet toppen. grabbprøver 18 antall prøverbudsjett 80 resterendeprøver 62 antall kjerner 8 prøverfordelt på kjerner 7.75
Vedlegg 4 Analyserapporter 47