Miljøårsrapport 2011
innhold 03 Miljøstatus 04 Miljøstyring 05 Flystøy 06 Vann og grunn 07 Energi 08 Avfall 09 Klima 10 Luftkvalitet 11 T2-PROSJEKTET 12 Nøkkeltall
MILJØSTATUS Oslo Lufthavn Gardermoen er Norges største og viktigste trafikkknutepunkt, så vel som en av landets største arbeidsplasser. Oslo Lufthavn AS (OSL) har som mål å bidra til en bærekraftig utvikling av flyplassen, hvor vekst og effektivitet skal balanseres opp mot samfunns- og miljøhensyn. Som lufthavnoperatør ivaretar OSL et stort samfunnsansvar, og arbeider kontinuerlig for å innfri de krav og forventninger som stilles til selskapet. Det er i 2011 påbegynt et arbeid med å utforme en ny miljøpolitikk for OSL. OSL oppnådde et passasjertall på over 21 millioner, det høyeste noensinne. Antall flybevegelser har ikke økt tilsvarende. Dette betyr at antall passasjerer pr flybevegelse har økt. Forskrift om støyforebygging for Oslo Lufthavn Gardermoen fra 7. april 2011 medførte nye bestemmelser for flytrafikken ved Oslo lufthavn. Etterlevelsen av den nye forskriftens bestemmelser om mer presis og forutsigbar utflyging er vesentlig forbedret gjennom året, men overholdelse av toleransekorridoren ved utflyging fra lufthavnens nordøstre hjørne gjenstår som et utfordrende område. Dette følges opp med analyser og tiltak i samarbeid med flyselskapene og Luftfartstilsynet. Avinors innføring av en ny og forskriftstilpasset luftromsstruktur for Østlandet fra samme dato er under evaluering i lys av tilbakemeldinger fra flyselskapene om økt innflygingslengde og drivstofforbruk. OSL utarbeider årlig klimaregnskap som følger standardene ISO 14064 og The Greenhouse Gas Protocol. OSLs utslipp i 2011 var på 4 923 tonn CO 2 -ekvivalenter. OSLs klimaregnskap blir verifisert av en uavhengig tredjepart. OSL opprettholdt høyeste nivå i Airport Carbon Accreditation (ACA), en europeisk bransjeordning for sertifisering av lufthavnoperatørers innsats for å administrere og redusere klimagassutslipp som er innenfor deres direkte kontroll. Dette betyr at OSL har vedtatt reduksjonsmål for klimagassutslippene fra lufthavnen med tilhørende langsiktig tiltaksplan, hvor ambisjonen er å løsrive utviklingen av utslippsnivå fra utviklingen av trafikkvekst. OSL er en karbonnøytral lufthavnoperatør som kompenserer for gjenværende direkte utslipp fra operasjoner som virksomheten kontrollerer. OSL har siden 2006 år kjøpt klimakvoter gjennom FN-systemet for å kompensere for virksomhetens klimagassutslipp. Total avfallsmengde økte på grunn av stor aktivitet. Gledelig er likevel at sorteringsgraden for avfall økte med ytterligere to prosentpoeng til 59 %. Med flott innsats fra ansatte og publikum ble det på Oslo Lufthavn samlet inn ca. 2,5 millioner bokser og flasker fra flyene og publikumsterminalen til inntekt for humanitære formål. Totalforbruket av elektrisk energi har økt ytterligere som følge av de siste års utbyggingsaktiviteter. OSL har kontinuerlig fokus på energiøkonomiserende tiltak med, blant annet, utskiftning av flere energikrevende lysarmaturer. Det ble ved OSLs måleanlegg ikke registrert overskridelser av grenseverdien for nitrogendioksid (NO 2 ) eller for grovkornet svevestøv (PM10). Årsmiddelverdi for konsentrasjon av finkornet svevestøv (PM2,5) var også godt under den fremtidige grenseverdien. Som følge av økt oppmerksomhet gis det støtte til kartlegging av konsentrasjoner av ultrafine partikler ved flyoppstillingsplasser på Gardermoen som et ledd i konsernets HMS oppfølging. OSLs høye miljøambisjoner for T2-prosjektet er nedfelt i prosjektets Miljøprogram, som retter seg mot alle fasene av prosjektet, fra planlegging og prosjektering til bygging og drift. Det ble registrert flere hendelser med ytre miljø, men ingen medførte varig miljøskade på grunn, grunnvann eller vassdrag. Alle forurensede masser som ble gravd opp ble levert til godkjent eksternt mottak. Gardermoen, mai 2012 Nic. Nilsen Administrerende direktør Forbruket av flyavisingskjemikalier var for vintersesongen 2010 2011 litt lavere enn året før, men noe over gjennomsnittet for de fem siste årene. Forbruket av baneavisingskjemikalier var samme nivå som året før, og vesentlig under gjennomsnittet for de fem siste årene. Det ble påvist fire mindre brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet og ingen brudd for vassdrag. Grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett ble overskredet i 4 av i alt 14 prøver. OSL har hatt tett dialog med myndighetene for å komme til en best mulig løsning for opprydding i arealene som er forurenset med miljøgiften PFOS etter bruk og utslipp av brannskum som tidligere inneholdt dette tilsetningsstoffet. 3
MILJØSTYRING Miljømål OSL har som mål å sørge for en bærekraftig utvikling av flyplassen, hvor vekst og effektivitet skal balanseres opp mot samfunns- og miljøhensyn. Det arbeides aktivt for at lufthavnen skal være miljøtilpasset og drives slik at den minimaliserer negative konsekvenser for miljøet. OSL mener blant annet med dette at støybelastningen skal være forutsigbar, at færrest mulig mennesker skal bli støybelastet og at grunnvann og vassdrag ikke skal forringes. Videre skal forbruket av energi reduseres gjennom energiøkonomiserende tiltak og luftforurensningen begrenses. Det skal også tilrettelegges for en sikker avfallshåndtering som bidrar til økt gjenbruk, gjenvinning og minimalisering av avfallsmengden. OSL skal fortsette å begrense klimapåvirkningen ved å redusere egne utslipp og kompensere for resten ved investering i FNgodkjente klimaprosjekter. OSL vil også jobbe for at andre aktører på lufthavnen skal inngå i et samarbeid for å redusere lufthavnens totale klimagassutslipp. Styring av miljøarbeidet Det er i 2011 påbegynt et arbeid med å utforme en ny miljøpolitikk for OSL. Miljøstyring er en integrert del av OSLs styrings- og ledelsessystem. Styringssystemet dekker alle myndighetskrav om internkontroll, og er basert på relevante kravelementer i internasjonale standarder som ISO 9001 og 14001. OSL benytter miljøstyring metodisk for å få et samlet grep om miljøarbeidet både internt i selskapet og blant øvrige aktører på lufthavnene. For å styre miljøarbeidet er det nødvendig å ha oversikt over selskapets miljøpåvirkninger og myndighetspålagte miljøkrav. Disse utgjør rammebetingelsene for lufthavndriften på miljøsiden. Særlig nevnes konsesjonskravene knyttet til kollektivandel og støy. Utslippstillatelsen for vann og grunn fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), samt Luftfartstilsynets forskrift om støyforebygging, gir begge strenge føringer for lufthavndriften. Det ble i 2010 vedtatt at OSL skal sertifisere sitt miljøstyringssystem etter ISO 14001 standarden, og det ble gjennomført en statusanalyse av styringssystemet av tredjepart for å peke på forbedringspotensialer. Forberedende arbeider pågår, og det tas sikte på en sertifisering i 2013. Evaluere Planlegge Policy Kontrollere Gjennomføre OSL har kartlagt lufthavnens miljøpåvirkninger. Følgende miljøaspekter er identifisert som mest betydelige; støy, utslipp til vann og grunn, klima, energi, avfall og utslipp til luft. Det er etablert driftsovervåking for miljøaspektene for å styre lufthavnen innenfor rammebetingelsene. I tillegg stilles det miljøkrav i alle kontrakter med aktører som opererer på lufthavnsområdet. Risikovurderinger er et viktig verktøy innen miljøstyring, og brukes for å forhindre eller avbøte potensielle uønskede hendelser. Risikovurderinger gjennomføres jevnlig på en rekke fagområder tilknyttet ytre miljø for å gi oversikt over aktiviteter som kan medføre forurensning med fare for helse- eller miljøskader på lufthavnen, samt for å identifisere nødvendige tiltak for å redusere risiko. OSL har etablert rutiner for å håndtere avvik fra miljøpremissene, og det føres tilsyn i selskapet både av OSL og myndighetene. OSL gjennomførte i 2011 to interne miljørevisjoner og en oppfølgingsrevisjon. Brudd på lovbestemte krav rapporteres fortløpende til myndighetene, og resultatene fra kontroll og overvåking sammenstilles i egne rapporter for hvert enkelt miljøtema, som danner grunnlaget for den årlige rapporten. 4
FLYSTØY Kort om flystøy Flystøy påvirker nærområdene rundt lufthavnen. OSLs målsetning er at flystøyen skal være forutsigbar for naboene. Månedsrapportene om trafikkutvikling og støynivå som sendes til Luftfartstilsynet og nabokommunene gjøres derfor også tilgjengelig for naboer via våre nettsider. Støy- og traséovervåkingsanlegget registrerer flybevegelser og utfører kontinuerlige støymålinger i lufthavnens nærområde. Dataene vurderes opp mot gjeldende regelverk for inn- og utflyging for å synliggjøre eventuelle avvik fra forskriften. OSLs nabosider på internett er tilrettelagt for at lufthavnens naboer skal kunne finne informasjon om regelverk for trafikkavvikling, lufthavnens flystøysonekart, eller for å kontakte OSL om flystøy. OSL har også en egen kontakttelefon for henvendelser om flystøy. Et sammendrag av henvendelsene og hvordan trafikkavviklingen påvirker støysituasjonen ved lufthavnen rapporteres til Luftfartstilsynet i den månedlige rapporten fra Støy- og traséovervåkningsanlegget. Status flystøy 2011 Ny luftromstruktur (ASAP) og ny forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn Gardermoen ble iverksatt fra 7. april 2011. Dette medførte nye krav til inn- og utflyging, med økt forutsigbarhet for trafikkavviklingen. Den nye forskriften har strenge restriksjoner for banebruk i nattperioden (22:30 06:30) og legger til rette for en mer miljøvennlig og effektiv trafikkavvikling på OSL. Forskriften innførte toleransekorridorer som et ledd i å sikre mer presise utflyginger for de enkelte prosedyrer. I tillegg er minstehøyder ved innflyging hevet over enkelte boligkonsentrasjoner. Støy- og traséovervåkingsanlegget har i løpet av året gjennomgått en rekke oppgraderinger for å tilpasses forskriftens endringer. Som en del av den nye forskriften ble den nye avgangsprosedyren for sving mot øst ved avgang mot nord på østre bane tatt i bruk. Registrert totaltrafikk i 2011 var 231 339 bevegelser, en økning på 5,5 % i forhold til foregående år. Midlere støynivå for all registrert trafikk (totalt L den ) - der støy på kveld og natt inngår med høyere vekting enn støy på dagtid - økte med 1,1 db, men er fortsatt lavere enn for 10 år siden. Denne nivåendringen er større enn hva økning i trafikk alene tilsier. Trafikk med de største jetflyene har økt mer enn øvrig trafikk, og kombinert med forskyvning av trafikk mot sen kveld og natt gir dette en større økning i støy målt som L den. Figuren nedenfor viser utviklingen i flystøy og flytrafikken fra 2000 til 2011. Utgangspunktet er beregnet totalstøy fra all trafikk for hvert år. År 2000 er brukt som referanseår, slik at søylene for støynivå viser endringen relativt til støynivået i år 2000. Årstrafikken i 2011 var den nest høyeste etter hovedflyplassens åpning. Flytrafikk og -støy på OSL Nivåendring Lden (dba) 1,5 1 0,5 0-0,5-1 - 1,5-2 - 2,5-3 Årstrafikk 250000 225000 200000 175000 150000 125000 100000 75000 50000 25000-3,5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Støyendring Årstrafikk 5
VANN OG GRUNN Kort om vann og grunn OSL er lokalisert på deler av grunnvannsmagasinet på Romerike. Omlag halvparten av østre rullebane i nord berører den delen av grunnvannsmagasinet som har et potensial som fremtidig drikkevannskilde. Sørvest for lufthavnen ligger et landskapsvernområde, og i nordøst ligger et verneverdig naturområde. Området sørvest for lufthavnen er et karakteristisk ravinelandskap. I dette landskapet finner en elvene Sogna og Vikka. Generelt håndteres overvann på lufthavnen lokalt. Ved stor avrenning, spesielt under snøsmelting, vil det være noe tilførsel av overvann fra vestre rullebane til Sogna. Det første smeltevannet har høyest kjemikalieinnhold. Dette samles opp og behandles. Langs vestre rullebane og jernbanetraseen er det etablert en senkning av naturlig grunnvannsstand for å sikre infrastrukturen. Utpumpet grunnvann slippes til Sogna eller reinfiltreres til grunnvannsmagasinet. Spillvann og deler av oppsamlede avisingskjemikalier (glykol og formiat) renses ved Gardermoen renseanlegg. På avisingsplattform vil om lag 80 % av glykolen som er brukt, samles opp. Andelen med høyest konsentrasjon sendes til lokalt gjenvinningsanlegg, der den oppkonsentreres før transport og gjenbruk som industriell glykol. Resten av avisingskjemikaliene renses lokalt i jorda og grunnen langs banesystemene. De største utfordringene innenfor fagfeltet vann og grunn er knyttet til økende trafikkmengde, som ved uendret vinterklima, vil gi økt forbruk av avisingskjemikalier. Det betyr at større mengder avisingskjemikalier må brytes ned i jorden over grunnvannet. Det er også knyttet utfordringer til lokale områder med forurenset grunn fra aktiviteter før 1998. Avløpsvann fra gjennomførte brannøvinger på OSL sitt brannøvingsfelt inneholder slukkemiddel (brannskum og pulver) og rester av jetfuel fra brannøvingen. Dette vannet samles opp og ledes via oljeutskiller til kommunalt avløpsnett. Status vann og grunn 2011 Oppsamlingsgraden for flyavisingsvæske var 76 % i sesongen 2010-2011. Mellom de enkelte sesongene varierer de klimatiske forholdene betydelig. Dette gjelder snømengde, dager med rim på fly, temperaturer, vind etc. Dette gir utslag i forskjeller i både væskeforbruk, som for eksempel i mengde, blandingsforhold og bruk av ulike væsketyper, og hvordan dette drypper av flyene eller følger med flyet, og samles opp eller også spres med vinden. Alle disse forholdene medfører en varierende oppsamlingsgrad mellom de enkelte årene. Det ble påvist fire mindre brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet i løpet av 2011. Tre av fire hendelser var lokalisert ved vestre rullebane syd for grunnvannsskillet. For et av avvikene ble det gjennomført et kortvarig pumpetiltak, mens det for øvrige ikke var behov for tiltak, da kjemikaliene raskt ble brutt ned av naturlige mikroorganismer i grunnen. I tillegg har OSL et begrenset område der det etter avisingssesongen 2010-2011 ble påvist avisingskjemikalier i grunnen. For dette området vurderes det ulike risikoreduserende tiltak. I vassdragene ble det ikke påvist brudd på utslippstillatelsen i 2011. Grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett ble overskredet i 4 av i alt 14 prøver. OSL har i en lengre periode jobbet med vurdering av langtidseffekter på grunn og grunnvann som følge av avisingskjemikalier som spres langs rulle- og taksebaner. En begrensende faktor for nedbrytning i de mest kritiske områdene er tilgang på oksygen. Det ble i 2011 testet et system for innblåsing av luft til grunn og grunnvann langs vestre rullebane. Forsøket forventes rapportert i første kvartal 2012. Det pågår fortsatt oppfølging av lokaliteter med forurenset grunn som skyldes aktiviteter fra før etablering av hovedflyplassen, samt av forurenset grunn oppstått i senere tid. Dette er lokaliteter med begrenset utbredelse. I forbindelse med planlagt utskifting av oljeutskiller på brannøvingsfeltet, ble grunnforurensning og utlekking til grunnvann kartlagt i 2011. Kartleggingen påviste hydrokarboner (oljekomponenter) og miljøgiften PFOS i grunn og grunnvann. Funn av PFOS er knyttet til tidligere brannøvelser med PFOS-holdig brannskum. I 2010 var det også et uhell med utløsning av PFOS-holdig brannskum ved en hangar på lufthavnen. OSL har i 2011 hatt tett dialog med myndighetene for å komme til en best mulig løsning for å rydde opp i områdene som er forurenset med PFOS. PFOS har vært forbudt å bruke i brannskum siden 2007. OSL faset ut bruken av dette allerede i 2001, men har fram til sommeren 2011 brukt brannskum med andre fluorforbindelser som har vist seg å ha tilsvarende uønskede helse- og miljøegenskaper som PFOS. Fra juli 2011 gikk imidlertid OSL over til en ny type brannskum fritt for PFOS og andre fluorforbindelser. Forbruk flyavising (glykol) Tonn kjemikalier 2000 1500 1000 500 0 2006 07 2007 08 2008 09 2009 10 2010 11 Avisingssesong Forbruk baneavising (formiat) Tonn kjemikalier 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2006 07 2007 08 2008 09 2009 10 2010 11 Formiat KOF Avisingssesong 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Tonn KOF 6
ENERGI Kort om energi Energianlegget som forsyner OSLs bygninger, leietakere og markvarmeanlegg med varme- og kjøleenergi (termisk energi) består av et fjernvarmeanlegg, et fjernkjøleanlegg og et grunnvannsanlegg. Fjernvarmeanlegget sørger for at bygningene holdes tilstrekkelig varme om vinteren, mens fjernkjøleanlegget sørger for å holde bygningene tilstrekkelig kalde om sommeren. Grunnvannsanlegget sørger for å mellomlagre varmeenergien som fjernes fra OSLs bygninger om sommeren slik at den hentes opp igjen og brukes til å spe på oppvarmingen av bygningene om vinteren. Prosessen skjer ved hjelp av et omfattende system av varmevekslere hvor varmeenergi blir hentet ut av grunnvannet vinterstid og kjøleenergi sommerstid. Energisentralen kan i tillegg produsere varme fra tre andre kilder; én elektrisk oppvarmet kjel, fire oljefyrte kjeler og fire varmevekslere som tilføres varme basert på biobrensel (flis og bark) fra Hafslund Fjernvarme-anlegg. De fire oljekjelene ved OSLs energisentral har høy kapasitet og kommer derfor innunder Klimakvoteforskriften. OSL har tillatelse fra Klif for kvotepliktige utslipp og kompenserer årlig CO 2 utslippet fra oljefyringsanlegget i EUs kvotesystem. Oljekjelene har siste prioritet og brukes kun til testkjøring og i perioder hvor Hafslund Fjernvarme og den elektriske kjelen ikke kan levere tilstrekkelig energi. Status energi 2011 OSL har gjennom flere år arbeidet aktivt med energiøkonomiserende (ENØK) tiltak. Av tiltak gjennomført i 2011 kan nevnes ferdigstilling av ombygging av 1000W lysarmaturer i Sentralbygg Terminalen. Ombyggingen gir 552 MWh redusert energiforbruk per år. I ankomsthall utland er det foretatt utskifting til LED-downlights. Dette gir 43 MWh redusert energiforbruk per år. Siden 2007 har det vært betydelige utbygginger ved OSL. Utvidelse av commuterlounge i Pir vest, terminalutvidelse i Sentralbygg øst, nye flyoppstillingsplasser på vestsiden, fjernoppstillingsplasser for fly i sydvest, utvidelser av banelysanleggene, nytt P- hus, hotellet Park Inn og nytt VIP-hus har gitt en vesentlig økning i energiforbruket. Byggearbeider med tilhørende bolig- og kontorbrakkerigger samt tilhørende funksjoner etablert i nord og byggeplassfunksjoner etablert for ny Pir syd, har også gitt økning i energiforbruk, ca. 1,3 GWh for 2011. I forhold til 2007 er elforbruket økt med 9,0 GWh for el-spesifikke anlegg. Det betyr at energiforbruket har vært ca. 2 % lavere enn utvidelsene og byggeaktivitetene skulle tilsi for perioden. Utvidelser av tekniske anlegg og kommersielle arealer inne i terminalen, samt økt passasjertrafikk med 10,8 % i bidrar også til økt energiforbruk som er nøytralisert av energireduserende tiltak i forhold til 2007. Det ventes at energiforbruket vil øke ytterligere de neste årene som følge av større planlagte utvidelser ved OSL. Forbruk for termisk anlegg, fjernvarme og elektrisitet gjenspeiler de klimatiske forhold for 2011. Fyringsolje ble benyttet til termisk varmeproduksjon i begrenset omfang som en følge av OSLs klimagassreduserende tiltak. OSL har i 2011 benyttet fyringsolje kun når andre energibærere som elektrisk kraft, fjernvarme fra Hafslund og varmepumpeenergi fra grunnvannsystemet først har vært utnyttet optimalt. Olje benyttet til termisk varmeproduksjon er ca.15 % av gjennomsnittsnivå for perioden 2001-2010 og 55 % lavere enn i 2010. Elektrisk varmeproduksjon med elkjel har i 2011 hatt 8 % høyere forbruk enn gjennomsnittsnivå for perioden 2001-2010. Det er 20 % lavere enn forbruket i 2010. Fjernvarme forbruket var 3 % høyere enn gjennomsnittsnivå for perioden 2001-2010 og 40 % lavere enn i 2010. Hafslund produserer fjernvarme i forhold til temperaturforholdene og overskuddet som leveres OSL varierer i forhold til hvor mye energi (og antall/størrelse på fliskjeler) som er i produksjon. Totalt er forbruket av termisk energi 10 % høyere enn gjennomsnittsnivå i perioden 2001-2010. Det er på nivå med 2006-2009 og 15 % lavere enn for 2010. Totalt forbruk elkraft GWh 100 90 80 70 60 Forbruk varme- og kjøleenergi GWh 60 50 40 30 20 10 50 2007 2008 2009 2010 2011 0 2007 2008 2009 2010 2011 Gjenvunnet energi Tilført termisk energi 7
AVFALL Kort om avfall Avfallsprodusentene på lufthavnen er flyselskaper, handlingselskaper, cateringvirksomheter, cargo, leietakere, passasjerer i terminalen og OSL. Alle selskapene på lufthavnen deltar i en felles renovasjonsordning, hvor alt avfall håndteres av én renovatør. Avfall sorteres ved kilden og bringes til etablerte returpunkter. Ved returpunktene hentes avfallet av renovatøren. Renovasjonsordningen er fleksibel, og avfallsfraksjoner, containerstørrelser og tømmehyppigheter tilpasses etter behov. Avfall som oppstår i terminalens publikumsområder fraktes i avfallssugeanlegg til avfallssentralen hvor det hentes av renovatøren. Administrasjonsbygget og Flyporten er også koblet til dette anlegget. Renovatøren vektregistrerer avfallet og leverer det til godkjente sluttbehandlings- og gjenvinningsanlegg. Renovatøren rapporterer dessuten månedlig sorteringsgrad og tonnasje for alle returpunkt. Status avfall 2011 OSL har ansvaret for å tilrettelegge renovasjonsordningen på lufthavnen og er en pådriver for at lufthavnen som helhet skal oppnå gode resultater på avfallssiden. Avfallsmengdene rapporteres derfor her for hele lufthavnen, inkludert OSL. Avfall fra T2-prosjektets bygg- og anleggsaktivitet rapporteres imidlertid separat. Samlet avfallsmengde for hele lufthavnen i 2011 var 8 589 tonn mot 7 940 tonn i 2010. Dette er en økning på 8 %. Sortert avfall utgjorde 5 065 tonn og blandet avfall 3 524 tonn. Sorteringsgraden økte til 59 %, som er en forbedring på to prosentpoeng i forhold til 2010. Det er fortsatt stor fokus på sortering av papir fra flyavfallet som er hovedårsaken til økningen. For områdene tilknyttet avfallssugeanlegget, returpunktene i terminalen og OSLs driftsområder, er avfallsmengden på samme nivå som 2010. Dette avfallet utgjør over halvparten av den totale mengden for hele lufthavnen. Innsamling av gjenvinnbar drikkevareemballasje i stål, aluminium og PET (plast) fra flyene har fortsatt i 2011. Partene som deltar i denne ordningen er SAS, Norwegian, Thomas Cook og Sodexo. Det er mottatt totalt 23,1 tonn gjenvinnbart materiale fra dette arbeidet, og inntektene fra pant og aluminiumsretur går til humanitære formål i de fire selskapene. I tillegg har OSL også et samarbeid med en lokal Røde Kors-enhet for håndtering av innsamlet drikkeemballasje fra terminalens publikumsområder. Dette er emballasje som må tømmes for innhold og sorteres. Panteinntektene tilfaller Røde Kors. Med flott innsats fra ansatte og publikum er det dermed på Oslo Lufthavn totalt samlet inn over 2,5 millioner bokser og flasker fra flyene og publikumsterminalen til inntekt for humanitære formål. Mengden levert farlig avfall er mindre enn tidligere år. Dette skyldes at det de foregående årene har vært levert inn større mengder oljeforurensede masser i forbindelse med utskifting av oljetanker på OSLs eiendommer. Avfallsmengder hele flyplassen Tonn 10000 8000 6000 4000 2000 Sorteringsgrad hele flyplassen % 60 58 56 54 52 50 48 0 2007 2008 2009 2010 2011 46 2007 2008 2009 2010 2011 Sortert avfall Blandet avfall 8
KLIMA Kort om klimaregnskap Klimagassutslipp fra luftfart har de siste årene fått mer oppmerksomhet. Utslipp fra fly påvirker både globalt og lokalt, men også lufthavndrift har en klimapåvirkning. Som hovedflyplass i Norge tar OSL dette ansvaret på alvor. OSL kartlegger årlig sin klimapåvirkning i henhold til «The Greenhouse Gas Protocol» og ISO 14064-serien. OSL inkluderer i denne sammenheng både Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS (heleid datterselskap) og 50% av Oslo Lufthavn Tele og Data AS (OLTD). Metodikken for klimaregnskapet verifiseres av tredjepart, og OSL ble i 2011 akkreditert i en europeisk bransjeordning, Airport Carbon Accreditation (ACA), på høyeste nivå. Klimaregnskapet omfatter utslipp tilknyttet enhver av selskapets egne aktiviteter kategorisert som direkte eller indirekte utslipp, samt et utvalg av indirekte utslipp fra andre kilder. ACA-ordningen deler videre inn kategorier etter hvilken grad av kontroll lufthavnoperatør har over aktivitetene Energisentralen til OSL er kvotepliktig i henhold til kvoteloven, og kompenserer for klimagassutslipp hovedsakelig gjennom handel i det europeiske kvotehandelssystemet (EU ETS). For å kompensere for gjenværende klimagassutslipp OSL kontrollerer, investeres det årlig i utslippsrettigheter gjennom FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM-Clean Development Mechanism). Status klima 2011 Airport Carbon Accreditation (ACA) består av fire godkjenningsnivåer; kartlegging, reduksjon, optimalisering og nøytralitet. OSL ble i mai 2010 akkreditert på høyeste nivå, og opprettholdt dette nivået i 2011. Dette innebærer blant annet krav til initiativ for at andre aktører på lufthavnen skal bli involvert i et samarbeid for å redusere lufthavnens totale klimagassutslipp. OSL har vedtatt en egen handlingsplan med mål og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i perioden 2010-16. Ambisjonen er å løsrive utviklingen av klimagassutslipp fra forventet trafikkøkning i årene fremover. En rekke arbeidsgrupper koordinerer arbeidet med å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen. Klimaregnskapet for Oslo lufthavn Gardermoen i 2011: Kontrollere Direkte kontrollert av lufthavnoperatør. Egne kjøretøy Termisk energi Baneavising Brannøving Innkjøpt elektrisitet Tjenestereiser Guide / styre Utført av tredjepart, men sentral for lufthavnens drift Flytrafikk: bevegelse på bakken Bakkeoperasjoner Flyavising Avfall: transport fra lufthavn til mottak Påvirke Uavhengig utført av tredjepart Flere av postene i klimaregnskapet er uforutsigbare og sterkt avhengige av vinterforhold. Utslippsfaktoren for elektrisitet varierer spesielt mye. Fjernvarme levert fra Hafslund Fjernvarme AS omfattes ikke av klimaregnskapet, i likhet med gjenvunnet varme fra OSLs grunnvannsbrønner. Disse energiformene bidrar likevel til å begrense behovet for innkjøpt elektrisitet. Grafen under fremstiller fordelingen av klimagassutslipp ved lufthavnen. Utslipp OSL kontrollerer er vist med i søylen for lufthavndrift. Flytrafikk: bevegelse i lufta inntil 1000 m over bakken Tilbringertjenester Avfall: sluttbehandling Ansattes reiser til og fra jobb Ikke kartlagt: Leietakeres og festeres næringsdrift Transport av varer og tjenester ca. 4 923 tonn ca. 83 448 tonn ca. 171 508 tonn Klimagassutslipp tilknyttet Oslo Lufthavn 2011 Tilbringertjenester >60 000 tonn Egne kjøretøy Bakkeoperasjoner Lufthavndrift 9 116 tonn Elektrisitet Flytrafikk (LTO-syklus) >190 000 tonn Avfall Termisk energi Flyavisningskjemikalier Ansattes reiser til/fra jobb Tjenestereiser Baneavisningskjemikalier Brannøvningsfelt 9
LUFTKVALITET Kort om luftkvalitet Luftkvaliteten på og rundt flyplassområdet bestemmes av lokale og regionale utslipp, av værforhold og av terrengets utforming. Lokalt på lufthavnen vil utslippene fra flyplassdriften ha størst betydning for luftkvaliteten, med fly og kjøretøy som de viktigste utslippskildene. Utenfor flyplassområdet er veitrafikken den viktigste utslippskilden. Andre faktorer som påvirker luftkvaliteten er industriutslipp, utslipp fra fyring og langtransporterte forurensninger. OSL er, som alle andre anleggseiere, underlagt bestemmelsene i forurensningsforskriftens kapittel 7 der det gis forpliktende grenseverdier for konsentrasjon av enkelte forurensningskomponenter i utendørsluft. Regjeringens miljøpolitikk spesifiserer dessuten en rekke miljømål, inkludert nasjonale mål for luftkvalitet. Miljømålene avspeiler ambisjoner om å sikre bedre luftkvalitet enn det de lovbestemte grenseverdiene krever. Videre har helsemyndighetene i samarbeid med forurensningsmyndighetene utarbeidet noen anbefalte luftkvalitetskriterier der det tas hensyn til de mest sårbare gruppene i befolkningen. For en lufthavnoperatør vil nitrogendioksid (NO 2 ) og grovkornet svevestøv (PM10 - partikler med diameter mindre enn 10 μm) være de viktigste myndighetsregulerte luftforurensningskomponentene som ikke er regulert av egne utslippstillatelser. For disse setter forurensingsforskriften grenseverdier for konsentrasjon i form av årsmiddelverdi og timemiddelverdi (for NO 2 ) eller årsmiddelverdi og døgnmiddelverdi (for PM10). Det tillates et visst antall overskridelser per år (18 overskridelser av timesmiddelverdien for NO 2 og 35 overskridelser av døgnmiddelverdien for PM10). Fra 2015 gjøres det også gjeldende en bindende grenseverdi for årsmiddelverdi av konsentrasjon av finere svevestøvspartikler (PM2,5 - partikler med diameter mindre enn 2,5 μm). Status luftkvalitet 2011 OSL drifter et eget mobilt anlegg for overvåking av luftkvaliteten ved lufthavnen. Dette har i flere år vært plassert i et boligområde litt utenfor flyplassgjerdet, vest for sør-enden av vestre rullebane. Måleprogrammet til overvåkningsanlegget omfatter kontinuerlige målinger av tettheten av svevestøv (PM10) og konsentrasjonen av nitrogenoksider. I 2011 ble det ved OSLs måleanlegg ikke registrert overskridelser av grenseverdien for timesmiddelverdi av nitrogendioksid (NO 2 ) og heller ikke av det nasjonale mål. Den registrerte årsmiddelverdien for nitrogendioksid var på ca. halvparten av grenseverdien. Det ble heller ikke registrert overskridelser av grenseverdier for døgnmiddelverdien av grovkornet svevestøv (PM10), ei heller av det det anbefalte kriteriet. Den registrerte årsmiddelverdien var på ca. en fjerdedel av grenseverdien for grovkornet svevestøv i utendørsluft. Den registrerte årsmiddelverdien for grovkornet svevestøv indikerer at årsmiddelverdi for konsentrasjon av finkornet svevestøv (PM2,5) i det aktuelle målepunktet var under halvparten av den fremtidige grenseverdien. På bakgrunn av målinger gjort ved Kastrup har det vært reist spørsmål om utendørsluften ved passasjerbroene og flyoppstillingsplassene også ved Gardermoen inneholder spesielt høye verdier av ultrafine partikler, dvs. partikler med diameter mindre enn 0,1 μm. Det gis ingen myndighetspålagte grenseverdier for konsentrasjonen av ultrafine partikler i utendørsluft. Inntil nylig har slike målinger vært vanskelige å utføre, og kunnskap om mulige skadevirkninger er begrenset. Avinor har valgt å støtte en kartlegging av konsentrasjoner av ultrafine partikler ved flyoppstillingsplassene på Gardermoen som et ledd i konsernets HMS-oppfølging. Målingene vil utføres av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) med økonomisk støtte fra NHOs arbeidsmiljøfond. Arbeidet ventes påbegynt på forsommeren 2012. 10
T2-PROSJEKTET Det ble i 2011 igangsatt arbeider med en større utvidelse av Oslo Lufthavn Gardermoen for å kunne betjene 28 millioner passasjerer årlig ved ferdigstillelse av 1. utbyggingstrinn i 2017. Utvidelsen har fått betegnelsen T2-prosjektet og omfatter: Utvidelse og ombygging av eksisterende terminalbygning Utvidelser og ombygging av flyside Endringer av driftsområder og tekniske installasjoner Nye fjernoppstillingsplasser for fly Midlertidig pir syd for eksisterende terminal OSL har høye miljøambisjoner for T2-prosjektet. Ambisjonene er nedfelt i prosjektets Miljøprogram som retter seg mot alle fasene av prosjektet, fra planlegging og prosjektering til bygging og drift. Miljøstyring er en integrert del av OSLs styrings- og ledelsessystem også for T2-prosjektet. T2-prosjektet benytter miljøstyring metodisk for å få et samlet grep om styringen av miljøarbeid i egen organisasjon, og hos prosjekterende og utførende entreprenører. Det utarbeides kontrollplaner for ytre miljø for alle entrepriser. Ingen får tilgang til anleggsområdet før de har gjennomgått kurs i ytre miljø. Alle entreprenører må også utarbeide beredskapsplan som inkluderer rutiner for varsling og håndtering av uønskede miljøhendelser. Ved utslipp av forurensende stoffer varsles OSLs driftssentral omgående. OSL ved Brann- og redningstjenesten administrerer miljøoppryddingen. Det ble utført 212 vernerunder hvor ytre miljø var tema. Alle aktører oppfordres aktivt til å rapportere uønskede hendelser som kan medføre skade på ytre miljø. Det ble rapportert inn 82 slike hendelser. Ingen av hendelsene medførte varige, irreversible miljøskader. Alle entreprenører må iverksette tiltak for å begrense avfallsmengden og det er fastsatt mål om minimum 80 % kildesortering av avfall. Akkumulerte tall viste 82,2 % kildesortering. Tiltak er iverksatt for å øke kildesorteringsgraden ytterligere. Totalt ble det produsert 643 tonn byggavfall fra T2-prosjektet. Det stilles strenge miljøkrav til utførende entreprenører for å sikre at T2- prosjektet ikke innebærer forurensende utslipp til grunn, grunnvann eller vassdrag og at den naturlige vannbalansen opprettholdes. Dette omfatter blant annet krav til håndtering av lensevann, sikring av tankplasser, utførelse av reparasjoner, rengjøring av utstyr og krav til maskinpark. Det har forekommet enkelte mindre, lokale utslipp, herunder utslipp av olje, men disse har vært ryddet opp fortløpende i tråd med gjeldende prosedyrer. T2-prosjektet avdekket under gravearbeider forurenset grunn fra tidligere aktiviteter, dvs. fra før OSL ble etablert. Disse massene ble håndtert i henhold til gjeldende krav i tillatelsen fra Klif. Alle forurensede masser som ble gravd opp ble levert til godkjent eksternt avfallsmottak. Det nye terminalbygget skal utvikles som et energieffektivt bygg hvor energibehovet er halvert i forhold til eksisterende terminalbygg. Det utarbeides klimagassregnskap for terminalbygget som en integrert del av prosjekterings- og byggeprosessen. Anleggsaktiviteten i T2- prosjektet medførte forbruk av 1 622 269 liter drivstoff, som tilsvarer utslipp av 4 177 tonn CO 2. Ved valg av materialer for bygg og anlegg er lav ressursbelasting, fravær av helse- og miljøfarlige stoffer, innemiljø og lave klimagassutslipp ved produksjon av materialene styrende. Det foretas systematisk miljøvurdering av materialer og kjemikalier, og det benyttes et dataverktøy til utsjekking av kjemikaliers miljøegenskaper. 91 sikkerhetsdatablader for kjemikalier ble innhentet. T2-prosjektet vil i perioder generere noe anleggsstøy. Det blir iverksatt støyreduserende tiltak dersom støyen overskrider gjeldende grenseverdier innendørs. På denne måten beskyttes de som har sitt daglige virke på lufthavnen. Entreprenørene skal videre planlegge sin virksomhet slik at støvspredning unngås. Dette for å sikre at flytrafikken ikke påvirkes av støv. Det ble ikke registrert overskridelser av gjeldende grenseverdier for støy for T2-prosjektet. 11
Nøkkeltall 2007 2008 2009 2010 2011 Flytrafikk Passasjerer antall 19 043 800 19 344 459 18 087 722 19 091 113 21 103 199 Innland antall 8 916 521 8 991 678 8 627 881 8 964 169 9 990 102 Utland antall 10 127 279 10 352 781 9 459 841 10 126 944 11 113 097 Flybevegelser antall 216 284 230 495 211 039 212 244 223 565 Passasjerer per flybegevelse (rute / charter) antall 89 88 90 94 98 Støy Endring i total støydose relativt til referanseåret 2000 dba -0,9-1,3-2 -1,6-0,5 Energi Totalforbruk elkraft GWh 73,8 73,9 78,1 84,5 86,3 Elkraft til elspesifikke anlegg GWh 65,3 67,2 68,3 72,3 74,3 Tilført produksjonsvarme- og kjøleenergi GWh 30,2 29,0 31,9 38,5 30,6 Elkraft til elektrodekjel GWh 2,1 0,8 3,8 5,7 4,6 Elkraft til kompressorer, pumper, etc. GWh 6,4 6,0 6,0 6,4 7,4 Hafslund Fjernvarme AS GWh 17,6 18,7 21,2 24,9 17,8 Fyringsolje GWh 4,0 3,5 0,9 1,5 0,7 Gjenvunnet energi GWh 14,5 14,2 13,7 13,4 14,7 Levert varme- og kjøleenergi GWh 44,6 43,2 45,5 51,9 45,2 Ikke-fornybare ressurser Flydrivstoff m3 433 517 469 533 442 821 475 497 500 000 Fyringsolje m3 550 528 214 283 166 Drivstoff til OSLs kjøretøy m3 724 811 895 774 843 Brennstoff til brannøving (Parafin) m3 48,0 42,5 45,2 31,4 35,9 Brennstoff til brannøving (Propan) m3 1,4 1,4 1,3 1,9 0,7 Avfall Sortert avfall tonn 4 459 5 120 4 822 4 509 5 065 Restavfall tonn 4 185 4 250 4 014 3 431 3 524 Total avfallsmengde tonn 8 644 9 370 8 836 7 940 8 589 Sorteringsgrad % 51,6 54,6 54,6 56,8 59 Farlig avfall tonn 166 208 320 233 111 Klimagassutslipp i tonn CO2 ekvivalenter* Kontrollere- utslipp fra OSL 4 214 4 923 Guide- utslipp fra tredjepart 81 145 83 448 Påvirke- utslipp fra tredjepart 150 003 171 508 Vannforsyning og avløp Vannforbruk OSL m3 191 000 192 000 237 000 185 000 201 000 Spillvannsmengde lufthavn m3 260 000 267000 245 000 243 000 265 000 Drensvannsmengder m3 1 863 000 1 794 800 1 621 500 1 562 000 1 711 000 Avisingskjemikalier (sammenstilt per avisingssesong) 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 Flyavising Totalforbruk glykol tonn 1 006 1 027 1 470 1 481 1 398 Spesifikt forbruk glykol kg/fly 127 118 139 137 130 Oppsamlingsgrad glykol % 81 85 79 80 76 Baneavising Samlet forbruk baneavisingskjemikalier tonn 309 428 469 200 213 Miljøbelastning målt i KOF ** tonn KOF 108 150 164 70 77 * Rapportering begynte med ACA-ordningen i 2009 ** KOF = Kjemisk oksygenforbruk 12