JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 4 2013 47. ÅRGANG Aldri vært flere Doktorgradgenerasjonen Juristenes ti bud // Styrer med forskrifter Advokatene i KS // Bedrageri i vekst // Kontroll i NAV
Aktuelle bøker Nikolai K. Winge Kampen om arealene Rettslige styringsmidler for en helhetlig utmarksforvaltning Boken er rettet mot jurister og advokater som arbeider med planog bygningsrett og i større byggeprosjekter. Det legges vekt på å behandle de mest praktiske problemstillingene på fagfeltet. Pris: 599,- Giuditta Cordero-Moss Internasjonal privatrett På formuerettens område Boken behandler internasjonalprivatrettslige spørsmål innen kontraktsrett, tingsrett, erstatningsrett og selskapsrett samt alminnelige spørsmål om internasjonalprivatrettslig metode. Pris: 599,- Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave, 2. utgave Universitetsforlagets kommentarutgave til arbeidsmiljøloven gir grundige kommentarer til den enkelte paragraf i loven. Boken har utførlige henvisninger til relevante kilder. Pris: 1349,- Mona Næss Virksomhetsoverdragelse Boken gir en grundig og systematisk gjennomgang av regelverket for virksomhetsoverdragelser. Boken er nyttig for alle som arbeider med arbeidsrettslige spørsmål knyttet til virksomhetsoverdragelse. Pris: 499,- Morten Kjelland Flypassasjerers rettigheter ved forsinkelse og kansellering Boken redegjør for flypassasjerers rettigheter slik disse er regulert i EU-lovgivning, konvensjoner, nasjonal lovgivning mv. Boken er skrevet for de som arbeider med juss knyttet til transport, forbrukerorganisasjoner, flyselskaper og forsikringsselskaper. Janicke Wiggen Anskaffelsesdirektivet og samarbeid i offentlig sektor Kontraktsbegrepets grenser I denne boken foretas en grundig undersøkelse av anskaffelsesdirektivets anvendelse på samarbeid i offentlig sektor. Formålet er å gi en analyse av rettstilstanden på området. Pris: 549,- Pris: 599,- : www.universitetsforlaget.no : bestilling@universitetsforlaget.no : 24 14 75 00
Innhold 6 12 14 Doktorgradgenerasjonen Etikk Siden sist 6 Doktorgrader Tore Fjørtoft er en av mange jurister som snart skal levere doktorgrad. 16 NAV-Kontroll 20 24 26 Forskriftene IJC-debatt Translatørene 12 Etikk Juristforbundet har vedtatt etiske regler for medlemmene. Erik Warberg forteller hvorfor. 30 KS-advokatene 34 FraudNet 37 38 40 Barnedomstoler Henning Jakhelln Arbeidslivet 16 Kontroll Bjørg Saksæther og Ellen Rasmussen i NAV-Kontroll finner trygdesvindlere. 42 Doktorgrader 45 47 48 Fagartikkel Curt A. Lier mener Juss-Buss kommenterer 30 Advokater i KS KS-Advokatene bistår kommune-norge. 49 Meninger 60 66 Stilling ledig Nytt om navn 34 Svindel Svindel og korrupsjon øker i omfang og kompleksitet, sier advokat Jon Skjørshammer. Det er ingen beskyttelsesverdig interesse å kunne få tilpasse forklaringen sin til bevis og vitneforklaringer som fremkom i første instans Curt A. Lier, side 47
TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 girlån üil kun! $r%&m av ulik$ år%ak$rikk$ 'år! $kk$ü %iüü PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en BEDRIFT (restrukturering og insolvens) RING OSS bank2.no - tlf: 24 13 20 60 TESTAMENTARISKE GAVER Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kontonummer 7032.05.11168 GAVER GIR SKATTEFRADRAG Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens 6-42). Kontonummer 5005.05.11011 Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo servicetorget@kreftforeningen.no tlf: 07877 Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand - lings metoder. Hjelp oss med å nå målet. FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på www.kreftforeningen.no Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp
Svindel som vekstnæring Ponzi Schemes er den amerikanske betegnelsen på ulike svindler der investorer lures til å sette pengene sine inn i pyramideliknende virksomheter med løfter om fantastisk avkastning. Svindelen er kalt opp etter Charles Ponzi, som ble kjent for metoden på 1920-tallet. Men den lever i beste velgående også i dag ble det slått fast under et internasjonalt seminar i Oslo i slutten av april, som du kan lese om i denne utgaven. Det var advokatene i nettverket ICC FraudNet som møttes på seminaret, arrangert av Selmer. Nettverket arbeider med forfølgning og oppsporing av aktiva over landegrensene. Svindel er en vekstindustri, og det er ingen grunn til å tro at Norge er et annerledesland slo advokatene fast. G rådighet er drivkraften nå som tidligere og det er fortsatt naive investorer der ute. Finanskrisen førte til at flere svindlere ble avslørt, den mest kjente er Bernie Madoff. Hvis ikke krisen hadde kommet, hadde muligens en person som Madoff fortsatt ikke vært avslørt da hadde pengene fortsatt å strømme inn i hedgefondet han drev, mente amerikanske advokater som deltok. Også bedrifter og stater blir svindlet. Tallene er store: Virksomheter internasjonalt regner med at de mister rundt fem prosent av verdiene sine til ren svindel hvert år, ble det sagt på seminaret. Svindeljegerne i FraudNet arbeider med gjenvinne penger for dem som står tilbake. Men utfordringene er store. Penger flyttes svært raskt over grensene og ulike rettssystemer kompliserer jakten, forteller pengejegerne i saken du kan lese lenger ut i bladet. Også svindeljegere på et helt annet felt kan du møte i denne utgaven: Jurister i NAVs kontrollavdeling. I fjor anmeldte NAV trygdesvindel for 210 millioner kroner. Likevel anslår ulike rapporter at den totale trygdesvindelen er på mellom 6 og 10 milliarder. Arbeidet med å ta dem som jukser, og å forebygge svindel, har eksplodert det siste tiåret. I 1999 startet kontrollarbeidet i trygdeetaten med to personer ansatt for å gjøre jobben. I dag jobber vel 80 ansatte med kontrollarbeidet i NAV Kontroll. I flere tilfeller er svindlene organisert og involverer mange som samarbeid mellom stønadsmottaker og arbeidsgiver eller behandler i den hensikt å få utbetalt urettmessige ytelser. Eller saken der flere kvinner samarbeidet om å late som om de var gravide og fødte barn. 24 personer, med et samlet feilutbetalt beløp på ca. 20 millioner kroner, ble anmeldt. Uten sammenlikning for øvrig: Fellesnevneren for de to svindelarenaene er at jo frekkere svindlerne er, jo bedre lykkes de. Mange av historiene er elleville. Den amerikanske advokaten Kathy Phelps, som deltok på FraudNet seminaret, samler svindelhistorier fra hele verden på bloggen ponzischemeblog.com og forteller at det bare er fantasien som setter grenser for svindeloppleggene. Men mye blir altså avslørt. Og da kan man fort gå fra høy sigarføring til nettopp NAV. Eller til kost og losji på statens regning: I USA soner Bernie Madoff en dom på 150 år. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 3. juni 2013. Redaksjonen avsluttet 6. mai 2013. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11
Doktorgrads Tore Fjørtoft og Cathrine Brok Hauge er to av juristene som jobber med doktorgradsoppgaver i jus. Aldri før har det blitt produsert så mange doktorgrader. Av Henrik Pyser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt 4 2013
eksplosjonen Juristkontakt 4 2013 7
På Tore Fjørtofts kontor i Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo hersker orden. Her står lovbøkene, fagbøkene, NOU-rapportene og stortingsmeldingene fordelt på hver sine hyller. Bøkene er ordnet i alfabetisk rekkefølge og utredningene i kronologisk. Permene i hylla er i overensstemmelse med arkivlovforskriften og joggeskoene står pent parkert ved siden av hverandre. Den sirlige ordenen står i kontrast til «det professorale rotet» man iblant finner på fakulteter og er kanskje et vitne på Fjørtofts ti års fartstid i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Forskeren sluttet i Lovavdelingen høsten 2009 for å ta en fireårig doktorgrad om økonomiske medlemsrettigheten i samvirkeforetak (kooperativer). Neste vinter leverer han oppgaven. Jeg valgte et doktorgradsstudium fordi jeg ønsket å fordype meg faglig og å bygge opp en generell forskerkompetanse. Etter ti år i Lovavdelingen følte jeg dessuten behov for å gjøre noe annet, forteller han. Noen kolleger tar sikte på en akademisk karriere etter at de har tatt doktorgraden. Andre, antakelig de fleste, har planer om å gå til andre juristyrker, sier Fjørtoft. Det har også sammenheng med at det er relativt få vitenskapelige stillinger å søke på. En ph.d. kan gi faglig tyngde. Du blir spesialist på et område og får en kompetanse som kan være attraktiv også utenfor akademia. Ved å fullføre doktorgradsprogrammet blir en bedre rustet til å produsere vitenskapelige arbeider, uavhengig av hvordan den videre yrkeskarrieren blir. Det er jo ikke bare juridiske forskere som publiserer i tidsskrifter, det er det også mange praktiserende jurister som gjør, sier han. Du bør ha en glødende interesse for det du jobber med Temaet samvirke kjenner han godt fra før. Fjørtoft var først sekretær for Samvirkelovutvalget, som leverte en utredning i 2002. Deretter førte proposisjonen i pennen for en lov som ble F.v. Synnøve Ugelvik, Maria Nesvik, Markus Jerkø, Hanne Sofie Logstein, Nertila Kuraj, Tore Fjørtoft, Katrine Broch Hauge, Irina Eidsvold Tøien, Joanna Nicholson og Marianne Jenum Hotvedt. vedtatt i 2007, og trådte i kraft i 2008. Enkelte kaller ham rett og slett «samvirkelovens far» eller «Mr. Samvirke». Doktorgradsarbeidet er en naturlig videreføring, som gir mulighet for både bredere og dypere analyser, sier han. I oppgaven sammenlikner han blant annet samvirkemedlemmenes økonomiske rettigheter med aksjonærenes i et AS. Han synes det er motiverende å forske på noe som ikke bare byr på intellektuelle utfordringer, men som også har stor praktisk betydning. En rekke viktige aktører i norsk nærings- og samfunnsliv er organisert som samvirke, sier han, og nevner som eksempler Tine, Coop, Landkreditt, Tono og Kredinor. Tilsammen har norske samvirkeforetak nærmere 2,5 millioner medlemmer. Men Mr. Samvirke har ennå ingen konkret plan for hva han skal gjøre etterpå, når han har oppnådd graden. Foreløpig konsentrerer jeg meg om avhandlingen, sier han. Den skal leveres i begynnelsen av 2014. Ensomt arbeid Er det ensomt og kjedelig å jobbe så alene og så mye med samme emne over lang tid? Ikke kjedelig, men av og til litt ensomt. Man jobber mye alene. Du har én frist å forholde deg til; det er som å jobbe med kun én kjempestor sak der du skal levere resultatet langt frem i tid. Da bør du ha en glødende interesse for det du jobber med. Du bør også være tålmodig og disiplinert, og ha evnen til å jobbe planmessig og systematisk, sier Fjørtoft. Hjemme har han kone og tre barn fra to til seks år. Å ha småbarn gjør at man blir tvunget til å arbeide effektivt. Uten barn kunne jeg ha hatt vesentlig flere og lengre arbeidsdager. Da hadde jeg nok blitt ferdig før. Samtidig er barna til enorm inspirasjon og glede, sier trebarnsfaren. På instituttet hans er det bare fire av 22 stipendiater som ikke har barn. 8 Juristkontakt 4 2013
Hver mandag er det stipendiatlunsj i forskergruppen for selskaper, markeder, samfunn og miljø på Det juridiske fakultet i Oslo. Fra venstre professor Beate Håfjell, stipendiat Tore Fjørtoft og vitenskapelig assistent Elisabeth Hvaal Lingaas. De som ikke har det når de begynner, får det gjerne underveis, spøker han. Selv har Fjørtoft vært ute i to pappapermisjoner siden han begynte på forskerutdanningen. Det får han utsatt fristen for, men å være hjemme med sykt barn er verre. Ved Universitetet i Oslo er vilkårene strenge. Sist september og oktober hadde vi tre runder med vannkopper som til sammen varte i fem uker, men noe forlengelse får man ikke av den grunn, sier han. Hverdagene jobber han vanlig kontortid, men han prøver å ha minst én langdag i uken. De to første ukene i juli drar dessuten resten av familien på ferie sammen med mine foreldre slik at jeg kan arbeide intensivt med avhandlingen, sier han. For det krever konsentrasjon. En doktorgradsavhandling skal være noe mer enn en stor dokumentinnhenting og noe annet og mer enn en lovkommentar. Det skal være en selvstendig analyse, som tilfører rettsvitenskapen noe nytt, sier han. Er du nervøs for å levere? Ikke egentlig. En får jo fortløpende tilbakemeldinger fra veilederne, slik at en vet hvor man står. Og gjennom den såkalte midtveisevalueringen får man tilbakemeldinger fra en pro- fessor som ellers ikke er involvert i prosjektet, forklarer stipendiaten. Kan man stryke? Ja, men man får mye veiledning underveis. En avhandling blir vanligvis ikke levert inn før veilederne mener at den holder godt nok faglig nivå. Hvis bedømmelseskomiteen har godkjent avhandlingen, skal det mye til før man stryker på disputasen. Jeg kjenner ikke til at det har skjedd. Hva er din egen målsetting for avhandlingen? Det viktigste er at den blir godkjent. Dernest ønsker jeg å gi den ut som bok. Juristkontakt 4 2013 9
Professor Johan Giertsen: Doktorgradene er blitt en viktig rettskilde Norske praktiserende jurister bruker doktoravhandlinger altfor lite som rettskilde. Det mener jusprofessor Johan Giertsen. I dag er det tilsammen 330 doktoravhandlinger, og det er dessverre altfor liten forståelse for det verdifulle ved den samlede kunnskapen som ligger i disse avhandlingene, inkludert i deres overføringsverdi, sier jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen. Jeg tror man helt undervurderer betydningen av dem. Jeg får mange telefoner fra advokater om praktiske spørsmål der jeg svarer at det finnes en doktorgrad som har behandlet nettopp dette emnet eller et tilgrensende. Mange avhandling treffer ofte blink, og det er altfor lite bevissthet om det verdifulle materialet avhandlingene representerer, mener jusprofessoren. Det har i juridiske kretser vært debatt om hvorvidt avhandlinger faktisk skal regnes som en del av rettskildene, men Høyesterett har i alle fall vist til avhandlinger ved flere tilfeller. Det gjelder blant annet dommene fra Rt-2011-800, Rt-2010-306 og Rt-2005-833. Der viste retten til henholdsvis Endre Nåmdal, Ørnulf Øyen og Asbjørn Strandbakken. Det er ofte avhandlingene som finnes i bokform som trekkes inn. Det er derfor synd at avhandlinger som utgis i bokform ikke kjøpes opp i større antall av advokatkontorer, banker, offentlige kontoret og andre miljøer som skilter med sin Det er en del av de gamle grunnleggende spørsmålene som har behov for å gjennomgås på nytt på avhandlingsnivå juridiske kompetanse, sier Giersten. Det ville være et verdifullt bidrag til juridisk forskning, også fordi det ville øke bevisstheten om verdien avhandlinger har som rettskilde og fordi det ville føre til at flere avhandlinger kom på trykk. Bredere temaer glemt Selv har professoren et spesielt engasjement for doktogradenes historie. Han har laget en sammenstilling av samtlige doktoravhandlinger med rettsvitenskapelig tema. Opptellingen hans viser at doktoravhandling nummer 100 i Norge ble levert i 1994. Avhandling nummer 200 ble levert i 2006 og nummer 300 ble levert allerede i 2011. I tillegg kommer kriminologi osv: «Det er ikke enkelt å holde oversikt over rettsvitenskapelige grader, dels pga et gledelig økende antall, dels pga avgrensingsproblemer mot nabovitenskaper som bl.a. kriminologi», skriver han i oversikten. Har innholdet av dem endret seg over tid? Ja. Det er klart flere internasjonale temaer i oppgavene de de siste tjue årene enn de første 120 årene. Tidligere var en større del av avhandlingene om brede juridiske temaer, mens det i dag er flere smalere temaer. Det henger nok sammen med den økende mengden rettskilder og den internasjonale utviklingen. Arbeidet med de bedre og store temaene på avhandlingsnivå er blitt mer krevende på grunn av kildetilgangen, svarer Giertsen. Det har ikke gått ubemerket hen på fakultetene, sier han, der det har vært en debatt om dette er en sunn utvikling og hvorvidt en bør unngå så mange «hjørnetemaer ; Det er en del av de gamle grunnleggende spørsmålene som har behov for å gjennomgås på nytt på avhandlingsnivå. Dessverre er det også mange «hull», det vil si rettsområder og rettsspørsmål som ikke behandlet på avhandlingsnivå i Norge. Hvorfor har antallet rettsvitenskapelige avhandlinger økt dramatisk de siste tjue årene? Hovedforklaringen på dette er den generelle økningen av bevilgning til stipendiater. Staten tilfører flere midler til juridisk forskning i dag, og det er en lavere terskel enn før for å gå inn i et doktorgradsprogram. Opplegget er avgrenset i tid og mer strukturert, sier Giertsen. Forekommer det likevel stryk i doktorgradsoppgavene? Stryk har jeg ikke registrert hvor ofte forekommer. Det ville jo være en trist statistikk å føre, og dessuten er det så få tilfeller at det er nesten personlig informasjon for de doktorandene det er snakk om. I dag forekommer stryk svært sjelden. Forskerutdanningen er såpass strukturert og oppfølgingen er lagt opp slik at sjansen er liten for stryk, selv om det naturligvis kan skje fra tid til annen. 10 Juristkontakt 4 2013
Vil unngå skrivebordsforskning Forskerne skal ikke sitte i elfenbenstårn. Kontakt med fagmiljø er viktig for doktorgradsoppgaver. Doktorgradsstipendiat Tore Fjørtoft skriver om samvirker i sin avhandling og sier han prioriterer kontakt med det praktiske rettslivet høyt. Fra mitt arbeid med samvirke i snart 14 år kjenner jeg mange av dem som daglig kommer i kontakt med samvirkejussen, typisk som advokater eller som tillitspersoner i samvirkeforetak, forteller han. Han samarbeider med Samvirkesenteret, som blant annet har arrangert flere kurs om samvirkeloven rundt omkring i landet. Han får en rekke spørsmål direkte, men også en del via Samvirkesenteret. I tillegg har Fjørtoft vært involvert i arbeidet med vedtektene for en del foretak. Uten kontakt med det praktiske liv risikerer man at det blir virkelighetsfjern «skrivebordsjuss». Jeg prøver å gi avhandlingen min en praktisk forankring. Det er en fare for at abstraksjonsnivået blir for høyt. Ved å ta utgangspunkt i konkrete eksempler kan man motvirke dette og gjøre fremstillingen mer levende, mener stipendiaten. Forskergrupper Fagmiljø er også viktig. Forskergrupper er en del av løsningen. Fjørtoft er for eksempel knyttet til Forskergruppen for selskaper, markeder, samfunn og miljø. Også internasjonalt er han en del av et større fagmiljø. Min veileder, Kåre Lilleholt, og jeg arrangerte i fjor et seminar knyttet til mitt tema, der de største internasjonale kapasitetene deltok. Slik fikk jeg knyttet nærmere bånd til noen av nestorene innen samvirkerett i Europa, blant annet de tyske professorene Hans H-Münkner (Marburg Universitet) og Hagen Henrÿ (Helsingfors Universitet), sier Fjørtøft. Han er også medlem av et internasjonalt nettverk av samvirkeforskere, som blir ledet av den italienske professoren Antonio Fici. I våre dager vil en avhandling som utelukkende tar for seg norsk rett, neppe passere, sier han. Det blir forventet at man trekker inn utenlandske og internasjonale perspektiver. Etterlyser mer privat forskningssponsing Flere advokatfirmaer og juridiske aktører burde donere midler til juridisk forskning, sier Johan Giertsen. Det er for lite tradisjon i Norge med privat finansiering av juridisk forskning. Det er veldig få norske miljøer som vil finansiere avhandlingsskriving. Jeg håper næringslivet i fremtiden vil være villig til å stille flere midler til disposisjon for forskningen, gjerne hvis flere advokatfirmaer gikk sammen om å gi gaver til juridisk forskning. Avhandlingene gir generell kunnskap som driver rettsvitenskapen samlet forover, og ikke nødvendigvis direkte konkret nytte til den enkelte donor. Likevel er det viktig, og det å støtte for eksempel utgivelsen av en avhandling er ganske små summer Tidligere var en større del av avhandlingene om brede juridiske temaer, mens det i dag er flere smalere temaer, sier professor Johan Giertsen. sammenliknet med hva mange bedrifter bruker på rekruttering, sier jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen. Mange firmaer vil ikke se den umiddelbare nytten av å bruke 5000 kroner på juridisk forskning, men de ser nytten av å bruke 50 000 kroner på å rekrutter studenter. Jeg tror flere firmaer med fordel kan sette av mindre summer for å støtte juridisk forskning. Giertsen sammenlikner jus med andre fagfelt, som medisin, som har lang tradisjon for privat støtte, for eksempel fra Kreftforeningen. Påvirker det innholdet i forskningen at staten finansierer forskningen? Jeg tror ikke det. Det er jo akademisk frihet. Men staten kan jo påvirke til en viss grad, blant annet gjennom hvilke områder det avsettes midler innenfor. Juristkontakt 4 2013 11
Lanserer etiske regler Juristforbundet har vedtatt et etisk regelverk man ønsker skal være felles kjerneverdier for alle norske jurister. Det er viktig med et overbyggende regelsett, sier Erik Warberg, visepresident i Juristforbundet om «de ti budene». Av Ole-Martin Gangnes De etiske reglene, som består av ti punkter, ble vedtatt av representantskapet i Juristforbundet på slutten av fjoråret og rulles nå ut av Juristforbundet. Målet er at dette regelverket skal stå på egne ben og vil være noe alle jurister kan forholde seg til, sier Erik Warberg visepresident i Juristforbundet og advokat Ragnhild Bø Raugland, leder av advokatkontoret i Juristforbundet. Hvorfor trenger man disse reglene? For Juristforbundet er det viktig at juristene har et overbyggende etisk regelsett uavhengig av de ulike juristrollene, som advokatenes regelverk osv. Rettssikkerhetstankegangen vår Det er absolutt en etikkdiskusjon blant jurister, men vi ønsker å bidra til å gjøre den enda mer levende, sier Ragnhild Bø Raugland. skal munne ut i et etisk regelverk, sier Erik Warberg. Reglene skal være et forankringspunkt og dette er et veldig bra utgangspunkt for hvordan jurister skal opptre. Det handler om å ivareta den profesjonen vi er i. Når folk kommer til en jurist, skal de vite at jurister har høy grad av bevissthet på etikk. Vi ønsker også at reglene stimulerer til at de etiske diskusjonene holdes levende, sier de to. Warberg beskriver det som «en bevisstgjøring av magefølelsen». Lovgivning har tvunget fram mer etisk bevissthet. Samtidig er man redd for å bryte regler og rolleavklaringer er viktigere enn noen gang, sier Erik Warberg. Juristforbundets medlemmer arbeider i mange ulike sektorer og for oss har det vært viktig å identifisere kjerneverdier. Veivalg Det handler om de veivalgene vi gjør hver eneste dag, sier de to. De peker på at juristene møter mange etiske spørsmål i arbeidshverdagen: I privat virksomhet kan det dreie seg om en bedriftsjurists etiske spørsmål i forhold til representasjon 12 Juristkontakt 4 2013
og gaver, og i det offentlige en saksbehandlers spørsmål om taushetsplikt, habilitet og behandling av personopplysninger. Et viktig punkt er dette med å møte mennesker med respekt. Jurister må være bevisste på hvordan de opptrer. Et annet sentralt punkt går på dette med kontradiksjon; å være åpen for faglige motforestillinger er veldig viktig og noe som ofte bukker under i en travel arbeidshverdag. Vi har også med at man som jurist skal se helhetlig på en sak, noe som er viktig under forhandlinger hvis man skal forstå motpartens argumenter, sier Erik Warberg. Hvilke spørsmål får dere i Juristforbundets advokatkontor? Taushetsplikt og behandling av personopplysninger er et tema vi ser ofte. Dessuten at man møter alle med respekt. Av saker vi får inn til oss ser vi at dette ikke er en selvfølge for seniorer eller mennesker med funksjonshemminger, sier Ragnhild Bø Raugland. Hvordan står det til med etikken blant norske jurister? Min erfaring fra næringslivet er at ny korrupsjonslovgivning har tvunget fram mer etisk bevissthet og blant bedriftsjuristene øker den stadig. Samtidig er man redd for å bryte regler og rolleavklaringer er viktigere enn noen gang. Dermed er etiske retningslinjer av sentral betydning, sier visepresident Erik Warberg, som også er leder for bedriftsjuristene i forbundet. Min erfaring er at teknologiutviklingen gir nye utfordringer for personvernet, og derav nye etiske spørsmål. Det er absolutt en etikk diskusjon blant jurister, men vi ønsker å bidra til å gjøre den enda mer levende, sier Bø Raugland.Warberg er enig; Ja, det er et umettelig behov for etisk diskusjon og Juristforbundet må være på banen i de diskusjonene. Alle jurister må ha et etisk regelverk i bunn, uavhengig av sektor og arbeidsoppgaver. Å være åpen for faglige motforestillinger er veldig viktig og noe som ofte bukker under i en travel arbeidshverdag Etiske retningslinjer for Norges Juristforbunds medlemmer Jurister skal: Ivareta grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Opptre etterrettelig og saklig. Møte andre mennesker med hensyn og respekt. Opptre ansvarlig i sin posisjon og i henhold til sin kompetanse. Legge både det faglige og etiske skjønnet til grunn i sine vurderinger. Bidra til en rettferdig prosess der alle parter får fremme sitt syn og blir ivaretatt. Opptre med integritet, uten tanke på egen fordel og risiko. Aldri la politisk oppfatning, etnisk bakgrunn, livssyn, kjønn eller andre utenforliggende hensyn påvirke sitt skjønn og sine faglige vurderinger. Være bevisst betydningen av å behandle de opplysningene man besitter med fortrolighet og diskresjon. Bidra til en kultur som åpner for faglige motforestillinger, etiske refleksjoner og bevissthet i yrkesutøvelsen. Kilde: Juristforbundet Juristkontakt 4 2013 13
Sven Marius Urke ny direktør i DA Rådgiver Sven Marius Urke (53) er ansatt som ny direktør i Domstoladministrasjonen (DA) fra nyttår. Urke (bildet) vil ta over etter Tor Langbach som slutter i stillingen i høst. Urke har tidligere blant annet arbeidet hos Regjeringsadvokaten. Han er nå rådgiver for High Judicial and Prosecutorial Council (HJPC) i Bosnia-Herzegovina som tilsvarer DA i Norge. Han har tidligere også vært oppnevnt som internasjonale medlem i HJPC. Med Sven Marius Urke får Domstoladministrasjonen en spennende direktør med solid juridisk erfaring. Han har de siste ti årene arbeidet med rettsoppbygging på Balkan der han er meget anerkjent for sin innsats. Samtidig har han god erfaring fra juridisk arbeid i Norge, hvilket gjør ham til en godt kvalifisert leder for DA, sier styreleder Karl Arne Utgård i en pressemelding. Urke skal lede DAs arbeid med fornying og utvikling av norske domstoler. Det innebærer blant annet å ta vare på mulighetene som ny teknologi gir. Arbeid for kompetanseog kvalitetsutvikling vil også være sentralt. Samtidig må domstolenes oppgaver og struktur justeres slik at en best kan løse oppgaven som samfunnets viktigste konfliktløser, sier Utgård. Halvparten av nye dommere er kvinner Landets dommere var samlet under Dommerforeningens 100-års jubileum i fjor 52 prosent av dommere utnevnt til de alminnelige domstolene i 2012 var kvinner. I løpet av de siste seks årene er det bare i 2009 at andelen kvinner blant de nye dommerne har vært godt under femti prosent. Men når det gjelder nye domstolledere er de to siste årenes utvikling brutt, i og med at det i 2012 var 38 prosent kvinner i denne gruppen. Året før var det 67 prosent, melder Domstoladministrasjonen. Likevel må vi kunne si at dette er gode tall. I 2011 ble det bare utnevnt tre nye domstolledere, mens tallet i fjor var tretten. Dette innebærer at det var en stor utskiftning av domstolledere i fjor, og at det ble utnevnt mange kvinner blant dem. Men det er fortsatt slik at mens vi er i ferd med å utjevne kjønnsforskjellen blant dommerne er det fortsatt klart flertall av menn blant domstollederne, sier avdelingsdirektør Willy Nesset i DA. Over halvparten av de utnevnte dommerne i fjor kom fra et annet dommerembete, enten som konstituert eller fast utnevnt dommer. Andelen som kom fra privat advokatvirksomhet sank fra 40 prosent i 2011 til 25 prosent i fjor. Bedriftsadvokatene tjener mest I tallene fra Advokatforeningens siste bransjeundersøkelse, er bedriftsadvokatene den gruppen av ansatte advokater som tjener mest, med en gjennomsnittlig årsinntekt på 1 081 548 kroner. Nederst finner vi de offentlig ansatte advokatene, med en gjennomsnittlig årslønn på 663 994 kroner, melder Advokatforeningen. Det er blant bedriftsadvokatene undersøkelsen også finner de største forskjellene mellom advokater og advokatfullmektiger. Advokatene tjener nesten 50 prosent mer enn fullmektigene bedriftene. Bedriftsadvokatenes lønn er relativt jevnt fordelt over hele landet. Høyest er den i Stavanger, der bedriftsadvokatene har en gjennomsnittlig årsinntekt på 1 184 493 kroner. De to andre gruppene i undersøkelsen, organisasjonsadvokatene og ansatte advokater i advokatfirmaer, tjener relativ likt med en gjennomsnittlig årsinntekt på henholdsvis 836 910 kroner og 805 493 kroner. Økt interesse for økt antall bachelorplasser Antallet studieplasser i jus ved universiteter og høyskoler uten juridisk fakultet økte i år til 360 fra 265 i fjor. Antallet søkere på disse plassene økte fra 934 til 1018 i år, viser tall fra Samordnet opptak. Antallet studieplasser ved fakultetene er stabilt på 969, og det er en svak nedgang i søkere i år, fra 4896 i fjor til 4862 i år. Vant Oslo-studentenes prosedyrekonkurranse I år var det 20-årsjubileum for prosedyrekonkurransen som hvert år arrangeres av studentene ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo. I mars møttes et lag bestående av Kaija Bjelland og Eldar Kaija Bjelland og Eldar Undheim (Foto: Åste Haukvik Traen) Undheim konkurrentlaget Hilde Eck-Olsen og Guro Harstad i finalen i Gamle Festsal. Kaija Bjelland og Eldar Undheim gikk av med seieren og vant 15.000 kroner samt et prosedyrekurs hos advokatfirmaet Hjort. Finalen ble dømt av høyesterettdommerne Steinar Tjomsland, Bård Tønder og Kristin Normann. 14 Juristkontakt 4 2013
Må dekke studenters advokatutgifter Norske utdanningsinstitusjoner har brukt minst 2,5 millioner kroner på å dekke studenters advokatutgifter i klagesaker de siste tre årene. Det viser foreløpige tall fra Kunnskapsdepartementet, skriver Universitas. Rettigheter i Universitets- og høyskoleloven, innebærer at også studenter som blir utestengt fra studiet som følge av fusk, uskikkethet eller straffbare forhold, får dekket advokatutgifter av institusjonen. Universitetet i Oslo har alene brukt 620 808 kroner siden 2010. Enkelte advokatutgifter kan komme opp i 150 000 kroner. Da blir det et spørsmål om institusjonene vil bruke deler av fakultetenes budsjetter til å forfølge juksesaker, eller om de vil feie det under teppet, sier dekan Asbjørn Strandbakken ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen til Universitas. Han mener at sakene heller burde omfattes av Lov om fri rettshjelp og stiller også spørsmål ved om det er riktig å dekke advokatutgiftene til «domfelte» juksere. Ved UiO ser man derimot ikke noe behov for å endre reglene og viser til rettssikkerhetshensyn, ifølge Universitas. Lover raskere utbetaling av salærkrav Bli bruker av den elektroniske skjemaløsningen for fritt rettsråd på «rettsrad. no», oppfordrer Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som er ansvarlig for drift av den elektroniske løsningen. Vi har forbedret den elektroniske skjemaløsningen og utviklet nye funksjoner, sier rådgiver Astrid Terese Aam, og viser til: At advokatfullmektigen din kan sende inn saker på dine vegne, muligheten til å kommunisere med fylkesmannen ved hjelp av en postboks for sikker utveksling av informasjon, muligheten til å be Skoleflinke tjener mest om gjenåpning av innsendte skjemaer slik at du kan legge til manglende opplysninger og sende inn saken på nytt, skjemaet er bedre tilpasset ytelsen det søkes om slik at det bare bes om opplysninger relevant for ytelsen, mulighet til å bytte mellom søknad og stykkpris underveis i utfyllingen, mulighet til å søke på vegne av klienter som ikke har DUF-, personnummer eller norsk adresse samt nye funksjoner til bruk for advokatens arkiv og regnskap. Bra karakterer på videregående gir bra karakterer på studiet og høy lønn senere i livet. Det viser en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning gjengitt i fagbladet Samfunnsøkonomen. Av dem som har snitt på over 5,5 fra videregående skole oppnår nærmere 40 prosent karakteren A på universitetet. Karakterer skaper relativt store forskjeller i lønn innen samme kull av studenter, spesielt for siviløkonomer og jurister, og skillet viskes ikke ut over tid. De med best karakterer fokuserer på fagstillinger, ikke lederstillinger, konkluderer instituttet: De med best karakterer på jusstudiet har altså statistisk en lavere sannsynlighet for å bli ledere. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Danmarks Jurist- og Økonomforbund og Norges Juristforbund har inngått avtale om å etablere kontakt mellom medlemmer som ønsker å bytte leiligheter i ferien. (Annonse: Har «6 værelses villa i Drager» og ønsker hus eller hytte i Norge i juli) Juristkontakt for 30 år siden Politiinspektør i Follo, Ann-Kristin Olsen, er utnevnt som politimester i Halden og blir dermed landets første kvinnelige politimester.» (Med sine 38 år blir hun også en av de yngste) Juristkontakt for 20 år siden I løpet av to og en halv måned i 1961 førte han sine tre prøvesaker for Høyesterett, innimellom to lagmannsrettssaker og fire byrettssaker, samt to dobbelforelesninger hver uke i sivilrett ved Universitetet. (Regjeringsadvokat Bjørn Haug hadde en travel fullmektigtid hos den tidligere regjeringsadvokaten Henning Bødtker) Juristkontakt for 10 år siden Oslo statsadvokatembete er ikke i tvil om at ytterligere delegasjon av påtalekompetanse vil medføre en kvalitetssenking. (Flere kritiske høringssvar etter forslag om utvidet påtalekompetanse for politijurister) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 4 2013 15
Rapporter anslår mørketall på milliarder Flere fullmakter til kontroll i NAV Arbeidsminister Anniken Huitfeldt og Magne Fladby, direktør for NAV kontroll, la i mars fram en rapport om trygdemissbruk. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix) NAVs kontrollavdeling har vokst fra to personer i 1999 til åtti spesialister i dag. I fjor anmeldte NAV trygdesvindel for 210 millioner kroner. Likevel anslår ekspertene at den totale trygdesvindelen er på mellom 6 og 10 milliarder årlig. NAV får stadig nye juridiske fullmakter i arbeidet. Av Henrik Pryser Libell Statens velferdsetat, NAV, utbetaler årlig en tredjedel av Norges statsbudsjett. Det er rundt 330 millioner kroner og gjelder både pensjoner, syketrygd og en rekke andre stønader. Men ikke alle som får har krav på penger, og noen av dem fører bevisst staten bak lyset. Arbeidet med å ta dem som jukser, og å forebygge svindel, har eksplodert det siste tiåret. I 1999 startet kontrollarbeidet i trygdeetaten med to personer ansatt for å gjøre jobben. Da NAV ble etablert i 2006, ble funksjonen organisert i enheten NAV Kontroll. I dag jobber vel 80 ansatte med kontrollarbeidet i NAV Kontroll. Halvparten av dem er jurister. NAV Kontroll sin oppgave er å foreta etterkontroll av ytelser og utrede saker hvor det er identifisert forhold som tilsier at vilkårene for å motta en ytelse ikke er oppfylt. I det vesentlige er det snakk om etterkontroll av saker der det foreligger mistanke om svindel, og organisert svindel er et av de prioriterte områdene, sier Bjørg Saksæther til Juristkontakt. Hun minner om at etterkontroll må skilles fra den internkontrollen NAV allerede har i saksbehandlingen for å sikre at opplysningene som gir grunnlaget for saksbehandling og utbetaling av ytelsene er korrekte. Dette foretas i NAV gjennom den løpende saksbehandlingen, sier hun. Etterkontrollen gir en del konkrete resultater. I fjor anmeldte NAV over 1100 personer for forhold de mente var svindel for 210 millioner kroner. Det er tidenes rekord og beløpet var nesten dobbelt så stort som i 2010, da NAV anmeldte svindel 133 millioner. I tillegg krevde NAV tilbake 145 millioner kroner i såkalt feilutbetaling, det vil si saker hvor det er vurdert at de subjektive straffbarhetsvilkårene ikke er tilstrekkelig oppfylt til at forholdene kan anmeldes, for eksempel at man har glemt å si fra om en ny deltidsjobb og samtidig mottar dagpenger i en periode. Det er et av mange eksempler som ikke behandles som svindel. I de alvorlige sakene fikk i 2011 to av tre anmeldte fengsel, tilsammen 168 personer. Ifølge Saksæther er straffeutmålingen i trygdesvindel generelt strengere enn i andre økonomiske saker. Hun mener det reflekterer befolkningsundersøkelser NAV selv har foretatt, der 85 prosent sier at trygdesvindel er et «svært alvorlig problem». Høyesterett har i flere dommer uttalt at trygdebedrageri over grunn- 16 Juristkontakt 4 2013
beløpet på rundt 82000 kroner som hovedregel skal straffes med ubetinget fengsel, sier NAV-juristen. Toppen av isfjell Men likevel er det som avdekkes bare toppen av isfjellet, ifølge en rapport utført av Proba Samfunnsanalyse på oppdrag av Arbeidsdepartementet og publisert i mars i år. Ifølge rapporten svindles det NAV-stønader i Norge for vel seks milliarder kroner, det vil si med fem prosent av de totale utbetalingene. Og en annen rapport opererer med ennå større tall. SAS Institute anslår i sin rapport, lagt frem tidligere år, at den norske trygdesvindelen ligger på så mye som rundt ti milliarder kroner i året, basert på anslag fra Sverige. Anslaget er langt fra overdrevent. NAV har et forklaringsproblem når det bare avdekker 2010 millioner kroner i året, sa Simen Pedersen i SAS da rapporten ble lagt frem. Hva er de reelle tallene på svindel? Vi vil ikke spekulere i tallene, svarer Saksæther. Vi slår ned på stadig flere og større tilfeller, men det er klart at, som også statsråden selv sa da Proba-rapporten ble presentert, her er det store mørketall. Også arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad sa tidligere i år at han «frykter store mørketall». Det er kanskje nettopp i lys av mørketallene at NAV Kontroll har fått tilført ekstra midler for å styrke arbeidet mot trygdemisbruk, særlig organisert misbruk. Året før NAV ble etablert, ble kontrollområdet tilført ti nye millioner kroner. Senere er det gitt bevilgninger tre ganger, med fem millioner hver gang. Den siste bevilgningen hadde spesiell øremerking mot organisert misbruk. En av dem som jobber i teamet for organisert misbruk er Ellen Rasmussen, seniorrådgiver og jurist i NAV Kontroll Øst. Hun kom til NAV Kontroll i 2006, og har bakgrunn fra politiet. Mange av juristene i enheten har bakgrunn nettopp fra politiet, skatteetaten, forsikringsbransjen og andre virksomheter og bransjer der man har erfaring med kontroll- og utredningsarbeid. Et eksempel på et organisert misbruk så man i saken mot en lege i Oslo som pressen omtalte som «tidenes trygdesvindel». Legen ble dømt for å ha medvirket til trygdebedrageri av 120 millioner kroner til 50 personer. Legen hadde i samarbeid med en psykolog utstedt fiktive legeerklæringer for at pasientene skulle få innvilget uførepensjon, sier Rasmussen og Saksæther. Man arbeider med flere sider av jussen samtidig, både forvaltningsrettslige og strafferettslige spørsmål På bakgrunn av NAV Kontroll sin utredning opphørte vi uførepensjon for totalt 110 personer og krevde tilbake 80 millioner kroner. Både lege og psykolog ble dømt til fengsel, sier de. Samarbeid om svindel Undersøker dere også selskaper og leger eller kun enkeltpersoner? I utgangspunktet utreder vi kun saker knyttet til enkeltpersoner, da det er disse som har rettigheter etter folketrygdloven, sier Saksæther. NAV Kontroll har imidlertid flere eksempler på saker hvor det har foregått samarbeid mellom stønadsmottaker og arbeidsgiver eller behandler i den hensikt å få utbetalt urettmessige ytelser. Det kan for eksempel være arbeidsgivere som er klar over at en person har 100 prosent sykepenger eller uførepensjon, men likevel lar disse arbeide svart i virksomheten sin, forklarer Rasmussen. I slike tilfeller sender NAV Kontroll melding til andre etater og myndigheter. Arbeidsgiver blir i slike tilfeller anmeldt av oss som medvirker og kan dømmes for dette, uten å selv ha mottatt stønadene, sier hun. Tilfellene med manglende rapportering av arbeidsforhold til NAV er ifølge de to juristene relativt enkelt å dokumentere via Aa-registeret og NAVs egne registre, mens svart arbeid krever mer utredning og dokumentasjon. Det er nok mat for jurister i kontrollarbeidet. Det er en spennende arbeidsplass. Man arbeider med flere sider av jussen samtidig, både forvaltningsrettslige og strafferettslige spørsmål. Man arbeider også tverrfaglig, både internt i NAV og opp mot mange andre etater, sier Bjørg Saksæther. Fremover ønsker hun og NAV Kontroll seg enda flere jurister med bakgrunn fra felt som skatt og toll. De siste årene har Saksæther og Rasmussen og deres kolleger ikke bare fått mer penger og mannskap, men også nye juridiske verktøy. Vi har blant annet fått utvidet adgang til å innhente opplysninger fra og om tredjeperson. I saker hvor det foreligger rimelig grunn til mistanke om at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fra trygden, kan NAV Kontroll innhente nødvendige opplysninger for å kontrollere om vilkårene for ytelsen er oppfylt, forklarer Saksæther. Det betyr for eksempel at juristene ved mistanke om at en person har flyttet til utlandet kan innhente opplysninger fra borettslaget vedkommende er folkeregistrert bosatt i, for å få avklart om personen faktisk bor i leiligheten. NAV Kontroll sier de har avdekket flere svindelsaker hvor personer som har oppgitt å oppholde seg i Norge likevel oppholder seg i utlandet, og dermed får utbetalt ytelser fra folketrygden som de ikke har krav på. Videre kan vi ved mistanke om at en person arbeider svart ved siden Juristkontakt 4 2013 17
Juristene Bjørg Saksæther og Ellen Rasmussen jobber henholdsvis i Styrings enheten i NAV Kontroll og leder av teamet for organisert trygdemisbruk i NAV Kontroll øst. av å motta en ytelse foreta stedlig virksomhetskontroll, innhente opplysninger fra oppdragsgivere og lignende, forklarer hun. Slike saker har ofte store beløp på enkeltpersoner. I Telemark ble en person anmeldt for 2,4 millioner kroner for å ha jobbet svart ved siden av uførepensjon, ifølge NAV. Personvern Flere virkemidler for NAV-kontrollørene er allerede på trappene. Nylig behandlet Stortinget et forslag om nye virkemidler i kontrollvirksomheten, Proposisjon 7L, men det er ikke Det må balanseres på en god måte i forhold til personvernet. Vi er derfor svært opptatt av at rammene for arbeidet blir godt definert avgjort når lovhjemlene trer i kraft. De nye lovhjemlene vil kunne gi oss adgang til å kreve opplysninger direkte fra regnskapsfører. Etaten får dermed den samme muligheten til å verifisere inntektsopplysninger fra næringsdrivende som man har for arbeidstakere, sier Saksæther. Dessuten er legitimasjonsplikten hos NAV og lege ved krav om ytelser også innskjerpet, og NAV vil kunne pålegge utlendingsmyndigheter som UDI å rutinemessig å gi meldinger om vedtak. I praksis betyr at det NAV raskere kan stoppe utbetalinger til asylsøkere som får søknaden avvist. Endelig skal NAV med denne lovendringen kunne gjennomføre elektroniske registerkontroller ved masseinnhenting av opplysninger fra andre etaters registre og databaser, sier Saksæther. Til nå har NAV brukt sitt eget register. Når de nå får innsyn i Brønnøysundregistrene kan de også lettere vurdere saker som involverer selvstendig næringsdrivende og foretak. Hvilken bruk vil dere gjøre av denne tilgangen til registrene? Det er forhold som vi vil arbeide videre med. Vi har akkurat fått proposisjonen, og det skal dessuten utarbeides forskrifter til bestemmelsene for å regulere kontrollvirksomheten nærmere, svarer Ellen Rasmussen. Statens etterkontroll havner ofte i konflikt mer reglene for personvern. Hvilke utfordringer for personvernet ser dere når NAV får tilgang på så mye informasjon? Det er viktig for oss at hensynet til personvernet ivaretas i tilstrekkelig grad. Å avdekke trygdemisbruk trenger effektive virkemidler i arbeidet, men det må balanseres på en god måte i forhold til personvernet. Vi er derfor svært opptatt av at rammene for arbeidet blir godt definert, sier Saksæther. Hun understreker også at NAV driver utredninger, ikke etterforskning og at razziaer og tvangsmidler stadig ligger til politiet. Bruker både aviser og Facebook for å finne svindlere NAV Kontroll bruker både registerkontroll, avisene og anonyme tips for å avdekke svindel og misbruk. Vi identifiserer saker gjennom målrettede og maskinelle kontroller. Vi får tips fra publikum, saksbehandlerne i NAV avdekker selv saker og vi får meldinger fra andre myndigheter, som fra skatteetaten, tolletaten, UD, UDI, politi, skole, helsetilsyn, arbeidstilsyn, forsikringsselskaper og flere andre, sier juristene Bjørg Saksæther og Ellen Rasmussen. Et eksempel er tilfeller der Skatteetaten kan ha utført bokettersyn i en bedrift og avdekket at personer som mottar stønader fra NAV likevel er i fullt arbeid i bedriften. Mange tips er anonyme. Medias avsløringer av svindel blir også en kilde. Vi leser jo aviser vi også, sier Ellen Rasmussen. Fra tips eller mistanke begynner utredning i åpne kilder, eksempelvis på Facebook og internett. Dette vil kun være indisier, men kan gi grunnlag for å foreta ytterligere utredning og innhenting av opplysninger eller dokumentasjon i saken. Når vi starter utredning av en sak, undersø- ker vi alltid først hva som finnes av opplysninger i egne registre. Dersom opplysningene her gir grunnlag for videre utredning og innhenting av opplysninger utenfor NAV, foretas det alltid en konkret vurdering av hvilke opplysninger som er relevante og nødvendige å innhente. Det foretas også løpende stopp-punkter hvor det vurderes om mistanken er styrket eller om saken skal henlegges. Omfanget av det mulige trygdemisbruket vil naturligvis også være avgjørende for om vi prioriterer saken og foretar av videre undersøkelser, sier hun. 18 Juristkontakt 4 2013
Avsløringer gir nye regler Mange av de nye hjemlene og virkemidlene NAV Kontroll har fått, har bakgrunn i avdekking av større svindelsaker. Fra og med i år må den som ønsker ytelser legitimere seg overfor leger og NAV. En av bakgrunnene for den nye regelen er den sterkt medieprofilerte ID-svindelsaken fra 2010, der flere kvinner samarbeidet om å late som om de var gravide og fødte barn. Ved at én gravid kvinne gikk til ulike fastleger under ulike navn, fikk de folke- registrert flere barn enn det som faktisk fantes og mottok ytelser for disse. 24 personer, med et samlet feilutbetalt beløp på ca. 20 millioner kroner, ble anmeldt. 16 personer er så langt domfelt, og hovedpersonen bak svindelen er dømt til fem års fengsel. Det er slettet identiteter på 70 «personer». Kontroll av trygde svindel i Norge NAV har anmeldt 1 199 personer for å ha svindlet til seg 211 millioner kroner i 2012. NAV har aldri avdekket et så høyt svindelbeløp i løpet av et år. I tillegg fattet NAV Kontroll forvaltning i 2012 vedtak om tilbakekreving av urettmessig mottatt beløp med 145 millioner kroner. NAV Kontroll mottok i 2011 tilbakemelding fra politi og domstol i 767 anmeldte forhold. Det ble i dømt straff i to av tre saker og 168 personer fikk ubetinget fengsel. Sykepenger I 2012 NAV 142 personer for svindel av sykepenger, for tilsammen 30 millioner kroner. De anmeldte er mistenkt for å ha oppgitt en høyere inntekt enn de faktisk har hatt, arbeidet svart mens de mottok sykepenger, eller begynt i jobb hos en annen arbeidsgiver mens de fortsatt var sykmeldt. Dagpenger NAV har anmeldt 722 personer for svindel av 93 millioner kroner i 2012. TLF Uførepensjon 49 personer er anmeldt for svindel av uførepensjon for til sammen 24 millioner kroner. Juristkontakt 4 2013 19
Med forskrifter skal landet bygges Stortinget vedtar lovene, men departementer og direktoratet skriver forskriftene. For mange og for komplekse forskrifter, mener kritikere og peker på at det kan være et demokratisk problem. Av Henrik Pryser Libell Mengden rettstoff øker. Det fastslår utredningen om jusutdanningen «Behovet for juridisk kompetanse og utdanning fram mot 2025», som ble utarbeidet av en arbeidsgruppe på bestilling av Kunnskapsdepartementet og levert i februar. Det gis flere, større og mer komplekse lover og forskrifter enn før. Sakstallet i domstolene og i en lang rekke forvaltningsorganer øker, og det er på flere områder klare tendenser til at mange saker blir mer komplekse og tidkrevende enn før», konkluderer utredningen, ledet av dekan Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen. Den peker på økt rettstoff som en av flere grunner til at behovet for jurister og andre med juridisk kompetanse sannsynligvis øker i årene fremover. Jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde, som for tiden skriver på tredje og siste bind av Høyesteretts historie, understreker det samme poenget i en kronikk i avisen Dag og Tid i april; For femti år siden produserte man seksti lover i året i Norge. I dag er det rundt 120. Lovene er lengre, de er mer komplekse, og det finnes et forskriftsmateriale til dem som er dobbelt så stort som for femti år siden ; skriver han og noterer at i de samme tiårene er tallet på jurister og jusprofessorer tidoblet. Spesielt har utviklingen skutt fart siden starten av 1990-tallet. Og samtidig skyter forskriftsbruken fart. For femti år siden var forarbeidene til en lov på seksti sider. Nå er de over hundre. I året skrives rundt ti tusen sider lovforarbeid, skriver Øyrhagen Sunde, og slår fast at «Stortinget lager lover i navnet, men arbeidet blir gjort i departementene». Ikke minst lages forskriftene nettopp der. Antallet forskrifter er doblet på femti år, og aldri har de vært så mange og så komplekse. Foto: Shannon Fagan Dugnad Jurist Margaret Hagevik i Direktoratet for Forvaltning (Difi) er ikke helt enig i premisset om at «forskriftsmengden øker». Den har ikke økt vesentlig det siste tiåret, sier hun, og viser til Lovdatas forskriftsstatistikk. Det har vært en ubetydelig økning i forskriftsverket etter 2002, på tross av at det stadig gjennomføres nye direktiver fra EU. Det er heller ikke slik at forskriftene i stedet har økt i volum. Statistikken viser at antall ord heller ikke har økt radikalt, sier hun. 20 Juristkontakt 4 2013