Skrivetolknytt Tema: Myter om skrivetolking Utgave 7 Tolketjenesten Oslo/Akershus, 2017 v/mali Brevik
Myter om skrivetolking? Denne utgaven av Skrivetolknytt tar utgangspunkt i diskusjoner fra faglig forum som ble arrangert på Tolketjenesten i Oslo/Akershus 06. og 07.12, 2016. Vi arrangerte samlingen fordi fagområdet for skrivetolking er lite, og det finnes begrenset med teori, faglitteratur og forskning på feltet. For å heve faget må man snakke fag, og for å kunne snakke fag må vi samles. Derfor inviterte vi til samlingen lokalt, men åpnet dørene for at alle interesserte kunne komme. Vi var mellom 40-50 skrivetolker begge dagene, og nesten hele landet var representert! Under samlingen ble det uttrykt et behov for å heve kunnskapsnivået om skrivetolkenes arbeid og fag blant brukere, tolketjenester og organisasjoner. Det ble også snakket om at skrivetolkenes status som kvalifiserte fagpersoner må heves. Det foreligger mange myter om skrivetolking. For eksempel dominerer oppfattelsen om at du kvalifiserer som skrivetolk, dersom du skriver fort. Denne og neste utgave av Skrivetolknytt vil derfor ta for seg vanlige myter om skrivetolking, og forklare mer inngående en skrivetolks arbeid, som f.eks. hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for tolking, opprigging, osv. Denne utgaven retter seg mot andre enn skrivetolker; hørende, formidling, brukere, tolketjenester, tegnspråktolker og de som tar skrivetolkoppdrag en sjelden gang. På siste side av denne utgaven finner du lokalnytt for Oslo/Akershus.
Myter om skrivetolking Skrivetolking og tekstproduksjon En god skrivetolk skriver fort De som skriver fort skriver alt som blir sagt Skrivetolkene skrev ikke ordrett det jeg sa I en skrivetolket situasjon forveksles av og til tolkens rolle med en sekretærlignende rolle. Skrivetolken kan, lik en sekretær/transkribent, formidle talespråket i tekstform og teksten produseres via teknisk utstyr. Dette er den eneste likheten mellom en skrivetolk og en sekretær. En skrivetolk er en tolk. En kan imponeres av skrivetolkenes hastighet på tastaturet, eller det kan se ut som de skriver alt som sies!. Men det er nærmest umulig å skrive tilsvarende talespråket, da talespråket ligger på ca. 900 tegn i minuttet, og en skrivetolk her i Norge ligger på mellom 350-570 anslag per minutt på et qwerty-tastatur. Noen få ligger på 570-700 anslag per minutt. På grunn av denne differansen på 200-550 anslag per minutt er tolken nødt til å effektivisere språket for å tilpasse den skriftlige kommunikasjonsmetoden. Skrivetolken må tolke. Dette kalles ofte komprimering, men komprimering er en betegnelse på en av mange tolketeknikker. Det ligger et stort antall faglige begrunnelser og beslutninger bak skrivetolking. Eksempler på dette er: Bruk av andre synonymer Reduksjon av fyllord Subjektet presenteres først for å markere tema Komprimering Setningen starter med oppramsingen som ble gjort til sist, deretter setningen som ble sagt først Autokorrektur/forkortelser Luft i teksten Markering av hvem som prater Analyse av talehandlinger Markering av intonasjon
Sikre turtaking Timing av produsert tekst Analyse av flertydigheten i språket til avsender Tegnsetting m.m. Tolken må anvende språkvitenskapelig kunnskap for å forstå ytringens pragmatiske funksjoner, og deretter formidle en forståelig og meningsfull tekst. Tolken må også trekke logiske slutninger basert på situasjonens kontekst for å forstå og videreformidle de kommunikative deltakernes meningsutveksling, og forsøke etter beste evne å tilgjengeliggjøre kommunikasjonens ytringer for brukerne. Tolken jobber da simultant med det som blir sagt/eksplisitt på et grammatisk nivå, bearbeider språket på et metanivå og arbeider med hvordan det skriftlig skal produseres for å fremstille deltakernes ytringer på best mulig måte. Her følger noen få eksempler på skrivetolkens språklige og kommunikative arbeid i en skrivetolket situasjon: 1. Tolken analyserer avsenders intensjon med ytringen for å kunne fremstille den med riktig bruk av tegnsetting Dette kan være ved f.eks. ironiske ytringer, irritasjon, trøtthet/sløvhet. Ja, det er fint kan uttales med oppriktighet, ironi, glede, irritasjon, utålmodighet osv. Det er tegnsettingen eller markeringen som kan gi setningen kontekst. Ja, det er fint. JA! Det er FINT! Jaa DET er fint.. Ja! Det er fint! Jaaa Det er fint Ja. Det er fint. Ja, DET er fint! Ja. Fint. Ja, fint! Ja. Fint.
2. Tolken må ta stilling til om den skal fokusere på rask produksjon, fordi god timing i tolkingen kan være viktigere enn kildespråket i noen situasjoner Når det fortelles en vits kan det viktigste være at bruker ler samtidig som de andre i rommet. Ved tolking av revy må tolken være rask og henge på det som blir sagt. Da kan mye av innholdet erstattes med like meningsbærende ord, men som er mye mer effektive å produsere. Dette kan føre til at tolken treffer timingen på vitsen, noe som kan gå på bekostning av å være lojal mot kildespråket. Kildespråket er her norsk talespråk, og målspråket er norsk skriftspråk, altså den skrivetolkede versjonen. 3. Tolken må avgjøre om det viktigste er å være tro mot kildespråket og bevare ytringene i kommunikasjonen sin opprinnelige form (f.eks. i undervisning) Tolken må vurdere om det elementer i språket som er internt i forsamlingen som ikke bør byttes ut med andre synonymer. Og om prioriteringen bør være å få frem begrepene, og heller være litt forsinket i tolkingen, ved å fokusere på å følge kildespråket. Da vil bruker kunne få med seg den interne sjargongen. Forberedelse Skrivetolker trenger ikke mye forberedelse, det er bare å møte opp og skrive Å sette seg inn i forberedelsen et viktig verktøy for tolkene. Dette for å kunne gjøre en god jobb og kjenne til fagbegrepene, samt legge inn forkortelser (autokorrektur) for å effektivisere tolkingen. Skrivetolkene går gjennom forberedelse på lik linje med tegnspråktolker, men i tillegg kommer utforming og innlegging av forkortelser. Skrivetolker får sjeldent ekstraordinær forberedelsestid til å legge inn forkortelser. Dette kommer i tillegg til vanlig forberedelsestid som å hente inn forberedelse, kontakte aktuelle personer, organisere utstyr, rigge opp utstyr, sette seg inn i tolkematerialet, osv. Ofte kan det å lage forkortelser gå på bekostning av å sette seg inn i fagstoffet, på grunn av tidsmangel og fordi forkortelser er er et av de viktigste verktøyene i selve oppdraget. Skrivetolker bruker også
mer tid på selve oppdragsstedet sammenlignet med tegnspråktolker. Den ene tolken har med seg PC og begge tolkene må legge inn autokorrektur på PC-en som skal brukes til oppdraget. I tillegg brukes det ekstra tid til opprigging (se neste punkt). Opprigging Når projektor og lerret står klart der tolkene skal tolke, så det tar ikke lang tid å koble seg opp før de er klare Oppdrag ved bruk av ekstern skjerm krever opprigging av utstyr. Mange har vært borti en projektor, et lerret og en PC, det er derfor lett å se for seg at det bare er å koble seg til og så er alt klart. Tolking på storskjerm er ikke det samme som å vise frem en Power Point-presentasjon. Skrivetolker får nå en halvtimes ekstraordinær forberedelsestid til opprigging. Ofte ligger følgende faglige vurderinger til grunn før skrivetolkene er ferdige med oppriggingen og klare til å utføre arbeidet sitt: Lerret ergonomisk plassering, er lerretet plassert komfortabelt med tanke på brukernes nakker? Bør vi ommøblere de første radene slik at alle får sett? Står noe i veien for lerretet? Ser de som sitter lengst bak? Sitter tolkene i veien? Kan brukerne effektivt kaste blikket mellom foreleser og lerretet, eller er avstanden for stor? Projektor bråker den? Bør den plasseres lenger unna deltakerne for å unngå at de med tinnitus plages? Rekker projektoren bort til PC-en? Er det lang nok avstand mellom lerret og projektor? Er det noen i rullestol som deltar, er kablene sjenerende for framkomst? Innstilling av projektor er teksten skarp nok, er det noen skeivheter som gjør det slitsomt å se på teksten? Må projektoren flyttes lenger bak? Er teksten stor nok på lerretet? Er det strømkabel i nærheten slik at projektoren kan kobles opp? Skrivetolkenes plassering ergonomi: er det et bredt nok bord? Er bordet langt nok for både tastatur og pc? Er det god nok avstand til PC-en for nakken? Ser skrivetolkene hele rommet? Ser skrivetolkene foreleser godt nok? Er bordet for høyt? Er det for lavt? Er det armlener på stolene? Er
beina plassert godt nok i bakken, eller er det dingling med beina? Kan bordet flyttes mens den andre tolker, fordi co-tolken skriver på fanget og den andre på bordet? Trengs det flere bord? Står projektor på bordet og suser? Blir det for varmt der projektoren står? Sitter vi midt i teleslyngen? Sitter vi utenfor? Sitter vi innenfor? Skal vi ha headset for å få lyden fra teleslyngen inn på øret? PC rekker kabelen til projektoren? Står PC i veien for lerretet? Ser skriveprogrammet ok ut? Skriftstørrelse er det svaksynte å ta hensyn til? Ser de som sitter bakerst godt nok? Hva er alderen på brukergruppen; er det for mye tekst å prosessere, må man tolke («komprimere») mer? Bør det være større skrift? Ønsker brukerne mer flytende tekst? Bør det være ekstra plass på skjermen så ikke teksten løper for fort? Rammer går teksten for langt ut på sidene? Går teksten for langt opp? Er ikke projektor og lerret kompatible? Kan ikke rammene justeres i alle kantene? Hvor mange linjer bør få plass i rammen? Neste utgave Neste utgave tar for seg følgende myter: Tastatur Skriftlig materiale Overlevering av lagret materiale Kommunikasjonsbruk Gjengivelse av tekst Talegjenkjenning Pauser Bestilling av oppdrag Reparering
Lokalnytt ECOS 2018 Konferanse for europeiske skrivetolker blir arrangert 17.-19. august i Stockholm, 2018. Hold av datoen! Program er enda ikke fastsatt. Skrivetolker på studie i Oslo/Akershus Per i dag dekker 12 skrivetolker åtte ulike studier. Fem av disse er hybridtolker, som er fordelt på to av studiene. Faglig forum for skrivetolker Tolketjenesten i Oslo/Akershus inviterer til faglig forum for skrivetolker 17. oktober, kl. 17:30. Hele område 1 inviteres, da mange av frilanstolkene jobber sammen på tvers av disse fylkene. Invitasjon er sendt ut til de aktuelle fylkene (Hedmark, Oppland, Telemark, Østfold, Vestfold, Buskerud og Oslo/Akershus). Dersom du ikke har mottatt invitasjon, kan du gi meg beskjed på e-post: mali.brevik@nav.no. Bidra? Har du lyst til å bidra til Skrivetolknytt? Send e-post til mali.brevik@nav.no hvis det er noe du mener bør settes på dagsorden blant skrivetolker lokalt og nasjonalt. Eller om du har en morsom historie du vil dele, en oppfatning av skrivetolking du mener bør korrigeres, eller tilbakemelding vedrørende Skrivetolknytt. Kilde: Bilde: Google