3/JUNI 2008. Caritas Norges årsberetning 2007. Nødhjelp Fredsarbeid Bistand

Caritasinfo 3/JUNI 2008 Caritas Norges årsberetning 2007 Nødhjelp Fredsarbeid Bistand

leder Kjære leser Å leve i solidaritet og partnerskap i Europa og i verden, det er hva Caritasbevegelsen ønsker å gjøre. Vi har en sterk forpliktelse til å kjempe mot fattigdom og sosial utestegning og til å fremme utvikling, sosial rettferdighet og bærekraftige sosiale systemer i vårt eget land og i verden. Caritas ønsker å bruke de menneskelige, tekniske og finansielle ressursene som finnes i de forskjellige Caritasorganisasjonene. Dette arbeidet gjør vi sammen som et utrykk for Kirkens sosialpastorale engasjement.vårt oppdrag er å bære vitnesbyrd om Guds kjærlighet. Det gjør oss til fredsbyggere og forsonere for menneskeheten og for hele kloden. For Caritas i Norge betyr det at vi engasjerer oss i den internasjonale bevegelsen, ikke bare for å gi, men også for å motta. Vi kan påvirke og vi kan dele av våre ressurser. Derfor tar vi aktivt del i Caritasnettverket. I Caritas Europa er vi er på plass i arbeidsgrupper og i styret, vi vil være med på å sette dagsorden for saker vi brenner for. Vi ser at vi som er verdens nest største bistandsorganisasjon virkelig kan gjøre en forskjell når katastrofene rammer. Vi ser at vi sammen med våre partnere kan få til en god utvikling i mange sultrammede land. Vi ser at vi sammen med partnere kan være med å forebygge hiv og aids, og vi ser at vi kan arbeide for likestilling. Men, kjære leser, vi ønsker oss mer av oss selv og dere. I tillegg til å vise i praksis vår solidaritet med de fattige, ønsker vi et økt engasjement her hvor vi bor. Vi ønsker at vi skal se oss om i nærmiljøet og ta vare på hverandre, og vi ønsker at vi som en del av vår internasjonale kirke tar vare på de nye som kommer hit. Caritas Norge kommer til i stadig økende grad å sette søkelyset på oss selv og Kirken i Norge, og vi ønsker å minne om følgende ord: Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (2.kor. 4:7) Fred og alt godt Vennlig hilsen, Kari Mette Eidem Generalsekretær Innhold Gjeld og handel... 4 Demokratisering i Honduras... 6 Matsikkerhet, lokal medbestemmelse og likestilling i Vietnam... 8 Nødhjelp i Kongo... 10 Caritas Norges årsberetning 2007... 11 Fredsprosessen i Uganda... 20 Resultater i Zambia... 22 Fredsarbeid på Filippinene... 24 På toppen av Tyholmen... 26 Innsamling i Norge 2006... 28 Caritas og Cidse med klar beskjed til G8-lederne. Få slutt på fattigdommen nå! Alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg. Matt 25:40 Caritas Norge vil jobbe mot urettferdighet i verden sier vi, i handlingsplanen vår for perioden 2003-2007 minnet vi om vårt ansvar som kristne. Våre viktigste redskap i denne jobben er vårt engasjement for en bedre verden, vår katolske identitet, vår faglige kompetanse og ikke minst vårt internasjonale nettverk av Caritasorganisasjoner. Handlingsplanen inneholdt et klart mål om å bedre samspill mellom nord og sør ved å videreutvikle våre partnerskapssamarbeid. Helt konkret ønsket vi å organisere møteplasser for våre partnere. Vi ville også, særlig i Uganda, Zambia, Honduras, Øst-Timor og Vietnam, styrke demokrati og menneskerettigheter slik at de fattiges deltakelse og innflytelse blir større i det politiske liv. Vi ønsket å bidra til styrking av kvinners deltakelse og innflytelse i fattige land slik at de på linje med menn er med på å sette dagsorden i det sivile samfunn. Caritas Norge tar utgangspunkt i katolsk sosiallære ved å prioritere de aller fattigste på de områdene de rammes hardest. Derfor er våre hovedarbeidsområder kvinner og likestilling, demokratibygging, bekjempelse av hiv og aids, miljøvern, humanitærhjelp og fredsarbeid. De fleste kjenner kanskje Caritas som en bistandsorganisasjon som utelukkende jobber med utvikling, nødhjelp og fredsarbeid i sør. At dette er vårt hovedfokus stemmer nok, men i løpet av denne handlingsplansperioden ønsket vi også å sette fokus på karitativt arbeid i Norge. Caritas ønsker å være et uttrykk og et instrument for det sosialpastorale arbeidet til Den katolske kirke i Norge. Vi har derfor ansatt en egen innenlandsmedarbeider som skal være en inspirator og koordinator på det karitative feltet i Norge. Om vi har lykkes med våre ambisiøse mål for perioden 2003-2007? Vi mener vi er på vei, og det har motivert oss til å stille enda større krav til virksomheten fremover mot 2012. Svært gledelig for Caritas er det at vi har greid å vekke større interesse for vårt arbeid blant katolikkene i Norge. Dette styrker vårt arbeid for en bedre verden. Til alle dere, tusen hjertelig takk. n 2 Forsiden: Fredsførskolebarn på Mindanao, Filippinene. 3

TEMA Fokus på gjeld og handel Bistand fungerer, men er ikke nok til å fjerne fattigdommen. Noe må gjøres med de strukturene som er årsakene til fattigdommen, først og fremst gjelder det de fattige landenes gjeldssituasjon og de urettferdige premissene for internasjonal handel. Jeg oppfordrer lederne for verdens rikeste land til å sette i verk de nødvendige tiltak for at de fattige landene kan nyte fruktene av sine egne ressurser. Det må legges til rette for rask, fullstendig og betingelsesløs sletting av de fattigste og minst utviklede landenes utenlandsgjeld. Disse to sitatene fra Pave Benedikt uttrykker ganske kort og greit det sentrale budskapet i Caritas Norges nord/sør-informasjonsarbeid i 2007. Caritas Norge har i løpet av året tatt opp disse temaene i artikler, foredrag, informasjonsmateriell og kampanjer. Det hele toppet seg i deltakelsen i den internasjonale kampanjen Make Aid Work i mai og juni. Denne kampanjen ble startet av de katolske solidaritetsnettverkene Caritas Internationalis og CIDSE, og ble gjennomført i forkant av G8-møtet i Tyskland i juni. G8 (The Group of Eight) er et uformelt samarbeidsorgan for åtte av de rikeste og mektigste landene i verden USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Canada, Italia, Japan og Russland. Make Aid Work -kampanjen samlet ca én million underskrifter på en oppfordring til G8-lederne om å holde sine løfter til verdens fattige. Fra Caritas Norge ble det sendt drøyt 500 underskrifter til toppmøtets vert, Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Slik verdenshandelen fungerer i dag, er den ikke rettferdig. I WTO (Verdens handelsorganisasjon), som fastsetter reglene, er det de rike landene som bestemmer. Dermed er det fortsatt mange hindringer i veien når fattige land forsøker å nyte fruktene av sine egne ressurser. Slik systemet fungerer i dag kan de rike landene for eksempel operere med toll og andre begrensninger på import fra fattige land. De fattige landene har ingen tilsvarende rett til å beskytte seg mot billige, subsidierte importvarer fra rike land. Dermed blir det vanskelig for de fattige landene å få solgt sine varer på markeder der det virkelig kunne være et overskudd å hente. Muligheten for å jobbe seg ut av fattigdommen reduseres, og avhengigheten av bistand øker. Caritas Norge mener at de fattige landene må få større innflytelse når de internasjonale handelsreglene fastsettes, at rike land i større grad må åpne sine markeder for varer fra fattige land, at fattige land må få rett til å beskytte sine produsenter mot dumping og andre former for billig import, og at eksportsubsidier og andre handelsvridende subsidier må avvikles slik at varer kan selges på rettferdige vilkår på verdensmarkedet. Når det gjelder de fattige landenes gjeld, er det blitt oppnådd en god del de siste årene. 24 land har så langt fått slettet gjeld gjennom den såkalte HIPC-ordningen (HIPC står for Heavily Indebted Poor Countries svært gjeldstyngede fattige land). Denne gjeldssletteordningen er et skritt i riktig retning, men det er langt fra nok. Fremdeles bruker fattige land til sammen over 100 millioner dollar hver dag på å betjene utenlandsgjeld. Ordningen gjelder bare noen land de som er kvalifisert til å delta i HIPCinitiativet og betingelsene er for strenge. Ordningen kan omfatte 41 land, men bare 24 har altså fått slettet gjeld så langt. Et tjuetall andre fattige land trenger også å få sin gjeld slettet nå, hvis de skal ha noen som helst sjanse til å innfri tusenårsmålene i 2015. Dessuten er det fortsatt snakk om mye gjeld som overhodet ikke er med i denne ordningen. Mye av denne gjelden er illegitim, fordi den ble gitt til udemokratiske regimer eller uansvarlige prosjekter. Caritas Norge mener derfor at prosessen for å slette de fattige landenes utenlandsgjeld må fortsette, at flere land og flere typer gjeld må omfattes av ordningene, og at gjeldssletting ikke må gå på bekostning av bistanden, men komme i tillegg til den. Det er altså ingen grunn til å la de som har makt og myndighet her i verden få fred ennå! Det vil fortsatt være en del av Caritas oppgave å minne om at de fattige må få forrangen i fordelingen av verdens goder. At millioner av mennesker fremdeles mangler vann, mat og husly er en voksende skandale som er uakseptabel i en verden som har ressursene, kunnskapene og metodene som skal til for å endre situasjonen. Denne skandalen må få oss til å forandre livsstil, og den må minne oss om at det er et presserende behov for å fjerne de strukturelle årsakene til det globale økonomiske sammenbruddet. Pave Benedikt XVI, januar 2007 4 5

P. German Calix, direktør i Caritas Honduras Demokratisering i Honduras En historie om partnerskap, demokrati og utvikling - fortalt av p. German Calix, direktør i Caritas Honduras. Caritas Norge har samarbeidet med Caritas Honduras siden 1987. Samarbeidet, som til å begynne med var begrenset til ett sogn, har nå spredd seg utover store deler av landet. Hovedfokus for samarbeidet mellom de to Caritas-organisasjonene siden 2003 og fram til i dag har vært sivilsamfunnsdeltakelse og godt styresett. Arbeidet er helt nødvendig for å styrke sivilbefolkningens rettigheter og for å bekjempe fattigdom, og Caritas Norge har hele tiden vært vår støttespiller i dette vanskelige arbeidet, til tross for at prosessen er langsom og at resultatene ofte lar vente på seg. For oss og for Caritas Norge har det vært viktig å finne områder vi kunne samarbeide om for å hjelpe Honduras ut av fattigdommen. Caritas Norge har fra første stund tatt utgangspunkt i at fattigdommen i Honduras har politiske årsaker og at løsningene derfor må være politiske. Caritas Norge nølte derfor ikke ett sekund da vi i Caritas Honduras ønsket teknisk og finansiell støtte til vårt viktigste arbeidsområde, nemlig demokratiutvikling. Dette arbeidet har blant annet som mål å styrke sivilsamfunnsorganisasjoner, menneskerettigheter, lokalsamfunnsutvikling og å påvirke politiske avgjørelser. Et viktig aspekt ved dette arbeidet er forståelsen av hva et demokrati er. Demokrati er mer enn storting og regjering, det er også rettferdighet og likeverd. Uten disse kan ikke demokrati bygges. På bakgrunn av dette er mye av vårt arbeid rettet spesielt mot to utsatte sosiale grupper; nemlig kvinner og hiv-smittede. Innen arbeidet for kvinners rettigheter ønsker man å muliggjøre økende deltakelse for kvinner og kvinneorganisasjoner i det politiske liv, og å bidra til at de kan ta del i politiske avgjørelser. Arbeidet med hiv og aids er i stor grad opplysningsarbeid og forebygging rettet mot ungdom og utdanningssentre, i tillegg til at vi søker å motarbeide diskriminering og stigmatisering av de som allerede lever med sykdommen. Målet med dette samarbeidet er å bidra til at den demokratiske modellen styrkes og å fremme godt styresett som en forutsetning for å forbedre leveforhold og bekjempe fattigdom. Flerfoldige kvinner og menn har nytt godt av prosjektene. Mange av deltakerne tilhører urfolk og etniske minoriteter som for eksempel urfolksgruppen lenca, som er blant de mest marginaliserte gruppene i landet, eller garifuna-befolkningen, som bor langs Atlanterhavskysten i Nord. Programmet har fått mange til å engasjere og organisere seg i sitt lokalsamfunn i alt fra lokale utviklingskomiteer og vanngrupper til lokale ungdomsgrupper og kvinnegrupper. Etter flere års arbeid begynner vi å se fruktene. Virkningen på befolkningen øker for hver dag, folk er mer politisk bevisste, organisasjonene og lokalsamfunnene er bedre i stand til å skape og ta del i sin egen utvikling. Lokale organisasjoner har oppstått en etter en; komiteer for åpenhet og offentlig innsyn, komiteer for politisk påvirkning, lokale vannråd og så videre. Lokale myndigheter er blitt opplært i hvordan man bedre involverer lokalsamfunnet i beslutningstaking. Personer med hiv og aids har organisert seg for å kreve sine rettigheter. Kvinner har organisert seg i nettverk mot vold og selvhjelpsgrupper, og kvinner fra landsbygda har involvert seg i det politiske liv. Mye av dette er gjort mulig av våre programmer for demokratiopplæring. I dag er sivilsamfunnet engasjert i arbeidet med å hindre korrupsjon, og er med å påvirke offentlig politikk innen temaer som miljø, gruvedrift og strategier for fattigdomsreduksjon. Demokratiarbeidet har vært spesielt viktig fordi det er med på å bygge ned splittelsen mellom sosiale grupper, og mellom sivilsamfunn og myndigheter. Dette er avgjørende for å starte en prosess der innbyggerne deltar i utviklingen. Erfaringene fra dette arbeidet er blitt anerkjent av politisk ledelse i Honduras og av internasjonale organisasjoner som FN og EU. Gjennom hele prosessen er det verdt å trekke frem de grunnleggende verdiene og prinsippene som har preget Caritaspartnerskapet mellom våre to land; vennskap, respekt for nasjonale prosesser og prioriteringer, toleranse og tålmodighet og en konstant støtte og oppfølging. I Honduras vet vi at uten Caritas Norges visjon om utvikling hadde vi ikke kommet like langt som vi har i dag, og den fattige befolkningen ville hatt mindre håp om et liv uten fattigdom og marginalisering. n fakta om Honduras Innbyggere: 7,4 millioner Hovedstad: Tegucigalpa Plass på Human Development Index: 115 Forventet levealder ved fødsel: 68 år Analfabetisme: 23 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 1,5 % 6 7

Planting av bambusskudd Matsikkerhet, lokal medbestemmelse og likestilling i Vietnam Samarbeidet i området var meget givende, og snart spurte myndighetene om ikke Caritas kunne tenke seg å jobbe langsiktig i An Phu kommune, som på det tidspunktet var den fattigste og minst utviklede kommunen i hele Ha Tay-provinsen. Caritas startet i samarbeid med lokale myndigheter planlegging av et integrert landsbyutviklingsprosjekt. Prosjektet har fått Norad-støtte fra 2001 til og med 2007. På disse årene har svært mye blitt oppnådd. Caritas har opprettet en ku- og bøffelbank for de fattigste husholdningene som ikke selv har råd til å kjøpe store husdyr. Banken låner ut en gravid ku som Bikubedrift Caritas Norge har arbeidet i Vietnam siden en tyfon herjet Ha Tayprovinsen nord i landet i 1996. I dette første nødhjelpsprosjektet hjalp vi innbyggerne i An Phu kommune med såkorn til ris, gjenoppbygging av ødelagte hus og restaurering av en skole, samt gjenopprettelse av en 3,5 km lang flomvoll. husholdningen forplikter seg til å fôre og passe på. Familien får beholde kua til kalven er ett år gammel. Da leveres kua tilbake til banken mens familien beholder kalven. Nærmere to hundre fattige familier har fått seg en sårt etterlengtet ku eller bøffel takket være låneordningen. De fattigste bøndene i An Phu kommune har dårlig med mat hele åtte måneder i året. For å bedre matsikkerheten, økonomien og ernæringssituasjonen til bøndene, har Caritas hjulpet med å introdusere en rekke nye planter og dyr som bønder kan velge å ha i tillegg til ris. Frivillige bønder har meldt seg til å ha demonstrasjonsanlegg hos seg. Dette innebærer at de får noen av investeringskostnadene betalt, mot at de forplikter seg til å lære bort de nye teknikkene til andre interesserte i landsbyen. Det har blitt laget demonstrasjonsanlegg for griser, ender, høner, fiskeoppdrett, bier, kaniner, sukkerrør, taro, bambusskudd, nye risvarianter og sopp. Det har også blitt gitt bred opplæring i integrert biologisk skadedyrkontroll og biologisk gjødselproduksjon, noe som har ført til at bøndene både har spart penger og samtidig økt risproduksjonen sin. Det kanskje aller mest vellykkete tiltaket i An Phu har vært et spare- og kredittprogram for kvinner. Programmet startet opp i 2002, og har i dag rundt 500 deltakere. Det har 100% tilbakebetalingsrate, og er svært ettertraktet. Lånemulighetene har ført til en reduksjon i opptak av lån med ågerrenter, og mange som før var sesongarbeidere har fått mulighet til å investere i egen aktivitet hjemme og dermed sluppet å reise vekk. Mange av kommunens landsbyer ligger innimellom fjell, og er svært utilgjengelige. Da Caritas begynte å jobbe i området, stod det dårlig til med infrastrukturen. Siden 2001 har Caritas hjulpet fire landsbyer med å få tilgang til elektrisitet, bygget en barneskole, en barnehage, en helsestasjon og tre store diker som bidrar til å sikre risavlingene til nesten 2.000 husholdninger. Alle disse tiltakene har ført til at matvaresikkerheten har blitt dokumentert forbedret for befolkningen i kommunen. Folk har lavere gjeld og er generelt mindre sårbare enn det de var før 2001. Et svært viktig aspekt ved prosjektet har vært styrking av kvinners rolle og likestilling mellom kvinner og menn. Etter et kurs i likestilling for alle kommunens ledere med koner i 2005, ble kommunestyret inspirert til å utdanne frivillige likestillingsmotivatører i hver landsby. De skal stimulere til økt likestilling både i og utenfor hjemmene. Målet er å nå ut til alle husholdninger med en holdningskampanje. Ordføreren i kommunen forteller begeistret om hvordan kvinner nå bidrar på allmøter og påtar seg verv, noe de aldri gjorde før. I 2003 ble loven om grasrotdemokrati i Vietnam revidert. Loven sier at alle innbyggere har rett til å være med på å påvirke lokale beslutninger som gjelder dem selv. For å støtte opp under den lokale medbestemmelsen i An Phu kommune, har Caritas tilrettelagt for prosesser der hver enkelt landsby lager årlige landsbyutviklingsplaner. Planene danner grunnlaget for kommunens utviklingsplaner. Alle husholdninger inviteres til å delta. Dette har skapt økt folkelig eierskap til landsbyenes og kommunens aktiviteter, og bidratt til å øke fokus på folks egen rolle og ansvar i den lokale utviklingsprosessen. Caritas har også igangsatt en omfattende helseopplysningskampanje i alle kommunens 13 landsbyer. Frivillige helsepromotører har fått utdanning innen primærhelse og hygiene, og holder kurs for alle landsbyens innbyggere. Hver familie inngår en frivillig kontrakt om hvilke områder de ønsker å forbedre seg på. Kampanjen har ført til mer hygienisk avfallsplassering og -behandling, forbedring av latriner, filtrering av vann, investering i latriner og septiktanker, beskyttelse av mat mot insekter og bruk av myggnett om natten. Dette har igjen ført til merkbar nedgang i tilfeller med diaré, malaria og øyensykdommer. n fakta om Vietnam Innbyggere: 85,3 millioner Hovedstad: Hanoi Plass på Human Development Index: 105 Forventet levealder ved fødsel: 70 år Analfabetisme: 7 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 0,5 % 8 9

TEMA Kvinne i flyktningleir nord for Goma. (Foto: Reuters/James Akena courtesy www.alertnet.org) Caritas Norges årsberetning 2007 styreleders innledning Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? spør Johannes i sitt første brev (kap. 3, vers 17). Spørsmålet bør berøre oss hver eneste dag, her i overflodens Norge, hvor de fleste av oss har et daglig forbruk flertallet av verdens befolkning bare kan drømme om. Caritas, nestekjærligheten, er kraften som skal drive hver enkelt av oss når vi ser vår søster eller bror lide nød. Caritas, nasjonale organisasjoner og det internasjonale nettverket, er et redskap Kirken har etablert for å styrke anstrengelsen for en mer rettferdig verden. Nødhjelp Hvert år rammes tusenvis av mennesker av humanitære kriser. Hver dag dør 30.000 barn, 850 millioner mennesker lider av sult, og 1,2 milliarder lever i ekstrem fattigdom. Bare en brøkdel av krisene får medias oppmerksomhet. Caritas Norges innsats i nødhjelpssituasjoner ledes av vår plikt til å hindre menneskers lidelse. Ikke bare for de som er rammet av akutte katastrofer, men også de som lider i stillhet i glemte kriser. Når en krise oppstår vil den nasjonale Caritas i det land krisen finner sted sende en appell til Caritas Internationalis sekretariat i Roma. Caritas Internationalis kvalitetssikrer og godkjenner søknaden og videresender den til Caritasnettverkets medlemmer. I løpet av 2007 svarte Caritas Norge på flere av disse appellene, en av de besvarte var fra Caritas Kongo. Caritas Norge har tidligere samarbeidet med Caritas Kongo i nødhjelpsoperasjoner og har gode erfaringer med dem som samarbeidspartner. Denne gangen gjaldt appellen den humanitære krisen øst i DR Kongo. Hovedårsaken til krisen er kampene som herjer mellom regjeringsstyrker og flere væpnede grupper i området. Lokalsamfunnsmedlemmer er blitt ofre for drap og tortur, og tusenvis av mennesker har flyktet fra kampene. Målet var å gi verdigheten tilbake til krigsflyktningene og sikre dem et minimum av grunnleggende tjenester. For å oppnå dette ble 5.000 familier (rundt 30.000 personer) identifisert og registrert. Disse familiene ble regnet som svært sårbare. Det var familier med gravide eller ammende, kronisk syke, underernærte barn og eldre. De var avhengige av nødhjelpsvarer som mat, nødvendighetsvarer og husly. I tillegg ble to helsesentre utstyrt med nødvendige medikamenter. Varene ble kjøpt lokalt for å unngå dumping av matvarer. Det er ofte knyttet risikofaktorer til nødhjelpsoperasjoner. De som mottar nødhjelpspakker kan befinne seg i områder der det foregår voldshandlinger. Caritas er svært oppmerksom på at nødhjelpsoperasjoner kan bidra til å øke konfliktsituasjonen. Identifiseringen av målgrupper har derfor kun vært basert på sårbarhetskriterier, uten hensyn til politisk, religiøs eller etnisk tilhørighet. På kort sikt oppnådde prosjektet sitt mål. Krigsflyktningene ble sikret et minimum av grunnleggende tjenester og fikk sin verdighet tilbake. n Tradisjonelt har den viktigste arbeidsformen for organisasjonen Caritas her i Norge vært bistands- og nødhjelpsarbeid i land i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Dette arbeidet er viktig, og vi ser at det gir resultater. I Vietnam har fattige bønder i An Phu-distriktet fått mulighet til å produsere mer og sunnere mat. Befolkningen i det krigsherjede Nord-Uganda opplever en tryggere tilværelse og et håp om fred. I atten sogn i Zambia får lokale landsbyledere både tematisk opplæring på områder som demokrati og godt styresett, likestilling, hiv og aids, og opplæring i prosjektstyring og hvordan man kan påvirke og benytte seg av kommunale strukturer. I Honduras har kvinner fått støtte til å styrke sin posisjon og kjempe for sin rett til likebehandling. Dette er eksempler på at norske katolikker og andre støttespillere med sin solidaritet og nestekjærlighet har bidratt til at søstre og brødre har fått bedre liv. Ved å gi støtte til og å være sammen med mennesker som, etter evne, griper fatt i sin egen situasjon, er vi med forandre verden i en riktig retning. Også her hjemme er det mennesker som behøver en hjelpende hånd. Den store arbeidsinnvandringen fra Polen og andre land de siste par årene har skapt et stort press på mange menigheter. Dette gjelder ikke bare overfylte kirker, men også mange henvendelser om hjelp med å løse problemer av de forskjelligste slag. Blant annet på denne bakgrunn ansatte Caritas Norge i 2007 en egen innenlandsarbeider, som skal kartlegge behovene og inspirere og støtte menighetene i deres lokale hjelpetilbud. 10 11

Verden forandres stadig, men ikke alle endringer er fremskritt. Forskjellen mellom de som har mer enn nok og de virkelig fattige øker og blir mer og mer påtrengende. Caritas vil forandre til bedre forhold for alle nødlidende og til en mer rettferdig verden for alle. Selv om vi ser at det må gjøres skritt for skritt, kanskje av og til med museskritt, så tror vi at det er mulig. Men hvis vi skal kunne avskaffe nøden som så mange av våre søsken lider under, må de nestekjærlige og solidariske handlinger gå hånd i hånd med arbeidet for internasjonal rettferdighet. I dette trengs også å påvirke de som har størst anledning til å drive fram endringer. Et eksempel på dette er at Caritas Norge i mai samlet inn underskrifter i de katolske menighetene for bedre bistand, mer rettferdige handelsregler og sletting av gjeld bare fra Norge ble over 500 underskrifter sendt til lederne for åtte av verdens rikeste land (G8-landene) i forkant av deres møte i Tyskland i juni. Slikt arbeid kan lett oppfattes som partipolitisk, men Caritas arbeid er ikke av en bestemt politisk farge. Det er Den katolske kirkes sosiallære som er basis for alt vi sier og gjør. Dette gir oss både med- og motkjempere i de fleste ulike politiske leiere. Caritas Norge har i 2007 arbeidet mye med planer og strategier, for å kunne oppnå mer på flere nivåer i den handlingsplanperioden som starter i 2008. Dette har også gitt oss en styrket kunnskap og bevissthet om vår katolske grunnmur. Med denne basisen vil vi oppnå resultater. Det er mange som er med på arbeidet, og som fortjener en takk for innsatsen: Caritas Norges engasjerte og dyktige stab, ivrige støttespillere i katolske menigheter og organisasjoner, samarbeidspartnere og organisasjoner i inn og utland, og ikke minst våre bidragsytere enkeltpersoner, katolske menigheter, ordenshus og organisasjoner, og offentlige instanser. Sammen forandrer vi verden, og bygger en kjærlighetens sivilisasjon der våre brødre og søstre ikke lenger lider nød. Gjermund Høgh Styreleder Caritas Norge Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon, og har kontorer i Oslo. Hovedoppgavene er å støtte program i fattige land innenfor områdene utviklings bistand, menneske rettigheter, freds- og forsoningsarbeid og nødhjelp, å motivere katolikkene i Norge til solidaritet med økonomisk fattige i andre land og å øke bevisstheten om urettferdige samfunnsstrukturer og årsakene til fattigdommen. Den viktigste oppgaven i Norge er å bistå menighetene med utvikling av integreringstiltak for flyktninger, innvandrere, barn og eldre. Caritas Internationalis Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale nettverket av Caritas-organisasjoner i Caritas Internationalis. Nettverket omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner som arbeider i mer enn 200 land og territorier. I tillegg til å samarbeide direkte med Caritas-organisasjonene i de landene der Caritas Norge støtter prosjekter, har vi samarbeidssavtaler med to utenlandske partnere, Catholic Relief Services i USA (Caritas USA) og Caritas Sveits. Målet med disse avtalene er å oppnå best mulig resultater i vårt prosjektarbeid, å ha bedre opplæringsmuligheter og å øke gjennomslagskraften i vårt talsmanns arbeid. Vi samarbeider også med Caritas i de øvrige nordiske landene, bl.a. om fasteaksjonen. Caritas Europa Caritas Europa er en av Caritas Internationalis syv regioner. Caritas Europa ble grunnlagt i 1971 og består av 48 organisasjoner som arbeider i 44 europeiske land. Caritas Europa har en strategisk plan hvor hovedfokus er: 1. Migrasjonsspørsmål knyttet til innvandrings og asylspørsmål, inkludert menneskehandel, både innenfor og utenfor EU. 2. Sosiale spørsmål relatert til fattigdom og urettferdig fordeling i Europa. 3. Internasjonalt utviklings- og fredsarbeid. 4. Internasjonalt nødhjelpsarbeid. 5. Talsmannsarbeid og informasjon. 6. Støtte til europeisk Caritasarbeid og forvalte ESF (European Solidarity Fund). For å arbeide med disse saksområdene er det nedsatt en kommisjon med ansvar for hvert område. Sekretariatet i Brussel koordinerer arbeidet. Kari-Mette Eidem er visepresident i Caritas Europa og medlem av Caritas Europas kommisjon for nødhjelp (HAC). Dag Albert Bårnes er leder i Caritas Europas koordineringsgruppe for Afrika (IEC). 12 13

Caritas i Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Prosjektvirksomheten 2007 I 2007 overførte Caritas Norge 46,5 millioner kroner til 40 prosjekter i 16 land. Dette er 8,2 millioner mer enn året før, og det nest høyeste beløpet noen sinne. Til prosjektene har vi mottatt 17,5 millioner kroner fra Norad og 23,6 millioner fra Utenriksdepartementet. Resten, 5,5 millioner kroner, er dekket av Caritas egne midler, i hovedsak penger som er innsamlet i Norge. Midlene fordeler seg slik på henholdsvis region, type og land: Europa/div. 3 % Asia 18 % Latin-Amerika 36 % Afrika 45 % Nødhjelp 32 % Prosjektoverføringer pr. land 2007 (beløp i hele tusen) Uganda Eritrea Overført per region Honduras Zambia Colombia Sri Lanka Peru Brasil Filippinene Overført per prosjekttype Kongo (DR) Vietnam Øst-Timor India Fred/MR 18 % Utvikling 50 % Bosnia-Hercegovina Burundi Diverse I menighetene Caritas arbeid både innenlands og utenlands har som mål å forandre verden. De katolske menighetene i Norge står bak Caritas Norge, og alt arbeidet Caritas gjør er på vegne av den enkelte katolikk. Derfor er støtten Caritas mottar fra hvert enkelt menighets medlem, både økonomisk og praktisk, avgjørende for arbeidet. I mange menigheter finnes det Caritas-grupper som koordinerer det karitative arbeidet som drives i menighetene. Caritas-gruppene har aktiviteter som kulturdager, språkkurs, utflukter og forskjellige seminarer. De ulike menighetene har også i 2007 støttet opp om Caritas forskjellige aksjoner som fasteaksjonen, høstaksjonen, adventsaksjonen og Caritas-søndag, i tillegg til innsamlingsaksjoner i forbindelse med akutte kriser og katastrofer, bl.a. i Peru, Filippinene og Bangladesh. Innenlandsmedarbeider Fra april 2007 har Caritas Norge hatt en egen innenlandsmedarbeider i full stilling. De siste årenes vekst har stilt Kirken overfor store og til dels nye utfordringer. Å hjelpe menighetene med å komme de karitative behov i møte er en av innenlandsmedarbeiderens viktigste oppgaver. Menighetsbesøk er en del av dette arbeidet. Målet med disse besøk er på den ene siden å formidle informasjon om Caritas og dens rolle i det karitative arbeidet, og på den andre siden å skape en arena for å diskutere behov og mulige aktivitetstilbud. Videre spiller arrangement av kurs og oppfølging av Caritas-grupper sentrale roller, i tillegg til at innenlandsmedarbeideren skal brukes av Caritas-gruppene som ressurs i det daglige arbeidet. Norges Unge Katolikker (NUK) Caritas Norge samarbeidet i 2007 med Norges Unge Katolikker om adventsaksjonen Barn og unge i krig til inntekt for arbeidet for reintegrering av tidligere barnesoldater i Nord-Uganda. Også i 2007 gjorde NUKs medlemmer en flott jobb, og klarte å samle inn ca 350.000 kroner. Dette er et resultat av iherdig innsats og høyt aktivitetsnivå i mange lokallag rundt om i menighetene i adventstiden. NUK er en viktig samarbeidspartner for Caritas, gjennom dem når vi ut til ungdommer i menighetene og de gjør et viktig arbeid for å bringe ut informasjon om Caritas arbeid i menighetene. Nord/Sør-seminar Årets Nord/Sør-seminar for lærerne ved de katolske skolene ble arrangert i Bodø i samarbeid med St. Eystein skole 7.11. til 9.11.2007. Seminaret tok opp Nord/Sør-problematikk og kirkens sosiallære generelt, og fasteaksjonen, skolenes Nord/ Sør-arbeid spesielt. På seminaret deltok det lærere fra alle de fire katolske skolene, St. Paul i Bergen, St. Sunniva skole i Oslo, St. Franciskus skole i Arendal og St. Eystein skole i Bodø. Informasjonsarbeid CaritasINFO kom også i 2007 ut med seks nummer, med et opplag på 3000-3500 eksemplarer. Informasjonsbladet sendes ut til registrerte givere, menigheter, katolske institusjoner og prester. CaritasINFO nr 1/2007 presenterte årets fasteaksjon og ble trykt i 2000 ekstra eksemplarer som ble distribuert gjennom de katolske skolene og menighetene. I Broen har vi gitt informasjon om prosjekter og Nord/Sør-tema i alle seks utgavene i 2007. Også NUKs blader har mottatt artikler og informasjon fra Caritas. Caritas hjemmesider ble opprettet i 2004. Hjemmesidene oppdateres jevnlig med Caritasnyheter fra inn- og utland. Informasjonsrammeavtale med Norad Caritas Norge søkte ved utgangen av februar 2006 Norad om rammeavtale for nord/sørinformasjonsarbeid for perioden 2007 til 2010. Etter ett års behandlingstid ble søknaden innvilget i begynnelsen av mars 2007. Dessverre var beløpet som ble bevilget bare kr. 300.000 pr år, langt under beløpet det ble søkt om, og også langt under det som ble antydet fra Norad høsten 2006 og som lå til grunn for planleggingen av et styrket og utvidet informasjonsarbeid fra 2007. Det beskjedne beløpet ga ikke mulighet 14 15

Rådsmøtet 2007 Caritas Norges 17. rådsmøte (tidligere generalforsamling) ble holdt på Mariaholm 11. 13. mai 2007. 23 av landets 32 menigheter var representert. Caritas Norges styre og ansatte var også tilstede på rådsmøtet. Gjesteforeleser på rådsmøtet var p. Enrique Oizumi, leder for organisasjonen Fe y Allegria i Bolivia, en organisasjon Caritas Norge har hatt et mangeårig partnerskap med. Han holdt innledning om pave Benedikt XVIs encyklika Deus Caritas Est. Gjermund Høgh ble valgt til styreleder, og Stein-Morten Omre til styremedlem, for en periode på to år. Styremedlemmene p. Sigurd Markussen, Kirsti Øyen og Elisabeth Thielemann er valgt for perioden fram til 2008. Styret har hatt fem møter i 2007. Annet Regnskapet for 2007 er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Regnskapsloven krever at det informeres om følgende: Forutsetning om fortsatt drift av Caritas Norge er til stede, og dette er lagt til grunn for årsregnskapet. Det har i 2007 ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravær som følge av forhold ved arbeidsmiljøet. Det var totalt 28 sykedager i 2007. Sykefraværets andel av total arbeidstid er ca 1 %. Virksomheten bidrar ikke til forurensing av det ytre miljø. Kjønnsfordelingen blant de ansatte ved utgangen av 2007 er ca 60 % menn og 40 % kvinner, og generalsekretæren er kvinne. I styret er kjønnsfordelingen 60 % menn og 40 % kvinner, og styreleder er mann. Det er ikke iverksatt eller planlagt iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling i stab eller styre. P. Enrique Oizumi fra Bolivia var gjesteforeleser på Caritas rådsmøte 2007. Personalet til å ansette en medarbeider i full stilling til å arbeide med nord/sør-informasjon. I stedet er det blitt ansatt en kontor- og regnskapsmedarbeider som avlaster kontorlederen, slik at han kan bruke mer av sin arbeidstid på nord/sørinformasjon. Hovedtema for dette arbeidet i 2007 var ulandsgjeld og internasjonale handelsstrukturer. Dette og andre nord/sør-temaer er blitt aktualisert gjennom kampanjer, artikler i CaritasInfo, katolske blader og annen presse, en egen informasjonspakke, informasjon på www.caritas. no og deltakelse i norske og internasjonale paraplyer og nettverk. I mai samlet Caritaskontakter i menighetene inn mer enn 500 underskrifter på en oppfordring til G8-lederne om bedre bistand, rettferdige handelsregler og sletting av gjeld. Caritas er medlem av kampanjen Slett U-landsgjelda (SLUG), Bistandstorget, Fredsplattformen, Kirkelig Fredsplattform, den internasjonale kampanjen Global Call to Action Against Poverty, Forum for Utvikling og Miljø, Global og Publish What You Pay. Innsamling Caritas samlet i 2007 inn ca 4,2 millioner kroner i Norge, en økning fra 2006 på 12 %, og det overlegent beste innsamlingsresultatet om man ser bort fra 2005, som var sterkt preget av innsamlingen etter flodbølgekatastrofen i Det indiske hav. Som i 2006 var det ikke de akutte krisene som har preget bidragene til Caritas, men derimot en betydelig vekst i de ordinære bidragene ( ikke øremerkede gaver og øremerket enkeltland i tabellen nedenfor) og i bidragene til de store, årlige aksjonene faste-, høst- og advents-aksjonene og Caritas-søndag. Antallet personlige, direkte bidragsytere økte med ca 20 %. Kari Mette Eidem Petter Bruce Dag Albert Bårnes Kirsten S. Natvig Elise Christensen Sigrid Nagoda Ingrid Rosendorf Joys Mau Don Thi Nguyen Michel Beckers Philip Amenuku Darko Wakounig Peter Kristvik Risholm Anne-Cathrine Skodbo 28. mars 2008 Generalsekretær Kontorleder (og informasjonsmedarbeider f.o.m. april) Programkoordinator Programkoordinator Programkoordinator Programkoordinator (permisjon t.o.m. mars) Kommunikasjonskonsulent (t.o.m. august) Ledersekretær (t.o.m. april) Prosjektmedarbeider, Kirkelig Fredsplattform (f.o.m. august) Regnskaps- og kontormedarbeider (f.o.m. mars) Innenlandsmedarbeider (f.o.m. april) Informasjonskonsulent (f.o.m. september) Frivillig kontormedhjelper Kari-Mette Eidem Gjermund Høgh Stein Morten Omre Generalsekretær Styreleder Styremedlem Sigurd Markussen Kirsti Øyen Elisabeth Thielemann Styremedlem Styremedlem Styremedlem 16 17

Aktivitetsregnskap 2007 hovedtall Caritas Norges prosjekter 2007 Omfatter kun prosjekter med overføringer på minst kr. 100 000 i løpet av året. Inntekter resultat 2006 Resultat 2007 Budsjett 2007 Prosjektmidler, Norad 17 061 255 17 489 944 17 592 Prosjektmidler, UD 16 452 194 23 833 087 13 500 Administrasjonsstøtte NORAD 1 364 901 1 399 196 1 431 Administrasjonsstøtte UD 749 033 1 129 557 675 Informasjonsstøtte Norad 0 186 837 300 Bidrag fra utenlandske organisasjoner 978 602 897 159 1 090 Innsamlet i Norge 3 710 798 4 148 073 4 542 Finansinntekter 138 160 134 973 120 Andre inntekter 2 186 0 0 SUM inntekter 40 457 129 49 218 827 39 250 Kostnader Kostnader til formål Prosjekter, utenlands 38 375 151 46 598 630 36 447 Informasjonskostnader 623 911 800 022 1 048 Innenlandsarbeid 0 249 167 500 Sum kostnader til formål 38 999 062 47 647 819 37 995 Øvrige kostnader Innsamling 410 121 462 420 285 Lønn og sosiale utgifter 2 640 153 2 901 511 2 867 Øvrig administrasjon 1 074 784 953 498 994 - Finans/ekstraordinært 11 892 34 015 10 Sum øvrige kostnader 4 136 950 4 351 444 4 155 SUM kostnader 43 136 012 51 999 263 42 150 Årets aktivitetsresultat - 2 678 882-2 780 436 0 Tillegg/reduksjon egenkapital Tilført/redusert midler avsatt til formål -2 335 106-1 872 237-2 900 Tilført/redusert annen egenkapital -343 776-908 200 0 Tilført/redusert egenkapital -2 678 882-2 780 437 0 Fullstendig regnskap med revisjonsberetning finnes på www.caritas.no. Freds- og menneskerettighetsprosjekter Colombia Fredsbyggende innsats 2007-08 2 952 000 ** Colombia Midlertidig opphold og beskyttelse 2 400 000 ** Filippinene Fred og Forsoning Mindanao 1 700 000 ** Filippinene Økumenisk Fredsengasjement 616 316 ** Sri Lanka Fredsprogram Sri Lanka NPP 517 221 Bosnia-Herzegovina Forebyggende tiltak mot menneskehandel 181 000 Diverse Diverse fredsprosjekter 120 472 Sum fredsprosjekter 8 487 009 Nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter Eritrea Tilleggsernæring 3 185 824 ** Eritrea Tilleggsernæring 2 3 148 896 ** Peru Støtte til jordskjelvrammede i Peru 3 000 000 ** Kongo (DR) Flyktninger i Nord-Kivu 2 000 000 ** Sri Lanka Internt fordrevne 2007-08 2 000 000 ** Sri Lanka Tsunami Sri Lanka 500 000 India Tsunami India 474 094 Filippinene Jordrettigheter og støtte til produktive tiltak 250 000 Øst-Timor Nødhjelp 2006 104 751 ** Burundi Såkornsprosjekt 100 000 Uganda Støtte til flomrammede 100 000 Diverse Diverse nødhjelpsprosjekter 76 000 Sum nødhjelps- og rehabiliteringsprosjekter 14 939 565 Utviklingsprosjekter Uganda Landprogram -folkelig deltakelse og utvikling 6 958 571 * Honduras Landprogram - demokrati og likestilling 5 684 886 * Zambia Landprogram - demokrati, likestilling og hiv/aids 5 562 433 * Brasil Katastrofeforebyggende tiltak i Nord-Øst 2 710 000 ** Vietnam Lokalsamfunnsbasert utviklingsprogram, An Phu 824 566 * Vietnam Hiv og aids i Hoc Mon 420 142 * Øst-Timor Helsemotivatører 392 595 Øst-Timor Lokalsamfunnsutvikling 246 591 Vietnam HCMC AIDS-program 196 876 * Diverse Diverse utviklingsprosjekter 143 847 Sum utviklingsprosjekter 23 140 506 Totale prosjektoverføringer 46 567 080 * Finansiert med støtte fra Norad (helt eller delvis) * * Finansiert med støtte fra Utenriksdepartementet (helt eller delvis) 18 19

Internt fordrevet kvinne (Foto: Reuters/Radu Sigheti courtesy www.alertnet.org) Fredsprosessen i Uganda For første gang siden Idi Amin tok makten i Uganda i 1971 er det nå håp om reell fred i hele landet. Caritas har spilt en viktig rolle i fredsprosessen. Caritas Norge har siden slutten av nittitallet vært involvert i nødhjelpsoperasjoner i Nord-Uganda, og de seneste årene også mer langsiktige aktiviteter i området. Men den ytterst spesielle og nå svært godt kjente konflikten hvor Lord s Resistance Army (LRA) har terrorisert lokalbefolkningen ødela alle muligheter for bedring i befolkningens livskvalitet. En konflikt har mange sider, sier Caritas Norges Ugandaansvarlige, Dag Albert Bårnes, og selvfølgelig var også regjeringen i Kampala en av dem. Regjeringen har i perioder hatt måter å håndtere konflikten på som ikke har vært særlig positiv for lokalbefolkningen. Blant annet har man samlet folk i såkalte sikre landsbyer, som ikke har vært annet enn flyktningleirer hvor folk har levd i elendighet, i stor grad ute av stand til å forsørge seg selv, helt avhengig av internasjonal hjelp. Men det jeg opplevde som verst tidlig på 2000-tallet var regjeringens militære håndtering av situasjonen, fortsetter Bårnes. Det var ille med overgrepene fra LRA, de gikk inn i landsbyer og massakrerte befolkningen på bestialsk og sadistisk måte. Regjeringen grep inn mot LRA med helikopter og store styrker, og når de fant noe de trodde var opprørere slo de nådeløst til. Ved en anledning brakte de inn en BBC-reporter for å vise fram sitt resultat. Reporteren kunne fastslå at de drepte opprørerne stort sett var barn, enkelte helt ned i 6-7 årsalderen. På denne tiden var det svært viktig for regjeringen å fremstille konflikten i Nord-Uganda som et internt opprør blant acholifolket. Man forsøkte å tegne et bilde av en krigersk stamme som hadde brakt ulykke over seg selv, at dette var et problem som egentlig ikke angikk resten av Uganda. Etter at han ble den første erkebiskopen av Gulu i 1999 ble John Baptist Odama en sterk røst for fred. Utad kunne det virke som om det var bare ham og kirken i det berørte området som spilte en sterk rolle. Tidlig i 2004 fikk Caritas Norge anledning til, som eneste utenforstående, å være tilstede på Caritas Ugandas årsmøte. Der var representanter fra samtlige 19 bispedømme-caritas til stede. Caritas Norge kom med en sterk appell om at alle bispedømmene, ikke bare de direkte berørte, måtte ta situasjonen inn over seg. De svarte med å opprette Caritas Ugandas fredskomité med representanter fra hele landet. Caritas Norge ble fadder og hovedsponsor for fredskomiteen. Dette ble starten på en hektisk periode med utvekslingsreiser mellom Nord og Sør, en rekke møter ble holdt, og Kirken ble mer synlig i kampen for fred, også utenfor Nord-Uganda. Høydepunktet kom høsten 2004, da nesten samtlige biskoper i Uganda deltok på en reise til områder som var påvirket av volden. I desember sendte biskopene ut et felles hyrdebrev om situasjonen, der de manet til solidaritet med de rammede. Caritas har aktivt påvirket president Museveni og hans folk, man har lobbet FN og bidratt til en lang rekke tiltak, blant annet erkebiskop Odamas reise til sikkerhetsrådet i FN. Caritas i Uganda (både nasjonalt og i nord-området) har oppnådd en så stor respekt fra alle de involverte at det var naturlig å velge Caritas som ansvarlige for oppsamlingsområdet for opprørere under fredsforhandlingene. Selv om Caritas Norge ikke har støttet dette arbeidet økonomisk, sier Caritas Uganda selv at uten partnerskapet med Caritas Norge ville de ikke kunnet tatt på seg denne oppgaven. En rekke aktører har bidratt til at mulighetene til fred i Uganda er større enn noensinne, sier Dag Albert Bårnes. Ikke minst kan vi som nordmenn være stolte over det personlige engasjementet til Jan Egeland, men også Utenriksdepartementet og den norske ambassaden har spilt en viktig rolle bak kulissene. Men det er heller ingen tvil om at Den katolsk kirke generelt og Caritas i Uganda spesielt har bidratt. Dette har vi i Caritas Norge fått lov til å være en del av, sier Bårnes, og legger til: - Jeg har sett mange resultater av bistand og nødhjelp, men det er ingen tvil om at fredsarbeidet i Uganda er noe av det viktigste vi har vært med på å bidra til. n fakta om Uganda Innbyggere: 27,3 millioner Hovedstad: Kampala Plass på Human Development Index: 154 Forventet levealder ved fødsel: 47 år Analfabetisme: 19 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 6,7 % 20 21

fakta om Zambia Vannveibygging Resultater i Zambia I Zambia fremmer Caritas Norge relativt abstrakte verdier som demokratisk deltakelse og likestilling mellom kvinner og menn. Hvordan kan man vite at arbeidet gir resultater? blant annet et kooperativ som i tillegg til å bedre inntektene til medlemme også finansierer livsoppholdet til mange foreldreløse barn. Dette kooperativet har også startet grunnskole i nærmiljøet for barna. Lokalsamfunnskomiteer har en rekke steder iverksatt talsmannstiltak med vesentlige resultater, for eksempel i Mulobola hvor de klarte å få bygget en bro som hadde vært lovet i ca 30 år, men alltid glemt av politikerne. Broen forkorter veien til Kasama og markedene med flere timers reise. Et annet eksempel på vellykket talsmannsarbeid er fra Mpika hvor de tradisjonelle lederne i Kopa hadde solgt store deler av felleslandet til en bedrift. Folk ble fordrevet fra gård og grunn, og de som fikk jobb hos selskapet ble behandlet som slaver. Styringsgruppen i Kopa sogn (Caritas Kopa) tok opp saken. Landet som skulle brukes ble sterkt redusert og forholdene for arbeiderne ble bedret. I denne saken var det også korrupsjon og maktmisbruk. Ett år etter at Caritas Kopa først tok den opp måtte et regjeringsmedlem gå av. Det viktigste resultatet av partnerskapet med Caritas Zambia er en lang rekke lokalsamfunn med ledere som har troen på at de kan få til endring og bedring. Om fattigdommen skal utryddes er det nettopp et slikt partnerskap vi trenger. Befolkningen i den rike delen av verden må skjønne sitt ansvar for en mer rettferdig fordeling. Befolkningen i den fattige delen av verden må i større grad gis styringen. n Innbyggere: 11,4 millioner Hovedstad: Lusaka Plass på Human Development Index: 165 Forventet levealder ved fødsel: 37 år Analfabetisme: 19 % Andel av befolkningen mellom 15 og 49 år som lever med hiv: 17 % Zambia er et relativt nytt samarbeidsland for Caritas Norge. Det første tiltaket ble gjennomført i 2002/2003 og var nødhjelp i forbindelse med matmangel. Fra 2003 har Caritas Norge utviklet et partnerskap med Caritas Zambia hvor demokratisk deltakelse i lokalsamfunnet er hovedpilar. Tverrgående tema er likestilling, hiv/aids, matvaresikkerhet og miljø. I et program hvor deltakelse er et nøkkelord, må også selve programmet være deltakende. Derfor har gjennomføring av de samme målsettingene i tre bispedømmer i det nordlige Zambia fått forskjellige former. To av bispedømmene har valgt den viktigste levevei, jordbruk, som innfallsport. Det tredje bispedømmet har derimot valgt det alvorligste problemet, aids, som innfallsvinkel. Programmet i Zambia har i perioden 2004 2007 vært gjennomført i en lang rekke mindre landsbyer i atten sogn. I hver av landsbyene opprettes styringsgrupper og en landsbyutviklingskomité som får tematisk opplæring innen blant annet områdene demokrati og godt styresett, likestilling, hiv og aids, og opplæring i prosjektstyring og hvordan man kan påvirke og benytte seg av kommunale strukturer. Disse komiteene får støtte til å gjennomføre forskjellige tiltak, og det hele koordineres av Caritas i sognet. Å fortelle om resultatene i utviklingshjelpen er ikke nødvendigvis vanskelig fordi det er så lite å vise til eller vanskelig å se, men like gjerne fordi det er så mye og så vanskelig å oppsummere. Noen eksempler: I Mulundu, et lokalsamfunn i Nsakaluba i Mansa har den lokale utviklingskomiteen opprettet en rekke undergrupper, Jordbruksskoleplakat 22 23

TEMA opprettholdt av institusjoner i det filippinske samfunn og formet av internasjonale krefter. I samarbeid med Catholic Relief Services (CRS Caritas USA) og Caritas Filippinene (National Secretariat of Social Action NASSA) støtter Caritas Norge prosjektet fred og forsoning på Filippinene. Fredsprogrammets mål er å skape stabile underliggende forhold slik at fred er mulig. Det er lokalsamfunn og sivilsamfunnsorganisasjoner som skal bygge og styrke grunnlaget for en bærekraftig fred. Fredsprogrammet har hatt stor suksess og høy profil på Mindanao. Det har bidratt til styrking av sivilsamfunnsorganisasjoner innen utvikling og fredsaktiviteter. Programmet fokuserer på grasrotmetoder og arbeider for samarbeid mellom personer med ulik bakgrunn. Programmet har stor deltakelse av både barn, unge og voksne i sine fredsaktiviteter. Etableringen av en felles fredsplattform for forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner blant urfolk, kristne og muslimer har også vært viktig. Dette er nødvendig for å sikre urbefolkningens jordrettigheter, opprette inter-religiøse dialoger, toleranseskolering og fredsopplæring. En rekke kvinnerettede aktiviteter har også blitt tilknyttet programmet for å sikre at de også blir hørt. Så langt har programmet sørget for at lokalsamfunn og sivilsamfunnsorganisasjoner har styrket lokale og formelle fredsprosesser, og at de har styrket sin innflytelse. Forholdet mellom muslimer, kristne og urbefolkning er også mye bedre. n Caritas skriver under kvinne- og utviklingsavtale Fredsførskolebarn på Mindanao, Filippinene Fredsarbeid Gjennom sitt nettverk og sin struktur kan Den katolske kirke med sitt budskap om nestekjærlighet spille en unik rolle i fredsbygging. Kirkens rolle, oppgave og posisjon har gjort det naturlig for Caritas å engasjere seg i freds- og forsoningsarbeid. Fredsbygging skal bidra til at et land i konflikt skal kunne oppleve langsiktig utvikling og en varig fred. Skal en konflikt snus til fred må det være i alles interesse å ivareta den løsningen man kommer fram til. Flest mulig aktører og lag av folket bør delta i fredsprosessen og i gjennomføringen av vedtatte endringer. Bangsamoro-konflikten på Filippinene startet i 1972, tre år etter at Moro National Liberation Front (MNLF) ble etablert med mål om å grunnlegge en egen nasjon for muslimene på Mindanao. I 1996 inngikk MNLF en fredsavtale med den filippinske regjeringen, men Moro Islamic Liberation Front (MILF), en utbrytergruppe av MNLF, fortsatte den væpnede konflikten. Konflikten er preget av urettferdighet, intoleranse og intens voldsbruk, og er rotfestet i materiell skjevfordeling, befestet av historisk konkurranse mellom etniske, religiøse, klassemessige og politiske identiteter, Generalsekretæren i Caritas Internationalis, Lesley-Anne Knight, har sammen med andre kjente personer fra hele verden skrevet under en avtale som har som mål å gjøre slutt på fattigdom blant kvinner. Knight deltok på et møte i WFDA (Women, Faith and Development Alliance) i Washington 13. april, og skrev under på denne avtalen på vegne av de 162 nasjonale katolske hjelpeorganisasjonene som hun representerer. Ifølge statistikk fra FN utgjør kvinner rundt 70 % av verdens fattige. Kvinner eier bare 1 % av verdens jordeiendommer, og to tredeler av verdens analfabeter er kvinner. WFDA har som mål å forbedre kvinners økonomiske situasjon, og kjemper for forandringer som skal muliggjøre disse forbedringene. Deltagere i initiativet er blant annet Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, USAs tidligere president Bill Clinton, dronning Noor av Jordan tidligere president i Irland, Mary Robinson, og tidligere statsminister i Canada, Kim Campbell. Kvinner og jenter står sentralt i tiltak som skal avvikle fattigdom. De utgjør flertallet av verdens fattige. Caritas støtter helt og holdent bestrebelsene som skal bidra til å øke ressursene for forbedringen av kvinnenes situasjon, uttalte generalsekretær Lesley-Anne Knight i forbindelse med at Lesley-Anne Knight hun undertegnet avtalen. WFDA har som mål å skaffe oppmerksomhet rundt, og sikre finansiering for, arbeidet med denne problemstillingen. Forhåpentligvis kan vi jobbe sammen for å gjøre fremskritt i realiseringen av tusenårsmålene ved å løfte millioner av kvinner ut av fattigdommen. n 24 25