ÅRSPLAN NORSK 8.TRINN 2016-17 Periode Hovedområde (K-06) - uke 34-39 Boka om meg selv + oppstart, diverse bli kjent skriveøvelser. Leseprosessen Txt-aksjonen, med fokus på før, underveis og etterlesingsfasen, brukes underveis. Nynorsk, en time i uka Lese nynorsk, a og e verb, substantiv, pronomen, adjektiv. NB: Kompetansemål (K-06) Målene nummerert 1-27, Se læreplan nederst 1, 3,7,8 ferdigheter: Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med mottakerbevissthet Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Jeg skal vite hvorfor det er viktig å lese. Jeg vet hvordan jeg kan utvikle leseferdighetene dine. Jeg vet hvordan jeg kan lese for å lære. Jeg er forberedt til nasjonal prøve i lesing Jeg kan bruke skildringer og beskrivelser i tekstene mine Jeg kan skrive tekster i Word og lime inn bilder Jeg kan kort presentere resultatet av fordypning muntlig, og kjenner kriteriene for en god muntlig presentasjon Jeg kan bøye substantiv på nn Jeg kan bøye a og e verb i nn Jeg har lest tekster på nynorsk. Lærestoff Kap. 2 i Les og forstå Grunnl. ferdigheter Lesing Skriving Regning Muntlig Kommentar Carlsten Boka om meg selv Omvisning på skolebiblioteket og Folkebiblioteket. Finne bok. Elevene skal skrive bokblad første time etter høstferien Lage plakat om seg selv. Boka om meg selv leveres før høstferien Ulike lesefaser. VØL-skjema leveres inn og vurderes Fremføre kort om seg selv muntlig med vurdering Kurs i «Digital læring» i uke 37-38.
41-44 Studenter på skolen 45-46 Skoleovertagelse Uke 46 Skrivetips og rettskriving Skjønnlitteratur Språket vårt Grammatikk 7,8,10,12,13,14 Jeg kan presentere boken jeg har lest for liten gruppe Jeg vet hva en sjanger er, og kan forskjellen på skjønnlitteratur og sakprosa Jeg kan forklare hva som menes med skrivetrekanten Jeg kan grunntrekkene i fortelling. Jeg vet hvordan en fortelling kan begynne. Jeg kan skrive spennende. Jeg kan bruke respons til å forbedre rettskriving og innhold i teksten din Jeg kan bruke Word, velge rett skriftstørrelse type og avsnitt. 19,20,21,22 Jeg vet hvor språket vårt stammer fra, jeg kan litt om runer. Jeg vet at vi har tre skriftspråk i Norge Jeg kan Kap 5.1 i, kurs 1 Kap. 7.1-7.5 i Kap 8.3 i Kap 9.1-9.2 og 10 i Lesing/skriving Regning Skrive en fortelling, med veiledning underveis, En grammatikk og språkhistorieprøve
bøyingsmønstrene for verb, substantiv, adjektiv og pronomen på bm, og for substantiv på nn 47? Juleprøve 7,8,10,12,13 Lager egen prøve Juletentamen, skrive en kreativ tekst, nynorsk grammatikkprøve? 47-51 Muntlig kommunikasjon Storyline: Klassefesten 2-3 Nasjonale prøver; jobbe videre med lesestartegier en time i uka Moderne eventyr 3,5,6 Jeg vet hvordan jeg kan arbeide med en muntlig fremføring. Jeg forstår hvordan kommunikasjon fungerer. Jeg vet hvordan jeg ordlegger meg godt. Jeg kan snakke om innholdet i en lest tekst, og reflektere rundt form, hensiktinnhold og din mening/leseroppleve lse Jeg kjenner resultatene mine fra nasjonal prøve i lesing Jeg vet hvordan jeg kan utvikle leseferdighetene mine. Kap. 1.1-1.2 i. Les og forstå, Aschehoug Muntlig Lesing Lesing Fremføring Gjennomgang av utvalgte oppgaver nasjonale prøver Tentamensgjennomgang Dramatisering av eventyr.
3-5 Å skrive småartikler og leserinnlegg Muntlig; debatteknikk Grammatikk og nn 6-7 Tegneserier NB: Begynne å lese en barne og ungdomsbok! Jeg vet hvordan jeg kan lese for å lære. 10, 14, 13, 19, 20 Jeg kan lese saktekster på bm og nn og skrive et sammendrag av dem Jeg vet hvordan jeg skal oppgi kilder, og hva som er en pålitelig kilde Jeg kan forklare ordene påstand, argument og saklighet Jeg kan skrive et leserinnlegg hvor jeg argumenterer Jeg kan de viktigste rettskrivingsreglene Jeg kan bruke ordliste og retteprogram og Word Jeg kjenner de viktigste forskjellene mellom nynorsk og bokmål Jeg kan forklare hvorfor vi har tre målformer i Norge 25, 10, 11, 5, 6 Jeg kjenner til de viktigste virkemidlene i Kap 6.1-6.3 i Kurs 1.3 Kap 2.6: finne og oppgi kilder Kap. 3.2 og 34 i. Lesing Muntlig Muntlig/Lesing Leserinnlegg: innlevering elevsamtale Ellers tilbakemelding på småtekster Muntlig vurd av enkeltelev i timer Virkemidler gjennomgås i norsktimene, tegneserie for hånd
9-11 Fordypningsoppgave. Litterært tema Presentere resultat av fordypning i forfatterskap samt inntrykk og leseopplevelse av barne og ungdomsbok. Repetere fortelling/kreative tekster før tentamen 26, 27, 15, 14, 12, 5, 6, 13 ferdigheter: Elevene skal kunne bruke søkestrategier og vise til kilder i eget arbeid Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med mottakerbevissthet tegneserier, og kan finne eksempler på disse. Jeg vet hvordan jeg kan lage en tegneserie i Creaza. Tegneserien min har en handling med utvikling og hensiktsmessig bruk av virkemidler Jeg kan sammenligne barne og ungdomslitteratur før og nå, og kjenner til viktige barne og ungdomsforfattere Jeg kan finne bakgrunnsinformasjo n om en forfatter og fordype meg i forfatterskapet Jeg kan bruke ulike søkemetoder, være kritisk til kilder, vurdere disse og oppgi kilder på korrekt måte Jeg kan presentere resultatet av fordypning muntlig, og kjenner kriteriene for en god muntlig S 370 i Kap 6.5 ; disposisjon, finne fagstoffreferat Kap 2.6: finne og oppgi kilder Kurs 1.2: Holde foredrag og muntlig Digital ferdighet: kildebruk lages og vurderes i K&H, Tegneserie Creaza vurderes i norsk. Muntlig karakter etter fagsamtale om virkemidler i tegneserie 9: forelesninger, bakgrunnsinfo 10: lage presentasjon 11: fremføringer Vurdere skriftlig godkjent/ikke godkjent: Kilder, rettskriving, oppsett. Innholdet kan mer vurderes muntlig.
presentasjon Jeg kan begrunne eget valg av litteratur, reflektere rundt forventninger til en bok, og gi anbefalinger. 12-17 (Påskeferie uke 15) Nynorsk. Repetisjon Skriv kort tekst Lese og skriveverksted Lese tekster, og selv skrive -informerende -argumenterende -kreative Litterære og språklige virkemidler Rep av rettskriving 13, 23, 11, 12 Jeg kan bøye substantiv på nn Jeg kan bøye a og e verb i nn Jeg kan lese tekster på nynorsk Jeg kan skrive kreative tekster, med fokus på utviklet handling, spenning og budskap. Jeg vet hva vi mener med uttrykkene kreativ tekst, argumenterende tekst og informativ tekst, og kan knytte dette til sjangre Jeg kan vurdere min egen skriving Jeg kan finne Kap 9.2 og 10 i Kap 9.3 i Kap 7.1-7.5 i kap 5.2-5.3 Kap 10 Skrivetrekanten Lesing Innlevering av en skriftlig tekst, hovedmål Og kort tekst sidemål
18-21 Tentamen( og eksamensgjennomføring På 10.trinn) 16,.19 og 23 mai uke 20 eksamen på 10. Uke 19, Torsdag. Tentamen i norsk. 20-23 Visuelle og litterære virkemilder; bildespråk og lyrikk 12, 10, 11, 13, 14, 15 eksempler på og selv bruke noen litterære virkemidler Jeg kan samtale om tema og innhold i tekster Jeg kan skrive en tekst som svarer på oppgaveformulering, og velger hensiktsmessig form og virkemidler Jeg kan de viktigste rettskrivingsreglene Jeg kan bruke ordliste og retteprogram og Word Jeg kan sette inn topptekst, velge rett skriftstørrelse og type 11 Jeg kan finne eksempler på og selv bruke noen litterære virkemidler og visuelle virkemidler Jeg kan gi en vurdering av en billedbok, med fokus på målgruppe, tematikk og virkemidler Kap 3.2 og 5.2-5.3 i Muntlig Jobbe med tektsheftet. Med tekst fra skriveverkstedet, og innleverte småartikler og grammatikkprøver, har vi nok vurderingsgrunnlag i nynorsk. Evnt. Del A på nynorsk og del B på bokmål. Lage et digitalt bilde med tekst, hvor tekst og bilde passer sammen for eksempel ordtak, dikt, 6 ordsnovelle. Også på nn Muntlig fremføring: analyse av en billedbok
24-25 Prøvemuntlig Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv projegsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. Læreplan i norsk, kompetansemål etter 10.trinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster 2. lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk 3. samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering 4. delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon 5. presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier 6. vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier kommunikasjon Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver. Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 7. orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget 8. lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger 9. gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk 10. skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder 11. gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster 12. planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst 13. uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding 14. skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 15. integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Språk, litteratur og kultur Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
16. gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på 17. drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende 18. gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål 19. beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp 20. bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål 21. forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag 22. gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge 23. presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur 24. gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk 25. beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder 26. presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne 27. forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster