Strender Kanariøyene. Trykk på bildene for å få status.

Like dokumenter
Soleksponering, UV, solariebruk og solvettregler

OM SOLBESKYTTELSE NYT SOLA UNNGÅ Å BLI SOLBRENT

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solskader og føflekkreft. Føflekklinikken - trygghet i solen

Solvaner i den norske befolkningen

Meteorologisk institutt

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Advarsel! Soling i sol og solarium er kreftfremkallende. Risikoen øker hvis du starter solariebruken i ung alder og forsterkes med økende bruk

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Ungdomsundersøkelsen 2018

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA

Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

Calibration of E Davis værstasjon Hvordan sikre gode UV-data og bruk av data av Bjørn Johnsen og Lill Tove Nilsen

FRA A TIL Å OM SOL...

Forslag til aktiviteter i barnehager

Ideer til aktiviteter som gjør det gøy å lære om solstrålene.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

HUD OG SOL. - vi gir deg bedre helse

Undersøkelse blant ungdom år, april Solingsvaner og solariumsbruk

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

SKJEMA: Tilsyn med solarier

Det er 10 fisk i et akvarium. - 2 drukner - 4 svømmer bort - 3 dør Hvor mange er det igjen?

Gratulerer med baby! Barn i utvikling, risiko i endring

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

potek itt A rosjyre fra D HuD og sol asjonsb n inform E

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

Undersøkelse blant ungdom år, april Solingsvaner og solariumsbruk

Asker har en fantastisk kystlinje med mange små øyer og vakre strender. Tre av strendene har fått den internasjonale strandutmerkelsen Blått flagg.

Saksbehandler: Anna Beskow Vår dato: Vår referanse: /7728 TILSYNSRAPPORT

HAVPADLING I ANGELSEY - WALES

Slik bruker du

HAVPADLING I ANGELSEY - WALES

En Maratonløper er nesten ferdig med et løp. Få meter før mål tar den igjen nummer to. Hvilken plass kom løperen på?

Strålenes verden! Navn: 1 av 12

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 22. september 2006

Remote Desktop Services

Om du allerede kjenner Scratch og har en Scratchbruker kan du gå videre til Steg 1.

Vær, klima og snøforhold

Besøk Tenerife med Visitcanaria.no

Kurs i solarietilsyn for kommunene. Utarbeidet av Statens strålevern, 2012

GPS Spor. Versjon 3.2

UV-eksponering av den norske befolkningen Fra sol og solarier

Kanopadletur gjennom 400 millioner år Feltkurs i Kroppsøving og Geografi

PROSJEKTBESKRIVELSE OG RESEARCH

M a i Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag MAI BARNEHAGEN ER STENGT! 8.5 AMINA 2 ÅR! 2-3årsgruppa: Turdag.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Rutiner ved lysbehandling:

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Notat Undersøking av tilstand til elvemusling 2018 ved utløp Videtjørn, Ørsta kommune, Møre og Romsdal.

Maine, USA High tides og store Stripers i Maine

B E L I Z E TROPISK FLUEFISKE

Tenerife byr på alt. Fra flotte strender, dramatisk kyst, hyggelige byer og et fantastisk innland med Spanias

Kanariøyene har verdens beste klima?

TROLLFOSSEN MAI OG JUNI

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Klimaendringer ved kysten

NATURLIG TANNING. HFL-Tanning-folder A5-NO-1.indd :28

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016

Last ned appen: Gå i App Store (iphone) eller Google Play (Android) og søk etter Instagram. Du har kommet riktig når ikonet ser slik ut:

bakesnap? Er dere enig? «Jeg trodde dette var en bakesnap, det er jo bare alt mulig vas her»

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Thailand opplevelsenes land

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Forenklet brukerveiledning for Milestone XProtect Smart klient 3.0e

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Sol og sommer DIREKTE FRA BODØ. Charter- og utlandsruter fra Bodø Lufthavn Kreta. Kroatia. Alicante. Bulgaria. Rhodos. Gran Canaria.

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Kom godt i gang med. IntoWords. mikrov.no

Termisk balanse.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Må nedsbrev mårs Solbuen

UV-sensorer for personlig bruk

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

Veiledning Nettbrett Hvordan lese og arbeide med et dokument

Arktiske værfenomener

Brukerveiledning for DNA-merking

Nyttige tips for iphone #1

Brukermanual For app.minmemoria.no

UNIVERSITETET I OSLO

Månedsbrev Knerten. Mai og juni

Meteorologi for PPL-A

Hvorfor ser havet blått ut?

Transkript:

Strender Kanariøyene Trykk på bildene for å få status.

Informasjon om de enkelte Kanariøyer

Siden om Strender Kanariøyene omhandler: Sikkerhetsinformasjon Blått flagg Oversikt over strender og vannkvalitet Tidevann Værmeldinger UV-indeks Vind Denne siden er laget for at du kan ha den nedlastet på din mobil, som et ikon på skjermen, for å komme raskt til informasjonen. Når du har siden oppe på en mobil, eller nettbrett, trykker du på de tre prikkene oppe til høyre. Trykk så videre «Legg til snarvei på startskjerm». Da har du den! Trykk på bildene over. Da blir du tatt til nettsider for: Temperatur, vind, høy og lavvann, samt UV-indeks Vindkart Strendene og tilstand. Blått Flagg, kvalitet på vannet og når det sist er kontrollert. De enkelte øyer med mer informasjon om øyene og strender.

Strender på Kanariøyene Klimaet og strendene på Kanariøyene er de viktigste faktorene som trekker millioner av turister til øyriket i Makaronesia hvert år. Du kan hygge deg på de fantastiske strendene hele året. Les mer om klimaet her. Kanariøyenes beliggenhet, og strømmene i området gjør at havtemperaturen er ganske jevn gjennom året. Likevel er det naturligvis variasjoner gjennom året fra rundt 18 grader på det kaldeste til opp mot 25. Strendene er beskrevet på sidene for de enkelte øyene. Klikk på bildet for å komme til siden. Hvis du venstreklikker på en strand får du opp all informasjon, og for en del av dem har de også bilde. Vær oppmerksom på at oversikten gjelder ikke alle steder det blir badet på. Dette er i så fall en håpløs oppgave med alle de badestedene det er på øyene. På mobiltelefon kan det være noe plundrete å få opp detaljinformasjonen. I alle tilfelle, når man ser sin strand på kartet, og den er blå, er det bare å hoppe i vannet (kartet panoreres og flyttes med to fingre.)

Tekstforklaring: Municipio: Kommune Temporada de baño: Badesesong Fecha actualización: Dataoppdatering siste resultater for vannprøver Estado: Status Apta para el baño: Egnet for bading Clasificación anual del agua de baño: Årlig klassifisering av badevannet.

Tidevann og strender på Kanariøyene Tidevann er faktisk noe man bør ta i betraktning. Spesielt når det er vesentlige tidevannstrømmer. Statistisk sett er strømmer en svært hyppig dødsårsak for ferierende på øyene. De kan være såpass sterke at man ikke klarer å svømme mot land. Det man da skal være oppmerksom på er at tidevannstrømmer begynner å gi seg ca 150 meter fra land. Da har man mulighet for å få svømt inn. Det er med andre ord tryggere å la seg drive ut et stykke enn å slite seg ut i en strøm man ikke har noen mulighet for å overvinne. Havstrømmene er noe annerledes. Da kan du drive avgårde. Hvis det er strømmer i havet så er det best å holde seg på dybder hvor man kan rekke ned til bunnen. Spasering langs strendene er best når det ikke er høyvann. Da er det lettere enn å stampe i tung sand. Se på tidevannstabelen på værsidene før du går. Værmeldinger for strender på Kanariøyene Værmeldingene for Kanariøyene er ikke alltid like sikre. Dette skyldes at øyene tross alt er noen små flekker ute på den

store Atlanteren. Likevel, hvis du trykker på bildet øverst, eller linkene under her kommer du til værmeldingene for strendene. Denne siden oppgir også når det er høy- og lavvann, vind, bølger, og UV-indeks. Væremeldinger for Gran Canaria og de østre øyene finner du her. Værmeldinger for Tenerife og de vestre øyene finner du her. Værmeldinger og varsel for regn og skyer på Kanariøyene Ja det kan faktisk regne fra tid til annen på Kanariøyene. Hvis du skal på stranda, eller på en tur, kan det være praktisk å se varslingen for regn dit man skal. Kart over værvarsling for regn finner man her, og øverst ved å trykke på bildet over dårlig vær. Vel og merke så ser man hele øyriket på dette kartet. Når du tar opp kartet kan du se varslingen for hvor det er mulighet for regn. Uværet fortoner seg som fargede flekker. Dra glidebryteren under kartet fremover i tid, og se om det fare for å bli våt. Ser du ingen flekk blir det bare sol over alt Siden til Eltiempo.es har også noen andre interessante faner over kartet. En av dem viser skyene, en viser temperaturene og en viser vinden.

UV indeks/uv-index UV-strålene er de som gjør oss solbrent. På linken for værmelding oppgis også UV-indeksen. (Ref Apotek1) UV-indeksen er et mål på solens stråling. Den måles normalt midt på dagen. Høy UV-indeks betyr høy stråling. UV-stråling betyr ultrafiolett stråling. Det er tre typer av denne. 1. 2. 3. UVA UVA gjør at pigmentet melanin i huden mørkner. Du får en rask brunfarge men den forsvinner fort. Strålene påvirker elastisiteten i huden så vi blir fortere rynket. UVB UVB gir økt produksjon av pigmentet melanin og er strålene som gjør mest for at vi blir brune. Strålene gjør også det ytterste hudlaget mer herdet, og beskyttet for mer sol. UVB-strålene er de som først og fremst gjør oss solbrente. Rundt 2% av strålene som når jorden er UVB om sommeren. UVC UVC kommer ikke gjennom atmosfæren. De er svært energirike. Det er flere faktorer som påvirker hvor sterk UV-strålingen blir: Skyer kan dempe strålingen med opp til 50%, jo høyere solen står jo sterkere er strålingen, og refleksjoner fra vann og snø (Tenerife, La Palma og Gran Canaria) gjør den høyere. Tabell UV-indeks Her er en tabell som er laget i samarbeid mellom Statens strålevern, Meteorologiske institutt, Kreftforeningen, Norsk institutt for luftforskning og Statens Forurensningstilsyn. UV-indexNivå Sikker solingstidsolingsråd 1-2 Lav 1 dag Du kan trygt være ute uten solbeskyttelse. 3-5 Moderat 1-2 timer Ta pauser fra solen. Klær, hatt og solbriller gir god beskyttelse og husk solkrem. 6-7 Høy 1/2-1 time Ta pauser fra solen mellom kl 12-15. Klær hatt og solbriller gir god solbeskyttelse. Bruk solkrem med høy faktor(15) og UVA beskyttelse. 8-10 Svært høy15-30 min Unngå solen mellom kl. 12-15 og søk skygge. Bruk klær, solhatt og solbriller.

>11 Ekstrem 5-15 min Unngå solen mellom kl. 12-15 og søk skygge. Klær, solhatt og solbriller er absolutt nødvendig. Smør deg ofte med solkrem med høy faktor (15 eller høyere), eller unngå solen helt. NB! uv.nilu.no har en annen oppgitt tid for mulig hudskade. >1 time, 30-40 minutter, 20 minutter, 15 minutter og <10 minutter. Her kan du også se UV-varsler for Norge og feriemål i utlandet. Tabellen angir kun veiledende tider for mulig hudskade og er basert på en typisk skandinavisk hudtype. Det er store individuelle forskjeller blant de ulike hudtypene. Husk at hvis du ofte blir solbrent øker også risikoen for både soleksem og hudkreft. Vis respekt for solen og smør på solkrem! Vind Vindforholdene er ulike for de enkelte øyer, og på øyene. Det kan være vindstille ett sted, men lenger borte kan det blåse. Les mer om klima her. I forhold til strand og bading har så klart dette en betydning. En svak bris på en svært varm dag er nydelig, men hvis vinden er strek blir man fort sansblåst på en sandstrand. Et nettsted som viser vindforholdene er dette www.windy.com. Du kommer til denne siden ved å klikke på bildet øverst på siden, eller dette her. Vinden på stranda er også angitt på værmeldingsiden over. Nyt stranda og havet, men ta forholdsregler og vær forsiktig både i forhold til sol og hav.