UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 6 Utviklingen i sykehusenes undervisningsoppgaver Tor Iversen Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo
Utviklingen i sykehusenes undervisningsoppgaver Tor Iversen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo Rikshospitalet, 0027 Oslo Dato: 28.03.00 1
1. Innledning Det hevdes at det har skjedd en betydelig økning i sentral- og regionsykehusenes undervisningsbelastning de seinere år, og at denne økningen ikke har blitt fulgt opp med økte inntekter til sykehusene. Vi belyser denne problemstillingen ved hjelp av data for utviklingen i antall lege- og sykepleiestudenter i perioden 1994-1999 fordelt på studiested. Dette er tallmessig de to største gruppene som får sin praktiske utdanning i sykehusene. Ressursbehovene vil selvfølgelig ikke bare avhenge av antall studenter, men også av veiledningsomfang og pasientrettet arbeid som studentene utfører i forbindelse med sin praksis. Utviklingen av disse faktorene har vi ingen mulighet til å tallfeste. 2. Beskrivelse av utviklingen i antall lege- og sykepleiestudenter Vi starter med en oversikt over utviklingen i antall lege- og sykepleiestudenter fra 1985 til 1998. Tabell 1. Beholdning av legestudenter og sykepleiestudenter fram til 1998 År (pr. 1/10) Stud. med. Sykepleiestudenter 1985 2 104 5 992 1986 2 037 6 009 1987 2 018 6 295 1988 1 937 6 567 1989 1 940 6 949 1990 1 934 6 965 1991 1 997 7 230 1992 2 052 7 818 1993 2 161 8 425 1994 2 203 9 164 1995 2 334 9 513 1996 2 454 9 910 1997 2 694 10 335 1998 2 826 10 414 Kilde: SSB Antallet legestudenter har økt med 46 prosent siden 1990. Fra 1996-1998 har økningen vært 15 prosent. Antallet sykepleiestudenter har økt med 50 prosent siden 1990. Fra 1996 1998 har økningen vært 5 prosent. I tabell 2 presenteres antallet sykepleiestudenter fordelt på de enkelte høgskoler. Vi starter med året de regionale høgskolene ble etablert. Tall fra før 1994 er utelatt siden høgskolestrukturen da var noe annerledes. Tallene for perioden 1994-1998 er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå. Siden tallene for 1999 ikke er klare fra SSB, har vi selv innhentet tall fra 1999 direkte fra universiteter og høgskoler. 2
Det må understrekes at disse tallene ikke har noen offisiell status, men er hentet inn fordi vi antar det vil være av interesse å ha disse foreløpige tallene tilgjengelige allerede nå. Tabell 2 Antall sykepleiestudenter i grunnutdanning fordelt på høgskoler 1994 1995 1996 1997 1998 1999 %-vis økning %-vis økning 1994-98 1997-99 I alt 9164 9513 9910 10335 10414 11580 14 % 12 % Diakonhjemmets høgskolesenter, Oslo 202 186 186 181 196 280-3 % 55 % Høgskole for diakoni og sykepleie, Oslo 410 418 461 487 522 561 27 % 15 % Menighetssøsterhjemmets høgskole, Oslo 167 152 179 189 225 274 35 % 45 % Betanien sykepleierhøgskole, Bergen 162 191 167 158 189 195 17 % 23 % Diakonissehjemmets høgskole, Bergen 196 204 175 193 60 235-69 % 22 % Høgskolen i Finnmark 154 165 175 187 208 194 35 % 4 % Høgskolen i Tromsø 272 246 237 202 242 289-11 % 43 % Høgskolen i Harstad 102 111 120 129 145 174 42 % 35 % Høgskolen i Narvik 92 121 112 150 154 38 % Høgskolen i Bodø 494 442 363 474 510 534 3 % 13 % Høgskolen i Nord-Trøndelag 589 635 648 606 605 585 3 % -3 % Høgskolen i Sør-Trøndelag 483 499 519 521 546 600 13 % 15 % Høgskolen i Molde 225 228 226 230 269 297 20 % 29 % Høgskolen i Ålesund 209 282 321 330 345 399 65 % 21 % Høgskolen i Sogn og Fjordane 295 290 313 287 359 388 22 % 34 % Høgskolen i Bergen 407 406 420 451 461 534 13 % 18 % Høgskolen i Stord/Haugesund 479 448 520 542 534 555 11 % 2 % Høgskolen i Stavanger 449 444 467 474 493 540 10 % 14 % Høgskolen i Agder 466 461 597 628 662 669 42 % 7 % Høgskolen i Telemark 234 235 228 223 255 290 9 % 30 % Høgskolen i Vestfold 265 272 299 313 361 398 36 % 27 % Høgskolen i Buskerud 272 291 283 292 329 334 21 % 14 % Høgskolen i Gjøvik 437 452 377 460 446 430 2 % -7 % Høgskolen i Hedmark 410 461 456 466 431 606 5 % 30 % Høgskolen i Østfold 384 420 468 484 472 496 23 % 2 % Høgskolen i Akershus 294 306 285 332 370 340 26 % 2 % Høgskolen i Oslo 1107 1176 1299 1384 1029 1229-7 % -11 % (Kilde: 1994-1998: SSB; 1999: Tall innhentet fra høgskolene til dette notatet) I tabell 2 er deltidsstudenter gjort om til heltidsekvivalenter. Fra tabellen ser vi at antallet sykepleiestudenter økte med 1250 eller 14 prosent fra 1994 til 1998. Med de foreløpige tallene fra 1999 har økningen fra 1997 til 1999 vært 1255 studenter, som tilsvarer 12 prosents økning. Vi ser at økningen er ujevnt fordelt på de forskjellige høgskolene. Regionsykehusene og sentralsykehusene tilbyr naturlig nok de fleste av praksisplassene, samtidig som det er en tendens til at lokalsykehusene blir benyttet i større grad enn før. Mange av høgskolene opplyser om problemer med å skaffe til veie nok praksisplasser. Dette gjelder særlig innenfor medisinske og kirurgiske sengeposter. At antallet senger på sykehusene har blitt redusert over tid, har antakelig bidratt til å forsterke disse problemene. Enkelte opplyser om at sykehusene er mest interessert i å ta imot studenter mot slutten av studiet for deretter å rekruttere dem som ferdig utdannede sykepleiere. 3
Tabell 3 Antall legestudenter fordelt på universiteter 1994 1995 1996 1997 1998 1999 %-vis økning 1994-1998 %-vis økning 1997-1999 I alt 2203 2334 2454 2694 2826 2920 28 % 8 % Universitetet i Oslo 935 1020 978 1091 1073 1060 15 % -3 % Universitetet i Bergen 631 659 746 837 889 900 41 % 8 % Universitetet i Tromsø 366 383 364 424 437 463 19 % 9 % Universitetet i Trondheim/NTNU 271 272 366 342 427 497 58 % 45 % (Kilde: 1994-1998: SSB; 1999: Tall innhentet fra universitetene til dette notatet) Antallet legestudenter økte med 623 (28 prosent) fra 1994 til 1998. Fra 1997-1999 har økningen vært 226 studenter (8 prosent). Vi ser at økningen fordeler seg nokså ujevnt på de ulike universitetene. I praksisundervisningen benyttes vesentlig regionsykehusene, men nå også sentral- og lokalsykehus i større grad enn før. Endring i rammeplan for sykepleierutdanningen I den gjeldende rammeplan for grunnutdanningen i sykepleie skal praksis under studiet utgjøre 30 vekttall, som svarer til studieinnsatstid på 60 uker. Av disse skal minst 40 uker benyttes til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende, mens 20 uker kan benyttes til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Fra fagavdelingen i Norgesnettrådet opplyses det at noen høgskoler nok ligger over minimumskravet på 40 uker uten at man har tilgjengelig detaljert informasjon om antall. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet har nylig (7. Januar 2000) vedtatt ny rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning. Denne rammeplanen blir gjeldende fra kullet som starter høsten 2000. I den nye rammeplanen er minimumskravet til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende økt med 25 prosent, fra 40 uker til 50 uker. Finansiering av praksisplasser Praksisdelen av medisinerutdanningen består av to typer praksis: a) klinisk praksis (bed-side-teaching) på sykehusavdelinger finansieres delvis fra tilskuddet til undervisning i regionsykehustilskuddet. Dette tilskuddet forvaltes av fylkeskommunene som er sykehuseiere. Undervisningen finansieres også delvis av universitetene ved professor I og professor II 4
stillinger og kliniske stipendiater samt driftsmidler fra universitetene til avdelingene. b) utplassering/praksis i allmennmedisin, psykiatri og praksissykehus finansieres vesentlig av universitetene. Det er ikke noen tilsvarende finansieringsordning for sykepleierutdanningen. Det er imidlertid lagt inn 18 millioner kroner i høgskolenes rammer som i stor grad brukes til frikjøp av praksisveiledere (vikarutgifter). Noe av midlene brukes også til fagutviklingstiltak som innkjøp av litteratur og i noen grad til opplæring av veiledere i praksisperiodene. Dette beløpet varierer ikke automatisk med behovet for praksisplasser. Dersom man ønsker å gjøre en slik kopling kan enten et beløp overføres til sykehusene avhengig av antall praksisplasser de stiller til disposisjon eller et studentavhengig beløp kan legges inn i høgskolenes budsjett som deretter kjøper praksisplasser av sykehusene. 5