Fagmøte Internasjonalisering Internasjonalisering i ingeniørutdanningene muligheter med ny rammeplan Mette Mo Jakobsen og Ole-Bernt Thorvaldsen
Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2
Ny ingeniørutdanning KDs forventninger Integrert og helhetlig Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Forsknings- og utviklingsorientering Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter Internasjonal kompetanse Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap Studentinnsats og studiemestring Ingeniørdannelse 3
Helhet og sammenheng Institusjonene skal legge til rette for en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. 4
Kvalitet i utdanning Kvalifikasjonsrammeverket Hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene sitter igjen med etter utdanningen vil få stadig mer oppmerksomhet i årene som kommer. Ikke uvesentlig hvordan studentene skal oppnå disse kvalifikasjonene Forskning viser at undervisningsmetode har stor betydning for læring. En definisjon brukt om kvalitet i høyere utdanning er derfor: undervisning + læringsutbytte.
Undervisning + læringsutbytte Kunnskapstriangelet, som betegner samspillet mellom forskning, innovasjon og utdanning er sentralt for kvalitet. Hvorvidt det i løpet av studiet stilles høye nok krav til studentene og om studentene lærer det som er nødvendig og ønskelig er vesentlig for programkvalitet. En god oppbygging og sammenheng i et studieprogram er viktig for det totale læringsutbyttet studentene får.
Jfr. Integrert produktutvikling
Likhet Med felles forstås at studentene skal oppnå det samme læringsutbyttet. Dette medfører at institusjonen har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå dette. (Fra departementets merknader) Læringsutbytte er utfordrende når det gjelder å tenke godkjenning eller fritak. Likt læringsutbytte innebærer at studentene skal ha tilsvarende læring. 8
Tilsvarende Motsvarende (adj); Jevngod, liknende, like bra, likeverdig Korresponderende (adj); overensstemmende, ekvivalent Lignende (adj); beslektet, nærstående, Lik (adj); slik som, liksom Parallell (adj); jamsides, likeløpende Motsvarende (verb) (adj); tilsvarende Ekvivalerende (verb); erstattende, oppveiende, utjevnende Betyende(verb); innebærende, medførende, representerende Oppveiende (verb); balanserende, avbalanserende, utliknende, kompenserende, 9
Ansvaret og friheten til institusjonene Kun ett emnet er definert i Rammeplanen og det er bacheloroppgaven omfang 20 studiepoeng Institusjonene har selv ansvar for å utarbeide utdanningsprogram hvor alle studentene (som tildeles bachelorgraden) oppnår det læringsutbytte som står i 2 i rammeplanen. OBS: Det er krav om at læringsutbyttet skal være oppnådd for å få ståkarakter. Læringsutbyttet er ikke noe som er standard for middelsstudenten. Læringsutbyttebeskrivelsene i de nasjonale retningslinjene er førende. 10
Forskningsbarometeret: Norge kan ikke satse på alt, men må prioritere innsatsen." Tema 2011 I dag utdanner vi framtidas arbeidskraft og legger grunnlaget for framtidas forskning, innovasjoner og næringsveier. Prioriteringer som gjøres i dag, kan derfor påvirke hva vi skal leve av i framtida. I den tematiske delen av forskningsbarometeret 2011 stiller vi spørsmålet: Har vi kunnskap for framtida?
Det har skjedd mye siden første rammeplan kom Samfunns- og næringsliv Teknologi Grunn og videreutdanning Lovverk 13
To (tre?) nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to nye forhold i forhold til tidligere rammeplaner: En evaluering dokumenterte svakheter i dagens utdanning Et kvalifikasjonsrammeverk krav om å beskrive utdanningen i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) Hva med SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon)? 14
Forskningsbarometeret.. den menneskelige kapitalen en av våre viktigste ressurser. Norge som kunnskapsnasjon skal livnære seg av denne ressursen. I denne sammenheng trenger vi at utdanningsinstitusjoner setter forskning og utdanning for økt verdiskapning i fremste rekke. vi ønsker å forbedre vårt samfunn med alle tilgjengelige midler og kunnskap er et av de viktigste.
Kunnskapstriangelet - samspillet mellom forskning, innovasjon og utdanning Det er en økende forståelse for at det er nødvendig å få til et tettere samvirke mellom forskning og utdanning og at denne koplingen må bli mer synlig i studieprogrammene.
Endringskompetanse Den teknologiske utviklingen går raskt og bidrar til endring i samfunns- og næringsstruktur. Arbeidstakere må være oppdatert og beherske og utnytte de til enhver tid mest effektive verktøyene for at vi kontinuerlig skal ha oppmerksomhet på endring som holder oss konkurransedyktige. Forskning, og samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon, er sentralt. Forskning nysgjerrighet, alltid stille spørsmål, åpenhet. Endring Framtidens arbeidstakere må være innstilt på endring - dette må det legges grunnlag for i utdanningene. Internasjonal erfaring og kompetanse er nyttig for å bidra til endringskompetanse.
Internasjonal kompetanse Internasjonalisering er et ledd i kvalitetsstyring av utdanningen og gir utdanningen internasjonal relevans med henblikk på både videre studier og jobbmuligheter. Det legges til rette for økt mobilitet og økt samarbeid mellom institusjoner. Institusjonen bruker internasjonale samarbeidsavtaler aktivt i utviklingen av internasjonal kompetanse, språkferdigheter og kulturforståelse.
Fra ny forskrift Fra 2: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser Fra 3: Institusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester og et internasjonalt perspektiv i utdanningen
Fra departementers merknader Det skal tilrettelegges for internasjonalisering ved lærestedet, for eksempel i form av internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet, engelskspråklig pensum og utenlandske gjestforskere/forelesere. Institusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester som del av ingeniørutdanningen for studenter som ønsker det.
Fra nasjonale retningslinjer Rammeplanen pålegger institusjonene å sikre at ingeniørutdanningene har et internasjonalt perspektiv og at de ferdige kandidatene kan fungere i et internasjonalt miljø. Et tilrettelagt utvekslingssemester i samarbeid med utenlandske institusjoner gir internasjonal kompetanse, både gjennom at studenter reiser til utenlandske institusjoner, og gjennom at utenlandske studenter kommer til institusjonen og samarbeider med egne studenter. Studenter som ikke har anledning til å reise til institusjoner utenfor Norge skal utvikle internasjonal kompetanse hjemme.
Tilrettelegging for internasjonalisering og utvikling av internasjonal kompetanse hos studentene kan gjøres på flere måter: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere ulike læringsformer og vurderingsformer. Den internasjonale kompetansen i studiet må fremkomme i fagplanene. 22
Interesse for og innsikt i viktigheten av internasjonal orientering er en forutsetning for at fremmedspråk og internasjonalt perspektiv skal bli en integrert del av studiet. Institusjonene bør bruke sine internasjonale samarbeidsavtaler til å utvikle internasjonal kompetanse, språkferdigheter og kulturforståelse. Et internasjonalt semester kan ses opp mot de valgbare emnene som har et omfang på et semester. Språklige ferdigheter i engelsk må vektlegges i studiene slik at læringsutbytte i forskriften oppnås. 23
Indikatorene en nyttig sjekkliste VI. Internasjonal kompetanse 17. Aktiv bruk av engelsk språk, pensum og lærebøker i undervisning, muntlige presentasjoner og skriftlige innleveringer. 18. Aktiv bruk av internasjonale ressurser, perspektiver og standarder i læringsprosessen. 19. Aktiv bruk av internasjonale samarbeidsavtaler i relasjon til forskning, tilsatte, studenter og utvikling av studieplaner. 24
Transferable Skills Eur-ace function effectively as an individual and as a member of a team; use diverse methods to communicate effectively with the engineering community and with society at large; demonstrate awareness of the health, safety and legal issues and responsibilities of engineering practice, the impact of engineering solutions in a societal and environmental context, and commit to professional ethics, responsibilities and norms of engineering practice; demonstrate an awareness of project management and business practices, such as risk and change management, and understand their limitations; recognise the need for, and have the ability to engage in independent, life-long learning. http://www.enaee.eu/the-eur-ace-system/eur-ace-frameworkstandards/ 25
Et felles løft! Institusjonene må løfte i fellesskap og dele kunnskap og erfaring. Derfor spiller Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning, NRT, en viktig rolle som koordinator og bindeledd i prosessen. UiO har fått støtte til å bidra til arbeidet med beregningsperspektivet i ingeniørutdanning arbeidet koordineres med NRT/implementeringsprosessen. Det skal utarbeides en felles rapport om resultatene innen 1. juni 2013
SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er viktig for den vidare utviklinga av universitets- og høgskolesektoren. Departementet meiner at SAK er eit godt og verksamt tiltak for kvalitetsheving som har gitt gode resultat. Det er likevel fleire institusjonar som har eit breiare utdannings tilbod enn det er fagleg og økonomisk grunnlag for. Det er framleis behov for meir spissing og konsentrasjon av innsatsen gjennom at kvar institusjon i samspel med andre peiker ut faglege satsingar og tydeleggjer profilen ved institusjonen. I tillegg til å medverke til meir robuste fagmiljø, skal SAKpolitikken fremje nødvendig tverrfagleg samarbeid.
SAK- brev fra KD UHR/NRT er tildelt de 4 millionene til arbeidet med SAK. Samlet rapport for de til sammen 8 millionene skal leveres innen 1. juni 2013.Departementet skriver blant annet: Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning forutsetter en vesentlig omlegging av utdanningene og forventes å bidra til betydelige kvalitetsfremmende endringsprosesser. SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger og institusjoner i samsvar med regionale og nasjonale behov. Departementet vil følge opp implementeringen av ny rammeplan og SAK-arbeidet i styringsdialogen med institusjonene. 28