GULLKORN. Midler med mål og mening

GULLKORN Midler med mål og mening ELLE melle INFORMASJON Opprinnelig startet sparebankene som kornlager. Disse ble opprettet for å gi såkorn i dårlige år. Senere ble kornlagrene solgt, og betalingen ble brukt til egenkapital i sparebankene. Det er avkastningen fra denne egenkapitalen vi deler ut til allmennyttige formål i Møre og Romsdal. Kornlagrene er nå historie, men Sparebanken Møre leter fortsatt etter gullkorn i form av gode ideer og prosjekter. Vi tror at dersom de får støtte, vokser de seg sterke og er med på å gjøre hjemfylket vårt til et attraktivt sted å bo og arbeide også i fremtiden. Det legges særlig vekt på å støtte tiltak som er med på å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, samt skape kreativitet og lagfølelse. Vi er opptatt av å favne mangfoldet i hele regionen, tilgodese ulike aldersgrupper og gi rom for ulike kulturytringer - fra de klassiske og tradisjonelle til det nyskapende og eksperimentelle. Har du en god sak? Et GULLKORN som fortjener støtte søk via sbm.no. Søknadsfrist 1. mai 2013.

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 2 2013 Jofrid Klokkehaug, Tjeldbergodden: Vi dekker ti prosent av etterspørselen i Europa s. 14 Tore Ulstein: En ide blir ikke en innovasjon før den er kommersialisert s. 18 Portugisisk kokk meiner: Nordmenn må lære av oss s. 8 Eksportfylket TIL: DEN STORE VERDA FRÅ: MØRE OG ROMSDAL s. 24-25

USA MEXICO GULFEN BRASIL STORBRITANNIA PORTUGAL FRANKRIKE NORGE TYSKLAND DANMARK VEST-AFRIKA RUSSLAND KINA SOR KOREA AUSTRALIA Blir kjøpt sittande s. 6-7 SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr 2 2013 Ansvarleg utgivar: Portugal etter klippfisk 16 gode eksport-år på Tjeldbergodden Møre og Romsdal fylkeskommune s. 8-11 s. 14-17 Ansvarleg redaktør: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Genistreken som ble Xbow s. 18-20 Til den store verda frå Møre og Romsdal Ove Rødal, Terje Heggem, s. 24-25 Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Inger Moene, Ole Helge Haugen, Svein Magne Harnes, Trygve Grydeland, Per Eldar Nakken. Skipets viktigaste sete? s. 26-27 Brasil-rekord for Rolls-Royce Marine s. 30-31 Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Trykk: Størst i USA Mediatrykk s. 32-33 Opplag: 121.000 eks Kontakt: spor@mrfylke.no SPOR på nett: www.mrfylke.no/spor Blir kjøpt sittande... 6-7 Brasil-rekord for Rolls-Royce Marine... 30-31 Annonsar: Møre og Romsdal Media tlf. 71210560 Portugal etter klippfisk... 8-11 16 gode eksport-år på Tjeldbergodden... 14-17 Størst i USA... 32-33 Statistisk sett... 34-35 Genistreken som ble Xbow... 18-20 Norges nest største... 38-39 Kort sagt... 22-23 Kort sagt... 40-41 MILJØMERKET Til den store verda frå Møre og Romsdal 24-25 Etterspurt på sokkelen... 42-43 Skipets viktigaste sete?... 26-27 Ærlig talt: Helge Hegerberg... 44 241 Trykksak 599 Ærlig talt: Kinasjokk!... 29 På polsk... 45 ISSN 0809 9340 2

Frå Møre og Romsdal til resten av verda Statistikk syner at Møre og Romsdal er det fylket i landet som har størst eksport både målt per sysselsett, og per innbyggjar. Vi er og størst i Noreg på eksport av fisk. Med høg aktivitet i næringslivet produserer vi varer og tenester som vi sender langt utover fylket og landet sine grenser. I denne utgåva av Spor ønskjer vi å sette fokus på eksportfylket Møre og Romsdal, og då særleg eksporten til utlandet. Medan våre naboland har sterke merkevarer som er retta mot privatmarknaden, med IKEA og Nokia som kanskje dei mest kjende eksempla, er nok norsk eksport meir retta mot bedriftsmarknaden. Dette gjer at norske selskap berre unntaksvis er kjent blant utlendingar. Nokre av desse unntaka kjem i frå vårt fylke, og det skal vi vere stolte av! Samstundes ser vi at produkt og næring ofte har sterkare fokus enn namnet på selskapet. Stressless er kjend over heile verda, det same kan vi seie om Jarlsberg. Klippfisk; Bacalhau da noruega og Norsk laks; Norwegian Salmon står på menyen til mange internasjonale resturantar. Dette er produkt frå vårt fylke som er blitt kvalitetsomgrep. Kva som er opphavet og kvar det blir produsert kjem litt i andre rekke. Ein ofte gløymd faktor når ein snakkar om eksport, er eksporten av kunnskap og kompetanse. Dette er ei næring i vekst, og ei næring som er stor i Møre og Romsdal. Arbeidskraft frå fylket med høg kompetanse reiser verda rundt og gjer oppdrag offshore. Den maritime næringa sel ikkje berre ferdige produkt, men og løysingar og design som andre produserer. Eksport handlar altså ikkje berre om fysiske varer, men og om menneske og kompetanse. Det er ikkje berre varer og tenester som forlet fylkesgrensene på veg ut i verda. Dagleg vert det skipa ut store mengder med gass via Tjeldbergodden på Aure og Ormen Lange anlegget på Aukra. Med den planlagde utbygginga av anlegget på Aukra vil vi vere sikra auke i gasseksporten i åra framover. I dette nummeret av Spor har vi teke turen ut i verda for å sjå korleis nokre av dei produkta og tenestene vi leverer til utlandet, blir mottekne på den internasjonale marknaden. Kva status har klippfisk frå Ålesund i Portugal, Stressless frå Sykkylven i Barcelona, og Jarlsberg osten frå Fræna i Washington? I tillegg løfter vi fram nokre bedrifter for å syne breidda i vårt eksportretta næringsliv, som på kvar sitt vis sett Møre og Romsdal på eksportkartet. God lesing. Ottar Brage Guttelvik Fylkesrådmann Visste du at Møre og Romsdal fylkeskommune... i 2012 arrangerte fem fylkesting. Her vart det til saman behandla 88 saker. Fylkesutvalet, som er fylkestinget sitt arbeidsutval, hadde 16 møte og behandla 186 saker.... tek del i forskningsprosjektet ArealKlim i samarbeid med Vestlandsforskning og andre fylkeskommunar og fylkesmenn langs Vestlandet for å finne ut om god kommunal og fylkeskommunal arealplanlegging kan redusere risikoen for naturskader og skader frå ekstremver. i 2012 investerte 102,1 mill. kroner i skulebygg og utstyr til skulane. i 2012 investert 484,7 mill. kroner i ulike fylkesvegprosjekt.... i 2012 gav opplæring til om lag 9600 elevar og 2260 lærlingar. For 100 år sidan: I Tennfjord på Sunnmøre utvikla det seg eit dynamisk industrimiljø frå 1890-åra. Krumtappen i dette var Johan Tenfjord (1877-1978). Som ung gut gjekk han i lære hos N. Svabø i Ålesund. Der fikk han prøve seg på metallstøyping og mange slags mekanisk arbeid. Då bror hans, Petter, kom heim frå Amerika i 1893, etablerte dei ny bedrift med smedarbeid av ulike slag. Johan fann stadig opp nye innretningar som han satte i produksjon, men det produktet frå Tennfjord som vart best kjent frå denne perioden var truleg Tennfjord-motoren. Motoren vart konstruert kring 1910 og tingingar kom både frå innland og utland. Dette skjedde nettopp i dei åra då fiskeflåten vart motorisert, så etterspørselen var stor. Heile fire verkstader i bygda laqa til slutt motorar til båtar, treskjeverk og anna kring den første verdskrigen. Kjelde: Fylkeshistorie for Møre og Romsdal 2, 1835-1920.... forvaltar ein bygningsmasse på til saman 240.000 kvm. 3

Søknadsfrist 15. mai ÅLESUND KUNSTFAGSKOLE FOR DEG SOM VIL Vil du - jobbe med kunst eller design - spesialisere din utdanning - lære om kreative prosesser - jobbe med kreativ kommunikasjon - foredle dine evner bli noe stort? Her får du 2-årig fagskoleutdanning Godkjent av Statens lånekasse Finn ut mer på alesundkunstfagskole.no post@alesundkunstfagskole.no Telefon 70 12 63 15 Hellegata 12, 6004 Ålesund 0324-04 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Massimo Leardini Det spiller ingen rolle om du bare skal på en kort kjøretur hvis du ikke kommer tilbake. Kollisjon i 50 km/t tilsvarer et fall på 10 meter Usikret person i baksetet er til stor fare for de foran, og kan selv bli skadet eller drept Airbag er et supplement til bilbelte - ikke en erstatning Husk bilbelte! vegvesen.no/bilbelte 4

Velkommen til Moldebadet Her er idrettsbasseng, velværebasseng, boblebad, strømkanal, badstue, familiesklie og spiralsklie og tilbud om sunn og velsmakende mat hos Café Moldebadet. Vi har topp moderne fasiliteter, og har lagt til rette for alle brukergrupper. Vi ønsker alle et hyggelig opphold på Moldebadet! litt ferie hver dag Åpent: Mandag 14-20 Tirsdag - fredag 11-20 Lørdag - søndag 10-18 Morgensvøm: Tirsdag og torsdag 6.30-8.30 Tel: 71 11 19 80 moldebadet.no FLEKSIBLE STUDIETILBOD PÅ DELTID OG NETT Studieformene kan vere reine nettstudium, samlingsbaserte eller ein kombinasjon. Dei fleksible studieformene våre gjer det mogleg for deg å kombinere arbeid og studium. FAGOMRÅDE: Lærarutdanning Historie, kultur, samfunn og religion Språk og litteratur Realfag Estetiske fag Administrasjon, planlegging og leiing Digital kompetanse Helse- og sosialfag En nasjonal reklamekanal Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) 8 71 20 19 00 www.reklameservice.no SKILT OG DEKOR SKJERMLØSNINGER FOTO MONTERING PROSJEKTERING UTFORMING ARENAREKLAME FERGEREKLAME FLYPLASSREKLAME P-HUSREKLAME TERMINALREKLAME www.hivolda.no/vidare 5

BUTIKK: Stressless-forhandlaren i Barcelona finn ein i dette bygget. BROSJYRAR: Ekornes blir marknadsført som innovatøren innan komfort i brosjyremateriellet. PRØVING: Stressless må prøvast, då finn kundane ut kor behageleg stolen er. Blir kjøpt sittande Ein må få kunden til å sitte i stolen, seier José Enrique Gras hos Grassoler i Barcelona. Tekst og foto: Ingrid Kvande Forretninga, som ligg om lag 1 km frå den kjente katedralen La Sagrada Familia, vart Stresslessforhandlar i fjor, men José Enrique Gras er fødd inn i møbelbransjen. Møbelfabrikken Grassoler vart etablert av faren hans i 1962, og sjølv begynte Gras i familiebedrifta i 1992. Her jobbar også søstera og svogeren, og grunnleggjaren på 74 år er framleis aktivt med. I tillegg til eigen fabrikk har familien fire butikkar, den første starta dei opp for åtte år sidan. Tilfeldig I butikken i Barcelona sel dei Stressless i tillegg til produkt frå eigen fabrikk. Gras fortel at det eigentleg er tilfeldig at dei vart Stresslessforhandlar. Vi kjøpte ein stor butikk i Terrassa, 30 minutt frå Barcelona i fjor, og her var det stort showroom med Stressless. Etter anbefalingar frå fleire i bransjen, mellom anna den tyske svogeren min, kom vi fram til å ta inn Stressless også i Barcelona. Vi lagar sofaer og stolar sjølv, men vi såg at dette passar godt som supplement til våre eigne møblar, fortel møbelhandlaren. Kunden veit kva han vil ha Gras meiner Ekornes er tøffe forhandlarar, og han har erfart at dei veit kva som fungerer. Stressless må seljast frå showroom der alle modellane er utstilt. Då ser kunden at det er mykje å velje i, og dei kan finne den modellen som passar best og til den prisen dei kan akseptere. Stolane kostar mellom 1100 og 3500 euro. Må sitte i den I Stressless-serien er stolar mest populære, og Gras fortel at han sel 15 stolar for kvar sofa, og det er sjeldan han sel av den største modellen. Enkelte tykkjer designet på Stressless er litt tradisjonelt, så når eg har kundar her, må eg få dei til å sette seg. Stressless skal kjøpast frå eit sittande synspunkt då er det uslåeleg! Ekornes blir oppfatta som ergonomisk og dyrt her i Spania. At produktet er norsk er viktig. Det forbind folk med kvalitet, så vi passar på å få fram det i dialogen med kunden. Marknaden kraftig ned Sidan 2010 har det vore 70% nedgang i møbelmarknaden i Spania, og mange har måtte stenge dørene. Finanskrisa starta i 2007. Frå 2010 og fram til no har det vore veldig hardt. Frå september 2010 til september 2011 var nedgongen på 40 %. For dei fleste er det slik at møbler er noko ein kan vente med å kjøpe, og då går omsetninga ned for oss, seier Gras og meiner at Stressless er litt uvanleg. Vi merkar ikkje finanskrisa like mykje når det gjeld Stressless, ettersom dei kjøparane likevel har pengar. To gonger lønna Han fortel at det er to hovudtypar kundar som 6

Sittekomfort til verda Ekornes lever av eksport. I fjor var eksportandelen for Stresslessprodusenten i Sykkylven på ca. 87 %. Sentral-Europa er vår største eksportmarknad, og Tyskland er størst av landa der, seier marketingsjef i Ekornes, Ivar Jan Langlo. I fjor hamna omsetjinga for Ekornes på 2,763 milliardar kroner, ein liten oppgang frå året før. Langlo fortel at Ekornes har merka nedgong i salet som følgje av finanskrisa. Ja, i enkelte marknader har vi det, men samanlikna med andre klarar vi oss godt både når det gjeld omsetnad og resultat. Finanskrisa gjer at mange land framleis slit. Omsetninga vår gjekk opp i 2010, men ned i 2011 og opp igjen i fjor. I år budsjetterer med ei viss auke. Nedgongen er hovudsakeleg ei middelhavsland-sak, og sidan vi fordeler oss på så mange marknader er eksporten vår likevel rimeleg stabil. MØBELHANDLAR: José Enrique Gras er Stressless-forhandlar i Barcelona i Spania. kjøper den norske kvilestolen. velje riktig modell, finne den hudfarga ein likar Den eine gruppa er dei som sparer pengar for best etc. Vi sel 90% kremfarga og mørk brun. Så å kunne kjøpe seg den rimelegaste stolen, og så går det noko svart, men det er svært sjeldan at vi har vi dei som tek den dyraste utan å måtte tenkje sel ein stol med sterk farge, som raud, grøn eller seg om. Vi sel mest av dei mellom 1600 og 2700 liknande. Spanjolane byter ut møblane kvart 15. euro. Dette er to gonger månadslønna til folk, år, og då vil dei ha fargar dei ikkje blir lei av. Eg så det er heilt klart eit highend-produkt. trur nordmenn skiftar oftare. I snitt er kunden Ikkje impulsprodukt Dette betyr også at kjøpsprosessen ofte tek lang tid; Stressless er ikkje eit impulsprodukt. Når ein potensiell kunde er i butikken, kan det ta 1-1,5 time før vi er ferdig. Det er viktig å innom tre gonger før han kjøper, kanskje har han sjekka andre alternativ i mellomtida. Vi ser også at Stressless er eit maskulint produkt her i Spania. Dersom eit par kjem inn, kan mannen seie: eg tek denne, så kan du bestemme resten. Dette er min stol, her skal eg sitte godt! Større produkt i USA Ekornes tilbyr dei same produkta i alle marknader, men ser at folk ikkje vil ha det same overalt. Ein typisk skilnad mellom Europa og USA, er at amerikanarane kjøper mykje meir av dei store stolane. Og jo nærare Middelhavet/Ekvator ein kjem, jo meir sel vi av lyse fargar. Det er også skilnader mellom Frankrike og Spania. I Frankrike er den typiske Stressless-kunden meir lik den norske, dvs vanlege arbeidsfolk. I Spania har kunden høgare inntekt, seier Langlo, og fortel at Ekornes omsette for ca. 20 millionar norske kroner i Spania i fjor. Luksus i Spania For spanjolane er Stressless den mest komfortable stolen på jorda, seier salssjef for Ekornes i Spania, Mikael Gaultier. Det er også eit luksusprodukt, sidan det er svært dyrt for folk her, seier Gaultier og beskriv den typiske kunden som 45+, ein som tener bra og er busett i by. 7

6 8 1 2 3 4 5 8 1. På kjøkkenet på restaurant Caravela D`Ouro. 2. Paulo Alves er oppvaksen med klippfisk og et det minst ein gong i veka. 3. Marie Emilia ved restauranten meiner nordmenn må lære seg fleire klippfiskrettar. 4. Bacalhau a Lagareiro. 5. Bacalhau de Caravela. 6. Christian Bue Nordahl i Noregs sjømatråd i Portugal. 7. Sjømatrådets logo. 8. Klippfiskeskene frå Ålesund blir lagt rett ut i butikk i Portugal.

Portugal etter klippfisk For portugisarane er klippfisken eller bacalhau den trufaste ven som dei kan kle opp i 1001 antrekk. Tekst og foto: Ingrid Kvande Fisk utgjer 95 prosent av mateksporten frå Møre og Romsdal, som er det største eksportfylket for fisk målt i verdi. Portugal er Noregs femte største marknad for sjømat, og her går det mykje klippfisk. Landet med 10,6 millionar innbyggjarar konsumerer over ein tredel av den totale norske klippfiskproduksjonen. Den jamne portugisar et i snitt sju kilo klippfisk per år, og det meste kjem frå Ålesund. 80-90% frå Møre og Romsdal Det er to hovudkategoriar av sal til Portugal, til detaljist eller dagligvarehandel, og til hotell/ restaurant/catering. Detaljistleddet utgjer 80% av volumet, og Noreg har svært høg marknadsandel. Ser vi på den norske fisken i butikk, vil eg anta at 80-90% kjem frå Ålesundsfirma, seier Christian Bue Nordahl, Noregs sjømatråd sin representant i Portugal. Blant eit titals selskap som produserer for Portugal finn vi Jangaard, Fjordlaks, Møre Codfish og Nils Sperre, legg Nordahl til. Til sommaren har han vore i stillinga i tre år, og han føler seg meir heime når han går i butikkar i Portugal enn i Noreg. Fisk frå Noreg har høg kredibilitet her, seier Nordahl, og forklarar at Bacalhau de Noruega er ei svært kjent merkevare, og at 70% av portugisarane helst vil ha norsk fisk. Portugal viktigast Portugal er ein enormt viktig marknad for norsk klippfisk. I fjor gjekk det 70.000 tonn i konsummarknaden for klippfisk. Om lag 30% av verdien av all torsk vi eksporter går til Portugal. Slik sett betyr landet nesten alt, og er hovudmarknaden i kommersiell sektor for torsk. Om ein skal samanlikne med laks, må ein ta med Frankrike, Russland og Polen for å passere 30% marknadsdel, seier Nordahl. Difor brukar også Sjømatrådet 15 millionar til marknadsføring i Portugal i 2013. Oppgong trass tøffe tider Ein portugisar må betale mellom 6,5 og 9 euro for klippfisken. Omgjort til norsk kjøpekraft blir det ca. 200 kroner. I fjor gjekk klippfiskkonsumet opp i Portugal, og Nordahl meiner det er imponerande. Det er økonomisk krise i Portugal. Forholda har ikkje vore så elendige sidan revolusjonen. Kombinasjonen arbeidsløyse, auka skattetrykk og høgare prisar gir lågare kjøpekraft. Portugisarane har fått ein skikkeleg tøff kvardag, og mange produktkategoriar blir sterkt ramma. I fjor falt bilsalet med 50% frå året før, og det er venta nedgong også i år. Ein må attende til tidleg 80-tal for å finne dårlegare tal. O fiel amigo Grunnen til at omsetninga likevel er så god, meiner Nordahl er at portugisarane brukar meir av lønna si til mat, og at klippfisk er viktig i matkulturen deira. Sidan revolusjonen i 1974 har Portugal vore vant med harde tider, og heile tida har klippfisken vore ein trufast venn. Klippfisk er eit haldbart produkt, og eit godt alternativ når det knip om. Ein kan kjøpe det inn og ha det i huset. Difor er klippfisken o fiel amigo - den trufaste venn. Vi kan prise oss lukkeleg over at portugisarane har slik eit trufast forhold til klippfisken. Klippfisken er alltid til stades i heimane, i motsetning til i Noreg. Vi starta med klippfiskproduksjon i 1640, men litt satt på spissen kan vi likevel berre ein rett: Den tradisjonelle bacaloagryta med tomat, løk og potet. Berre eit mellomledd Nordahl meiner effektiv distribusjon og store volum karakteriserer klippfiskeksporten til Portugal. Frå klippfisken forlet Noreg, er det berre eit mellomledd før den blir lagt ut i butikkhyllene. Fisken blir pakka t.d hos Jangaard i 25 kilos esker, lasta på bil, og levert plattforma til daglegvarekjeden. Så blir eska køyrd ut til butikk og lagt ut i hyllene som han er. Dette gjer klippfisken til det mest konsumferdige produktet vi eksporterer. Det einaste butikkpersonalet gjer, er å kappe fisken den i mindre bitar til kunden, slik at det skal bli enklare å vatne han ut, seier Nordahl. 9

10 11 9. Marie Emilia fortel at gifteklare kvinner må kunne lage 365 klippfiskrettar. Ho kan nok f leire. 10. Christian Bue Nordahl og Paulo Alves nyt klippfisk til lunsj. 11. Å lage Pastéis de bacalhau er også ein måte å bruke klippfisken på. 12. Den eine retten vi fekk, Bacalhau de Caravela, blei stekt på grill. 9 12 13. Forretten var også ei smaksbombe. Lunsj med ein klippfiskkjennar I Lisboa, hovudstaden i Portugal, møter vi Paulo Alves. Vi skal ete klippfisk slik han kjenner den. Som alle andre portugisarar er Paulo oppvaksen med bacalhau, eller torsk. Til vanleg et han rettar av klippfisk minst ein gong i veka, ofte to og kanskje tre. Måltidet ei samlingsstund Paulo jobbar i Lisboa, og seier at det er vanleg med 1,5 time lunsjpause. Då dreg folk gjerne heim til felles måltid, eller møtes ute med venner. Lunsjen er ein sosial happening og ei samlestund. Slik har det alltid vore, og dette gjeld også dei unge i dag. Lagar meir heime Paulo fortel at folk lagar meir mat heime etter finanskrisa. Det kan vere slik at ein gjeng trommar seg saman, der nokon tek med ingrediensar til forrett, andre til hovudrett etc., også blir det ei samling av det. Krisa er her, men livet går vidare. Portugal er det eldste landet i Europa med dei same grensene, og det vil ikkje bli euroen som tek livet av oss. Norsk er best 90% av hushaldningane i Portugal kjøpte klippfisk i fjor, og Paulo er klar på kva han helst vil ha. Eg kjøper norsk klippfisk av fleire grunnar. Fisken er gulare, den flakar meir, og så har eg og alle portugisarar tillit til dei nordiske landa og til Norge, seier Paulo som har hørt om Ålesund og om MFK- i alle fall Ole Gunnar Solskjær. Noko godt Vi et lunsj på restauranten Caravela D`Ouro i området Alges i Lisboa. Restauranten er familiedreven. Her har vi mor på kjøkkenet, far er hovmeister og dei tre borna jobbar også her. Namnet på restauranten er eit synonym på noko godt, og den ligg utanom turistområda, så hit er det portugisarane som kjem. Lær av oss! Vi vil bevare råvarene og tullar lite med dei. Klippfisken er stekt i olje, her brukar vi ikkje majones og krem, men satsar på enkel tilbereding. Det skal smake fisk, seier Paulo etter kvart som rettane kjem på bordet. Marie Emilia er kokken, og den som tryllar fram dei gode klippfiskrettane vi får servert. Hennar favoritt er husets, nemleg Bacalao de Caravela. Den ville eg laga heime også, fortel kokka. Til nordmenn har hun følgjande bodskap. Lær av oss! De veit ikkje kva de går glipp av! Den tradisjonelle bacalaogryta er god, men tomaten tek vekk smaken frå torsken. Nordmenn tapar mykje smak ved å ikkje lære seg andre rettar. 1001 rettar Portugisarane har 1001 rettar med klippfisk, vi fekk smake på tre av dei. På Caravela D`Ouro fekk vi servert: 1. Forrett med ulike tapenader av fisk, blekksprut, oliven etc. 2. Pastéis de bacalhau. Paulo Alves seier denne retten minner ham om då han var liten. 3. Bacalhau de Caravela. Dette er vanleg i nord. Smaken blir søtleg på grunn av løken. 4. Bacalhau a Lagareiro. Bacalao med olivenolje, kvitløk og poteter. Dette er favoritten til Christian Bue Nordahl. 5. Pastéis de Nata. (Portugisarane brukte mykje eggekvite til å stive skjortesnippane. Som eit resultat av det vart det utvikla mange kakeoppskrifter rause på eggeplommer. Gatelangs i Lisboa er det tett mellom kakebutikkane, Pastelarias, der ein kan smake på godbitane.) http://www.1001receitas.com http://www.bacalhaudanoruega.com.br/ 10

13 80.000 tonn klippfisk ut frå Ålesund Det blir eksportert ca. 95.000 tonn klippfisk frå Noreg, og av dette blir ca. 85-90% tolla ut frå Ålesund, seier marknadssjef Knut Haagensen i Jangaard Export i Ålesund. Portugal nn nn nn nn Noregs femte største sjømatmarknad konsumerer over ein tredel av den totale norske klippfiskproduksjonen portugisarane et i snitt sju kilo klippfisk per år klippfiskomsetninga utgjer seks prosent av den totale omsetninga av matvarer i portugisiske supermarknader Den største marknaden for klippfisk er Portugal, som konsumerer ca. 70.000 tonn. På andreplass følgjer Brasil med ca. 30.000 tonn. Til samanlikning et vi nesten ikkje klippfisk her i landet. Eg har ikkje tal på dette, men eg kan tenkje meg ca. 30-40.000 kilo i året. Portugisaren Paulo Alves fortel at han likar norsk klippfisk best, fordi den er gulare og fordi den flakar meir. Knut Haagensen forklarar kvifor det er slik. Det er Atlanterhavstorsk, Gadus morhua, som flakar seg. Det at den er noko gulare, har med modning å gjere. På same måte som ost og skinke, blir også klippfisk betre når den er meir moden. MENY: Portugisarane et i snitt 7 kg klippfisk i året, og dei lagar eit hundretals med rettar. Her er klippfisk like naturleg på restaurantmenyen som biffsnadder er her heime. 11

Møreaksen et samlet fylke! Møreaksen ferdig om 10 år? Møreaksen er et veiprosjekt som vil gjøre det mulig å kjøre fergefritt mellom Ålesund, Molde og Kristiansund. Prosjektet er del av Fergefri E39. Regjeringen har slått fast at E39 skal være fergefri innen 20 år. Det vil si at 7-8 fergesamband langs Vestlandet erstattes med broer og tunneler. Møreaksen avløser fergesambandet Molde-Vestnes. Skal målet nås innen 20 år, haster det å komme i gang med de gryteklare prosjektene. Møreaksen er gryteklar: Kan bygges med kjent bro- og tunnelteknologi Er ferdig med kommunedelplan sommeren 2013 Er samfunnsøkonomisk lønnsom Har et svært solid finansieringsgrunnlag Statens Vegvesen (KVU), ekstern kvalitetssikring (KS1) og et enstemmig fylkesting går inn for samme trasevalg: Tunnel under Tautra og bro over Julsundet Møreaksen kan med andre ord stå ferdig om 10 år! Dette vil ha stor positiv innvirkning på blant annet boog arbeidsmarkedet, handel, kulturliv og utdanningstilbudet i fylket vårt. Følg utviklingen på www.moreaksen.no 12

ORMEN LANGE ER INNOVASJON OG TEKNOLOGIUTVIKLING www.ormenlangeworld.com Partnere: 13

14 EKSPORT: Direktør Jofrid Klokkehaug i Statoil leder et industrianlegg med 140 ansatte. Tjeldbergodden har Europas største metanolfabrikk!

16 gode eksport-år på Tjeldbergodden Hvert år går mellom 150 og 200 båter med metanol fra kaianlegget på Tjeldbergodden i Aure. Dette er en av de største eksportbedriftene i Møre og Romsdal. Tekst: Ove Rødal Foto: Espen A. Istad Jeg liker jobber hvor verdier skapes. Det var enkelt å si ja da jeg ble spurt. Tjeldbergodden har hatt 16 gode år og vært en suksess siden starten i 1997: for eierne, lokalmiljøet, Aure kommune, regionen og de ansatte, sier direktør Jofrid Klokkehaug. Sivilingeniøren fra NTNU, med mastergrad i ledelse fra BI, har bak seg 29 års innsats for Statoil fra ulike anlegg og enheter. Nå leder hun en av de største eksportbedriftene i Møre og Romsdal, med en årlig omsetning på vel to milliarder. Metanol er den store eksportvaren. Her er Tjeldbergodden en Europa-gigant, den aller største. Kapasiteten er 900.000 tonn i året! Vi står for 25 prosent av produksjonen og dekker 10 prosent av etterspørselen i Europa. Tyskland, Skandinavia og Storbritannia er våre største markeder, sier Klokkehaug. Hvert år går mellom 150 og 200 båter med metanol fra kai-anlegget på Tjeldbergodden. Metanol er et flytende råstoff som brukes bl.a. i bygningsvarer, maling, plast og i transportsektoren til biodiesel eller direkte som drivstoff. Godt marked For øyeblikket er det et godt marked for metanol, med gode priser påvirket av utviklingen i Kina. Men de varierer mye, og vi merket finanskrisen i 2008 og 2009. Likevel er anlegget ved Tjeldbergodden lønnsomt og har stått for og står for en betydelig verdiskapning, sier direktøren. Statoil har ingen planer om nye større anlegg på Tjeldbergodden. Dersom andre ønsker å etablere industriell virksomhet i nærheten av anlegget vårt, så vil vi legge til rette for det. Det er tilgang på gassleveranser i mange tiår framover. Utfordringene for videreforedling av naturgass i Norge er gasspris og konkurransekraft.. Vår jobb blir derfor å jobbe intenst for å forbedre oss på alle felt for å sikre en mest mulig sikker, effektiv og lønnsom drift fremover, sier hun. Metanolfabrikken er allerede en av verdens mest energieffektive anlegg og gir i forhold til andre metanolanlegg meget lave CO2-utslipp per produsert tonn. Lavt utslipp gjør at Tjeldbergodden får tildelt avgiftsfrie CO2-kvoter. Flott arbeidsplass Klokkehaug leder en Statoil-stab på 140 på Tjeldbergodden. To av tre er menn. Hvert skift, tre i døgnet, består av 10 personer. En stor del av staben kommer fra kommunene rundt anlegget, Aure og Hemne. Mange ansatte fra andre steder i landet har valgt å bosette seg i regionen. Selv kommer hun fra Ørskog på Sunnmøre, men bor i Stavanger og er ukependler. Tjeldbergodden er en fantastisk arbeidsplass. Vi har stor stabilitet, og samarbeidet med fagorganisasjonene og ansatte er godt, sier Klokkehaug. De ansatte viser ifølge direktøren stor vilje til å gjennomføre forbedringer av anlegget. Det at vi alle spiller på lag og føler eierskap til arbeidsplassen er avgjørende for at vi er konkurransedyktige. En sterk krone og høyt kostnadsnivå er noe vi må leve med. Dette forsøker vi kompensere for ved å jobbe enda smartere, vise stor arbeidsglede og ha felles mål! I tillegg er Statoil en stor lærlingebedrift. Vi har for øyeblikket 21 lærlinger ved anlegget, innen fagene kjemiprosess, automasjon, elektro, logistikk, mekanisk og laboratorie, sier direktøren. I tillegg leier Statoil og eierpartnere inn fagfolk utenfra. Totalt jobber rundt 200 på anlegget. De lokale ringvirkningene er merkbare på andre områder også. Mange leverandører i de nærliggende kommuner har avtaler med Tjeldbergodden. To av fem Møre og Romsdal har hele to av fem ilandsføringsanlegg for olje og gass i Norge. Tjeldbergodden er det eneste som videreforedler gass. Metanolfabrikken forsynes av gass fra Heidrun- 15

Driftssjef Jostein Voldset legger stor vekt på at de ansatte fra første dag kjenner anlegg og sikkerhetsrutiner. feltet via den 250 kilometer lange og 16 tommer store Haltenpipe. Metanolfabrikken utnytter stort sett all gasskapasitet fra Heidrun, men gassrøret til land har ytterligere kapasitet på mellom 60 og 70 prosent. For å kunne produsere metanol er det også bygd en stor luftgassfabrikk. Fabrikken produserer årlig 400.000 tonn oksygen, 70.000 tonn nitrogen og 18.000 tonn argon. Produksjonen krever høy varme og er svært kraftkrevende. Det meste av kraften produseres av et eget integrert kraftvarmeverk. Bare en mindre en del av kraften leveres utenfra. I likhet med Ormen Langeanlegget i Aukra har også Tjeldbergodden et reservekraftanlegg i regi av Statnett, med sju gassturbiner som kan gi 150 MW installert effekt hvis den normale kraftforsyningen skulle svikte. Anlegget er foreløpig ikke brukt. HMS og sikkerhet i fokus Sikkerhet står aller øverst på agendaen for direktør Jofrid Klokkehaug og hennes stab. Gjennom 16 års drift har det ennå ikke skjedd noen alvorlige ulykker ved det store og meget komplekse anlegget på Tjeldbergodden. På alt som har med HMS å gjøre er vi veldig tydelige. Alle ansatte må gjennom jevnlige kurs og kjenne godt til hvordan anlegget fungerer. Vedlikehold har høy prioritet. Anlegget er fortsatt i meget god teknisk stand. Men vi jobber hele tiden med å forbedre våre arbeidsprosesser, sier direktøren. Følger vi alle arbeidsprosessene og reglene, unngår vi alvorlige hendelser. Ormen Lange og Tjeldbergodden er to ulike ilandføringsanlegg. Anlegget på Aukra tar imot olje og gass. Gassen prosesseres og sendes videre til England etter få minutter, oljen går videre med båttransport. Vi er et kjemisk anlegg med utstyr som er svært avansert og krevende å drifte, sier Klokkehaug. Simulator Anlegget har normalt svært lite nedetid i produksjonen, men skal snart ha en planlagt driftsstans for vedlikehold på 33 dager i mai/juni. Det blir den lengste vedlikeholdsstansen siden starten i 1997. Den forrige store vedlikeholdsstansen var i 2010, forteller driftssjef Jostein Voldset. I administrasjonsbygget er det bygget en avansert simulator som gjør at alle ansatte får god trening i å takle uventende og alvorlige hendelser. I den vanlige arbeidshverdagen skjer det lite av hendelser. For å få nødvendig trening er simulatoren meget viktig, sier driftssjef Jostein Voldset. STORT: Fabrikkanlegget på Tjeldbergodden har en enorme dimensjoner. Industrianlegget på Tjeldbergodden nn nn nn nn Industrianlegget Tjeldbergodden på Nordmøre består av tre fabrikker; metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk. Anlegget ble offisielt åpnet 5. juni 1997. Metanolfabrikken er den største i Europa. Statoils eierandel i fabrikken er 81,7 prosent, mens ConocoPhillips har 18,3 prosent. Gassmottaket eies av: Statoil76,6 prosent, Norske ConocoPhillips 18,3 prosent og Eni Norge 5,1 prosent. Luftgassfabrikken eies av: Statoil 50,9 prosent, Aga 37,8 prosent og ConocoPhillips 11,3 prosent. 16

Store moglegheiter på Tjeldbergodden Produksjon av jarnpulver er berre eit av områda som blir vurdert når det gjeld industriell bruk av gassen frå Tjeldbergodden. Leiar for Energiregion Møre, Bengt Endreseth. I det siste har det svenske industriselskapet Höganäs AB i samarbeid med LKAB vist interesse for Tjeldbergodden som etableringsstad for produksjon av jarnpulver, opplyser Bengt Endreseth, som er leiar for Energiregion Møre. Höganäs AB er eit av dei eldste aksjeselskapa i Sverige, med fabrikkar i Japan, India, USA Kina, Brasil, Storbritannia og Belgia. Energiregion Møre si oppgåve er å stimulere til og legge til rette for nærings- og samfunnsutvikling med utgangspunkt i regionale naturressursar - i dialog med sentrale myndigheiter og næringane. Ansvarsområda er kraftforsyning, fornybar energi og petroleum, Dette er tre fagområde som er godt knytt saman med kvarandre, seier Endreseth. Han er også styremedlem i TBU Tjeldbergodden Utvikling. Selskapet har som formål å arbeide for næringsutvikling på brei basis på Tjeldbergodden og regionen rundt. Mindre CO2-utslipp For produksjon av jarnpulver blir det vurdert å utnytte ein prosess der ein brukar naturgass som reduksjonsmiddel, til skilnad for tradisjonelle jarnverk som i stor grad brukar kol. I utgangspunkt vil dette tiltaket aleine representere betydeleg reduksjon av CO2-utslepp, seier Endreseth. Vi, fylkeskommunen, er i kontinuerleg dialog med prosjektleiinga og har ført samtalar med sentrale myndigheiter på fleire sektorar saman med Ironman-prosjektet. Vidare har vi utarbeidd ei rekkje politiske uttaler og innspel gjennom fylkesutval og fylkesting i saka. Det vi ventar på her i skrivande stund er etablering av utviklingsselskapet Ironman Development AS, som vi reknar med blir formelt stifta med det første slik at en kan gå inn i en ny fase med prosjektet. Parallelt med Ironman-prosjektet ser ein på fleire andre område for industriell bruk av gass som det er stor tilgong til på Tjeldbergodden. Metanol til plastproduksjon På Tjeldbergodden blir naturgass omdanna metan blir metanol. Metanbaserte anlegg har blitt meir lønsame dei siste 3-5 åra, grunna dekobling mellom olje- og gassprisane. Likevel registrerer vi at det framleis ikkje eksisterer nokre industrielle metan-til-plast-viametanol-anlegg. Det er kjent at eit metanol til plast-anlegg basert på kol er under bygging i Kina. Fagmiljø meiner det er eit tidsspørsmål før det blir bygd tilsvarande anlegg basert på metan i staden for kol, også i Europa. Hittil har utfordringa vore at det er for lite våtgass, etan, i naturgassen ved Tjeldbergodden. Det er denne som tradisjonelt har vore nytta til plastproduksjon. Men med ny teknologi kan ein ny marknad opne seg, og dette er det vel verdt å vurdere nærare, meiner Endreseth. GTL (gas to liquids) Ei anna omdanning av naturgass kan vere til syntetisk diesel - eit aktuelt produkt for transport marknaden, noko Energiregion Møre ser på. Syntetisk diesel vil ha tilnærma dei same fordelane som naturgass har framfor konvensjonell diesel når det gjelder CO2, Nox og partikkelutslipp, påpeikar Endreseth. 17

Ingeniørbragd: Sjefsdesigner Øyvind Gjerde Kamsvåg. Genistreken som ble X-Bow Tenk deg at du skal tegne en tradisjonell baug på et skip. Så gjør du det stikk motsatte. En genistrek er skapt. Den omvendte baugen fikk navnet X-Bow. Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Espen A. Istad 18

>>> Ulstein Bridge Vision: Fremtidens skipsbro har hentet inspirasjon og løsninger fra spillindustrien, iphone og ipad. Den skapte enorm oppsikt på oljemessen i høst. X-Bow: Ankerhåndteringsskipet Bourbon Orca spekkhoggeren ble verdens første fartøy med den omvendte baugen. I dag har Ulstein Group solgt hele 69 X-Bow design. Polarcus Amani: Seismikkfartøyet (SRV) ble døpt og overlevert fra Ulstein Verft AS til Polarcus DMCC torsdag 29. mars i fjor. Fartøyet er verftets byggenummer 292 og har design Ulstein SX134. Seven Viking: Et unikt, skreddersydd skip for IMR-operasjoner for Statoil. Øyvind Gjerde Kamsvåg (41) har alltid hatt en lidenskap for havet og en sterk maritim tradisjon i blodet. Når man i tillegg er utstyrt med et klokt og kreativt hode som tenker utradisjonelt, kan man nå langt som skipsdesigner. Spesielt om en får jobb i et selskap og et miljø hvor man vil, og tør, satse langsiktig og målbevisst på innovasjon. Det innebærer også at man er villig til å ta risiko slik Ulstein Group gjør. For meg er det en drøm å kunne jobbe i et slikt miljø, sier Kamsvåg. I dag er nordmøringen, som førte den revolusjonerende baugen i pennen, sjefdesigner i Ulstein med ansvar for innovasjonssenteret. For Ulstein Group har X-Bow blitt et eventyr. Ingeniørbragd Designet er hedret i inn- og utland. Flere X-bowskip ble nominert eller utnevnt til Ship of the Year. I 2005 ble X-Bow kåret til årets ingeniørbragd. Discovery Channel har laget egne program om baugen. Genuint samspill Men X-Bow er alt annet enn en manns fortjeneste. Den er et resultat av et bevisst samspill hvor mange forskjellige krefter har spilt på lag. Det er spenningen mellom de ulike kreftene skaper grobunn for innovasjon sammen med stor takhøyde og et genuint ønske om å lykkes i fellesskap. Ulstein ville utfordre På initiativ fra ledelsen og Tore Ulstein etablerte Ulstein rundt tusenårsskiftet et prosjektarbeid og eget selskap for design og utvikling. Målet var å utfordre etablerte, tradisjonelle løsninger og oppfatninger i forhold til skipsdesign. Eksterne designere ble trukket inn i prosjektet og det ble gjennomført flere workshops med mange involverte. Kamsvåg hadde tenkt lenge på ideen, og alt laget flere skisser, før nyskapningen var i nærheten av å materialisere seg. Helt siden studietiden har han vært interessert i alternativ teknologi hvor man kløyver bølgene i stedet for å flyte oppå. Metoden har vært benyttet på en del hurtiggående fartøy. Jeg lekte med tanken om hvordan man kunne kombinere et slikt fartøy med fartøyene i offshorebransjen, forteller Kamsvåg. Sjødyr som hvaler og delfiner, gamle krigsskip og torpedoer har vært andre inspirasjonskilder under utviklingen av baugen. Fordelene X-bow har vist seg å ha en rekke fordeler i forhold til skip med tradisjonelle bauger. Designet gjør at skipene får bedre oppdrift, kan holde høyere fart i dårlig vær, gir en stødigere, sikrere og mer 19

INNOVASJON: - En drøm å få jobbe i et selskap og et miljø hvor man vil og tør satse langsiktig med de risikoer det innebærer, sier sjefdesigner Øyvind Gjerde Kamsvåg. SKAPARGLEDE: - En må skape en innovasjonskultur i selskapet, der medarbeiderne kan, vil og får lov til å skape nye ideer, sier visekonsernsjef Tore Ulstein. Ulstein bruker årlig 100 millioner kroner på nyutvikling behagelig reise for mannskapet om bord med mindre slag, vibrasjoner og opp-og-ned-bevegelser, lavere forbruk av drivstoff og reduserte miljøutslipp. Øks og spekkhogger Navnet på baugen er ikke tilfeldig valgt. X står for axe (øks) fordi baugen kløyver bølgene slik at støy og vibrasjoner reduseres. Baugen ble påbegynt i 2002/2003. Bourbon Offshore fattet interesse for nyskapningen etter å ha sett en omtale i Ulsteins kundemagasin. Sommeren 2006 ble den første X-Bowen døpt Bourbon Orca. Heller ikke det navnet var tilfeldig valgt. Orca spekkhoggeren passet til fartøyets form med den nye baugen. Så ble det et stille år. Alle ville se hvordan baugen fungerte. Deretter løsnet det for Ulstein. 69 X-Bow I dag har Ulstein Group solgt hele 69 design med X-Bow. Noen er bygget og levert av Ulstein selv eller av verft i land som Kina, Dubai, Brasil og Spania. Det dreier seg om ankerhåndteringsfartøy, plattformforsyningsfartøy, konstruksjonsskip og seismikkskip. Spesielt har Kina vist stor interesse for X-Bow. Den kinesiske verftsgruppen Sinopacific har handlet X-Bow for 1.5 milliarder kroner. Og når US Coast Guard nå skal fornye flåten med 25 nye skip vil X-Bow-designet bli vurdert som en mulighet. Fantastisk historie Vi er selvsagt strålende fornøyd. X-Bow er en fantastisk historie basert på målrettet innovasjonsarbeid over tid, sier visekonsernsjef i Ulstein Group, Tore Ulstein. Med skaparglede inn i framtida er et motto for Ulstein. Da trenger man personer som Kamsvåg og andre typer som tenker utradisjonelt og utenfor boksen. Tid og penger Samtidig og like viktig er det at man trenger eiere som tenker lenger enn neste kvartalsrapportering. Ulstein bruker rundt 100 millioner kroner årlig på nyutvikling. Innovasjon handler om å jobbe målrettet og langsiktig. Derfor må det settes av tid og penger. En må skape en innovasjonskultur i selskapet, der medarbeiderne kan, vil og får lov til å skape nye ideer, sier Tore Ulstein. You miss 100 % of the shots you never take. Jeg siterer gjerne den legendariske ishockeyspilleren Wayne Gretzky, smiler Øyvind Gjerde Kamsvåg. Insekt og science fiction Ifølge Kamsvåg finnes det ikke et spørsmål som er for dumt å stille. Og at inspirasjon finnes overalt bare man ser seg rundt. Et insekt ga ham ideen til formen på en skipsbru, en science fiction- skapning var ideen bak noen hydrauliske kraner på et offshorefartøy. Samspillet Øyvind er en veldig kreativ person og var en viktig del av teamet som skapte X-Bow. Men uten det nære samspillet mellom designere, redere og skipsbyggere ville baugen aldri ha blitt en virkelighet. En ide blir ikke en innovasjon før den er kommersialisert. Det er det som er innovasjon, sier Tore Ulstein. Ulstein Bridge Vision Når det handler om design innenfor offshore er det få som har skapt så mye oppsikt og fått mer omtale de siste årene enn Ulstein Group. Sist ut er Ulstein Bridge Vision som ble lansert på oljemessen høsten 2012. Fremtidens skipsbro har hentet inspirasjon og løsninger fra spillindustrien, iphone og ipad. Med avansert teknologi i en supermoderne innpakning er det fokus på sikkerheten som er det overordnede. Det handler om å gjøre kompliserte og komplekse handlinger enklere og dermed mindre sårbare for menneskelige feil. Kvalitet og nyskapning Da nye Ulstein ble utformet i 1999 var man bevisst på at man måtte tenke nytt og at skipsdesign må være en viktig del av fremtidens virksomhet. Kostnadsnivået i Norge gjør at man ikke kan konkurrere på pris, derfor er det viktig å være best på kvalitet og nyskaping. 134 personer er i dag ansatt i Ulstein Design og Solutions. 68 av dem i Ulsteinvik, de øvrige fordelt på kontorer i Nederland, Polen og Kina. Klyngeeffekten Ulstein har en visjon om å skape morgendagens løsninger for bærekraftige marine operasjoner. Tore Ulstein mener effekten av den maritime klyngen på Sunnmøre er viktig for stadig å utvikle seg. Man spiller hverandre gode. Og det er få som utfordrer oss så mye som rederiene. Det er nettopp redernes behov og brukernes tilbakemeldinger om hva som kreves for at ting skal fungere, som gir oss mye av vår kunnskap, sier Tore Ulstein. ULSTEIN I DAG Et familieeid selskap. En anerkjent leverandør av skipsdesign, skip og systemløsninger for skip. Ca 800 medarbeidere. Hovedkontor i Ulsteinvik. Selskap i syv land. Verdien på ordrer i arbeid ca 2,6 milliarder kroner. Hovedstrategier: Bærekraftig vekst, internasjonalisering og innovasjon. 20

AINA baade hasund TIjERA FRIsøRsAloNg FOTO: MARIUS BECK DAHLE SUNNDAL KULTURFESTIVAL AS OG JAZZÅTEATRET PRESENTERER: Lady Arbuthnott Frua på Elverhøy En suksesshistorie siden 1996! Spilles 20. 29. juni (ikke tirsdag 25. juni). I alt 9 forestillinger. Arr: Sunndal Kulturfestival AS og JazzåTeatret KONSERTER I DDE SUNNDAL 20.-29. jun i KULTURFESTIVAL DDE FJORD & FJELL BACKSTREET GIRLS SØRGEKÅPE DYNAMITE THE LAST RESORT DISTRICT NINE ÅPNINGSSHOW FJORD OG FJELL LEIKVINKONSERT FESTIVALJAM HUMORTELT FRIVILLIGTORG BOKKVELD MED TRUDE TEIGE KIRKEKONSERT MED JAZZÅKORET (følg med for flere navn på plakaten) BILLETTER: sunndal.kulturhus.no eller telefon 71 69 91 65 TINDEKRAFT småbedrift BIlleg StrAuM TINDEKRAFT småbedrift er ein enkel straumavtale for bedrifter som brukar under 100 000 kwh i året. Du betalar det same som vi kjøper straumen for på NordPool + kr 3 pr. dag. Avtalen set krav til elektronisk kommunikasjon og e-postfaktura må nyttast som betalingsmåte. FoRDElANE DINE Innkjøpspris på straum + kr 3,- pr. dag Den statlege elsertifikatavgifta kjem i tillegg. Inga binding Ikkje fakturagebyr eller påslag på spotprisen Månadsrapport Di side Eiga kundeside med oppdatert informasjon knytt til avtalen, den einskilde målar og kraftforbruket. Bestill på tussa.no randi@vindex.no tlf: 712 66 000 21

Kort sagt I partnarskap om JazzGass med Gasco Møre og Romsdal fylkeskommune har inngått partnarskap med Gassco om JazzGass-konferansen. JazzGass har utvikla seg til å bli ein årleg energikonferanse som har samla om lag 250 deltakarar frå næringsliv og ulike politiske aktørar. Frå og med sommaren 2013 blir Gassco hovudsponsor og partnar saman med Møre og Romsdal fylkeskommune for konferansen. Gassco er operatør for det norske transportsystemet for gass til Europa og har eit overordna ansvar for drift av infrastrukturen. Årets JazzGass konferanse vert arrangert tysdag 16.juli i Molde. Fylkesprisen Årets Bedrift 2012 til Kleven Maritime AS Regional- og næringsutvalet tildeler prisen, og i grunngjevinga heiter det mellom anna: Kleven er landets største norskeigde skipsbyggingskonsern med 500 fast tilsette og like mange underleverandørar på verftsområda. Dei har hatt fokus på å tenke nytt og langsiktig og å sikre arbeidsplassar. Kleven går mot straumen og tek oppgåver tilbake til Noreg. Det blir no bygd ny hall for robotsveising, slik at ein stadig større del av skipa kan byggjast heime i Ulsteinvik. Ein større del av verdiskapinga og kompetansen vil dermed ligge att i Noreg og ikkje i utlandet. Fylkesprisen vart delt ut på fylkestinget 22. april. Midlar til oppstart av Kristiansund International School Regional- og næringsutvalet har løyvd kr. 800.000 til gjennomføring av oppstart for Kristiansund International School. Stiftinga Kristiansund International School (KIS) vart etablert i mars 2012, og har fått godkjenning av Utdanningsdirektoratet til å etablere internasjonal skule for born i alderen 5 16 år. Store internasjonale bedrifter i regionen har delteke både i initiativfasen og stiller seg bak opprettinga av KIS. Stiftinga har eit tett samarbeid med Aalesund International School (AAIS). Skulen skal etter planen vere i drift frå hausten 2014. Kystpilegrimsleia til Nidaros Heile tretten middelalderstader i Møre og Romsdal er integrert i det nye samarbeidsprosjektet Kystpilegrim Rogaland Nidaros. Prosjektet skal skape reise- og opplevingslyst ved hjelp av den gamle pilegrimsleia langs kysten. Målet er å etablere leia som ei samanhengande reiserute frå Rogaland til Trondheim, slik at ein kan følgje sjøvegen som i mellomalderen. Leia skal inngå i nasjonal og internasjonal reiselivssatsing som del av Pilegrimsleia St.Olavsvegane til Trondheim og som ein Europeisk kulturveg. Prosjektgruppa tek sikte på å kunne lansere Kystpilegrimsleia i 2014. Tannbehandling med laser Den offentlege tannhelsetenesta i fylket har investert i utstyr for laserstøtta tannbehandling på distriktstannklinikken St. Carolus i Molde og distriktstannklinikken i Langevåg. Fylket er blant dei første i landet som kan tilby denne innovative teknikken i tannbehandling. Laserteknologien inneber ei nesten smertefri behandling, og vil vere eit godt tilbod for pasientar med tannlegeskrekk. Distriktstannlegane på klinikkane kan tilvise det frie klientellet til laserbehandling etter ei fagleg vurdering av den einskilde pasient sitt behandlingsbehov. 22

1,5 millionar til marknadsføring av Møre og Romsdal som reisemål Ei ny direkterute mellom Amsterdam og Ålesund skal opprettast, og reiselivsnæringa vonar at denne ruta vil freiste fleire nederlendarar til å reise til regionen vår. For å støtte opp om reiselivsnæringa har regional- og næringsutvalet løyvd 1,5 millionar til marknadsføring av Møre og Romsdal i den nederlandske marknaden. Midlane skal gå inn i eit samarbeid med Fjord Norge As og Innovasjon Norge. UKM med sterk vekst i tal på deltakarar Møre og Romsdal er saman med Sør-Trøndelag, Buskerud og Hedmark dei fylka som har hatt størst auke i deltakartalet på UKM i 2013. I Møre og Romsdal var det fjor 1876 deltakarar og i år stilte heile 2004 deltakarar. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune som har det overordna ansvaret for UKM i Møre og Romsdal. Kvart år vert det lagt ned eit fantastisk arbeid med UKM i heile fylket. Det er UKMkontaktane i kommunane som har ansvar for rekruttering, utvikling og gjennomføring av små og store mønstringar. Les meir på www.ukm.no Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond Møre og Romsdal fylkeskommune lyser ut fondsmidlar frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond. Fondet skal nyttast til å finansiere tiltak/ prosjekt som skal fremje ei berekraftig havbruksverksemd og fremje villaksinteressene. Temaområde som kan få støtte i 2013 er: Kompetanse og FoUbasert nyskaping i havbruksnæringa; Utgreiing og kartlegging i samband med oppdatering av kystsoneplanar; Tiltak for å hjelpe villaksen og for å skape god sameksistens mellom villaks og havbruk i fylket. Søknadsfristen er 1. september. TRONDHEIM MOLDE ÅLESUND FØRDE BERGEN STAVANGER KRISTIANSAND E39 vil løfte regionen Regjeringa går inn for ferjefri E39 innan 20 år. Prosjektet vil være eit løft for Vestlandet og Møre og Romsdal. Ifølge Torgeir Reve, professor ved BI og Victor Normann, professor ved NHH vil ei satsing på å knytte regionane på Vestlandet tettare saman gi enorme samfunnsøkonomiske gevinstar. Med slike infrastrukturinvesteringar, vil vår region vere langt meir robust i kampen om arbeidskrafta og for vidare regional utvikling. Møre og Romsdal fylkeskommune tok tidlig initiativ i dette prosjektet og har kjempa for det i fleire år. Turboprisen til Eide kommune! Eide kommune er tildelt Turboprisen av UKM-Norge 2013. Prisen går til den kommunen med størst vekst i tal på deltakarar frå 2012 til 2013. Målet med prisen er å motivere til auka innsats i rekrutteringsarbeidet i kommunen, og å heidre dei som har gjort noko ekstra siste året. Eide kommune hadde i år ei auke på 65%, og vart årets prisvinnar. Prisen er på 5 000 kroner til vidare UKM-arbeid samt ein diplom, som vart utdelt under fylkesmønstringa på Sunndalsøra. 23