Oslo, 2.november 2012 Til Kulturdepartementet Enger-utvalget Fellesorganisasjonen Foto-Norge takker for henvendelsen. Nedenfor følger våre synspunkter, som er et forsøk på å beskrive situasjonen etter 2005, dagens situasjon og utvikling innen fagfeltet «fotografi», samt beskrive de utfordringer dette stiller den framtidige kulturpolitikken overfor. Foto-Norge ble i 2010 etablert av følgende organisasjoner: Forbundet Frie Fotografer Institusjonsfotografenes Forening Norges Fotografforbund Norsk Fotohistorisk Forening/Preus Museums venner Norsk Selskap for Fotografi Norsk Skolefotoforbund Norske Naturfotografer Norske Reklamefotografer Målet med etableringen av Foto-Norge var å styrke fotografiet blant fotografer og eksternt i samfunnet, samt styrke fotografiet som visuelt medium, som kommunikasjon- og informasjonsmiddel og som formidler av kultur og natur i et historisk perspektiv. Før vi besvarer de spørsmål vi har fått oss forelagt, vil vi vise til at Forbundet Frie Fotografer avgir egen uttalelse. Vi er kjent med innholdet i uttalelsen, og støtter det FFF skriver, samtidig som vår egen uttalelse er i overensstemmelse med FFFs syn.
1. En beskrivelse og vurdering av utviklingen på våre fagfelt etter 2005: Fotografiet er som kulturbærer kanskje et av de kulturuttrykkene som favner bredest og dypest i dag. Noen av Norges fremste kunstnere bruker fotografi som uttrykksform. Det er liten tvil om at noe av det mest spennende som skjer i kunstverdenen, både i Norge og ellers, er innen fotografi og video. Samtidig er fotografi noe som alle kan utøve og ha glede av. Barn, voksne og eldre i alle deler av landet er med. Fotografiet har, gjennom den digitale utviklingen, blitt demokratisert. Ved tusenårsskiftet hadde fotografiet gått fra det analoge til det digitale. Kamera og mobiltelefoner har høyere tekniske nivåer og er blitt billigere. Det har medført at man fotograferer mer, at spredningen er globalisert - over internett, Facebook, Flikr, Instagram og hjemmesider. Den visuelle kulturen tar større plass, bruksområdet er bredere, fra den private sfæren til det offentlige rommet. Dette er en viktig begrunnelse for etableringen av Foto-Norge. Målet er at en felles organisasjon - bedre enn hver enkelt medlemsorganisasjon hver for seg - skal slå ring om og skape forståelse for fotografiets og fotografenes nye rolle. For å sitere fra etableringsdokumentet fra 2010: En felles organisasjon kan med felles krefter representere fotografiet på en kraftfull måte innen et bredt område, som formidling, utdanning og rettigheter. For å oppnå gode resultater, er det avgjørende å inkludere noen viktige sider ved medlemmenes virke. Følgende av Foto-Norges medlemsorganisasjoner har avgitt uttalelser: Norges Fotografforbund har siden 2005 styrket utstillingsvirksomheten i Fotografiens Hus, initiert og videreutviklet eksisterende og nye etter- og videreutdanningstilbud til medlemmene, videreutviklet de faglig orienterte konkurransene og oppnådd økt deltagelse og kvalitet fra år til år på innsendte bilder. Forbundet har formalisert og videreutviklet samarbeidet med Nordic Light i Kristiansund. Et viktig positivt resultat av dette samarbeidet er at et stort antall fremragende fotografer, i første rekke fra USA og Europa, har bidratt til fotografenes utvikling her hjemme. Institusjonsfotografenes forening (IFF) har deltatt aktivt i perioden for å ivareta og utvikle medlemmenes kompetanse. IFF har bidratt med strategiske innspill for å markere ansatte fotografers faglige betydning innenfor offentlig sektor. Amatørfotografiet har en lang tradisjon i Norge gjennom 85 år med organisert fotoklubbvirksomhet. Norsk Selskap for Fotografi (NSFF) ble stiftet i 1927, og er en fellesorganisasjon for medlemmer i fotoklubber over hele landet. Det er i dag over 4000 medlemmer, fordelt på 109 medlemsklubber. Medlemmene varierer i alder fra 16 95 år og har ulike tilnærminger til fotografiet, forskjellige sjangere, ambisjoner og prestasjonsnivå. Gjennom landsomfattende aktiviteter som konkurranser, utstillinger, fototreff, Fotografiets Dag og Nordic Light er våre medlemmers bilder og klubbenes aktiviteter blitt synliggjort på et nasjonalt og internasjonalt plan. NSFF er med i Foto-Norge for å fremheve fotografiets plass i norsk kultur og som uttrykksform i alt fra kunst til dokumentar. Norsk amatørfoto trenger en fast nasjonal utstillingsplass i et Fotografiens Hus. Preus Museum er det nasjonale museet for fotografi og skal dekke de kunstneriske, kulturhistoriske og tekniske sider ved fotografiet. Museet har imidlertid ikke ressurser til aktiviteter som ivaretar den utvikling av fotografiet som er beskrevet ovenfor.
2. De viktigste endringene kulturpolitikken etter 2005 har skapt på våre fagfelt: Mer enn 25 nålevende norske fotografer har i dag oppnådd institusjonell anerkjennelse for sine bilder. En rekke av disse har et internasjonalt marked, men mulighetene for flere utstillinger i Norge er en av flaskehalsene. Et stort antall fotografer med håndverks- og/eller kunstutdanning vedlikeholder og utvikler eksisterende og nye markeder. Vi kjenner ikke deres økonomiske situasjon i dag sammenlignet med 2005, men ser av tallene fra Telemarksforskning at fotografer som tilhører kunstfeltet har lavere inntjening enn andre kunstgrupper. Forskjellen er mer enn 15%. Det er meget stor tilgang og nyetablering innen fagfeltet. Antall aktive fotografer er fordoblet, til 3700, siden 2007, iflg SSB. Grunnene til at situasjonen ikke er bedre, er i første rekke at privat og offentlig etterspørsel etter kunst- og fagfotografers bilder og tjenester ikke har bedret seg vesentlig etter 2005. For kunstfotografene er dette dokumentert av Telemarksforskning, for fagfotografene mangler tilsvarende økonomiske analyser, men en rekke medlemmer rapporterer om det vi her konsentrerer til 4 problemområder: 2.1. Andelen av nyetableringer i et allerede krevende marked er meget høyt. 2.2. Mer avanserte it-systemer gjør det nå mulig å laste ned profesjonelle fotografers bilder fra nettet, også fra fotografer som bruker mye ressurser på å sikre egne bilder mot ulovlig nedlastning. Vi får tilbakemeldinger om at både profesjonelle bildebrukere og forbrukere gjør slike nedlastninger. 2.3. Det er meget lav utstillings- og visningskapasitet av dyktige fotografer i Norge. Oslo har eksempelvis kun 2 gallerier som har fotografers bilder som formål. Noen få gallerier stiller ut fotografier med ujevne mellomrom. 2.4. Henvendelser fra fotografer fra andre europeiske land om å etablere seg og stille ut i Norge har økt dramatisk de to siste år. Dette har opplagt sammenheng med finanskrisen som har påvirket økonomiene i deler av Europa etter 2008. Vi ser i dag få tegn til økonomiske og andre utviklingstrekk som endrer dette bildet. Konkurransen vil bli hard framover. 3. Hvordan har disse endringene påvirket arbeidsbetingelsene for fagfolk som opererer innenfor feltet? Den digitale utviklingen har påvirket og forandret fotografrollen, I den analoge tidsperioden konkurrerte fotografen med en håndverksmessig spesifikk kunnskap. I dag, når teknikken er blitt enklere å bruke, konkurrerer fotografen med erfaring, kreativitet og det å være unik. Dette gjør at billedspråket har utviklet seg og de ulike fotografiske genrene har smeltet sammen. I dag er fotografer ikke alltid bare fotografer, de underviser, arbeider med grafisk design, skriver etc.
En og samme fotograf kan både arbeide med reklame, portrett, utstillinger, holde workshops og skrive om fotografi. Yrket har sprengt grensene sine. Det har betydd mye for uttrykket, men også skapt en vanskelig arbeidssituasjon fordi arbeidsmarked og kulturpolitikk er i utakt. Dagens profesjonelle fotografer var raske til å åpne for den digitale verdenen tidlig på 1980-tallet. Mørkerommene gikk raskt ut av bruk. Grunnen er at fotografer har innovativ kraft. Våre medlemmer kjenner vi som dyktige fagfolk, de forblir positive til de profesjoner de har valgt, svært mange beholder en framtidstro også når tallene i regnskapene er røde, og de markerer en sterk vilje til å beholde etablerte kunder og samtidig nå nye kundegrupper. Denne positive beskrivelsen må vi imidlertid se i sammenheng med de utfordringer som er vist til ovenfor, som er en realitet, men som sporer til forslag til forbedringstiltak. Og uten gjennomføring av forbedringstiltak er det vanskelig å se hvordan de fotofaglige miljøene skal kunne utvikle seg til å være «motorer» for framtidig fremragende kunst, dyktige utøvere, fornøyde kunder og ikke minst framtidig økt sysselsetting og økt lønnsomhet for aktørene. Et av forslagene er utvidet profesjonelt samarbeid. Henrik Ibsens berømte utsagn om at «den står sterkest, som står alene» gjelder ikke for våre grupper. Savnet av profesjonelle, tverrfaglige nettverkskjerner er sterkt. Her ligger en begrunnelse for etableringen av fellesorganisasjonen Foto- Norge - en paraplyorganisasjon for 8 fotofaglige foreninger og forbund. Ytterligere to eller tre organisasjoner vurderer å slutte seg til Foto-Norge. 4. Hvordan påvirker eventuelle endringer i arbeidsbetingelser våre muligheter til å oppfylle kulturpolitiske mål om at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser og om økt kvalitet. Å etablere et samarbeid er kun et første skritt i retning av å oppfylle det kulturpolitiske målet om at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser og om økt kvalitet. Det neste skritt er å gjøre samarbeidet operativt. Vi tar derfor initiativ til en nettverkskjerne - et innovasjonssenter - eller det forskere og teknologer omtaler som «klynge» for kunst- og fagfotografer i Norge. Alle 8 organisasjoner støtter samarbeidet, og vi er i gang med å knytte kontakter med samarbeidspartnere utenfor våre miljøer. Utover arbeidet med et innovasjonssenter ønsker vi å arbeide med følgende områder framover: 4.1 Økt samlet utstillings- og gallerikapasitet. Flere dyktige fotografer stiller ut i Norge. Det skal bli enklere å finne fram for publikum. 4.2 Forbedret biblioteks- dokumentasjons- og forskningskapasitet. Bedre samarbeid med forskere på våre fagfelt. 4.3. Utvikling av Preus Museum for å fylle sin rolle og få bedre kontaktflater med sine målgrupper.
4.4. Økt kraft i arbeidet for å stoppe ulovlig bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale. Åndsverksloven er meget tydelig når det gjelder rettigheter til fotografi, men håndteringen er nokså forskjellig. 4.5. Raskere utvikling av etter- og videreutdanning. 4.6. Et «hus» for talenter. 4.7. Et miljø for nordisk og annet internasjonalt samarbeid. Disse sju hovedpunktene er basis for forbedret samarbeid med etablerte samarbeidspartnere og med nye aktører. Samtidig er dette basis for måloppnåelse, slik vi forstår Enger-utvalgets viktige arbeid. Foto-Norge står selvsagt til rådighet for kontakt eller møter med utvalgets representanter dersom det er ønskelig. Vennlig hilsen, Foto-Norge Harry Bjerkeng (styreleder) harry.bjerkeng@gmail.com Norsk Fotohistorisk Forening/Preus Museums venner, Norsk Selskap for Fotografi, Norges Fotografforbund, Forbundet Frie Fotografer, Norske Naturfotografer, Norske Reklamefotografer, Norsk Skolefotoforbund, og Institusjonsfotografenes Forening. Fellesorganisasjonen Foto-Norge Fotografiens-Hus, Rådhusgata 20 0151 Oslo www.foto-norge.no post@foto-norge.no