Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner



Like dokumenter
Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Sunnmøre Regionråd: Kostnadseffektive offentlige tjenester

Smarte Regioner Kostnadseffektive offentlige tjenester

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Fjordkonferansen:

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Sunnmøre Regionråd: Kostnadseffektive offentlige tjenester

Smart Grid og Smarte Regioner

Masteremne Regional planlegging og utvikling Høgskolen i Volda: Smarte Regioner Hvordan Big Data og AI endre samfunnet

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

ITS Workshop HiÅ: Smart Samferdsel

Smarte Regioner Optimalisering av offentlige tjenester

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

Fredrikstad 7. mars Gard Jenssen Programleder Smart Fredrikstad

VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

The new electricity age

Framtidens digitala ekosystem för lantbruk

Grønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk

Hva er en Smart By? Impact Week 2016 My Smart City. Eirik Gundegjerde, Konserndirektør Lyse AS

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

F5 IT Smart City økosystem

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

Når batteriet må lades

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

Kartlegging og vurdering av norsk byforskning

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21

TU OIL SUMMIT TORSDAG LINN CECILIE MOHOLT KASTER NORGE BORT EN GOD KRISE? PPT

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Morgendagens ingeniører/teknologer -hvilken kompetanse etterspør små og mellomstore bedrifter?

INTRODUKSJON TIL SMARTBYEN STAVANGER. Gunnar Edwin Crawford SMARTBYEN STAVANGER

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Muligheter og utfordringer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

Senter for utvikling av plankompetanse? Dekan Geirmund Oltedal Høgskolelektor Liv Møller- Christensen Avdeling for ingeniør og realfag

SMARTERE SAMMEN! SMARTBYEN STAVANGER. Leder av Smartbyen Stavanger Gunnar Edwin Crawford

Forskningsrådet og EU -

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Digitalt førstevalg og ledelse

Arbeid med IKT-anskaffelser. Nytt Sykehus i Drammen

Smartere sammen! Smartbyen Stavanger. Gunnar Edwin Crawford Leder av Smartbyen Stavanger SMARTBYEN STAVANGER

Last ned Teknologien endrer samfunnet. Last ned. ISBN: Antall sider: 228 Format: PDF Filstørrelse: Mb

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Byutvikling. Smart arbeid for en tryggere by Smart by, trygg by. Roy B Evensen Prosjekt OSS Oslo Sentrum Samarbeid

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

Triangulum Stavanger

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

ENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug

CIENS strategi

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Formannskapet Os kommune 12. April Utviklingsdirektør Fredrik Seliussen

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

MELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling.

Honeywell OneWireless

Markedets mest intelligente sikring av nødstrøm

B O R N T O I N N O V AT E M A I N T E C H K O N F E R A N S E N

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Smartere byer gir bedre miljø og nye gevinstmuligheter. Morten Thorkildsen 2009 IBM Corporation

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

NiSec Network Integrator & Security AS ALT UNDER KONTROLL

Eit blømande og levande Vestland i 2050: Kva må til?

Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Teknologi. Av og for mennesker. Sensitivity: Internal

Framtidens universitet

Finansieringsperspektivet: Hvorfor effekter og hvordan vil Forskningsrådet håndtere et styrket krav til effekter?

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Presentasjon Digitalisering i NTE Verdal

SMARTE BYER SMARTE BYER

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

Trøndelagsplanen

Fredrik Seliussen Utviklingsdirektør 28. september 2017

TEKNOLOGITRENDER SOM PÅVIRKER TRANSPORTSEKTOREN. Mats Carlin

Advanced and Sustainable products through Knowledge-based development in Clusters: - ASK4Cluster- Ramme: 6,6 MNOK 2,5 år

Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi. SINTEF Energiforskning AS

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport

Parkeringshus. Pacific LED GreenParking. Tryggere og enklere parkering med smart belysning

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Bærekraftig utvikling for videre vekst i marin næring. Marianne Tonning Kinnari 03. Mai 2016

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Bærekraftig bygging av Norge

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

GU_brosjyre_2015.indd :57

Transkript:

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Harald Yndestad

Smartere Byer Hva er motivet? 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i 2050 - Samtidig: Påkjenning av infrastruktur, velferd, økosystem 2 Økonomisk vekst - Innovasjon i store byer. - Samtidig: Underinvestering av infrastruktur 3 Teknologisk utvikling - IKT revolusjonerer all innovasjon og samfunnsliv - Samtidig: Åpner for kontroll av storskala systemer - Nye EU direktiv: Energi, Veg, Vann,,, 4 Miljø bærekraft - Befolkningsveksten tapper verdens ressurser - Samtidig: Stress på matvarer, energi, vann, avfall, materialer,, Typiske motiver : - Livskvalitet, - Grønne verdier - Industriell innovasjon - Offentlig kostnadseffektivitet - Reduksjon av energi, biltrafikk Hvor det skjer : - Pionerene: USA og Asia - Europa: Mer en 50 byer i gang - Norge: 13 byer i prøveprosjekt 5 Offentlig planlegging - Problemer med å tilpasse seg i tid - Problemer med store driftskostnader - Strukturproblemer tilsvarende industriens overgang til ordrebasert produksjon?

Utfordring Regionen som planarena

Smart Grid og Smarte Regioner Prosjekt mål Å utvikle konsepter for Smart Grid i offentlige tjenester 1. Identifisere strukturer for Smart Grid 2. Identifisere metoder for optimalisering 3. Identifisere organisasjonsmodeller

Smart Grid og Smarte Regioner Partnere 1. Høgskolen i Ålesund 2. Statens Vegvesen, Midt-Norge 3. Ålesund Kommune 4. Sunnmøre Regionråd - Alle kommunene på Sunnmøre

Så.. 1. Hva er Smart Grid? 2. Hva er Smarte Hus? 3. Hva er Smart Byer? 4. Hva er Smart Region? Hva koker dette ned til?

Hva er Smart? Historisk konsept Smart teknologi Er noe mer Ønsket mål Feil Kontroll teknologi Holde et mål Krav Smart teknologi Velge best mål Fra: Kontroll av tilstand: Nivå, hastighet,,,,, Til: Å velge det optimale: Nivå, hastighet,,,,,

Hva er et Grid? Fra: Når nettene ble lange Åpen informasjon i nettet Altså: Ingen global kontroll

Hva er et Smart Grid? Til: Når nettene blir smarte Nettverket optimaliserer sine egne tjenester Nettverk = Veg, energi, vann,,,,, En åpen innovasjon av smarte tjenester Altså: Ingen global kontroll

Så.. 1. Hva er Smart Grid? 2. Hva er Smarte Hus? 3. Hva er Smart Byer? 4. Hva er Smart Region? Hva koker dette ned til?

Smartere Hus Smartere TV Historisk konsept Smart TV Radio TV Åpen innovasjon Radio TV Brev PC Sum av separate funksjoner CDspiller CDspiller DVD E-mail PC Felles tjenester i sann tid DVD Klokke Film Klokke Film Konsept: 1. Alle tjenester er integrerte funksjoner 2. Huset er produsent, konsument, av informasjon 3. Nettet forvalter alle tjenester

Smartere Hus Smartere energiforvaltning Fram til 2010 Fra 2010 Nett Megler Varme vann Økonnomi Produsenter Konsumenter Batterier Optimal energiforvalting i sann tid Vask El. utstyr Et funksjonsorientert paradigme Sol celler El. bil Konsept: Produsenter: Lokalisert til store energi kilder; Vann, kull, olje,, Konsumenter: Gror opp omkring byer, industriområde Nettet: Fast transportlinjer for energi mellom produsent og konsument Konsept: 1. Huset kan være produsent, konsument, lager av energi 2. Energi fordeles som pakker til konsumenter 3. Nettet optimaliserer huset sin egen kapasitet, sikkerhet og økonomi 4. Nettet opptrer som kraftmegler

Hva ar Smarte Hus? En integrasjon av tjenester i sann tid Historisk konsept Smarte hus Økonomi Økonomi Energi Åpen innovasjon Energi IKT Utdan ning Sum av separate funksjoner Vann Komuni - kasjon IKT Utdan ning IKT-basert Felles evaluering i sann tid Vann Komuni - kasjon Helse Avfall Helse Avfall Konsept: Alle tjenester er separate funksjoner Felles optimalisering av driftstjenester: Økonomi, energi, vann, luft,,,, En integrasjon av velferdstjenester: Helse, utdanning, IKT,,,

Så 1. Hva er Smart Grid? 2. Hva er Smarte Hus? 3. Hva er Smart Byer? 4. Hva er Smart Region? Hva koker dette ned til?

Smarte Byer En integrasjon av funksjoner på et høyere nivå, i sann tid Tradisjonelle offentlige tjenester Tjenester i Smarte Byer Økonomi Økonomi Energi Åpen innovasjon Energi IKT Utdan ning Separate Funksjoner Vann Komuni - kasjon IKT Utdan ning IKT-basert Felles evaluering i sann tid Vann Komuni - kasjon Helse Avfall Helse Avfall Konsept: Alle tjenester er separate funksjoner 1 En optimalisering av driftstjenester: Økonomi, energi, vann, luft, avfall,,, 2 En integrasjon av velferdstjenester: Helse, utdanning, IKT,,, 3 Service til Arbeidslivet

Smarte Byer: Planprosess Planprosesser i Smarte Byer Tradisjonell planprosess Planprosesser i Smarte Byer Mål Åpen innovasjon Felles tiltak Evaluering Beslut ning Felles bruk Felles evaluering i sann tid Felles beslutt Levering Plan Felles Levere Felles plan Konsept: En serier av separate funksjoner 1 En Integrasjon av tjenester Økonomi, energi, vann, luft, avfall,,, 2 En integrasjon av planprosesser Minner om: BPR Business Process Reengineering

Så 1. Hva er Smart Grid? 2. Hva er Smarte Hus? 3. Hva er Smart Byer? 4. Hva er Smart Region? Hva koker dette ned til?

Smart Region Samhandling mellom et sett Smarte småbyer En prosess over 10 år? 1. Digitale fotavtrykk - Energi, veg, vann, helse, utdanning,,, - Registrering i kontinuerlig utvikling Smart småby Smart småby Smart småby Smart småby Felles evaluering i sann tid Smart småby Smart småby Smart småby Smart småby 2. Smart Grid off. tjenester - Energi, veg, vann, helse, utdanning,,, - Service til næringsliver - Arealforvaltning til boliger,,,, 3. Smart miljøforvaltning - Økosystem, vann, giftstoffer,,, 4. Smart Prissetting - Kontroll av kapasitet 5. Smart Organisering - Systemer av systemer 1 Hver Smart Småby optimaliserer tjenester: Til: Lokalt publikum, næringsliv, miljø,,, 2 Samtidig en felles evaluering av tjenester Veg, vann, helse, utdanning, IKT,,, 6. Smart Innovasjon - Egen forskning - Egen desentralisert opplæring 7. Smart politikk - Vekt på prioriteringer

Smart Region: Footprint Data i sann tid, som grunnlag for grunnlag for beslutninger Footprint via datanett Digitale avtrykk fra: Trafikk, energi, vann, avfall. 1. Datafangst: Fra store mengder med sensorer 2. Dataanalyse: Av tilstand, kapasitet, endringer, sikkerhet 3. Statistisk analyse: For risiko, prognoser 4. Publisering: Til andre tjenester, for samvirke

Smart Grid Energi Hva kan det være på Sunnmøre? Redusere sårbarhet i forhold til vannkraft Produsdent Konsu ment Digitale fotavtrykk - Hvordan er strømmen i nettet - Hva er mønsteret over tid? - Kvalitet og risiko landskapene? Konsu ment Produ sent Konsu ment Felles eveluering i sanntid Produ sent Produ sent Konsu ment Smart Grid - Ivareta sikkerhet i sann tid - Optimalisere kapasitet i nettet - Sikre vedlikehold i sann tid Smart Prissetting - Bedre kapasitet utnyttelse - Tilpasse kapasitet etter behov - Tilpasse vedlikehold etter behov Smart opplæring - I sann tid - Fjernundervisning mot arbeide Felles Evaluering - Optimalisere felles ressurser - Langtidsplanlegging

Smarte Grid Transport Hva kan det være på Sunnmøre? En åpen strategi for utvikling av næringer og arbeidsmarked Bedring av sikkerhet Trans nett Tunell nett Banenett Vegnett Ferge nett Felles Evaluering I sann tid Bussnett Taxi Nett Flynett Digitale fotavtrykk - Hvordan er strømmen i transportnettet - Hva er mønsteret over tid? - Hva er kvalitet og risiko landskapene? Smart Grid bidrag - Ivareta sikkerhet i sann tid - Optimalisere kapasitet utnyttelse - Optimalisere vedlikehold i sann tid Smart Prissetting - Bedre kapasitet utnyttelse - Tilpasse kapasitet etter behov - Tilpasse vedlikehold etter behov Smart opplæring - I sann tid mot tjenesten - Fjernundervisning mot arbeide Felles evaluering - Optimalisere felles ressurser - Langtidsplanlegging

Smart Grid Vann Hva kan det være på Sunnmøre? Redusere sårbarhet i forhold til kvalitet og sikkerhet Produsdent Konsu ment Digitale fotavtrykk - Hvordan er strømmen i ledningsnettet - Hvordan er strømmen i fjordene? - Hva er mønsteret over tid? - Hva er kvalitet og risiko landskapene? Konsu ment Produ sent Konsu ment Felles eveluering i sanntid Produ sent Produ sent Konsu ment Smart Grid - Overvåke sikkerhet i sann tid - Optimaliser kapasitet - Bedre vedlikehold i sann tid Smart Prissetting - Regulere kapasitet utnyttelse - Regulere utbygging kapasitet - Regulere vedlikehold etter behov Smart opplæring - I sann tid mot tjenesten - Fjernundervisning mot arbeide Felles evaluering - Fells kapasitet utnyttelse - Langtidsplan for ressurser

Smarte Regioner Videre arbeide Master: Videreutdanning mot offentlige tjenester Etterutdanning mot offentlige tjenester Forskning: Større Innovasjonsprosjekt Forprosjekt: Smarte regioner 2013 2014 2015 2016 2017

Evolusjon mot Smart Grid 1950: Transistoren. Den 1. IT-bølge Til 1960: Radiorøret Fra 1960: Transistoren Spenning Spenning Strøm Spenning Moore s Law => IT revolusjon

Evolusjon mot Smart Grid 1970. Den 2. IT-bølgen: Mikroprosessoren Vi hadde: Fast koblet elektronikk Vi fikk: Programmerbarelektronikk Logisk komponent Logisk komponent Meldinger Logisk komponent Meldinger overføres mellom komponenter via Buss/Nettverk Innovasjon: Nettverket som integrator mellom IT-komponenter Fleksibilitet: Ny industriell revolusjon Samtidig: Mistet vi en generasjon fagfolk og næringer, som ikke så overgangen

Evolusjon mot Smart Grid 1990. Den 3. IT-bølgen: Internett Vi hadde: Programmerbar datamaskiner Data maskiner Progr. komponent Meldinger Progr. komponent Meldinger overføres mellom datamaskiner via Buss/Nettverk Innovasjon: Nettverket som global integrator mellom datamaskiner Fleksibilitet: Ny industriell revolusjon Samtidig: Mistet vi en generasjon fagfolk og næringer, som ikke så overgangen

Evolusjon mot Smart Grid 2010-2030?. Den 4. IT-bølgen: Smart Grid Vi hadde: Et internett som en global informasjonsarena Energi Nettverk Transport Nettverk Meldinger Vann nettverk Smart Grid: Pakker av tjenester overføres mellom Nettverk av nettverk Innovasjon: Nettverket optimaliseres selv sine egne tjenester Alle er konsumenter og produsenter i nettverket Integrasjon av informasjon mellom ulike tjenester Fleksibilitet: Ny industriell revolusjon Samtidig: Mister vi også nå en generasjon fagfolk og næringer, som ikke ser overgangen?

Hvor kan du lære noe om AI? Takk for oppmerksomheten Mer informasjon? Du finner meg, ved enden av regnbuen http://ansatte.hials.no/hy/ Månen og Klima/Yndestad 28