FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren i 2015 Av Bjørn Harald Larsen, Viggo Ree, Kendt Myrmo og Morten Brandt Fugler og natur i Buskerud Rapport nr 1-2016 Årgang 23 Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud

Forord Overvåking av hekkebestand og ungeproduksjon hos vannfugl i Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden (inkl. Nordfjorden nordvestre del av Tyrifjorden) samt Væleren og Solbergtjern ble fra og med 2008 utvidet til å omfatte de tre Prestegårdsøyene (Kavringen, Midtøya og Store Prestegårdsøya sistnevnte blir lokalt også kalt Storøya) lengst sør i Holsfjorden (sørøstre del av Tyrifjorden) og fra og med 2009 også sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø øverst i Drammenselva. Hekkesesongen 2015 var det 24. året på rad med overvåking av vannfugl i området. Som i tidligere sesonger ble overvåkingen utført i regi av Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Hole og Ringerike lokallag. Overvåkingen av Prestegårdsøyene har sammenheng med verneplanprosessen for hele Tyrifjorden- området i de fire kommunene som ble startet opp i 2007. Gjennomføringen av verneplanprosessen var også årsaken til at sørvestre del av Tyrifjorden i Ringerike og Modum kommuner og Bergsjø i Modum kommune ble inkludert i overvåkingsprosjektet. Registreringene i 2015 ble delfinansiert av Fylkesmannen i Buskerud gjennom viltfondsmidler. Feltarbeidet er gjennomført i perioden mai til juli av de fire rapportforfatterne Bjørn Harald Larsen (BHL), Viggo Ree (VR), Kendt Myrmo (KM) og Morten Brandt (MB). I tillegg er det gjennomført ukentlige tellinger av vannfugl i Tyrifjorden våtmarkssystem utenom overvåkingsprosjektet først og fremst av Kendt Myrmo. Dette har representert supplerende tallmateriale til prosjektet. Fra og med 2013 har prosjektet disponert egen privat motorbåt til formålet i Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden. I 2015 var leie av båten til Tyristrand Jeger- og Fiskerforening på Væleren ikke mulig siden denne var i ustand. Det ble derfor inngått en avtale med Kristoffer Retvedt, som stilte sin robåt til disposisjon for overvåkingsturene på denne innsjøen i 2015. En takk rettes til han og Hans Retvedt for utlån og assistanse i forbindelse med disse turene. Takk også til Bjørn Erik Grimnes, Tyristrand for verdifulle opplysninger og praktisk bistand med oppsyn/informasjon på Furuøyene i Nordfjorden. Til referansebruk av rapporten: Larsen, B. H., Ree, V., Myrmo, K. & Brandt, M. 2016. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren i 2015. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2016 Årgang 23. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud. 47 s. Eina, 25. juni 2016 Bjørn Harald Larsen prosjektansvarlig Denne tusjtegningen av makrellterne har gjennom mange år blitt benyttet på informasjonsskiltene som Hole og Ringerike kommuner og Fylkesmannen i Buskerud har satt opp i ternekoloniene. Illustrasjon: Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.2

INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. RESULTATER... 14 2.1 Oppsummering... 14 2.2 Ødeleggelse av hekkeforekomster... 15 2.3 Artsvis gjennomgang... 16 2.4 Andre hekkende og potensielt hekkende arter... 32 2.5 Ringmerking... 32 3. DISKUSJON... 33 3.1 Bestandsutvikling... 33 3.2 Hekkesuksess... 37 4. VANNFUGLFORVALTNINGEN OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 38 5. LITTERATUR... 44 Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.3

1. Innledning Overvåkingen av hekkende vannfugler og andre våtmarksfugler i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren tar sikte på å gi et bilde av utviklingen i hekkebestandene over tid og variasjoner i ungeproduksjonen fra år til år. Formålet er å gi forvaltningsmyndighetene lokalt og regionalt grunnlagsdata til å forvalte vannfuglbestandene i området på best mulig måte. Registreringene, som startet sommeren 1992, har fulgt samme metodikk og hatt om lag samme kvalitative nivå i hele perioden, men overvåkingsområdet har blitt utvidet flere ganger i løpet av denne tida. Undersøkelsene har blitt rapportert fortløpende til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud og til Hole kommune og Ringerike kommune, i perioder også Lier og Modum kommuner (Larsen 1992a og b, 1993, 1994 og 1995, Larsen & Ree 1996 og 1997, Larsen mfl. 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005a, 2007, 2008, 2009, 2015). Rapportene til NOFs overvåkingsgruppe kan lastes ned og leses på hjemmesidene til Fylkesmannen i Buskerud (http://prosjekt.fylkesmannen.no/verneplan- for- Tyrifjorden/Dokumentarkiv/Vannfuglrapporter/?id=549&epslanguage=no). I 2015 gjennomførte således prosjektet sin 24. sesong. Prosjektet kan om nødvendig bidra med mer detaljerte opplysninger fra telleresultatene om det skulle være behov for det, f.eks. i forbindelse med områdeforvaltning. Prestegårdsøyene i Holsfjorden i Lier kommune ble, som opplyst i forordet, første gang inkludert i overvåkingsarbeidet i 2008 mens de sørvestre delene av Tyrifjorden (sør for Nakkerudtangen i Ringerike kommune og Furetangen i Modum kommune) og Bergsjø i øvre del av Drammenselva i Modum kommune ble inkludert fra og med 2009. Dette var initiert av Fylkesmannen i Buskerud som hadde ansvaret for gjennomføringen av verneplanprosessen for Tyrifjorden våtmarkssystem (oppstartsår 2007). En oppsummering av de første 10 sesongene med overvåking (1992-2001) kom i miljøvernavdelingens rapportserie våren 2005 (Larsen mfl. 2005b), mens en sammenfatning av overvåkingen i perioden 2009-2014 ble publisert i NOF Buskerud sin rapportserie (Larsen mfl. 2015). Vi fulgte også i 2015 opp miljømyndighetenes informasjonsopplegg for å bedre vannfuglenes hekkesuksess i området. En del av overvåkingsgruppens oppgaver har derfor vært å sette opp miljømyndighetenes skilt på øyer og holmer der det har vært hekkekolonier med makrellterner og måker. I 2007 ble nye skilttekster utformet av kommunene, og disse ble da for første gang presentert på tre ulike språk norsk, engelsk og tysk. For å kunne informere båtfolket nærmere om hvor koloniene befant seg og hvordan man kan unngå å forstyrre fuglene i løpet av den sårbare hekkeperioden ble mediene kontaktet på forsommeren. Det har blitt vurdert som viktig at mediene informerer allmennheten om overvåkingsarbeidet og myndighetenes bestrebelser med å ivareta det biologiske mangfoldet i Tyrifjorden ikke minst fordi Fylkesmannen i Buskerud i begynnelsen av 2007 startet opp det omfattende arbeidet med utarbeidelse av en verneplan for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i våtmarksystemet. Medienes formidling til allmennheten om denne forvaltningen har imidlertid gradvis blitt nedprioritert, og har kun unntaksvis funnet sted de siste 5-6 årene. Informasjonsskiltene som ble utformet av lokale miljømyndigheter i 2007 ble satt opp i hekkekolonier hver sesong til og med 2010. Teksten her var basert på viltloven og hundeloven samt Norsk Rødliste 2006 (Kålås mfl. 2006). Allerede i juni 2009 erstattet naturmangfoldloven mye av den tidligere viltloven. Dette burde ha ført til utforming av nye skilttekster før hekkesesongen 2010, men skjedde ikke grunnet begrensete ressurser innen forvaltningen. I november dette året kom Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås mfl. 2010). Her var det endringer i forhold til ulike arters rødlistekategori. Det medførte at lokale og regionale miljømyndigheter sørget for å utforme ny informasjonstekst basert på gjeldende lovverk og rødliste. Disse skiltene var klar før hekkesesongen i 2011, og er blitt satt opp på hekkeholmene i Tyrifjorden- området hvert år i perioden 2011-2015. I Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.4

november 2015 ble Norsk rødliste for arter 2015 offentliggjort av Artsdatabanken (Henriksen & Hilmo 2015). Ansvarlig for kapitlet om fugler er Kålås mfl. (2015). Her er eksempelvis makrellterne overført til rødlistekategorien sterkt truet. Det er lite som tyder på at nye skilt med ajourført tekst vil bli utformet før verneplanprosessen for Tyrifjorden våtmarkssystem er vedtatt av sentrale miljømyndigheter. Da vil det bli permanent informasjon på vernete hekkeholmer. Det innebærer at skiltene fra 2011 høyst sannsynlig vil bli benyttet inntil dette arbeidet er fullført. På disse skiltene er det henvist til Norsk rødliste 2010 der eksempelvis makrellterne er inkludert i rødlistekategori sårbar. De oppsatte skiltene i hekkekoloniene i 2015 hadde som årene før følgende tekst på norsk, engelsk og tysk for makrellternekoloniene: I år er det TERNEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 20. mai til 1. august. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for ternene, og dessuten brudd på naturmangfoldloven 15. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundeloven 6 jf. 4. Brudd på naturmangfoldloven og hundeloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil ett år - jf. naturmangfoldloven 75 og hundeloven 28. Makrellterna er i dag en truet art i både Buskerud og Norge (kategori sårbar - VU - på Norsk Rødliste 2010). Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur! Hole kommune, Ringerike kommune og Fylkesmannen i Buskerud - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - This year there is a TERN COLONY on this island. Please let the birds nest in peace! The breeding season is from 20th May to 1st August. A stay on the island of more than a few minutes can cause the death of the embryos in the eggs or of the nestlings due to the coldness, rain or the hot sun. This means a failed breeding season for the terns, and is also an offence under the Nature Diversity Act 15. Releasing a dog represents an offence under the Dog Law 6, cf. 4. Offences against the Nature Diversity Act and the Dog Law will be reported to the police. The penalty can be a fine or imprisonment of one year cf. the Nature Diversity Act 75 and the Dog Law 28. The Common Tern is now an endangered species in both Buskerud and in Norway (category vulnerable - VU - on the Norwegian Red List 2010). Please cooperate in preserving our bird life! Hole municipality, Ringerike municipality and County Governor of Buskerud - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Dieses Jahr gibt es eine KOLONIE VON SEESCHWALBEN auf dieser Insel. Lasst bitte die Vögel in Ruhe brueten! Die Brutzeit dauert von 20. Mai bis 1. August. Ein Aufenthalt auf der Insel für mehr als ein paar Minuten kann zur Folge haben, dass Embryos in den Eiern oder die Jungvoegel wegen Kälte, Regen oder starker Sonnenstrahlung ums Leben kommen. Dadurch ist die Brut der Seeschwalben in dieser Saison zerstoert. Ausserdem stellt es eine Uebertretung des Gesetzes zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt 15 dar. Freies laufenlassen von Hunden ist gemaess 6 des Hundesgesetzes verboten, vergleiche mit 4. Das Nichtbeachten sowohl des Gesetzes zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt als auch des Hundegesetzes wird angezeigt und entweder mit einer Geldstrafe oder Gefängnis bis zu 1 Jahr geahndet siehe Gesetz zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt 75 und Hundegesetz 28. Die Flußseeschwalbe ist heute eine bedrohte Art im Bezirk Buskerud und Norwegen (Kategorie verletzbar - VU - auf der Norwegischen Roten Liste 2010). Helf mit, die Tierwelt in unserer Natur zu bewahren! Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.5

og slik i måkekoloniene: Hole Kommune, Ringerike Kommune und Staatsverwaltnung der Region Buskerud I år er det MÅKEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 1. mai til 15. juli. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for måkene, og dessuten brudd på naturmangfoldloven 15. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på hundeloven 6 jf. 4. Brudd på naturmangfoldloven og hundeloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil ett år - jf. naturmangfoldloven 75 og hundeloven 28. Hekkekoloniene med hettemåke og fiskemåke (begge i kategori nær truet - NT - på Norsk Rødliste 2010) i Nordre Tyrifjorden- området er blant de viktigste på Østlandet. Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur! Hole kommune, Ringerike kommune og Fylkesmannen i Buskerud - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - This year there is a GULL COLONY on this island. Please let the birds nest in peace! The breeding season is from 1st May to 15th July. A stay on the island of more than a few minutes can cause the death of the embryos in the eggs or of the nestlings due to the coldness, rain or the hot sun. This means a failed breeding season for the gulls, and is also an offence under the Nature Diversity Act 15. Releasing a dog represents an offence under the Dog Law 6, cf. 4. Offences against the Nature Diversity Act and the Dog Law will be reported to the police. The penalty can be a fine or imprisonment of one year cf. the Nature Diversity Act 75 and the Dog Law 28. The nesting colonies of Black- headed Gulls and Common Gulls (both in category near threatened - NT - on the Norwegian Red List 2010) in the northern Tyrifjord area are among the most important in eastern Norway. Please cooperate in preserving our bird life! Hole municipality, Ringerike municipality and County Governor of Buskerud - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Dieses Jahr gibt es eine KOLONIE VON MOEWEN auf dieser Insel. Lasst bitte die Vögel in Ruhe brueten! Die Brutzeit dauert von 1. Mai bis 15. Juli. Ein Aufenthalt auf der Insel für mehr als ein paar Minuten kann zur Folge haben, dass Embryos in den Eiern oder die Jungvoegel wegen Kälte, Regen oder starker Sonnenstrahlung ums Leben kommen. Dadurch ist die Brut der Möwen in dieser Saison zerstoert. Ausserdem stellt es eine Uebertretung des Gesetzes zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt 15 dar. Freies laufenlassen von Hunden ist gemaess 6 des Hundesgesetzes verboten, vergleiche mit 4. Das Nichtbeachten sowohl des Gesetzes zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt als auch des Hundegesetzes wird angezeigt und entweder mit einer Geldstrafe oder Gefängnis bis zu 1 Jahr geahndet siehe Gesetz zur Verwaltung der natürlichen Vielfalt 75 und Hundegesetz 28. Die Brutkolonien mit Lachmöwen und Sturmmöwen (beide in Kategorie gering gefaehrdet - NT - auf der Norwegischen Roten Liste 2010) im Gebiet Nordre Tyrifjord sind eine der wichtigsten in der Region Østland. Helf mit, die Tierwelt in unserer Natur zu bewahren! Hole Kommune, Ringerike Kommune und Staatsverwaltnung der Region Buskerud I 2015 ble det for andre år på rad ikke sendt ut informasjonsbrev fra Ringerike kommune om vannfuglhekking i Væleren til de som har tillatelse til bruk av båt her, slik praksis var i perioden 2009-2013. Som i 2014 var dette hovedsakelig fordi kommunen heller ikke denne sesongen hadde klart å få tak i oppdatert liste over grunneiere med båtrett på Væleren. Dette var åpenbart medvirkende til forstyrrelser og eventuelle ødeleggelser i hekkekolonien på Geitøya sommeren 2015. Her hadde folk etablert overnattingsleir fra 14. til 15. juli. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.6

Fram til og med sesongen 2011 stilte Hole kommune en av sine båter til disposisjon for overvåkingsprosjektet. Etter at kommunen solgte denne båten, ble formannen i Steinsfjorden Fiskeforening, Kjell Sundøen, innleid for transport av overvåkingsgruppen under turene i 2012, med en aluminiumsbåt av typen Buster XL. I 2013-2015 har prosjektet hatt en Buster M til disposisjon, skaffet til veie bl.a. med tanke på å utføre dette overvåkingsarbeidet. Bildet viser denne båten og strandhogg med lunsj nord for Veholt ved Nordfjordens vestbredd den 12. juni 2015. Fra venstre: Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Morten Brandt. Foto: Viggo Ree. Undersøkelsesområdet til NOFs overvåkingsgruppe omfatter nå Steinsfjorden, nordre del av Tyrifjorden med bl.a. Storøya, Purkøya, Geitøya, Utøya, Sælabonn og ytre del av Nordfjorden, Prestegårdsøyene i Holsfjorden, området fra Nakkerudtangen og Furetangen til Vikersund i sørvestre del av Tyrifjorden, Bergsjø øverst i Drammenselva samt Væleren og Solbergtjern vest for Tyristrand. Båtregistreringer ble utført tre ganger i løpet av hekkesesongen 2015 i Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden. Disse fant sted den 22. mai (BHL, VR, KM, MB), den 12. juni (BHL, VR, KM, MB) og den 3. juli (BHL, KM, MB). Holsfjorden ble kun besøkt én gang i løpet av hekkesesongen i 2015. Det skjedde med båt den 12. juni (BHL, VR, KM, MB). Under båtturen den 22. mai var værforholdene for dårlige (sterk vind) til at Holsfjorden kunne besøkes. Væleren ble undersøkt tre ganger i løpet av hekkesesongen fra båt. Dette fant sted den 29. mai (VR, KM), den 12. juni (BHL, VR, KM, MB) og den 3. juli (BHL, VR, KM, MB). I tillegg ble det utført supplerende undersøkelser fra land den 17. mai (VR), den 26. mai (VR), den 29. juni (VR) og den 15. juli (VR). Den øvrige overvåkingen fant sted fra land. Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø ble undersøkt den 21. mai (VR), den 11. juni (VR), den 7. juli (Bergsjø VR) og den 9. juli (Tyrifjorden sørvest VR), mens Solbergtjern ble besøkt den 17. mai (VR), den 29. juni (VR) og den 15. juli (VR). Supplerende undersøkelser fra land rundt Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden ble gjort fra de første knoppsvanene la seg på egg i slutten av april til ut i august (KM, VR). Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.7

Figur 1. Oversiktskart over Nordre Tyrifjorden våtmarksystem med Furuøyene innfelt. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.8

Figur 2. Kart over nordøstre del av Tyrifjorden. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.9

Figur 3. Steinsfjorden med navn på øyer og viker/bukter som er viktige hekkelokaliteter for vannfugl. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.10

Figur 4. Kart over åsområdet vest for Tyristrand med Væleren og Solbergtjern. Kartgrunnlag hentet fra nettsidene www.ngis2.statkart.no/norgesglasset og www.gislink.no. Figur 5. Sylling- området sør i Holsfjorden med hekkeholmer for vannfugl (Prestegårdsøyene). Kartgrunnlag hentet fra nettsidene www.ngis2.statkart.no/norgesglasset og www.gislink.no. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.11

Figur 6. Kart over overvåkingsområdet i sørvestre Tyrifjorden og Bergsjø, fra Vassbonn i sør til Nakkerudholmen og Furetangen i nord. Kartgrunnlag hentet fra www.gislink.no. Knoppsvane er en karakterfugl for Nordre Tyrifjorden våtmarksystem, og en art de aller fleste i nærområdet har et forhold til. Ikke minst er folk som bor på Vik opptatt av paret som hekker i Vikbukta. Her følges de 4 ungene som vokste opp i bukta i 2015 av en av foreldrene den 21. juni. To uker tidligere besto kullet av 5 unger. Foto: Kendt Myrmo. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.12

Figur 7. Dekningskart for overvåkingsområdet. Blått: dekkes normalt med båt 3 ganger i løpet av hekkesesongen, gult: dekkes normalt 3 ganger fra land i løpet av hekkesesongen. I alle tabeller og figurer opereres det med enheten antall hekkende par, som har basis i noe ulik informasjon fra art til art (se tabell 1). Tabell 1. Metodikk for kartlegging av hekkende vannfugl i overvåkingsområdet. Arter Hettemåke, sildemåke, gråmåke, makrellterne Knoppsvane, kanadagås, grågås, brunnakke, krikkand, stokkand, toppand, storlom, tjeld Kvinand, laksand, sivhøne Siland Toppdykker, sothøne, fiskemåke Vipe, dverglo, strandsnipe Metodikk Reirtelling (tilsynelatende okkuperte reir) Reirtelling i kombinasjon med observerte kull Observerte kull Stasjonære par i etableringstida i kombinasjon med reir og observerte kull Antall par med hekkeatferd i kombinasjon med reirtelling Antall par med hekkeatferd Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.13

I oppsummeringen og de etterfølgende artsomtalene med basis i overvåkingsresultatene fra hekkesesongen 2015 er den siste rødlistestatus for de respektive artene angitt (jf. Kålås mfl. 2015). Forklaring av rødlistestatus er gitt i tekstboksen til høyre. Denne listen kom imidlertid fire måneder etter at feltarbeidet ble sluttført i juli 2015. I utgangspunktet kunne derfor rødlisten fra 2010 ligget til grunn for 2015- rapporten, men vi har valgt denne løsningen først og fremst av forvaltningsmessige årsaker (forvaltningsmessig er nåværende rødlistestatus viktigst). Rødlistestatus: CR = kritisk truet (Critically Endangered) EN = sterkt truet (Endangered) VU = sårbar (Vulnerable) NT = nær truet (Near Threatened) DD = datamangel (Data Deficient) 2. Resultater 2.1 Oppsummering Undersøkelsene i 2015 ga som resultat 431-473 hekkende par med vannfugl fordelt på 22 arter (se tabell 2). På tross av stadig bedre dekning går samlet antall registrerte vannfuglpar fortsatt nedover. Hekkebestanden av hettemåke (VU) ligger fortsatt på omlag 25 % av bestandsstørrelsen på 1990- tallet, og i 2015 ble det kun registrert 8 par med makrellterne (EN) det laveste antallet vi har registrert så langt i vår overvåking (sammen med 2012). For øvrig fortsetter bestaden av stormåker å gå ned på Væleren, mens det er en svakt økende tendens i Steinsfjorden. Fiskemåke (NT) har en relativt stabil bestand på omkring 80 par til sammen i hele overvåkingsområdet. Knoppsvanebestanden har også en fallende tendens særlig i Steinsfjorden, mens både grågås og kanadagås øker. Grågås er i en ekspansjonsfase i innlandet i Sørøst- Norge, og hekket med 15 par til sammen i Sælabonn og i Vikersund/Bergsjø- området i 2015. Fiskemåkebestanden i overvåkingsområdet er relativt stabil, men hekkesuksessen også hos denne arten var dårlig i 2015 i likhet med flere av de siste årene. På Flatøya, hvor dette reiret ble funnet den 29. mai 2015, ble det kun registrert en unge, på tross av at 4-6 par gikk til hekking. Foto: Kendt Myrmo. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.14

Andeartene har relativt stabile bestander i overvåkingsområdet, men vi ser nå en svak negativ tendens hos toppand og klar positiv tendens hos siland. Overvåkingen avsluttes for sesongen før silanda har fått unger på vannet, og vi bruker derfor antall par til stede i etableringsfasen (slutten av mai til midten av juni) som bestandsmål for arten. Hekkesuksessen var dårlig sett under ett for måkene og makrellterne, noe som i 2015 skyldtes en kombinasjon av flom, predasjon (trolig fra mink) og menneskelig forstyrrelse eller bevisst ødeleggelse. Heller ikke mange par med sothøne (VU), toppdykker (NT) og knoppsvane fikk fram unger i 2015, mens det ble sett mange kvinandkull og to store kull med sivhøne (VU) på Solbergtjern. Vi klarte ikke å registrere ungeproduksjon hos storlom, dverglo (NT) og tjeld i overvåkingsområdet i 2015. Vipe (EN) derimot fikk fram minst 8 unger på dyrket mark inntil våtmarkene nord for Vikersund (5 hekkende par). Tabell 2. Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden, Nordre Tyrifjorden, Holsfjorden, Vikersund/Bergsjø- området, Væleren og Solbergtjern i 2015. Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. RL = status på Norsk rødliste 2015 (Kålås mfl. 2015), SL = status på Norsk svarteliste 2012 (Gederaas mfl. 2012), * = inkludert ett par med hybrid kanadagås x grågås hann i par med kanadagås hunn. ART RL/ SL STEINS- FJORDEN NORDRE TYRIFJORDEN HOLS- FJORDEN VIKERSUND/ BERGSJØ VÆLEREN SOLBERG- KNOPPSVANE 9 6 3-4 1 19-20 par KANADAGÅS SE 3* 3 4 10 par GRÅGÅS 4 11 15 par BRUNNAKKE 1 1 par STOKKAND 4 1 10 2 17 par TOPPAND 4 1 1-2 6-7 par KVINAND 2 3 16 1 22 par SILAND 16-18 23-25 7-10 4-5 1 51-59 par LAKSAND 5 6 11 par STORLOM 1-2 1-2 par TOPPDYKKER NT 9 1-3 1 11-13 par SIVHØNE VU 2 2 par SOTHØNE VU 6 6 par TJELD 0-1 0-2 1 0-2 1-6 par VIPE EN 5 5 par DVERGLO NT 0-1 0-1 par STRANDSNIPE 2 2 7-8 4 15-16 par HETTEMÅKE VU 112 24 136 par FISKEMÅKE NT 17 30-35 2-6 11-18 9-11 69-87 par SILDEMÅKE 6 1 0-3 5 12-15 par GRÅMÅKE 1 1 0-1 11 13-14 par MAKRELLTERNE EN 5 3 8 par SUM 194-197 81-92 12-22 78-92 58-61 8-9 431-473 par TJERN SUM 2.2 Ødeleggelse av hekkeforekomster Det er sjelden vi med sikkerhet klarer å påvise hva som er årsaken til dårlig hekkesuksess for kolonier eller enkeltpar med vannfugl i overvåkingsområdet. I Steinsfjorden og Tyrifjorden er flommen den enkeltfaktoren som i størst grad regulerer hekkesuksessen til vannfuglene, og det gjelder også de mest sårbare artene som hettemåke og makrellterne. Sannsynligvis er minkpredasjon en vesentlig faktor for de minste artene, mens næringsmangel trolig er en marginal årsak for de fleste arter. Forstyrrelser pga. fritidsbruk av hekkeområdene har gang på gang blitt påvist som årsak til sviktende ungeprodusjon for måker og terner i overvåkingsområdet (se bl.a. Larsen mfl. 2005b, 2015). Ulike Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.15

aktiviteter i tilknytning til fisking fra båt har spolert f.eks. hekkingen til toppdykker (se bl.a. Ree 2012). Når deler av eller hele kolonier med hekkefugler brått forsvinner er det ved flere anledninger stor sannsynlighet for at mennesker har utøvet bevisst ødeleggelse og sabotasje. Vi har tidligere år funnet ansamlinger av knuste egg på hekkeholmene. Mye tyder på at fjerning av egg og/eller unger også har forekommet på ulike hekkeplasser. I ulike kretser er det vel kjent at denne type faunakriminalitet jevnlig finner sted. I 2015 ble det observert ett klart tilfelle når det gjelder overtredelse av naturmangfoldlovens 15 for å unngå skade på viltlevende dyr og deres reir/bo. Det var campingen i hekkeområdene på Geitøya i Væleren 14.- 15. juli. På morgenen den 15. juli 2015 ble det registrert folk som hadde overnattet på Geitøya i Væleren i Ringerike kommune. Det fant sted på en lokalitet med hekkende vannfugler, først og fremst stormåker. En presenning var spent opp mellom trær på den vestre delen av øya, og folk lå og sov under denne. Båten sees rett foran leirplassen. Det er uklart hvordan denne forstyrrelsen virket inn på ungeproduksjonen. Benyttelsen av øya i den sårbare hekketiden har åpenbart sammenheng med manglende utsendelse av informasjonsbrev fra Ringerike kommune dette året. Alle som har rett til å bruke båt i Væleren mottok i perioden 2009-2013 brev fra lokale forvaltningsmyndigheter om forekomsten av hekkende vannfugler på de ulike øyene. Denne informasjonen ble ikke utsendt i 2014 eller 2015. Foto: Viggo Ree. 2.3 Artsvis gjennomgang Knoppsvane Cygnus olor Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 18,2 par Bestandsutvikling: Svakt negativ Gjennomsnitt 2010-2014: 19 par Ungeproduksjon 2015: Dårlig Bestand 2015: 19-20 par Bestanden av knoppsvane i våtmarksystemet har stabilisert seg på et nivå godt under bestandstoppen for om lag 15 år siden, da det hekket nærmere 20 par i Steinsfjorden alene. Ungeproduksjonen var svak også i 2015, i likhet med flere av de siste årene (se Larsen mfl. 2015). I Steinsfjorden registrerte vi ungekull i Vikbukta (5 unger, som ble redusert til 4 i juni og 3 i juli), mens vi fikk informasjon om at paret i Åsa hadde 5 unger i juni. Ett av de to parene som hekket i Steinsvika fikk fram 2 unger, mens vi ikke registrerte ungeproduksjon hos de øvrige 5 hekkeparene i innsjøen. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.16

Fra Tyrifjorden har vi enda mindre data på ungeproduksjon. Paret i Sundvollbukta hadde 4 unger i slutten av mai, men her ble det ikke registrert unger seinere. I midten av juli observerte vi ett par med 2 unger i Svarstadvika (et kull registrert her også i juni, men dette ble ikke tallfestet med sikkerhet), mens det i Nordfjorden ble observert ett par med 2 unger 17. juli, som ved nytt besøk 31. juli kun hadde én unge igjen. Knoppsvaneparet på Solbergtjern hadde 6 unger ved besøket 29. juni, men dette hadde blitt redusert til minimum 2 unger den 15. juli. Den 21. mai lå en hunn og ruget på en holme nord for Delinga i Bergsjø. Paret ble observert med 2 unger samme sted den 11. juni. Samme dag viste knoppsvaneparet i Vassbonn lengst sør i Bergsjø seg med 4 unger. Den 7. juli ble et par med 2 små unger sett nær Kråkholmen nordøst i Bergsjø. Det innebærer at 3 par fikk fram avkom i denne delen av våtmarkssystemet i 2015. Rugende knoppsvane på Steintangen i Steinsfjorden den 22. mai 2015. Dette er den sørligste av Småøyene i Hole kommune. Med en gang vannet stiger noen desimeter forsvinner øya og alle reir blir ødelagt. Ved besøk til lokaliteten den 12. juni hadde flommen sørget for at Steintangen befant seg under vann og svaneparet var borte. Foto: Viggo Ree. Ungeproduksjonen var altså lav i overvåkingsområdet i 2015, med et gjennomsnitt på rett i overkant av én unge pr. hekkende par. Knoppsvanene kan bli svært gamle, men en lang rekke år med dårlig ungeproduksjon begynner trolig nå å vise seg gjennom nedgang i bestanden særlig i Steinsfjorden. Grågås Anser anser Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 6 par (2009) Bestandsutvikling: Positiv Gjennomsnitt 2010-2014: 7,6 par Ungeproduksjon 2015: God Bestand 2015: 15 par Med Vikersund- området inkludert i overvåkingen, fikk vi også med en liten bestand med hekkende grågås. Arten ble påvist hekkende for første gang både i Vassbonn i Bergsjø og ved Vikersund i 1999, og etableringen i området fant sted på begynnelsen av 2000- tallet. I perioden 2009-2015 har 5-11 par hekket i området mellom Vikersund og Natvedt, og i 2015 ble det funnet 10 kull i området (10 kull med til sammen 55 store unger i juni), samt ett par med én unge i Vassbonn i Bergsjø. Dette året Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.17

påviste vi hekking også i Sælabonn (4 kull med til sammen 10 unger). Bestanden er altså i kraftig vekst, og ungeproduksjonen er meget god. I 2015 ble det påvist 10 grågåskull i Sørvest- Tyrifjorden. På dette fotografiet tatt den 21. mai legger seks av parene på svøm ut fra stranden nordøst for Tyrifjord Hotell i Vikersund i Modum kommune. De hadde på dette tidspunktet i alt 37 unger. En enslig voksen grågås fulgte mellom familiegruppene. Foto: Viggo Ree. Kanadagås Branta canadensis Bestandsstørrelse: Norsk svarteliste 2012: Svært høy risiko (SE) Gjennomsnitt 2000-2009: 3 par Bestandsutvikling: Positiv Gjennomsnitt 2010-2014: 7,8 par Ungeproduksjon 2015: God Bestand 2015: 10 par Bestanden av kanadagås varierer en del fra år til år, men de siste årene må det sies å være en svakt økende trend. På Væleren derimot har arten blitt borte etter å ha hekket årlig fram til 2008. Innlemmelsen av Vikersund- området og ikke minst Bergsjø har gitt et tilskudd på 4-5 hekkende par, samtidig som det er små og dels økende forekomster på Storøya (omkring golfbanen) og Prestegårdsøyene. I 2015 registrerte vi 4 ungekull i Bergsjø, 3 kull ved Langløkka vest på Røysehalvøya og 2 kull i Steinsfjorden 4 unger ruget ut på Gåsa (observert med 4 unger øst for Åsa 12. juni) og ett kull på 6 unger som først ble sett ved Småøyene 22. mai. I tillegg hekket ei kanadagås i par med en hybrid kanadagås x grågås på Østre Småøya (kanadagåsa ruget, mens hybridgåsa varslet utenfor øya 22. mai). Som for grågåsa sin del, øker også antall hekkende par med kanadagås samtidig som bestanden produserer mange unger. Tiltak for å redusere bestanden av denne innførte arten bør vurderes i hele overvåkingsområdet. I Dokkadeltaet naturreservat utføres punktering av egg hvert år, og dette har i det minste ført til en stabilisering av bestanden (Geir Høitomt pers. medd.). På sikt kan man forvente en nedgang i bestanden pga. manglende rekruttering av yngre fugler. I første omgang anbefales det at forvaltningsmyndighetene prøver ut punktering av egg i Steinsfjorden. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.18

Tre kanadagåspar med tilsammen 10 unger på Langløkka- stranden på vestsiden av Røysehalvøya i Hole kommune den 12. juni 2015. Andre fotografier tatt ved samme anledning viste at ett av parene hadde 2 unger. Det er usikkert hvordan fordelingen av de øvrige 8 ungene var på de 2 andre parene. Foto: Viggo Ree. Brunnakke Anas penelope Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Bestand 2015: 1 par Bestandsutvikling: Svakt negativ Ungeproduksjon 2015: Trolig ingen Etter at Solbergtjern og Væleren ble inkludert i vårt overvåkingsområde fra og med 2004, har vi registrert reir eller ungekull av brunnakke nesten årlig. På Solbergtjern kan det være vanskelig å påvise hekking pga. at kullet kan gjemme seg i det tette sumpvegetasjonsbeltet langs land. På Væleren har vi funnet reir på alle de 3 store øyene som sjekkes grundig; Geitøya, Flatøya og Lomøya samt på Vælerentangen. På tross av 3 grundige registreringer ved Solbergtjern og 2 sjekk av øyene på Væleren i løpet av sesongen ble det ikke konstatert hekking av brunnakke dette året, men ett par var til stede på Solbergtjern både 17. mai og 15. juli. Stokkand Anas platyrhynchos Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 8,8 par Bestandsutvikling: Stabil Gjennomsnitt 2010-2014: 12,8 par Ungeproduksjon 2015: Trolig en normal sesong Bestand 2015: 17 par Hekkebestanden av stokkand er temmelig stabil i overvåkingsområdet sett under ett. Antall registrerte hekkinger (reir og kull på vannet) varierer en del fra år til år, med en tendens til økning de siste årene. I 2015 ble det registrert til sammen 16-17 kull eller rugende fugler, noe som er litt mindre enn de beste årene på 2000- tallet. I Steinsfjorden ble kull registrert i Steinsvika (2 kull med 11 og 4 unger 12. juni), i Vikbukta/Kråkvika (5 unger), mens en hunn ruget på 5 egg på Østbråtaskjæret 12. juni. I Tyrifjorden ble et kull med 2 unger registrert ved Elstøen på Bønsnes 12. juni, mens det på Solbergtjern hekket 2 par som fikk fram henholdsvis 6 og 5 unger. Flest kull ble registrert i Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.19

Vikersund/Bergsjø- området, med til sammen 7 kull i Bergsjø og 3 kull mellom Tveiten og Fjellstangen på vestsida av Tyrifjorden nord for Vikersund. Toppand Aytha fuligula Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 10,4 par Bestandsutvikling: Negativ Gjennomsnitt 2010-2014: 4,8 par Ungeproduksjon 2015: Trolig dårlig Bestand 2015: 6-7 par Etter en kraftig økning i hekkebestanden i perioden fra 1997 og fram til 2002, har også toppanda variert mye fra år til år i den seinere tid. Dette skyldes først og fremst den ustabile hekkingen av hettemåke i Steinsfjorden som var artens eneste hekkeområde innenfor våtmarksystemet fram til 2012, da også hekking ble konstatert i Bergsjø. Toppand søker beskyttelse i vannfuglkolonier, i vårt område særlig av hettemåke som har et aggressivt og effektivt vern mot predatorer. Så lenge hettemåka har blitt såpass fåtallig i Steinsfjorden, går det også ut over toppanda. I 2015 ble det funnet 4 reir på Østbråtaskjæret. Dette året hekket det trolig også ett par i Sælabonn (hunn trolig av reir på Rytterakerskjæret 3. juli), og det ble også registrert 2 hanner og en hunn gjennom sommeren på Solbergtjern uten at hekking ble konstatert. Kvinand Bucephala clangula Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 9,8 par Bestandsutvikling: Stabil/svakt positiv Gjennomsnitt 2010-2014: 21,2 par Ungeproduksjon 2015: God Bestand 2015: 22 par Antall registrerte kvinandkull har økt betydelig etter at dekningen av Vikersund- området og ikke minst Bergsjø har blitt gradvis bedre etter at dette området ble inkludert fra og med sesongen 2009. De første årene ble det kun registrert en håndfull kull i denne delen av våtmarkssystemet, mens området de siste 3 årene har stått for mer enn halvparten av det totale antall kvinandkull i overvåkingsområdet (15-16 av 21-22 kull i 2015). I Steinsfjorden og Tyrifjorden for øvrig kan det se ut til at bestanden er relativt stabil, selv om 2015 var et dårlig år i disse områdene. En kvinandhunn med 6 store unger nord før Øya (Tangenøya) i Vikersund i Modum kommune den 7. juli 2015. Dette er en del av det øverste partiet i Drammenselva. Like ved starter strykene i Vikerfossen som ender i den nordlige delen av Bergsjø. Det ble påvist flere kvinandkull i Sørvest- Tyrifjorden og Bergsjø i løpet av 2015- sesongen. Foto: Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.20

Siland Mergus serrator Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 13 par Bestandsutvikling: Svært positiv Gjennomsnitt 2010-2014: 35,6 par Ungeproduksjon 2015: Registreres ikke Bestand 2015: 51-59 par Med Holsfjorden og sørvestre del av Tyrifjorden samt Bergsjø inkludert i overvåkingen, har vi som forventet kunnet registrere en økning i antall silandpar i etableringsperioden (i praksis under vår første registreringsrunde i slutten av mai), selv om disse områdene står for under 1/3 av totalbestanden i overvåkingsområdet. For første gang registrerte vi i 2015 mer enn 50 par i mai/juni, med Nordre Tyrifjorden og Steinsfjorden som de viktigste områdene (henholdsvis 23-25 par og 16-18 par). I 2015 registrerte vi for første gang siland i Væleren. En hunn ble observert ved Flatøya 12. juni, men ingen hekking ble konstatert i innsjøen. Fortsatt finner vi få reir og ser svært få kull, noe som delvis skyldes at silandreirene er vanskelig å finne og at kullene klekkes seint stort sett etter at vi har gjennomført vår siste båtregistreringsrunde i begynnelsen av juli. I år ble det registrert ett kull i Svendsrudsvika i Sælabonn med 11 unger så seint som 16. august. Men uansett er det nok slik at bare en mindre andel av parene vi registrerer i etableringstida går til hekking, trolig langt under halvparten. Hvorfor det er slik har vi ingen forklaring på. Laksand Mergus merganser Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 1,3 par Bestandsutvikling: Stabil Gjennomsnitt 2010-2014: 6,4 par Ungeproduksjon 2015: Trolig en normal sesong Bestand 2015: 11 par Også når det gjelder laksand har inkluderingen av særlig sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø ført til langt flere registrerte hekkinger. I alt 5 kull i Nordre Tyrifjorden er mer enn vi vanligvis registrerer, mens 6 kull i Vikersund- Bergsjø- området er om lag på samme nivå som de siste 2-3 årene her. Toppdykker Podiceps cristatus Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Nær truet (NT) Gjennomsnitt 2000-2009: 4,7 par Bestandsutviklling: Positiv Gjennomsnitt 2010-2014: 8 par Ungeproduksjon 2015: Svak Bestand 2015: 11-13 par Toppdykker hekker fast i Steinsfjorden, som regel med 1-2 par i Vikbukta og noen flere par i Steinsvika. De siste årene har arten også blitt fast hekkefugl i Bjørsrudvika nordøst for Sundvollen, med 1-2 par, samt at den år om annet også hekker i Elvika på østsida av Steinsfjorden, innenfor Suserudskjæret sørvest for Åsa og i Kråkvika nord for Vikbukta. Åsa- området er også godt egnet som hekkeområde for arten, men her har vi aldri funnet reir. Antall hekkende par varierer i enda større grad i Tyrifjorden, bl.a. enkelte år med stor bestand i Karlsrudtangen naturreservat. I 2015 registrerte vi ett ungekull i Svarstadvika (2 unger 15. juli og 22. august), mens arten også hadde tilhold i Sundvollbukta og Svensrudvika i deler av sommersesongen uten at hekking ble konstatert. Vassbonn i Bergsjø har også blitt en ganske regulær hekkeplass for toppdykker, og ett par fikk fram 3 unger her i 2015. I Steinsfjorden ble det produsert 7 unger i Steinsvika (4 kull), 3 unger i Vikbukta (ett kull, men 2 hekkende par), 3 unger i Bjørsrudvika (ett par) og 2 unger i Kråkvika (ett par). Nordre Tyrifjorden er sammen med Fiskumvannet i Øvre Eiker de viktigste hekkeområdene for denne rødlistearten i Buskerud. Storlom Gavia arctica Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Bestand 2015: 1-2 par Bestandsutvikling: Stabil Ungeproduksjon 2015: Ingen Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.21

Storlom har vært kjent som hekkefugl på Væleren gjennom lang tid. Før Væleren ble inkludert som ordinær overvåkingslokalitet i vårt arbeid ble hekking av storlom innrapportert fra lokale hytteeiere et par sesonger. I 1999 ble det observert en unge på vannet (Larsen mfl. 1999). Ett par har hatt tilhold i Væleren hvert år siden vi startet overvåkingen i her i 2008, og mer enn halvparten av årene har vi funnet reir (både på Lomøya, Flatøya og Geitøya). I 2015 ble det funnet ett reir med ett egg på Geitøya, men ved besøket 3. juli var dette egget predatert. Dermot observerte vi opptil 3 voksne fugler samtidig, og det er mulig at 2 par forsøkte hekking i Væleren i 2015. Storlommen er svært vár for forstyrrelser når den ligger på egg og forlater reiret på flere hundre meters hold (noe vi har kunnet registrere på våre båtturer flere ganger). Dersom man forlater reirområdet raskt, noe overvåkingsgruppen sørger for, vil den gå på igjen i løpet av relativt kort tid. Om båtfolk oppholder seg i lengre tid 0,5-1 km fra hekkeplassen vil den normalt ikke legge seg på reiret igjen. Og dersom det da er enten regn eller sterk sol vil hekkingen kunne spoleres. Trolig er det dette som skjer på Væleren så å si hvert år. Med så dårlig ungeproduksjon er det trolig bare være et tidsspørsmål før arten forsvinner herfra pga. naturlig avgang av voksne fugler. År om annet observerer vi storlom også i nordøstre del av Tyrifjorden eller i Steinsfjorden, men vi har så langt ikke registrert fugler med hekkeatferd i dette området. Sivhøne Gallinula chloropus Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Sårbar (VU) Bestand 2015: 2 par Bestandsutvikling: Stabil Ungeproduksjon 2015: God (2 kull med 9 og 7 unger) Solbergtjern er for tiden den eneste hekkeplassen for rødlistearten sivhøne innen vårt overvåkingsområde. Vi konstaterte hekking her første gang i 2009, med ett kull og det var også fasiten for hekkesesongene 2010 og 2011. I perioden 2012-2015 ble det konstatert 2 hekkende par og vi har flere eksempler på at parene har fått fram 2 kull i løpet av sesongen. Ungeproduksjonen på Solbergtjern ser ut til å være god, men lokaliteten er neppe stor nok til å huse mer enn 2, maksimalt 3-4 sivhønerevir. Solbergtjern nær Tyristrand i Ringerike kommune er i dag det eneste stedet i Tyrifjorden våtmarkssystem med fast hekkeforekomst av sivhøne. I 2015 var det 2 par av denne truete riksearten på lokaliteten. På fotografiet, som ble tatt i den sørlige delen av tjernet den 29. juni 2015, sees foreldrefuglene på hver side av 6 unger. Paret hadde minst 7 unger, men det ikke alltid slik at alle viser seg samtidig. Like før ble det andre paret observert i den nordøstre delen av Solbergtjern. De hadde minst 9 unger med seg ut på vannvegetasjonen. Foto: Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.22

Sothøne Fulica atra Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Sårbar (VU) Gjennomsnitt 2000-2009: 17,1 par Bestandsutvikling: Svært negativ Gjennomsnitt 2010-2014: 9 par Ungeproduksjon 2015: Svak (ca. 2,5 unger/par) Bestand 2015: 6 par Sothøne ble etter en lengre tid med tilbakegang i bestanden i viktige hekkeområder rødlistet som sårbar i 2015 (Kålås mfl. 2015). Også i Nordre Tyrifjorden har denne bestandsreduksjonen vært betydelig. I de beste årene hekket det nærmere 40 par i området (2003 og 2004), mens det i 2015 kun ble registrert 6 hekkende par. Alle disse hekket i Steinsfjorden. Ett par fikk fram 3 unger i Vikbukta og ett par i Kråkvika hadde 1 unge, mens 2 par i Steinsvika produserte henholdsvis 1 og 2 unger. Det er usikkert hvor mange av ungene til de 2 parene i Bjørsrudvika som vokste opp. Her ble det sett 2 kull på 5 og 4 unger den 6. juni, mens det ikke ble observert unger under båtturene den 12. juni og 3. juli. På Solbergtjern er det ikke registrert sothøne etter 2011, mens det hekket 1-2 par på denne lokaliteten i perioden 2009-2011. Arten hekket trolig også i Vassbonn i Bergsjø i 2011 og 2012. Sothønene har stort sett tilhold på de samme lokalitetene som toppdykkerne i våtmarkssystemet, med Vikbukta og Steinsvika som de sikreste lokalitetene. De siste årene har denne riksearten også hekket årvisst i Kråkvika og Bjørsrudvika mer uregelmessig i Svarstadvika, Svensrudvika og Sundvollbukta i Tyrifjorden samt i Elvika og innenfor Suserudskjæret i Steinsfjorden. Sothønereir med 3 unger i Vikbukta i Hole i 2014. Ett par fikk fram unger på denne lokaliteten i 2015. Foto: Kendt Myrmo. Tjeld Haematopus ostralegus Bestandstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 1,7 par Bestandsutvikling: Stabil Gjennomsnitt 2010-2014: 4,2 par Ungeproduksjon 2015: Ingen registrert Bestand 2015: 1-6 par Tjeld hekker svært spredt og fåtallig i overvåkingsområdet, og i perioden 2009-2015 har bestanden ligget på omkring 5 hekkende par. Disse har fordelt seg på 1-2 par i Nordre Tyrifjorden, 1-2 par i Steinsfjorden, 1-2 par på Prestegårdsøyene i Holsfjorden og 1-2 par i Vikersund/Bergsjø- området. Vi Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.23

konstaterte ikke hekking noen steder i 2015, og bare på Midtre Prestegårdsøya i Holfjorden var det varslende tjeld under våre registreringsrunder. Bestandsveksten etter at arten etablerte seg som hekkefugl i området på begynnelsen av 1990- tallet ser nå ut til å ha flatet ut. Vipe Vanellus vanellus Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Sterkt truet (EN) Bestand 2015: 5 par Bestandsutvikling: Stabil siste 3-4 år, tidligere negativ Ungeproduksjon: Minimum 1,6 unger pr. par Vipe har i Norsk rødliste for 2015 (Kålås mfl. 2015) fått status som sterkt truet (EN), og er sammen med makrellterne den mest truete vannfuglarten som hekker i overvåkingsområdet. Den hekker ikke lenger fast i selve våtmarksområdene, men enkelte år særlig med lav vannstand i mai/juni kan enkeltpar hekke i strandsona både i Nordfjorden, Sælabonn, Steinsvika og Storøysundet. Sist dette skjedde var i Steinsvika i 2011. Vi fanger nå opp et fast hekkeområde for vipe ved Tørrhaug nord for Vikersund, der arten hekker på dyrket mark, men bruker tilgrensende våtmarksområder til næringssøk. De siste årene har det hekket 3-6 par i dette området, og i 2015 ble det registrert 5 hekkende par. Hekkesuksess er vanskelig å fastslå pga. at ungene skjuler seg i høyt gras, men allikevel ble 8 unger sett her 11. juni. I tillegg hekker 1-3 par årlig på jordene sørvest for Svarstadvika, på Averøya og langs Storelva ved Mælingen, men disse lokalitetene blir ikke fulgt i vårt overvåkingsprosjekt. De siste årene har det hekket vipe også i de indre delene av Steinsvika, og fra og med 2016 vil vi forsøke å fange opp denne populasjonen i overvåkingen. Dverglo Charadrius dubius Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Nær truet (NT) Bestand 2015: 0-1 par Bestandsutvikling: Trolig negativ Etter at dvergloen forsvant som hekkefugl fra Steinsjorden rundt 1995, er det mer tilfeldig om vi klarer å fange opp eventuelle andre hekkende par av arten i våtmarksystemet. I år med ekstremt sein oppfylling av Tyrifjorden, kan flere par hekke på mudderstrender i grunne bukter og viker. Dette skjedde sist i 2005. I 2015 ble dverglo registrert ved Vikersund i slutten av mai, og det er sannsynlig at den hekket i dette området. De mest stabile hekkeplassene innenfor Nordre Tyrifjorden våtmarksystem er imidlertid utenfor vårt overvåkingsområde, ved Henstjern langs Begna nord for Hønefoss og i sandtaket på Lamoen ved Lamyra naturreservat. Strandsnipe Actitis hypoleucos Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 7,1 par Bestandsutvikling: Stabil Gjennomsnitt 2010-2014: 22 par Ungeproduksjon 2015: Registreres ikke Bestand 2015: 14-16 par Inkluderingen av særlig Vikersund/Bergsjø- området, men også Holsfjorden, har gitt et vesentlig tilskudd til den samlede hekkebestanden av strandsnipe under våre tellinger. Fra en registrert bestand på 5-10 par i perioden 1992-2009, har vi de siste årene observert 15-30 varslende individer eller par langs strender og på øyer i overvåkingsområdet. En sjelden gang finner vi også reir av arten, men det er ikke prioritert i overvåkingsarbeidet å lete etter reir av vadefugl. Registreringer fra land øker mulighetene for å oppdage strandsnipeterritorier, og det er nok den viktigste årsaken til at de fleste parene blir funnet i Vikersund/Bergsjø- området. Det er ingen klare bestandsendringer å spore av våre telleresultater, men det ser ut til å være en nedgang i Steinsfjorden etter noen år med forholdsvis høye antall omkring 2005. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.24

Hettemåke Chroicocephalus ridibundus Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Sårbar (VU) Gjennomsnitt 2000-2009: 288 par Bestandsutvikling: Svært negativ Gjennomsnitt 2010-2014: 159 par Ungeproduksjon 2015: Dårlig Bestand 2015: 136 par Bestandsutviklingen for hettemåke er fortsatt bekymringsfull, selv om bestandsnivået gikk opp fra 107 par i 2014 til 123 par i 2015. Den langsiktige trenden er svært negativ (fra et nivå på omkring 400 par fram til 2003, før en dramatisk nedgang startet og endte med et foreløpig bunnivå på 107 par i 2014). Under vår første båtregistrering 22. mai lokaliserte vi en koloni med 102 reir på Bøtet i Steinsfjorden, samt 10 reir (og trolig flere par under etablering) på Østbråtaskjæret i samme område. På Væleren ble det 4 dager seinere funnet 24 reir. Den samlede hekkebestanden var altså 136 par. I midten av juni hadde flommen tatt nesten av alle reirene på Bøtet (5 reir funnet 12. juni), mens antall reir på Østbråtaskjæret hadde økt til 32 (etter flytting fra Bøtet). Den 3. juli hadde ytterligere 5 par lagt egg på Østbråtaskjæret. Tabell 4. Hekkeplasser for hettemåke i Tyrifjorden (lok. 1-7), Steinsfjorden (lok. 8-20) og Væleren (lok. 21-27) i perioden 1992-2015. Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga. omlegginger og flyttinger etter flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt. Lokalitet 1992-1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1. Furuøyene indre?- 37 76 28 74 37 31 2. Furuøyene vestre?- 65 81 32 58 82 89 34 73 18 65 51 107 106 1 3. Furuøyene østre? 4 18 14 36 51 6 45 8 41 31 77 57 21 4. Karlsrudtangen 0-72? 5. Stamnesskjæret 0-50 6. Rytterakerskjæret 0-6 1 7. Furuholmskjæret 0-1 8. Pipøya 0-1 9. Steintangen 0-28 180 49 27 1 47 5 10. Vestre Småøya 0-176 71 15 57 58 6 11 56 11. Østre Småøya 0-75 11 1 1 1 1 12. Småøyskjæret 0-10 52 24 13. Nordre Småøya 0-4 14. Tjuvholmen 0-150 29 1 10 15. Maurøya 0-7 9 64 35 1 52? 23 16. Terneskjæret 0-1 17. Herøytangene 0-47 18. Suserudskjæret 0-90 19 13 19. Østbråtaskjæret 0-172 106 166 158 175 47 50 9 31 3 21 30 37 20. Bøtet 0-400 2 45 102 21. Geitøya * * * 22. Flatøya * * * 3 20 23. N. Lomøyskjæret * * * 41 38 3 24 24. M. Lomøyskjæret * * * 1 25. Lomøya * * * 63 34 26. Gåseskjæret 33 118 153 78 2 27. Smalskjæret 79 Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.25

Hovedkolonien med hettemåke i Tyrifjorden våtmarkssystem i 2015 befant seg på Bøtet nordøst i Steinsfjorden. Øya ligger i Ringerike kommune. Her ble det påvist i alt 102 reir under overvåkingsturen den 22. mai. Foto: Viggo Ree. 600 Hettemåke 1992-2015 500 400 300 200 100 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 8. Antall hekkende par med hettemåke i overvåkingsområdet i perioden 1992-2015. Overvåkingen har gradvis inkludert nye områder med hekkende hettemåker (Furuøyene fra 1998 og Væleren fra 2003), slik at den reelle bestandsnedgangen trolig er enda mer dramatisk enn det figuren viser. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.26

På Nordre Lomøyskjæret i Væleren ble det registrert klekking og flere små unger den 12. juni, men tre uker seinere var kolonien helt tom, og sannsynligvis kom det ikke unger på vingene på Væleren i 2015. På Østbråtaskjæret derimot var det 3 unger og flere reir under klekking 3. juli. Vår overvåkingssesong ble avsluttet denne dagen, og det er usikkert hvor mange unger som kom på vingene fra denne kolonien. Fiskemåke Larus canus Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Nær truet (NT) Gjennomsnitt 2000-2009: 48,4 par Bestandsutvikling: Stabil Gjennomsnitt 2010-2014: 75,2 par Ungeproduksjon 2015: Svak Bestand 2015: 69-87 par I 2015 fant vi til sammen 69-87 hekkende par med fiskemåke i overvåkingsområdet. I Nordre Tyrifjorden (unntatt Lienskjæret/Hallingberget) og Steinsfjorden, som har vært undersøkt helt siden 1992, er det en svakt negativ utvikling i hekkebestanden. De siste årene har imidlertid bestanden i området som helhet vært relativt stabil. De viktigste lokalitetene i 2015 var Gåsa i Steinsfjorden (5 par), Lienskjæret i Tyrifjorden (minst 3 par) og Flatøya på Væleren (4-6 par). Rugende fiskemåke på gammelt låvetak på Grønlund sør for Furetangen i Modum kommune den 11. juni 2015. Arten bygger sine reir på ulike steder i terrenget. De som befinner seg på hustak eller i trær er bedre beskyttet mot predatorer som rødrev, mink, katt og hund. Det positive for dette hekkende fiskemåkeparet er at det blir verdsatt av grunneierne. Negative holdninger til både måker og andre vannfuglarter registreres av og til blant folk overvåkingsgruppen kommer i kontakt med under oppdragsturene. Dette beror i første rekke på manglende kunnskaper om disse fuglene og deres biologi. Foto: Viggo Ree. Det blir hvert år registrert flere vellykkede hekkinger langs vestsida av Holsfjorden og østsida av Tyrifjorden, dvs. i områder hvor fiskemåka i stor grad velger å hekke i trær fortrinnsvis furutrær. Lienskjæret er lavt og svært utsatt for flom, og av den grunn produseres det få unger her. Det samme gjelder Gåsa i Steinsfjorden. På Væleren varierer produksjonen en del, men som regel blir det registrert få unger her, og forstyrrelser er trolig en vesentlig årsak. I 2015 har vi for lite data til å si så mye om ungeproduksjon, men sannsynligvis var dette en svak sesong for fiskemåkene i overvåkingsområdet. Bl.a. ble det ikke registrert unger på Prestegårdsøyene i Holsfjorden, og i Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.27

Væleren ble det kun funnet ett kull med 3 unger på Lomøya og én unge på Flatøya (hvor det hekket minst 4 par). Sildemåke Larus fuscus Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 5,5 par Bestandsutvikling: Negativ siste 5 årene Gjennomsnitt 2010-2014: 11,8 par Ungeproduksjon 2015: Trolig god Bestand 2015: 12-15 par Sildemåke hekker på Væleren, spredt i Steinsfjorden, samt på Prestegårdsøyene i Holsfjorden. I 2015 konstaterte vi hekking på Nordre og Østre Småøya, Tjuvholmen, Østbråtaskjæret og Bøtet i Steinsfjorden, mens måkene allerede hadde gitt opp hekking på Prestegårdsøyene under vårt første besøk 12. juni (6 voksne sildemåker ble observert). Purkøyskjæret sør for Sælabonn var dette året ny hekkeplass for arten. På Væleren ble det antatt at 4 par hekket i blandingskoloni med gråmåke på Geitøya, samt at ett par hekket og fikk fram 2 unger på Flatøya. Det er uvisst hvordan det gikk med sildemåkene på Geitøya, men ved siste besøk 3. juli ble det kun registrert 4 stormåkeunger. På morgenen den 15. juli ble det iakttatt folk på Geitøya som hadde overnattet fra dagen før. Hvordan denne forstyrrelsen har virket inn på overlevelsen av unger er uviss (se kap. 2.2 og gråmåketeksten nedenfor). Både på Tjuvholmen og Småøyene er det vanskelig å finne unger, men voksenfuglenes varsling indikerte klart at det kom fram unger på disse øyene i 2015. På Østbråtaskjæret og Purkøyskjæret lå sildemåkene fortsatt på egg under vår siste overvåkingstur den 3. juli, mens det på Bøtet var varslende fugler og sannsynligvis unger på øya samme dag. Gråmåke Larus fuscus Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Livskraftig (LC) Gjennomsnitt 2000-2009: 14 par Bestandsutvikling: Negativ etter 2013 Gjennomsnitt 2010-2014: 20,8 par Ungeproduksjon 2015: Dårlig Bestand 2015: 13-14 par Hekkebestanden av gråmåke på Væleren lå på mellom 20 og 30 par i perioden 2009-2013, og bestanden hadde da stabilisert seg og siden avtatt noe etter en økning fram til og med 2007. Geitøya er den klart viktigste hekkeplassen for gråmåke i våtmarksystemet, men i 2015 lå bestanden neppe på mer enn i underkant av 10 par (vi klarer vanligvis ikke å skille reir av gråmåke og sildemåke, slik at fordelingen mellom artene baseres på en skjønnsvurdering ut fra hvor mange voksne fugler som varsler). Til sammen ble det funnet 13 stormåkereir på øya 29. mai. Hvordan forstyrrelsene med overnattende båtfolk på Geitøya mellom 14. og 15. juli har virket inn på ungeoverlevelsen er ukjent (se sildemåketeksten ovenfor). På Flatøya hekket ett par og fikk fram 2 unger. På Geitøya fant vi 4 stormåkeunger den 3. juli, hvorav minst én gråmåkeunge (som ble ringmerket). I tillegg ruget ett par på Geitekillingskjæret i Nordre Tyrifjorden og ett par på Østre Småøya i Steinsfjorden. På Geitekillingskjæret ble reiret tatt av flom mellom 22. mai og 12. juni, mens det trolig kom unger på vingene på Østre Småøya. Det var også mistanke om hekkeforsøk på Fjellstangen nord for Vikersund, der en voksen fugl varslet 21. mai. For første gang etter at stormåkene etablerte seg med en fast bestand i overvåkingsområdet, ble det registrert like mange hekkende par med sildemåke som med gråmåke samlet sett for 5-10 år siden hekket det opptil tre ganger så mange par med gråmåke i våtmarkssystemet. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.28

Reir med nyklekket stormåkeunge, trolig gråmåke, på Geitøya i Væleren 29. mai 2015. Geitøya har den største stormåkekolonien i overvåkingsområdet, og i 2015 ble det funnet til 13 reir på øya. Det er vanskelig å skille reir av gråmåke fra sildemåke, og antall hekkende par av disse to artene på øya ble anslått på bakgrunn av varslende voksne fugler. Det ble i 2015 antatt at fordelingen var 9 par gråmåke og 4 par sildemåke. Foto: Kendt Myrmo. Makrellterne Sterna hirundo Bestandsstørrelse: Norsk rødliste 2015: Sterkt truet (EN) Gjennomsnitt 2000-2009: 12,8 par Bestandsutvikling: Svært negativ Gjennomsnitt 2010-2014: 10,2 par Ungeproduksjon 2015: Dårlig (0,4 unger/par) Bestand 2015: 8 par Bestanden av makrellterne, som nå er klassifisert som sterkt truet på gjeldende norsk rødliste (Kålås mfl. 2015) etter lengre tids bestandsnedgang og produksjonssvikt langs kysten og på flere innlandslokaliteter (se f.eks. Lorentsen 2007), ser nå ut til å ha stabilisert seg med i underkant av 10 par i Tyrifjorden- området. I 2015 ble det kun funnet 8 par til sammen i våtmarkssystemet, og sammen med resultatet i 2012 er dette det lavest registrerte bestandsnivået for arten i vår overvåking. Av disse hekket 5 par på Østbråtaskjæret i Steinsfjorden, mens de resterende 3 parene hekket på Midtre Lomøyskjæret i Væleren. Ungeproduksjonen ble dårlig også i 2015. Kolonien på Midtre Lomøyskjæret i Væleren var forlatt 3. juli, og enten skyldes dette predasjon (mink) eller forstyrrelser fra båtfolk. På Østbråtaskjæret fant vi 3 unger under vårt siste besøk 3. juli, hvorav to var flygedyktige (den siste ble ringmerket). Fortsatt var det ett kull som ikke hadde klekt (2 egg), slik at ungeprosksjonen kan ha vært noe bedre enn tabell 5 tilsier. Tabell 5. Ungeproduksjon i makrellternekoloniene i Steinsfjorden og på Væleren i 2015. Koloni Antall hekkende par Antall flygedyktige unger (minimumstall) Produserte unger pr. par Østbråtaskjæret 5 3 0,6 Midtre Lomøyskjæret 3 0 0 Sum 8 3 0,4 Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.29

Tabell 6. Hekkeplasser for makrellterne i Tyrifjorden (lok. 1-7), Steinsfjorden (lok. 8-22), Væleren (lok. 23-27) og Vikersund- området (lok. 28-30) i perioden 1992-2015. Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga. av omlegginger og flyttinger etter flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt. Lokalitet 1992-1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1. Furuøyene (indre) (*) 2 1 1 2. Karlsrudtangen 0-1 3. Stamnesskjæret 0-6 4. Rytterakerskjæret 0-1 5. Purkøyskjæret 0-3 6. Geitøyskjæret 0-1 7. Haraøyskjæret 0-2 8. Pipøya 0-14 9. Steintangen 0-10 10. Vestre Småøya 1 4 11. Småøyskjæret 0-3 12. Nordre Småøya 0-2 13. Tjuvholmen 0-17 14. Maurøya 0-27 16 18 5 15. Terneskjæret 0-5 4 16. Herøytangene 0-14 1 17. Nordspissen av Herøya 0-15 18. Suserudskjæret 0-2 1 19. Østbråtaskjæret 0-19 4 4 1 3 5 3 2 6 6 6 20. Holmenskjæret 0-1 0-1 21. Bøtet 0-11 1 2 22. Avskjæret 0-2 23. Geitøya * * * 11 24. Flatøya * * * 11 12 25. Lomøya * * * 7 14 26. Nordre Lomøyskjæret 27. Midtre Lomøyskjæret * * * 5 7 8 5 2 1 1 * * * 2 2 28. Sand småbåthavn * * * * * * * * * 2 1 1 29. Vikersund øst * * * * * * * * * 2 30. Skartumholmen * * * * * * * * * 4 Tidligere flyttet koloniene med makrellterne mye omkring i våtmarkssystemet, og i løpet av perioden 1992-2007 fant vi den hekkende på til sammen 22 lokaliteter i Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden. Etter 2007 har den med unntak av i 2012 (4 par på Vestre Småøya) kun hekket på Østbråtaskjæret i dette området. Dette har trolig både sammenheng med bestandsnedgangen og optimalisering av hekkeområde i den gjenværende bestanden. Ternene kan bli relativt gamle, og med så lav ungeproduksjon som den lokale hekkeforekomsten har hatt, er det rimelig å anta at gjennomsnittsalderen nå er høy og gamle fugler er trolig mer stedtro enn yngre fugler. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.30

To makrellterneunger på Østbråtaskjæret i den nordvestre delen av Steinsfjorden i Ringerike kommune den 12. juni 2015. De 5 parene som hekket på denne lokaliteten denne sesongen produserte trolig ikke mer enn 3 unger. I 2015 ble kun 8 makrellternepar påvist hekkende i Tyrifjorden våtmarkssystem. Foto: Viggo Ree. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Makrellterne 1992-2015 Figur 9. Antall par med hekkende makrellterner i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2015. Overvåkingen har gradvis inkludert nye områder med hekkende makrellterne (Furuøyene fra 1998, Væleren fra 2003 og Vikersund- området fra 2009), slik at den reelle bestandsnedgangen trolig er enda mer dramatisk enn det figuren viser. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.31

Hekkebestanden i vårt utvidede undersøkelsesområde har ligget på mellom 8 og 18 par på 2000- tallet. I 1990- årene var det flere hekkeområder som ikke ble undersøkt (slik som Furuøyene, Væleren og Vikersund- området), og bestanden var da trolig 3-4 ganger så stor. Innenfor det området som har vært med i overvåkingen helt fra 1992 (Steinsfjorden og Nordre Tyrifjorden unntatt Nordfjorden) har bestanden de siste 5 årene vært kun ca. 10 % av bestanden i perioden 1992-1996. Selv om det var slik at det ikke hekket makrellterne på Væleren og ved Vikersund i perioden 1992-1996, vil allikevel reduksjonen være på mellom 75 og 80 %. Dette viser hvor dramatisk bestandsnedgangen har vært for makrellterna i Tyrifjorden- området i denne 20- årsperioden. 2.4 Andre hekkende og potensielt hekkende arter Utvidelsen av overvåkingsområdet til også å omfatte den sørvestre delen av Tyrifjorden og Bergsjø øverst i Drammenselva har tilført noen nye hekkefugler. Vintererle og fossekall ble den 21. mai 2015 registrert i Bergsjø ovenfor Geithusfoss, uten at hekking ble konstatert hekking. Begge arter ble dessuten observert langs med Vælerelva øst for Væleren (nær brua ved parkeringsplassen) den 26. mai dette året. Her ble bl.a. en voksen vintererle iakttatt mens den fôret en årsunge. Fossekall ble sett ved brua samme dag (1 individ) samt den 29. mai (2 individer), noe som indikerer at også denne arten hekker i dette området. En voksen smålom ble observert på Væleren 15. juli, men denne innsjøen egner seg dårlig som hekkeplass for arten (mangler flytetorv). Lerkefalk blir jevnlig registrert på våre overvåkingsturer, og i 2015 registrerte vi sannsynlig hekking i Sælabonn- området. 2.5 Ringmerking Også i 2015 ble det ringmerket et mindre antall måkefugler, hvorav flere ble individmerket med fargeringer noe som øker gjenfunnsfrekvensen betydelig. Tabell 7 viser hvilke arter som ble ringmerket dette året. Tabell 7. Antall ringmerkete tjeld-, måke- og terneunger fordelt på lokaliteter i 2015. T = Tyrifjorden, S = Steinsfjorden, V = Væleren. Lokalitet Hettemåke Fiskemåke Gråmåke Makrellterne Holmenskjæret (S) 2 Østbråtaskjæret (S) 1 2 Rytterakerskjæret (T) 1 Geitøya (V) 1 Sum 1 3 1 2 Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.32

Individmerking med fargeringer gir høyere gjenfunnsprosent, og denne hekkemåka som vi merket med ordinær aluminumsring som unge på Maurøya i Steinsfjorden 13. juni 2002, ble individmerket med plastring rundt høyre bein i Frognerparken i Oslo den 12. mai 2015. Før den tid hadde den ikke blitt gjenfunnet. Etter påsetting av fargering har den blitt registrert 2 ganger i Bugårdsdammen i Sandefjord den 7. juli 2015 og den 2. mai 2016, da den også ble fotograftert av Finn Hauge. Den er nå altså 14 år gammel, en betydelig alder for ei hettemåke! Foto: Finn Hauge. 3. Diskusjon 3.1 Bestandsutvikling Etter relativt stabile bestandsforhold i perioden 1992-1996, økte antall hekkende vannfugler i våtmarksystemet med nærmere 50 % i 1997. I perioden 1998 til 2003 var antall hekkende par innenfor det faste overvåkingsområdet ganske stabilt med 550-650 hekkende par årlig. Et unntak var i 2001 da bestanden var nede i 450-550 par. I perioden 2004-2015 har antall registrerte hekkende par vært ganske stabilt med omkring 400 par, men dekningen har gradvis blitt bedre og bedre, og i områdene som har vært med i overvåkingen fra starten av (Steinsfjorden og nordøstre del av Tyrifjorden) har nedgangen vært betydelig i overvåkingsperioden. Dette illustreres best ved å se på tallene for totalt antall hekkende vannfuglpar i Steinsfjorden, som viser en dramatisk tilbakegang fra et nivå på 300-550 hekkende par i perioden 1992-2003 til kun 60-95 par i perioden 2007-2013 (en nedgang på nærmere 80 %). I 2014 var det en oppgang til 158-170 par, og 2015 fulgte opp med enda en liten økning til 194-197 par (se figur 10). Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.33

Steins6jorden 1992-2015 600 500 400 300 200 100 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 10. Antall hekkende par med vannfugl i Steinsfjorden i perioden 1992-2015. I Nordre Tyrifjorden er det særlig antall hettemåkepar på Furuøyene som påvirker samlet utvikling i hekkende vannfugler. Generelt har dette området vært det mest stabile mht. antall hekkende vannfugl, men med svært små forekomster av hettemåke på Furuøyene og tilsvarende lave tall for fiskemåke på Lienskjæret, har antallet gått betydelig ned de 3-4 siste overvåkingssesongene. På Væleren økte bestandene fram til 2010, men har nå gått vesentlig ned igjen de siste årene. I Holsfjorden er det også en klar tendens til lavere måkebestander de siste årene, mens det er for tidlig å si noe om utviklingstrender i Vikersund/Bergsjø- området pga. gradvis bedre dekning i løpet av perioden 2009-2013. I perioden 2013-2015 har dekningen vært sammenlignbar, men det eneste som kan trekkes ut av tallene så langt er en økning i antall hekkende grågjess i området. På Solbergtjern er det andre arter som hekker, og ingen arter hekker i stort antall. Variasjonene er derfor små fra år til år. Det kan imidlertid se ut til at sothøne ikke lenger kan regnes som hekkefugl her, samtidig som det har blitt færre påviste hekkinger av brunnakke de siste årene. Fortsatt negativ utvikling for bestanden av makrellterne (EN) i 2015 viser at situasjonen er svært alarmerende for arten, som nå er vurdert som sterkt truet i Norge. Bestanden er redusert med om lag 80 % siden begynnelsen av 1990- tallet. Situasjonen for hettemåke (VU) er mye tilsvarende, med en nedgang på ca. 70 % fra slutten av 1990- tallet til 2013-2015 (se figur 11). Hettemåkebestanden har stabilisert seg noe de siste 2-3 årene. Også sothøne (VU), og til dels også knoppsvane (særlig i Steinsfjorden), har blitt mer fåtallige de siste årene. Dverglo (NT) er en svært uregelmessig og sjelden hekkefugl i området, mens vipe (EN) hekker med noen få par inntil våtmarksområdene nord for Vikersund og i Averøya- området. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.34

Østbråtaskjæret nordvest i Steinsfjorden i Ringerike kommune var også i 2015 en av de viktigste hekkeholmene for vannfugler i Tyrifjorden våtmarkssystem. Dette året var det en koloni med 37 hettemåkepar på øya. Her gikk også 5 makrellternepar til hekking denne sesongen. Det er den siste hekkeplassen for denne sterkt truete arten i Steinsfjorden og Tyrifjorden. I tillegg hekket sildemåke, stokkand og toppand på denne lokaliteten i 2015. Ungeproduksjonen for disse artene var minimal denne sesongen. Fotografiet ble tatt under overvåkingsturen den 12. juni 2015. Foto: Viggo Ree. 60 50 40 30 20 makrellterne hettemåke sothøne 10 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 11. Bestandsutvikling for sothøne (VU), hettemåke (VU) (antall par x 10) og makrellterne (EN), artene som har vist klarest tilbakegang i løpet av overvåkingsperioden. Dekningsgraden har blitt gradvis bedre i løpet av overvåkingsperioden. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.35

60 50 40 toppand 30 20 siland sildemåke gråmåke 10 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 12. Bestandsutvikling for toppand, siland, sildemåke og gråmåke, artene som har vist klarest økning i overvåkingsperioden (antall hekkende par). Med unntak av siland, har alle etablert seg som hekkearter i våtmarksystemet i løpet av overvåkingsperioden. Dekningsgraden har blitt gradvis bedre i løpet av overvåkingsperioden. 800 700 600 500 400 300 200 100 Vannfugl totalt 1992-2015 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 13. Totalt antall hekkende par i overvåkingsområdet i perioden 1992-2015. Lienskjæret ble inkludert i tellingene i 1997, Furuøyene i 1998, Væleren og Solbergtjern i 2000 og etter 3 års opphold årlig fra 2004, Prestegårdsøyene i Holsfjorden fra 2008 og Vikersund- området (Nakkerud til Bergsjø) fra 2009. Artene i klarest framgang er toppand, siland, sildemåke og gråmåke (se figur 12). Med unntak av siland er disse artene fåtallige og forholdsvis nye som hekkefugler i overvåkingsområdet. Det samme gjelder også tjeld og kanadagås, men her går økningen svært sakte og den ser ut til å ha stagnert Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.36

for tjeld sin del. Noen arter har variert mye i løpet av overvåkingen, uten noen klar langtidstrend. Dette gjelder bl.a. toppdykker (NT) og fiskemåke (NT). Enkelte arter viser relativt stabile bestander, tatt i betraktning økende dekning av våtmarksystemet de siste årene; særlig de tallrike andefuglartene stokkand, kvinand og laksand. 3.2 Hekkesuksess Ungeproduksjonen hos vannfuglene i overvåkingsområdet er i stor grad påvirket av flomsituasjonen i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Når og hvor kraftig flommen etter snøsmeltingen i fjellet blir, har ofte stor betydning for hekkeresultatet for arter som knoppsvane, sothøne, toppdykker, hettemåke og fiskemåke. Makrellterna etablerer seg seinere, og som regel på et tidspunkt da vannstanden allerede er høy. Også værforholdene rett etter klekking er viktig for ungeproduksjonen hos vannfugl, og de siste årene har det ofte vært både kraftig og mye regn kombinert med forholdsvis lave temperaturer i denne kritiske perioden noe som trolig også hadde negativ påvirkning på flere arters ungeproduksjon i 2015. Predasjon er også av stor betydning for hekkesuksessen. Særlig minkpredasjon på eggstadiet kan redusere ungeproduksjonen vesentlig. Ikke minst på Væleren er dette påvist. Mink tar også unger i ulike aldersgrupper. På Væleren kan også predasjon fra stormåker på mindre måkearter og makrellterne være viktig, uten at vi har konkrete registreringer å støtte oss til. Forstyrrelser fra båtfolk og bevisst ødeleggelse av hekking i måkekolonier er også en viktig faktor, kanskje særlig i Steinsfjorden og på Væleren. I 2015 hadde disse faktorene trolig vesentlig betydning for den dårlige eller manglende ungeproduksjonen hos hettemåke og makrellterne på Væleren. Avstandene mellom hettemåkereirene på Bøtet i Steinsfjorden den 22. mai 2015 var ikke store. Majoriteten av de 102 reirene befant seg på den smale tangen som strekker seg mot nord. Under overvåkingsturen den 12. juni var det kun 5 reir tilbake på øya. Flommen hadde ødelagt de andre. Foto: Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.37

4. Vannfuglforvaltningen oppsummering og anbefalinger Forvaltningen av vannfuglene i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem står overfor mange utfordringer. De fleste av disse vil bli løst gjennom en verneplan, men fortsatt vil det være problemstillinger som vil kreve andre tiltak ikke minst knyttet til arter som hekker utenom de viktigste koloniene. Men også det faktum at særlig hettemåke og makrellterne i stor utstrekning skifter hekkeplasser fra år til år, og det verken er riktig eller hensiktsmessig å verne alle tidligere og potensielle hekkeplasser for disse artene, vil det fortsatt være nødvendig med en viss oppfølging av disse lokalitetene. Problemer knyttet til ferdsel og forstyrrelser fra folk løser seg ikke automatisk gjennom vern. For å sikre vannfuglene den nødvendige ro i hekketida må det også komme på plass et oppsyn som er synlig og effektivt. Verneplanen vil tidligst være aktiv fra og med hekkesesongen 2017 (trolig betydelig senere), og det er derfor behov for å videreføre noen av våre tidligere anbefalinger og orienteringer til forvaltningsmyndighetene på ulike plan også i 2016: A. Verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem. Som nevnt innledningsvis startet Fylkesmannen i Buskerud på begynnelsen av 2007 prosessen med utarbeidelse av en verneplan for våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler i Tyrifjorden- området. Tildelingsbrevet fra Direktoratet for naturforvaltning av 31. desember 2006 omtaler verneplanen etter tilbakemelding fra Fylkesmannen i Buskerud i 2005 om at Tyrifjorden var prioritert område i forbindelse med utvidelser til den norske Ramsar- listen i fylket (jf. Direktoratet for naturforvaltning 2005 og 2006, Fylkesmannen i Buskerud 2005). Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble innlemmet i Ramsarkonvensjonen i 1996. Med utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltnings (2007) oppdragsbrev av 30. mars 2007 til Fylkesmannen i Buskerud og sistnevnte etats oppstartsbrev til offentlige etater, organisasjoner og foreninger av 8. mai 2007 (Fylkesmannen i Buskerud 2007) ble verneplanarbeidet gjennomført utover i 2007 og etterfølgende år. Arbeidet ble ledet av Fylkesmannen i Buskeruds miljøvernsjef Øivind Holm, og foruten representanter fra de fire kommunene Hole, Ringerike, Modum og Lier var ulike organisasjoner med i denne flerårige prosessen. NOF var en av organisasjonene som ble invitert med i det rådgivende utvalget for verneplanarbeidet, og Viggo Ree vår foreningens representant. I 2007 ble det arrangert åpent møte om verneplanen for kommunene og organisasjonene på Sundøya Fjordhotel den 29. mai, og det har vært gjennomført befaringer i området der representanter fra den offentlige forvaltningen har deltatt. I tillegg har verneplanutvalget hatt ekskursjoner til Tyrifjorden- området og våtmarkslokaliteter i Sverige, og flere møter ble avholdt. Det var høringsfrist for uttalelser vedrørende oppstarten sommeren 2007 der kommunene og organisasjonene hadde anledning til å komme med innspill og synspunkter. NOF sendte sitt høringssvar den 12. juli 2007 (fristen var 15. juni, men NOF fikk innvilget utsettelse på høringsfristen). Til manges overraskelse benyttet ikke kommunene anledningen til å komme med skriftlige merknader til verneplanprosessen. På slutten av 2007 ble det meste klart med hensyn til hvilke bruttoområder som skulle tas med i den videre behandlingen. I juni 2008 ble det arrangert åpne møter både i Modum kommune og Hole kommune der allmennheten ble orientert om verneplanarbeidet. Fylkesmannen i Buskerud har også stilt på møte i bondelaget på Ringerike der det ble informert om denne prosessen. Til disse møtene hadde myndighetene sørget for å få utarbeidet en folder med informasjon om verneplanarbeidet (Fylkesmannen i Buskerud 2008). Høringsfrist for oppstartsmeldingen ble først satt til 1. juli, men ble senere endret til 15. august. Det var stor interesse for verneplanen, og det kom inn over 100 høringsuttalelser. NOF oversendte sin høringsuttalelse den 18. august 2008 etter å ha fått en utsettelse for innsendelse på tre dager. Allmennheten har for øvrig hele tiden kunnet holde seg orientert om arbeidet med verneplanen på internett via Tyrifjorden- sidene til Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen i Buskerud sluttførte arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem høsten 2011. Tilrådningen til Direktoratet for naturforvaltning ble sendt i november 2011 Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.38

(Fylkesmannen i Buskerud 2011). Den 4. juni 2012 varslet Fylkesmannen i Buskerud oppstart av arbeidet med forvaltningsplaner for Nordre Tyrifjorden- området. Rådgivende Biologer AS fikk oppdraget med å gjennomføre feltarbeid og utarbeide forvaltningsplanene for flere delområdet i våtmarkssystemet. Brev til grunneiere og andre adressater med invitasjon til informasjonsmøter ble sendt den 24. august 2012 (Fylkesmannen i Buskerud 2012). Disse møtene ble avviklet i Benterudstua i Hønefoss måneden etter. I alt ble fem møter arrangert. De to første fant sted den 10. september 2012 og tok for seg Solbergtjern og Storøysundet- Sælabonn. Det tredje og fjerde informasjonsmøtet var den 11. september og dreide seg om Hovsenga og Ådalselva. Siste møte var 12. september og da handlet det om hekkeholmene i Tyrifjorden våtmarkssystem. Under alle samlingene var det bra oppmøte fra grunneiersiden. NOFs representant i det rådgivende utvalget var til stede på alle de fem møtene, hvor også en representant fra Rådgivende Biologer AS orienterte om oppstarten av dette oppdragsarbeidet. Fylkesmannen i Buskerud mottok forvaltningsplanene i 2013. Dette året startet Rådgivende Biologer AS arbeidet med å utarbeide tilsvarende forvaltningsplaner for våtmarkslokalitetene i SV- Tyrifjorden og Bergsjø samt Storelva. Utkast til disse planene er forventet ferdigstilt i løpet av 2016. Direktoratet for naturforvaltning behandlet fylkesmannens verneplantilrådning i snaut ett år. I oktober 2012 sendte direktoratet i Trondheim sin tilrådning til Miljøverndepartementet (Direktoratet for naturforvaltning 2012). Saken ble ikke ferdigbehandlet i departementet våren/sommeren 2013. Den 1. juli 2013 ble Direktoratet for naturforvaltning slått sammen med Klima- og forurensningsdirektoratet. Den nye etaten fikk navnet Miljødirektoratet. Miljøverndepartementet ble den 1. januar 2014 endret til Klima- og miljødepartementet (KLD). Den 21. februar 2015 døde fylkesmiljøvernsjef Øivind Holm. Han ville fylt 58 år bare seks dager senere. Holm hadde sett fram til sluttføringen av verneplanprosessen for Tyrifjorden våtmarkssystem. Det fikk han ikke oppleve. Verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem har nå ligget i departementet siden høsten 2012. Det gjør den fortsatt sommeren 2016. En av grunnene til at sluttføringen med denne verneplanprosessen er blitt utsatt så lenge skyldes den pågående planleggingen av store samferdselsprosjekter gjennom Hole og Ringerike jf. Solbakken & Ree (2014). Det ble lagt fram utredninger som bl.a. inkluderer felles trasé for dobbeltsporet jernbane (Ringeriksbanen) og firefelts motorvei (ny E16) tvers gjennom Tyrifjorden våtmarkssystem. Dette førte bl.a. til at Ramsarkonvensjonen kom på banen i ulike sammenhenger jf. Ree (2014a og b). Jernbaneverket og Statens vegvesen hadde sin silingsrapport klar i januar 2015. I mars dette året ba norske mynigheter om faglige råd fra Ramsarkonvensjonen om den planlagte samferdselsutbyggingen gjennom Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Dette resulterte i at en såkalt Ramsar Advisory Report (RAM) som ble gjennomført på Sundvollen i Hole den 2.- 3. juli 2015 (Ree & Myklebust 2015a), men få dager før denne samlingen sørget regjeringen via stortingsbehandling for at vedtaket om en Ringeriksbane via Åsa i 2002 ble opphevet. Norske myndigheter mottok allerede den 3. august 2015 utkast til RAM- rapporten fra kontoret i Sveits. De var følgelig godt orientert om Ramsarkonvensjonens kritiske bemerkninger og frarådninger da regjeringen og samarbeidspartiene den 30. august 2015 fire dager før den endelige RAM- rapporten var klar ga klarsignal for utbygging av dobbeltsporet jernbane og firefelts motorvei gjennom Nordre Tyrifjorden Ramsar- system og det klassiske kulturlandskapet i Hole og Ringerike. Det fant sted under en pressekonferanse på Sundøya nær Sundvollen (Ree & Myklebust 2015b). I oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket og Statens vegvesen av 30. august 2015 ble det bedt om formell start for planlegging av Ringeriksbanen og E16 Skaret- Hønefoss. Det ble lagt vekt på effektiv planlegging og kostnadseffektiv utbygging. Grunnet de store kultur-, landbruks- og naturverdiene i området rundt Storelva og Steinssletta ble etatene bedt om å gjennomføre et forprosjekt for å se nærmere på de alternative traséføringer over henholdsvis Helgelandsmoen, Busund og Monserud. De tre planlagte traseene for Ringeriksbanen og firefelts motorvei mellom Skaret og Hønefoss vil berøre Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem med brokryssinger i Kroksund- området. Alternativer uten undersjøisk tunnel i dette naturlandskapet vil først og fremst komme i konflikt med forflytningene av våtmarksfugl mellom Tyrifjorden og Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.39

Steinsfjorden/Kroksund. De samme problemer gjelder for de to vestligste traseene gjennom Storelvas deltalandskap (Helgelandmoen og Busund). Disse innebærer broløsninger over en elvestrekning som Fylkesmannen i Buskerud og Direktoratet for naturforvaltning har foreslått som naturreservat. Broer og kjøreledninger over Kroksund og Storelva vil skape nye kollisjonspunkt for vannfuglene i våtmarkssystemet og følgelig føre til at Norge bryter Ramsarkonvensjonen om det blir en realitet. Dette vil stå i sterk kontrast til det faktum at Ringeriks- Kraft i 1996 gjorde noe konkret med kollisjonsproblemene av hensyn til nettopp de ornitologiske kvalitetene i våtmarkssystemet og forpliktelsene innunder Ramsarkonvensjonen. Både Kroksund og Storelva er blant lokalitetene i våtmarkssystemet som Ramsar- sekretariatet har bedt norske miljømyndigheter sørge for å få inkludert i verneområdet. Forprosjektet for banen og motorveien var klar i begynnelsen av februar 2016. Her ble ikke brokryssinger i Kroksund- området en gang behandlet. Regjeringen hadde følgelig allerede bestemt at denne delen av våtmarkssystemet skulle ødelegges. Jernbaneverket og Statens vegvesen opprettholdt sin anbefaling om å legge Helgelandsmolinjen til grunn for arbeidet med reguleringsplan for Ringeriksbanen og ny E16. Den 28. april 2016 besluttet regjeringen at Ringeriksbanen og ny E16 skal gå om Helgelandsmoen i Hole kommune og videre gjennom Mælingen og en del av Synneren naturreservat i Ringerike kommune. Dette var i tråd med anbefalingene fra både Jernbaneverket og Statens vegvesen. Med denne avgjørelsen ligger alt til rette for en fortsettelse med full framdrift i planlegging og parallell bygging av Ringeriksbanen og ny E16 fram til Hønefoss. Hele pakken skal etter planen koste omkring 26 milliarder kroner. Byggestart er stipulert til 2019, og jernbanestrekningen og motorveien skal etter planen stå ferdig i 2024. Arbeidet med statlig reguleringsplan skal skje i samarbeid med kommunene. Norske myndigheter har følgelig lagt opp til en samferdselsutbygging som vil ødelegge en del av og helheten i et internasjonalt viktig våtmarkssystem og derigjennom bryte forpliktelser i forhold til Ramsarkonvensjonen. Den betydelige forsinkelsen med sluttføringen av verneplanen for Tyrifjorden våtmarkssystem i KLD har ført til at en rekke verneverdier er blitt forringet eller ødelagt. Folk har tatt seg til rette og gjort ulike inngrep i strandsoner og langs elvebredder med utgravinger, utfyllinger og hogst (Fylkesmannen i Buskerud 2014). Blant inngrepene er utfyllinger i strandsonen i Åsa og det foreslåtte naturreservatet langs Storelva både ved Helgelandsmoen og Lamoen. En reguleringsplan for tomter ved Steinsfjorden i Hole kommune åpner for arealbruk i strid med verneforslaget (biotopvernområde). Bekymringsbrevet fra Fylkesmannen i Buskerud til Miljødirektoratet om truslene mot de foreslåtte verneområdene fikk oppmerksomhet i lokalavisen etter nærmere tre måneder (Mannsverk 2014). Her ble det for øvrig feil framstilt at etaten ønsket ytterligere vern i forhold til tilrådningen i 2011. På slutten av 2014 sørget Hole kommune for en omfattende hogst inntil Sundvollbukta. Dermed ble et særegnet naturmiljø med våtmark, viersumpskog og gammel løvskog ødelagt. Selv om kommunen regulerte denne delen av Sundvollen til "friområde" på 1980- tallet ville det ikke være urimelig om visse miljøhensyn ble tatt i ettertid. I bestemmelsene for området står det endog at "eksisterende vegetasjon bør søkes bevart." Lier kommune sørget sammen med Hole og Ringerike kommuner med tilskudd fra Fylkesmannen i Buskerud for iverksettelse av en naturtypekartlegging i 1999. Under denne prosessen ble Sundvollbukta inkludert i Direktoratet for naturforvaltnings naturbase (lagt ut 1.1.2002 se: http://faktaark.naturbase.no/naturtype?id=bn00009282). I kommunedelplan for Sundvollen fastsatt 16. juni 2014 opplyses det bl.a.: "Naturmangfoldlovens prinsipper om kunnskapsgrunnlaget og samlet belastning vil bli vurdert ( 8-12). Data vil bli hentet fra kilder som Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og Artsdatabankens artskart samt egne befaringer." Det ble imidlertid ikke innhentet råd eller kommentarer fra verken Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Buskerud, Hole viltutvalg eller NOF før hogsten i Sundvollbukta i 2014. Hole kommune har endog forsvart at denne type henvendelser ikke var nødvendig før gjennomføringen av hogsten. Hensikten med "ryddingen" var bl.a. å "forskjønne området" og legge til rette for økt bruk. Forskjønnelsen Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.40

inkluderte ikke fjerning av søppel som befinner seg i og nær det tidligere skogarealet. Det ble heller ikke sørget for å fjerne flismassene etter hogsten. Disse bevirker til at deler av området raskt blir omgjort til fast mark. Plantearter tilknyttet sumpmark vil følgelig forsvinne fra lokaliteten på grunn av inngrepet. En parallell til dette naturinngrepet er ødeleggelsen av flomdamområdet på Sandseter i Ringerike kommune i 2011 (Ree 2011). Nylig har verdifull våtmarksnatur blitt ødelagt også i Modum kommune. Langs kanalen vest før Øya sør for Vikersund har det blitt anlagt gangveier med broer gjennom den sårbare sumpmarken og løvskogen på fastlandssiden i vest. De spesielle miljøkvalitetene i dette meanderpregete beltet skyldtes at området var gjengrodd og utilgjengelig for mennesker. En del av viersumpskogen og løvskogen er blitt hogget og det er etablert sitteplasser med bord mellom evjer og på småøyer langs den nye ferdselsåren. Dermed er det blitt veier på begge sider av kanalen. Opplevelsen av den urørte og uframkommelige kanalvestsiden fra veien på Øyas vestside ble åpenbart for problematisk for lokale aktører. Før inngrepet sang det bl.a. flere gulsangere i denne frodige skogen. Denne arten ble ikke registrert på lokaliteten i 2015. En rekke andre naturkvaliteter ble borte med denne ødeleggelsen. Bak tiltaket står Modum Rotaryklubb og Vikersund fiske (Bondlid 2016). At noe slikt har kunnet skje i en verneplanprosss for Tyrifjorden våtmarkssystem er for mange helt ubegripelig. Lokale og regionale miljømyndigheter kan ikke ha vært nevneverdig involvert i denne prosessen. Dermed har noe av den viktigste våtmarksnaturen i kommunen forsvunnet. I årene 2014-2015 ble viktige fugleområder i Norge gjennomgått av NOF. Dette fant sted i tilknytning til BirdLife International sitt kartleggingsarbeid "Important Bird and Biodiversity Areas" (IBA). Tyrifjorden kom med som norsk IBA- område i 2015 (Heggøy mfl. 2015 se: http://www.birdlife.no/innhold/bilder/2016/03/17/3738/iba_rapport_2015.pdf). Det er uklart når verneplanprosessen for Tyrifjorden våtmarkssystem vil bli sluttbehandlet av norske myndigheter (se ovenfor). Da oppstarten fant sted i 2007 regnet man med at verneplanarbeidet ville bli avsluttet i 2010. Mange har undret seg over at ivaretakelsen og sikringen av et av verdens mest betydningsfulle våtmarkssystemer ikke har blitt iverksatt på en miljøfaglig og ansvarlig måte på et tidligere tidspunkt. B. Skilting. Når arbeidet med verneplanen blir sluttført vil en tilfredsstillende skilting på de ulike lokalitetene være en oppgave for ansvarlige miljømyndigheter. Dette vil dreie seg om fastmonterte anordninger i de ulike verneområdene hekkeholmene inkludert. Inntil det skjer vil kommunenes og fylkesmannens skilter med tekstene fra 2011 fortsatt være den viktigste informasjon til båtfolket og allmennheten på holmene med vannfuglkolonier. Disse skiltmontasjene blir festet inntil trær eller busker, i bergsprekker eller montert vertikalt ved hjelp av oppstablete steiner på bakken. Et fåtall skjær er forsynt med fastmontert anordning basert på boret hull i berget med metallkonstruksjon der trestolpen på skiltmontasjen festes. Montering av skilt på øyene i Væleren ble fra sesongen 2008 erstattet med utsending av brev med informasjon om vannfuglkoloniene til alle med båtrett i denne innsjøen. Ringerike kommune valgte denne løsningen etter at en av grunneierne hadde gitt beskjed om at det ikke var ønskelig med skilt på vedkommendes eiendom. Året før i 2007 opplevde vi at skiltmontasjer på øyer i Væleren ble demontert av båtfolk, og disse ble heller ikke funnet igjen. Utsending av brev til personer/grupperinger med båtrett på Væleren skjedde fra 2008 til og med 2013, men altså ikke i 2014 og 2015 (se ovenfor). Oppsetting av informasjonsskilt på Prestegårdsøyene i Lier kommune har aldri funnet sted etter at overvåkingen tok til der i 2008. Til nå har kommunenes og fylkesmannens skilter kun blitt satt opp på øyene med de til en hver tid viktigste vannfuglkoloniene. Dette er åpenbart ikke nok. Disse skiltene bør også monteres på steder der båtfolk samles, f.eks. der hvor båter settes på vannet og i bryggeområder. I tillegg er bensinstasjoner viktige plasser der båtfolk kjøper drivstoff. Her bør man også sørge for informasjon via skilttekster. Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.41

Viggo Ree i ferd med å sette opp skilt om sjøfuglhekking på Tjuvholmen i Steinsfjorden den 22. mai 2015. Dette året hekket det bl.a. sildemåke på øya. Fra 1989 til 1997 var det ilandstigningsforbud i perioden 1. april 20. juni på Tjuvholmen og Småøyene av hensyn til sjøfuglhekking (Hole kommune 1996). Til høyre for Ree er det et skilt med påskriften Vern om fuglelivet, som stammer fra perioden med dette ilandstigningsforbudet. Foto: Kendt Myrmo. C. Informasjon via internett. Informasjon om vannfuglkoloniene og forvaltningen har i økende grad blitt tilgjengelig via internett. I tillegg til NOFs egne hjemmesider (jf. bl.a. Larsen & Ree 2007, Ree 2009, Solbakken & Ree 2014) kan viktige meldinger til allmennheten i økende grad gis via nettsidene til f.eks. kommunene og båtforeningene. Dette bør følges bedre opp i årene som kommer uavhengig av pressens manglende eller positive reportasjer og meldinger om overvåkingsprosjektet knyttet til vannfuglkoloniene. Fylkesmannen i Buskerud etablerte i 2007 en egen hjemmeside om arbeidet med verneplanen for Tyrifjorden- området (http://prosjekt.fylkesmannen.no/verneplan- for- Tyrifjorden/), og publikum bør i sterkere grad gjøres oppmerksom på denne viktige informasjonen. D. Naturoppsynet og politiet. NOF har i mange år samarbeidet med både det lokale vilt/naturoppsynet i Hole og Ringerike kommuner og politiet. Representanter fra disse etater har vært med på flere overvåkingsturer. Erfaringene har vist at både vilt/naturoppsynet og politiet er svært opptatte av at vannfuglkoloniene og det biologiske mangfoldet skal sikres i samsvar med gjeldende lovverk og retningslinjer. Et av problemene har imidlertid vært utilfredstillende skilting og regional oppfølging av vernebestemmelsene i reservatene. For politiet har det vært problematisk å håndheve lovverket når informasjonen til allmennheten (båtfolket) via skilting er utilfredsstillende eller fraværende. Disse forholdene vil trolig forbedres når verneplanprosessen er sluttført. Statens naturoppsyn (SNO) overtok ansvaret for oppsynet i naturreservatene i Nordre Tyrifjorden- området i 2007. Dette arbeidet vil fortsette etter avsluttet verneplanprosess. Predasjon fra mink er som nevnt et stort problem for vannfuglene i overvåkingsområdet. Bekjempelse av denne innførte arten bør prioriteres i tida framover, og i dette arbeidet vil det være naturlig med et samarbeid med f.eks. Tyristrand Jeger- og Fiskerforening og Hole Jaktforening. NOFs overvåkingsgruppe har de siste årene rapportert om brudd på vernebestemmelser og lovverk til forvaltningen og politiet. Dette har bl.a. omfattet camping i naturreservatene, frislipp av hunder i Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.42

verneområdene, hogst i foreslåtte verneområder, ulovlig vannscooterkjøring samt forstyrrelser og klare indikasjoner på overlagt faunakriminalitet. Sistnevnte forhold gjelder særlig på Østbråtaskjæret, Prestegårdsøyene og på hekkeholmene i Væleren. Vannscooterkjøring har de siste årene økt i omfang også i Tyrifjorden- området. I Hole kommune er denne aktiviteten forbudt. I Steinsfjorden er det derfor kun en smal sone i den nordlige delen (på Ringerike- siden) som befinner seg utenfor 500- metersgrensen fra land der vannscooterkjøring kan utøves. Allikevel ser vi at folk benytter dette kjøretøyet over det meste av Steinsfjorden. Ringerike kommune vil imidlertid i løpet av 2016 samkjøre denne forvaltningen med Hole kommune gjennom ny forskrift. Da blir all bruk av vannscooter i Steinsfjorden forbudt. I 2015 ble NOF kontaktet av folk som hadde filmet vannscooterkjøring i Karlsrudtangen naturreservat i Ringerike kommune. Saken ble politianmeldt og forvaltningsmyndighetene ble kontaktet. Høyeste lovlige hastighet for motorkjøretøy i Steinsfjorden og Tyrifjorden er 25 knop. I 100- meterssonen fra land er inntil 5 knop tillatt. Vannscooterne vi i overvåkingsgruppen har observert de siste årene er ofte oppe i hastigheter langt over 25 knop trolig opp mot 50 knop. Det tilsvarer rundt 90 km/t. Med slike kjøretøyhastigheter har f.eks. ikke andefuglkull mulighet til å komme seg unna. De siste årene har det blitt registrert en økende aktivitet med ulovlig vannscooterkjøring i Steinsfjorden og Tyrifjorden. I 2015 ble ett av tilfellene politianmeldt etter at overvåkingsgruppen mottok video- opptak fra Karlsrudtangen naturreservat i Ringerike kommune. Vannscooterkjøringen på fotografiet foregikk den 4. juli 2014 i området like ved Stein gård og Steinsvika i Steinsfjorden. Politiet og miljøforvaltningen har i de fleste tilfeller ikke ressurser til å slå ned på denne ulovlige aktiviteten. Bruk av vannscooter er en trussel mot vannfugler, men representerer også en betydelig miljøødeleggende faktor for et stort antall mennesker. Foto: Morten Brandt. E. Samarbeid med mediene. I løpet av årene overvåkingen har pågått har media vært behjelpelig med å bringe saklige og informative reportasjer om vannfuglene og deres hekkekolonier. Journalister og fotografer fra bl.a. lokalpressen har flere sesonger vært med under feltarbeidet, og dette har ført til viktig informasjon ut til allmennheten og båtfolket både via papirutgaver og internett. Særlig har dette vært av stor betydning før helger med betydelig båtaktivitet, f.eks. i forkant av pinsen og sankthansaften. Radio og fjernsyn (NRK) har også sørget for positive og konstruktive reportasjer om Fugler og natur i Buskerud 1-2016: Hekkende vannfugl i Steinsfjorden, Tyrifjorden, Bergsjø, Solbergtjern og Væleren 2015 s.43