KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune

Transkript

1 KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune Helge Grønlien & Geir A. Sonerud Innledning På oppfordring fra skolesjefen i Lillehammer kommune tok vi i 2002 initiativet til utforming av et praktisk opplegg rettet spesielt mot natur- og miljøfaget i grunnskolene i kommunen. Det hele munnet ut i KVINANDPROSJEKTET, som startet opp i Kvinandprosjektet er et kombinert forsknings- og undervisningsprosjekt under skolesjefen i Lillehammer kommune, med Helge Grønlien som prosjektkoordinator og leder av det praktiske arbeidet, og med professor Geir Sonerud ved Universitetet for miljø- og biovitenskap som vitenskapelig ansvarlig. Innledningsvis ble rektorene i Lillehammer kommune orientert om planene for prosjektet. Elleve skoler (ni barneskoler og to ungdomsskoler) meldte sin interesse for å delta med hver sin ansvarlige lærer. Hver enkelt skole har selv vært ansvarlig for den pedagogiske organiseringen på sin skole i forbindelse med dette prosjektet. Det er en forutsetning at prosjektet skal være interessant for alle deltagende parter. Prosjektet skulle i utgangspunktet gå over en femårsperiode. Både av faglige grunner, og fordi mange av skolene var interessert i å fortsette arbeidet, ble prosjektperioden forlenget med to år, til og med Vitenskapelig problemstilling Kvinanda er en hullruger som oftest benytter reirhull hakket ut av svartspett til hekkeplass. Den tar derfor gjerne i bruk passende store fuglekasser som alternativ

2 reirplass. Finske forskere har funnet at et bedret hekketilbud for kvinand i form av egnede fuglekasser fører til en økt hekkebestand, men ikke til en økt ungeproduksjon. Dette tolkes dit hen at det er mattilgangen som er begrensende faktor for ungeproduksjonen og ikke en eventuell boligmangel. I Norge hevder flere at kvinanda er på tilbakegang grunnet mangel på egnede hekkeplasser som en konsekvens av det moderne skogbruket. Mange personer som har hengt opp store fuglekasser i nærheten av vann eller elver i Norge, har opplevd å få kvinand som hekkefugl i disse kassene. Dette har gjerne blitt tolket som et resultat av boligmangel. Vi ønsket derfor å studere denne problemstillingen gjennom et vitenskapelig arbeid som skolene kunne delta i. Følgende spørsmål ble satt opp: Er reirplasser en begrensende faktor for kvinand? Vil økt tilgang på reirplasser resultere i økt hekkebestand? Vil økt tilgang på reirplasser resultere i økt ungeproduksjon? Organisering av forskningsprosjektet Studieområdet omfatter totalt 56 vann i skogsområder, hvorav 49, 6 og 1 vann ligger i henholdsvis Lillehammer, Ringsaker og Øyer kommune. Studieområdet er inndelt i åtte uavhengige delområder. Fire av delområdene er valgt ut som forsøksområder, mens de andre fire er referanseområder. I forsøksområdene er hekketilbudet for kvinand forbedret fra og med høsten/vinteren 2004/2005 gjennom opphenging av kvinandkasser. Vår studie er statistisk sett en forbedring fra den finske studien nevnt ovenfor, ved at vi har åtte delområder, mens det finske bare hadde to (ett forsøksområde og ett referanseområde). De deltagende skolene skal granske hele vannspeilet og bredden på sine vann for ender, lommer og måker tre ganger i løpet av sesongen (uke 20, 24 og 34). De to siste sesongene har vi i tillegg også hatt en ekstra runde i siste halvdel av juli (uke 29-31), hvor et flertall av vannene har blitt sjekket. Formålet med dette ekstra besøket i perioden mellom skolenes andre og tredje besøk er å registrere eventuelle andekull som blir klekket rett etter skolenes andre besøk og blir flygedyktige rett før skolenes tredje besøk, siden det er hele 10 uker mellom disse to besøkene.

3 De fleste skolene har ansvar for to - tre vann, mens to skoler har ansvar for henholdsvis fire og sju vann. Prosjektkoordinator har tatt ansvaret for resten av vannene. Skolene har også hatt ansvar for snekring og opphenging av kvinandkasser. Kassene skal også kontrolleres på hver besøksrunde til vannene. Nødvendig vedlikehold og klargjøring av kvinandkassene hører også med til skolenes ansvarsområde. Hver skole har fått et teleskop til hjelp for identifisering av vannfugl. Data fra registreringene rapporteres til prosjektkoordinator. Skolene får økonomisk støtte til å ta elevene med ut i felt. Prosjektet blir støttet med midler fra Viltfondet. For øvrig har vi også mottatt sponsormidler til teleskop. Samlinger og kurs To ganger i året (høst og vår) arrangeres halvdagsseminarer for lærerne som deltar i prosjektet. Nødvendig informasjon om organisering og framdrift av prosjektet gjennomgås her. Resultatene fra observasjonsrundene blir presentert og gjennomgått. Bearbeiding og analyse av resultatene står prosjektkoordinator og vitenskapelig ansvarlig for. Hvordan de enkelte skolene organiserer elevmedvirkningen legges også fram. Enkelte temaer (f. eks. datainnsamling og - tolkning, bruk av kikkerter og teleskoper, forsøksfiske med forskningsgarn, vegetasjonsanalyse) har blitt belyst på samlingene, mens andre temaer har blitt behandlet på egne kurs. Temaer på egne kurs har vært systematikk (artsbestemmelse av vannfugler) i felt, snekring og opphenging av kvinandkasser, artsbestemmelse av småpattedyr både hele dyr og kranier/kjever. I tillegg har de fleste skolene fått bistand i felt. Registrering av miljøfaktorer For å opparbeide en større forståelse for hvorfor de ulike artene av vannfugler har forskjellig forekomst, kartlegges en rekke miljøfaktorer, både abiotiske og biologiske. For alle vann skal det beregnes areal, høgde over havet, areal av nedbørfelt, og areal av vann som tilførselsbekken/elva har gjennomstrømmet høgere oppe i nedbørfeltet. I hvert vann skal forekomst av alle fiskearter bestemmes. En vegetasjonsanalyse skal kartlegge areal av hver vegetasjonstype rundt vannet i en bredde av 20 m. Areal av flytende vannplanter skal også beregnes. For tida vurderes muligheten av å få til en registrering av vannkjemi. Resultater Siden ender som oftest vil oppholde seg svømmende på vannet så fremt observatørene har en rolig atferd, egner de seg godt til å bli observert, identifisert og registrert av skoleelever. Til sammen er det hittil i prosjektarbeidet registrert 20 arter av vannfugler (kvinand, toppand, stokkand, krikkand, laksand, siland, brunnakke, horndykker, svarthalsdykker, storlom, smålom, kanadagås, foruten hettemåke, fiskemåke, gråmåke, svartbak, terne, trane, gråhegre og skarv). Det har blitt observert flest fugler på den første runden, som foregår like etter at isen har gått. Da er gjerne hannene også til stede. Hannene forlater vannene etter at kullet er lagt og overlater ruging og ungepass til hunnen.

4 På den første runden har det totale antall vannfugler observert gjerne vært i overkant av 200 individer. Antallet har gått noe ned på andre runden, til tross for at de første andekullene da har blitt observert. Hunnen ruger det meste av tida før eggene klekker, og hannen har som nevnt forlatt området. Andungene er bare et døgns tid i reiret før de forlater reiret eller kassa. Også på den tredje besøksrunden (rett etter skolestart på høsten) har andekull blitt observert. Noen vann kan ha ansamlinger av ender som ikke har hekket eller av andre grunner samler seg mot høsten. Antallet ender observert på den tredje runden har variert rundt 150 individer. Selve forsøket med opphenging av 37 kvinandkasser ble gjort før 2005-sesongen. Allerede første sesong ble hele 7 kasser bebodd av perleugle.

5 Antall perleuglehekkinger har variert med smågnagerbestanden fra 1 til 7 hekkinger hvert enkelt år. Disse hekkingene har gitt oss muligheter for å arbeide mer med artsbestemmelse av smågnagere gjennom å studere kranier og underkjever i matta som uglene etterlater seg i kassa. Ufordøyde matrester gulpes opp og blir sammen med ekskrementene liggende som ei matte i botn av kassa. Kassene er så vidt blitt tatt i bruk av småfugler (meiser og rødstjert). Fra og med 2007 begynte kvinanda å ta i bruk kassene. I 2007 hadde vi 4 kvinandhekkinger og i 2008 hele 12. På grunnlag av nærmere studier av observasjonsdataene og kasseinnhold kan en finne mer ut om hekkeforløp og hekkesuksess. Vi regner med at det i 2008 hoppet ut 35 kvinandunger fra 6 kasser, mens de andre hekkingene enten var predatert eller mislykket av andre grunner. Reirparasittisme er i den sammenheng et interessant fenomen; ei and kan legge egg i reiret til en annen and (enten av samme art eller en annen art med lignende hekkebiologi). Gjennom videoopptak og TV-overføring fra flere kvinand- og laksandhekkinger i Lågendeltaet har vi fått viktig informasjon om hekkeforløpet til kvinanda og om reirparasittisme. Dette har vært av stor betydning i forbindelse med tolking av hekkeforløpet i kvinandkassene. I en del tilfeller har det nemlig vært vanskelig å avgjøre om hekkingen har vært vellykket, predatert eller bare avbrutt.

6 Pedagogisk begrunnelse for prosjektet Det vil her bli for omfattende å komme med en fullstendig pedagogisk og faglig begrunnelse for prosjektet, men vi vil bare nevne noen forhold vi har erfart er spesielt verdifulle. Elevene får anledning til å komme seg ut i naturen og få gode og spennende opplevelser. I den norske skolen skal elevene lære om vitenskapelige arbeidsmetoder. En god måte å gjøre det på er å la elevene selv få delta aktivt i et forskningsprosjekt. Elevene erfarer raskt betydningen av å kunne noe systematikk (arter av vannfugler, planter og fisk) og av nøyaktighet i forbindelse med utfylling av registreringsskjema. Gjennom feltobservasjoner åpner det seg større forståelse og innsikt i mange områder av biologien. Supplert med resultater fra feltarbeidet øker forståelsen for biologiske sammenhenger. Sterke følelsesmessige opplevelser, som å se et kvinandkull, masser av dun og kjenne de varme eggene i kassa, for ikke å si ei perleugle liggende på et knippe unger og kanskje noen mus i ei kasse, gjør at nysgjerrigheten våkner. Det å tenne en interesse er nok til å sette i gang en utvikling hos eleven som kan få stor betydning for hennes eller hans framtidige valg. Deltagelse i prosjektet er kompetansegivende og vil således kunne være en inspirasjonskilde også for læreren. Prosjektet skal avsluttes med et vitenskapelig arbeid i form av en artikkel som skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift. En populærvitenskapelig fremstilling av denne artikkelen vil også bli utarbeidet.