Norges Parkinsonforbund. Rettigheter ved parkinson

Norges Parkinsonforbund Rettigheter ved parkinson

Rettigheter ved parkinson er utgitt av Norges Parkinsonforbund Skrevet av: Atle Larsen, juridisk rådgiver på FFOs Rettighetssenter og Pasientombud i LHL Design: Commando Group Foto: Side 4: www.flickr.com color line Side 10: www.flickr.com Ernst Vikne/iboy Side 21: www.flickr.com Desmond Kavanagh Side 23: www.flickr.com gcbb Side 31: www.flickr.com Dodo-Bird Side 36: www.flickr.com Bernt Rostad Side 46: www.flickr.com gari.baldi Side 51: www.flickr.com Stryker W@SP Side 55: www.flickr.com Ernst Vikne/iboy creativecommons.org Dikt side 60: Per Martin Linnebo Produksjon: Los Digital AS Opplag: 2000, januar 2013 ISBN: 978-82-93032-00-7

Forord 5 Slik er de offentlige tjenestene organisert 6 Staten 6 Folketrygden 6 Fylkeskommunen og fylkesmannen 7 Kommunen 7 Individuell plan 8 Helsetjenester 9 Helsetjenester i kommunen 9 Sykehjem 9 Spesialisthelsetjenesten 11 Spesielt om rehabilitering 12 Behandlingsreise til utlandet 13 Pasient- og brukerrettighetsoven 13 Fritt sykehusvalg 14 Lege 14 Fysioterapi 15 Psykolog 15 Logoped 15 Tannbehandling 16 Egenandeler 18 Frikort 18 Egenandel for medisiner 18 Egenandel for reise til undersøkelse og behandling 19 Kommunens mulighet til å kreve egenbetaling for helse- og sosialtjenester 20 Egenandel for opphold på sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester 22 Egenbetaling i spesialisthelsetjenesten 25 Økonomiske ytelser i forbindelse med pleie og tilsyn 25 Hjelpestønad 25 Omsorgslønn 26 Pensjonspoeng for omsorgsarbeid 26 Hjemmehjelp 27 Avlastning 27 Dekning av utgifter 27 Grunnstønad 27 Ordninger som kan bidra til bedre livsutfoldelse 29 Brukerstyrt personlig assistent 29 Ledsagerbevis 29 Støttekontakt 30 Transport 30 Transportordningen for funksjonshemmede 30 «Trygdebil» 31 Stønad til tilpasning av bil 33 Honnørrabatt 33 Parkeringstillatelse for forflytningshemmede 33 Førerkort og helsekrav 35 Bolig 37 Bostøtte 37 Startlån 38 Tilskudd til anskaffelse 38 Tilskudd til tilpasning og utbedring 38 Hjelpemidler 39 Behandlingshjelpemidler 39 Andre hjelpemidler 39 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 40 Formålet med loven 40 Hvem er omfattet av forbudet mot diskriminering 40 Hva er forbudt? 40 Er det forbudt å trakassere? 42 Hvilke regler gjelder for fysisk tilgjengelighet 43 Også rett til individuell tilrettelegging? 45 Hvem er klageinstans? 45 Skattefradrag 47 Særfradrag på grunn av uførhet 47 Fordeling av særfradraget mellom ektefeller 47 Særfradrag når uførepensjon innvilges med tilbakevirkende kraft 48 Skattefradrag for store sykdomsutgifter 48 Saksbehandlingsregler 49 Søke eller klage 52 Skrive søknad 52 Klage 52 Å skrive klage 53 Behandling av klage 53 Trygderettigheter i utlandet 54 Helsetjenester ved kortere opphold i utlandet 54 Stikkordregister 56 LENKER 57 Om forbundet 58

4 Rettigheter ved parkinson Forord

Rettigheter ved parkinson Forord 5 Forord Parkinsonisme er en samlebetegnelse på en rekke kroniske og nevrologiske sykdommer som ligner på hverandre. Parkinsons sykdom er den vanligste av disse sykdommene, men det er i praksis vanskelig å skille de ulike. I denne brosjyren bruker vi derfor samlebetegnelsen parkinsonisme. Brosjyren retter seg både mot deg som har parkinsonisme selv og deg som er pårørende. Brosjyren er laget for å vise vei i et system som kan være vanskelig å finne frem i. Temaer og rettigheter som belyses er basert på våre erfaringer og henvendelser til forbundet. Parkinsonisme gir ulike symptomer, og dermed også ulike behov for hjelp. Slik vil også de ordningene den enkelte har krav på variere. For å gi et mer nøyaktig bilde av hva du kan forvente har vi oppgitt en del økonomiske satser. Mange av disse reguleres årlig og du må derfor ta i betraktning at denne utgaven ble trykket i desember 2012. Brosjyren er skrevet i samarbeid med Atle Larsen, juridisk rådgiver på FFO s Rettighetssenter og Pasientombud i LHL. Vi håper brosjyren kan hjelpe deg med å finne veien. Med vennlig hilsen Norges Parkinsonforbund

6 Rettigheter ved parkinson Slik er de offentlige tjenestene organisert Slik er de offentlige tjenestene organisert Staten Staten har det overordnede ansvaret for at du får de tjenester og ytelser du har krav på. Dette gjør de ved å vedta lover, bevilge midler og legge forholdene til rette for blant annet utdanning av fagfolk. Den ordningen som staten har direkte ansvar for og som betyr mest for funksjonshemmede og pårørende er folketrygden. Tips: Be om et møte med ditt lokale NAV-kontor for å få mer informasjon. Folketrygden Folketrygden omfatter en rekke viktige ordninger for funksjonshemmede. Det er folketrygdloven som bestemmer hvilke trygdeytelser du har krav på. Eksempler på trygdeytelser er pensjoner, dekning av utgifter til medisiner og tannlegebehandling, økonomisk stønad ved behov for pleie og tilsyn og utlån av hjelpemidler. Søknad om en trygdeytelse skal du levere til NAV-kontoret der du bor. NAV står for Arbeids- og velferdsetaten, og er en sammenslåing av trygdeetaten, Aetat og deler av de kommunale omsorgstjenestene. I enkelte kommuner er også deler av den kommunale sosialetaten samlokalisert med NAV-kontorene. Selv om de enkelte NAV-kontorene ligger i kommunene, er NAV en statlig etat.

Rettigheter ved parkinson Slik er de offentlige tjenestene organisert 7 Folketrygdloven er en rettighetslov. Det betyr at dersom du oppfyller vilkårene for å få en trygdeytelse, kan ikke NAV avslå med begrunnelse i at det ikke er mer penger igjen. Fylkeskommunen og fylkesmannen Fylkeskommunen og fylkesmannen har viktige roller som tilsyns- og klageorganer. Kommunen Kommunen har ansvaret for en rekke av de tjenestene som er aktuelle for funksjonshemmede. Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen ha tilbud om blant annet brukerstyrt personlig assistent, støttekontakt, omsorgslønn, hjemme hjelp, økonomisk rådgivning, rehabilitering og hjemmesykepleie. Kommunen har ansvaret for å behandle søknader om kjøpslån til bolig og bostøtte. Det er også kommunen som har hovedansvaret for å vurdere hvilke hjelpemidler du har behov for. Når det gjelder ytelser etter helse- og omsorgstjenesteloven, har du ikke krav på et optimalt tjeneste tilbud. Høyesterett har slått fast at kommunen kan ta økonomiske hensyn i utformingen av tjenestetilbudet dersom alle helt livsviktige behov blir dekket. I utgangs punktet bestemmer kommunen selv hvilke tjenester du skal få, forutsatt at det som tilbys faktisk oppfyller den minste s tandarden du har krav på. Dette gjelder selv om kommunen etter sosialtjenesteloven skal legge stor vekt på hva du selv ønsker.

8 Rettigheter ved parkinson Emne Individuell plan Formålet med individuell plan er å bidra til at du får et helhetlig, koordinert og tilpasset tilbud. I mange tilfeller vil en person med parkinsonisme ha behov for flere tjenester og ytelser. Da kan det være hensiktsmessig å be om å få utarbeidet en individuell plan. Formålet med individuell plan er å bidra til at du får et helhetlig, koordinert og tilpasset tilbud. For å ha krav på en individuell plan må du ha behov for langvarige og koordinerte tiltak. Retten til å få en individuell plan følger av pasient- og brukerrettighetsoven 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven kap 7 og arbeids- og velferdsforvaltningsloven 15. Som hovedregel skal du søke om individuell plan etter pasientog brukerrettighetsoven og helse- og omsorgstjenesteloven hos kommunen. Individuell plan etter arbeids- og velferdsloven er det NAV-kontoret som har ansvaret for. Dersom søknaden innvilges, skal det oppnevnes en koordinator som får hovedansvaret for å utarbeide planen. Dette skal gjøres i samarbeid med deg og/eller dine pårørende. Det er viktig å være oppmerksom på at en individuell plan ikke automatisk gir rett til ytelser eller tjenester. Dette må avgjøres på vanlig måte, ved at du setter frem et krav. Formålet med en individuell plan er å sikre at krav faktisk blir satt frem og vurdert av kommunen.

Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 9 Helsetjenester Helsetjenester i kommunen Kommunenes ansvar for å yte helsetjenester er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen er blant annet pålagt å ha et tilbud om fastlegetjeneste, legevaktsordning, fysioterapi, rehabilitering, hjemmesykepleie og sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie. Kommunen har lovpålagt plikt til å yte helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Utgangspunktet er at kommunen selv bestemmer hvilke helsetjenester som skal ytes. Dersom du har behov for hjemmesykepleie, kan kommunen istedenfor tilby en sykehjemsplass. Hvis det er en ledig plass på sykehjemmet, kan det være mindre kostbart for kommunen å tilby den ledige plassen enn å gi hjemmesykepleie. Den helsehjelpen som gis skal imidlertid være innenfor en forsvarlig minstestandard. Dersom du søker om sykehjemsplass og kommunen på sin side tilbyr hjemmesykepleie, må det for det første være helsefaglig forsvarlig å få pleien i hjemmet og for det andre må det gis hjemmesykepleie i et slikt omfang at det er innenfor den forsvarlige minstestandarden. Hva denne minstestandarden omfatter må vurderes i hver enkelt sak. Sykehjem Dersom du ikke lenger er i stand til å bo hjemme, kan du søke kommunen om plass i bolig med heldøgns omsorgstjenester. Bestemmelser om dette er beskrevet i helse- og omsorgs-

10 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester

Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 11 tjenesteloven, og omfatter også alders- og sykehjem. Søknad skal sendes til helse- og sosialetaten i kommunen der du bor. I mange kommuner er det ventetid for å få plass på et sykehjem. I slike tilfeller er kommunen nødt til å prioritere blant dem som venter på plass. Samtidig har kommunen plikt til å gi et forsvarlig tilbud i hjemmet inntil du får tildelt en sykehjems plass. Det vil kunne bety omfattende hjemmesykepleie, hjemmehjelp og/eller omsorgslønn til privat omsorgsyter, for eksempel ektefelle. Spesialisthelsetjenesten Den delen av helsetjenesten som kommunen ikke har ansvaret for kalles spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er delt inn i fire helseregioner, med regionale og lokale helseforetak. Helseforetakene er de sykehusene som finnes i helseregionen. Bostedet ditt bestemmer hvilken helseregion du tilhører og hvilket sykehus som har ansvar for å behandle deg. Helseregionene tilbyr helsehjelp gjennom egne sykehus eller private helsetilbydere som de har inngått avtale med. Ett helseforetak kan ha fått nasjonalt ansvar for en bestemt type behandling. Undersøkelse hos spesialist, for eksempel hos nevrolog, vil normalt skje etter henvisning fra fastlege. Spesialisten kan være tilknyttet et sykehus eller drive egen praksis. Utgangspunktet er at du selv kan bestemme hvilken spesialist du vil bli undersøkt av. Det er heller ingenting i veien for å bytte spesialist. Noen privatpraktiserende spesialister har driftsavtale med helseregionen, slik at du kun betaler vanlig egenandel.

12 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester Spesielt om rehabilitering Både kommune- og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gi tilbud om rehabilitering. I kommunehelse tjenesten vil tilbudet om rehabilitering som oftest gis gjennom de fysioterapeutene som har avtale med kommunen. Rehabiliteringen kan bestå av individuell behandling eller gruppe behandling, for eksempel basseng trening. Helse regionene (spesialisthelsetjenesten) gir tilbud om rehabilitering gjennom egne sykehus. I tillegg har helse regionene inngått avtale med offentlig godkjente opptrenings institusjoner. Det finnes også to helsesportssentre, Valnesfjord og Beitostølen, som gir behandlingstilbud med hovedvekt på fysikalsk medisin og rehabilitering med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel. Det finnes rehabiliteringssentre som har spesialisert seg på personer med parkinsonisme. Norges Parkinsonforbund kan gi deg informasjon om hvilke sentre dette gjelder. Som hovedregel må du betale egenandel for opphold på en opptreningsinstitusjon. Egenandelen utgjør 123 kroner per døgn. Ved de to helsesportssentrene er det ikke egenandel. Du får dekket reiseutgifter til den opptreningsinstitusjonen du henvises til innen helseregionen du tilhører. Helsesportssentrene er landsdekkende og derfor dekkes reiseutgifter til disse, uavhengig av hvor du bor. Egenandelen du betaler for oppholdet omfattes av egenandelstak 2. Dette egenandelstaket er på 2 620 kroner og omfatter også egenandel til fysikalsk behandling.

Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 13 For institusjoner i Helse Sør-Øst gjelder egne regler for henvisning. Se www.rehabinfo.no Legen din må sende søknad på eget skjema til rehabiliteringsinstitusjonen. En inntaksgruppe på institusjonen vil vurdere om du oppfyller kriteriene for å få plass. Behandlingsreise til utlandet For enkelte diagnosegrupper er det, gjennom Rikshospitalet, etablert tilbud om behandlingsreise til utlandet. Dette gjelder voksne som har betennelsesaktig revmatisk sykdom, psoriasis eller post polio. Parkinsonisme er ikke godkjent for et slikt tilbud. Pasient- og brukerrettighetsoven Pasient- og brukerrettighetsoven gir pasienten en rekke rettigheter innen helsevesenet. I de neste avsnittene finner du noen eksempler. Tips: Skriv ned hvilke saker du ønsker å ta opp med nevrologen før du har time. En undersøkelse i spesialisthelsetjenesten vil normalt skje etter en henvisning fra din fastlege. Senest 30 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen fra fastlegen, skal du få en skriftlig tilbakemelding om når du kan komme til undersøkelse. Dersom du, etter å ha gjennom gått den første undersøkelsen, er usikker på om helsetilstanden din har blitt korrekt vurdert, kan du be fastlegen om å bli henvist til en ny vurdering ved et annet sykehus. Du har imidlertid ingen ubetinget rett til å få en ny vurdering. Fastlegen må vurdere behovet, men ved mer alvorlige diagnoser skal ditt ønske om en ny vurdering imøtekommes. Etter pasient- og brukerrettighetsoven har du, på visse vilkår, juri disk rett til nødvendig helsehjelp fra spesialist-

14 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester helsetjenesten. Det gjelder når du risikerer betydelig nedsatt livskvalitet dersom du ikke får behandling. For eksempel kan livskvaliteten bli dårligere på grunn av smerte, lidelse, problemer med vitale livsfunksjoner eller at du får nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Dersom du oppfyller disse kriteriene, får du status som rettighetspasient. Det betyr at det skal fastsettes en konkret frist for når du senest skal være ferdig behandlet. Dersom fristen er satt til for eksempel 1. juni, og du 1. juni ennå ikke er behandlet, kan du kreve å få behandling på et annet sykehus i Norge eller utlandet. Det er du eller sykehuset (helseforetaket) som skal informere HELFO om at de ikke klarer å behandle deg innenfor den fastsatte fristen. Selv om du ikke er definert som øyeblikkelig hjelp-pasient eller rettighetspasient, har helseforetaket ansvar for å skaffe behandling. Forskjellen er at du da ikke har et rettslig krav på behandling innen en bestemt tidsfrist. www.frittsyke husvalg.no Fastlegetelefonen: 815 59 500 www.helfo.no Fritt sykehusvalg Gjennom fritt sykehusvalg kan du velge å få behandling på et annet sykehus enn det sykehuset som har ansvar for deg etter bosted. Lege Alle har rett til å få tildelt en fastlege. Dersom du ikke er fornøyd med fastlegen din, kan du bytte til en annen. Du kan selv bytte fastlege ved å gå inn på HELFO sin hjemmeside eller ringe fasttelefonen, som vil hjelpe deg med å finne en annen fastlege. Dersom du ønsker å bytte til en bestemt fastlege, må denne legen ha ledig plass på sin pasientliste.

Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 15 Fysikalsk behandling ved parkinsonisme er gratis. www.helfo.no 815 70 300 Fysioterapi Ved parkinsonisme har du krav på gratis fysikalsk behandling. Fastlegen kan henvise for inntil 24 behandlinger av gangen. Det er ingen øvre grense for hvor mange behandlinger du kan få i løpet av ett år. Gratis behandling gis kun hos fysio terapeuter som er ansatt i det offentlige eller har driftsavtale med kommunen. I 2011 innførte Norge en regel som utvidet muligheten til å få dekket utgifter til helsehjelp innenfor EU/EØS. Fra før gjalt kun en rett til å få dekket utgifter til helsehjelp som oppstod akutt. Nå dekkes også utgifter til planlagt behandling som ikke er definert som sykehusbehandling. Dette vil blant annet gjelde fysioterapi. Utgiftene dekkes med inntil det man ville få dekket i Norge.For eksempel har en med parkinson rett til gratis fysikalsk behandling i Norge. Dekker folketrygden 350 kroner pr. time, kan en time fysikalsk behandling i Spania dekkes med inntil et tilsvarende beløp. For nærmere opplysninger, ta kontakt med Helfo. Psykolog Folketrygden kan dekke utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi. For at egenandelen ikke skal bli høyere enn vanlig egenandel, må psykologen ha driftsavtale med helseregionen. Det må også fore ligge en henvisning fra lege. Egenandelen omfattes av egenandelstak 1. Logoped Kommuner, fylkeskommuner og offentlige helseinstitusjoner eller offentlige kompetansesentre kan ha ansatt egne logopeder. Dersom du for eksempel er beboer på et kom-

16 Rettigheter ved parkinson Helsetjenester Tips: Bredtvet Kompetansesenter kan bistå i saker der kommunen ikke har tilstrekkelig kompetanse. Statped.no/ bredtvet munalt alders- eller sykehjem, kan du derfor ha mulighet til å få behandling av logoped der. Hvis du ikke får tilbud om behandling av logoped fra det offentlige, kan du ha rett til å få dekket utgifter til privat logoped. Utgifter til privatpraktiserende logoped dekkes etter folketrygdloven 5-10. Behandlingen må bestilles av lege og må være av stor betydning for funksjonsevnen. Før behandlingen igangsettes, skal det foreligge uttalelse fra spesialist i parkinsonisme eller fra spesialavdeling i sykehus. Hvis det er vanskelig å skaffe en slik uttalelse, kan logoped behandling likevel godkjennes. Som hovedregel ytes det kun stønad til individuell behandling. Dersom logoped eller audiopedagog anbefaler gruppebehandling, kan det også gis stønad til dette. I første omgang kan det gis stønad for inntil 25 behandlinger på 30 eller 55 minutter hver. Etter ny begrunnet søknad fra lege og logoped eller audiopedagog, kan det gis stønad til flere behandlinger. Utgiftene dekkes etter faste satser. Som hovedregel vil det innebære at kun deler av utgiftene blir dekket. I noen tilfeller kan du få dekket hele utgiften. Tannbehandling Utgifter til tannbehandling dekkes etter folketrygdloven 5-6. Utgiftene dekkes etter to satser, honorartakst og refusjons takst. Refusjonstakst er en prosentdel av honorartakst. Manglende evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne gir rett til dekning av noen typer tannlegeutgifter. Stønaden ytes etter refusjonstakst. Som hovedregel er det kun utgifter til behandling av karies (tann råte) som dekkes. Det

Rettigheter ved parkinson Helsetjenester 17 er avgjørende om sykdommen eller funksjonsnedsettelsen medfører redusert evne til å ivareta egen tannhelse. Det ytes også stønad etter refusjonstakst dersom du har fått en markert økning i kariesaktiviteten som følge av munntørrhet. Både parkinsonisme og en del av medisinene mot sykdommen kan gi munntørrhet. Utgifter til behandling av periodontitt (tannkjøttsykdom) dekkes etter honorartakst. Her er det diagnosen periodontitt som utløser rett til dekning og ikke at du har parkinsonisme. Det er tannlegen som skal vurdere og ta stilling til om du har rett til å få dekket deler av tannlegeutgiftene. Dersom svaret er ja, skal tannlegen sende inn en faktura på beløpet. Det som ikke dekkes må du betale direkte til tannlegen. Eldre, langtidssyke eller uføre som bor i institusjon eller mottar hjemmesykepleie skal ikke betale for tannhelse tjenester, inklusive tanntekniske arbeider. Dette følger av lov om tannhelsetjenesten. For å få dekket utgiftene må du ha bodd på institusjonen eller fått pleie fra hjemmesykepleien i minst tre måneder sammenhengende. Dersom tann behandlingen har sammenheng med eller påvirker den sykdommen som er grunn til at du er i institusjon eller mottar hjemmesykepleie, dekkes utgiftene selv om det ikke har gått tre måneder. Nye regler i 2013 Det gis nå støtte til dekning av utgifter til tannpleier til forebygging og behandling av tannkjøttsykdom. Fra 1. juli vil alle som har fylt 75 år få stønad til tannhelseundersøkelse hos tannlege. Stønaden gis annenhvert år, altså det året du fyller 75, 77, 79 osv.

18 Rettigheter ved parkinson Egenandeler Egenandeler Frikort Når det du har betalt i egenandeler tilsammen utgjør et fastsatt beløp, får du frikort. Da slipper du å betale egenandeler resten av kalenderåret. Beløpet blir fastsatt av Stortinget hvert år. Det er to frikortordninger: Egenandelstak 1 er på 2 080 kroner, og omfatter egenandeler for medisin på blå resept lege og psykolog reise i forbindelse med undersøkelse og behandling Egenandelstak 2 er på 2 620 kroner, og omfatter egenandeler for fysioterapi noen former for tannlegebehandling, som for eksempel behandling av tannkjøttsykdom opptreningsinstitusjon og behandlingsreise til utlandet (kun aktuelt for voksne med revmatisme, psoriasis og post polio.) Egenandel for medisiner Egenandel for medisiner avgjøres på bakgrunn av om medi sinen er på blå eller hvit resept. Du må betale egenandel for medisin på blå resept inntil du når beløpsgrensen for å få frikort. Minstepensjonister skal ikke betale

Rettigheter ved parkinson Egenandeler egen andel for medisin på blå resept. Du skal maksimalt betale 520 kroner per utlevering, svarende til tre måneders forbruk. I utgangs punktet skal du selv betale hele kostnaden for medisin på hvit resept, men etter folketrygdloven 5-22 kan du ha rett til å få dekket 90 % av de utgiftene som overstiger 1 667 kroner. Dersom du bruker flere ulike medisiner på hvit resept, kan du summere disse utgiftene. Dette gjelder imidlertid ikke alle typer medisiner på hvit resept. Spør ditt lokale NAV-kontor om den medisinen du bruker er omfattet av bidragsordningen. Egenandel for reise til undersøkelse og behandling Du har rett til å få dekket reiseutgifter i forbindelse med reise til lege, sykehus og fysioterapi, minus en egenandel på 133 kroner hver vei. Dette forutsetter at du benytter deg av billigste reisemåte. Du skal betale egenandel inntil du får frikort. Dersom reiseutgiften er lavere enn 133 kroner én vei, skriver du faktisk reiseutgift på egenandelskortet. Utgifter til reise innenfor bygrensen dekkes normalt ikke, men dersom du må bruke dyrere transport, for eksempel drosje, dekkes reiseutgiften likevel. Bruker du egen bil, er kilometergodtgjørelsen 2,30 kroner. Reiseutgifter til nødvendig ledsager dekkes etter samme regler. Dersom du bruker egen bil og må ha med ledsager, gis det 0,40 kroner i tillegg per km. Også utgifter til parkering, bompenger og piggdekkavgift dekkes.

20 Rettigheter ved parkinson Egenandeler Egenandel for reiseutgifter i forbindelse med bruk av fritt sykehusvalg utgjør 400 kroner hver vei. Denne egenandelen kan ikke føres på egenandelskortet. Dersom du er borte i mer enn 12 timer, kan du få kostgodtgjørelse på 195 kroner per døgn og overnattingsgodtgjørelse på inntil 350 kroner per døgn. Dersom skattbar nettoinntekt før særfradrag er lavere enn 2 G (164 244 kroner), skal du maksimalt betale 165 kroner per måned i egenandel. Kommunens mulighet til å kreve egenbetaling for helse- og sosialtjenester Kommunen kan kreve egenbetaling for alle tjenester det ikke er gjort unntak for. De kan ikke kreve egenandel for hjemme sykepleie eller for hjelp til å stå opp og legge seg, til personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle på og av seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende behov. De kan heller ikke kreve egenandel for avlastningstiltak som skal hjelpe den som har tyngende omsorgsarbeid, for støttekontakt eller omsorgslønn. Kommunen kan selv fastsette egenandelsnivået for de tjenestene de kan ta egenbetaling for. Egenandelen må imidlertid ikke overstige kommunens kostnader for å yte tjenesten. Egenandelen må heller ikke settes høyere enn at brukeren har igjen nok penger til å dekke personlige behov og oppfylle sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves egenandel av formue. Dersom husstandens samlede skattbare netto inntekt før særfradrag er under 2 G, skal egenandelene til sammen ikke overstige 175 kroner per måned.

Rettigheter ved parkinson Egenandeler 21 Egenandelen for hjemmehjelp beregnes på grunnlag av inntekt. Generelt gjelder også at egenandelen ikke skal være høyere enn hva det koster kommunen å gi hjemmehjelp. Her er noen eksempler på egenandelene for hjemmehjelp i Oslo kommune: Alminnelig inntekt under 2 G, utgiftstak 2 100 kroner i året. Inntekt mellom 2 og 3 G (164 244 kroner 246 366 kroner), utgiftstak 6 100 kroner i året. Inntekt mellom 3 og 4 G (246 366 kroner 328 488 kroner), utgiftstak 15 900 kroner i året. Inntekt over 4 G (328 488 kroner eller mer), utgiftstak 26 500 kroner i året. Andre kommuner kan ha lavere eller høyere egenandel, men for inntekt under 2 G (164 244) kan de ikke ta høyere egenandel enn 175 kroner i måneden.

22 Rettigheter ved parkinson Egenandeler Eksempel: Egenandel for opphold på sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester Dersom du er på sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorgs tjenester, skal du betale egenandel basert på inntekt. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (82 122 kroner), fratrukket et fribeløp på 7 000 kroner per år, kan det kreves en egenbetaling på 75 %. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 %. Eneste inntekt er en netto (etter skatt) pensjon på 130 000 kroner. Slik regner du ut egenbetalingen: Inntekt opptil folketrygdens grunnbeløp 82 122 -Fribeløp 7 000 75 122 x 75% egenbetaling, sum 2 56 342 Inntekt utover folketrygdens grunnbeløp 47 878 x 85% egenbetaling, sum 1 40 696 Sum 1 56 342 + Sum 2 40 696 Total egenbetaling 97 038 Som inntekt regnes ikke kun pensjon. Også næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter, regnes som inntekt.

Rettigheter ved parkinson Egenandeler 23

24 Rettigheter ved parkinson Egenandeler Eksempel: Netto (etter skatt) pensjon er 145 000. Netto leieinntekt er 10 000. Avkastning av formue er 15 000. I løpet av ett år utgjør egenbetalingen 131 188. Det beregnes egenandel av avkastning av formue, men ikke av selve formuen. Slik regner du ut egenbetalingen: Pensjon 145 000 + Leieinntekt 10 000 Avkastning formue 15 000 Totale inntekter/beregningsgrunnlag egenbet 170 000 Inntekt opptil folketrygdens grunnbeløp 82 122 -Fribeløp 7 000 75 122 x 75% egenbetaling, sum 1 56 342 Inntekt utover folketrygdens grunnbeløp 87 878 x 85% egenbetaling, sum 2 74 696 Sum 1 56 342 + Sum 2 74 696 Egenbetaling 131 038 Dersom du har hjemmeværende ektefelle, skal det gjøres et fradrag i beregningsgrunnlaget. Ved kortidsopphold kan det kreves en egenbetaling med inntil 137 kroner per døgn og med inntil 68 kroner for det enkelte dag- eller nattopphold. I tillegg til fordelen med fribeløpet på 7 000 kroner, skal du alltid ha igjen minst 25 % av folketrygdens grunnbeløp til eget bruk. Med nåværende grunnbeløp vil dette utgjøre 20 530 kroner.

Rettigheter ved parkinson Økonomiske ytelser i forbindelse med pleie og tilsyn 25 Egenbetaling i spesialisthelsetjenesten I utgangspunktet er det meste av undersøkelse og behandling på offentlige sykehus gratis. Egenandel hos spesialist er 307 kroner. Dersom du er avhengig av å bruke egen bil for å komme til undersøkelse eller behandling, dekkes reise utgiftene med 2,30 kroner per km., minus 133 kroner i egenandel hver vei. Dersom du er avhengig av å bruke drosje, må du ha en transportrekvisisjon fra lege eller annen behandler. Også her er egenandelen 133 kroner hver vei. Egenandelen omfattes av egenandelstak 1. Hvis du får utstedt frikort, skal du ikke lenger betale egenandel for reise. Disse reglene for dek ning av reiseutgifter gjelder også ved undersøkelse og behandling som kommunen har ansvar for. Dersom du benytter deg av ordningen med fritt sykehusvalg, er egenandelen 400 kroner hver vei. Økonomiske ytelser i forbindelse med pleie og tilsyn Det gis ikke hjelpestønad til gjøremål som handling og rengjøring. Hjelpestønad Hjelpestønad er en skattefri ytelse som du kan ha rett på dersom du, på grunn av varig sykdom, har behov for særskilt tilsyn og pleie. Med tilsyn og pleie menes bistand til personlige gjøremål som andre mennesker ikke trenger, for eksempel hjelp til personlig hygiene, hjelp til påkledning, hjelp til medisinering og hjelp til mating. Det er viktig å være klar over at det ikke gis hjelpestønad til gjøremål som handling, matlag-

26 Rettigheter ved parkinson Økonomiske ytelser i forbindelse med pleie og tilsyn ing og rengjøring. Dette er oppgaver som skal ivaretas av hjemmehjelpen. Før hjelpestønaden blir utbetalt, må det være etablert et privat pleieforhold, for eksempel ved at ektefelle, barn eller en eller flere andre privatpersoner har påtatt seg å yte den nødvendige hjelpen. I 2012 gis hjelpestønad med kroner 1 153 per måned. Søknad om hjelpestønad fremsettes for det lokale NAV-kontoret. Omsorgslønn Omsorgslønn er en kommunal ordning som kan gis til personer som utfører frivillig omsorgsarbeid. Omsorgs arbeidet må være tyngende, må gjelde nødvendige omsorgs oppgaver og omsorgen, fra for eksempel ektefellen, må anses som det beste for den omsorgstrengende. Det er viktig å presisere at omsorgslønn ikke er en sterk rettighet. Kommunen kan istedenfor velge å gi andre ytelser, som for eksempel hjemme sykepleie eller sykehjemsplass. De kan også vurdere det til at de ikke har økonomi til å gi omsorgslønn. Pensjonspoeng for omsorgsarbeid Personer som utfører omsorgsarbeid som utgjør minst 22 timer i uken for en som er funksjonshemmet eller syk, vil få godskrevet pensjonspoengtallet 3,50. Dette får betydning når egen pensjonsopptjening, basert på pensjonsgivende inntekt, gir et pensjonspoeng som er lavere enn 3,50. Full pensjon basert på pensjonspoengtallet 3,50 er 202 841 kroner (minstepensjon for enslige er 164 244 kroner). I 2011 kom det nye regler om beregning av alderspensjon. Om pensjon for omsorgsarbeid skal beregnes etter nye eller gamle regler avhenger av når man er født. Etter de nye reglene vil blant annet alderspensjon for omsorgsarbeid tilsvarer en pensjonsopptjening på 18,1 % av 4,5 G.