Tilrådning. Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder. Vest politidistrikt

Tilrådning Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Vest politidistrikt Versjon 1.0 1/45

Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 5 2.1 Bakgrunn og formål... 5 2.2 Avgrensninger og avhengigheter... 5 2.3 Tilnærming og organisering... 5 3 Dagens situasjon... 8 3.1 Dagens organisering... 8 3.2 Faktaopplysninger...11 3.2.1 Økonomi og ressurser...12 3.2.2 Kriminalitetsbildet...12 3.2.3 Tilgjengelighet for publikum...14 3.2.4 Samarbeidspartnere...14 3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering...14 4 Vurdering av alternativer...15 4.1 Alternative tjenestestedsstrukturer...15 4.2 Presentasjon av de mest aktuelle alternativene...16 4.2.1 Alternativ 1...16 4.2.2 Alternativ 2...17 4.2.3 Alternativ 3...18 4.2.4 Alternativ 4...19 4.3 Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer...21 4.3.1 Oppsummering forslag...25 5 Tjenestetilbudet til innbyggerne...26 5.1 Tilgjengelighet og service...26 5.2 Kriminalitetsforebygging...27 5.3 Politiberedskap...28 5.4 Felles straffesaksinntak og det "usynlige" politiarbeidet...28 5.5 Styring og ledelse...29 6 Lokale synspunkter på forslaget...30 6.1 Synspunkter fra berørte kommuner...30 6.2 Sammendrag av høringssvar fra kommunene...31 6.2.1 Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden (Bergen, SAØ)...31 6.2.2 Hordaland utanfor Bergen, SAØ...32 6.2.3 Sogn og Fjordane fylke...34 6.3 Synspunkter fra tjenestemannsorganisasjonene...39 6.4 Synspunkter fra evt. andre lokale aktører...41 7 Tilrådning om endringer i tjenestestedsstruktur...43 2/45

1 Sammendrag Politimesteren i Vest politidistrikt gir sin tilrådning til Politidirektoratet om forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder. Arbeidet med ulike løsninger til effektivisering av tjenestestruktur har involvert flere aktører og interessenter. Tilrådningen bygger bl.a. på arbeidsgruppen sin rapport, ROSvurderingen, drøftelser i styringsgruppen, høringssvar fra kommunene og andre aktører. Politimesteren anbefaler i sin tilrådning en inndeling av Sogn og Fjordane i 3 tjenesteenheter/lensmannsdistrikt og Hordaland i 11 tjenesteenheter/lensmannsdistrikt. Videre anbefales det totalt 30 tjenestesteder i Vest politidistrikt og en sammenslåing av lensmannsdistrikt, se kartene på denne siden og neste side. Det foreslåes en avvikling av 17 av dagens lensmannskontor. Dette er Selje, Balestrand, Gaular, Jølster, Askvoll, Hyllestad, Luster, Aurland, Årdal, Gulen, Solund, Austrheim og Fedje, Ulvik, Vaksdal, Ullensvang og Eidfjord, Jondal og Samnanger. Kart viser ny tjenestestruktur i Vest politidistrikt. 3/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 4 av 45 Inndeling i 3 tjenesteenheter/lensmannsdistrikt i Sogn og Fjordane følger dagens inndeling med 3 geografiske driftsenheter (regionordning) i Sogn og Fjordane. Inndeling av Hordaland i 11 tjenesteenheter/lensmannsdistrikt følger også dagens inndeling i geografiske driftsenheter. Dette med unntak av Austevoll, som i dag er et lensmannsdistrikt, men nå blir en del av Os tjenesteenhet, samt Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt og Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt, som blir en del av Kvam, Fusa og Tysnes tjenesteenhet. Det samme gjelder for Gulen, Masfjorden og Solund lensmannsdistrikt som blir en del av Nordhordland tjenesteenhet. En effektivisering av lokal struktur sammen med andre tiltak i nærpolitireformen, vil gi politiet bedre forutsetninger for å nå målet om økt kvalitet på forebygging, politiberedskap og straffesaksbehandling. Tilgjengelighet og service er ivaretatt igjennom de 30 tjenestestedene, og en sammenslåing av lensmannsdistrikt vil kunne dreie politiressurser over til aktiv polititjeneste. En sammenslåing vil også gi gevinster i forhold til utgifter til leie av lokaler og frigjøre politioperativ ressurser. Videre vil politimesteren gå til forhandling med tjenestemannsorganisasjonene med forslag om en inndeling av Vest politidistrikt i 3 geografiske driftsenheter: Sogn og Fjordane, Hordaland, Bergen og Sotra, Askøy og Øygarden. 4/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 5 av 45 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Politimesteren i Vest politidistrikt gir sin tilrådning til Politidirektoratet om forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder. Betegnelsen tjenesteenhet menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt og tjenestested menes lokasjoner hvor politiet yter tjenester til publikum (kontorsted). Politimesterens tilrådning om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder er et ledd i nærpolitireformen og må ses i sammenheng med pågående tiltak knyttet til den. Tilrådningen skal støtte oppunder mål definert for nærpolitireformen og mål definert for lokal struktur, jf. Oppdragsbrevet fra Politidirektoratet av 1.6.2016: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Forslaget til strukturendring skal beskrive økonomiske og administrative konsekvenser, herunder hvordan forslaget bidrar til gevinstrealisering jf. oppdragsbrevet fra POD av 1.6.2016 kapittel 3.6. Politimesterens tilrådning skal inneholde en risiko- og sårbarhetsvurdering for hele distriktet som vektlegger konsekvenser ved endringer av lokal struktur for politiets beredskap og evne til forebygging. 2.2 Avgrensninger og avhengigheter Etablering av nye tjenesteenheter og tjenestesteder besluttes av Politidirektoratet, mens etablering av geografiske driftsenheter skal besluttes etter lokale forhandlinger i politidistriktet. Det anbefales en parallell prosess for planlegging og beslutning av de geografiske driftsenhetene. I tillegg må endring i tjenestestruktur ses i sammenheng med etablering av funksjonelle driftsenheter og lederstøttestaber som besluttes etter lokale forhandlinger i distriktet. Ved utarbeidelse av forslag til endringer i den lokale strukturen skal det tas utgangspunkt i hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene og hvordan. Tilrådningen skal være basert på involvering av berørte parter og anbefalt løsning for strukturendringene skal innfri kravene til kapasitet som er definert for tjenesteenheter og tjenestesteder, jf. oppdragsbrevet fra POD av 1.6.2016 kapittel 3.6.kapittel 3. 2.3 Tilnærming og organisering Organisering av arbeidet med prosjekt nytt politidistrikt Vest (PNP Vest) har fulgt retningslinjene i oppdragsbrevet fra Politidirektoratet til Politimesterne av 1. juni 2016 ref. 2016/01157. Politimester Kaare Songstad er eier av lokalt PNP prosjekt, mens prosjektgruppen er ledet av prosjektleder Helge Stave og ass. prosjektleder Lars Morten Lothe. 5/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 6 av 45 Styringsgruppen har bestått av representanter fra arbeidsgiver, fagorganisasjonene og vernetjenesten i politidistriktet. De 54 kommunene i Vest politidistrikt ble invitert inn i styringsgruppen 17.06.2016. Invitasjonen fra politimesteren i Vest politidistrikt, som ble sendt samtlige kommuner og kommunale samarbeidsorgan/regionråd i brevs form, var den formelle starten på samarbeidsprosessen. Mange kommuner i Vest politidistrikt hadde da allerede fått orientering om de prosessene som var startet og som involverte den enkelte kommune. Politidistriktet var også i kontakt med KS i både Sogn og Fjordane og Hordaland fylke. Politimesteren ønsket gjennom kontakten med KS å få råd om hvordan forankringsarbeidet i kommunene praktisk burde gjennomføres. Selv om noen kommuner var innstilt på å la seg representere gjennom kommunale samarbeidsorgan, var dette bildet langt fra entydig. Politimesteren valgte etter dette å forholde seg til hver enkelt kommune, men der også kommunale samarbeidsorgan og fylkeskommunene ble invitert til samling og møter i styringsgruppen. Møte Dato Deltakere Styringsgruppemøte 28.4.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Bergen Nord politistasjon Styringsgruppemøte i 23.5.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Bergen sentrum Styringsgruppemøte i 27.6.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Bergen sentrum Dialogmøte i Førde 24.8.2016 Ordførere, rådmenn, Fylkesmann, Fylkesordfører, repr. for kommunale samarbeidsorgan, politidistriktets driftsenhetsledere, prosjekt PNP Vest Utvidet styringsgruppemøte i Bergen 5.9.2016 Ordførere, rådmenn, Fylkeskommune, repr. fra kommunale samarbeidsorgan, repr. fra pd. ledelse, fagorganisasjoner og vernetjeneste Styringsgruppemøte i 14.9.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Balestrand Utvidet styringsgruppemøte i Bergen sentrum Styringsgruppemøte i Rosendal Styringsgruppemøte i Bergen sentrum 05.10.2016 Ordførere, rådmenn, Fylkeskommune, repr. fra kommunale samarbeidsorgan, repr. fra pd. ledelse, fagorganisasjoner og vernetjeneste 09.11.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste 28.11.2016 Repr. fra ledelse, fagorganisasjoner, vernetjeneste Det er avholdt 8 styringsgruppemøter mellom 28.4 og 28.11.2016, hvorav to av disse var med kommunene og kommunale samarbeidsorgan til stede. I tillegg arrangerte politidistriktet dialogmøte med kommunene og kommunale samarbeidsorganer i Førde i Sunnfjord 24.8.2016. Foruten orientering fra politimesteren og prosjektleder om Nærpolitireformen og status i arbeidet med nytt politidistrikt, ble det avholdt gruppevis dialog mellom politidistriktets driftsenhetsledere og ordførere/rådmenn for å avklare deres forventninger til Nærpolitireformen. I møtet 05.10.2016 ble arbeidsgruppen for geografiske driftsenheter sin rapport behandlet. Denne arbeidsgruppen bestod av 12 personer, hvorav seks fra arbeidsgiversiden inkl. leder, fem fra fagorganisasjonene og et medlem fra vernetjenesten. Arbeidsgruppen la fram sin rapport 01.10.2016. Fra sentrale deler av mandatet til arbeidsgruppen for geografiske driftsenheter nevnes: 6/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 7 av 45 "Arbeidsgruppe GDE i Vest politidistrikt skal kartlegge: Eksisterende GDE og tjenestesteder Tjenestestedene og driftsenhetenes funksjoner og bemanning Tjenestestedene og driftsenhetenes geografiske plassering Arbeidsgruppe GDE i Vest politidistrikt skal utrede behov for: Fremtidige tjenestesteder (fysisk) i Vest politidistrikt: Antall, geografisk plassering og dimensjonering Fremtidige tjenesteenheter (geografisk) i Vest politidistrikt: Antall og geografisk utstrekning Fremtidige geografiske driftsenheter (fysisk og geografisk) i Vest politidistrikt: Antall, geografisk plassering og dimensjonering Organisering av geografiske driftsenheter, herunder o hvilke tjenesteenheter og tjenestesteder som skal underlegges de geografiske driftsenhetene og o intern struktur i geografiske driftsenheter Arbeidsgruppen skal vurdere innholdet i de geografiske driftsenhetene i forhold til hvilke arbeidsoppgaver de skal løse, spesielt hvilke funksjoner som bør være organisert i GDE i forhold til effektiv drift (kvalitet og kost), styring og ledelse. Samt grensegangen til FDE. Arbeidsgruppen skal benytte dokumentet "Rammer og retningslinjer" fra Politidirektoratet av 10.5.2016 som retningsgivende for arbeidet. Funksjonsbeskrivelsene som er listet opp i "Rammer og retningslinjer" angir krav til funksjoner innenfor gitte fagområder. Frist for arbeidsgruppens innstilling/forslag til struktur, funksjoner og bemanning av tjenesteenheter og tjenestesteder lørdag 01.10.2016. Frist for utarbeiding av ytterligere struktur settes av styret etter behandling av arbeidsgruppens forslag. Frist for arbeidsgruppens innstilling/forslag til GDE torsdag 01.12.2016." I møtet med kommunene og kommunale samarbeidsorgan 5.10.2016 opplevde Vest politidistrikt stort engasjement og mange konstruktive innspill fra kommunenes side. 7/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 8 av 45 I tillegg har politimesteren selv og prosjektleder avholdt regionale orienterings- og dialogmøter med kommunene slik: Møte Dato Deltakere Møte med KS region Vest 06.06.2016 Politimester Møte med regionrådet i Sogn 16.09.2016 Politimester Møte med Fylkesordføreren i Bergen 30.09.2016 Politimester Møte med formannskapet i Årdal kommune 11.10.2016 Politimester Møte med politikere fra kommunene 14.10.2016 Prosjektleder Solund, Askvoll, Fjaler og Hyllestad Møte med formannskapet i Bremanger kommune 10.11.2016 Prosjektleder Møte med formannskapet i Årdal kommune 10.11.2016 Politimester Møte med formannskapet i Balestrand kommune 17.11.2016 Prosjektleder En omfattende høringsinnbydelse ble sendt til kommunene og fagorganisasjonene 21.10.2016 med høringsfrist 01.12.2016, kl. 2359. 3 Dagens situasjon 3.1 Dagens organisering Vest politidistrikt skal dekke til sammen 54 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane, og har totalt 585 891 innbyggere i 2016 og et areal på 34 083 km². Vest politidistrikt følger fylkesgrensene med unntak av kommunene Bømlo, Stord og Fitjar som tilhører Sør-Vest politidistrikt. I tillegg er Vanylven kommune i Møre og Romsdal en del av Vest politidistrikt, men vil bli tilbakeført i løpet av nærpolitireformen. I Hordaland og Sogn og Fjordane er det i dag mange små enheter. Totalt for Hordaland og Sogn og Fjordane er det i dag 47 lensmannskontorer og politistasjoner. 8/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 9 av 45 Dagens regioner i Sogn og Fjordane Nordfjord Sunnfjord Sogn Sum 3 regioner Lensmannskontor eller politistasjoner Vågsøy lensmannskontor Eid lensmannskontor Stryn og Hornindal lensmannskontor Selje lensmannskontor Vanylven lensmannskontor Flora lensmannskontor Førde og Naustdal lensmannskontor Fjaler lensmannskontor Bremanger lensmannskontor Gaular lensmannskontor Jølster lensmannskontor Askvoll lensmannskontor Hyllestad lensmannskontor Høyanger lensmannskontor Balestrand lensmannskontor Gloppen lensmannskontor Sogndal og Leikanger lensmannskontor Vik lensmannskontor Aurland lensmannskontor Lærdal lensmannskontor Årdal lensmannskontor Luster lensmannskontor 22 lensmannskontor og politistasjoner Kommune Vågsøy Eid Stryn Hornindal Selje Vanylven Flora Førde Naustdal Fjaler Bremanger Gaular Jølster Askvoll Hyllestad Høyanger Balestrand Gloppen Sogndal Leikanger Vik Aurland Lærdal Årdal Luster 25 kommuner 9/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 10 av 45 Dagens geografiske driftsenheter/ lensmannsdistrikt, politistasjonsdistrikt i Hordaland Nordhordland lensmannsdistrikt Gulen og Solund og Masfjorden lensmannsdistrikt Lensmannskontor eller politistasjoner Austrheim og Fedje lensmannskontor Gulen lensmannskontor Solund lensmannskontor Masfjorden lensmannskontor Kommune Lindås Meland Austrheim Radøy Modalen Fedje Masfjorden Gulen Solund Voss lensmannsdistrikt Voss lensmannskontor Granvin lensmannskontor Ulvik lensmannskontor Vaksdal lensmannskontor Fusa lensmannskontor Tysnes lensmannskontor Voss Granvin Ulvik Vaksdal Fusa Tysnes Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt Austevoll lensmannsdistrikt Austevoll lensmannskontor Austevoll Os lensmannsdistrikt Os lensmannskontor Os Hardanger lensmannsdistrikt Odda lensmannskontor Odda Jondal lensmannskontor Jondal Ullensvang og Eidfjord Ullensvang lensmannskontor Eidfjord Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt Kvam lensmannskontor Samnanger lensmannskontor Kvam Samnanger Kvinnherad lensmannsdistrikt Kvinnherad lensmannskontor Bergen nord Bergen nord politistasjon politistasjonsdistrikt Osterøy lensmannskontor Bergen sentrum Bergen sentrum politistasjon politistasjonsdistrikt Bergen vest Bergen vest politistasjon politistasjonsdistrikt Bergen sør Bergen sør politistasjon politistasjonsdistrikt Bergen sør avd. Flesland Sotra, Askøy og Øygarden Askøy lensmannskontor lensmannsdistrikt Sotra lensmannskontor Sum 14 geografiske driftsenheter 25 lensmannskontor og politistasjoner Kvinnherad Bergen Osterøy Bergen Bergen Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden 30 kommuner 10/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 11 av 45 Dagens geografiske driftsenheter har ansvar for polisiære oppgaver samt ansvar for sikkerhet- og beredskap innenfor sitt område. Lensmannsdistriktene har tillegg oppgaver innen den sivile rettspleien og forvaltning. I Bergen kommune er alle typer forvaltningssaker, bortsett fra hittegods, sentralisert til Felles forvaltningsenhet med lokaler i Bergen Vest driftsenhet. Behandlingen av utlendingssaker er sentralisert til Felles forvaltningsenhet henholdsvis med lokaler i Bergen Sør driftsenhet og Senter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Bergen sentrum. Behandlingen av våpensaker er sentralisert til Felles forvaltningsenhet med lokaler i Odda i Hardanger driftsenhet. I Hordaland er spesialfunksjoner innen taktisk etterforskning lagt til driftsenheten i Bergen sentrum. Driftsenheten har distriktsovergripende oppgaver innen etterforskning av alvorlige voldssaker, alvorlige seksuelle overgrepssaker, alvorlige økonomisaker og bestemte typer organisert kriminalitet. Videre er polititjenestene, inkludert inn og utreisekontroll ved Bergen lufthavn lagt til driftsenheten Bergen sør. Kriminalteknikk, innsatsledelse og hundetjeneste er lagt til Fellesoperativ enhet. Sogn og Fjordane har i større grad desentralisert fellestjenestene. Årsaken til dette er dels rekrutteringsproblemer til fellesfunksjonene i Florø, og dels ønsket om å ha flest mulig politiansatte med spisskompetanse i de tre regionene. Forvaltningsoppgaver, med unntak av førerkortsaker, er sentralisert og stedsplassert ved Sogndal og Leikanger lensmannskontor i region Sogn. Våpensaker, brukthandelsløyver, oppgaver med bort- og utvisningssaker og vaktselskap blir også behandlet ved kontoret i Sogndal. Førerkortforvaltningen er lokalisert til Florø. Passforvaltningen er også desentralisert. Utlendingssaker er sentralisert med ett kontor i hver region, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord, etter ny organisering i 2011. De behandler alle utlendingssaker både 3. landsborgere og utenlandske arbeidstakere. Det er ingen på lokale lensmannskontor som behandler utlendingssaker. Gjeldsordningen er sentralisert i de 3 regionene, Sogn, Sunnfjord og Nordfjord på 4 personer. På lensmannskontorene er det i betydelig grad innført ordning med saksbehandling i utlegg, tvang og forlik for flere kommuner. En faggruppe gir rådgiving og bistår i daglig arbeid og ved kurs. Sogn og Fjordane har tingrett i Sunnfjord og Sogn, med avdelingskontor i Nordfjord. 3.2 Faktaopplysninger Hordaland er landets tredje største fylke målt i antall innbyggere. Innvandring har bidratt til den største beforlkningsøkningen de siste 10-15 årene og den største veksten er i kystkommunene og i omlandskommunene til Bergen. Det er også langs kysten at den største befolkningsveksten ventes innen år 2040. Sogn og Fjordane er Norges nest minste fylke målt i folketall. Sogn og Fjordane har en befolkningsvekst som er svakere enn resten av landet. Det forventes en moderat befolkningsvekst i de neste 20 årene, men med store variasjoner mellom kommunene 1. Totalt anslår SSB at Vest politidistrikt vil ha like over 700 000 innbyggere i 2040 2. 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune 2016. Kunnskapsgrunnlag og utfordringer. Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 2016-2020. Leikanger. 2 SSBs statistikkdatabank: Befolkningsframskriving 2014. Framskrivingsalternativ: MMMM 11/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 12 av 45 De tre største byene i Sogn og Fjordane er Florø og Førde i Sunnfjord og Måløy i Nordfjord, i tillegg til Sogndal som er et viktig regionsenter i Indre Sogn. Fylkets administrasjonssenter er i Leikanger kommune. Bergen lufthavn er trafikknutepunkt i Vestlandsregionen med 6,2 millioner reisende hvert år. I tillegg har Sogn og Fjordane fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Dette er Florø lufthavn, Førde lufthavn ved Bringeland, Sandane lufthavn ved Anda og Sogndal lufthavn ved Haukåsen. Politidistriktets infrastruktur er preget av store avstander, fjorder, fergestrekninger, rasutsatte områder og ulykkeutsatte tunneler. På politidistriktets vegnett er det registret til sammen 667 raspunkter. I tillegg er det 56 tunneler over 2000 meter med ett eller flere tunnelløp hvor flere tunneler er ulykkeutsatte. Fjelloverganger med vinterrestriksjoner finnes både mot nord, sør og øst. Det er en utfordring å sikre stabil transport på vegnettet året rundt. 3.2.1 Økonomi og ressurser Vest politidistriktet har omlag 1200 ansatte: ca. 800 politiansatte, ca. 70 jurister og ca. 330 annen type sivil/fagpersonell. Den økonomiske rammen i 2015 og i 2016 var på henholdsvis 985 024 000 kr og 1 009 626 000 kr 3. Vest politidistrikt har en vekst i antall ansatte. I perioden 2012 til 2016 har antall ansatt økt fra 1070 til 1200 ansatte. 3.2.2 Kriminalitetsbildet Totalt ble det registrert 35 420 lovbrudd i Vest politidistrikt i 2015. Av disse lovbruddene var 87 % registrert i Hordaland mens resterende 13 % ble registrert i Sogn og Fjordane. I Bergen kommune ble det registrert 21 760 lovbrudd, som utgjør 61 % av alle lovbrudd registret i Vest politidistrikt. Kriminalitetsbildet i Vest politidistrikt preges av skille mellom bygd og by/bysentra. Mesteparten av den registrerte kriminaliteten i Hordaland skjer i Bergen og omegn, og i Sogn og Fjordane det mest registrert kriminalitet i Florø og Førde. Bergen sentrum har en høyere kriminalitetsrate 4 enn resten av politidistriktet, som vist i kartet. Ytre geografiske enheter både i Sogn og Fjordane og i Hordaland har en lavere kriminalitetsrate enn Bergen. Ved Bergen sentrum politisitasjonsdistrikt er krimraten på 128 lovbrudd per 1 000 innbygger. Bergen Nord, Sør og Vest har henholdsvis 3 000, 3 300 og 2 000 registrerte lovbrudd og en krimrate på mellom 28 og 38 lovbrudd per 1 000 innbygger. 3 Budsjettet for 2015 inkluderer kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2015. Politidistriktet har per 23.9.16 ikke mottatt kompensasjon for lønnsoppgjøret for 2016. 4 Krimrate er antall registrerte lovbrudd per 1000 innbyggere. Her er trafikksaker og undersøkelsessaker trukket ut. 12/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 13 av 45 Kriminalitetsbildet i Sogn og Fjordane er preget av mindre alvorlig kriminalitet, slik som trafikklovbrudd og vinningskriminalitet. Samtidig registreres tilfeller av alvorlig kriminalitet som vold og seksuelle overgrep. Nyere kriminalitetstrender, som ofte er mer komplisert og representerer en stor utfordring på nasjonalt nivå, rammer ikke Sogn og Fjordane i stor grad. Vinningslovbrudd utgjør størst andel av anmeldte saker i Hordaland. I tillegg registreres grov og alvorlig kriminalitet som vold og seksuelle overgrep samt kriminalitet knyttet til organiserte grupper, herunder arbeidsmarkedskriminalitet, menneskehandel og narkotikakriminalitet. Bergen ansees som attraktivt sted for utenlandske kriminelle og Bergen er knutepunkt i narkotikamarkedet på Vestlandet. Politiet møter i dag et kriminalitetsbilde som er mer komplekst og dynamisk. Kriminaliteten skjer på digitale arenaer og arenaer knyttet til internasjonale strømninger som er raskt skiftende. Dette gir politiet nye oppgaver og vil kreve nye metoder og betydelig kompetanse. Dette kan knyttes til mål i Nærpolitireformen om at det skal utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Politiet møter samtidig krav og forventinger fra publikum om tilstedeværelse samt informasjon, effektivitet og oppklaring. I en verden som er raskt skiftende og hvor nye former for kriminalitet oppstår, forventes det at politiet evner å fremme innbyggernes rettsikkerhet, trygghet og velferd. Politiets tilstedeværelse der kriminaliteten skjer 13/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 14 av 45 knyttes til mål i nærpolitireformen om et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. 3.2.3 Tilgjengelighet for publikum Politiberedskapen i Vest politidistrikt er tilgjengelig for publikum hele døgnet gjennom politiets nødnummer. Videre er vakt- og beredskapstjenesten døgnet rundt, året rundt, hvor det i de bynære områdene blir ivaretatt av patruljetjeneste, mens det i mindre tjenesteenheter ivaretas i form av vaktsamarbeid og beredskapsvakt. Åpningstid for de 47 tjenestestedene i Vest politidistrikt varierer 5. For de 22 tjenestestedene i Sogn og Fjordane er det flere som har åpnet mandag til fredag 9-15, men noen har åpent lengre hver dag og andre har svært begrenset åpningstid eller ikke åpent for publikum. De 25 tjenestestedene i Hordaland har også en varierende åpningstid, hvor enkelte ikke har åpent for publikum, noen har åpent en dag i uken, noen hver dag, samt Bergen sentrum politistasjon, som alltid har åpen krimvakt og publikumsmottak. Oversikt over åpningstider til tjenestestedene er vedlegg. Politidistriktet når resultatmålet om gjennomsnittlig responstid på henholdsvis 15 minutter til steder med mer enn 20 000 innbyggere, 25 minutter til steder hvor det er mellom 2 000 20 000 innbyggere og 40 minutter til steder hvor det er mindre enn 2 000 innbyggere. Av politidistriktets befolkning har 99 % i dag en kjøretid til nærmeste tjenestested på under 45 minutter 6. 3.2.4 Samarbeidspartnere Politiet samarbeider med en rekke aktører som er sentrale for oppgaveutførelse innen samtlige av politiets virksomhetsområder: forebygging, beredskap og redning, straffesaksbehandling, forvaltningen og den sivile rettspleie. Sentrale samarbeidspartnere som kan nevnes er kommunene gjennom etablerte politiråd og politikontakt. Videre er det fylkeskommunene, domstolene i Sogn og Fjordane og Hordaland, Hordaland Statsadvokatembeter og Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Statsadvokatembeter, forsvaret, sivilforsvaret, Statens vegvesen, Tollvesenet, skattemyndighetene, Folkehelseinstituttet, hovedredningssentralen, frivillige organisasjoner, som Norsk folkehjelp, Norges Røde kors. m.fl. 3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering Vest politidistrikt har i dag flere lensmannskontor med lav bemanning og lite sakstilfang. Flere av dagens lensmannskontor oppfyller ikke alle kvalitetskrav som nå er definert til tjenestesteder i nærpolitireformen. Bemanningen ved flere av dagens lensmannskontor er for lav i forhold til målet om å tilby fleksible åpningstider for publikum. I tillegg gir det lavs sakstilfanget utfordringer knyttet til erfaringslæring, rekrutering og kompetansebygging. Resultatet er at polititjenesten i mindre kommuner ikke driftens på effektiv måte og lensmannskontoret tilbyr ikke ønsket kvalitet på tjenestene. I tillegg har politidistriktet 5 Vedlegg Dagens åpningstider for tjenestestedene 6 Kjøretidsanalyse POD 14/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 15 av 45 utfordringer knyttet til at politioperativt personell går på beredskapsvaktordning fremfor en aktiv tjeneste. Større enheter opplever også knapphet på bemanning. Fravær hos ansatte ved f.eks. sykdom, kurs eller langvarige etterforskningsprosjekter gjør at etterforskningsledelsen blir sårbar og får mangelfull oversikt over sakskompleks og kontinuerlig fremdrift i etterforskningen. Grensereguleringene som ble iverksatt i Hordaland 1. januar 2009 var en prøveordning hvor nye lensmannsdistriktsgrenser ble formalisert i tråd med den tidligere regionordningen. Ordningen ble evaluert og i oppsummeringen slåes det fast at de organisatoriske endringene har ført til tydeligere roller og ansvar med hensyn til ledelse av lensmannsdistriktene, og har gjort det enklere å planlegge og styre innsatsen etter behov. Politiberedskapen ble styrket gjennom større lensmannsdistrikt som etter grensereguleringen fikk en mer hensiktsmessig størrelse med kapasitet og kompetanse til effektivt å forebygge og bekjempe kriminalitet. Mange små lensmannsdistrikter i Sogn og Fjordane ga utfordringer bl.a. med tanke på vaktsamarbeid. Som kompensasjon for ulempene med denne organiseringen ble det etablert en regionordning. Sogn og Fjordane lensmannskontorer ble delt inn i 3 regioner for å effektivisere administrasjonen, redusere kontrollspennet for ledelsen og fremme effektive rammer for vaktsamarbeid. Inndelingen av Sogn og Fjordanes lensmannskontorer i tre regioner har gitt positive erfaringer. Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid har tradisjonelt blitt forbundet med politiets arbeid opp mot barn og unge og flere av politiets avsnitt og seksjoner har hatt fokus på barne- og ungdomsoppfølgningen. Dette har endret seg de siste årene og politiets forebyggende perspektiv er utvidet. Kriminalitetsforebygging skal være gjennomgående i alt politiarbeid. Politiets forebygging skal være målrettet, kunnskapsbasert og systematisk. Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid har et betydelig potensiale med hensyn til faglig utvikling, systematikk og strukturer, samt forbedret samarbeid på tvers av ulike samfunnsaktører. I dag er det forebyggende arbeidet i politidistriktet av varierende kvalitet og det er liten grad av koordinering og kvalitetskontroll. 4 Vurdering av alternativer Det presenteres fire alternativer for ny tjenesteenhet- og tjenestestedstruktur. Hensikten med å vurdere ulike alternativer er å sikre at valg av løsning i størst mulig grad imøtekommer behov, målsettinger og kvalitetskrav. De fire alternativene som presenteres her er de alternativene som har blitt ansett som mest realistisk og som har blitt diskutert i de lokale prosessene med kommuner og fagforeninger. 4.1 Alternative tjenestestedsstrukturer Det har vært diskutert og foreslått flere alternativer til valg av tjenestestruktur. Arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til ny GDE-struktur foreslår i sin rapport fra 1. oktober 2016, to alternativer til ny tjenestestruktur. Disse alternativene har videre blitt drøftet og utviklet og et tredje alternativ ble sendt til høring hos kommunene og arbeidstakerorganisasjonene. Det fjerde og siste alternativet er politimesterens tilrådning til ny struktur etter innspill og en videreutvikling av alternativene. De fire alternativene presenteres fortløpende. 15/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 16 av 45 4.2 Presentasjon av de mest aktuelle alternativene 4.2.1 Alternativ 1 Det første alternativet som presenteres er ett av arbeidsgruppens forslag til ny struktur. I dette alternativet er Vest politidistrikt delt inn 13 tjenesteenheter og 25 tjenestesteder. Av de 13 tjenesteenhetene er 4 i Sogn og Fjordane og 9 i Hordaland. I dette forslaget er Bergen kommune definert som en tjenesteenhet, med 4 tjenestesteder. Tjenesteenhet Tjenestested Nordfjord Vågsøy Eid Stryn Flora Florø Førde Førde Fjaler Høyanger Gloppen Sogndal Sogndal Vik Lærdal eller Årdal Nordhordland Masfjorden Lindås Voss Vaksdal eller Osterøy Voss Hardanger Hardanger Kvinnherad Kvinnherad Tysnes Fusa Tysnes Kvam Kvam Os Austevoll Os Bergen Bergen Sotra, Askøy og Øygarden Askøy Sotra 13 tjenesteenheter 25 tjenestesteder Tjenestestedene som foreslåes slått sammen har ikke kapasitet til å oppfylle definerte arbeidsoppgaver. Dette er Selje, Bremanger, Jølster, Askvoll, Hyllestad, Gaular, Balestrand, Luster, Aurland, Årdal eller Lærdal, Gulen, Solund, Osterøy eller Vaksdal, Austrheim, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Jondal, Bergen Nord, -Sør og -Vest. Det argumenteres videre for å opprettholde Vik og Austevoll, selv om disse ikke oppfyller krav til definerte krav til tjenestesteder. Argumentet for å opprettholde Vik og Austevoll er at politiet i Vik har oppgaver knyttet til Vik fengsel, mens politiet vil få lang utrykningstid til Austevoll pga. fergestrekningen til øyen som er 14,5 kilometer og tar normalt 59 minutter. Austevoll er en øy med omlag 5 000 innbyggere i tillegg til stor 16/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 17 av 45 turisme og tilreisende hyttefolk. Befolkningsframskrivingen 7 fra 2020 til 2040 tilsier en vekst på 27 prosent. Arbeidsgruppen peker på i sin rapport at enten Lærdal eller Årdal bør avvikles siden avstanden mellom de er relativt kort og begge tjenestestedene er plassert i mindre kommuner. Lærdal framstår som den geografisk beste plasseringen for å knytte Årdal og Aurland sammen med tjenesteenheten i Sogndal og Leikanger. Årdal er likevel et større etablert tettsted enn Lærdal og befolkningsgrunnlaget er i 2016 5359 i Årdal og 2172 i Lærdal. Det samme pekes på for Osterøy og Vaksdal. Disse tjenestestedene foreslåes at diskuteres nærmere og at lensmannskontorene bør slåes sammen. 4.2.2 Alternativ 2 Det andre alternativet som presenteres er arbeidsgruppens anbefalte forslag. Her er Vest politidistrikt delt inn i 10 tjenesteenheter med tilhørende 25 tjenestesteder. Av de 10 tjenesteenhetene er 3 i Sogn og Fjordane og 7 i Hordaland. De 25 tjenestestedene som er videreført er de samme tjenestestedene som i alternativ 1. Tjenesteenhet Nordfjord Sunnfjord Tjenestested Vågsøy Eid Stryn Florø Førde Fjaler Høyanger Gloppen Sogn Sogndal Vik Lærdal eller Årdal Nordhordland Nordhordland Masfjorden Voss Voss Vaksdal eller Osterøy Hardanger Hardanger Kvinnherad Kvam Kvam Fusa Tysnes Os Austevoll Os Bergen Bergen Sotra, Askøy og Øygarden Askøy Sotra 10 tjenesteenheter 25 tjenestesteder 7 Kilde Statistisk sentralbyrå (SSB) 17/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 18 av 45 I dette alternativet er Bergen kommune foreslått til en tjenesteenhet og til ett tjenestested, dvs. at tjenestestedene Bergen nord, sør og vest foreslås avviklet/slått sammen med Bergen sentrum. Videre er Kvinnherad foreslått som et tjenestested i tjenesteenheten Hardanger, og Tysnes er foreslått som et tjenestested i tjenesteenheten Kvam, Fusa og Tysnes i stedet for som en egen tjenesteenhet, slik som i alternativ 1. 4.2.3 Alternativ 3 Det tredje alternativet som er utredet ble sendt på høring til kommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane 21. oktober 2016. I dette alternativet er Vest politidistrikt delt inn i 11 tjenesteenheter med tilhørende 28 tjenestesteder. Tjenesteenhet Nordfjord Sunnfjord Sogn Nordhordland Voss Hardanger Tjenestested Vågsøy Eid Stryn Florø Førde Fjaler Høyanger Gloppen Sogndal Vik Lærdal eller Årdal Masfjorden Nordhordland Vaksdal Voss Hardanger Kvinnherad Kvinnherad Kvam Kvam Tysnes Fusa Os Austevoll Os Bergen Bergen sentrum Bergen Nord Bergen Sør Bergen Vest Sotra, Askøy og Øygarden Askøy Sotra og Øygarden 11 tjenesteenheter 28 tjenestesteder Tjenestestedene som er foreslått i dette alternativet er de samme som i alternativ 1 og 2, men i tillegg er de fire tjenestestedene i Bergen kommune videreført. Å gjøre Bergen Sør, Nord og Vest politistasjoner til en felles Bergen tjenesteenhet med ett felles tjenestested vil kunne påvirke politiets beredskap på en negativ måte. En samling av alle beredskapsressursene i Bergen kommune, vil gjøre politiet sårbar for større hendelser, som terroranslag, sabotasje og andre anslag mot politiet. Ett tjenestested i Bergen kommune vil også gjøre tjenestestedet uforholdsmessig stort sammenliknet med andre tjenestesteder i Vest politidistrikt. Om lag 60 % prosent av all registret kriminalitet i Vest politidistrikt skjer i Bergen kommune og ett felles tjenestested vil få ansvar for en stor del av antallet saker til etterforskning. 18/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 19 av 45 Politistasjonene i bydelene i Bergen kommune yter tjenester til relativt mange innbyggere også sett i forhold til andre tjenestesteder i politidistriktet, og det argumenteres derfor for å videreføre disse politistasjonene. I dette alternativet er Kvinnherad egen tjenesteenhet og ikke et tjenestested underlagt Hardanger. Avstanden mellom tjenestestedene er ett av argumentene for dette. Tjenestestedet i Kvinnherad ligger i sørenden av ansvarsområdet og avstanden mellom tjenestestedene er lang sett ut fra mulighetene for felles ledelse og vaktsamarbeid. 4.2.4 Alternativ 4 I alternativ 4 er Vest politidistrikt delt inn 14 tjenesteenheter og 30 tjenestesteder. Av de 14 tjenesteenhetene er 3 i Sogn og Fjordane og 11 i Hordaland. Alternativ 4 er politimesterens anbefaling til ny struktur på tjenesteenheter og tjenestesteder og er et resultat etter en lengre arbeidsprosess i politidistriktet. Tjenesteenhet Nordfjord Sunnfjord Sogn Nordhordland Indre Hordaland Hardanger Kvinnherad Kvam, Fusa og Tysnes Os og Austevoll Bergen Sentrum Bergen Nord Bergen Sør Bergen Vest Sotra, Askøy og Øygarden Tjenestested Vågsøy Eid Stryn Flora Førde Fjaler Høyanger Gloppen Bremanger Sogndal Vik Lærdal Masfjorden Nordhordland Voss Osterøy Odda Kvinnherad Kvam Fusa Tysnes Austevoll Os Bergen Sentrum Bergen Nord Bergen Sør Bergen lufthavn Bergen Vest Askøy Sotra og Øygarden 14 tjenesteenheter 30 tjenestesteder 19/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 20 av 45 I dette alternativet er tjenestestedene i Bergen kommune foreslått til fire tjenesteenheter. Begrunnelsen for dette er ut fra befolkningsmengde, herunder beredskapshensyn, straffesaksbehandling og forebygging. Tjenestestedene som foreslås slått sammen er de samme som i de forrige alternativene, men i tillegg er Bremanger lensmannskontor foreslått opprettholdt og Osterøy lensmannskontor foreslått opprettholdt i stedet for Vaksdal. I tillegg er Lærdal lensmannskontor foreslått opprettholdt, mens Årdal lensmannskontor foreslås avviklet. Bergen lufthavn er foreslått som nytt tjenestested i Bergen Sør. Bremanger Bremanger lensmannskontor foreslås opprettholdt. Dette skyldes først og fremst særegne geografiske forhold. Ingen av kommunens innbyggere vil nå nærmeste tjenestested innen 45 minutter dersom kontoret tas bort. Kommunen er omgitt av Nordfjorden i nord og høye fjell i sør. For å komme til nærmeste politimyndighet, eller for at politiet skal kunne nå kommunen, må en fjellovergang passeres og det må kjøres gjennom Sogn og Fjordane fylkes eneste undersjøiske tunnel. Infrastrukturen er således sårbar sett i et beredskapsperspektiv. I tillegg finnes det stor kraftproduksjon og tung industri i kommunen som medfører relativt omfattende skipstrafikk til og fra Svelgen. Lærdal Valget mellom opprettholdelse av lensmannskontoret i Årdal eller lensmannskontoret i Lærdal har ikke vært enkelt. Årdal har høyere innbyggertall enn Lærdal og har høyere kriminalitetsrate. Imidlertid har Lærdal en mer sentral plassering i regionen mellom Årdal og Aurland. Fra Lærdal kan politiet nå Aurland gjennom Lærdalstunnelen, kjøretiden til Årdal i motsatt retning er akseptabel og Sogndal kan nås innen 30 minutter. Lærdal er et trafikknutepunkt. E16, som er stamvei mellom øst og vest, går gjennom kommunen. Det samme gjør Rv 52 over Hemsedalsfjellet. Trafikktettheten gjennom kommunen er høy til å være i Sogn og Fjordane med en stor andel tungtrafikk. Tunneltettheten i området er også høy. Samlet sett må dette vektlegges i beredskapssammenheng. I Lærdal ligger lokalsykehuset for Indre Sogn og Lokal Medisinsk Senter (LMS) med legevaktsentral, som er naturlige samarbeidspartnere for politiet. Videre har Statens Vegvesen trafikkstasjon i kommunen, noe som også genererer mye samarbeid med politiet. Osterøy Politimesteren foreslår å flytte Osterøy til Indre Hordaland tjenesteenhet. Både Osterøy kommune, andre kommuner i Nordhordland og Nordhordland utviklingsselskap IKS tilrår en slik organisering. Dette skyldes først og fremst at Osterøy er en landkommune, ikke en bykommune. Lensmannskontoret på Osterøy ble innlemmet i Bergen den gangen det var lensmannskontor i Arna bydel i Bergen kommune. Da Arna lensmannskontor opphørte å eksistere, ble området, inkludert Osterøy betjent fra Bergen nord politistasjon. Denne ordningen har ikke Osterøy kommune ønsket. Deres utfordringer som landkommune har ikke kommet tydelig frem i forhold til storbyutfordringene fra Åsane bydel og Arna bydeler, som Bergen nord politistasjon også betjener. Når Osterøy foreslåes overført til Indre Hordaland må det vurderes hvor lensmannskontoret skal ligge, hvor alternativene er i Dale i Vaksdal (som nå) i Vaksdal sentrum (der politiet ikke har lokaler i dag), eller i Lonevåg på Osterøy (der politiet fremdeles disponerer lokaler). I dag arbeider en sivil medarbeider ved kontoret på Osterøy. Etter en helhetsvurdering har valget falt på Osterøy. Osterøy kommune har flere innbyggere enn Vaksdal 61 % av innbyggerne i kommunene kan nå kontoret i Lonevåg i løpet av 20 minutter. I tillegg tilkommer at deler av innbyggerne i Vaksdal kommune vil få Voss lensmannskontor som sitt nærmeste tjenestested enten kontoret ligger i Vaksdal sentrum eller på Osterøy. Lokalisering i Dale er ikke anbefalt av lensmannen på Voss, som også i dag styrer polititjenesten i Vaksdal kommune. Dersom 20/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 21 av 45 kontoret skulle ligge i Vaksdal sentrum må politiet leie nye lokaler til formålet. På Osterøy leier politiet lokaler som kan tas i bruk i større grad enn i dag. Osterøy er for øvrig en øykommune med broforbindelse til fastlandet til ytre deler av Bergen kommune på grensen mot Vaksdal. Bergen lufthavn Flesland Prognosene for trafikkøkning ved Bergen lufthavn, Flesland, tilsier at trafikkøkningen vil fortsette. Etter at ny terminal med vesentlig utvidet kapasitet står ferdig høsten 2017 forventes denne veksten å tilta ytterligere. I tillegg vil flyplassen få et økt tilbud av forretninger og skjenkesteder, som følge av økt trafikk og større arealer. I tilknytning til den nye terminalen er det også bygget et større kurs og konferansehotell i tillegg til det som allerede ligger på området. Samtidig med åpning av den nye terminalen vil Bybanen få sitt nye endestoppested i lufthavnen. Erfaringer fra tidligere, da hhv. Nesttun og Lagunen ble endestoppesteder, medførte dette en økning i kriminalitet. Politiet må uansett være til stede ved Bergen lufthavn på grunn av passkontroller i Schengensamarbeidet. I tillegg forventes en økning i tradisjonelle politigjøremål i form av ordens- og etterforskningsoppgaver. Politiet har allerede lokaler på lufthavnen med muligheter for publikumsekspedisjon som samlet sett gjør det naturlig å lokalisere en politistasjon ved lufthavnen. I dette alternativet er det også forslag knyttet til de geografiske driftsenhetene. Det er forslag om 3 geografiske driftsenheter: Sogn og Fjordane, Hordaland og Bergen Sotra Askøy og Øygarden. 4.3 Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer De fire alternativene til strukturendring skiller seg lite fra hverandre når det gjelder tjenestesteder. Det er de samme tjenestestedene som foreslåes avviklet, med unntak av at politistasjonene i Bergen kommune er foreslått opprettholdt i de to siste alternativene. I tillegg er også Bremanger foreslått videreført og Osterøy er foreslått videreført i stedet for Vaksdal i alternativ 4. Kvalitetskrav til tjenesteenhetene og tjenestestedene I alle alternativene er krav til kvalitet definert for tjenestestedene og tjenesteenhetene oppfylt. Definert kvalitetskrav til tjenestestedene er: Motta anmeldelse, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Bidra til et kvalitetsløft for etterforskningsarbeidet Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én gang i uken Lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested De tjenestestedene som ikke oppfyller definerte krav er foreslått avviklet, med unntak av Vik og Austevoll og Bremanger lensmannskontor, som anbefales videreført. Politiet har en sentral rolle i forhold til Vik fengsel, og Austevoll lensmannskontor er avgjørende å opprettholde ut fra beredskapshensyn og tilgjengelighet for publikum. Tjenestestedene som er foreslått avviklet har begrenset åpningstid og er således ikke fleksible og tilgjengelige for publikum. Dette er tjenestesteder som behandler et mindre antall saker sammenliknet med større tjenestesteder. Et lavt antall saker til behandling gir kompetanse- og rekrutteringsutfordringer, samt gjør tjenestestedene sårbare ved fravær. 21/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 22 av 45 Erfaringer fra regionordning i Sogn og Fjordane og prøveordning i Hordaland Etablering av regionordning i Sogn og Fjordane hadde til hensikt blant annet å effektivisere administrasjonene og redusere kontrollspennet for ledelsen. Lensmannsdistriktene ble samordnet i regioner, hvor ledelse og administrasjon ble samlet hos regionlensmannen. Men regionordningen innebar ingen formelle endringer i lensmannsdistriktsgrensene og den lokale lensmann har fortsatt den faglige ledelsen i sitt lensmannsdistrikt. Etablering av regionsordning i Sogn og Fjordane har gitt flere positive erfaringer. Regionsordningen har kompensert for ulempene ved dagens struktur bestående av mange og relativt små lensmannsdistrikt, og gjort arbeidet med bl.a. vaktsamarbeid enklere. De positive erfaringene fra regionordningen er sentrale i forslaget til ny tjenestestruktur. Sammenslåing av lensmannsdistriktene i Sogn og Fjordane til 3 nye lensmannsdistrikt/ tjenesteenheter følger inndelingen med dagens 3 regioner. Det er positive erfaringer med prøveordningen i Hordaland, som ble iverksatt 1. januar 2009, hvor nye lensmannsdistriktsgrenser ble formalisert i tråd med tidligere regionordning. Lensmannsdistriktsgrensene fikk en mer hensiktsmessig størrelse med muligheter til å utarbeide tjenestelister som sikret en aktiv døgnkontinuerlig beredskap, og politiberedskapen ble styrket gjennom større lensmannsdistrikter i Hordaland. Driftsenhetene fikk i større grad enn tidligere samlet kompetanse og kapasitet til effektivt å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politimesterens tilrådning til ny tjenestestryktur følger dagens inndeling, hvor Hordaland foreslåes inndelt i 11 tjenesteenheter. Dette med unntak av Austevoll, som i dag er et lensmannsdistrikt men nå blir en del av Os tjenesteenhet. Videre blir Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt og Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt foreslått slått sammen til Kvam, Fusa og Tysnes tjenesteenhet. Det samme gjelder for Gulen, Masfjorden og Solund lensmannsdistrikt som blir en del av Nordhordland tjenesteenhet. En endring i tjenestestrukturen hvor lensmannsdistriktene slåes sammen til færre og større lensmannsdistrikt er forventet å gi gevinster. Lensmannsdistriktene får en mer hensiktsmessig størrelse med tanke på kompetanse og kapasitet. Samordning av arbeidsplaner og administrasjon vil frigi kapasitet som kan spisses mot mer polititjeneste. Arbeidsoppgaver kan fordeles jevnere på flere medarbeidere og fag som forebygging og etterforsking kan styrkes. Tilgjengelighet og responstid Av politidistriktets befolkning har 99 % i dag en kjøretid til nærmeste tjenestested på under 45 minutter 8. Befolkningsmengden i kommunene hvor tjenestestedene avvikles er om lag 46 000. Enkelte av innbyggeren får over 45 minutters kjøretid men totalt sett vil fremdeles langt under 10 % av befolkningen i Vest politidistrikt få lengre reisetid til nærmeste tjenestested enn 45 minutter. Kjøretidskravene til politidistriktet er således oppfylt. 8 Kjøretidsanalyse POD 22/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 23 av 45 Tjenestested som sammenslåes Kommune Innbyggere Nærmeste tjenestested Kjøreavstand og kjøretid til nærmeste tjenestested Selje lensmannskontor Selje 2774 Vågsøy 46 km 48 min Balestrand lensmannskontor Gaular lensmannskontor Jølster lensmannskontor Askvoll lensmannskontor Hyllestad lensmannskontor Luster lensmannskontor Aurland lensmannskontor Årdal lensmannskontor Gulen lensmannskontor Solund lensmannskontor Austrheim og Fedje lensmannskontor Balestrand 1294 Høyanger 47 km 40 min Gaular 2942 Førde 25 km 20 min Jølster 3020 Førde 43 km 41 min Askvoll 3023 Fjaler 22 km 20 min Hyllestad 1395 Fjaler 40 km 40 min Luster 5093 Sogndal 30 km 29 min Aurland 1764 Lærdal 33 km 31 min Årdal 5359 Lærdal 32 km 30 min Gulen 2370 Masfjorden 45 km 48 min Solund 785 Masfjorden 76 km 2 timer Austrheim Fedje 2858 576 Nordhordland 42 km 51 min Ulvik lensmannskontor Ulvik 1116 Voss 40 km 49 min Vaksdal lensmannskontor Ullensvang og Eidfjord lensmannskontor Jondal lensmannskontor Samnanger lensmannskontor 17 lensmannskontor Vaksdal 4125 Voss 43 km 39 min Ullensvang Eidfjord 3401 925 Odda eller Voss 41 km 49 km 47 min 48 min Jondal 1104 Odda 39 km 42 min Samnanger 2443 Kvam 33 km 34 min 46 367 innbyggere Avstander og kjøretid er svært aktuelt også i forhold til diskusjonen om lokalisering av tjenestested og politiets responstid. Responstidsmålingene viser at det er svakere sammenheng mellom politiets lokasjoner av lensmannskontor og politistasjoner, og responstid. Det sentrale for responstiden er avstanden mellom patrulje og sted der hendelsen skjer. En sammenslåing av tjenestesteder vil frigjøre midler som i dag går til eiendom, bygg og anlegg. Tabellen viser at sammenslåing av 18 tjenestesteder vil gi 3 millioner kroner mindre i årlige husleieutgifter. I tillegg kommer utgifter til renhold, vedlikehold, strøm osv. 23/45

Skrevet av: PnP Vest Dato: 19.12.16 Versjon: 1.0 Status: Ferdig Side 24 av 45 Gevinster En sammenslåing vil også frigjøre politiårsverk og årsverk til administrative gjøremål. Om lag 33 politiårsverk og 11 sivile årsverk vil frigjøres til patrulje og andre oppgaver. Forslag om sammenslåing av lensmannskontor: Politiårsverk (pr. 1.6.16) Sivile årsverk (pr. 1.6.16) Husleiekontrakt årlig leie kr Selje lensmannskontor 2 0,5 108 870 Balestrand lensmannskontor 1,5 0,8 141137 Gaular lensmannskontor 2,3 0,7 167104 Jølster lensmannskontor 2 0,8 110539 Askvoll lensmannskontor 2,3 0,9 233236 Hyllestad lensmannskontor 2 1 142670 Luster lensmannskontor 4 0,5 328494 Aurland lensmannskontor 3 1 236093 Årdal lensmannskontor 6 1 504030 Gulen lensmannskontor 2,3 0,5 168046 Solund lensmannskontor 2,3 0,5 65502 Austrheim og Fedje lensmannskontor 0,5 1 178908 Ulvik lensmannskontor 1 0 100000 Vaksdal lensmannskontor 118 312 Ullensvang og Eidfjord lensmannskontor 1 0 29860 Eidfjord lensmannskontor Jondal lensmannskontor 0 1 17 388 Samnanger lensmannskontor Totalt 17 lensmannskontor 1 1 150 000 33,2 11,2 2 800 189 En utvidelse av tjenesteenhetene, slik at de rommer flere tjenestesteder vil gi mindre utgifter til administrativ ledelse. Større enheter vil også kunne gi større budsjettenheter. Forslaget om endring i tjenestestrukturen vil påvirke politiets evne til forebygging. Redegjørelse for dette i kapittel 5, hvor hovedpunktene i høringssvaret til kommunene omtales. Her redegjøres det for hvordan endringene i nærpolitireformen vil påvirke bl.a. politiets beredskap og evne til forebygging, samt hvorfor slike endringer er nødvendig. 24/45