Et NaKuHel-prosjekt under utvikling
Forord Geopark-ideen innebærer at man ikke bare tar for seg geologien, men også alt hva den bidrar til det vil si: Hele årsaksrekken: geologi (berggrunnen), biologi (alt levende) og kultur (alt menneskeskapt). Det betyr at perspektivet blir enormt, men Semsvannsområdet er unikt ved at alle elementene så tydelig er til stede. fikk sin start 1. juni 2014 med «avduking» av 6 nye informasjonsskilt om steinparken ved inngangen til Semsvannsområdet (utenfor NaKuHel-senteret). Et helt lite geologisk bibliotek over Askers geologi finnes her. Våren 2015 er Bockelie og Ruis ajourførte geologiske kart over Semsvannsområdet i stor målestokk 1:10.000 ferdigstilt. Arbeidet med kartene har pågått over en 40 års periode, og er helt enestående i norsk sammenheng. Videre er det lagt ut på nett en geotur med 9 poster som er tilpasset mobilbruk, med mange bilder og mye informasjon på 40 sider. Endelig har vi presentasjonsbrosjyren som du nå holder i hånden. Her får du informasjon om geoturen som er nevnt ovenfor, samt at vi også viser noe av mangfoldet rundt Semsvannet når det gjelder flora og fauna. Alt dette burde bidra til at mange kan få et mer aktivt forhold til naturen rundt vannet. Vi har en klar visjon om å føre utviklingen videre for ytterligere å synliggjøre ovenstående årsaksrekke. Med den spilles også inn helseaspektet og dermed er hele NaKuHel ideen med. Med gode aktivitets og informasjonsopplegg fremover, er UNESCO-godkjennelse et klart mål. Dette vil øke områdets attraktivitet og åpne opp for geo-turisme. Hilmar Lunde, prosjektleder Semsvannet Geopark 2013 2015 Referanser: Litteratur: Vår forunderlige klode, Aschehoug 1942. Oslo-traktenes geolog, Johannes A. Dons. Brent kalk, Asker og Bærum Historielag 2005 Foto forside: Bjørn Fusdahl. Øvrige fotos: Hilmar Lunde. Biologisk mangfold: Kim Abel. Ringi Kalkovn: Erik Unneberg. 2
Innhold Geotur til 9 forskjellige steder rundt vannet 1. Bergs- og Skaugumsåsene sett fra NaKuHel-senteret...4-5 2. Fossiler i Svartdalen...6-7 3. Sommerfjøset beiteområde (gammel havbunn)...8-9 4. Hvor høyt gikk havet?... 10-11 5. Syenittgangen...12 6. Rombeporfyr Askers «kommunestein»...13 7. Nedre kanonvei hva rommer den?...14 8. Semsvik: Hagebruk og forskning....................................................... 15 9. Kalkutvinning attåtnæring i 900 år... 16-17 Forskning og undervisning på Sem gjennom 150 år... 18-21 Å være jordbruker på Tveiter og Skaugum...22 Biologisk mangfold...23 Verdt å vite om NaKuHel...24 Rundturen er også beskrevet på nettet. Dersom du ikke har QR leser på telefonen din, anbefaler vi deg å laste ned «i-nigma» fra App Store. Du kan også taste inn nakuhel.azurewebsites.net i nettleseren din. 3
POST 1 Bergs- og Skaugumsåsene på kloss hold Det første stoppestedet på turen er et utsiktspunkt på NaKuHel området du selv kan velge hvor du har fri utsikt til disse praktfulle åsene. Går vi tett på slik vi har gjort med zoom-linse er likheten slående. Øverst en kappe av den verdensberømte rombeporfyren. Under denne med klart skille er et basalt lag. Begge lavaene kalles dagbergarter fordi smeltemassen stivnet først da de kom opp i dagen. Askergruppen er en interessant fossilførende bergart som bare stedvis er synlig. Den ligger nærmest klemt mellom kambrosiluren (gammel havbunn) og basalten. 4
5
POST 2 Fossiler i Svartdalen Hajemveien ned til Svartdalen kjenner de fleste turgåere i området. Men det er kanskje ikke alle som vet at her går de inn i en terrengformasjon som geologene kaller synklinal. Daler og søkk lages vanligvis av elver og isbreer. Synklinaler dannes gjennom foldinger av berggrunnen. På det geologiske kartet er den rosa fargen leirskifer fra silurtiden. De eldre bergartene merket med gul (kalkstein fra ordovicium) og grønn og blå (knollekalk og leirskifer) ligger symmetrisk omkring synklinalens kjerne. 6
snitt Streptelasma (Hornkorall) Bikake korall Kjede korall Sol korall Krinoidstilk Encrinurus (trilobitt) Stricklandia (braciopode) Protatrypa (braciopode) Lenger nede i dalen, ligger på høyre hånd, bak blåmerket stolpe i en veiskjæring finnes ulike fossiler fra ordovicium og silurperiodene. På plansjen er tatt med et rikt utvalg fra disse periodene. Vanligst i denne skråningen er ulike koraller fra silur. 7
POST 3 Sommerfjøset beiteområde Denne fjellryggen er avleiringer på gamle havbunn fra jordas oldtid for ca. 440 millioner år siden. Norge lå den gang ved ekvator. Elver omkring transporterte sand og leirslam som ble avsatt på havbunnen sammen med kalkrester fra døde skalldyr. Den ene enden av ryggen går under Tangen og ut i Semsvannet, mens den andre fortsetter under Skaugumsåsen. 8
Opprinnelig lå disse lagene flatt opp på hverandre, med lagene til høyre på bildet som de yngste. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen ble lagene presset sammen fra nordvest, slik at de til slutt ble stående loddrette. Hvert lag representerer ulike perioder i utviklingen. Noen ganger ble det avsatt flere cm i løpet av noen timer, men i gjennomsnitt bare noe mm per 1000 år. Over millioner av år ble den samlede tykkelsen likevel stor. Senere ble mye slitt vekk. De dype furuene er kalkstein som har blitt løst opp av surt vann gjennom tidene. 9
POST 4 Hvor høyt gikk havet? 220 m over dagens nivå, oppe i ura, er et bra tips. Så høyt sto havet da innlandsisen begynte å smelte. Tyngden av en 2-3000 m tykk iskappe hadde presset jordskorpa ned. Da isen smeltet, ble presset borte, og jordoverflaten steg først ganske raskt. Nå er jordhevingen ca 4 mm pr. år. Breis Haveråsen Skaugumåsen Isfjell Sandungen Hagahogget Semsvann Asker V a r d å s e n Vardåsen fremsto som en øy med hav på alle kanter. Skaugum var landfast noen hundre meter i nord men ellers omgitt av hav. Den 10 faste runn berg
På gressletten foran trærne kunne du ikke gått tørrskodd for 10.000 år siden. Havet skyllet inn over stranden og ville gjort føttene dine våte. De runde fjæresteinene er resultatet av et hav i kontinuerlig bevegelse slik vi kan se over alt langs kysten vår i dag. 11
POST 5 Syenittgang I det øverste venstre hjørnet vil man kunne se eksempel på kontaktmetamorfose. Det er kambrosilurbergart som har blitt herdet av varmen fra syenitttgangen. På veien videre mot Hajem er det nok ikke mange som legger merke til at her er det en bergart som ikke hører hjemme i den ordoviciske lagserien. Den ligger på høyre side av veien, der man kommer ned til badestranden. På det lille kartutsnittet er syenitten markert med rød farge. Dette er en gangbergart som fra «jordens indre» har trengt seg gjennom sprekker i jordskorpa. Denne syenitten som stikker ut i Semsvannet, er synlig for oss ved veien, før den forsetter under Skaugum og kommer til overflaten igjen mange steder i Bærum. 12
POST 6 Rombeporfyr Askers «kommunestein» Vi er her inne i et område med mengder av nedraste kjempesteiner fra Skaugumsåsen særlig på høyre hånd når vi går innover. Etter at den mektige iskappen forsvant og Skaugumsåsen stakk frem, sprakk kanten gradvis opp og store og små biter av rombeporfyren har falt ned gjennom flere tusen år. Andre steder tok isen med seg blokker og avsatte dem over større områder helt til Danmark og enda lenger. 13
POST 7 Nedre kanonvei hva rommer den? Ved inngang til Nedre kanonvei står et skilt med illustrasjoner og informasjon vel verdt et studium. Oppover i åsen skjærer veien gjennom lag av rød skifer og sandstein som det fremgår av bildet. Lagene kalles Askergruppen og ble avsatt da Norge lå i subtropisk klimasone ved ekvator. Små innslag av jern i sedimentene har gjort steinen rødlig. Like før du når toppen møter du et 20 m tykt lag av gråsvart basaltlava. Den lettflytende lavaen kan ha kommet fra sprekker i undergrunnen og strømmet for ca. 300 mill. år siden ut over det som den gang var slettelandskap. Skjoldvulkaner var sjeldne, og bare noen få er kjent fra Oslofeltet. 14
POST 8 Semsvik hagebruk og forskning På begynnelsen av 1930-tallet fikk Karl Iversen diplom for fremragende hagebruk. Samtidig var det stor geologisk aktivitet i åsen over gården, beskrevet blant annet av Olaf Holtedahl i boken «Vår forunderlige klode». Deretter ble det samlet og systematisk beskrevet mange fossiler fra åsen bak gården. Som gymnasiast fulgte Johan Fredrik Bockelie 30 år senere opp denne forskertradisjonen med funnet av mange nye fossiler, bl.a. fisken illustrert til høyre som resultat. Mer informasjon finnes under kapittelet «Forskning og undervisning» Strektegning (utført av Anatol Heintz) av det komplette fiskefossilet som ble funnet av J. Fredrik Bockelie. 15
POST 9 Restaurert kalkovn på Ringi, Tanum. Foto: Erik Unneberg Kalkutvinning attåtnæring i 900 år Kalkbrenning har lang tradisjon i Asker, og sammen med Bærum var bøndene betydelige leverandører av dette viktige bygningsmateriale til oppbyggingen av Christiania bl.a. Akershus Festning. I følge lokalhistorieboken «Brent Kalk» kan tradisjonen føres 900 år tilbake i tid. Rester av mer enn 40 ovner er funnet i Asker. I «Asker 1840-1900» står det: I herredet fantes flere kalkovner og enda flere brudd som gav en ikke liten biintekt til gaardbrukeren og arbeidsmannen», Mange kjøpte seg fri gjennom virksomheten. Mot slutten av 1800-tallet la mange om til mer industriell driftsform og de fleste bønder falt da fra. Konstruksjon av kalkovn er enkel. Nederst er et brennkammer for mating av ved. Kalksteinen som knuses til knyttenevestørrelse blir fylt fra toppen. Veggene rundt skal sørge for minst mulig varmetap. Den brente kalk, som har gjennomgått en kjemisk forandring, blir tatt ut etter kjøling og renses for steinaske og andre forurensninger før bruk. 16
Over: Rester etter kalkbrenning Til venstre: Kart over registrerte kalkovner i Asker og Bærum. Kilde «Brent kalk». 17
Forskning og undervisning Forskning og undervisning har nær tilknytning til hverandre. Vi behandler derfor temaene gjennomgående under ett. Geologi som vitenskap er ifølge James Huttons tese basert på at de samme geologiske prosesser som vi ser rundt oss i dag også virket i fortiden. Det gjør at vi kan forstå både hvordan fjellkjeder og havområder dannes og forsvinner. Allerede for mange hundre år siden var utforskning av den norske berggrunnen i gang blant annet av tyske geologer. Den første boken om Norges geologi Geologica Norvegica ble skrevet av en prest og vitenskapsmann på Akershus Slot og omhandler jordskjelvet som fant sted 24. april 1657. Nevnt mest som en kuriositet. Akademisk basert geologisk forskning startet med B.M. Keilhaus hovedverk Gea Norvegica i 1838. Den ble grunn- 18
laget for senere geologisk forskning. Den var vanligvis knyttet opp mot bergverk. I Norge går bergverksdrift tilbake til middelalderen og sølvgruver i Oslo. På 1620-tallet ble kobber funnet i Røros og kort etter sølv på Kongsberg (1623). Dette førte til en enorm økning i interessen for å finne flere malmer i Norge. Malmleting i forbindelse med Bærums verk førte til at 1600-tallets geologer vandret i fjellene i Asker og Bærum for å lete etter malm. Flere skjerp startet opp, blant annet nedenfor Tanum kirke. Senere ved områdene Liertoppen og Dikemarkhvor det ble funnet kobber, sink og noe jern. Dikemark fikk det meste av jernmalmen skipet inn Oslofjorden. Marmor ble funnet ved Gjellebekk på 1700-tallet (i forbindelse med svenskenes angrep). Etter den Store Nordiske krigen ble marmorbruddet startet opp og leverte stein til marmorkirken i København. Når vi omhandler denne pionertiden, må kalkutvinning tas med. Bøndene i Asker og Bærum tjente gode penger på å brenne kalkstein til å lage mørtel for muring av fundamenter til både sivile og offentlige bygninger fra middelalderen og gjennom 1800 tallet. Dette ga bøndene nok penger til å eie sine egne gårder flere steder. Fra 1840 kom en internasjonal periode med mye ny forskning. Den var ikke bare praktisk rettet, men søkte å forstå grunnleggende naturgitte forhold. Inspirert av bl.a. Darwin ble denne perioden en brytningstid hvor gamle «sannheter» skulle utfordres. I Norge ga dette seg utslag blant geologene ved at de begynte geologisk kartlegging. I Asker og Bærum kom arbeidsgrupper sammen hver sommer og arbeidet seg gjennom ulike problemstillinger. Resultatene som ble publisert i «Nyt Magazine for Naturvidenskaberne» og la grunnlaget for mye av den forståelsen vi har selv i dag! Fra 1870-årene fortsetter en gyllen periode i norsk geologisk forskning. Kombinasjonen av feltarbeid og seminarer var meget fruktbar. Bildet av Goldschmidt og Einstein viser at noen av verdens ledende forskere viste stor interesse for Oslofeltets geologi. Goldschmidts studier av mineraldannelsene omkring Dikemark og Konnerud er blant de klassiske studier internasjonalt. Sammenkomstene om sommeren med internasjonale geologer som studerte lavabergartene og strukturene (tektonikk) fra Sandvikselven via Billingstad og mot Semsvannet kom i gang. Dette ble ledet bl.a. av professor Th. Kjerulf (1825-1888) og var av stor betydning for fagets utvikling. I Asker ble noen 10 år senere kartlegging utført av berømte geologer som W.C. Brøgger(1851-1940) og senere 19
Til venstre: Åssiden ved Semsvik hvor plante- og dyrerestene forekommer i et fjell-lag i skråningen mellom jordet og den loddrette fjellveggen som består av lavastein. Til høyre øverst: Tann av ferskvannshai. Nederst: «Koprolitt» (forsteinet ekskrement) av fisk. J. Kiær (1869-1931). Dette var banebrytende arbeid. Kartene ble senere mer presise som f.eks. Olaf Holtedahls kart til den Internasjonale geologiske kongressen i 1960 i Oslo. Gjennom landbruksskolene på Sem etablert av brødrene Holtsmark i 1875 har forskere og studenter fått kunnskap og inspirasjon gjennom viktige kursopplegg basert på hva som kunne observeres i området. Dette var praktisk og teoretisk undervisning til nytte for bønder og småbrukere til å videreutvikle gårdsdrift, pelsdyrnæring, birøkteri, fiske og senere til etterutdanning. Elevene fikk dermed en omfattende kunnskap. Semsvannsområdet har lange tradisjoner for forskning og undervisning som skrevet over, og en slik tradisjon håper vi vil videreføres gjennom etableringen av Geoparken. 20
På dette bildet tar Olaf Holtedahl i bruk en gammel østersbanke for å grave frem skall av østers fra om lag 7000 år siden. Olaf Holtedahl (1885 1975) tilhørte en generasjon av kjente norske geologer og en pioner under oppbygging av geologifaget i Norge. Han var professor ved universitetet i Oslo fra 1920 til 1955. I boken: «Vår forunderlige klode», beskriver han hva «Asker-åsen gjemte». Det refererer seg til en ekskursjon som lærere og studenter hadde på 30-tallet til Semsområdet. Følget klatrer opp åsen nord-øst for Semsvik gjennom masse nedramlet stein, og hva oppdaget de? Vi siterer fra boken: «Plutselig tar en av følget opp en stein og gir et utrop: Et plantefossil! Litt senere ble det funnet et nytt og større stykke sandstein med en mørk figur som minner om en kvist av et bartre. Nå blir det liv i selskapet! Alle kaster seg inn i «fossiljakt» for å finne restene etter en vegetasjon fra en uendelig fjern fortid. De funnene som ble gjort i dette området og også av dyrefossiler har vært bestemmende for tidfesting av geologiske perioder. Se bilde av hagebruket Sems vik og noen fossilfunn. 21
Å være jordbruker på Tveiter og Skaugum Anne og Hans Christian Aaby bekrefter at geologien er en viktig forutsetning for hvordan de planlegger driften sin. De sier at ingen jorder er helt like. Tveiterjorda er litt sandholdig og ikke særlig næringsrik. Som de fleste gårder ligger jorda under den marine grense og består av en blanding av forvitrede bergarter og din sand og leire fra istidsavsetningene. For å få god avling må det tilføres større mengder med næringsstoffer og god vanning på disse jordene. Egnet til gressproduksjon og grønnsaker. Skaugumsjorda holder bedre på næringsstoffer og også vannet og er bedre kornjord. Her hører med til historien at det har blitt drevet intensivt husdyrhold på Skaugum i flere generasjoner som har resultert i tilførsel av store mengder med husdyr gjødsel. Åkeren på bilde ved «Rødlåven» - med Jøssong i horisonten i vest - står bra, men overgås av åkrene på begge sider av alleen til Skaugum. Disse åkrene er tidligere ute om våren og blir godt tilgodesett fra gjødselbingene nær ved. 22
Biologisk mangfold mangfold Semsvannet landskapsvernområde med de de omkringliggende naturreservatene utgjør utgjør et et meget meget variert variert og og rikt rikt område. område. Kalkrik Kalkrik berggrunn berggrunn og marine og marine avsetninger avsetninger gir gode gir gode levekår levekår for mange for mange sjeldne sjeldne og kalkkrevende og kalkkrevende arter, arter, og når og en når kombinerer en kombinerer dette dette med et med gunstig et gunstig klima klima og et variert og et variert terreng terreng ligger naturforholdene ligger naturforholdene perfekt perfekt til rette til for rette svært for et mangfoldig svært mangfoldig artsmangfold. artsmangfold. Tømmervika er et flott våt- våtmarksområde. Den grunne vika med sumpvegetasjon er er viktige levesteder for for mange mange våtmarksfugl. Sangsvanefamilie med 5 unger. Den fuktige og frodige edelløvskogen i i Åstad naturreservat er er et et eldorado for for fugl. fugl. I reservatene får skogen lov å å bli gammel. Trær dør og gir liv liv til blant annet mange arter av av sopp og insekter. Ved Ved Svendsrud har har Naturvernforbundet holdt en holdt gammel en gammel slåttemyr i slåttemyr hevd. Her i trives hevd. den Her sjeldne trives den engmarihånden, sjeldne en av våre flotte orkideer. engmarihånden, en av våre flotte orkideer. Rundt Semsvannet er det er det aktivt et aktivt kultur- kulturlandskap. Beitedyr Beitedyr holder vegetasjonen nede nede og og spesielt i i kantsonene er er det det et et variert planteliv hvor insektene trives. Rundt Tveiter gård står det en flott samling med gamle og svært grove eiketrær. Eika er det treslaget si Rundt Teter gård står det en flott samling med gamle og svært grove eiketrær. Eika er det treslaget si Norge Norge om har flest arter knyttet til seg, og jo eldre eiketrærne er desto mer attraktive er de for mange om har flest arter knyttet til seg, og desto eldre eiketrærne er desto mer attraktive er de for mange av våre av våre mest spesialiserte og sjeldne arter, for eksempel billen Conopalpus testaceus (innfelt) som lever mest spesialiserte og sjeldne arter, for eksempel billen Conopalpus testaceus (innfelt) som lever på død ved på med død hvitråte. ved med hvitråte. 23
Verdt å vite om NaKuHel NaKuHel er forkortelsen for Natur, Kultur og Helse. Stiftelsen NaKuHel er en frivillig organisasjon etablert i 1994 som tilrettelegger for natur- og kulturaktiviteter, prosjekter og møteplasser, som skal gi enkeltmenneske økt trivsel, glede og helse i samspill med natur og kultur. For mer informasjon, se www.nakuhel.no. NaKuHel-senteret i Asker Semsveien 168, N-1384 Asker Tlf.: 66 98 75 50 Mobil: 909 71 298 post@nakuhel.no www.nakuhel.no Takk til www.facebook.com/nakuhel.asker