INSTRUKTØRNYTT Utgave 1 Oktober 2009 Hva har Røde kors Førstehjelp jobbet med den siste måneden? Røde Kors Førstehjelp har den siste tiden opplevd en positiv økning i kursforespørsler. Dette som et resultat av at selskapet har iverksatt flere salgs- og markedsføringstiltak. Selskapet jobber også aktivt opp i mot flere store landsdekkende kunder. Røde Kors Førstehjelp har snart på plass samarbeidsavtaler med flere Røde Kors distrikt. Avtalen skal regulere samarbeidet mellom regionalt og lokalt Røde Kors og selskapet. Selskapet har brukt store resurser på dette arbeidet blant annet ved at selskapet har besøkt de fleste Røde Kors distriktene. Innspillene selskapet har fått på disse besøkene, har resultert i utviklingen av tre ulike samarbeidsavtaler som regionalt og lokalt Røde Kors kan velge mellom. Sondre Gunleiksrud har sluttet som prosjektleder i Røde Kors Førstehjelp på grunn av flytting. Han kommer fremdeles til å jobbe på prosjektbasis for Røde Kors Førstehjelp. Selskapet er kommet godt i gang med arbeidet i å finne en erstatter for Gunleiksrud. Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp Andre opplaget av Førstehjelpsboken Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp er nå tilgjengelig. Boken har så langt høstet svært gode tilbakemeldinger fra faglig hold og fra kursdeltagere og personer som har kjøpt boken. Allerede har flere tusen mennesker fått boken enten via førstehjelpskurs eller gjennom å kjøpe den på nettsidene våre. Boken er gjennomgått av Nors Førstehjelpsråd og funnet i samsvar med gjeldene prinsipper for god førstehjelpshåndtering. Hva er Instruktørnytt? Instruktørnytt er Røde Kors Førstehjelps interne nyhetsbrev til våre instruktører. Nyhetsbrevet distribueres til de instruktørene som er i RKF sin database, men det blir også distribuert til hjelpekorpsene. Hjelpekorpsene oppfordres til å distribuere dette videre til sine instruktører. Instruktørnytt vil komme ut hver måned, og vil omhandle aktuelle førstehjelpstema som er aktuell for deg som instruktør. Nyhetsbrevet vil også innholde nyheter og informasjon fra Røde Kors Førstehjelp. I denne utgaven vil du kunne lese mer om elektriske skader. Kontaktinformasjon Ansvarlig for Instruktørnytt: Fredrik Aasebø, daglig leder Telefon: 05003, tastevalg 5 E-post: fredrik@rodekorsforstehjelp.no Ta gjerne kontakt dersom du har forslag til aktuelle tema. Ønsker noen å kjøpe boken, vil instruktører og andre Røde Kors ledd kunne kjøpe boken til svært gunstige priser. 1
Elektrokurs, en utfordring? Alle som jobber med strøm er pålagt å ha førstehjelpskurs hvert år. I tillegg er de pålagt diverse andre kurs rettet mot forskrifter og sikkerhet. Røde Kors har i mange år holdt flere slike kurs, og vi ser at antallet kurs er stigende. Mange instruktører synes nok at det er en utfordring å holde et førstehjelpskurs for elektrikere med temaet Elektriske skader. Utfordringen ligger i at instruktøren føler en manglende kunnskap om strøm. Men denne kunnskapen sitter allerede kursdeltakerne med, og det er ikke det vi skal lære dem. Vi skal lære dem hva strøm gjør med kroppen og hva som er god førstehjelp. Røde Kors Førstehjelp jobber nå med å lage et standardisert førstehjelpskurs som skal brukes i alle kurs som holdes for elektrobedrifter. Her vil det komme en egen bok med en veileder for instruktøren. Det vil også komme en Power Point presentasjon som kan brukes for de som ønsker det. Elektrisitet i hverdagen Strøm har vi generelt hatt tilgang til i over 100 år. Elektrisiteten har gitt oss en nær uendelig rekke fordeler og i dag er det nær umulig å tenke seg hvordan vi skulle klart oss uten. Avbrudd i strømforsyning over tid er et av de mest utfordrende beredskapsscenariene det planlegges for i risiko- og sårbarhetsanalyser for. I hverdagen har det generelt vært lite fokus på negative helseeffekter knyttet til elektrisitet, med unntak av spredt motstand de siste år i nabolag som har kraftoverføringslinjer nær bolighus, skoler og barnehager. Spørsmålet om hvorvidt felt fra elektriske anlegg og elektrisk utstyr kan medføre økt risiko for kreft eller andre sykdommer, skader eller plager er ikke endelig avklart. Ett av mange eksempler på slike diskusjoner er bruk av mobiltelefon direkte mot øret. Fun fact: Barbermaskiner avgir et av de kraftigste magnetiske feltene i husholdningen. Dette feltet måles i h/m (henry pr meter) Erfaring viser at det årlig forekommer mange ulykker med elektrisitet i Norge. Mange av disse ulykkene får store konsekvenser og de fleste kunne vært unngått eller konsekvensene redusert dersom alle kjente til og var bevisst forebyggende tiltak og rask og riktig førstehjelp. Ulykker Ulykker med elektrisitet kan ramme alle, ikke bare profesjonelle som jobber med strøm. Av tilskadekomne finner vi barn, personer uten elektro utdannelse som bare skal fikse noe hjemme, vaktmestere, montører, bygningsarbeidere og mange andre. På kursene retter vi oss primært mot personell som er utdannet og godkjent for å jobbe med elektrisitet. Hva vet vi om årsaker til ulykker, og hvor mange ulykker er det? Alle ulykker og nestenulykker med strøm skal innrapporteres. Arbeidstilsynet mottar ca 150 rapporter årlig. Det har blitt foretatt en spørreundersøkelse blant elektrikere. Beregninger fra den undersøkelsen gir grunnlag for å anta at det er ca 3000 ulykker med strøm hvert år. Tidspress, ubetenksomhet og slurv, mangelfull kommunikasjon, tekniske feil og tretthet antas å være de viktigste årsakene til mange ulykker. Vi våger derfor å påstå at de aller fleste ulykker, innenfor dette området, kan forebygges. Ved skader forårsaket av elektrisitet er risiko for dødsfall relativt stor. Andre kan bli varig svært skadet, og må leve med handikap som totalt endrer livet, både for den det gjelder og alle i vedkommendes 2
nære nettverk, såkalte senskader. Det er bare gode grunner til å unngå at slike ulykker skjer, og å kunne hjelpe med riktig førstehjelp om situasjonen likevel inntreffer. Hvordan virker strøm på kroppen Kroppen er komplekst sammensatt. Kroppen består av flere organsystemer, og felles for disse er at de trenger oksygen, næringsstoffer, rett temperatur og fravær av giftstoffer for å fungere normalt. Litt enkelt sagt, kan man si at kroppen også styres av strøm. Det er nervene som overfører signaler til og fra hjernen. Disse signalene er små elektriske impulser. Hjertet styres også av strøm. Dette er strøm satt i system. Det er regelmessige signaler som sendes ut fra et eget senter i hjertet, og det er denne strømmen som gjør at hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Hjertet er svært ømfintlig for strøm. En strømstyrke på 50 100 ma i ett sekund kan være nok til å stanse hjertets pumpeevne helt. Strøm kan også påføre alvorlige forstyrrelser i de elektriske signalene i hjertet. Man får da en type flimmer som gjør at hjertet ikke lenger pumper blod. Det som skjer er at hjertet blir stående å skjelve/vibrere. Husholdningsstrøm med en frekvens rundt 50 60 Hz er særlig risikabelt da denne kan lett utløse slik hjerteflimmer. Farlig strøm for mennesker begynner i området 10 50 ma. Generelt sett kan man si at for mennesker er strøm over 30 ma med berøringsspenning over 48 VAC farlig! Fakta: VAC = Voltage alternating current (Vekselstrøm, det vi har i stikkontakten hjemme. Man kan også si V = Volt) I hjernen er også signalene basert på elektriske signaler og kjemiske reaksjoner. Og det er her alle nervene starter. Hjernen tåler også dårlig et strømstøt. Strømstøt som rammer nervesystemet kan gi akutte skader, og det kan også føre til senskader. Det kan dreie seg om nedsatt funksjonsevne, lammelser, psykiske problemer, problemer med hukommelsen, konsentrasjonsproblemer, problemer med syn og / eller hørsel, samt andre skader og mange kombinasjoner av det som her er nevnt. I verste fall vil et strømstøt som rammer hodet føre til bevisstløshet, store hjerneskader og pustestans. Musklene i kroppen styres også av elektriske signaler sendt fra hjernen. Hvis en muskel påføres strøm, vil den trekke seg sammen. Et strømstøt vil derfor fremkalle kraftige rykninger eller kramper som kan skade muskelvevet. I tillegg vil også strømmen sammen med motstanden og spenningen produsere varme. Denne varmen kan gi brannskader, både utenpå huden og inne i kroppen. Vi kan også få varige skader på muskler og sener. Dette kan dreie seg om nedsatt funksjonsevne og smerter. Det er også registrert økt hyppighet av plager i nakke og skuldre hos elektrikere som har opplevd strømgjennomgang, enn hos elektrikere som ikke har opplevd dette. Blodårene kan også ta skade. Dette kan føre til danning av blodpropper i ettertid, noe som også kan føre til hjerneslag. Grunnen til dette er at blodet saltes dersom man blir utsatt for et elektrisk støt over tid. Man kan også få en såkalt utposning på store pulsårer. Hvis en slik utposning sprekker, vil det føre til blødning som kan være livstruende. Dette kan skje lenge etter en ulykke med strøm. ma = milliampere 3
Ved skade på muskelvev frigjøres kjemiske stoff som blant annet er giftig for nyrene. Dette vil kunne føre til en nyresvikt som krever behandling i sykehus. Siden vekselstrøm er mest vanlig, er det flest ulykker med denne typen strøm. Likestrøm er ikke fullt så vanlig, men ulykker med denne typen strøm forekommer også. Det er en feil oppfatning om at likestrøm er mindre farlig en vekselstrøm. Det er altså den totale elektrisitetsmengde som påføres, som avgjør skadens omfang og alvorlighetsgrad. En strømstyrke på 50 100 ma i løpet av et sekund kan være dødelig. Vekselstrøm og likestrøm har ulike virkninger. Vekselstrøm har en tendens til å lamme, mens likestrøm aktiverer musklene kraftig, plutselig og ukontrollert. Likestrøm anses å være den farligste. Så lenge man tilføres strøm, vil man ved vekselstrøm ha en kontinuerlig muskelsammentrekning, altså krampe. Ofte vil denne personen også sitte fast til strømførende kontakter uten mulighet til å frigjøre seg. Strøm i frekvensområdet 15-150 Hz gir hyppigst slike kramper. Krampeeffekten avtar hvis frekvensen øker. Ved likestrøm får man en muskelkrampe når man kommer i kontakt med strømmen og en muskelkrampe når strømmen brytes. Altså ingen konstant muskelkrampe som ved vekselstrøm. Strøm velger minste motstands vei. Motstanden vil variere fra person til person, hva personen har på seg av klær hansker, og fottøy. Kroppen leder strøm, noe vev i kroppen leder strøm lettere enn andre typer vev. Nerver og blodårer leder strøm best da det er lavest motstand. Muskler leder strøm godt, mens sener, skjelett og fett leder strøm dårlig. Hvis huden er fuktig, leder den strøm godt, mens tørr hud gir større varmeutvikling i kontaktflatene. Når er strøm farlig? Først må vi definere begrepet strømgjennomgang; Strøm ledet gjennom en persons kropp, f. eks fra hånd til hånd eller hånd til fot. Strøm gjennom for eksempel bare en hånd (for eksempel fra finger til finger) regnes ikke her som gjennomgang. Definisjoner / forklaringer: El ulykke: Ulykke der en person er eksponert for strøm direkte ved strømgjennomgang eller indirekte (eks lysbue). Eksponert: Person som har vært utsatt for strømgjennomgang av lysbue eller lynnedslag. Lysbue: Gnistdannelse i luften mellom strømførende materialer. Strømgjennomgang: Strøm ledet gjennom en persons kropp, eks fra hånd til hånd eller hånd til fot. Strøm gjennom for eksempel bare en hånd (f. eks fra finger til finger) regnes ikke her som gjennomgang. Nerveskade: Lettere eller begynnende nummenhet eller redusert følsomhet kan være tegn på nerveskade Det er vanskelig å oppgi noen sikre grenseverdier for farlig strøm. Men du kan anta at strømstyrke over 10mA vil være livsfarlig ved eksponering lengre enn 1 minutt 50mA som livsfarlig ved eksponering over et halvt sekund. Strømgjennomgang i mer enn 2 sekunder ved lavspenning kan være livstruende. 4
I tillegg kommer andre risikofaktorer. Personer med hjertelidelser er spesielt utsatt, mens den enkelte persons motstand vil ha mye å si. Ulykker med lav spenning Lav spenning defineres som under 1000V. Strømgjennomgang i mer enn 2 sekunder er altså farlig ved lav spenning, spesielt hvis hjertet ligger i strømbanen. Du kan som nevnt få hjertestans. Ofte går strømmen fra hånd til hånd, eller fra hånd til fot. Du vil kunne få store og varige skader der strømtettheten blir stor, f. eks i fingre eller tær. Disse skadene kan føre til nedsatt arbeidsevne og kan føre til at du ikke kan fortsette i jobben. Det er sjelden det oppstår skader på indre organer, men brannskadene kan gi problemer. I tillegg kan det oppstå varige skader i andre organsystemer. Det kan også oppstå senskader. Spenningsdefinisjon: Lavspenning < 1000 VAC og 1500 VDC Høyspenning > 1000 VAC og 1500 VDC Fakta: VAC = Voltage alternating current Vekselstrøm, det vi har i stikkontakten hjemme. Man kan også si V = Volt VDC = Voltage direct current Likestrøm, f. eks i kjøreledninger til tog. Man kan også si V = Volt Ulykker med høy spenning Høy spenning defineres som over 1000V. Faren for lysbue øker med spenningen. Faren er større ved likespenning. Ved høy spenning er skadene ofte av samme art som ved lav spenning, men er mer omfattende og mer alvorlige. Brannskadene som oppstår er også mer alvorlige og omfattende. Får du høy spenning gjennom hodet, blir du bevisstløs. Siden pustesenteret sitter i hodet, er det også stor fare for at pasienten slutter å puste, og som en følge av dette vil hjertet stanse. I tillegg vil det kunne oppstå store hodeskader som vil kunne medføre død. En lysbue i friluft vil ofte kunne gi overflatiske brannskader. Du vil også kunne se metallpartikler som trenger inn i huden. Disse er ufarlige og vil forsvinne når sårhelingsprosessen er over. Blir du utsatt for en lysbue inne i et lukket rom, vil du få mer omfattende skader. Brannskadene blir dypere og større. Giftige gasser som pustes inn, vil kunne gi alvorlige skader på lungene. Disse gassene kan også ha høy temperatur, og vil kunne forårsake brannskader i luftveier og lunger. Det er ikke alltid at du får skade som følge av en lysbue ved høy spenning. Hvis det er lavere spenning, kan du komme i kontakt med en leder. Her er det oftest armer og ben som får de største brannskadene. Brannskader inne i selve kroppen (brystkassen og magen) er ikke vanlig. Brannskader har lett for å bli betente, noe som kan gi livstruende komplikasjoner. I tillegg vil varmeutviklingen under huden være stor. Du vil altså kunne få store indre brannskader som man ikke ser fra utsiden. Huden kan faktisk se helt normal ut. Men etter hvert som skaden får utvikle seg, vil man kunne se det. Derfor må du aldri undervurdere muligheten for at slike skader kan ha oppstått. Andre årsaker Vi har til nå beskrevet de skadene som strøm kan påføre kroppen. Men det er ikke bare strøm som kan gi alvorlige skader i sammenheng med elektriske arbeider. 5
Varmen som utvikles kan antenne klær og andre ting i omgivelsene og risiko for brannskader pga dette er stor. Ofte jobber elektrikere med strøm i høyder, som i master, stillaser, stiger og lignende. Et kraftig strømstøt kan derfor føre til at du faller ned. Fall over 3-4 meter regnes som farlig, og kan gi store indre skader som kan være livstruende. Men det er ikke bare strømstøt som kan være årsak til fall. Ubalanse, dårlig fundament, uriktig sikring, uoppmerksomhet, lettvinte løsninger og forsøk på å være tøff kan alene resultere i fall med store skader. Med rett sikring og forebygging, kan slike ulykker unngås. Kraftige muskelsammentrekninger som følge av strømstøt kan også føre til knusningsbrudd i ryggen. I tillegg kan man få en akutt forvirringstilstand umiddelbart etter ulykken. Dette kan føre til at pasienten kan skade seg ytterligere. Kroniske skader Selv om man overlever ulykken, kan man få skader som oppstår i ettertid eller skader som er varige. Man kan få store fysiske handikap, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, psykiske problemer, problemer med muskler og ledd, skader på blodårer, hjerneslag, hjerteproblemer, hørselsproblemer, syns problemer med mer. Sikkerhet på skadestedet Når ulykken rammer er det viktig å handle raskt. Men før man iverksetter livreddende førstehjelp må skadestedet sikres. Dette for å unngå skade på flere. - Kan løse gjenstander falle ned? Dersom det dreier seg om lav spenning, byr befrielse sjelden på problemer. Bruk gjenstander som ikke leder strøm; kosteskaft, lærbelte, klær og annet til å fjerne pasienten fra kilden eller kilden fra pasienten. Hvis mulig, slå av strømbryter eller hovedstrøm. Hvis det dreier seg om høyspent, skal man ikke gjøre noen befrielsesforsøk, før etter bekreftet avslått strøm, da dette vil medføre stor fare for deg som hjelper. Selv om det kanskje er en god kollega som er i nød, er det viktig at hjelperen(e) ikke tar unødige sjanser hvor de selv kan komme tilskade. Førstehjelp 4punktsregel: 1. Sikre skadested 2. Varsle 3. Gi livreddende førstehjelp 4. Behandle brannskader Når skadestedet er sikret, eller mens man sikrer skadestedet må nød etatene varsles. Siden pasienten trenger medisinsk behandling er det en fordel om man ringer medisinsk nødtelefon 1-1-3. Ved en slik ulykke kan det også være nødvendig at både brannvesen og politi varsles, i tillegg til ambulanse. Dette vil medisinsk nød telefon sørge for. Vær oppmerksom på fallskader - Ta ansvar - Varsle, strømmen må slås av og bekreftes avslått. - Ild må slukkes De første viktige minuttene: Hvis personen får lavspenning gjennom kroppen og henger fast: - Ikke berør personen, du kan da risikere å få den samme spenningen gjennom egen kropp. 6
- Slå av strømmen/trekk ut ledningen hvis det lar seg gjøre. - Grip tak i klær helst med bare èn hånd, vær rask og bestemt, eventuelt dytt til personen. - Kjøl ned eventuelle brannskader - Ring 1-1-3 Som nevnt tidligere i dette kapittelet, er det en overhengende fare for at hjertet stanser eller at pasienten slutter å puste. Dersom pasienten slutter å puste vil også hjertet stanse, og motsatt. Derfor er det svært viktig at man så raskt som mulig får satt i gang med livreddende førstehjelp. Ved en ordinær hjertestans er årsaken ofte et sykt hjerte, og sjansen for å få dette i gang med hjertelungeredning (HLR) er noe begrenset. Det man gjør med HLR i slike situasjoner, er å kjøpe tid til helsepersonell ankommer. Men dersom hjertestansen er forårsaket av et strømstøt, har man større sjanse for å få hjertet i gang med HLR. Rask tilgang til en hjertestarter kan også være av avgjørende betydning for om pasienten overlever eller ikke. Les mer om dette i kapittelet om HLR. Selv om pasienten kan ha store brannskader, er det viktig at man først sikrer livsviktige funksjoner etter BLÅS prinsippet, som er beskrevet i kapittelet om pasientundersøkelse. Pasienten må ha frie luftveier, pasienten må puste og hjertet må slå. Ellers går det galt. Hvis pasienten er bevisstløs, må du legge ham i sideleie dersom pasienten puster normalt. Men husk å sjekke ofte at pasienten puster normalt. Når du har sikret de livsviktige funksjonene må du kjøle ned brannskadene. Dersom det er mistanke om at pasienten har falt ned i tillegg, er det en fordel om man unngår å flytte på pasienten hvis det er mulig. Men en bevisstløs pasient skal uansett legges i sideleie. Hvis pasienten har blødninger som må stanses, må man gjøre det. Er du i tvil om hva du skal gjøre, vil du få råd og veiledning fra medisinsk nødtelefon 1-1-3. Husk; du er aldri alene. For videre behandling og vurdering av pasienten er det til stor hjelp om man kan hjelpe til med å dokumentere følgende: - Strømgjennomgang - Strømstyrke - Varighet av strømgjennomgang - Pasientens navn og fødselsdato - Om pasienten har noen sykdommer - Evt. fallhøyde Allerede når man ringer medisinsk nødtelefon 1-1-3 begynner man å planlegge hva som må være klart på det sykehuset pasienten skal fraktes til. Jo mer man får vite om pasienten, jo bedre er det. Hvis du så hva som skjedde, vil du kanskje ha observert hvor strømmen gikk inn i pasientens kropp og hvor den gikk ut. Du har gjerne opplysninger om styrken på strømmen det ble jobbet med. Du vet gjerne hva pasienten heter, og om du vet fødselsdatoen er det enkelt å finne pasientens journal. Om du kjenner pasienten godt, vet du gjerne om han har hatt problemer med hjertet eller har andre sykdommer. Om pasienten jobbet i høyden, vet du gjerne hvor høyt oppe det var. Alle disse opplysningene er av stor verdi for helsepersonellet. Hvis mulig, skriv det ned på 7
et ark og lever det til helsepersonellet før de tar med seg pasienten. Når skal pasienten til sykehus Dersom ett eller flere av følgende kriterier oppfylles skal pasienten umiddelbart til sykehus: - Har vært utsatt for høyspent - Har vært utsatt for lynnedslag - Har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen - Har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken - Har brannskader - Har tegn på nerveskade (f.eks. lammelser) - Hvis pasienten ønsker det selv Disse kriteriene indikerer at det kan være en potensiell livstruende skade tilstede hos pasienten. En slik skade trenger ikke vise seg med en gang, men kan komme gradvis. Man kan for eksempel ha fått 220V gjennom kroppen og ikke ha så mange symptomer med en gang. Men etter en stund kan du raskt bli livstruende dårlig. Rapportering Alle ulykker og nestenulykker med strøm skal rapporteres. Her skal du følge bedriftens rutiner for dette. Normalt er det arbeidsgiver det skal rapporteres til. Arbeidsgiver skal rapportere dette videre til de rette instanser. Det er en betydelig underrapportering av ulykker og nestenulykker med strøm. Det medfører at vi ikke vet nok om hva strøm gjør med kroppen. Det gjør også arbeidet med å forebygge slike ulykker vanskeligere, da man ikke har mulighet til å undersøke hendelses forløp og årsaken til hendelsen. Referanser: Forekomst og forebygging av strømulykker i arbeidslivet Lars Ole Goffeng, Kaj Bo Veiersted, Rune Moian, Eirik Remo, Are Solli, Jan Erikssen. Tidsskriftet 17/2003 Akutte og kroniske skader etter strømulykker Kaj Bo Veiersted, Lars Ole Goffeng, Rune Moian, Eirik Remo, Are Solli, Jan Erikssen. Tidsskriftet 17/2003 Strømulykker Informasjonsbrosjyre utgitt av STAMI; www.stami.no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, www.dsb.no Selv om en person har fått strømstøt, men ikke oppfyller noen av kriteriene, er det anbefalt at man tar kontakt med fastlege, bedriftslege eller legevakt for å bli undersøkt. Personen kan fortsatt ha fått skader, men det er ikke sikkert de er livstruende. Skaden kan være av en slik art at man kan bli arbeidsufør eller få problemer senere. For din egen del bør du gå til legen for først og fremst å få oppfølging og behandling, men også for å få skaden registrert slik at du senere kan få erstatning hvis det skulle bli aktuelt. 8