K r i n g k a s t i n g

K r i n g k a s t i n g

L O O C k r i n g k a s t i n g E t a b l e r i n g s f a s e n Etter noe diskusjon i den første perioden bestemte LOOC seg for ikke å følge Barcelonas eksempel og sette opp en vertskringkastingsorganisasjon innenfor selve organisasjonskomitéen. Derimot var man fast besluttet på at LOOC måtte ha full kontroll med kringkastingsvirksomheten ettersom rettighetsavtalene med kringkastingsselskapene påla LOOC en rekke forpliktelser. Med dette for øyet etablerte man kringkastingsseksjonen i LOOC. Den første tiden var seksjonen plassert under informasjonsdirektøren, der også pressetjenestene hørte hjemme. Etter en reorganisering i 1992 kom begge disse avdelingene til å rapportere direkte til operativ leder. Det var hele tiden et nært samarbeid mellom seksjonene for presse og kringkasting for å gi alle medierepresentanter lik behandling med hensyn til akkreditering, transport, innkvartering etc. L O O C k r i n g k a s t i n g d e f i n e r t e s i t t a n s v a r s l i k 1. Kontrollere og sørge for at LOOC oppfylte sine forpliktelser overfor IOC i alle saker som gjaldt kringkasting. 2. Kontrollere og sørge for at LOOC ville oppfylle sine forpliktelser overfor kringkastingsselskaper som hadde kjøpt rettigheter. 3. Kontrollere og sørge for at også viktige samarbeidspartnere som vertskringkastingsorganisasjonen, Televerket og Statsbygg til enhver tid overholdt sine forpliktelser overfor LOOC, IOC og rettighetshaverne. 4. Intern koordinering vis à vis alle avdelinger i LOOC når det gjaldt kringkastingssaker. Den helt dominerende enkeltsaken fra 1989 ble i samsvar med dette å forhandle den såkalte vertskringkasteravtalen med Norsk Rikskringkasting (NRK). LOOC kringkasting deltok også i forhandlingene mellom LOOC og Televerket og hadde ansvaret for avtalen mellom LOOC og Staten ved Kultur- og vitenskapsdepartementet, senere Statens Bygge- og

eiendomsdirektorat (nå Statsbygg) vedrørende drift av Radio- og TVsenteret (RTV). I samsvar med punkt fire ble det en prioritert oppgave for kringkastingsseksjonen å informere alle andre avdelinger i LOOC om deres ansvar overfor rettighetshaverne og NRK ORTO 94. Dette ble gjort i møter med hver enkelt avdeling der avtalene ble gjennomgått og hver enkelt avdelings ansvar understreket og diskutert. LOOC ba også Norsk Rikskringkasting om å frigjøre noen av sine mest erfarne medarbeidere slik at de kunne arbeide for LOOC kringkasting. F o r h o l d e t t i l k r i n g k a s t i n g s s e l s k a p e n e Rettighetshaverne som er nevnt nedenfor, betalte tilsammen ca. US$ 350 millioner for senderettighetene. De sendte 4050 medarbeidere til Lillehammer, og NRK ORTO 94 hadde 1212 medarbeidere. Tallet for NHK, Japan inkluderer et antall observatører fra Nagano, vertskapsbyen for de neste vinterlekene i 1998. I tillegg hadde AOB, vertskringkasterorganisasjonen for Atlanta 1996, sendt ti observatører, slik at det tilsammen var 5272 kringkastingsrepresentanter til stede på Lillehammer. f EBU, Europa:...1775... akkrediteringer f CBS, USA:...1501... f NHK, Japan:...379... f CTV, Canada:...275... f ABU, Asia:...48... f Nine Network, Australia:...44... f Televisa, Mexico:...12... f TVNZ, New Zealand:...9... f KL Chile, Chile og Bolivia:...5... f M-Net, South Afrika:...1... f Bandeirantes, Brasil:...1... f Raya Helou, Venezuela f Cablevision, Argentina f Sports International, Puerto Rico f STAR TV, Hong Kong/Asia f TV DEL PACIFICO, Ecuador f TV Cable Bogota, Colombia f RCTI, Indonesia f CVM-TV, Jamaica f Channel 6 & 18, Trinidad & Tobago LOOC kringkasting var ansvarlig for koordineringen av alle saker som gjaldt kringkastingsselskapene, med det unntak at de handlet direkte med Televerket når det gjaldt unilaterale samband. Bestillingskontoret tok imot alle bestillinger for varer og tjenester som ble skaffet til veie av LOOC, men i noen tilfeller ble den videre behandling overlatt til den ansvarlige avdeling i LOOC så som innkvartering, transport (billeie), billetter etc.

En medarbeider fra LOOC kringkasting arbeidet i bestillingskontoret som kontaktmann for de ulike avdelingene i LOOC for å oppnå effektiv behandling av alle bestillinger for arenaene (kommentatorplasser, unilaterale kameraposisjoner osv.) og i kringkastingssenteret RTV (teletjenester, fjernsynsapparater, dataterminaler, møbler etc.). LOOC kringkasting hadde den direkte koordineringen med rettighetshaverne når det gjaldt arealer og bygging av delevegger m.v. i RTV. OBAC-møtene var svært nyttige i planleggingen (OBAC = Olympic Broadcasters Advisory Committee). Seks slike møter ble holdt før lekene, det første i juni 1991 og deretter hver høst og vår. Her var det mulig for LOOC, NRK ORTO 94 og Televerket å presentere sine planer og få kommentar fra rettighetshaverne. Disse møtene var til stor hjelp. Når rettighetshaverne først var samlet til OBAC møter, ble det også lagt opp individuelle møter med de forskjellige organisasjonene. På den måten kunne man diskutere detaljer og få bedre innblikk i hvordan de tenkte seg sine operasjoner. Dette var av stor verdi, og på denne måten var det mulig å rydde av veien misforståelser før de offisielle bestillingene kom. For de 62 gruppene fra EBU (fra de fleste land ble det sendt separate grupper fra TV og radio) ble det funnet en mellomløsning slik at de største og mest interesserte organisasjonene kunne ha direkte kontakt med det felles bookingkontoret, mens EBUs operasjonsgruppe tok seg av bestillingene på vegne av de andre medlemmene. Planleggingen av alle kringkastingsaktiviteter på arenaene og i RTV representerte selvfølgelig den største delen av arbeidet i de fire årene LOOC kringkasting eksisterte, og vi gir en mer detaljert framstilling senere i denne rapporten. LOOC ønsket å skaffe til veie optimale arbeidsforhold for kringkastingsfolkene og sørge for at de ble godt mottatt. F o r h o l d e t t i l v e r t s k r i n g k a s t e r - o r g a n i s a s j o n e n Norsk Rikskringkasting er den minste organisasjon som noen gang er blitt overlatt oppgaven å sette opp vertskringkastingsorganisasjonen for de olympiske leker. Det var klart fra begynnelsen av at NRK, selv om man tok i bruk alle produksjonsmidler som fantes i hele landet, bare kunne dekke en brøkdel av oppgaven med egne midler. For å være sikker på at ressursene kunne skaffes, ble det derfor stilt krav om produksjonsassistanse fra utlandet allerede da rettighetsavtalene ble forhandlet. Dette resulterte i at CTV, Canada, som en del av rettighetsavtalen bidro med produksjonsassistanse som var verdt US$ 2 millioner. Dette innebar at CTV sto for fjernsynsdekningen av ishockey, kunstløp og kortbaneløp på skøyter. EBU tok på seg produksjonsansvar til en verdi av US$ 9 millioner og sto for TVdekningen på sju arenaer. I tillegg kom mange radio- og TVmedarbeidere fra andre europeiske land til Lillehammer for å gjøre tjeneste både på arenaene og i RTV. De europeiske og kanadiske selskapene inngikk avtaler som underleverandører til NRK ORTO 94, slik at i avtalen med

LOOC var det NRK ORTO 94 som hadde hele ansvaret som vertskringkastingsorganisasjon. Avtalen mellom LOOC og NRK ble undertegnet 7. februar 1991, og NRK satte opp en spesiell divisjon, NRK ORTO 94 til å ta seg av ansvaret som vertskringkastingsorganisasjon. Avtalen beskrev hva begge parter var ansvarlig for. I tillegg til å betale et beløp til NRK, var LOOC ansvarlig for å skaffe plass, elektrisk kraft (avbruddsfri kraft for produksjonen av det internasjonale signalet), øvrig infrastruktur på arenaene og i RTV, innkvartering og transport for ORTOs medarbeidere, sikkerhet, vakthold, kameraplattformer, tilgang til måltider etc. ORTO var ansvarlig for produksjonen av det internasjonale signal, herunder også to daglige 30 minutters sammendragssendinger, videre kontroll og distribusjon av signalet i RTV, koordinering og forberedelser på vegne av rettighetshaverne slik at de skulle få optimale arbeidsforhold. Under lekene representerte ORTOs arenaledere egentlig LOOC kringkasting på arenaene og hadde blant annet den faglige kontroll og operasjon når det gjaldt ENGområdene, intervjuområdene og kommentatorposisjonene. NRK ORTO 94 la stor vekt på å finne nye metoder for bedre fjernsynsdekning. Spesielle kamerasystemer ble brukt for noen av idrettene. Dette omfattet mobile kameraer som hang i kabler, kameraer på skinner, minicams og kameraer i helikopter. Slike systemer ble brukt til oversiktsbilder og minicams for dekningen av hopprenn, kulekjøring og ishockey. Super slowmotion kameraer, det vil si utstyr som gjør det mulig å repetere bevegelsene svært sakte og med god kvalitet, ble brukt i produksjonen av hopp, ishockey, freestyle hopp, bob, aking, kortbaneløp, kunstløp og alpine øvelser. Fire panoramakameraer for såkalte beauty shots var fast installert og kunne brukes døgnet rundt av de selskapene som måtte ha behov for det. CIS (Commentators Information System) var en forbedret utgave av det IBM-systemet som første gang ble tatt i bruk ved sommerlekene i Barcelona i 1992. Dette elektroniske hjelpemidlet gir radio- og TV-kommentatorene øyelikkelig informasjon når de trenger det, som biografier, mellomtider, sluttider og andre resultater. Stillingen så langt i konkurransen kunne når som helst tas fram på skjermen individuelt.

NRK ORTO 94 har lagt frem en egen rapport med mer detaljer om produksjonen, som av alle kringkastingsfolk ble karakterisert som fremragende. Det ble sagt at den etablerte en ny standard for fremtiden. I de tre årene planleggingen tok, ble det holdt månedlige statusmøter for å lage og kontrollere planer, og for å løse problemer etterhvert som de oppsto. Områder der både arbeidsmengde og kostnader ble noe undervurdert var kameraplattformer, kraner, heiser, transport og vakthold for ORTOs installasjoner. A r e n a e n e Da Lillehammer fikk lekene, eksisterte bare en av arenaene, nemlig Hafjell Alpinanlegg, men denne måtte ombygges til olympisk standard. Alle andre arenaer måtte bygges fra grunnen av. Dette ga oss den fordelen at vi kunne være med å skreddersy arenaene ikke bare for idrettsarrangementet, men også for kringkastingsdriften. Dette ble en av de viktigste oppgavene for LOOC kringkasting da seksjonen kom i arbeid fra begynnelsen av 1991. Eksperter fra NRK hadde vært med i den tidligste planleggingen, men ikke på permanent basis. De ulike planleggingsgruppene var generelt mer fokusert på bygningstekniske saker enn på behovene fra kringkastingssiden. LOOC kringkasting med sine medarbeidere kunne ikke klare å delta systematisk i alle planleggingsmøter for elleve arenaer samtidig. Det var derfor viktig at NRK ORTO 94 også ble fast representert i planleggingen. Etter test- og treningsarrangementene i 1993 satte LOOC kringkasting i samarbeid med NRK ORTO 94 opp evalueringsskjemaer for alle arenaene. Dette resulterte i en problemliste med 355 punkter som gjaldt kringkastingssaker. Noen av dem hadde økonomiske konsekvenser. Under budsjettrevisjon i juni 1993 ble sakene og de økonomiske konsekvensene fordelt på de ulike avdelingene i LOOC. Lyssettingen av innendørsarenaene var planlagt i henhold til IOC s Minimum Requirements. Lyssettingen av intervjuområder i hallene og starthus på enkelte utearenaer hadde ikke vært tatt i betraktning og førte til enkelte problemer underveis. Miljøvern var satt høyt på LOOCs prioriteringsliste, og dette bød på nye utfordringer. Utendørs måtte LOOC alltid tenke seg om før det ble hugget trær, og synlige kabelstrekk skulle unngås. Det krevdes svært nøyaktig planlegging og koordinering for å få alle parter med når beslutningene ble tatt om kulverter og kabelgrøfter.

P a r k e r i n g s p l a s s e r p å a r e n a e n e Arena Eng Orto CBS RTV Total Birkebeineren Skistadion...42...18...20...40...120 Gjøvik Olympiske Fjellhall...24...13...5...32...74 Hafjell Alpinanlegg...48...19...14...37...118 Hamar Olympiske Amfiteater...52...15...22...39...128 Hamar Olympiahall...34...16...14...25...89 Hunderfossen Bob- og Akebane,.32...18...14...25...89 Håkons Hall...39...16...15...90...160 Lysgårdsbakkene Hoppanlegg og Kanthaugen Freestyleanlegg.47...14...14...56...131 Kvitfjell Alpinanlegg...45...19...12...59...135 Kvitfjell midtstasjon...10...5...15 R e t t i g h e t s h a v e r e R T V C o m p o u n d Arena Areal Brakke Tekn.kraft kvm kvm kva Birkebeineren Skistadion; skiskyting...300...97...63 Birkebeineren Skistadion; langrenn...396...61...87 Gjøvik Olympiske Fjellhall...300...27...59 Hafjell Alpinanlegg....814...192...262 Håkons Hall...428...108...130 Hamar Olympiske Amfiteater...525...256...212 Hamar Olympiahall...504...182...170 Hunderfossen Bob- og Akebane...300...72...86 Kanthaugen Freestyleanlegg...300...72...64 Kvitfjell Alpinanlegg....628...250...195 Lysgårdsbakkene Hoppanlegg...679...94...192 K o m m e n t a t o r p o s i s j o n e r Arena Antall Birkebeineren Skistadion; skiskyting...48 Birkebeineren Skistadion; langrenn...59 Gjøvik Olympiske Fjellhall; ishockey...49 Hafjell Alpinanlegg...60 Håkons Hall; ishockey...60 Hamar Olympiske Amfiteater; kunstløp og kortbaneløp...65 Hamar Olympiahall; hurtigløp skøyter...38 Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, Hunderfossen; bob og aking...31 Kanthaugen Freestyleanlegg; freestyle...30 Kvitfjell Alpinanlegg...57 Lysgårdsbakkene Hoppanlegg; hopp, åpnings- og avslutningsseremoni....72 Totalt... 5174...1411...1520

K a m e r a p o s i s j o n e r NRK ORTO 94 og Kringkastingsselskapene (WB) Arena ORTO WB Total Birkebeineren Skistadion; skiskyting 25 8 33 Birkebeineren Skistadion; langrenn...34...10...44 Gjøvik Olympiske Fjellhall...14...7...21 Hafjell Alpinanlegg...21...28...49 Håkons Hall...14...16...30 Hamar Olympiske Amfiteater...12...23...35 Hamar Olympiahall...15...20...35 Hunderfossen Bob- og Akebane...28... 7...35 Kanthaugen Freestyleanlegg...13...16...29 Kvitfjell Alpinanlegg...23...21...44 Lysgårdsbakkene Hoppanlegg...26...20...46 F a st k j ø p t e p o s i s j o n e r i M i x e d z o n e s Arena Antall Birkebeineren Skistadion; skiskyting...6 Birkebeineren Skistadion; langrenn...4 Gjøvik Olympiske Fjellhall Hafjell Alpinanlegg...7 Håkons Hall Hamar Olympiske Amfiteater...6 Hamar Olympiahall... 2 Hunderfossen Bob- og Akebane...1 Kanthaugen Freestyleanlegg...2 Kvitfjell Alpinanlegg...7 Lysgårdsbakkene Hoppanlegg...3 Nedenfor tar vi med noen særlige punkter for hver arena: B i r k e b e i n e r e n S k i s t a d i o n Skiskyting (Produserende selskap: YLE, Finland) To hovedsaker på denne arenaen var plasseringen av kommentatorboksene og tidtakingspunktet etter skyting. Kommentatorboksene ble plassert slik at de skulle gi kommentatorene best mulig oversikt over såvel skyting, strafferunde som målområde. Tidtakingspunktet etter skyting bør være så nær skyteplassen som mulig. Fra kommentatorsynspunkt var det ønskelig å plassere strafferunden tett inntil skytebanen, noe som ville ha gitt oss fordeler både tidsmessig og når det gjaldt oversikten for kommentatorene. Her tok LOOC imidlertid hensyn til naturverninteresser, og at det kunne oppstå vindproblemer på skyteplassen hvis for mange trær ble fjernet i forbindelse med strafferunden. Derfor ble punktet i løypen der mellomtidene kunne sammenlignes, liggende noe lengre fra skytingen enn det vi ideelt hadde tatt sikte på. B i r k e b e i n e r e n S k i s t a d i o n Langrenn (Produserende selskap: NRK, Norge) De to hovedsakene på denne arenaen var plasseringen av kommentatorboksene og byggingen av TV-sløyfen.

Alle de 59 kommentatorboksene skulle ifølge de første planene være i én etasje. Etter testrennene viste det seg at avstanden til målområdet ble for stor fra de ytterste boksene, og det ble vedtatt å bygge dem i to etasjer. TV-sløyfen ble først planlagt i den sørvestre delen av arenaen, men ble senere flyttet nordvestover for å oppnå bedre forhold for TV-dekningen. Denne løsningen var et kompromiss med sportsseksjonen, som påpekte at det ut fra sportslige hensyn ville bli for mye flatt terreng for utøverne. I kompromisset lå det at det skulle bygges en kunstig jordvoll, for å kupere landskapet noe. Hensikten med flyttingen var å skaffe plass for flere tilskuere og at tilskuerne skulle kunne se deltakerne lenger før de kom inn til målområdet. L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, H a f j e l l Storslalåm, slalåm (Produserende selskap: FT3, Frankrike) Denne arenaen var den eneste som var bygget før Lillehammer fikk lekene, men ganske store endringer måtte til, særlig i målområdet. Fjernsynsdekningen krevde at deltakerne stoppet fortest mulig etter at de hadde passert mållinjen, slik at det ble tid til å ta nærbilder før neste mann startet. Under test- og treningsarrangementene viste det seg at det tok for lang tid før deltakerne stoppet. Mållinjen ble derfor flyttet nedover, og dette fungerte bra under selve lekene. Kommentatorboksene ble først planlagt bygd i én etasje, men på grunn av problemer med solinnslag ble de til slutt bygget i to etasjer i et komprimert område. Under test- og treningsarrangementene viste det seg at deltakerne gjerne snudde seg mot nord når de stoppet etter mållinjen. Dermed snudde de ryggen til kameraene som måtte befinne seg på sørsiden. Det ble satt opp en spesiell resultattavle på sørsiden, og dette fikk deltakerne til å snu seg den andre veien, mot kameraene, for å kunne se hvordan de hadde gjort det i konkurransen. G j ø v i k O l y m p i s k e F j e l l h a l l Ishockey (Produserende selskap: CTV, Canada) Vedtaket om å bygge hallen inne i fjellet førte til mange spennende utfordringer. Det meste av fjernsynsutstyret måtte av praktiske grunner plasseres utenfor hallen, slik at bare et kontor for ORTO samt kontrollrommet for kommentatorlinjene ble plassert inne i fjellet. Produksjonsvognene og -rommene både for ORTO og for senderselskapene ble plassert utenfor. H a m a r O l y m p i s k e A m f i t e a t e r Kunstløp, kortbaneløp (Produserende selskap: CTV, Canada) Kommentatorplassene måtte bygges to ganger fordi den første utgaven ikke hadde nok plass for monitorer og annet utstyr. Intervjuområdet nær Kiss and Cry bød på plassproblemer. Dette vil trolig også være tilfellet for framtidige leker ettersom kunstløp er en stor sport for rettighetshavere med store unilaterale operasjoner. H a m a r O l y m p i a h a l l Hurtigløp skøyter (Produserende selskap: NOS, Nederland) Hallen var ikke ideell innvendig for dekning av hurtigløp skøyter. Etter lange overlegninger ble det besluttet å gjøre den noe bredere enn opprinnelig planlagt. Dette ga blant annet plass til et kamera på skinner langs oppløpssiden, og det ble også plass til flere unilaterale kameraer nær starten for 500 meter.

L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e B o b - o g A k e b a n e, H u n d e r f o s s e n Bob, aking (Produserende selskap: BBC, England) For å gjøre billeddekningen bedre, var det nødvendig å bygge høye plattformer for kameraene (opptil 17 m høyde). Kommentatorposisjonene ble plassert etter nøye utprøving slik at kommentatorene skulle ha best mulig sikt til resultattavlen og til siste del av banen. H å k o n s H a l l Ishockey (Produserende selskap: CTV, Canada) For første gang i Norge ble en ishockeyhall bygget så stor at kameraene ikke nødvendigvis måtte stå helt bakerst i hallen. K a n t h a u g e n F r e e s t y l e a n l e g g Freestyle (Produserende selskap: SVT, Sverige) Dette var den konkurransearenaen som bød på færrest problemer for kringkasting. De ulike krav fjernsynsdekningen stilte ble tatt med i planene fra begynnelsen av. L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, K v i t f j e l l Utfor, Super G (Produserende selskap: SRG, Sveits) Også her ble kommentatorplassene planlagt i en halvsirkel. Ønsket om å ha dem i to etasjer måtte fravikes på grunn av grunnforholdene, så alle 57 ble liggende i én etasje. L y s g å r d s b a k k e n e H o p p a n l e g g Seremonier, hopp (Produserende selskap: NRK, Norge) Heisen som bragte hopperne opp til toppen, var synlig i TV-bildet. Bevegelsen oppover kunne fremstå som forstyrrende i fjernsynsbildet, så heisen ble brukt minst mulig under konkurransene. Alle konkurranser foregikk på dagtid. Dersom det skulle ha blitt nødvendig med konkurranser om kvelden, var det nok lys i bakken til dette. Kommentatorboksene i Lysgårdsbakkene skulle brukes både for hopprenn i de to bakkene (K120 og K90) og for åpnings- og avslutningsseremoniene. Det ble foretatt svært nøye utmåling av hvordan de burde ligge, for å få best mulig sikt til både seremonier og hopp. Det som så bra ut på tegningene, viste seg ved hjelp av datateknologi (DAK 94) å gi for dårlig sikt, og posisjonene måtte bygges noe høyere. De ble utstyrt med buet glass og virket tilfredsstillende, selv om fjerning av snø og is fra vinduene kunne by på noen problemer. Noen kommentatorplasser som bare ble brukt for seremoniene, ble bygd på taket av mediesenteret. Dette var den arenaen hvor vi hadde de høyeste kameraplattformene, opp til 22 meter, og de høyeste kranene, 64 meter og 40 meter høye.

f Tildelte arealer til kringkastingsselskapene, 16 250 m 2 f NRK ORTO 94, 3000 m 2 f LOOC administrasjon, 1500m 2 f Televerket, 1300 m 2 f Fellestjenester, 3450 m 2 S t a m p e s l e t t a Seiersseremonier / Medaljeutdelinger (Produserende selskap: DR, Danmark) Arenaen for medaljeutdelingene var den siste som kom på plass, og det ble brukt samme oppstillingsplass for produksjonsvogner og -rom som for Håkons Hall. Området for dette måtte derfor utvides. Det var gratis adgang til medaljeutdelingene, og arenaen var ikke inngjerdet. Dette bød på noen sikkerhetsproblemer, og ekstra vaktmannskaper ble satt inn for å hindre ikke-rettighetshavere fra å bruke kameraer. Dette virket bra. H o v e d p r e s s e s e n t e r e t ( M P C ) Pressekonferanser (Produserende selskap: DR, Danmark) I avtalene var det foreskrevet at det skulle være intervjuproduksjon i deltakerlandsbyen og på IOC-hotellet i forbindelse med IOCs møter før lekene, men det var ikke stor nok interesse blant rettighetshaverne til at dette ble iverksatt. Offisielle pressekonferanser arrangert av IOC/LOOC, og som ble holdt i MPC, ble overført direkte til RTV. R a d i o - o g T V - s e n t e r e t, R T V Generelt RTV lå ca. to km nord for Lillehammer. Senteret ble bygget i fem etasjer som fulgte det fallende terrenget. Rom- og byggeprogrammet dekket 27 000 m 2. f NRK, senderselskapet, 1700 m 2 Samlet gulvflate som ble stilt til rådighet for at kringkastingsselskapene kunne foreta egne innredninger, var 13 000 m 2. Dette fordelte seg slik: f ABU, 120 m 2 f CBS, 5000 m 2 f CTV, 1000 m 2 f CH9, 300 m 2 f EBU, 4545 m 2 f NHK, 850 m 2 f TELEVISA, 25 m 2 f TVNZ, 60 m 2 f Nødvendige korridorer etc. 1100 m 2 K r i n g k a s t i n g s s e l s k a p e n e s a r e a l e r Selskapene fikk en tilbudsliste over standardutstyr og tjenester. Øvrige løsninger kunne skaffes på forespørsel. Det felles bestillingskontoret sendte ut beskrivelser og prislister sammen med bestillingsskjemaene 1. juni 1992, og selskapene ble bedt om å levere sine bestillinger innen 1. oktober 1992. Detaljerte forhandlinger med de forskjellige selskapene begynte i november 1992. F r e m d r i f t Televerket startet sine installasjoner i mars 1992, NRK ORTO 94 i august 1993, CBS 1. september 1993, BBC og CTV i november 1993.

LOOC kringkasting og NRK ORTO 94 flyttet sin administrasjon inn sammen med felles bookingkontor 1. september 1993. Bygningen ble offisielt åpnet 1. oktober, men da gjensto det en del mindre byggearbeider i noen av kringkastingsselskapenes områder. D a t a t j e n e s t e r Tilsammen 33 personer sto for datatjenesten i RTV, og disse gikk vakter døgnet rundt for å kunne yte assistanse når det var nødvendig. Dataseksjonen hadde også ansvaret for trykkingen av lister fra det elektroniske resultatsystemet. P e r s o n e l l Til sammen arbeidet 245 personer fra LOOC i RTV under lekene, ledet av LOOCs arenaledelse som kom fra LOOC kringkasting. Disse medarbeiderne hørte til telekom, data, informasjon, akkreditering, sikkerhet, materialadministrasjon, personal, transport, helse og sanitet. NRK ORTO 94 hadde 350 medarbeidere og Televerket 220 medarbeidere i tekniske og administrative avdelinger. I tillegg arbeidet personell fra sponsorer og leverandører i RTV. I n f o r m a s j o n Informasjonstjenesten startet med begrenset bemanning medio september 1993. Midt i det store servicearealet fant man en informasjonsskranke for LOOC, ORTO og Oppland fylke. I samme område var det hyller hvor informasjon om konkurransene, startlister, resultater osv. ble systematisk plassert. Her fant man også oppslagstavler og elektroniske terminaler knyttet til INFO 94 og CIS-systemene. Viktig informasjon fra LOOC og ORTO ble sendt på en spesiell informasjonskanal i kabel-tv systemet, og dette nådde ikke bare RTV, men også alle arenaer, hovedpressenteret og medielandsbyene. Endelig ble all viktig informasjon, herunder start- og resultatlister, samt daglige bulletiner fra LOOC og ORTO, distribuert til kringkastingsselskapenes kontorer av spesielle bud som var ansatt for dette formålet. Av 30 medarbeidere var 12 bud. Distribusjonen til kontorene viste seg å ta mer tid enn opprinnelig antatt, og budtjenesten måtte styrkes med åtte personer. A k k r e d i t e r i n g Et kontor for dagakkreditering og besøkspass var innredet i en bygning 50 meter fra selve RTV. Noen av de største radio- og TV-selskapene fikk utlevert faste besøkspass som de kunne bruke for å skaffe rask adgang til senteret for gjester som for eksempel skulle delta i studiosendinger. Akkrediteringstjenesten startet 1. februar og stengte om kvelden 27. februar. 11 personer arbeidet med akkreditering, og åpningstid var 07.00 23.00. Vi erfarte at akkrediteringskontoret burde ha åpnet tidligere og ha holdt åpent lengre etter avslutningsseremonien. Det faktum at det var forskjellige prosedyrer for dagakkreditering og besøkspass, skapte visse vanskeligheter. Systemet burde kanskje forenkles. 5516 besøkende fikk adgang til senteret, med 440 gjester på toppdagen 26. februar. F o r p l e i n i n g RTV hadde en kafeteria kombinert med restaurant for frokost, lunsj og middag. Det var plass til ca. 500 personer samtidig, og i tillegg fantes en bar med 100 stoler, samt en hamburgerbar. Kafeteriaen var åpen 24 timer i døgnet og var basert på selvservering. I restauranten var det kelnertjeneste, og denne var åpen for middag i perioden 18.00 01.00. Hamburgerbaren var åpen hele natten i den første perioden. Deretter ble natt-tjenesten flyttet over til kafeteriaen for å spare personell. 200 personer arbeidet med forpleiningen i RTV.

T r a n s p o r t o g p a r k e r i n g I det store, sentrale serviceområdet fantes også en transportinformasjonsskranke. Denne åpnet 29. januar og var bemannet 08.00 23.00. Deler av denne tiden var også en representant fra bilutleiefirmaet til stede. Transportseksjonens medarbeidere hadde også som oppgave å sørge for mediebusstrafikken. Det fantes en egen arenaflåte av biler som kunne stilles til disposisjon for VIP og ved uforutsette situasjoner. Denne flåten ble delt med M P C. Det ville ha vært bedre om hver arena hadde hatt sin egen flåte som kunne disponeres av arenaledelsen. Det var store parkeringsområder på alle kanter rundt bygget, både utenfor og innenfor sikkerhetsgjerdet. De ca. 700 parkeringsplassene var i overkant av hva som trengtes, 600 mener vi likevel bør planlegges. S i k k e r h e t o g a d g a n g Sikkerhet hadde personell i tjeneste fra 1. september, og under lekene var de aktive 24 timer i døgnet sammen med personell fra politiet. 150 personer tjenestegjorde for sikkerhet ved RTV. M ø t e r o m De daglige OBAC og World Broadcasters-møtene ble holdt i et auditorium med plass til 200. Det var aldri mer enn 100 mennesker til stede på møtene, der det fantes simultanoversetting engelsk/fransk, med en mikrofon for to personer i gjennomsnitt. Gruppen ble fordoblet i den travleste perioden da alle kringkastingsmedarbeiderne skulle forlate RTV praktisk talt på samme tid. L a g e r p l a s s På grunn av stor etterspørsel ble det nødvendig å skaffe noe lagerplass på andre steder enn i RTV. Det hadde vært arbeidsbesparende om vi hadde hatt stor nok kapasitet for både oppvarmet og kaldt lager i selve RTV-bygningen. A n d re t j e n e s t e r Følgende tjenester fantes i RTV: f Postkontor f Bank f Kiosk med bl.a. souvenirsalg f Servicesenter for telekommunikasjonstjenester f Reisebyrå f Bilutleie f Translatørtjenester f Salg av kabel, kontakter og reservedeler for radio- og TVutstyr Radio- og TV-vedlikehold Bank, post og telekommunikasjonssenteret holdt åpent fra 10. januar. Åpningstider under lekene var i hovedsak 08.00 23.00, mens kiosken var åpen hele døgnet. M a t e r i a l a d m i n i s t r a s j o n En gruppe på fem personer med laste/losseutstyr hjalp til med flytting inn og ut av bygget. De var også ansvarlige for registreringen av utleid LOOC-utstyr og for overtakelsesforretningene både ved ankomst og avreise.