Ullensaker kommune Servicetorget

Like dokumenter
Forslag til endring i alkohollovgivningen - høring

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING - GUTENBERG AS

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Høring - forslag til endringer i alkohollovgivningen

«Trivelig uteliv» Informasjonsmøte med bevillingshavere

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret Generelt

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Høringsnotat 23. september 2009

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden

Kommunens forvaltning av alkoholloven

UTTALELSE TIL ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN

Oslo kommune Bystyret

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget for omsetning av alkohol

Dato: Saksbehandler: Saksnr: 2009/4980 Inge Severin Lønning Løpenr: 33745/2009 Tlf: Arkivkode: U63

Alkoholpolitiske retningslinjer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG

HØRINGSUTTALELSE OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVGIVNINGEN

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Verdal kommune Rådmannen

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Saksområdet bevillinger - alkoholloven - serveringsloven

Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune for perioden LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO:

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Saksbehandler: Liv Kari Flaten Arkiv: U63 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitiske retningslinjer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Høring om endringer i alkoholloven - varighet på kommunal salgsog skjenkebevillinger.

Alkoholpolitiske retnings- linjer

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Høringsnotat. 27. januar 2014

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 19/12

SAKSFRAMLEGG ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato Vår ref. 14/

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk,

Alkoholpolitiske retningslinjer

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol:

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune

Utskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2012/ Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Balsfjord kommune for framtida

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret den , sak 080/12.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune

Endringer i regelverket. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Salg og skjenkekontroller, kontroll med tobakkskadeloven

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1

Alkoholpolitisk handlingsplan

Saksbehandler: Liv Kari Flaten Arkiv: U62 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan , Sørum kommune.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. Lunner kommune

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2017

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

Surnadal kommune. 21-c. Plan. Forslag til endringar i alkoholloven - høyring. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Saksframlegg. Trondheim kommune

Siljan kommune. Alkoholpolitikk

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Gjelder for perioden

Alkoholpolitikken i Sørum Vedlegg til rusmiddelpolitisk handlingsplan , Sørum kommune.

Saksbehandler: Jan Einbu Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret

Evaluering av prikkbelastning som reaksjonsform for brudd på alkohollovens bestemmelser

Oversendelse av Grimstad kommunes høringsuttalelse om endringer i alkoholloven - Åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/kontor for skjenkesaker. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til:

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret den , sak 080/12.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune

Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/3611. Formannskapet

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer.

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

ALKOHOLFORSKRIFTEN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt av Kommunestyret Sak 16/894. Rådmann med stab

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret

Saksframlegg. Brudd på forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. av 8. juni 2005 nr og 4-2.

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Alkoholpolitisk handlingsplan

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/ /12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK

Transkript:

Ullensaker kommune Servicetorget SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 293/09 Hovedutvalg for overordnet planlegging 14.12.2009 ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - HØRING Vedtak Ullensaker kommune avgir høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med høring om forslag til endringer i alkoholloven slik det er forslått i saken. Rett utskrift Reidun J. Hagen Konsulent Sendt: Saksbehandler til videre forføyning Saksnr. 2009/5302-1 Side 1 av 8

Saksprotokoll i Hovedutvalg for overordnet planlegging - 14.12.2009 Behandling: Av 11 representanter var 10 tilstede. Repr. Ingunn Ulfsten (KrF) fremmet flg. forslag: Ullensaker kommune ved Hovedutvalg for overordnet planlegging (formannskapet) har vurdert foreliggende høringsnotat med Helse- og sosialdepartementets forslag til endringer i alkoholloven. Kommunen støtter de endringer som er anbefalt av departementet ved at alkohollovens maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3, innskrenkes med en (1) time. Kommunen anbefaler at det ikke gjennomføres en prøveordning der kontrollører av kommunale salgs- og skjenkebevillinger gis kompetanse til å inndra salgs- og skjenkebevillinger på stedet. Votering: Rådmannens innstilling ble vedtatt med 8 stemmer mot 2 som ble avgitt for repr. Ingunn Ulfstens forslag.. Saksnr. 2009/5302-1 Side 2 av 8

RÅDMANNENS INNSTILLING Ullensaker kommune avgir høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med høring om forslag til endringer i alkoholloven slik det er forslått i saken. Ullensaker, 16.11.2009 Arne Bruknapp rådmann Saksnr. 2009/5302-1 Side 3 av 8

Saksbehandler: Vedlegg: Saksdokumenter: Nina Lillevik Sørberg Høringsbrev, høringsliste, høringsnotat SAKEN GJELDER Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring ulike endringsforslag til alkoholloven med tilhørende forskrift. Endringsforslagene omfatter realitetsendringer og endringer av mer redaksjonell karakter. Høringsfrist er 23. desember 2009. Rådmannen vil etter en helhetsvurdering anbefale at kommunens uttalelser begrenses til følgende to endringsforslag: a. Alkohollovens skjenketider foreslås innskrenket med en time b. Kontroll- og reaksjonsbestemmelsene vurderes, og det skisseres en mulig prøveordning for inndragning av bevilling på stedet For opplysinger om samtlige endringsforslag, vises til høringsbrevet, jfr. vedlegg VURDERINGER/DRØFTINGER Rådmannen vil foreslå at kommunens høringsuttalelse begrenses til å omfatte forslaget om kortere skjenketider, samt spørsmålet om endringer knyttet til kontroll- og reaksjonsbestemmelsene. 1. Maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk Bakgrunn for forslaget Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at alkohollovens maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk innskrenkes med en (1) time, slik at skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3 blir forbudt mellom kl 02.00 og kl 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk blir forbudt mellom kl 02.00 og kl 06.00. Bakgrunnen for forslaget er at alkoholkonsumet i Norge øker. I følge tall fra SIRUS (Statens senter for rusmiddelforskning) har det på landsbasis vært en tredobling av antall skjenkesteder fra 1980 til 2007. I 1985 hadde 28 prosent av skjenkesteder i Norge bevilling til å skjenke brennevin, mens 82 prosent hadde slik bevilling i 2007. Tendensen er også at stadig færre kommuner velger å sette tak på antall skjenkebevillinger, samtidig som mange kommuner velger å utvide skjenketidene ut over normalgrensene og at stadig færre velger mer innskrenkede skjenketider. Innføringen av maksimal skjenketid ble innført i 1997, som følge av stadig lengre åpnings- og skjenketider i kommunene. Alkoholloven 4-4 oppstiller således tidsbegrensninger for skjenking av alkoholholdig drikk. Kommunene står fritt til å utvide skjenketiden utover normaltid, men innenfor lovens absolutte skjenketid. Kommunene står fritt til å fastsette en kortere skjenketid enn lovens normaltid. Saksnr. 2009/5302-1 Side 4 av 8

Departementets vurdering av forslaget Departementet opplyser at alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest sosiale og helsemessige skader. I følge WHO er alkohol den tredje viktigste risikofaktor til sykdom og tidlig død i industrialiserte land. Videre er alkohol involvert i mange trafikkulykker og andre ulykker som innebærer alvorlige personskader og dødsfall, og alkoholbruk medfører store kostnader i arbeidslivet. Begrenset tilgjengelighet av alkoholholdig drikk fører til begrenset forbruk og derved også til en begrensning i alkoholrelaterte skader og problemer. Tall fra SIRUS peker på en rekke studier som viser at alkoholrus er en viktig årsak til en betydelig andel av voldstilfellene. Videre viser en rekke studier at jo mer man drikker og jo oftere man drikker seg beruset, desto større er sannsynligheten for å bli involvert i voldssituasjoner. En oppsummering av internasjonal forskning viser at endringer i skjenketider følges av endringer i voldsomfanget. Jo mer skjenketidene utvides, dess mer vold får man. Departementet understreker at oppslutningen om kommunenes alkoholpolitiske handlefrihet generelt har vært stor. Hovedargumentet og begrunnelsen for den kommunale handlefrihet er at den enkelte kommune er nærmest til å se de lokale forhold og hvilke utfordringer som melder seg. Departementet har for så vidt inntrykk av at flere kommuner i forbindelsen med fornyelsen i 2008 har hatt økt fokus rundt skjenketider, og at enkelte kommuner som en følge av dette har vedtatt kortere skjenketider. Departementet mener likevel at dette ikke er tilstrekkelig, sett i lys av de reduserte skadevirkningene den foreslåtte lovendring kan innebære for den enkelte og for samfunnet. Departementet antar at forslaget om en time kortere skjenketid vil kunne ha negative konsekvenser for næringen, men på den annen side vil endringen lede til mer like rammebetingelser på tvers av kommunegrensene. Departementet slår fast at skjenking av alkoholholdig drikk ikke er en rettighet, men at bevillingsordningen skal bidra til å begrense omsetningen av alkohol for derigjennom å begrense skadene bruk av alkohol kan medføre. Rådmannens vurdering Rådmannen anser den lokale handlefrihet for kommunen som viktig for å utforme alkoholpolitikk slik at den tilpasses lokale forhold ettersom lokale forhold kan tilsi ulik alkoholpolitikk. Ullensaker kommune har de siste år praktisert en relativt liberal alkoholpolitikk. Når det gjelder skjenketider har man for eksempel i forskrift fastsatt at salgs- og skjenkesteder kan holde åpent maksimalt av hva loven tillater, jfr. forskrift om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk i Ullensaker kommune. Pr. i dag kan skjenkesteder holde åpent i tidsrommet kl. 06.00-03.00 og salgssteder i tidsrommet kl. 08.00-20.00 (helligdager kl. 08.00-18.00). Kommunen har pr. i dag ingen holdepunkter for at utvidede skjenketider har medført økning i antall voldstilfeller. Selv om forskningen viser at økt alkoholforbruk resulterer i mer vold, kan årsaksbildet være komplekst og mange faktorer spille inn. I Ullensaker kommune har man for eksempel vurdert alkoholpolitikk i sammenheng med åpningstider for serveringssteder uten alkoholservering, som man mener kan ha innvirkning på situasjonen. I forbindelse med endringer i serveringsloven fra 01.01.08, meldte det seg et behov for endring av denne forskrift når det gjelder åpningstider for serveringssteder uten alkoholservering, som for eksempel bensinstasjoner, gatekjøkken og lignende. Dette fordi den nye serveringsloven tillater døgnåpen matservering dersom man ikke regulerer dette gjennom Saksnr. 2009/5302-1 Side 5 av 8

forskrift på kommunalt nivå. Ny forskrift ble således vedtatt av herredsstyret i Ullensaker 08.06.09. Vurderingene forut for vedtak av 08.06.09 viser at man har sett alkoholpolitikk, åpningstider for matservering og voldsproblematikk i sammenheng. Kommunen har i denne prosessen for eksempel sett hen til hva våre nabokommuner gjør på området alkoholpolitikk. I Skedsmo har man i første omgang prøvd å løse voldsproblematikken i sentrumsnære områder ved å innskrenke åpningstidene for serveringssteder som ikke skjenker alkohol, noe som i følge Romerike politidistrikt ser ut til å ha en ønsket effekt så langt. I Ullensaker kommune har man ikke sett det hensiktsmessig å gjøre samme tiltak mht begrensning av matservering. Man har vurdert å åpne opp for generell døgnåpen matservering, noe som imidlertid ble vurdert som lite ønskelig etter en totalvurdering etter at høringsuttalelser fra lokalt hold forelå. Hensynet til ro og orden i sentrum og politiets erfaring med voldsepisoder i kommunen ble i så henseende tungtveiende og medførte regulerte åpningstider for serveringssteder. Pr. i dag er det således anledning for kun serveringssteder utenfor boligområder å ha døgnåpen matservering, som for eksempel bensinstasjoner beliggende ved E6. 2. Kontroll og reaksjonsbestemmelsene Bakgrunn Departementet ber om høringsinstansenes tilbakemelding på om det er hensiktsmessig å innføre en midlertidig prøveordning, der kontrollører av kommunale salgs- og skjenkebevillinger kan gis kompetanse til å inndra salgs- og skjenkebevillinger på stedet, dersom det avdekkes brudd på bestemmelser som har særlig sammenheng med alkohollovens formål. Departementet viser til at tilgjengelighet til alkohol i seg selv (antall salgs- og skjenkesteder, salgs- og skjenketider) har stor betydning for totalkonsum og dermed for skadevirkninger. For å begrense disse skadevirkningene i størst mulig grad er det viktig at salgs- og skjenkeregelverket overholdes. Samtidig viser tall fra SIRUS at kommunenes salgs- og skjenkekontroll i liten grad avdekker lovbrudd, og at lovbrudd som avdekkes sjelden får konsekvenser. Departementets vurdering Alkoholloven gir kommunene stor frihet når det gjelder hvordan kontroll skal foretas og ved vurdering av om bevilling skal inndras. Bakgrunnen for den alkoholpolitiske friheten kommunene har, er kjennskap til lokale forhold. De kommunale variasjonene, blant annet mht. antall bevillingssteder tilsier at kommunene vil ha behov for å tilpasse kontrollen til de lokale forhold. Regjeringen har i opptrappingsplanen for rusfeltet uttalt at den vil se nærmere på mulighetene for å effektivisere kontrollen med utøving av salgs- og skjenkebevillinger, herunder se på mulighetene for raskere og strengere reaksjon ved overskjenking og salg og skjenking til mindreårige. Departementet har i den sammenheng vurdert mulighetene for å innføre en ordning der kommunene gis kompetanse til å delegere myndighet til kontrollørene til å foreta inndragning på stedet, dersom det avdekkes brudd på bestemmelser som har nær sammenheng med alkohollovens formål. Formålet vil være å bidra til effektiv og lokalt tilpasset alkoholpolitikk, samtidig som en umiddelbar reaksjon vil synliggjøre alvoret i brudd på regelverket. På den annen side vil en slik umiddelbar reaksjon innebære brudd med forvaltningslovens regler om kontradiksjon, samtidig som den som fatter vedtak om umiddelbar stenging ikke er ansatt i kommunen i de tilfeller hvor kommunen kjøper tjenester fra privat leverandør. For ytterligere detaljer for hvordan departementet ser for seg en slik forsøksordning, vises til høringen pkt 3.7. Saksnr. 2009/5302-1 Side 6 av 8

Rådmannens vurdering Rådmannen vil bemerke at en inndragning av skjenkebevilling er et svært inngripende tiltak overfor bevillingshaver, enten det er snakk om kortvarig eller langvarig inndragning. Bevillingshaver vil i en slik situasjon både oppleve et direkte økonomisk tap ved tapt omsetning, men også mer indirekte tap i form av redusert/tapt anseelse. De vurderinger kontrolløren står overfor i denne type situasjonen kan være komplekse. Det er verdt å merke seg at alkoholloven ikke pålegger bevillingshaver et objektivt ansvar for at alkohollovens bestemmelser til enhver tid er oppfylt, men at det her snakk om en aktsomhetsnorm. Spørsmålet om bevillingshaver i større eller mindre grad er å klandre for overtredelsen er av vesentlig interesse ved valg av reaksjon på overtredelsen. Vurderinger knyttet til om bevillingshaver i den konkrete situasjonen er å klandre for den objektive overtredelsen er ikke alltid like enkle, og vil ofte fordre en viss grundighet i saksbehandlingen. Rådmannen kan ikke se at en kontrollør i sin alminnelighet vil besitte denne type fagkunnskap. Etter rådmannens vurdering er ikke den primære utfordringen ved salgs- og skjenkekontroller at reaksjonen ikke kommer raskt nok, men at det ikke i tilstrekkelig grad avdekkes brudd på alkoholloven. En årsak til dette kan være at det er praktisk vanskelig å gjennomføre lengre, anonyme kontroller fordi kontrollørene raskt blir gjenkjent. Det er også er kjent sak at bevillingshavere varsler hverandre så snart det er gjennomført kontroller på ett sted. Effekten av kontrollene blir dermed redusert ved at stedene rydder lokalet innen kontrollørene har ankommet. Det er rådmannens vurdering at hensynet til bevillingshavers rettssikkerhet bør veie tungt i saker som reelt sett innebærer påstander om lovbrudd. I en interesseavveining hvor hensynet til en umiddelbar reaksjon måles opp mot hensynet til en grundig saksforberedelse, bør derfor sistnevnte hensyn veie tyngst. I tilfeller hvor situasjonen tilsier at det kan være fare for liv og helse, har kontrollørene allerede den mulighet tilgjengelig at de kan tilkalle politiet som deretter kan vurdere om det er saklig behov for å stenge stedet umiddelbart. KONKLUSJON Til departementets høring velger Ullensaker kommune å begrense sin uttalelse til å omfatte spørsmålet om innskrenket skjenketid, samt til spørsmålet om muligheten for inndragning av salgs- og skjenkebevillinger på stedet. 1. Vedrørende forslaget om en time kortere maksimaltid for skjenking Når det gjelder spørsmålet om sammenhengen mellom økt tilgjengelighet, økt forbruk og økt forekomst av vold støtter kommunen hovedtrekkene i departementets konklusjoner. Kommunen legger likevel til grunn at det vel finnes andre medvirkende årsaksfaktorer til økt voldsproblematikk, men ser likevel at en stor del av volden kan knyttes opp til et økt alkoholkonsum i samfunnet, herunder økt tilgang til alkohol fra skjenkesteder. Etter kommunens vurdering er det både et statlig og lokalt samfunnsansvar å bidra til å dreie denne utviklingen. På samme tid har kommunen også andre viktige hensyn som skal ivaretas, herunder hensynet til å sikre næringslivet gode og robuste rammebetingelser for å drive sin næring innenfor kommunen. Ullensaker kommune vil understreke betydningen av at kommunene i størst mulig grad beholder sin lokale handlefrihet til å utforme en alkoholpolitikk som er tilpasset Saksnr. 2009/5302-1 Side 7 av 8

de lokale forhold. 2. Høring om behovet for en regelendring som gir kontrollørene en rett til umiddelbar inndragning av salgs- og skjenkebevilling Ullensaker kommune vil bemerke at en inndragning av skjenkebevilling er et svært inngripende tiltak overfor bevillingshaver, enten det er snakk om kortvarig eller langvarig inndragning. Bevillingshaver vil i en slik situasjon både oppleve et direkte økonomisk tap ved tapt omsetning, men også mer indirekte tap i form av redusert/tapt anseelse. De vurderinger kontrolløren står overfor i denne type situasjonen kan være komplekse. Det er i denne sammenhengen av betydning at alkoholloven ikke pålegger bevillingshaver et objektivt ansvar for at alkohollovens bestemmelser til enhver tid er oppfylt, men at det her snakk om en aktsomhetsnorm. Spørsmålet om bevillingshaver i større eller mindre grad er å klandre for overtredelsen er av vesentlig interesse ved valg av reaksjon på overtredelsen. Vurderinger knyttet til om bevillingshaver i den konkrete situasjonen er å klandre for den objektive overtredelsen er ikke alltid like enkle, og vil ofte fordre en viss grundighet i saksbehandlingen. Kommunen kan ikke se at en kontrollør i sin alminnelighet vil besitte denne type fagkunnskap, noe som åpner for feilvurderinger og vilkårlighet. Etter kommunens vurdering er ikke den primære utfordringen ved salgs- og skjenkekontroller at reaksjonen ikke kommer raskt nok, men at det ikke i tilstrekkelig grad avdekkes brudd på alkoholloven. En årsak til dette kan være at det er praktisk vanskelig å gjennomføre lengre, anonyme kontroller fordi kontrollørene raskt blir gjenkjent. Det er også er kjent sak at bevillingshavere varsler hverandre så snart det er gjennomført kontroller på ett sted. Effekten av kontrollene blir dermed redusert ved at stedene rydder lokalet innen kontrollørene har ankommet. Det er kommunens vurdering at hensynet til bevillingshavers rettssikkerhet bør veie tungt i saker som reelt sett innebærer påstander om lovbrudd. I en interesseavveining hvor hensynet til en umiddelbar reaksjon måles opp mot hensynet til en grundig saksforberedelse, bør derfor sistnevnte hensyn veie tyngst. I tilfeller hvor situasjonen tilsier at det kan være fare for liv og helse, har kontrollørene allerede den mulighet tilgjengelig at de kan tilkalle politiet som deretter kan vurdere om det er saklig behov for å stenge stedet umiddelbart. Fokus bør i stedet rettes mot en grundigere opplæring av kommunens kontrollører og kontrollmetodene. Kommunen antar videre at det vil være hensiktsmessig med et økt forebyggende fokus, både med hensyn til aktiv dialog med bransjen, kompetansehevende tiltak rettet mot bransjen mht. alkohollovens bestemmelser, samt et kontinuerlig fokus på kontroller av virksomhetens internkontroll etter alkoholloven. Oppsummert kan ikke kommunen se at det er behov for en regelendring som foreslått, og viser særlig til at en ordning med inndragning på stedet på en uforholdsmessig måte vil kunne gå på bekostning av sentrale rettssikkerhetsprinsipper uten at gevinsten av en inndragning på stedet synes åpenbar. Melding om vedtak sendes: Saksbehandler Saksnr. 2009/5302-1 Side 8 av 8