NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av bløtbunnsfauna. Sammendrag

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr Kunde ane NOR Notat nr. Forurenset grunn/ ato Til Fra Kopi Ingunn Helen jørnstad/ane NOR Rambøll Sweco ANS/Michael R. Helgestad Rambøll Sweco ANS/Kristoffer Krosby Temanotat Kartlegging av bløtbunnsfauna Sammendrag I forbindelse med ane NORs prosjekt «Nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad» er bløtbunnsfaunaen i Mossesundet og Verlebukta kartlagt før anleggsstart. løtbunnsundersøkelsen fulgte metoden beskrevet i NS-EN ISO 16665:2013 Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. et er gjennomført undersøkelser ved Verlebukta og Mossesundet, hvor det ble tatt ut bløtbunnsfauna fra 4 områder på hver lokalitet. I tillegg ble det tatt prøver på to referansestasjoner, én for hver lokalitet. Prøvene ble vasket og sortert direkte ombord i båten, før de ble sendt til artsanalyse etter at feltrunden var over. Visuelt viste bløtbunnsprøvene at artsdiversiteten varierte noen mellom de to områdene. unnforholdene var også litt forskjellig, med mer organisk materiale i Mossesundet enn i Verlebukta. Endelige resultater foreligger ikke før prøvene kommer tilbake fra laboratorieanalyse. 1/9 Rambøll Sweco ANS Org

2 1. Innledning ette er et av 7 faglige notater som ligger til grunn for ane NORs søknad om utslipp fra anlegg ved bygging av nytt dobbeltspor Sandbukta Moss Såstad. Følgende registreringer og arbeider er utført: Kartlegging av bakgrunnsnivå og variasjoner av turbiditet Kartlegging av strømningsforhold eregninger av utslippets spredning og innlagring i resipientene Kartlegging av bløtbunnsfauna Kartlegging av sjøbunnens forurensningstilstand Kartlegging av ålegras Kartlegging av innlekkasje i byggegrop Foreliggende notat omhandler tilstanden for marin bløtbunnsfauna i resipientene. Registreringene og vurderingene er gjennomført av: M.Sc. Sondre André Ski, Sweco Norge AS 1.1 Målsetting Hensikten med prøvetaking av sediment, er kartlegging av dagens tilstand av bløtbunn og dokumentere tilstanden før utbyggingen av nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad. 1.2 løtbunn Prøvetakingsstrategi, utstyr, metode og analyse ble utført i henhold til veileder 02:13 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver og NS-EN ISO 16665:2013 Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. 2. Materiale og metode En prøveplan ble utarbeidet på bakgrunn av kunnskap om naturgitte forhold. I dette tilfellet var det en forundersøkelse og lite relevant informasjon om område fra før. Prøvepunktene ble valgt ut strategisk etter forventet påvirkning, altså i en gradient fra utslippet, samt en referansestasjon. Antall prøvestasjoner, deres posisjonering og antall replikate prøver ble bestemt før prøveinnsamling. 2/9

3 2.1 Utstyr Grabb Prøvetakingen ble utført med en van Veen grabb med 0,1 m 2 prøveareal (Figur 1). Figur 1. Van Veen grabb til prøvetaking av sediment til bløtbunnsfaunaanalyse. Grabben prøvetar et sedimentvolum som er representativt for 0,1 m 2 sjøbunn i henhold til Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 2.2 Fartøy Prøvetaking ble gjennomført fra ett fartøy utstyrt med hydraulisk vinsj, der hastigheten kan styres. et var spyleslange med justerbart trykk ombord, navigasjonssystem, ekkolodd, og tilstrekkelig dekksplass for prøvebearbeiding. Fartøyets eget HMS-system/rutiner ble fulgt. 2.3 Prøvetaking Posisjonering av stasjoner I undersøkelser hvor bløtbunnsfaunaen skal overvåkes blir stasjoner plassert i områder med mest mulig homogent sediment. Man forsøker å unngå heterogene sedimenter inneholdende for eksempel greiner, kvister, grus og stein. For å finne områder med heterogen bunn, blir sjøkart eventuelt sonarbilder undersøkt og det kan gjøres testuttak. ette for å forsikre seg om at man får ønsket substrat. I undersøkelser hvor biodiversitet skal undersøkelses, kan prøvetaking også inkludere heterogene sedimenter. Prøvestasjoner ble stedfestet med geografiske koordinater med henvisning til referansesystem for gradnett. Stasjonene ble 3/9

4 stedfestet på en slik måte at de kan gjenfinnes av andre ved senere anledninger. Koordinater ble stedfestet ved hjelp av et GPS-system med nøyaktighet <± 5 m. Vanndyp ble dokumentert med dybder fra ekkolodd og dobbeltsjekket med antall meter wire brukt til bunn Prøveuttak Ved hver stasjon ble det tatt ut et forhåndsbestemt antall replikate grabbprøver (vanligvis 4 grabbskudd). Hver prøve ble kontrollert gjennom grabbens toppluke av kvalifisert personell, og prøve deretter godkjent eller forkastet i henhold til (NS-EN ISO 16665:2013 Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna). I godkjente prøver ble prøven fotografert og sedimentvolumet målt med meterstokk og sedimentets lukt, farge, konsistens, og eventuelle andre observasjoner notert i feltlogg. Sedimentet ble deretter siktet gjennom sikter med 5 mm og 1 mm hull (Figur 2). Sikteresten ble deretter plassert i plastspann, merket innvendig og utvendig med stasjonsnavn, og fiksert i 96 % etanol. Figur 2. Hver separat grabbprøve ble plassert i skyllebordet (til venstre) løst forsiktig opp og ledet gjennom en sikt med 5 mm hull og deretter en med 1 mm hull. 3. Analyse Alle dyr ble sortert ut fra øvrig restmateriale og ble lagt på 96 % sprit. Etter feltarbeidet ble prøvene sendt til akkreditert laboratorium for artsidentifisering. 4/9

5 4. Stasjonsbeskrivelse Prøvepunktene ble valgt ut på bakgrunn av plassering til planlagt utslipp og antatte gode bunnforhold for prøvetaking av bløtbunnsfauna. Kartene viser plassering av prøvetakingspunkter (se Figur 3 og Figur 4). 4.1 Mossesundet Mossesundet er et lite eksponert sjøområde og har stor ferskvannspåvirkning fra Mosseelva. Området består for det meste av løse sedimenter og har lite innslag av hardbunn. Figur 3. For å dokumentere tilstanden i bløtbunnsfaunaen i Mossesundet ble bunnsedimenter prøvetatt ved 4 stasjoner, samt ved en referansestasjon. 5/9

6 4.2 Verlebukta Verlebukta ligger direkte eksponert fra sjø i sydlig retning. Strømmen her er sterkere enn i Mossesundet, og området er grunnere enn i Mossesundet. Sjøbunnen består for det meste av bløtbunn med innslag av sandholdig hard marinleire. Figur 4. For å dokumentere tilstanden i bløtbunnsfaunaen i Verlebukta ble bunnsedimenter prøvetatt ved 4 stasjoner, samt ved en referansestasjon. 6/9

7 5. Innsamlet materiale og prøvepunkter I Tabell 1 er det listet opp alle stasjonene med koordinater og dato for prøvetakingen og i Tabell 2 er feltnotatene fra alle stasjonene i Mossesundet og Verlebukta. Tabell 1. For å dokumentere tilstanden i bløtbunnsfaunaen i Mossesundet og Verlebukta ble bunnsedimentene prøvetatt ved 4 stasjoner, samt ved en referansestasjon i begge resipienter. Tabellen viser kordinater for stasjonene, samt dato for prøvetaking. STASJON KOORINATER PRØVETATT Mossesundet Mos , Mos , Mos , Mos , Mos 5- ref , Verlebukta Verle , Verle , Verle , Verle , Verle 5-ref , løtbunnprøvene fra Mossesundet viser tegn på organisk belasting (treflis) og sedimenter fra Mosselva. Prøvene var gjennomgående bløte og gråbrune i fargen. løtbunnsprøvene i Verlebukta viser tegn til at området er eksponert med sand og lysere grå marinleire i prøvene. Prøvene fra Verlebukta hadde lite organisk materiale og bunnen var hardere slik at lodd måtte monteres for å få tilstrekkelig prøvemateriale. PLASS Verlebukta Tabell 2. For å dokumentere tilstanden i bløtbunnsfaunaen i Mossesundet og Verlebukta ble bunnsedimentene prøvetatt ved 4 stasjoner, samt ved en referansestasjon i begge resipienter. Tabellen viser feltnotatene fra prøvetakingen. STASJON REP. YP (m) ESKRIVELSE PRØVE- NAVN Verle 1F A 10,2 m Grå, mot mørk grå farge. Leire med sand i. V1FA Grå, mot mørk grå farge. Leire med sand i. H 2S lukt. V1F Grå, mot mørk grå farge. Leire med sand i. H 2S lukt. V1F Grå, mot mørk grå farge. Leire med sand i. Lukter ikke i overflata, men H 2S lukt lengre nede. Oljefilm på dekk når prøven ble vaska, usikkert om det kom fra prøven. 4 krabber observert. Verle 2F A 12 m Hardt sediment, leirete, grå, homogent. 1 mudderreke. Hardt sediment, leirete, grå, homogent. 2 pelikanfotsnegler. Hardt sediment, leirete, grå, homogent. 2 pelikanfotsnegler. Hardt sediment, leirete, grå, homogent. 1 eremittkreps. Verle 3F A 15 m Mye stein i sedimentet. Leirig sediment, med sand i. Ingen lukt. Leirig sediment, ingen fargeforskjell nedover. Grått, homogent. Lukter ikke. Former harde klumper når det vaskes. V1F V2FA V2F V2F V2F V3FA V3F 7/9

8 PLASS STASJON REP. YP (m) ESKRIVELSE Leirig sediment, ingen farge forskjell nedover. Grått, homogent. Lukter ikke. Former harde klumper når det vaskes. Leirig sediment, ingen fargeforskjell nedover. Grått, homogent. Lukter ikke. Former harde klumper når det vaskes. Observert: 1 kuskjell, 1 eremittkreps, 5 mudderreker. Verle 4F A 20 m run farge i overflaten av prøven, grått nedover. Leirig. Hardt sediment. Verle 5F Ref A run farge i overflaten av prøven, grått nedover. Leirig. Hardt sediment. Overflaten på sedimentet er løs. run farge i overflaten av prøven, grått nedover. Leirig. Hardt sediment. run farge i overflaten av prøven, grått nedover. Leirig. Hardt sediment. 26,5 m Hardt, leirig sediment. Grå farge lengre nede, løst, brunt sediment i overflata. Ingen lukt. Veldig mange slangesjøstjerner. Hardt, leirig sediment. Grå farge lengre nede, løst, brunt sediment i overflata. Ingen lukt. Veldig mange slangesjøstjerner. Hardt, leirig sediment. Grå farge lengre nede, løst, brunt sediment i overflata. Ingen lukt. Veldig mange slangesjøstjerner. Hardt, leirig sediment. Grå farge lengre nede, løst, brunt sediment i overflata. Ingen lukt. Veldig mange slangesjøstjerner. PRØVE- NAVN V3F V3F V4FA V4F V4F V4F V5FA V5F V5F V5F Mossesundet Mos 1F A 46 m H 2S-lukt. Finkornet, leirig. Gråbrun farge. Mye flis i prøven. Silen gikk tett under vasking. Mos1FA H 2S-lukt. Finkornet, leirig. Gråbrun farge. Mye flis i prøven. Silen gikk tett under vasking. Prøve rant over kanten øverst på nederste sil (1 mm). Mos1F H 2S-lukt. Finkornet, leirig. Gråbrun farge. Mye flis i prøven. Silen gikk tett under vasking. Mos1F Ingen H 2S-lukt i overflaten, men lukt lengre nede. Finkornet, leirig. run overfalte, overgang til grått, mørkere sediment lengre nede. Mye flis i prøven. Silen gikk tett under vasking. Prøve rant over kanten øverst på nederste sil (1 mm). Mos1F Mos 2F A 63m Ingen lukt, finkornet, leirig sediment. run overflate, grå lengre nede. Mos2FA Ingen lukt, finkornet, leirig sediment. run overflate, grå lengre nede. Mos2F Ingen lukt, finkornet, leirig sediment. run overflate, grå lengre nede. Mos2F Ingen lukt, finkornet, leirig sediment. run overflate, grå lengre nede. Mos2F Mos 3F A 63 m Ingen lukt. Gråbrun farge. Finkornet sediment, leirig. Mos3FA Ingen lukt. Gråbrun farge. Finkornet sediment, leirig. Mos3F Ingen lukt. Gråbrun farge. Finkornet sediment, leirig. Mos3F Ingen lukt. Gråbrun farge. Finkornet sediment, leirig. Mos3F Mos 4F A 57 m Ingen lukt av sedimentet. Finkornet sediment, leirig. runt. Mos4FA Ingen lukt. Finkornet mot leire. Henger sammen. run farge. Mos4F Ingen lukt. Finkornet mot leire. Henger sammen. run farge. Mos4F 8/9

9 PLASS STASJON REP. YP (m) ESKRIVELSE PRØVE- NAVN Ingen lukt. Finkornet mot leire. Henger sammen. run farge. Mos4F Mos 5F Ref A 44 m Lukter ikke. run i overflaten, gråsvart lengre nede. Klumpete leirebiter, fin gjørme, med sand. Grovere enn de andre stasjonene Mos5FA Lukter ikke. run i overflaten, gråsvart lengre nede. Klumpete leirebiter, fin gjørme, med sand. Grovere enn de andre stasjonene Mos5F Lukter ikke. run i overflaten, gråsvart lengre nede. Klumpete leirebiter, fin gjørme, med sand. Grovere enn de andre stasjonene Mos5F Lukter ikke. run i overflaten, gråsvart lengre nede. Klumpete leirebiter, fin gjørme, med sand. Grovere enn de andre stasjonene Mos5F 6. Konklusjon Endelige resultater foreligger ikke før prøvene kommer tilbake fra laboratorieanalyse (forventet mai 2017). 7. Vedlegg Ingen vedlegg 9/9