Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse H1-H30...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 2. 1 Område for Almennyttig forsamlingslokale (skihytte)...3 6. Spesialområder...3 6.1 Privat veg og parkering...3 7. Fellesområde...3 7.2 Felle parkeringsplass...3 Retningslinjer...3 Planbeskrivelse...5 Bakgrunn, planstart og medvirkning...5 Beskrivelse av planområdet, dagens situasjon...5 Beskrivelse av reguleringsplanen...6 Høst 2006 1
REGULERINGSBESTEMMELSER 1. BYGGEOMRÅDE 1.1 Fritidsbebyggelse H1-H30 Reguleringsbestemmelsene gjelder for ny bebyggelse innenfor planområdet. a) Grad av utnytting * Det kan bare oppføres ei hytte med tilhørende uthus på hver tomt. * Største tillatte bruksareal (T-BRA) på fritidsbolig er110 kvm inkl. uthus. Maks. størrelse på uthus er 20 kvm. b) Terrengtilpassing/vegetasjon * Bebyggelsen skal ligge lavt i terrenget og tilpasses eksisterende terreng på tomta. * Det tillates ikke planering ut over det som er nødvendig for en hensiktsmessig plassering av hytte og uthus/anneks. * Største tillatte mur - eller pilarhøyde er maksimalt 40cm i flatt terreng og maksimalt 70cm i skrånende terreng. Avstanden måles over gjennomsnittlige terreng. * Vedlagt byggesøknaden skal det følge snitt/profiler som viser byggets plassering i terrenget. * Terrasse skal tilpasses terrenget. * Avstand mellom terrasse og terreng skal maksimalt være 80 cm. Rekkverket skal ha jordfarger som harmonerer med øvrig bebyggelse på tomta. c) Estetikk Bygningene skal ha saltak med takvinkel mellom 25 og 35. * Hovedmøneretning skal følge kotene i terrenget. * Største tillate mønehøyde skal ikke overstige 490 cm. for hytte og 420 cm for uthus målt fra overkant møne, til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningene. * På tomter hvor det bygges oppstuggu, er tillatte maks mønehøyde 6m. * Bebyggelsen skal underordnes naturpreget i området og derfor skal det benyttes materialer som har samhørighet med de naturlige omgivelser (tre, naturstein, skifer etc.). * Ved fargesetting skal det benyttes jordfarger (som for eksempel mørkebrunt, grått og sort). * Taktekking i felt D skal ha torv. For de resterende hytter skal tektekking være torv, eller ha mørk og matt virkning, som fore eksempel tre, skifter og lignende. * Fundamentering: plate på mark eller ringmur. Høst 2006 2
2. 1 Område for Almennyttig forsamlingslokale (skihytte) a) Maks % BYA= 35% b) Maks Gesimshøyde = 4,0m c) Maks Mønehøyde = 7,0m 6. SPESIALOMRÅDER 6.1 Privat veg og parkering a) Maksimal vegbredde skal være 4m. inkl grøft. b) Vegene skal benyttes som adkomstveger til hyttene. c) Vegene skal tilpasses terrenget. d) Parkeringsplass ved skihytta skal kunne benyttes av brukerne av skihytta samt av allmennheten. 6.2 Friluftsområde a) Innenfor regulert friluftsområde kan det ikke settes i verk tiltak som hindrer allmennhetens ferdsel eller bruk av området som friluftsområde. 7. FELLESOMRÅDE 7.2 Felle parkeringsplass FP-1: Felles parkeringspass for gamle og nye hytter i felt B. FP-2: Felles parkeringsplass for felt A. FP-3: Felles vinterparkering for felt C. Sommerparkering skal skje på egen tomt. RETNINGSLINJER a) Vann føres frem til tappepunkt i de ulke områdene. b) Avfall og søppel skal leveres til godkjent mottakerstasjon. c) Inngjerding av tomtene tillates ikke. e) Flaggstenger tillates ikke. Bebyggelsesplan godkjent Sted Stjørdal kommune: Dato: 24.11.2006 Revidert: Dato: 02.07.2007 Dato: 15.11.07 K-vedtak 20.12.07 Høst 2006 3
REGULERINGSPLANKART, VEDLEGG Høst 2006 4
PLANBESKRIVELSE Bakgrunn, planstart og medvirkning Bakgrunn for planarbeidet: Det foreslåtte planområdet er i kommuneplanens arealdel for Stjørdal avsatt til område for fritidsbebyggelse (H7). Reguleringsplanen er utformet på bakgrunn av bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplan for Stjørdal. Planstart og medvirkning: Planstart er meldt igangsatt i Stjørdalens Blad mai 2005 og oppstartsbrev er oversendt Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag og Sametinget, samt naboer til eiendommen ved Åstjønna. Beskrivelse av planområdet, dagens situasjon Beliggenhet: Åstjønna hytteområde ligger i sin helhet som en del av arealet på eiendommen gnr.313 bnr.5 i Stjørdal kommune. Avstanden til Stjørdal er 3 mil og til Trondheim 6,5 mil. De planlagte hytteområdene ligger på vest og sørsiden av Åstjønna. Området har i de senere år blitt attraktivt både for folk i Forradalen, og for andre i kommunen. Hovedårsaken er bygging av skiløype og ei skihytte i tilknytning til denne. Det er gode snøforhold i området og sesongen er derfor lang. Området er også populært om sommeren på grunn av det flotte turterrenget og de gode fiskemulighetene i Åstjønna. Landskap og vegetasjon: Det er gran og furuskog som dominerer området, og skogen i de ulike feltene har følgende bonitet og hogstklasse: Felt A: Hogstklasse II og V og bonitet 11. Felt B: Hogstklasse V og bonitet 11 Felt C: Hogstklasse V og bonitet 14 (bestandet er avvirket og nyplantet). Eksisterende bebyggelse: Det er 8 hytter innenfor planområdet i dag. Infrastruktur: En kommunal veg går i dag fra Forradalen opp til Åstjønna. Natur: Åstjønna ligger i Forravassdraget, som er varig vernet mot kraftutbygging og derfor gjelder Rikspolitiske retningslinjer innenfor 100-metersbeltet. Åstjønna er også et viltområde, og sørvest for tjønna er det et myrområde som er registrert som viktig, med svært rik vegetasjon. Friluftsliv: Det går en sti langs Åstjønna frem til Fiskberget, hvor det er benk og bålplass. Fiskberget er en naturlig møteplass ved vannet. Høst 2006 5
Beskrivelse av reguleringsplanen Landskapstilpasning: Tomtene er solrike og de fleste har flott utsikt. Arealdisponeringen er fastlagt ut fra en samlet vurdering av hensynet til frilufts- og rekreasjonsinteresser og landskapsestetiske forhold. Pælene som er stukket ut i marken, er plassert på det arealet av tomta som anses best egnet til lokalisering av hytta. Møneretning skal som hovedprinsipp følge kotene i terrenget. Under oppføring av hytta, må terrenget søkes å behandles på en skånsom måte. Løvtrær og tuntrær på tomtene skal søkes bevart. Formålet med dette er å oppnå skjerming mellom hyttene, redusere innsyn og bedre lokalklimaet på tomta. Videre har trærne en viktig landskapsestetisk verdi. Miljø: Tomtegrensene for H.12-H.15 ligger mellom 67-90m unna Åstjønna. Det vil si innenfor 100m. beltet langs Åstjønna. Årsaken til dette er at tomtene vil inngå som en naturlig helhet i Felt C og gi en bedre utnytting av infrastrukturen i området. Om tomtene trekkes lenger bak, blir de liggende midt på kollen og bli mer eksponert. Tomtene ligger i hogstmoden skog og vil ikke berøre myra i området. Det er avsatt et friluftsområde på toppen av kollen, som er å tenkt fungere som buffer mellom hyttene samt som lekeområde og felles aktivitetsområde for hyttene rundt. Ferdsel langs strandsonen er fortsatt ivaretatt da arealet mellom hyttene og Åstjønna er regulert til friluftsområde. Tilgjengelighet: Tilgjengelighet for funksjonshemmede frem til de enkelte hyttene vil i stor grad ivaretas, da de fleste hyttene vil ha vegadkomst. Kulturminner: Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Hytter: Hyttene skal tilpasses terrenget og hovedmøneretning skal som nevnt tidligere følge hovedretning på terrenget. Tomtene bør ikke planeres, verken for å tilpasse hytta, eller får å oppnå et flatt uteområde. Det skal etterstrebes å beholde tomtenes naturlige vegetasjon. Der terrenget er skrått, skal hytta evt. bygges i nivåer for å tilpasses terrenget. Infrastruktur: Det skal opparbeides enkle veger (maks 4m inkl. veggrøft), inn i hytteområdet. Vegene skal følge terrenget. Det skal legges opp til miljøvennlige privetløsninger som ikke medfører forurensende utslipp. På markedet i dag finnes det flere gode og funksjonelle privetløsninger, for eksempel Bio-do og El-do som ikke krever en omfattende og kostbar utbygging av ledningsnett og inngrep i terrenget. Det vil i utgangspunktet ikke føres vann frem til hver enkelt tomt. Det kan derimot være en løsning med for eksempel vannboring og tappepunkt frem til de ulike felt. Spillvann kan da spres i spredegrøfter anlagt for hver enkelt hytte. Grøftene må legges slik at de ikke blir til sjenanse for naboeiendommer. Er det derimot interesse fra hytteeierne å legge vann inn i hyttene, finnes det i dag på markedet renseanlegg for gråvann, anlegg med slamfilter, pumpekum og biofilter, hvor slamfilteret tømmes i kompostholder. En installasjon av renseanlegg krever utslippstillatelse og renseløsningen må også installeres av godkjent håndverker iht. plan- og bygningsloven. Høst 2006 6
På sikt er det sett på som en mulighet å knytte hytteområdene til kommunalt vann og avløpsanlegg, om det legges til rette for det. Det er strøm i området som kan føres frem til hyttefeltet. Høst 2006 7