INNHOLD Redaksjonsutvalg 2014: Åse Skrøvset aase.skroevset@kirken.no Synnøve Haugstad Sira shs@kirkegaardskultur.no Arne Eggen kirkesjefen@asker.kirken.no Bjarne Kjeldsen bjarne@kirkegaardskultur.no Inghild Hareide Hansen inghild.hareide.hansen@akasia.no Ansvarlig redaktør: Alf Bergin Berre, 7870 Grong Tel.: 74 33 21 56 Mobil: 91 88 75 75 E-post: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no Design: Svart på Kvitt SA Trykk: Molvik Grafisk, Bergen Opplag: 1300 (Foto: Per Øyvind Eriksen OPPLAGSKONTROLLERT Tidsskriftet «Kirkegården» arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsutvalget. Pressens Faglige Utvalg (PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. MUSEUM: De eldste gravminnene på Øvre Korgen kirkegård stammer fra 1790-årene. De store gravminnene i kleberstein blir nå bevart under tak, etter at kirkegårdsforvaltningen tok tak og lagde sitt eget kirkegårdsmuseum i Korgen. Side 16 (Foto: Synnøve Haugstad Sira FAGDAGER FOR KREMATORIER: Utfordringene for krematoriesektoren er mange. Kirkegårdsforeningen arrangerte før jul krematoriefagdager. Utfordringene er mange og behovet for faglig påfyll stort. Side 22 QR-KODE: Skann denne koden på din mobiltelefon,og du finner den digitale utgaven av Kirkegården. Vinteren nærmer seg på Alfaset gravlund. (Foto: Alf Bergin 2 3 5 6 8 9 10 12 15 18 20 21 22 23 (Foto: Kjetil S. Grønnestad NOK GRAVAREAL: Nok gravareal må sikres før eldrebølgen slår inn over gravplassene. I Sandnes er man i full gang med arbeidet, ifølge kommunens gravlundsforvalter, Jenny Antonia Madland. Side 18 Innhold Leder Forskriftene i gravferdsloven Rettferdighet overfor etterlatte Styrets hjørne FAGUS spørsmålsbank Spenstige sølvvinnere Profil: Margaret Eckbo Museum for gravminner Må sikre nok gravareal Kremasjonsstatistikk 2013 Årskavalkade 2013 Etterlengtede fagdager Kursprogram 2014 LEDER QR-KODE: Skann denne koden på din mobiltelefon. Da vil du komme direkte til utredningen. Norsk forening for kirkegårdskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme kirkegårdskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for kirkegårdskultur driver også med utstrakt etterutdanning gjennom kurs og konferanser. Kommuner, kirkelige fellesråd, menighetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem. Fagbladet Kirkegården utgis av: Norsk forening for kirkegårdskultur. Årgang: 45 Redaktør: Alf Bergin Tlf.: 91 88 75 75 E-post: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no Abonnement og medlemsskap: Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden, 3760 Neslandsvatn. Tlf: 35 99 45 74 Epost: post@kirkegaardskultur.no Likestilling på gravplassen Følger statsråd Torhild Widvey innstillingen fra gravferdsavgiftsutvalget, får vi full likestilling også på kirkegården. Jeg tenker da ikke på en kjønnsmessig likestilling, men at kremasjon blir likestilt med kistebegravning. Gravferdsavgiftsutvalget, med Erling Lae i spissen la 3. mars fram sin innstilling overfor kulturminister Widvey. I forkant var flere av forslagene behørig omtalt i media. Spesielt de store økonomiske forskjellene mellom en kistebegravelse og en kremasjon ble belyst. Utvalget hadde et mandat fra Kulturdepartementet. Her går det klart fram at utvalgets forslag skal være basert på uendret ressursbruk for det offentlige. At Erling Lae og hans gruppe velger en annen tilnærming enn departementets mandat, er i utgangspunktet interessant. De samfunnsøkonomiske prinsipper må vike for mellommenneskelige hensyn. Torhild Widvey og hennes medhjelpere i departementet har her to muligheter. De kan opptre smidig og fornuftig eller de kan innta en Annonser: Bjarne Kjeldsen Tlf: 97 75 83 97 E-post: bjarne@kirkegaardskultur.no Medlemskontingent 2014: Personlige medlemmer kr 285,- (inkl. 1 abb. Kirkegården Sokneråd kr 410,- (Inkl. 1 abb. Kirkegården Firma kr 875,- (inkl. 2 abb. Kirkegården Fellesråd/kommune: inntil 10 000 innbyggere kr 1.375,- (inkl. 3 abb. Kirkegården 10 000 25 000 innbyggere kr 2.875,- (inkl. 5 abb. Kirkegården 25 000 100 000 innbyggere kr 5.735,- (inkl. 10 abb. Kirkegården over 100 000 innbyggere kr 11.465,- inkl. 20 abb. Kirkegården Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 230,- pr stk. Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale. byråkratisk holdning om at gravferdsavgiftsutvalget har gått ut over sitt mandat. Sett ut fra det synspunktet står man derfor i fare for at utredningen blir lagt i en skuff. Jeg håper, og tror ikke, at departementet vil innta holdningen som er skissert som ytterste konsekvens. Der har forvaltningen sjansen til å påvirke. Nå skal utredningen på høring. Alle berørte har nå en gylden mulighet til å påvirke kulturdepartementets videre arbeid. Her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid. God lesning! ALF BERGIN Ansvarlig redaktør www.kirkegaardskultur.no Utgivelser tidsskriftet Kirkegården 2014 Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kirkegårdskultur, med fire nummer per år. Redaksjonen tar gjerne i mot ytringer som ønskes presentert i bladet. Disse kan sendes til redaktøren: kirkegaarden@kirkegaardskultur.no Følgende tidsfrister gjelder for de tre neste utgavene av Kirkegården: Nr. 2-2014: Frist for annonser: Tirsdag 22. april Frist for artikler/bilder: Tirsdag 06. mai Utgivelse: Uke 26 Nr. 3-2014: Frist for annonser: Tirsdag 19. august Frist for artikler/bilder: Tirsdag 26. august Utgivelse: Uke 40 4-2014: Frist for annonser: Tirsdag 14. oktober Frist for artikler/bilder: Tirsdag 21. oktober Utgivelse: Uke 48 Med forbehold om mulige endringer! 2 3
Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder - en miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess LYNRASKE SØK PÅ ALLE DINE GRAVLAGTE VED HJELP AV IPHONE, IPAD ELLER IPOD TOUCH Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd I nært samarbeid med norske myndigheter og forskningsmiljøer har vi utviklet en metode for å løse problemet med plastgraver og adipocere i leirholdig jord. Vi har utviklet en skånsom prosess, med høye krav til sikkerhet og miljø. Metoden er patentert i en rekke europeiske land. - Metoden kan være til nytte for kommuner som ønsker å gjenbruke kirkegårder og gravlunder. Kontakt oss for nærmere informasjon Telefon: 90 51 01 10 - post@nomias.no - www.nomias.no PAPIRSDISPENSER 399,- Normalpris: 1.932,- FRITT VALG 256,- FELCO 2 / 6 Se hele våres sortiment på www.konwi.no TEKSTSKILT fra 13,- TERMO HANSKER 44,- STR. 7/8/9/10/11 Gratis for alle brukere av gravferdssystemet ecclesia.tab for web Ring 07316 for kundestøtte 8 LIGHTER 7,- STENVOGN 6.950,- URNENEDSETTELSE: Etter kremasjonen er det tid for urnenedsettelse. Her fra Asker kirkegård i 2012. (Foto: Alf Bergin Det er i 28 åpnet opp Del 4: Kister og urner, kremasjon for at fellesrådet kan gi tillatelse til gravlegging uten kiste. Bakgrunnen for bestemmelsen er gravferdsloven 1 som sier at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Det er lagt til grunn at fellesrådet ikke stiller for strenge krav til begrunnelsen. For å sikre at gravleggingen skjer på en forsvarlig måte kan det settes vilkår for tillatelsen. Det vil bli vurdert om det er behov for en nærmere veiledning med informasjon om praktisk tilrettelegging for å bidra til at hensynet til de ansatte på gravplassen og andre berørte kan ivaretas på en god måte. Krematoriemyndigheten er i 29 gitt anledning til å fravike dimensjonskravet eller stille krav til kiste ut over det som framgår av forskriftene når hensynet til sikkerhet ved krematoriet eller andre særlige grunner tilsier det. Det er en forutsetning at kisten kan brennes på en sikker måte og dersom kisten ikke fyller kravene til sikkerhet eller det er andre hensyn som tilsier at kremasjon ikke kan utføres, kan den avvises. 30 slår fast dersom avdøde ligger i en kiste som ikke kan kremeres, så kan den som sørger for gravferden legge avdøde over i en kiste som fyller kravene for kremasjon. Bestemmelsen klargjør hvem som har ansvaret for å legge avdøde over i en annen kiste. Dersom Få tatere i fellesgrav Fellesgraven på Ris kirkegård i Oslo, er et symbol på overgrep mot romanifolket og ofrene for lobotomi og tvangssterilisering. Man antok at flere av de 55 avdøde pasientene fra Gaustad sykehus i massegraven fra 1965-1987, var av romanislekt. Et offentlig granskingsutvalg som undersøker behandlingen av taterne, har fått innsyn i pasientjournalene til de gravlagte under «skammens stein». Det foreligger ingen opplysninger i pasientjournalene som tyder på at det er flere enn én person med romanibakgrunn i fellesgraven, sier historiker Per Haave, som gjorde undersøkelsen på vegne av utvalget. Det er ingenting som tyder på at dette ble brukt som en massegrav for psykiatriens ofre. Det er et gravsted for psykiatriske pasienter som hadde liten eller ingen kontakt med sine pårørende, sier han. Taternes landsforening har hvert år minnestund ved graven. Foreningens leder, Holger Gustavsen, som Departementet har foretatt endringer i gravferdsforskriften med virkning fra 1.1.2013. Bakgrunnen for endringene er den utviklingen som har skjedd og de erfaringene en har gjort seg siden forskriften ble innført i 1997. Endringene i forskriften vil bli belyst gjennom fire artikler i Kirkegården med følgende tema: Gravplass Grav Gravminner Kister og urner, kremasjon Gravplassrådgiver, Åse Skrøvset Dette er den fjerde artikkelen som omhandler gravplass og endringer i forskriften i tilknytning til dette. kister som ikke kan kremeres gravlegges, skal den om nødvendig gravlegges på dobbel dybde eller belegges med uendelig fredning. I 31 er det satt krav om at askeurner skal være forarbeidet av organisk materiale. Dagens urner er i stor grad av stål, og nedbrytningstiden varierer i de ulike jordartene. For å sikre at urner nedbrytes innenfor fredningstiden er det satt krav om at de skal være av organisk materiale. Dette kan være heltre, trefiber, bark, maisstivelse og lignende. Departementet (FAD har gitt tillatelse til en overgangsordning der restopplag av stålurner kan benyttes inntil urner som tilfredsstiller forskriftens krav er utviklet (brev fra FAD til hovedorganisasjonen Virke datert 11.04.2013. De etterlatte gis anledning til å være til stede under selve kremasjonen som en følge av endringen i 32. For enkelte trossamfunn er tilstedeværelse under kremasjonen et viktig element i gravferdsprosessen, men også andre vil kunne ha ønske om dette. Det er daglig leder ved krematoriet som gir tillatelse til dette. er medlem av ressursgruppa til granskingsutvalget, sier gravstedet forblir et symbol for romanifolket. Det er den eneste graven vi har. Hvis folket vårt ikke ligger der, hvor ligger de da? Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål som fortjener den hele og fulle sannhet, sier Gustavsen. Kilde: Aftenposten Flere kremeres i Skien Antallet kremasjoner har økt kraftig de siste fire årene. Fra 2010 til 2013 har kremasjonsandelen steget fra 20 til 29 prosent. Hva det kommer av er ikke enkelt å si, men det begynner å bli trangt på kirkegårdene, sier kirkeverge Jorunn Flid. En annen årsak kan være Skiens nye krematorium. Kapasiteten er mye større enn på det gamle, forteller Flid. Kilde: NRK 4 5
Rettferdighet overfor etterlatte Yanmar minigraver: Gravemaskiner fra 0,8 10 tonn. H&H Maskin A/S Årvollskogen 40, 1529 Moss Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84 www.hh-maskin.no E-post: tehuuse@hh-maskin.no KramerAllrad: Hjullaster/redskapsbærer til allsidige oppgaver: Snørydding Jordskuffe Pallegaffel Feiing Lasting/lossing Tilhenger Arbeidet i gravferdsavgiftsutvalget har vart i ett år. Vi hadde en innfallsvinkel om hva som var samfunnsøkonomisk klokt og smart ut fra miljøhensyn. Vi endte opp med å rette søkelyset på hva som er rettferdig overfor de etterlatte og hva som er riktig i forhold til avdøde, forteller lederen for utvalget, Erling Lae. Dermed ble utvalgets arbeid dreid fra et samfunnsøkonomisk perspektiv til et mellommenneskelig nivå. Vi har hatt et spennende og lærerikt arbeide, sier Lae, og legger ikke skjul på at den kompetansen som har vært i utvalget, har vært avgjørende for resultatet. På den måten har vi avdekket en del forhold som jeg mente var annerledes enn det jeg trodde i utgangspunktet, sier han, og utdyper nærmere: Jeg trodde i utgangspunktet at en urnegrav må jo være lurt, og kremasjon er smart for det tar jo ikke noe plass. Når vi så foretar en del beregninger ser vi at så enkelt er det ikke. Og årsaken til dette er at vi i Norge har store avstander og spredt bosetting. Dermed måtte vi se nærmere på innfallsvinkelen av arbeidet, sier han. Hva er rettferdig? Utvalget er klar over at de dermed gikk ut over sitt mandat. De mellommenneskelige faktorene hadde større betydning enn de samfunnsøkonomiske. Vi endte opp med spørsmålet hva som er rettferdig for de etterlatte, og hva som er riktig i forhold til avdøde? sier han. Utvalget sier at det ikke er samfunnsøkonomiske argumenter for likebehandling ved kremasjon og kistebegravelser. Men, det var tunge argumenter sett i forhold til rettferdighet og livssyn, fortsetter Lae. For å sette det på spissen: En hindu skal kremeres, mens en muslim vanligvis ikke skal det. Den forskjellen har du i ulike kirkesamfunn også. Ved å avgiftsbelegge det ene og ikke det andre, betyr jo det i dag i vårt flerkulturelle og flerreligiøse samfunn, at man forskjellsbehandler trossamfunn i møte med døden. Det er ikke holdbart, fremholder Erling Lae. Lærerikt og spennende Arbeidet i utvalget har ifølge Lae vært både interessant og spennende. Vi har vært veldig enige og alle konklusjoner vi har gjort har vært enstemmige. Skulle vi har vurdert forvaltningen, så tror jeg nok uenigheten ville vært NOU 2014:2: Erling Lae overrekker en rykende fersk utredning til kulturminister Thorhild Widvey. større, men det mandatet hadde vi ikke, sier utvalgslederen. I sin fremleggelse ble også den økonomiske delen belyst. Etter beregninger vil det medføre en kostnad på 104 millioner kroner. Det høres mye ut i rammetilskuddet til kommunene. Økonomisk er det ikke noen hindringer for å gjøre noe med dette, ut fra det faktagrunnlaget som foreligger. Da er det mer snakk om det er politisk vilje til å rette opp en urettferdighet. 104 millioner kroner er ikke det som velter handlingsregelen i Norge, avslutter Erling Lae, med glimt i øyet. Ros fra kulturministeren Kulturminister Thorhild Widvey ga uforbeholden ros til gravferdsavgiftsutvalget og dets arbeid. Utvalgets ulike bakgrunn og erfaringer har utvilsomt hatt stor betydning for det dokumentet og innholdet som ligger her i dag. Nå skal vi få ro og anledning til å sette oss inn i dette dokumentet, noe som vil bli interessant. 104 millioner kroner er mange penger. Det er derfor jeg sier at Regjeringen ikke tar stilling til dette nå. Vi må se på dette når det er ferdig, dette har også sin pris, sier Widvey. Høringsrunde: Tre måneder Departementet opererer med en tre måneders høringsfrist. Først vil kulturdepartementet sette LIK OG LIKSKAP: Sekretæren for utvalget, Martin Hill Oppegaard får mye av æren for det treffende navnet på utredningen fra gravferdsavgiftsutvalget. QR-KODE: Ved å skanne denne koden på mobiltelefon eller nettbrett, er det en link til NOU 2014:2. seg nærmere inn i den forelagte rapporten, før det foreligger et høringsnotat som sendes til alle som er berørt. Dermed er det klart at det vil bli en omfattende høringsrunde. I løpet av året vil jeg tro vi har kommet et godt stykke på vei, avslutter kulturminister Thorhild Widvey. Tekst og foto: ALF BERGIN kirkegaarden@kirkegaardskultur.no www.emperi.no 333 70 700-905 70 700 post@emperi.no Norsk Emperi, Søndre Allè 7, 3122 Tønsberg Gravferdsavgiftsutvalget slår fast seks prinsipp for lovgivningen. Utvalget har lagt stor vekt på hensynet til likebehandling og hensynet til innbyggerne derav også tittelen på rapporten: «Lik og likskap». 1. Offentlig ansvar Gravlegging er et offentlig ansvar og skal være uten kostnad for de etterlatte. Alle innbyggere skal vite at fellesskapet til ta ansvar for en verdig gravlegging. Seremonien er derimot et privat ansvar. 2. Allmenne gravplasser Gravplassene skal være allmenne og bør bli forvaltet slik at ordningene i hovedsak er felles for alle. Gravplassene er åpne for alle døde. 3. Respekt for personlig livssyn Lovgivningen skal så langt som mulig legge til rette for at gravlegging kan skje med respekt for personlig livssyn og i tråd med føringene til vedkommende livssynssamfunn. 4. Likestilling av gravferdsformer Lovgivningen skal likestille gravferdsformene. Lovgivningen skal legge til rette for ulike gravferdsformer og ikke stimulere de etterlatte til å velge den ene gravferdsformen framfor den andre. 5. Ett menneske ei grav Et menneske får ei grav. Gravlegging er en endelig handling. 6. Sletting av grav Med tiden blir graven slettet og gravminnet tatt bort. Ei grav og et gravminne skal vanligvis ikke stå lenger enn det finnes levende som minnes den døde. 6 7
Styrets hjørne Selv om sektorens folk mente at dette var et tema som fortjente offentlighetens fulle oppmerksomhet, ble debatten utenfor Københavnbåten begrenset. Den viktigste grunnen til det var nok knyttet til økonomi. Loven påførte verken borger, kommune eller stat vesentlige utgifter. Det er gjerne pengene som setter dagsorden. Når dette leses har gravferdsavgiftsutvalget levert sin innstilling til kulturministeren. Hvilke føringer og forslag de kommer med er ukjent når dette skrives. Det vi vet er at kremasjonsavgiften foreslås fjernet. Flere forslag knyttet til gravplassforvaltningenes økonomi vil også komme på bordet. Nå skal det drøftes hvem som skal betale hva, hvor mye og hvordan. Vel så Ja de penga, og litt til I forbindelse med revisjonen av gravferdsloven og NFKs fagdager i 2010, opplevde vi noe unikt: Stortingspolitikere stilte til paneldebatt om hvilke krav samfunnet skal stille til den offentlige gravplassforvaltningen. interessant som utvalgets forslag blir dokumentasjonen som legges til grunn. Til nå har vi hatt lite data om ressursbruk og ressurstilgang i sektoren. Nå får vi et langt bedre utgangspunkt for debatten om veien videre. Selv om gravferdsavgiftsutvalget har valgt å legge seg på en «NOU-en er et utgangspunkt for beslutninger, ikke vedtatt politikk. Nå må teksten leses kritisk og gode høringsuttalelser skrives. Dette blir en spennende mulighet til å delta i utformingen av de fremtidige betingelsene for de offentlige gravferdstjenestene.» Hans Jakob Nes PENGESPØRSMÅL: Jeg håper at pengespørsmålene denne gangen kan bidra til at sektoren vår får fortjent oppmerksomhet, sier Hans Jakob Nes. (Foto: Alf Bergin konsensuslinje er det viktig at synspunkt som følger av ulike perspektiv og utgangspunkt kommer frem. NOU-en er et utgangspunkt for beslutninger, ikke vedtatt politikk. Nå må teksten leses kritisk og gode høringsuttalelser skrives. Dette blir en spennende mulighet til å delta i utformingen av de fremtidige betingelsene for de offentlige gravferdstjenestene. Vi håper at pengespørsmålene denne gangen kan bidra til at sektoren vår får fortjent oppmerksomhet. Vedtekter og navnendring Etter årsmøtet i 2013 har NKF-styret arbeidet med en plan for endringer i foreningens www.kirkegaardskultur.no SIVILARKITEKT MNAL NPA ESPEN ESKELAND I SAMARBEID MED INGENIØR OG ARKITEKT SAR JENS BREDAL-HANSEN, STOCKHOLM KREMATORIETEKNIKK Utredning, prosjektering og kontrahering av kremasjonsanlegg og krematorier utvikling av eksisterende krematorier og etablering av nye anlegg tekniske løsninger av ovner, renseanlegg og periferutstyr, anleggs- og driftsøkonomi verdige og hensiktsmessige rammer for driftspersonalet og for pårørende tilrettelegging av det indre og ytre arbeidsmiljøet, bårehåndtering og logistikk rådgivning og saksbehandling i forhold til myndighetskrav vedtekter og eventuelt navneskifte. Trinn én blir å legge frem for årsmøte et forslag til endringer i vedtektene. Disse endringene vil fokusere på tilpasning til gjeldende lovverk og formalisering av krematoriesatsingen. Til årets årsmøte vil vi også følge opp signalene som har kommet når det gjelder endring av navn på foreningen. Endelig avgjørelse i den saken ønsker styret imidlertid å ta først på årsmøtet i 2015. KRISTIANSUND 2011 Espen Eskeland, Bogstadveien 7a2 0355 Oslo, tlf 22 60 78 78, espen.eskeland@arkitekteneas.no, www.arkitekteneas.no Hans Jakob Nes Fra FAGUS Spørsmålsbank Kantavgrensinger av stål Spørsmål: Vi ønsker å benytte stål i stedet for granittkantstein ved kantavgrensinger. Dette gjelder avgrensing mellom plantefelt og plass, mellom kjøreveg og fortau og mellom parkeringsareal og oppholdsareal. Hvor stor tykkelse må stålet ha, må det støpes fast i bakken, eller kan det festes på annen måte? Svar: Stål er godt egnet for kantavgrensinger. Det monteres som vanlig kantstein, med setting i betong - forstøtning. Tykkelsen på stålet bør være mellom 5-8-10 mm, avhengig av hvor stor visflaten skal være og hvilke påkjenninger som må påregnes. Lengden kan gjerne være tilpasset plateproduktet som er utgangspunktet for tilkapping av kantformatene. Høyde tilpasses visflaten, men det er vel naturlig å tenke ca. 300-350 mm til dette formålet som er angitt. Kurver kan være vanskelig å lage på pen måte, uten at stålkant - produktet eventuelt er valset/bøyet i egnet radius. Besvart av FAGUS-Rådgiver Knut A. Thorvaldsen Ugrasfri jord til anlegg Spørsmål: Jeg har to spørsmål: 1 Hvordan skal vi beskrive ugrasfri jord for grøntanlegg? Jorda kan vel bare betegnes som ugrasfri dersom det er kompost? Hvordan beskriver vi jord Hjort påkjøyrd Tre hjortar, ei kolle og to kalvar, har hatt Sande kyrkjegard i Gaular i Sogn og Fjordane som tilhaldsstad. De har vært litt for glade i blomar og kransar på gravene. Det siste året har hjorten sin appetitt på gravkransane vorte eit så stort problem at kyrkja fekk løyve til å felle dei tre hjortane i desember, fortel Frode Skeide, soknepresten i Sande Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les mer på www.fagus.no. som skal være mest mulig ugrasfri dersom vi ikke går for kompostjord? 2 Jeg er litt i tvil om definisjonen på torvjord og myrjord. Noen bruker torv om rikholdig humusjord/ matjord som man for eksempel får kjøpt på gartnerier. Andre bruker det om myrjord, og den er jo lite nedbrutt, sur og næringsfattig. Hva er riktig? Svar: 1. Det er flere måter å lage ugrasfri anleggsjord på. Bruk av kompost er en mulighet. Torv inneholder heller ikke ugras. Det gjør heller ikke sand eller steinmel. Anleggsjord som i særlig grad er befengt med ugrasfrø er soldet jord. Det som kan presiseres i en kravspesifikasjon er at det ikke skal brukes råvarer i anleggsjorda som kan inneholde ugrasfrø. I en beskrivelse av krav til ugrasrenhet kan en også sette opp at det må gjennomføres test av ugrasspiring. Slik test kan gjennomføres av Bioforsk Plantehelse. I tidligere forskrift om gjødselvarer var det krav om mindre enn to ugrasspirer per liter jord. I gjeldende forskrift er det bare tatt med krav om at det ikke skal være floghavre. 2. Torv er organisk materiale som utvinnes fra myrer. Torvjord brukes som en beskrivelse av jord som en motsetning til mineraljord, og kan omfatte både dyrka jord (som opprinnelig har vært ei myr og sekkeprodukter. kyrkje Av respekt for kyrkjegardsfreden ville kyrkja felle hjortane på utsida av kyrkjegarden. Nå er berre to av dei att, for i februar sprang ein hjort ut frå kyrkjegarden og blei drepen av ein bil. Det er rimeleg å tru at den som vart påkøyrd i dag er ein av dei tre som har heldt til på kyrkjegarden, seier Skeide. Kilde: Firda Forlik i kirkegårdsstrid En årelang strid mellom ISS Facility Service og Asker kommune er over. Kommunen ville at ISS skulle dekke store deler av overskridelsene på vel 20 millioner kroner da Østenstad kirkegård ble anlagt i perioden 2006-2009. Utbyggerne krevde erstatning for treg saksbehandling i kommunen. Asker kommune får nå 1,8 millioner av Torvjord finnes i ulike nedbrytningsgrader og med svært forskjellig innhold av næringsstoffer, avhengig av hva slags planter som materialet er dannet av. Myrjord er egentlig en misvisende betegnelse. Besvart av FAGUS-Rådgiver Trond Knapp Haraldsen Fresing av stubber behandlet med glyfosat Spørsmål: Vi skal felle noen kjempestore popler i sommer. For å unngå rotskudd er vi bedt om å bruke glyfosfat på stubbene og la dette virke en god stund før vi freser bort stubbene med en stubbefresermaskin. Hvor lenge bør vi vente med å frese stubbene? Svar: Noen eksakt angivelse av dette har jeg ikke, fordi stubbene oftest blir stående etter stubbebehandling. Men når en hoggsprøyter, det vil si behandler stammen før hogst av lauvtrær som en ikke ønsker rotskudd av, blir det typisk anbefalt hoggsprøyting i juli/august og så vente til november/desember med felling fordi det tar relativt lang tid å oppnå virkningen i rota. Det beste ville antagelig være om dere kan få til en avtale om å frese stubbene neste vår etter gjennomført stubbebehandling i sommer. Besvart av FAGUS-Rådgiver Inger Sundheim Fløistad ISS Facility Service. Kommunen krevde også erstatning for at det ble lagt ut leirmasser på gravlunden, noe som ble oppdaget i 2012. I områdene med leire, må nye graver få ny masse. Det fordyrer hver grav med 7-8-000 kroner. Forliket sier at ISS slipper å betale for leirfadesen. Kilde: Asker og Bærum Budstikke 8 9
Grasshopper midt- og frontmontertemaskiner med bensin eller dieselmotorer. 105 183 cm klippebredde. Grasshopper 721 DT 22hk Kubota diesel. Grasshopper 124/ 24hk Briggs&Stratton bensin. Wright lager robuste, lønnsomme og kompakte maskiner fra 90 132 cm klippebredde. Green-Flame 650E Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen Tel.: 32 89 66 66 salg@pkm.no Stemplingskasse Sandwich og Aluminium 60 cm, 90 cm, 120 cm, 140 cm Innvendig bredde: 86 cm Innvendig lengde: 225 cm Effektiv bekjempelse av ugresset med Green Flame.Dette er den mest solgte modellen i Danmark. Den er lettkjørt og karakteristisk ved at gassflasken benyttes som kontravekt med balansepunkt over hjulene. www.pkm.no Kan også leveres etter ønsket mål ANNEN BRUK: Kan navnede minnelunder brukes på en annen måte en det som gjøres i dag? Renate Grantsdottir tar for seg en paviljong som vil gjøre det mulig å kombinere navnet minnelund med kolumbarium, og innstøping av aske i betong. Spenstige sølvvinnere Den nordiske studentkonkurransen om framtidas gravplasser, fikk inn 19 bidrag. Vinnerbidragene ble presentert under Nordisk kongress for kirkegårder og krematorier i Oslo i september 2013. Vinnerne av 1.prisen, Katrine Harving Holm og Henriette Schøeheyder van Deurs fra Danmark, ble presentert i Kirkegården 4/2013. Men også de to bidragene som deler 2. plassen tenker nytt og spennende rundt temaet framtidas gravplasser. Pen paviljong Renate Grantsdottir fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, deltok med prosjektet «Fleksibilitet for en verden i stadig endring». Hun tok utgangspunkt i det nye fenomenet med navna minnelunder, og ser for seg at en slik minnelund kan utformes som en paviljong i en «amøbeformet» ujevn sirkel. Søyler holder oppe et tak med åpning i midten. Et blomsterbasseng under det RADIKAL TENKNING: Et nettverk av monumenter en ny kirkegård i Norden handler om idéer i møtet mellom historie og nye tradisjoner. Dette bidraget ble laget av trioen Aurora Lea fra Norge, Liv Ziska fra Danmark og Anna Livia Helander fra Sverige. åpne taket, dekker sentrum av minnelunden. Hennes luftige forslag gir assosiasjoner til både lysthus og greske templer. Askeurnene er tenkt plassert ut i blomsterbassenget. Navnene til de avdøde skal skjæres ut i kobberplater og festes med nagler til søylene rundt. Siden kobber irrer, vil navneplatenes fargeendringer vise hvor lenge de avdøde har vært i minnelunden. Grantsdottir ser også for seg at noen av søylene kan fungere som kolumbarium. Disse søylene kan i så fall romme opptil tjue urner hver. En mer spesiell del av bidraget hennes, er tanken om at enkelte søyler kan bygges av elementer som støpes med den avdødes aske blandet inn i sementen. Grenseoverskridende nettverk Forslaget fra Aurora Lea fra Norge, Liv Ziska fra Danmark og Anna Livia Helander fra Sverige, med navnet «Et nettverk av monumenter en ny kirkegård i Norden», er radikal tenkning. De har beveget seg bort fra dagens tradisjonelle gravsteder, og ser for seg ett nettverk av like monument spredt over hele Norden. Bakgrunnen for deres forslag er det faktum at folk i dag flytter mer enn før, og at de også skiller lag og danner nye familiekonstellasjoner i større grad enn før. Det gjør både at familiegraver blir mindre aktuelt, og at flere mangler rotfeste til stedet de begraves. Tanken er å skape en kultur der monumentet kan knytte de sørgende sammen med de avdøde på tvers av landegrensene. Slik kan foreldre som er begravd ved et monument i Nord-Norge, bli minnet ved et tilsvarende monument i for eksempel København når det ellers er små muligheter for å reise til graven. Gjentakelse av form og funksjon, som en stor fellesgrav omkranset og avgrenset av en sirkulær betongring, kan på den måten binde sammen minneplasser som er spredt rundt i Norden. Tekst og foto: KJETIL S. GRØNNESTAD kjetil@svartpaakvitt.no Våre populære Selvvanningskasser Be om referanseliste Mobilplant selvanningskasser, klassens største vanntank Tlf: 69 24 49 40 e-post: info@bentzenas.no www.bentzenas.no I EN DAL: Paviljongen skal også kunne benyttes som et samlingspunkt og en møteplass for besøkende. I tillegg er det forslag til plasseringer i tett skog, på en høyde, i en dal og på en gravplass. KOBBER- RING: Prototype av kobberring uten tekst, produsert av Storo blikkenslagerverksted i Oslo. FELLESSKAP: Hvordan kan vi styrke det nordiske felleskapet, og skape en ny felles kultur som bygger videre på våre tradisjonelle referanser og nye identiteter? 10 11
PROFILEN Margaret Eckbo har levd etter et motto. Jeg ville være «på gølvet» så mye at ingen snudde seg etter meg når jeg gikk gjennom gravplassen. Det har stått som en bauta gjennom hele hennes yrkeskarriere. 1. mars var det slutt. Da var hennes karriere som direktør for gravferdsetaten i Oslo over. Hun kan se tilbake på mange og fine år, ikke bare ved gravferdsetaten i Oslo. Smilet ligger på lur når hun forteller om sine første skoleår på Majorstuen. Deretter fulgte realskolen på Marienlyst, Fagerborg gymnas og sykepleiehøgskolen på Ullevål. Felles for alle disse var at de ligger på Kirkeveien. Løpet var dermed lagt, hva var vel mer naturlig enn at jeg avsluttet min yrkesmessige karriere ved gravferdsetaten? sier hun. Spørsmålet blir hengende litt i luften. Margaret Eckbo er en kvinne med klare og bestemte meninger. Hun er svært opptatt av gravplassene og forvaltningen av disse. Ikke minst hvem som skal ha den forvaltningen. Skal det være kommunen, eller skal det være kirken? I dag med vår tilnærming til minoriteter og andre trossamfunn, er det mye mer redelig at dette er et kommunalt ansvar. Når ingen tar ansvaret for en begravelse, er det kommunen som blir ansvarlig. I Oslo har vi årlig mer enn 100 slike begravelser, og dette tallet øker stadig, sier hun. Arbeidsjern Siden 2006 har Margaret vært direktør ved gravferdsetaten. Egentlig en seksårig åremålsstilling. Hun var inne i sin andre periode. At hun nå avslutter før tiden, har sin bakgrunn i helsemessige årsaker. Jeg fikk melding fra legen som sa at det var på tide å ta det litt med ro, sier hun. Det tok hun inn over seg. Jeg måtte begynne å tenke på meg selv, sier hun. I vinter ble hun operert i begge øynene. Tilværelsen etter det ble helt fantastisk. Litt uvant i en ukes tid, da bare det ene øyet var operert. Det ble litt kluss med briller eller ikke briller. Men, ei uke seinere var også øye nummer to operert, noe som bedret tilværelsen betraktelig, sier hun. Nå ser hun fram til nye prosjekter hjemme i mursteinsvillaen i Holmenkollen. Sammen med Livia Maxima, den kosete og nydelige katten av Hellig Burmesisk rase. Med sine uskyldige blå øyne og et kosedyr av dimensjoner. Den rygger på trappa når den ser en linerle, og mus tror jeg ikke den vet hva er, smiler Margaret og kikker bort på katten der den har lagt seg ved siden av henne i sofaen. Av praktiske gjøremål skal hun ut på våren i gang med en kjøkkenhage. Og den skal være opphøyet, sånn at jeg slipper å ligge på kne. Margaret Eckbo takker av SLUTTET I GRAVFERDSETATEN: Margaret Eckbo sluttet 1. mars i jobben som direktør i gravferdsetaten i Oslo. Nå får hun blant annet bedre tid til sin koselige katt Livia Maxima. Men arbeidsløs blir hun ikke... Her skal jeg blant annet dyrke urter og grønnsaker, forteller hun. Margaret er ikke typen til å sette seg ned i en stol for å vente på at tiden skal komme. Hun vil være aktiv. Selv om direktørtilværelsen nå er et avsluttet kapittel, har hun en del tanker om forvaltningen og fremtiden. Jeg kunne tenkt meg at det i Norge ble åpnet for en form for kolumbarier. At disse på 90-tallet ble forbudt i Norge, skjønner jeg ikke noe av. I motsetning til Europa for øvrig, der man finner kolumbarier over alt, sier hun. En annen ting Margaret er opptatt av er navnede minnelunder. Det har blitt et veldig fint alternativ på våre gravplasser, sier hun. Eiendomsforvaltning Margaret giftet seg med Eivind Eckbo på begynnelsen av 80-tallet. Nå er hun stort sett alene i det store huset. Mannen har hatt to hjerneblødninger og bor på sykehjem. Så langt jeg har anledning, besøker jeg ham hver dag. Fra tid til annen er han hjemme i helger. Det blir litt spesielt, men det er godt å se at han setter stor pris på å komme hjem. Nå sitter hun med mye ansvar, blant annet i styret for Eckbos legater. De forvalter milliardverdier både i Oslo og København. Eckbos Legat er en privat stiftelse som yter støtte til en rekke allmennyttige formål. I noen år arbeidet hun med eiendomsforvaltning, sammen med mannen Eivind som drev advokatpraksis. På 90-tallet begynte hun for alvor å snuse på politikken. Dermed fulgte hun litt mannens tidligere engasjement. Han var formann i Anders Langes pari i snaut et år, forløperen til dagens Fremskrittsparti. Margaret var medlem av Oslo bystyre fra 1995 2003, og satt deretter som byråd for velferd og sosiale tjenester til hun tok over roret som direktør ved gravferdsetaten. Optimist Jeg prøver å være et positivt menneske, fortsetter hun, når samtalen dreier seg mot de nære ting. Egentlig er det smartere å være pessimist, for da blir man alltid glad når resultatet åpenbarer seg. Jeg kan da vel være glad selv om jeg er optimist, mener hun. Hun satt alltid med kontordøra åpen og forholdet til fagforeningen var i følge henne selv, helt upåklagelig. Nå gleder jeg meg til en roligere tilværelse, der jeg som 66-åring kan følge i Wenche Myhres fotspor og styre dagene akkurat dit jeg selv ønsker. Og da blir det mer tid for meg som bokorm å lese spennende bøker, alt fra kokebøker til havebøker og faglitteratur, sier hun. Og krimbøkene ligger i hopetall rundt om kring i huset. Og de skal være på engelsk, slik at jeg kan holde språket vedlike, avslutter Margaret Eckbo, før hun setter seg i bilen for å besøke Eivind på Vinderen sykehjem. Tekst og foto: ALF BERGIN kirkegaarden@kirkegaardskultur.no 12 13
Fagforbundet for deg som jobber på kirkegård Fagforbundet er ledende arbeidstakerorganisasjon i KA-området og i kommunal sektor. Vi deltar aktivt i ulike fora der gravferdssektorens utfordringer blir drøftet og avgjørelser blir tatt. M U S Foto: Jan Lillehamre Som landets største fagforbund, med nærmere 340 000 medlemmer, har vi politisk innflytelse. En solid kommuneøkonomi er grunnlaget for offentlige tjenester og arbeidsplasser av god kvalitet innenfor grav ferdssektoren. Vi ønsker å styrke det offentlige forvaltnings ansvar for gravferds sektoren. Fagforbundet mener: Det er nødvendig å sikre at alle får de tjenestene de har behov for, på en likeverdig måte. Tilgang på tjenester må ikke avhenge av den enkeltes evne til å betale for seg. Enhver har rett til fri grav der de bor og alle skal være sikret en verdig gravferd ved livets slutt. Det fysiske arbeidsmiljøet må bli bedre for de som jobber på kirkegårdene Arbeidsgiver skal legge til rette for å ta relevant fagbrev. Fagforbundet jobber for at ingen skal diskrimineres ved ansettelse eller ved utøvelse av jobb på grunn av kjønn, seksuell legning, politisk, sosial, eller etnisk tilhørighet. Vi har fagforeninger i alle landets kommuner og 17 000 tillitsvalgte. Flere gode grunner til å velge Fagforbundet: Egen faglig arbeidsgruppe (FAG Kirke- og gravferd som blant annet har utarbeidet en håndbok for arbeidsmiljø Medlemsfordeler gjennom LO-favør, deriblant Norges beste innboforsikring Stipendordning for etter- og videreutdanning Fagbladet i posten åtte ganger i året Spørsmål? Kontakt Fagforbundets Servicetorg tlf. 815 00 040, eller e-post: servicetorget@fagforbundet.no Du kan også melde deg inn per SMS: Send kodeord Fagforbundet medlem til 1980 E U M Gravminner kan ha stor kulturhistorisk verdi for et lokalsamfunn. Ideelt sett bør de bevares på sitt opprinnelige sted på gravlunden. Dersom de ikke kan bevares der, kan en «museumsavdeling» på gravlunden være en løsning. Generelt sett er det viktig å bevare gravminnene på sitt opprinnelige sted av hensyn til kulturminneverdiene, understreker Åse Skrøvset, rådgiver gravplassaker. Gravminnet er mest autentisk når det står på sitt opprinnelige sted. Da bærer det bedre sin historiske bakgrunn. Gravminnet blir på den måten en god kilde til bygdas eller byens historie. Før i tida var det ikke tilfeldig hvor en grav og et gravminne ble plassert. Det speiler datidas samfunn. Museumsavdeling for bevaring Likevel kan bevaring av gamle gravminner kreve spesielle tiltak. Klebersteinplater som forvitrer, eller gravminner i tre, er to eksempler på gravminner som kan ha spesielle behov for beskyttelse. Når det ikke er mulig å få til på selve gravstedet, kan en museumsavdeling for gravminner være en løsning. Noen steder er gravminner allerede fjernet fordi gravstedene er brukt på nytt. Spesielle gravminner forvaltningen ikke har hatt hjerte til å destruere, kan være satt bort på en midlertidig plassering. Kanskje langs med et gjerde. I slike tilfeller kan det gjøres et strengt utvalg, og ta vare på noen av gravminnene i en «museumsavdeling», sier Skrøvset. Tiltak for beskyttelse En eventuell museumsavdeling må anlegges slik at den ikke kan forveksles med et ordinært gravfelt. Informasjon som viser hvorfor disse gravminnene er bevart, bør være med. Slike museumsanlegg må driftes slik at gravminnene man vil bevare ikke utsettes for ytterligere forvitring. God avrenning og drenering må til for å beskytte mot vannets skadeevne. Vegetasjonen rundt må skjøttes på en slik måte at det ikke gir grunnlag for fukt. Det må heller ikke komme organisk materiale på gravminnene, MUSEUM: Gravplassrådgiver Åse Skrøvset sier at det er viktig å bevare gravminner på sitt opprinnelige sted. Dette av hensyn til kulturminneverdier. Flere steder har de samlet gamle gravminner slik at de kan bevares for ettertiden. Slik som på bildet til venstre som stammer fra Dovre kirkegård i Gudbrandsdalen. (Foto: Alf Bergin som kan gi vekst av alger, mose og lav. Gode rutiner for rengjøring av gravminner, både i stein og jern, er viktig. Her bør det søkes faglige råd for å ta i bruk riktige metoder og midler, sier hun. Ikke økonomisk argument Selv om det ofte er billigere å gjenbruke graver på en eksisterende gravplass, enn å utvide eller bygge nytt, er det som regel ikke økonomiske grunner for å etablere slike museumsavdelinger. Gravminner som skal bevares bør i de fleste tilfeller bli stående på sitt opprinnelige sted. En museumsavdeling vil uansett bare omfatte et fåtall gravminner. Det vil derfor ikke være noen stor økonomisk gevinst i forhold til frigivelse av graver, sier Skrøvset. Tekst og foto: KJETIL S. GRØNNESTAD kjetil@svartpaakvitt.no 14 å 15
Ved Korgen øvre kirkegård i Hemnes kommune i Nordland, er det i de senere år skjedd en fornying. En del store grantrær er blitt felt, nytt gjerde er montert, nye porter og nye vannposter er kommet til. TAR FORM: Muséet tar form. Skiferen legges på taket og gravminnene er på plass.«tusenkunstner» Steinar Jørgensen frisker opp skriften på gravminnene i kleberstein. Et museum på kirkegården blir til Olsen Nauen Klokkestøperi AS Radiofjernstyring av kirkeklokker. Inne på kirkegården finnes det en del større liggende gravminner i kleberstein. Gravminnene dekker gravens fulle lengde. De eldste gravminnene er fra kirkegården ble anlagt i 1790-årene. Verneplan for kirkegården ble utformet for om lag fem år siden. I den sammenhengen ble de liggende gravminnene tatt opp til vurdering. Det ble drøftet om de fortsatt skulle ligge og dermed forvitre videre. Kleberstein er porøs og utsatt for blant annet sur nedbør. Gravminnene var i ferd med å miste sin minnesmerkestatus da skrift var i ferd med å forsvinne. Et annet alternativ var om de skulle berges og legges på museum. Fellesrådet drøftet saken og bestemte at de skulle reddes fra å gå helt i oppløsning. De måtte komme inn under tak og skrift restaureres. Siden det var kun 14 gravminner igjen av denne typen, skulle alle vernes. Hvor skulle de plasseres? Fellesrådet ba kirkeverge utrede en løsning. Forslag på prosjekt «museum» ble utarbeidet og vedtatt av fellesråd. Gravminnene skal plasseres under tak, sikres forsvarlig og skrift skal restaureres. Prosjektet var først beregnet med en kostnadsramme på kr 100.000,-. Den ble etter hvert tredoblet. Først ble det anlagt en tørrmur i skifer i 60 meters lengde cirka 1,3 meter høy. Fundament for tak-overbygg (muséet ble støpt. Tegning til byggverk ble overlevert for produksjon. Det ble valgt en stabil betongplate med nedstøpt fundament for stålsøyler som skulle bære hele konstruksjonen. Tre stålsøyler skulle bære tak og alle gravminnene. Søyler ble montert og tak ble levert ferdig med mobilkran. Skifer ble lagt på taket etter at det var kommet på søylene. Gravminnene ble montert opp stående. Siden de var i så dårlig forfatning, var FRA PROBLEM TIL RESSURS: Steinar Jørgensen er murer. Tosidig tørrmur som står på en 40 cm tykk pukkseng. Pukk som er brukt er i hovedsak gamle gravminner som er knust og tilbakeført/gjenbrukt på kirkegården. selve operasjonen med flytting sett på som kritisk. Flyttingen gikk uten uhell og alle gravminnene ble montert sikkert under tak. Første uka av september i fjor hadde Korgen kirke 150 års jubileum. I tillegg skulle biskopen ha visitas samme uke. Muséet på Korgen øvre kirkegård ble åpnet for publikum denne uka. Alt var ferdig montert med unntak av lyssetting. Prosjektet har vært spennende og givende for alle involverte. Publikums reaksjon har vært utelukkende positiv. Fellesrådet er stolt over å kunne presentere sitt lille museum og glemmer ikke å påpeke at det hele er en vinn-vinn-situasjon for kommunen. Det ble frigjort 14 gravplasser for ny gravlegging til en verdi av kr 160.000 200.000,-. Kirkegården blir mer lettstelt og en del av vår kulturarv (gravminnene er av lokal produksjon blir ivaretatt på en god måte. Tekst og foto: Per Øyvind Eriksen Kirkeklokker med eller uten automatikk Støpte minnetavler og gravskilt i bronse Norges eneste klokkestøperi Støpte minnetavler og gravskilt i bronse Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg Tlf.: 33 35 90 40 Fax: 33 35 90 49 www.klokkestoperi.no E-post: morten@klokkestoperi.no TAKET MONTERES: Her monteres taket. Det ble levert av et lokalt firma som også stod for montering. På bilde ser vi Odd Tore Jakobsen (produsent av bygg på steimuren, kranfører Rune Vassdal og kirkegårdsarbeider Herbjørn Risvik (som sammen med Steinar Jørgensen har murt tørrmur. UNDER TAK: Gravminnene er kommet under tak, sikret med egenutviklede festekroker, rengjort og skriften er frisket opp. 16 17
Abonner på park & anlegg Må sikre nok gravareal Les bl.a. om: Bruk og skjøtsel av vegetasjon Jord og miljø Materialbruk i uterom Spesialtilbud til kirkegårdens lesere: Abonnement i 2014 (10 utgaver kr 495. (Ordinær pris kr 620 Utgave 10/2013 gratis. Tema: Gravlunder og minnesteder I ny drakt Bestill park & anlegg ved en e-post til: ngf@gartnerforbundet.no. Merk bestillingen Tilbud K. egenann_tilkirkegården.indd 1 22.01.14 10:29 MELEX ELBILER Når de store etterkrigsgenerasjonene blir eldre, får det konsekvenser for gravplassforvaltningene. Nok gravareal må sikres i god tid før eldrebølgen slår inn over gravplassene. 2009 2005 2000 Kremasjonsprosent % % % Bærum 78 78 82 Drammen 77 73 73 Oslo 73 71 68 Bergen 72 64 66 Asker 68 68 64 Trondheim 61 66 61 Ålesund 61 60 68 Skedsmo 59 51 58 Horten 55 57 Tønsberg 51 46 48 Sandefjord 49 47 40 Larvik 48 41 Sarpsborg 47 44 41 Fredrikstad 38 33 29 Stavanger 36 34 34 Arendal 29 19 26 Tromsø 26 Kristiansand 23 19 22 Skien 20 14 14 Sandnes 20 15 11 Fakta: Sandnes har åtte gravplasser. I de to gravplassene i sentrum, Sandnes og Gand, er hovedregelen at det kun tildeles ny grav ved valg av kremasjon. I forbindelse med utbygging av en ny bydel planlegges det bygging av en ny gravplass i Sandnes Øst. Årstall Fødsler i Norge 1930 47 844 1935 41 321 1940 47 943 1945 61 814 1946 70 727 1947 67 625 Kilde: Statistisk sentralbyrå 700 600 500 400 300 200 100 0 Ove Fosså 30.01.11 NOK PLASS: Vi har nok plass. Det skyldes godt forarbeid i mange år. Ikke minst gir Soma gravlund oss rom for utvidelser, sier Andreas E. Eidsaa Jr., kirkeverge i Sandnes. Antall begravelser/dødsfall totalt i Sandnes kommune 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 Prognosetall Erfaringstall Eldre prognose forrige prognose trend prognoser.xls: totalt 36, 48 eller 72 volt Mange utstyrsvarianter Lastekapasitet inntil 1100 kg Hydraulisk eller manuelltipp Lukket hytte eller åpen førerplass Ypperlig hjelpemiddel for kirkegårder og parker Be om spesialbrosjyre og referanser Tlf: 69 24 49 40 e-post: info@bentzenas.no www.bentzenas.no God oversikt og gode rutiner for bruken av det eksisterende gravarealet, er det viktigste grepet gravplassforvaltningene kan ta for å sikre at kommunene har nok gravsteder i framtida, sier Åse Skrøvset, rådgiver for gravplassaker. Dette gir oversikt over gravsteder som er tilgjengelige for gjenbruk, som igjen reduserer behovet for nytt areal til gravplasser. Inn i kommuneplanen Kravet er at kommunene skal ha ledige graver til tre prosent av befolkningen. Det sies imidlertid ingenting om befolkningens aldersammensetning i forhold til ledig gravareal. De kirkelige fellesrådene eller kommunene skal ha oversikt over andelen eldre i befolkningen. De som sitter på denne kunnskapen må gi innspill i forhold til behovet for utvidelser og nyanlegg av gravplasser. Behovet for nytt gravareal bør inn i kommuneplanene. Det er ikke alltid tilfelle. Mange jobber bevisst med dette. Likevel får jeg stadig inn reguleringsplaner om utvidelse av gravplasser der dette ikke er lagt inn i kommuneplanene, sier Skrøvset. Nok areal i Sandnes Vekstkommunen Sandnes, som med sine 72.000 innbyggere nylig passerte både Drammen og Tromsø i folketall, har satt av nok plass til sine avdøde. Vi har arbeidet godt sammen med kommunen ikke minst i forhold til Gravlundsmeldingen for Sandnes kommune. Gravplassen på Soma gir oss rom for kontinuerlige utvidelser, sier Andreas E. Eidsaa Jr., kirkeverge i Sandnes. Kommunens gravlundsforvalter, Jenny Antonia Madland, er enig. Sandnes kommune har satt av nok areal til utvidelser av gravplasser. De siste seks årene har vi hatt tre utvidelser, på Sviland, Riska og Soma gravplasser, sier hun. Men vekstkommunen vil trenge enda mer plass. En planlagt ny bydel i Sandnes Øst for 30-40 000 innbyggere, må også ha en ny gravplass. Den kommende utbyggingen krever at vi må få en ny gravplass i Sandnes Øst som er på størrelse med den på Soma, sier Madland. For å frigjøre flere graver i eldre felt, jobbes det med å omregulere flere av kommunens eldre gravplasser. Vi er ferdige med de eldste feltene på gravplassene på Sviland og Riska. Nå jobber vi med Høle kirkegård, sier hun. GPS og koordinatangivelser gir oversikt over gravene. Omreguleringsarbeidet har frigjort flere graver uten at Madland kan tallfeste antallet. Tilbudet er blitt bedre siden det nå kan tilbys kistegraver også i de eldre delene av Sviland, Riska, og etter hvert Høle, gravplasser. Kremasjon sparer plass Urnegraver trenger mindre plass enn kistegraver. Derfor vil en fortsatt økning i antallet kremasjoner kunne redusere behovet for nytt gravplassareal. Noen steder, ikke minst i store byer, og kommuner rundt Oslo, er kremasjonsandelen høy. Andre steder er dette en langt sjeldnere gravferdsform. I Sandnes velger kun rundt 20 prosent kremasjon. Kistebegravelse og bisettelse med kremasjon, må verdsettes som likeverdige gravleggingsformer. I dag tar flere kommuner betalt for kremasjon, mens kistebegravelse er kostnadsfritt. Det kan virke urimelig siden kistegraver er dyrere å anlegge enn urnegraver. Kistegraver tar mer plass, og har strengere krav til jordmassene og dreneringen enn det urnegraver har, sier Skrøvset. Vanskelig å snakke om Selv om flere urnegraver sparer plass på gravplassene, er kremasjon et vanskelig tema å ta opp overfor pårørende. Madland ønsker ikke å reklamere aktivt for at folk skal velge kremasjon, men det hender hun presenterer idéen. Vi prøver forsiktig å lansere dette når vi har folk på kontoret som ønsker en begravelse på en gravplass som er stengt for kistegraver. Noen sier nei, mens andre sier at dette hadde de ikke tenkt på, sier hun. Tekst og foto: KJETIL S. GRØNNESTAD kjetil@svartpaakvitt.no 18 19
Kremasjon 2013 Kommune Døde bosatt i kommunen Kremerte i alt Kremerte tilhørende i kommunen Kremasjonsprosent Utleverte til askespredning Halden 304 98 95 31 9 Sarpsborg 522 1052 229 44 14 Skedsmo * 333 748 192 58 25 Bærum 887 1118 786 89 18 Oslo 4158 3400 2989 71 88 Kongsvinger 177 187 58 32 2 Gjøvik 280 1132 142 51 22 Drammen 574 1062 447 78 1 Ringerike 284 193 193*** 68 27 Sandefjord ** 437 1083 241 55 41 Skien 490 336 145 30 6 Tinn 80 56 29 36 3 Arendal 417 213 154 37 1 Kristiansand 647 237 177 27 11 Stavanger 872 528 326 37 14 Bergen 2046 1791 1335 65 27 Odda 81 205 34 42 2 Kristiansund 250 265 168 67 8 Ålesund 328 305 210 64 4 Trondheim 1186 1052 752 63 20 Steinkjer 195 200 87 45 3 Bodø 333 120 52 16 2 Narvik 163 199 57 35 4 Harstad 168 145 47 28 2 Hele landet 41327 15725 38 354 Innsendt informasjon om bostedskommune og gravleggingskommune blir nå gjennomgått/vurdert. Konklusjonene presenteres ved en senere anledning. * Stalsberghagen er et interkommunalt samarbeidstiltak mellom Rælingen, Lørenskog og Skedsmo. Tall for kommune er for Skedsmo. ** Vestfold er interkommunalt og dekker Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Tall for kommune er for Sandefjord. *** Ringerike krematorium tar fra 01.01.2013 ikke imot avdøde fra andre kommuner til kremasjon. Bli kjent med våre nettsider På våre nettsider finner du mye og nyttig informasjon. Her finner du for eksempel mye informasjon om kremasjon og vårt krematorienettverk. Kirkegårdsforeningen ønsker at du skal finne den nyttige og relevante informasjonen om kirkegårdskultur på vårt nettsted: www.kirkegaardskultur.no. Vår oppfordring er klar bruk sidene og kom gjerne med konstruktive og kritiske bemerkninger slik at vi kan gjøre sidene så gode som mulig. Er det noe du savner, hører vi gjerne fra deg. Enten via e-post: post@kirkegaardskultur.no, eller på telefon: 35 99 45 74. Årskavalkade 2013 Hvert år, i det første nummeret av Kirkegården, presenterer vi en oversikt over de artiklene som ble ofret spalteplass i løpet av det foregående året. Vi har valgt å katalogisere artiklene innenfor åtte forskjellige emner. STOR AKTIVITET: Nordisk kongress skapte stor aktivitet da den ble arrangert i Oslo i september i fjor. Småstoff og mindre presentasjoner/emner vil ikke være med i denne oversikten. Kirkegården vil på denne måten fungere som et oppslagsverk, som kan være nyttig også etter at bladet er vel forvart i bokhyllene. Er det enkelte blader du/dere har behov for, kan disse bestilles fra Norsk forening for kirkegårdskultur. De koster kr 40,-, per stk + portokostnader. Bestilling kan sendes via e-post: post@ kirkegaardskultur.no. * Nyheter/diverse Styrets hjørne Alle nummer Nye forskrifter til lovverket Nr. 2, 3 og 4 2013 Posten kveler norske fagblader med snikportofisering Nr. 1-2013 God forvaltning = god service Nr. 1-2013 Nyttige kontaktmøter Nr. 1-2013 Liker lovheftet Nr. 2-2013 Det livssynsåpne samfunnet Nr. 2-2013 Facebook: Enorm smitteeffekt Nr. 2-2013 Styret foreslår nytt navn på foreningen Nr. 2-2013 Kulturbegrepet viktigere enn noen gang Nr. 2-2013 Nye tanker og friske øyne Nr. 2-2013 Vil skape bevissthet om virkemidler Nr. 2-2013 Omfattende opprydding etter flom Nr. 3-2013 Gravstøttefundament på markedet Nr. 3-2013 Svampebob for sterk kost Nr. 4-2013 Kyrkjegarden ved havet Nr. 4-2013 Nyttig faktabok om gravminner Nr. 4-2013 Den offentlige sorgen Nr. 4-2013 Plastgraver omtalt i USA Nr. 4-2013 * Portrettintervjuer/profiler Heder og ære Nr. 1-2013 * Kremasjon Kremasjon og aske Nr. 1-2013 Rundskriv om spredning av aske Nr. 1-2013 * Arrangement Oslo inviterer til Nordisk kongress Nr. 1-2013 Nordisk kongress i Oslo Nr. 3-2013 Årsmøte i Kirkegårdsforeningen Nr. 3-2013 To glade vinnere under Nordisk kongress Nr. 4-2013 * Gravminne og grav Jordanker for gravminner: Fremtidsrettet og sikkert Nr. 1-2013 Enklere hverdag med nytt stemplingsutstyr Nr. 2-2013 * Kirkegårdshistorie Gjenopning av gamal kyrkjegard Nr. 3-2013 * Kirkegårder Jåttå gravlund i Stavanger Nr. 1-2013 Postkort fra et endested Nr. 2-2013 Møte med Marilyn Nr. 2-2013 Lommedalen gravlund Nr. 4-2013 I øyriket: Kausland kirkegård Nr. 4-2013 * Grøntfaglig Fra FAGUS spørsmålsbank Alle nummer Studietilbud i skjøtsel av grøntanlegg Nr. 1-2013 Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av kirkegårder. C Landskapsarkitekt MNLA Nina Wang Bjørsvik Erling Skakkes gate 49B 7012 Trondheim Tlf.: 73 53 70 70 Fax: 73 53 70 80 E-post: post@solemarkitektur.no annonse01.pdf 01.04.2005 13:55:38 M www.verte.no landskap arkitektur Vi har lang erfaring i å planlegge kirkegårder Ta gjerne kontakt tel 55 16 59 00 fax 55 16 67 60 e-post info@forumarkitekter.no Damsgårdsveien 16-5058 Bergen Arendal Bergen Kongsberg Molde Oslo Sandvika Skien Stavanger Tromsø Trondheim Tønsberg Ål Kirkegårdsplanlegging Nyanlegg og utvidelser Behovsanalyser Reguleringsplaner Historiske anlegg Skiltprogram www.asplanviak.no Vi har lang og bred erfaring med planlegging av kirkegårder Norconsult AS, Valkendorfsgt. 6, PB 1199, 5811 Bergen, tlf 55 37 55 00 post.bergen@norconsult.no Y CM MY CY CMY K www.grindaker.no Grindaker as Landskapsarkitekter tel. (+47 23 11 34 40 fax. (+47 23 11 34 41 19 år i Bodø 14 år i Molde Landskapsarkitekt MNLA Roger Tokle AS Grandfjæra 24D, 6415 MOLDE www.landskapsarkitekten.no Vi har lang og br erfaring med pla legging av kirke 20 Kirkegården Norconsult nr. 1 - AS, 2014Valkendorfs 21 PB 1199, 5811 Bergen, tlf 5 www.norconsult.no
KREMATORIEFAGDAGER: I desember ble det arrangert fagdager, noe som førte til at 51 personer benket seg sammen.: Etterlengtede fagdager Skjerpede miljøkrav og endringer i regelverk. Stram økonomi. Tettere kontakt med publikum. Utfordringene for krematoriesektoren er mange og behovet for faglig påfyll stort. 4. og 5. desember var det endelig klart for krematoriefagdager i NFK-regi. 51 deltagere fant veien til NFKs krematoriefagdager på Gardermoen. Med kun 24 anlegg igjen i Norge må dette ses som et oppmøte å være tilfreds med. De siste årene har sektoren vært gjennom en rivende utvikling. Flere anlegg har blitt lagt ned og nye bygd. Fra å være en virksomhet gjemt bort i kjellere, har kremasjonsovnene bokstavlig talt blitt løftet opp i lyset. I dag er krematoriene unike, høyteknologiske anlegg som krever profesjonell drift og kompetanse. Dette er viktige drivkrefter bak NFKs nysatsing på sektoren. Fra 1993 til innføringen av nye rensekrav hadde NFK et «Krematorieforum» som blant annet arrangerte fagdager og kurs. Dette forumet ble dessverre lagt på is i 2004. Delvis på grunn av usikkerhet knyttet til anleggenes fremtidige rammevilkår. Sammensatt program Mangfoldet av tematikk de ansatte ved krematoriene må forholde seg til kom godt til uttrykk på fagdagene. I driften kreves det bevissthet og kompetanse for å sikre god økonomi og ivareta forsvarlig vedlikehold. Dette var tematikken i Torbjörn Samuelssons foredrag. Angela Miller fra Norske Veritas holdt et innlegg om utslipp og rapportering til miljømyndighetene. Dette var et tema flere hadde bedt om å få på programmet. Pålagte målinger er kostbare og mange har opplevd usikkerhet rundt kravene til rapportering. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset snakket om trender innen urnegravlegging og askehåndtering i inn- og utland. Her ble muligheter og begrensninger innen dagens lovverk et viktig tema. Sosialantropolog Hans Hadders fra Høgskolen i Sør-Trøndelag bidro med spennende perspektiver på krematorienes rolle i møte med nye gravferdsskikker. Sektorens egne folk bidro også med flere innlegg. Ola Asp fra Vestfold krematorium IKS foredro om både etikk og rutiner for effektiv og sikker håndtering av informasjon. Inghild Hareide Hansen fra Akasia i Bergen tok for seg regler og rutiner for behandling av metallrester. www.kirkegaardskultur.no Fakta om krematorienettverket Norsk forening for kirkegårdskultur har opprettet en egen gruppe som vi har kalt «Krematorienettverket», som skal jobbe med krematoriesaker. Gruppa består av: Per Øyvind Skrede, gravlundssjef i Stavanger, Knut Ivar Paulsen, krematorieleder i Trondheim, Grete Brøndelsbo, seksjonsleder i Gravferdsetaten i Oslo og Ola Asp, daglig leder ved Vestfold krematorium. Bjarne Kjeldsen, er sekretær for nettverket. Krematorienettverket håper at de som jobber i krematorium eller har ansvar for drift av krematorium, vil bruke nettverket til å finne informasjon og å komme med innspill om alt som har med kremasjon å gjøre. Nettverksbygging Det å treffe kollegaer er nok for mange vel så viktig som det faglige innholdet i foredragene. Et godt nettverk kan være nyttig å trekke veksler på i hverdagen. For NFK er det et mål å få økt oppmerksomhet på krematoriesektoren. Derfor har det blitt satt ned et krematorienettverk som blant annet stod bak planleggingen av fagdagene. Krematoriesjef ved Alfaset krematorium, Anne Margrethe Brøndelsbo, presenterte arbeidet i gruppa og loddet stemningen blant deltagerne om hvordan foreningen skal arbeide for krematoriesektoren videre. En ting er helt sikkert: Det blir krematoriefagdager også neste år! Tekst: Bjarne Kjeldsen Foto: Synnøve Haugstad Sira PLANLAGTE KURS I 2014 Norsk forening for kirkegårdskultur Påmeldingsfrist: 6 uker før kursstart. Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager Norsk forening for kirkegårdskultur Sagodden, 3760 Neslandsvatn Tlf.: 35 99 45 74 E-post: post@kirkegaardskultur.no Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle medlemsgrupper. Maks 30 deltakere på kursene. På våre nettsider finner du oppdatert kursinfo, påmeldingsskjema og vilkår. KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT Tid: 31. mars 3. april 2014 Sted: Grand Hotell Egersund, Egersund FULLT FAGDAGER 2014 Påm.frist: 30. mai. Etter den datoen øker møteavgiften med kr 500,-. Målgruppe: Alle som jobber med gravplasser praktisk eller administrativt, og andre som er interesserte i gravplassen. Tema: En tid i endring Tid: 9. 11. september 2014 Sted: Quality Hotel & Resort, Kristiansand Møteavgift: Kr 2.070 for medlemmer, kr 2.760 for ikke-medlemmer NB: Etter 30. mai er møteavgiften kr 2.445/3.260 Hotell: Dagpakke: Kr 1.725 for lunsj og kaffe i fire dager, eller overnatting i enkeltrom m/full pensjon kr 3.345,-. Hovedtema: «Lik og likskap» og vegen videre. Nytt kirkerundskriv, hva betyr innføring av SOSI-standard? Praktiske utfordringer i driften, Dialog med dem som skal bruke gravplassen, m.m. KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT Påm.frist: 1. september Målgruppe: Gravplassarbeidere, arbeidsledere, kirkeverger/daglige ledere, kontoransatte. Kurset er et grunnkurs i gravplassdrift, som passer både de som jobber i administrasjonen og ute. Tid: 13. 16. oktober 2014 Sted: Quality Panorama Hotel, Trondheim Møteavgift: Kr 2.685 for medlemmer, kr 3.580 for ikke-medlemmer Hotell: Dagpakke, kr 2.480 for fire dager, eller overnatting i enkeltrom m/full pensjon kr 5.990,-. Tema: Sektorens oppbygging og ansvarfordeling * Gravplassens ulike elementer og funksjoner * Innføring i lover og regler, relatert til praktisk eksempler * Universell utforming * Grunnforhold og drenering * Grunnleggende om omregulering (endring av gravplass * Etikk og verdighet * Seremonielle og praktiske forhold knyttet til gravferd og urnenedsettelse * Gravfeste * Gravregister Åpning og lukking av grav * Håndtering av gravminner, graveiers og forvalters ansvar * Gravstellavtaler * Grunnleggende om kulturminneforvaltning og vern * Nye gravferdsformer/trender * Befaring KURS I ADMINISTRASJON AV GRAVPLASSER Påm.frist: NB: 31. juli for kurset, og 30. april for å være sikret flybillett. Målgruppe: Kirkeverger/daglige ledere og annet administrativt personale. Tid: 3. 9. november 2014 Sted: Sjømannskirkens anlegg El Campanario, Spania. Kursavgift: Kr 2.685 for medlemmer, kr 3.580 for ikke-medlemmer. Hotell: Kr 4.800 for enkeltrom og kr 3.570 for dobbeltrom Prisen inkluderer buss t/r flyplass, frokost og lunsj alle dager, to middager, og en heldagstur til Malaga. Flybillett: Kr 2.313 t/r Oslo/Malaga. Tilslutningbillett kan bestilles Tema: Gravplassenes plass i forvaltningen * Rammene for virksomheten: regelverk og økonomi * Arealbehov * Gravplassplan og regulering * Oppdatering av kartverk * Driftsplan, ressursbehov og personalbehandling * Saksbehandlingsrutiner * Døden i Spania: Rutiner når nordmenn dør i utlandet * Møte med tros- og livssynssamfunnene * Gravplassforvaltningen som livsynsåpen forvaltning * Gravferdsrutiner og gravferdbyråenes plass * Gravregister * Feste av grav * Gravminner * Gravstellavtaler * Bevaring på gravplassen * Befaring til Malaga der vi ser på kirkegårder og krematorium, og får en innføring i hvordan kremasjon, begravelse og gravplasstell foregår der. FAGDAGER FOR KREMATORIER Påm.frist: 31. august Tid: Nov/des 2014 Sted: Ikke bestemt FAGDAGER OM KREMATORIUM: Til sammen 51 personer deltok på krematoriefagdagene. Det var representanter fra de fleste krematoriene til stede, samt fagfolk innen forskjellige felt. I tillegg var utstillere fra Crematic og Ovnsgruppen med. (Foto: Synnøve Haugstad Sira 22 23
Avsender Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden 3760 Neslandsvatn log.no/byarums-bruk Godt design er brukervennlig og vakkert å se på. Nye Monolit søppelkasse fra Byarums Bruk ivaretar dette. Monolit kan kan produseres med valgfritt by-/kommunevåpen gressfrø / blomsterløk / jord / gjødsel / ugressmiddel / trillebårer beskjæringsredskap / spader / river / blomsterpotter / blomsterurner nedgravingskasser m/selvanning / benker og utemøbler / søppelkasser 815 20 100 / post@log.no