16/26 16/1033 ORGANISERING AV VILTFORVALTNINGEN I SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Folkemusikksenteret Møtedato: 14.04.2016 Tid: 09:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/26 16/1033 ORGANISERING AV VILTFORVALTNINGEN I SIGDAL KOMMUNE 16/27 16/1598 ORGANISERING AV ARBEIDET MED ETTERSØK ETTER TRAFIKKSKADD VILT I SIGDAL KOMMUNE

SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 26/16 Arkivsaknr.: 16/1033-1 Løpenr.: 23/16 Arkivnr.: K40 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 17.03.2016 ND-16/16 Formannskapet 14.04.2016 FS-16/26 Kommunestyret KS-/ ORGANISERING AV VILTFORVALTNINGEN I SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vilt- og fiskeforvaltningen i Sigdal kommune organiseres fortsatt med Viltnemnd på samme måte som i dag. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Med bakgrunn i at Viltnemnda i Sigdal kommune fungerer bra, og at ressursbruken til nemda er begrenset foreslår administrasjonen at vilt- og fiskeforvaltningen fortsatt organiseres med et fagutvalg på samme måte som i dag. Bakgrunn: Hovedutvalg for Næring og drift fremmet i sitt møte i desember 2015 ønske om at administrasjonen skulle legge fram en sak om vurdering av organiseringen av viltforvaltningen i Sigdal kommune. Viltforvaltningen i Sigdal kommune er organisert med ei egen viltnemnd som er et fagutvalg under Hovedutvalg for Næring og drift. Administrativt ligger sekretariatet til viltnemda til landbrukskontoret. Viltnemnda er en sammenslutning av tidligere Innlandsfiskenemda og Viltnemnda. Det var hjemlet i Viltloven av 29. mai 1981 nr 38 at det skulle velges Viltnemnder i kommunene ( 4 punkt 3). I 5 i Viltloven sto følgende om valg av viltnemnd: 5 (valg til viltnemdene) Kommunestyret velger formann og 4 medlemmer med varamenn til viltnemda og skal herunder påse at minst 2 av medlemmene representerer grunneiere/jaktrettshavere i kommunen og at også aktive utøvere av jakt og fangst i kommunen blir representert. Valgene skjer for 4 år av gangen. Kravet om kommunal viltnemnd ble opphevet ved lovendring 3. juli 1992. Etter denne lovendringen ble det opp til kommunen hvordan de ville organisere sin viltforvaltning. Det er SIDE: 1

Sak 26/16 verdt å merke seg viltlovens krav om representasjon både fra rettighetshaversiden og jegersiden for å balansere interessene. Tabellen under viser hvilke av kommunene rundt oss som har viltnemnd eller annen organisering. I kommuner med viltnemnd er ofte ettersøksordningen for trafikkskadd vilt knyttet mot viltnemnda. Dette er også vist i tabellen under: Kommune Viltnemd ja/nei Annet fagorgan Ettersøksorganiserin g Nes Ja Nei Egen ettersøksgruppe Flå Nei Nei Egen ettersøksgruppe Hole Nei Fagutvalg vilt Egen ettersøksgruppe Ringerike Ja Nei Viltnemnda nå. Endres nå med egen fallviltgruppe. Flesberg Nei Flesberg elgråd- Egen fallviltgruppe privat Krødsherad Nei Nei Egen ettersøksgruppe Modum Nei Nei Egen fallviltgruppe Rollag Ja Nei Viltnemnda Øvre Eiker Nei Nei Egen fallviltgruppe tilknyttet driftsplanområdene for elg. Det er jevnt over flere viltnemnder jo lenger nord i fylket en kommer. Viltnemnda er i Sigdal delegert alle saker som gjelder vilt- og fiskeforvaltning i Sigdal kommune. Utvalget har 2-4 møter i året, og arrangerer i tillegg et årlig åpent møte om elgforvaltning på vårvinteren hvert år. De årlige kostnadene med utvalget er ca 15-20.000 kr/år (fratrukket kostnadene til ettersøk av trafikkskadd vilt). De viktigste oppgavene for viltnemnda er: - Ettersøk etter trafikkskadd vilt - Godkjenning av vald for jakt på elg, hjort, rådyr og bever - Tildeling av fellingstillatelser på elg, hjort, rådyr og bever - Godkjennelse av bestandsplaner for elg - Behandler søknader om støtte fra kommunalt viltfond - Behandler søknader om støtte fra Horgafondet (fiskefond) Tjenesteområdet for vilt- og fiskeforvaltning har gjennom årene forandret seg mye. Gjennom endringer i lovverket er mye av ansvaret for vilt- og fiskeforvaltning overført til rettighetshaverne. Teoretisk er kommunens rolle derfor dempet noe ned i løpet av de siste 30 årene. Den viktigste rollen det offentlige spiller i dag er å framskaffe kunnskap om fagfeltet som rettighetshaverne kan bruke ved utforming av sine planer, og formelt godkjenne rettighetshavernes planer når disse er innsendt. I praksis spiller kommunene ofte en mer aktiv rolle enn dette. Dette skyldes blant annet at utmarksområdene er delt opp i mange eiendommer som må samarbeide om viltforvaltningen, noe som til tider skaper noen interessekonflikter. SIDE: 2

Sak 26/16 Kommunens ansvar for ettersøk etter trafikkskadd vilt er uendret fra tidligere. Det trer i kraft en endring i regelverket som skjerper kravene til de som skal gjennomføre ettersøk for det offentlige fra 1. april 2016. Dette fører til at de som skal utføre ettersøk videre må gjennom flere kurs. Det er ingen automatikk i at alle som sitter i Viltnemda ønsker å delta i denne ordningen videre, og det kan derfor være nødvendig å supplere med noen flere enn de som sitter i Viltnemda på en ettersøksliste over personell som rykker ut ved viltulykker. I møtet i Viltnemda 10. desember ble det gjennomgått hvem som ønsker å delta videre i ettersøksordningen. Det ble også supplert med 2 representanter i tillegg for å ha mange nok til å utføre ettersøk. Det er en usikkerhet i kostnadene til ettersøk etter trafikkskadd vilt, uten viltnemd, da en må etablere en ny ordning. Vi har eksempler fra nabokommuner uten viltnemd hvor hele inntjeningen til viltfondet går til ettersøk, men vi har også andre eksempler der kostnadene er mer moderate. Kommunen kan selv velge om de ønsker å ha en viltnemnd eller ikke. Vi har eksempler på begge deler i våre nærområder. Fordelene ved å ha en velfungerende viltnemnd, som vi har i Sigdal, er et større fokus på vilt- og fiskeforvaltning. Det er også gunstig for saksbehandlerne å ha et fagforum å diskutere saker i. Så lenge ettersøksordningen organiseres og gjennomføres av Viltnemndas medlemmer er dette også en stor rasjonaliseringsgevinst som sparer tid for administrasjonen. På den andre siden ligger det noe administrasjon med å skrive saker til Viltnemnda, og behandle disse i saksbehandlingssystemet. Som saksbehandler på vilt- og fiskeområdet ville det vært et savn og ikke ha Viltnemnda å diskutere fagsaker med, men det ville vært håndterbart. Vurdering: Sigdal er en stor viltkommune og har stor utstrekning. Viltnemndas medlemmer er geografisk fordelt i kommunen, og fanger i noen grad opp signaler fra jegere og rettighetshavere i en tidlig fase. Dette gir en større nærhet i forvaltningen, noe som kan være en fordel. Viltnemnda i Sigdal har i de periodene saksbehandler har fulgt dem vært godt faglig oppdatert, og har bidratt positivt med sin fagkunnskap på mange områder. Kommuner uten viltnemnd løser fagoppgavene på vilt og fisk ved at administrasjonen har delegasjon for disse fagoppgavene. Oppgavene er i liten grad flyttet over til hovedutvalgsbehandling. Det er krevende å finne noen klar anbefaling i forhold til om det skal være Viltnemnd eller ikke i Sigdal videre. Dagens løsning med egen fagnemnd for vilt og fisk i Sigdal har fungert bra. Vi ser også at kommuner som ikke har viltnemnd har en velfungerende viltforvaltning. I noen kommuner uten viltnemnd kan en nok se en tendens til at kommunen engasjerer seg mindre i vilt- og fiskesaker enn kommuner med viltnemnd, men det er ikke noe entydig bilde på dette. Siden ordningen har fungert så bra i Sigdal kommune, foreslår administrasjonen at Viltnemnda består også videre. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 16/16 den 17.03.2016 Behandling: Alternativ forslag - Felles forslag : Administrasjonen får i oppgave å legge fram en ny sak på organisering av ny fallviltgruppe basert på nytt lovverk som trer i kraft 1. april 2016 til neste kommunestyremøte. Som en overgangsordning tar administrasjonen kontakt med alle godkjente ekvipasjer og gjør skriftlige avtaler med de som er villige til det. Dette må gjøres før 1. april. SIDE: 3

Felles forslag, enstemmig vedtatt. Sak 26/16 Hovedutvalget for næring og drifts vedtak: Administrasjonen får i oppgave å legge fram en ny sak på organisering av ny fallviltgruppe basert på nytt lovverk som trer i kraft 1. april 2016 til neste kommunestyremøte. Som en overgangsordning tar administrasjonen kontakt med alle godkjente ekvipasjer og gjør skriftlige avtaler med de som er villige til det. Dette må gjøres før 1. april. SIDE: 4

SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 27/16 Arkivsaknr.: 16/1598-1 Løpenr.: 1318/16 Arkivnr.: K48 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 14.04.2016 FS-16/27 Kommunestyret KS-/ ORGANISERING AV ARBEIDET MED ETTERSØK ETTER TRAFIKKSKADD VILT I SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Viltnemda utnevner en egen fallviltgruppe for Sigdal kommune. Fallviltgruppen skal bestå av 6-7 personer som har en geografisk fordeling i kommunen. De som oppnevnes skal være godkjente ettersøksekvipasjer og trer inn i ordningen etter gjennomført kurs «ettersøk videregående». Personene som har meldt seg til den midlertidige fallviltgruppen, men ikke blir valgt videre trer ut av gruppen når alle de valgte medlemmene har gjennomført nødvendig kursing. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg:- Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Saksutredning Konklusjon: Det oppnevnes en egen fallviltgruppe for Sigdal kommune. Viltnemda får i oppgave å utnevne en fallviltgruppe bestående av 6-7 personer som har en geografisk fordeling i kommunen. Alle i gruppen må være godkjent som ettersøksekvipasjer. Bakgrunn: Hovedutvalg for næring og drift gjorde i sak ND-16/16 den 17. mars vedtak om at det skulle legges fram en egen sak til kommunestyret om ny organisering av en fallviltgruppe i Sigdal kommune. Det vises for øvrig til saken om organisering av viltforvaltningen i Sigdal kommune som er relatert til denne saken. For å følge opp vedtaket sendte administrasjonen ut brev til alle som bor i Sigdal kommune og er godkjent som ettersøksekvipasjer. Av de 11 som sto på denne lista har 5 meldt sin interesse innen fristen. Det er skrevet midlertidige avtaler med alle disse. Disse vil virke i ordningen til kommunestyrets vedtak i denne saken kan gjennomføres. De 5 som har meldt seg er: Per Green, Øyvind Aasterud, Leif Eidal, Thorleif Bergan og Gunnar Aalien. Førstnevnte er forespurt og har sagt seg villig til å være koordinator for gruppen. SIDE: 5

Sak 27/16 Kommunens ansvar i forhold til trafikkskadd vilt er at kommunen har plikt til å ha personell som kan rykke ut ved trafikkpåkjørt vilt for å avlive viltet og ivareta eventuelt nyttbart slakt. Vilt som blir liggende dødt i veikanten etter påkjørsel er veieiers ansvar å fjerne. Langs fylkesveiene vil det da være Statens vegvesen som har ansvaret for å fjerne disse. Langs kommunale veier er det kommunens ansvar. Når vilt blir skadet ved påkjørsel med kjøretøy og forflytter seg vekk fra veien må dette spores opp og avlives. Denne operasjonen kalles for ettersøk. Det er formelle krav til hvem som kan utføre slike ettersøk for det offentlige. Disse er regulert gjennom en egen forskrift vedtatt 22. mars 2002- Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Forskriften ble sist endret 3. mars 2016, og er vedlagt med saken. Kravene for offentlige ettersøksoppdrag er at personell som skal utføre dem er godkjent ettersøksekvipasje, og har gjennomført kurset «ettersøk videregående». For personer som har gjort avtale med kommunen før 1. april 2016 må kurset være gjennomført i løpet av en toårsperiode. Vurdering: I Sigdal kommune har medlemmer av Viltnemda hittil ivaretatt ettersøk etter trafikkskadd vilt. Den siste tiden har det blitt fokus på at det formelle ikke er i orden i forhold til at disse personene ikke er godkjente ettersøksekvipasjer. Med bakgrunn i denne kritikken gjorde Viltnemda i desember 2015 vedtak om at det skulle engasjeres 2 godkjente ettersøksekvipasjer, som i en overgangsordning skulle utføre alle ettersøk. Videre meldte 4 av medlemmene i Viltnemda sin interesse for å få bli godkjent som egne ettersøksekvipasjer, delta på nødvendig kurs for å kunne tre inn i fallviltgruppen igjen. I etterkant av møtet ble 2 ekvipasjer forespurt og takket ja til å delta i fallviltgruppen på disse vilkårene. Denne ordningen ville ha tilfredsstilt lovens formelle krav, selv om det da ville vært bare 2 ekvipasjer tilgjengelig i en kort periode, fram til noen flere fra Viltnemda ble godkjent. Med vedtaket i Hovedutvalg for næring og drift 17. mars falt denne løsningen bort, og en midlertidig fallviltgruppe bestående av bare godkjente ettersøksekvipasjer er etablert. Hvorvidt vilt- og fiskeforvaltningen i Sigdal kommune skal være organisert med et eget fagutvalg eller ikke behandles i en egen sak for kommunestyret i samme møte. Uansett utfall i denne saken vil administrasjonen foreslå at det opprettes en permanent fallviltgruppe uavhengig av viltnemda. Gruppen bør bestå av 6-7 ekvipasjer som er geografisk fordelt i kommunen. Videre bør det oppnevnes en leder av gruppen som koordinerer arbeidet. Erfaringer fra egen og andre kommuner tilsier at det er svært viktig at en person får en koordinatorfunksjon for dette arbeidet. Dette vil ivareta lokalkunnskapen, og sørge for at utrykningstiden blir kortest mulig. De fleste ettersøksoppdragene gjelder hjortevilt, og det er flest ettersøk på rådyr. Av praktiske hensyn i forhold til ettersøk av både elg, hjort og rådyr er det viktig at ekvipasjene som blir engasjert har hunder som kan spore alle disse artene. Erfaringene med sporing av rådyr tilsier at det bør være 1-2 hunder tilgjengelig av andre raser enn elghunder. SIDE: 6

Sak 27/16 Med utgangspunkt i rådmannens forslag om at Viltnemda som fagutvalg for vilt- og fiskesaker skal bestå, foreslås det at Viltnemda får i oppgave å utnevne medlemmer i en permanent fallviltgruppe. Det er viktig at alle som trer inn i gruppen er godkjente ettersøksekvipasjer. Av hensyn til den geografiske fordelingen kan det bli nødvendig å forespørre personer som enda ikke er godkjent som ettersøksekvipasjer om disse vil ta de nødvendige prøvene, og deretter tre inn i ordningen når disse er bestått. Likedan kan det skje at medlemmer i gruppa ikke lenger er godkjent som ekvipasjer fordi hunden dør. Disse vil da måtte erstattes av andre, såfremt ikke ny ekvipasje med samme person blir godkjent. SIDE: 7