Høring adgangsregulering innlandsfisk Bakgrunn Styret i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) har bedt direktøren om å høre på prinsipper for regulering av innlandsfiske i henhold til Finnmarkslovens (FL) 27. Foranledningen til dette, er vedtaket styret tok i Styresak 6/2014, (5- kilometersonen) der det heter at «FeFo vil sette av økte ressurser til kartlegging av innlandsfiskeressursen i 2014. Den økte innsatsen skal skje gjennom samarbeid med aktuelle kommuner. FeFo vil ta i bruk flere av mulighetene i kortsalgsportalen til å styre kortsalget, beskatningstrykket og fangstrapporteringen. FeFo vil foreta en undersøkelse/kartlegging av utvalgte vann i pressområder i Tana kommune i april/mai 2014 i samråd med kommunen. Formålet med registreringen av fiskerne vil være å skaffe fram data om omfang og fordeling av fiskerne og beskatning av fiskebestandene i de utvalgte vannene. På bakgrunn av kartleggingen vil FeFo, innenfor rammen av Finnmarksloven, vurdere egnede tiltak for å ivareta fiskeressursene, samt lokalbefolkningens interesser.» Styret ba også FeFo om «å utrede nærmere om smittefare og spredning av uønskede fiskeslag til våre vassdrag.» Direktøren har i to påfølgende orienteringssaker (11/1867 og 14/1248) tilknyttet styrets vedtak om 5-kilometersonen, orientert om foreløpig status så langt. I fravær av retningslinjer om egnede reguleringsformer, jobber nå direktøren med å gjennomføre en høring på ulike reguleringsformer ved innlandsfiskeforvaltningen på Finnmarkseiendommen, i tråd med Finnmarkslovens 27. Kartlegging gjennom kortsalg FeFo har i løpet av 2014 satt av ressurser til å utvikle en kortsalgsløsning der man får ut mer kunnskap basert på fiskekortsalget (www.natureit.no). Kortsalgsportalen gir muligheter til å forhåndsdefinere områder på Finnmarkseiendommen der kortkjøper aktiverer sitt kort for aktuelle sone. Alle må aktivere sitt kort for den sone de har tenkt å fiske i, kortet er fortsatt gyldig på hele Finnmarkseiendommen. Dersom man har fisket i flere soner, skal man rapportere fra om hvilke soner de har fisket i. Fangsrapportering er foreløpig frivillig. Kortsalgssystemet er i prinsippet det samme som man har for småviltjakt på Finnmarkseiendommen i dag. Man har i første omgang valgt å dele sonene opp
etter kommunegrensene. Soneinndelingen gir ny kunnskap om antall kort og fiskedøgn fordelt på kommune (figur 1). 6000 5572 5000 4000 3967 3915 4222 3000 2000 1969 1961 2364 ISFISKE STANGFISKE TOTALT 1000 1008 0 449 200 36 117 155 10 42 212 85 158 42 Figur 1: Antall aktiverte fiskedøgn fordelt på kommune. Informasjonen vi får ut av fangsrapportene er også nyttig, da vi nå har muligheter i å se antall fisk tatt i de ulike kommunene (figur 2). Rapportene gir en oversikt over antall fisk i fangstene fordelt på fiskeart og størrelse. 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Antall fisk tot. < 20 cm 20-35 cm >35 cm Figur 2: Antall fisk tatt, fordelt på lengdegruppe mellom kommunene med over 500 fiskedøgn.
Undersøkelser av pressområder i Tana kommune FeFo har i løpet av 2014, i samarbeid med Tana kommune, SNO og Reinpolitiet, startet en kartlegging for å innhente mer kunnskap om fiskeressursutnyttelsen i populære fiskeområder. Det vil i tiden fremover jobbes videre for å se om det er behov for videre kartlegging og eventuelle tiltak tilknyttet dette. Man har også i områder fra andre kommuner sett på behovet for å foreta tilsvarende kartlegging. Utredning om smittefare og spredning av uønskede fiskearter Direktøren har bestilt og fått utarbeidet en rapport fra Veterinærinstituttet, som tar for seg vurdering av risiko for spredning av parasitter og nye fiskearter til vann i Finnmark (Rapport 13-2014). Rapporten konkluderer blant annet med at ferskvannsbasert oppdrettsvirksomhet i tilgrensende vassdrag til Finnmark, og særlig hvis dette baseres på produksjon av ikke stedegen laks, regnbueørret eller røye, kan medføre en risiko for spredning av G. salaris. Rapporten konkluderer videre med at spredning av uønskede fiskeslag innad i Finnmark, herunder ørekyt, representerer en risiko. Spredning av ørekyt har foregått ved bruk av levende fisk som agn, noe som ved lov er forbudt. Veterinærinstituttet peker til slutt på at det er viktig med klar håndheving av gjeldende regelverk. Direktøren vil ta med Veterinærinstituttets konklusjoner i det videre arbeidet med smitte av fiskesykdommer og spredning av nye arter til Finnmark av innlandsfiskeressursen i Finnmark, sammen med en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet utarbeidet i 2005. Bærekraftig høsting og ulike brukergruppers bruk av fiskeressursene I det følgende gjennomgås de problemstillinger FeFo ønsker tilbakemeldinger på knyttet til kommende høring vedrørende prinsipper for regulering av innlandsfiske i henhold til Finnmarkslovens (FL) 27. FeFo skal forvalte naturressursene på en balansert og bærekraftig måte, til beste for innbyggerne i fylket. Dette er understreket i FeFo sin strategiplan der det blant annet heter at «FeFo skal tilrettelegge for en bærekraftig høsting og bruk og ivaretakelse av utmarkas miljøverdier.» Det heter videre at «kunnskap om lokal og tradisjonell utmarkshøsting skal vektlegges i forvaltningen av utmarksressursene.» For å vite om høstingen av en fiskeressurs er bærekraftig, er det en forutsetning at man har kunnskap om ressursen og ressursutnyttelsen. Dersom det er behov for å innskrenke utnyttelsen av en ressurs, er det viktig med god kjennskap til de ulike brukergruppenes bruk av ressursen. Kunnskap bør ligge til grunn for vurderingen av om høstingen er bærekraftig eller ikke. I FL 27, femte ledd heter det at FeFo «kan for nærmere angitte
områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i første ledd dersom hensynet til ressursen tilsier det.» Kunnskapsinnhenting kan skje på flere måter. Prøvefiske, kartlegging av antall fiskere innenfor et område og fangstrapportering fra fiskere er alle eksempler på verktøy som gir grunneier kunnskap om ressursutnyttelsen. Dersom best tilgjengelige kunnskap viser at det er behov for å regulere høstingen av en ressurs innenfor et område og at det er hensiktsmessig å regulere utøvelsen (for eksempel fisket), er spørsmålet hvordan denne reguleringen skal skje. Om man velger å innføre innskrenkninger, skal det «tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressursen.» slik det heter i FL 27, sjette ledd. For å kunne ta rimelig hensyn til de ulike brukergrupper, er det nødvendig å kjenne til de ulike brukergruppenes bruk av ressursen. Ressursbruken av innlandsfisk mellom brukergruppene er i dag ikke godt kjent, ettersom FeFo kun selger fiskekort til tilreisende fiskere. Alle personer bosatt i Finnmark fisker i dag uten kort, og det bidrar til at FeFo ikke kjenner til omfanget av innlandsfiske blant befolkningen i Finnmark. Dette gir utfordringer for FeFo når det er snakk om å regulere ressursutnyttelsen. For de andre fornybare ressursene som FeFo forvalter (småviltjakt, laksefiske, elgjakt osv) er ressursutnyttelsen bedre kjent, ettersom alle brukere der er registrerte og kunnskap om fangsten fordelt mellom disse er kjent. FeFo har kunnskap om den brukergruppen som i dag må ha et fiskekort. Først i 2014 har man fått kjennskap til fordelingen av denne brukergruppen på kommunenivå (figur 1). Fordelingen innad i kommunene, for eksempel innenfor et nedslagsfelt eller i enkelte vann er fortsatt ukjent, men mulig å få oversikt over i dagens kortsalgssystem. For å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag og ut fra dette vurdere behovet for reguleringer, er det ønskelig å ha kjennskap til omfanget av fisket fra de ulike brukergruppene. Disse vil naturlig være bosatte i Finnmark, kommunens innbyggere, tilreisende, gjester av reiselivsnæringen, bygdas beboere, garnfiskere osv. På bakgrunn av dette kan det være behov for å innføre et kort for innlandsfiske også for personer bosatt i Finnmark. Forslag til tiltak kunnskapsinnhenting: FeFo ser for seg følgende tiltak for å innhente bedre kunnskap om utnyttelsen av innlandsfisket på Finnmarkseiendommen: Definere mindre forvaltningsområder i en kommune («fiskeområder») ut fra tilbakemelding fra brukere. Slike forvaltningsområder kan deles inn ut fra nedslagsfelt/vassdragssystem, vann, elv eller etter geografi (tilsvarende jaktfelt på småvilt og storvilt). I disse områdene ønsker FeFo
å innhente økt kunnskap om fiskepopulasjonene og dens utnyttelse. Dette kan skje ved registrering av antall fiskedøgn i området (aktivering av fiskekort) eller egne fiskekort som kun gjelder for enkeltområder og tilhørende fangstrapportering for dette. Vurdere å innføre fiskekort også for personer bosatt i Finnmark for å kartlegge finnmarkingers bruk av fiskeressursen, enten på hele Finnmarkseiendommen eller kun i nærmere definerte forvaltningsområder Stille vilkår til fiske, for eksempel ved at: o Alle som fisker innenfor området skal ha et kort, kortet skal kunne registrere alle aktuelle brukergrupper, fiskedøgn og redskapstype o Alle skal levere rapport, fangst etter art og størrelses kategori På bakgrunn av kunnskap som en slik inndeling vil kunne gi, kan FeFo vurdere innskrenkninger i utnyttelsen av ressursen i det enkelte område dersom det er behov for det. Forslag til tiltak reguleringer: Finnmarksloven åpner opp for at FeFo kan innskrenke adgangen til å utnytte de fornybare ressursene dersom ressurshensynet tilsier dette. Ut fra hva som er mest hensiktsmessig i det enkelte område (artssammensetning, produksjon, høstingsgrad, gjeldende fiske- og redskapsregler, fordeling av brukergrupper osv.) vurderer FeFo at ulike tiltak kan være aktuelle ved regulering av innlandsfiske: Regulering av antall fiskere i et område. Basert på kunnskap om bestand og samlet antatt uttak i aktuelle fiskeområde for innlandsfiske, kan FeFo regulere adgangen til fiske på Finnmarkseiendommen. Det kan reguleres på antall fiskere i et fiskeområde og samlet totalt uttak. FeFo ønsker i utgangspunktet ikke å regulere redskapsbruk. Regulering basert på høstingsintensitet. Basert på antatt tålt uttak, settes et øvre tak på antall kilo fisk per år som kan tas innenfor aktuelle område. Gjenutsatt fisk utelates. Mulige alternativer: o Når hele kvota er tatt, stenges fisket eller kortsalget for alle, ingen forskjell mellom brukergrupper. o Når halvparten av kvoten er tatt, stenges fisket eller kortsalget for de bosatt utenfor Finnmark, resterende kvote forbeholdes de bosatt i Finnmark. o Når halvparten av kvoten er tatt, stenges fisket eller kortsalget for de bosatt utenfor kommunen, resterende kvote forbeholdes de bosatt i kommunen (kommunene).
Bruk av fangstrapporter for å regulere fisket. Basert på kjennskap til antall fisk som i gjennomsnitt tas per fisker, sett opp mot antatt tålt uttak, settes et maks antall fiskekort som legges ut i det aktuelle området. Mulige alternativer: o Når alle kort er tatt, stenges fisket eller kortsalget for alle, ingen forskjell mellom brukergrupper. o Når halvparten av kortene er tatt, stenges fisket eller kortsalget for de bosatt utenfor Finnmark, resterende kort forbeholdes de bosatt i Finnmark. o Når halvparten av kortene er tatt, stenges fisket eller kortsalget for de bosatt utenfor kommunen (kommunene), resterende kort forbeholdes de bosatt i kommunen (kommunene). Regulering med utgangspunkt i kommunenes ressursvurdering: Basert på kommunenes ressursvurdering gjort i utarbeidelsen av kommunal garnforskrift, settes det en begrensning i øvre antall fiskekort utfra om fiskelokalitetene er definert som frigarnsområde, 1-garnsområde eller 3- garnsområde. Eksempel: o Garnforbudsvann: 5 kort per døgn per dekar fiskeflate o 1-garnsvann: 10 kort per døgn per dekar fiskeflate o 3-garnsvann: 30 kort per døgn per dekar fiskeflate Fredning av enkeltarter. Enkeltarter av fisk kan fredes midlertidig i enkelte fiskeområder ved behov. Regulering kan også gjøres i form av minstemål, maksmål og dagskvote. Bruk av mindre fredningsområder (refugier) kan også benyttes. Dersom det stenges for fiske, eller gjøres fredning av enkeltarter, kan det vurderes å åpne for at egne fang og slipp fiskekort gjøres tilgjengelig (med tanke på reiselivsbedrifter eller andre brukergrupper). Ved reguleringer skal det tas hensyn som sikrer allmennheten adgang og samtidig sikrer fylkets innbyggere adgang til alle fiskeområdene i hele fiskeperioden. Det kan reguleres mellom fylkets innbyggere, kommunens innbyggere og personer bosatt utenfor Finnmark. FeFo ønsker i de kommende folkemøtene innspill på forslag til tiltak vedrørende kunnskapsinnhenting og reguleringer. Vedlegg: Bakgrunnsnotat