STORT NOK TIL Å DRØMME OM - KONKRET NOK TIL Å TRO PÅ

STORT NOK TIL Å DRØMME OM - KONKRET NOK TIL Å TRO PÅ Et debattnotat fra SVs arbeidsprogramkomite, 2013-2017 1

Til SVs lokal- og fylkeslag Oslo, 15. mai 2012 Kjære SVer! Vi går inn i en spennende og avgjørende tid fram mot valget i 2013. På landsmøtet 14. - 17. mars 2013 skal SV vedta nytt arbeidsprogram for perioden 2013-17. Programmet skal inneholde tre prioriterte hovedsaker eller reformer som SV skal gå til valg på. Arbeidsprogramkomiteen inviterer nå hele partiet til å delta i diskusjonen om hvilke tre saker det skal være. Vi trenger forslag til nye, konkrete saker eller reformer som svarer til de viktigste utfordringene vi står overfor de nærmeste årene og som er relevante for folks hverdag. Det skal være saker som bringer oss nærmere vårt overordnede mål om et samfunn som setter miljø og rettferdighet først, og som bidrar til utjevning og like muligheter for alle. Samtidig er det et viktig kriterium at det er saker som er mulig å gjennomføre på fire år. Kort sagt er vi på jakt etter reformer som er store nok til å drømme om og konkrete nok til å tro på! Dette notatet er ment som et grunnlag for diskusjoner og debattmøter i lokal- og fylkeslag. Det inneholder politiske svar på noen av de største og viktigste utfordringene Norge står overfor. Notatet inneholder også 15 konkrete forslag til saker som kan bli en av de tre prioriterte hovedsakene som skal løftes i programmet. Forslagene er basert på interne diskusjoner i komiteen og innspill som har kommet inn til komiteen. Nå oppfordrer vi alle lokal- og fylkeslag til å delta i prosessen fram mot valget av nye hovedsaker. Hvilke sak mener dere er viktigst? Er det en eller flere av de 15 alternativene som er beskrevet i notatet, eller er det andre saker som ikke er nevnt som er viktigere? Bruk våren og sommeren til å ta debatten i lokallaget og gjerne med kollegaer, venner eller familie. Bruk vedlagt skjema og send innspillet til arbeidsprogram@sv.no innen 10. august. Programkomiteen ser fram til å lese forslagene som kommer inn, og vil ta det med i det videre arbeidet med det nye programmet. Nytt helhetlig arbeidsprogramforslag vil bli lagt fram i løpet av oktober 2012 og sendt ut til alle medlemmer. God lesning! Med vennlig hilsen, Inga Marte Thorkildsen, Leder for SVs arbeidsprogramkomite 2

Innhold Et grønt og framtidsretta samfunn 1. Bærekraftig næringsliv og grønn verdiskapning 2. Nasjonalt løft for kollektivtrafikk og miljøvennlige lokalsamfunn 3. Klimadugnad på hjemmebane Rettferdig fordeling 4. Sosial boligbygging 5. Plan mot barnefattigdom 6. Psykisk helse og rus Et trygt arbeidsliv for alle 7. Retten til fast jobb og heltid 8. Likelønn 9. Ungdomspakke Kunnskap og læring 10. En helhetlig skoledag 11. Løft for yrkesfagene 12. Styrk forskning og høyere utdanning Helse og omsorg 13. Trygg i eget hjem en omsorgsreform for fremtiden 14. Demokratisering av helse- og omsorgstjenesten 15. Tannhelsereform 3

Et grønt og framtidsretta samfunn Vår generasjons største oppgave er å bygge et grønt og framtidsretta Norge. Å bygge et grønt og framtidsretta samfunn betyr å redusere energiforbruket, legge til rette for klimavennlig transport, utvikle miljøteknologi, og å legge om fra fossil energi til fornybare energikilder. Det er et samfunn verdt å ønske seg, fordi det vil gi oss økt livskvalitet og en enklere hverdag. Og det er et samfunn verdt å kjempe for, fordi det er helt nødvendig for å løse de enorme miljøproblemene verden står overfor. SV har vunnet viktige seire på miljøområdet. Vi har fått gjennomslag for ambisiøse klimamål og satsing på klimateknologi, vi har fått på plass en lov for bevaring av den norske naturarven, et oljefritt og fiskerikt Lofoten, Vesterålen og Senja, en tredobling av jernbaneinvesteringene og økt satsing på lokal kollektivtransport. Samtidig er utfordringene vi står overfor så store at vi fortsatt har en omfattende jobb foran oss før vi kan si at samfunnet beveger seg i riktig retning. Vi har svært liten tid på oss til å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, som er i ferd med å gjøre uopprettelig skade både på mennesker og natur, og som forsterker den urettferdige fordelingen mellom den fattige og rike delen av verden. Vi må starte omstillingen nå. Det må vi klare uten at det går på bekostning av naturmangfoldet, som gjør økosystemene robuste for endringer, og gir oss ren luft, rent vann, mat og medisiner. SV må i årene framover greie å gjøre miljøpolitikken til noe som angår folks hverdag, og i større grad vise hva vi er for, hva vi ønsker å bygge opp eller bevare, ikke bare det vi ønsker å stoppe eller hindre. Samtidig må vi vise at det er en sammenheng mellom miljøpolitikken og næringspolitikken vår, slik at overgangen til et grønt samfunn ikke går på bekostning av full sysselsetting. Næringspolitikken må være en integrert del av miljøpolitikken, og motsatt. 1. Bærekraftig næringsliv og grønn verdiskapning Vi må benytte Norges kompetanse og stolte industritradisjoner til å skape et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv med perspektiver og arbeidsplasser utover oljealderen. Norsk økonomi er i dag sterkt dominert av oljesektoren. Samtidig har Norge en sterk kapitalformue, både i form av finansielle muskler og høy kompetanse i næringslivet. Skal vi utvikle et robust næringsliv nå og for framtida, må denne kapitalen brukes for å gi næringslivet flere bein å stå på. Vi må stimulere en industri og et næringsliv som utvikler grønn teknologi, som tar vare på klima og miljø, og i størst mulig grad baserer seg på fornybare ressurser. SV vil føre en offensiv klima- og næringspolitikk som åpner nye muligheter for bedriftene og som gjør dem bedre rustet i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Styrke klimatiltaksfondet og miljøteknologiordningen for å bidra til klimavennlig og konkurransedyktig industri og næringsliv. Etablere et nytt program for forskning på bærekraft og teknologi innen fiskeri, oppdrett og øvrige marine ressurser 4

En mer offensiv satsing på energisparing og fornybar energi Sterkere satsing på innovasjon som kan frembringe nye bedrifter og nye næringer Bruke offentlige innkjøp systematisk til å bidra til innovasjon og skape et marked for grønn næringsutvikling Slå sammen næringsdepartementet og miljøverndepartementet 2. Nasjonalt løft for kollektivtrafikk og miljøvennlige lokalsamfunn Tiden er overmoden for en kraftig opprusting av tog-, t-bane og busstilbudet, og for lokal planlegging som gjør oss mindre avhengige av bilen. Vi må skape en bevegelse fra forurensende biler til miljøvennlige biler, fra biler til buss og tog, til fots eller sykkel. Vi trenger et kollektivløft ikke bare for å redusere den voksende forurensningen fra biltrafikken, men også for å kutte tiden vi tilbringer i bilkø, binde regioner og landsdeler bedre sammen, skape en bedre hverdag for pendlerne, gjøre skoleveiene våre tryggere og bedre folks helse. En hovedsak for SV kan være å gjennomføre et nasjonalt løft for kollektivtrafikk og miljøvennlige lokalsamfunn. Konkrete tiltak i en slik reform kan være: All trafikkvekst i byområdene skal skje med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det innføres en ny satsing på kollektivtrafikk i byene, der statlige tilskudd til både store investeringer, mindre tiltak og drift av kollektivtrafikk kan inngå i helhetlige miljø- og transportpakker for byområdene. Gjennomføre et generasjonsløft for jernbanen. Sette mål om å fullføre utbygging av nye dobbeltspor på Østlandsområdet og de andre storbyområdene innen 2025. Nye jernbanestrekninger dimensjoneres for minst 250 km/ timen. Å starte utbyggingen av de første av flere sammenhengende høyhastighetsstrekninger i neste periode som både skal betjene fjerntog, lokaltog og godstog. Vedta bygging av Troms-banen, som skal kobles til jernbanenettet østover og mot Europa En nasjonal godsstrategi som tilrettelegger for en langsiktig tredobling av mengden gods på bane og overføring av varetransport fra vei til bane og sjø. Etablering av et jernbanefond med nye langsiktige finansieringsløsninger for å sikre en effektiv og helhetlig planlegging og utbygging av jernbanestrekninger. Få fart på utbygging av grønne transportløsninger i hele landet med innføring av infrastruktur for lavutslippsbiler, utbygging av gang- og sykkelveier og en satsing på lavutslippsferjer og hurtigbåter. Vurdere hel eller delvis erstatning av dagens bilavgiftsystem fra avgift ved kjøp av bil, til CO2- avgift på bruk av bil. GPS-basert veiprising kan helt- eller delvis erstatte dagens ordning. Avgiften vil beregnes ut fra biltypens CO2-utslipp, og avgiften vil øke på kjøring på særlig køutsatte strekninger i rushtiden, der det er gode kollektive alternativer. Det bør gis redusert avgift for personer bosatt i distriktene. 5

3. Klimadugnad på hjemmebane Å redusere energibruken vil spare både klimagassutslipp og naturinngrep. En kraftinnsats for smartere energibruk hjemme hos hver enkelt av oss vil både være et enormt miljøprosjekt og forbedre økonomien til folk flest. Med ny teknologi og bedre bygg kan norske hjem bli mer behagelige å bo i, billigere i drift og på sikt produsere mer energi enn de bruker. Det krever en gradvis innstramming i kravene til nybygg, kombinert med gode støtteordninger og lett tilgjengelig informasjon for å bedre energibruken i eksisterende bygg. Energiselskapene bør ha dette som en viktig del av sitt samfunnsansvar. Konkrete tiltak for en klimadugnad på hjemmebane kan være: Enova-støtten til husholdninger økes til å dekke halvparten av investeringen ved installering av solvarmeanlegg, pelletskaminer og varmepumper. Innføre en langsiktig støtteordning for grønn energiomlegging i eksisterende bygg. Ordningen skal ha sosial profil, og ha som mål å kutte energiforbruket i bygg og boliger med 20 prosent innen 2020 og 50 prosent innen 2040, i tråd med Lavenergiutvalgets innstilling. Energiselskapene pålegges å installere smarte strømmålere i alle bygg innen 2018, og smartgrid som gjør det mulig for forbrukere å levere overskuddsenergi til fordelingsnettet. Det innføres en ordning der energiselskapene pålegges å ta større ansvar for energisparingen og å tilby gratis hjemmebesøk for faglig vurdering av energisparepotensial i private hjem. I løpet av perioden skal nesten-null-energibygg vedtas som standard for nye bygg. Innføring en ny ordning med energisparebevis der energiselskapene får ansvaret for å redusere energiforbruket i eksisterende boliger og bygg. En viss mengde energisparebevis skal øremerkes boliger for folk med lavere inntekter. Følge opp klimameldingens mål om å fase ut oljefyring i bygg innen 2020 med reguleringer og støtteordninger. Støtteordninger for solcellepaneler på bygg 6

Rettferdig fordeling Et samfunn med små økonomiske forskjeller er bra. Det skaper trygghet og tillit blant folk. Den norske velferdsmodellen fordeler goder og skape utvikling. Vi vet at samfunn med store forskjeller har dårligere folkehelse, mer kriminalitet og sosial uro enn samfunn med større likhet. I dag ser verden til Norge og Norden for å lære om alt fra kvinners høye yrkesdeltakelse, pappapermisjon, barnehage for alle, forvaltning av naturressurser og et rettferdig skattesystem. I en verden hvor klasseskillene har vokst de siste årene er Norge et av få unntak. Økende forskjeller er en underliggende årsak til den økonomiske krisa som herjer i EU. Enorme kutt i velferden brukes for å betale regninga for det uføret høyrepolitikk og uregulert kapitalisme har skapt. Resultatet er enda større forskjeller, arbeidsløshet, fattigdom og utrygghet for folk flest. Med SV i regjering har Norge gått motsatt vei. Istedenfor budsjettinnstramninger, velferdskutt og kutt i arbeidstakernes lønninger og pensjoner som svar på krisa, har vi valgt å styrke velferden, utjevne forskjellene og styrke arbeidstakernes rettigheter. Vi har bevist gjennom praksis at satsing på velferd og rettferdig fordeling fører til en bedre samfunnsutvikling og tryggere økonomi. Kombinasjonen av en rødgrønn regjering og en sterk fagbevegelse har gjort at Norge, til tross for krisa, har en velutviklet velferdsstat for alle, mer rettferdig fordeling av godene og lav arbeidsløshet. Selv om situasjonen i Norge ser bedre ut enn i resten av Europa, har vi fortsatt mange utfordringer. Vi ønsker å gjøre velferden enda mer rettferdig og enda mer moderne. Skal velferdsstaten overleve som et middel for å gi alle i samfunnet muligheten til et godt og verdig liv, må den utvikles kontinuerlig, aldri stivne og hele tiden møte nye utfordringer offensivt. I dag er det dessverre for mange mennesker som utestenges fra et stadig råere boligmarked, vi ser en urovekkende økning i barnefattigdommen, og stadig flere sliter med psykiske lidelser. 4. Sosial boligbygging Alle har rett til et hjem. Et trygt sted å bo er en forutsetning for å skape et godt og stabilt liv. Den svimlende veksten i boligprisene de siste årene fører til at stadig flere utestenges fra boligmarkedet og må gi opp drømmen om en egen bolig. Prisnivået har firedoblet seg siden 1993. Samtidig har tallet på nye boliger som blir bygd ikke vært tilstrekkelig til å dekke behovet for befolkningsveksten. Prisnivået i leiemarkedet er tilsvarende høyt. Resultatet er klassedelte byer og kommuner. Unge mennesker har ikke mulighet til å skaffe seg sitt første hjem uten hjelp fra foreldre. Mange har ikke foreldre som kan hjelpe dem. Boligmangelen har også samfunnsøkonomiske konsekvenser. Nordmenns gjeld er alvorlig høy og kostnadene ved boligkjøp er hovedgrunnen. Norge er blant landene i Europa der den sosiale boligsektoren er minst sammenlignet med den delen som er styrt av markedsøkonomien. I tillegg bidrar skattepolitikken til å forsterke forskjellene mellom de som eier og de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. I dag er det rene kommersielle behov hos private utbyggere og ikke befolkningens behov som styrer byggingen. For å løse boligkrisa må det offentlige ta større ansvar for at det bygges flere boliger de 7

neste årene. Skal en offensiv og sosial boligpolitikk som sikrer alle i Norge retten til et hjem være en av hovedsakene til SV de neste fire årene? Opptrapping av boligbyggingen slik at det ved periodens utløp bygges minst 40 000 boliger per år. Av disse skal minst 2000 være studentboliger og minst 750 skal være ungdomsboliger. At det iverksettes tiltak som sikrer at boligbyggingen baserer seg på langsiktige samfunnsmessige behov og ikke på kortsiktige spekulasjonsinteresser. Kommuner pålegges å delta i et regionalt boligsamarbeid og forplikte seg til å tilrettelegge for boligbygging slik at regionenes boligbehov dekkes. Husbanken styrkes ved å få tilført større midler og nye føringer som gjør det lettere for førstegangsetablere å få startlån. Etablere fra-leie-til-eie ordninger der det legges opp til at svakere grupper på boligmarkedet skjermes fra markedssvingningene, men likevel får ta del i formuesutviklingen som ligger i å eie bolig. Det legges til rette for en aktiv tomtepolitikk i kommunene. Husbanken bør få ordninger som premierer de kommunene som fører en aktiv tomtepolitikk. Innføre en lov om ikke-kommersielle utleieboliger for å sikre at pengene som bevilges til ikke-kommersielle boligprosjekter forblir i den ikke-kommersielle sektoren. Vurdere endringer i skattepolitikken. Bolig nummer to må verdisettes til 100 prosent av markedsverdien, for å gjøre det mindre attraktivt å spekulere i bolig. Vurdere et tak på rentefradragsordninga for å sikre omfordeling. 5. Plan mot barnefattigdom En politikk for lav arbeidsløshet, små økonomiske forskjeller og en sterk velferdsstat er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. I Norge har vi organisert et økonomisk sikkerhetsnett gjennom folketrygden og kommunale ordninger som sosialhjelpen. Likevel er det mange mennesker som opplever å være fattige over tid. Særlig barn av innvandrere og enslige forsørgere er utsatt for fattigdom og vedvarende lav inntekt. Satsing på rimelige, universelle velferdsgoder som barnehage og skole er det viktigste vi kan gjøre for å redusere forskjeller og bekjempe fattigdom. De store pengene må brukes på dette. En god fattigdomspolitikk er ikke bare å sørge for arbeid eller annen inntekt. Det er også å sørge for konkret hjelp i hverdagen til de som lever i fattigdom, slik at unger sikres deltakelse i fritidsaktiviteter, får mulighet til ferie og til å leve så normalt som mulig. Øke barnetrygden, kombinert med en omfordeling gjennom skattlegging, slik at familier med dårligst råd får en enda sterkere fordel av barnetrygden. Innføre søskentillegg til barnetrygden for familier med mange barn. Forbud mot å avkorte barnetrygden mot sosialhjelp. Nasjonale minstesatser for sosialhjelp som er høyere enn dagens veiledende satser. 8

Utvide retten til foreldrepermisjon. Foreldre som i dag ikke har opptjent rettigheter til det i folketrygden, skal få rett til fødselspermisjon med utbetalinger som tilsvarer minsteytelsen i folketrygden. Dette som erstatning for dagens engangsstønad. Styrke ordninger som gir kvinner med minoritetsbakgrunn mulighet til egen inntekt gjennom arbeid. Introduksjonsprogrammet og tiltak i NAV må bli mer treffsikre og gi mulighet til reell kvalifisering. 6. Psykisk helse og rus I dag er det mange som sliter med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Dette er blant de viktigste årsakene til tapte leveår, nedsatt livskvalitet, uførhet og fattigdom. Tiden er moden for en reform som konsekvent tar utgangspunkt i brukernes rett til medvirkning, som forebygger helseplager så langt det er mulig, og som yter kvalitetstjenester som er tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov. Forebygging er nødvendig for å hindre at folk utvikler psykisk uhelse og rusmiddelproblemer. For å sikre en god oppvekst vil SV øke innsatsen mot mobbing og sosial isolasjon, og styrke helsesøstertjenesten i skolen vesentlig. Vi vil arbeide for et arbeidsliv for alle, også for de som sliter med helseplager. Dette forebygger psykiske plager, fattigdom og utestenging. Og vi vil gi høy prioritet til gode behandlingstilbud for deprimerte mødre, som også vil forebygge psykiske lidelser hos barna deres. Vi vil føre en realistisk rusmiddelpolitikk som sikter både mot forebygging og mot verdige kår for de som har problemer på grunn av alkohol og narkotika. SV vil føre en restriktiv alkoholpolitikk der bedre folkehelse er målet. Alkoholavgiftene må bli høyere for å motvirke det økende konsumet. Behandlingstilbudene må bli mer tilgjengelige. SV vil arbeide for å etablere mottaks- og oppfølgingssentra for narkotikaavhengige i tråd med forslaget i Stoltenbergrapporten. Vi vil intensivere kampen mot overdosedødsfall, og SV vil prøve ut substitusjonsbehandling med heroin for de mest utsatte gruppene som et av mange tiltak for de som ikke kan eller vil komme seg ut av rusproblemene. Ventelistene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal avvikles, og alle som trenger poliklinisk behandling skal sikres et tilbud innen tretti dager. SV vil styrke brukernes stilling, og de må sikres medbestemmelse og verdighet. SV vil arbeide for styrket rettsvern for psykisk syke og rusmiddelavhengige og støtte forslag til strengere regler for bruk av tvunget psykisk helsevern. 9

Et trygt og anstendig arbeidsliv for alle Fast arbeid, hel stilling og ordnede forhold i arbeidslivet er det aller viktigste for å sikre folk en skikkelig inntekt, huslån og en hverdag som kan planlegges. I Norge har fagbevegelsen gått foran for å sørge for et seriøst og trygt arbeidsliv. En svært høy andel av befolkningen er i arbeid. De fleste har faste og trygge jobber og gode arbeidsforhold. Likevel vet vi at tryggheten i arbeidslivet er under press. Gjennom EØS-avtalen har Norge fått en økning i arbeidsinnvandringen og en rekke direktiver som svekker arbeidstakernes rettigheter. Dette har bidratt til mer uoversiktlige forhold og større mulighet for arbeidsgivere til å dumpe lønninger og arbeidsvilkår. Nye selskapsformer, som franchise, fører til en pulverisering av arbeidsgiveransvar, som svekker de ansattes rettigheter og muligheter til organisering. Bruk av innleid arbeidskraft brer om seg. Bemanningsbransjen har stor vekst og vi ser stadig flere tilfeller av sosial dumping og useriøsitet. Dette skjer til tross for lovverk som skal begrense mulighetene for midlertidige ansettelser og innleie. Midlertidige ansettelser overfører risiko fra arbeidsgivere til arbeidstakere, og er et problem i flere sektorer, som akademia og byggebransjen. Den høye yrkesdeltakelsen blant kvinner er en av de viktigste forutsetningene for Norges velstand, og er i dag mer verdt enn det norske oljefondet. Kvinners deltakelse i arbeidslivet bidrar til mer rettferdig fordeling i samfunnet, og gir mer selvstendighet og valgfrihet for den enkelte. Norge er et foregangsland når det gjelder likestilling, likevel er fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn fortsatt skjev. Kvinner tjener mindre enn menn. Det kommer av at kvinnedominerte yrker verdsettes lavere enn mannsdominerte yrker med samme utdanningsnivå. Lønnsgapet utvides ytterligere av at kvinner i større grad jobber deltid. Mange kvinner som ønsker hele stillinger får det ikke, enten de jobber i helse- og omsorgssektoren eller i serviceyrker og varehandelen. Den utbredte bruken av deltid er et problem fordi den gir kvinner mindre økonomisk selvstendighet og mindre kontroll over hverdag og fritid. Skal likelønnsproblemet løses har både partene i arbeidslivet og myndighetene et ansvar. Retten til heltid må styrkes, både gjennom lovverk og handlingsplaner 7. Retten til fast jobb og heltid Hel og fast jobb gir trygg økonomi, mulighet til huslån og en hverdag som kan planlegges. Fagbevegelsen og SV deler målet om at det norske arbeidslivet skal organiseres rundt at folk skal ha rett til fast ansettelse og heltid. Bare 25 prosent av de ansatte i kommunene jobber i hele stillinger. Den omfattende bruken av deltid gjør at mange mennesker ikke er sikret en fast inntekt som dekker normale utgifter. Deltid et svært omfattende kvinneproblem, langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Sektorer med mye bruk av deltid har også betydelige rekrutteringsutfordringer. Med dagens rekruttering vil Norge i 2035 mangle 57 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere. Norge vil ikke makte å rekruttere nødvendig antall helsearbeidere uten å tilby heltidsstillinger. 10

Til tross for et sterkt lovvern for faste stillinger har bemanningsbransjen vokst kraftig i Norge de siste årene. Vikarbyråene har hatt en stor økning i omsetning og omfang. SV mener det er nødvendig med tiltak for et fortsatt trygt og organisert arbeidsliv. Lovfestet rett til stillingsbrøk lik reel arbeidsinnsats siste to år (Trondheimsmodellen). Svekke eller fjerne arbeidsgivers mulighet til å påberope seg vesentlige ulemper for virksomheten som grunnlag for å nekte hel stilling. Heltidsprogrammer for offentlig sektor for å sørge for at alle som ønsker full jobb eller større stilling får det. Mertidstillegg som gjør at deltidsansatte som ønsker større stilling, men ikke får det, gis et eget tillegg for all arbeidstid som overstiger avtalt arbeidstid. At det offentlige som arbeidsgiver oppretter vikarpooler der vikarer har direkte kontraktsforhold til arbeidsplassen framfor å benytte seg av såkalte vikarbyråer. At innleid arbeidskraft i det offentlige alltid skal tilbys betingelser på nivå med de ansatte på arbeidsplassen, inkludert pensjon. 8. Likelønn En av de siste store likestillingskampene som gjenstår er lønnsmessig likestilling av kvinner og menns arbeid. Likelønnskommisjonens analyser viser at med samme utdanning og erfaring tjener kvinner i snitt 85 prosent av det menn gjør. Mye skyldes det lave lønnsnivået i offentlig sektor. Ser vi på grupper som førskolelærere, helsefagarbeidere, terapeuter, sykepleiere og helsesøstre utgjør disse til sammen 70 prosent av de som jobber i det offentlige. Dette er yrker som holder velferdshjulene i sving. Det er disse jobbene som ikke verdsettes på lik linje med mannsdominerte yrker med tilsvarende krav til utdanning og ansiennitet. Likelønn handler både om rettferdighet og om å sikre rekruttering til avgjørende velferdsoppgaver. Likelønnsgapet er ikke blitt mindre med årene. Lønnsgapet er like stort nå som på midten av 1980- tallet. Dagens lønnsforhandlingssystem har med andre ikke klart å utjevne forskjellene. Men likelønn kan heller ikke løses lokalt eller gjennom markedsmekanismer. En sentralt forpliktende og langsiktig avtale mellom partene i arbeidslivet er nøkkelen dersom de historiske lønnsforskjellene skal kunne utjevnes med varig effekt. Regjeringen må både være villig til å bidra økonomisk og være motor i et slikt initiativ. Å gjøre opp for urett er også viktig for å unngå at modellene for kollektiv lønnsdannelse utfordres. Regjeringen tar initiativ til en forpliktende likelønnsavtale mellom partene i arbeidslivet om en lønnsløftsplan for kvinnedominerte yrkesgrupper som skal sikre en varig utjevning av lønnsforskjeller. Det fastsettes forpliktende likelønnsplaner i alle offentlige virksomheter. Planene skal baseres på lik lønn for folk med likt utdanningsnivå og fortsatt heving av lavlønnsgruppene. 11

9. Ungdomspakke Alle skal ha rett til en inntekt å leve av. For at flest mulig skal få delta i arbeidslivet er det fellesskapets oppgave å sørge for et utdanningssystem som gir ungdom mulighet til å mestre og lære på egne premisser. Ungdom som ikke er i arbeid eller utdanning, eller som står i fare for å miste denne tilknytningen, må få riktig oppfølging til rett tid. Arbeidslivet har endret seg, det er mindre rom for mennesker som ikke klarer å yte hundre prosent. Selv om de aller fleste klarer seg godt, er det for mange som kunne deltatt i arbeid, men som ikke får muligheten til det. Et arbeid å leve av og med, må bli oppnåelig for mange flere. SV vil sikre at folk som ikke kan være i arbeid, eller som ikke får arbeid, har et anstendig livsopphold. Grunnleggende for å gi folk mulighet til å komme tilbake til arbeid og utdanning er trygghet og stabilitet, og en tett oppfølging som utfordrer den enkelte på en riktig måte. For å oppnå dette må vi tenke nytt om arbeidslivet. En lovfesting av rett til oppfølging, veiledning og tiltak for ungdom som er ikke er i utdanning eller arbeid for å sikre flere deltakelse i arbeidslivet. Unge med varig uføretrygd gis rett til arbeidsmarkedstiltak for å kunne prøve seg i arbeid, slik at uføretrygd ikke blir til hinder. Innføre sterkere virkemidler i jobbstrategien for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Styrke oppfølgingen og innføre nye tiltak for at flere sosialt vanskeligstilte skal få muligheten til å komme i arbeid. Utvide kvalifiseringsprogrammet for å sikre at alle som har rett til programmet får plass. Gi alle mottakere av arbeidsavklaringspenger en ytelse på nivå med minsteytelsen i folketrygden for å hindre fattigdom og øke muligheten for å komme i arbeid. Øke støtten til programmer som Pøbelprosjektet, Kjør for livet og Sosiale entreprenører. Opprette flere arbeidsmarkedstiltak som kan gi flere en inngang til arbeidslivet. Sørge for at det er nok plasser i varig tilrettelagt arbeid. Styrke oppfølging og kompetanse i Nav for å sikre at flere som deltar i arbeidsmarkedstiltak kommer over i ordinært arbeid og styrke kravene til arbeidsmarkedstiltakene for å hjelpe flere i arbeid. 12

Kunnskap og læring Utdanning og forskning bidrar til bærekraftig utvikling, verdiskaping og velferd. SVs visjon er å gjøre Norge til et kunnskapssamfunn, hvor hele samfunnet tar del i kunnskapsutviklingen, og der praktisk erfaring og formell kompetanse skal være drivkraften i kunnskapsutviklingen. Undersøkelser viser at den norske fellesskolen er god, men fortsatt går for mange barn ut av skolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. Mange elever fullfører heller ikke videregående skole. Hvem som lykkes i skolen henger nært sammen med foreldrenes bakgrunn. Mange opplever opplæringen som for ensformig og akademisk. Elever med anlegg for praktisk læring får ikke lært så mye som de kunne. Skal vi skape en fellesskole hvor alle lærer trenger den å bli mer praktisk, og i større grad ta i bruk lokalsamfunnet som arena for læring. Samtidig som samfunnets krav til læring øker, er dagens barn og unge mindre fysisk aktive enn før. Mangel på fysisk aktivitet og et dårlig kosthold gjør at mange svekker evnen til å lære, og mange får dårlig helse i tidlig alder. Den sosiale ulikheten i helse er betydelig. Politiske grep må gjennomføres for å fremme læring og helse. Vi står overfor store samfunnsutfordringer som vil skape nye utdanningsbehov og kreve økt forskningsinnsats i tiden framover. SVs politikk vil bidra til å utdanne de mest kompetente arbeiderne og fagfolkene, den smarteste teknologien og den mest forutseende forskningen. 10. En helhetlig skoledag Alle elever skal oppleve et godt læringsmiljø og ha tydelige mål for læring, tilpasset deres forutsetninger. Fokus på læringsutbytte og mer og bedre læring vil redusere antall elever som går ut av skolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig, og føre til at flere gjennomfører videregående skole. Gode lærere og motiverte elever er det viktigste for å få mer kunnskap i skolen. Læring henger også sammen med et godt psykososialt miljø, det å bevege seg og et sunt kosthold. Måten skoledagen organiseres på er avgjørende for om mange elever har konsentrasjon og motivasjon til å lære i flere fag. SV ønsker derfor å organisere skolehverdagen mer helhetlig. Mer fysisk aktivitet, rom for mer praktisk læring og sunn mat i skolen vil kunne gi rom for mer læring og flere timer fag. Skoledagen skal gi læring for alle. En mer helhetlig skoledag vil gi mer kunnskap til flere elever. Flere timer i grunnskolen for å sikre tid til mer variert og tilrettelagt faglig undervisning. Flere lærere i skolen gjennom en nasjonal minstenorm for antall elever per lærer for å sørge for tett oppfølging av alle elever i den utvidede skoledagen. Gi lærerne mer tid til forberedelse og undervisning gjennom å forenkle krav til dokumentasjon og rapportering. Legge øvingsarbeidet til skoledagen på flere trinn enn i dag, slik at fritiden blir leksefri. 13

Gjøre skoledagen mer variert, med mer relevant og praktisk læring gjennom for eksempel valgfag, ny metodikk og utradisjonell oppbygging av skoledagen. Styrke de estetiske fagene i skolen for å gi nye læringsmuligheter og ny kunnskap. Gi mulighet for kulturskole innenfor rammen av den utvidede skoledagen. Mer fysisk aktivitet i skolen, for eksempel ved å tilby en times fysisk aktivitet hver dag. Bidra til at barn og unge får gode kostholdsvaner ved å styrke opplæringen i mat og helse og ved å innføre et sunt, gratis skolemåltid i grunnskolen. 11. Løft for yrkesfagene Vi vet at det mangler om lag 16 000 fagarbeidere i Norge i dag. Vi må derfor utdanne flere fagarbeidere. Mange elever går ut av videregående uten fagbrev og uten den kompetansen de trenger videre i livet. SV har prioritert å satse på yrkesfagopplæringen. Vi er i gang med å øke antall lærlingplasser og gjøre yrkesopplæringen tettere knytta til praksis og senere yrkesliv. Alle offentlige aktører, kommuner og virksomheter skal fastsette klare mål for antall læreplasser i deres regi for å sikre at alle får gjennomført utdanningen sin og at samfunnet får nok kvalifisert arbeidskraft. Kostnader ved lærlingordningen skal betales av alle arbeidsgivere i fellesskap og det skal satses storstilt på lærlingplasser. Opprette egne opplæringskontorer i fylkene som skal følge den enkelte lærling og bedrift gjennom hele utdanningsløpet for å sikre større gjennomføring og gode vilkår for lærebedriftene. Fortsette arbeidet med å yrkesrette fellesfagene norsk, engelsk og matte som yrkesfagelevene skal ha og som i dag undervises på tradisjonelle måter. Mer praktiske veier til fagbrev, ved å innføre mer fleksible måter å gjennomføre yrkesopplæringen på, der praksis og teori knyttes sammen hele veien. Fortsette arbeidet med å styrke kontakten mellom skolen og arbeidslivet, blant annet med lektor2-ordning og hospitering. 12. Reform innen forskning og høyere utdanning Gratis utdanning og lik rett til utdanning er et grunnleggende prinsipp i SVs utdanningspolitikk. Finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Dette skal styres av samfunnets behov og ikke markedet. Vår viktigste konkurransefordel er det høye utdanningsnivået, kompetente arbeidstakere, stor innovasjonsevne, muligheten til teknologiintensiv produksjon og et organisert arbeidsliv. Vi er midt inne i en utdanningsbølge. Det kreves satsing for å sørge for at de som kan og vil får tilgang til høyere utdanning i hele landet. Utdanningstilbudet må utvikles i tråd med fagmiljøets styrker og det lokale arbeidslivets behov. SV ønsker samfunnsforpliktede universiteter og høyskoler som har faglig frihet og organisatorisk selvstendighet, og som er tettere i dialog med sitt omland. 14

Styrke studentvelferden, gjenreise heltidsstudenten, innføre studiefinansiering tilsvarende 2G, politisk styrt lav rente på studielån, og bygge flere studentboliger. Heve utdanningskvaliteten ved å styrke institusjonenes økonomiske handlingsrom til å drive forskningsbasert undervisning, gi mer veiledning, skrivetrening og formidlingserfaring med tilbakemelding og evalueringen fra de vitenskapelig ansatte, og få de fremste forskerne motivert til å undervise de ferskeste studentene Etablere en opptrappingsplan som styrker norsk forskning og utvikling på bred front, i bedrifter, offentlige virksomheter, instituttsektoren og ved universiteter og høgskoler. Styrke ansattes rettigheter og innflytelse. Obligatorisk valg av rektor, fakultets og instituttledelse. Gi mer tid og ressurser til forskning og stabile arbeidsforhold slik at det er mulig å kombinere en forskerkarriere med familie og barn. Sikre mer sammenhengende tid til forskning og mindre bruk av midlertidige tilsettinger. Redusere og forenkle de totale rapporteringskravene. Internasjonal satsing. Forskningssamarbeidet mellom norske forskere og miljøer i utlandet må styrkes betraktelig. En kritisk gjennomgang av EUs dominerende rolle i norsk forskningspolitikk. Og styrke student- og forskningssamarbeid med det globale sør og styrke programmer som NORHED og NUFU. Norsk forskning skal bidra til å realisere sitt samfunnsengasjement gjennom å løse globale utfordringer. Redusere bruk av tellekant som grunnlag for finansiering, og sørge for at en større andel av de samlede forskningsbevilgningene skal gå direkte til institusjonene, og ikke via forskningsrådet. Styrke desentralisert/fleksibel/e-basert høyere utdanning for å gi god tilgang til høyere utdanning der folk arbeider og bor, og å arbeide for å legge til rette for praksisperioder i studiene for alle typer fag, slik at studenter som ønsker det kan få erfaring fra praksis under studietiden. 15

Helse og omsorg Et godt helsevesen for alle er bra både for den enkelte, og for samfunnet. De demografiske endringene, med aldrende befolkning og en bølge av livsstilssykdommer, medfører økt behov for helsehjelp. Helsevesenet står samtidig overfor en rekrutteringsutfordring. Dette fører til et press på helsetjenestene. Vi står derfor ved et veiskille. Valgene vi tar i helsepolitikken dette tiåret er med på å bestemme velferdsstatens fremtid. Det er i helsevesenet kampen om velferdsstaten vil stå de kommende årene. Høyresidens forslag om å privatisere deler av velferden vil ikke gi mer valgfrihet, men vil flytte makt til markedet, og tappe ressurser fra offentlige og ideelle aktører til kommersielle firmaer som har overskudd som formål. Det offentlige helse- og omsorgstilbudet har for lite ressurser, høyresidens foreslår mer kommersialisering i stedet for bedre tjenester. I denne situasjonen står kommersielle aktører i kø for å få markedsandeler, og antallet private helseforsikringer øker. Styrker vi heller det offentlige helse- og omsorgstilbudet er det ikke behov for private løsninger. Vi må sikre at eldre og ansatte sammen har frihet til å utforme gode og trygge tjenester. Alt for lenge har markedsinspirerte løsninger fått dominere. I disse systemene blir omsorg erstattet med stoppeklokkeregimer, sunn fornuft og samarbeid erstattes av skjemaer og detaljstyring. Skal vi få en helsevesen og eldreomsorg som er til å stole på må vi ha nok kvalifiserte ansatte. Da må de ansatte få tilbud om hele og faste stillinger, grunnbemanningen må være så god at belastningen for de ansatte er mindre, slik at den enkeltes helse holder til et helt yrkesliv og en verdig pensjonstid. Bruken av omsorgsteknologi bør økes slik at folk kan være selvhjulpne og selvstendige så lenge som mulig. Pasientens makt og innflytelse i møte med helsetjenesten er i dag fortsatt for svak. Som pasient har vi ikke tilgang til informasjon om kvaliteten på sykehuset, sykehjemmet eller fastlegen. Dermed har vi ikke reell frihet i valg av helsetjeneste. Pasientjournalen er svært vanskelig tilgjengelig for både pasient og i akutte situasjoner. Og det finnes heller ikke et system for å gi tilbakemeldinger når en har vært til behandling. Dermed brukes ikke pasienten som ressurs for å skape en bedre helsetjeneste. 13. Trygg i eget hjem en omsorgsreform for fremtiden Vi blir både eldre og friskere, og mange går en aktiv alderdom i møte. Nesten åtte av ti eldre vil bo i eget hjem så lenge som mulig. Et trygt sted å bo er avgjørende for at eldre skal kunne leve sine liv med glede. Samtidig er svært mange eldre bekymret for at de ikke skal få hjelpen de trenger når behovet setter inn. God omsorg krever tillit og trygghet mellom pleier og pasient. I dag opplever mange eldre og pleietrengende å møte stadig nye pleiere, og pleierne opplever at de ikke har tid til å gi god omsorg. Eldre må få muligheten til å leve selvstendige liv, og det må finnes gode omsorgsnivåer mellom eget hjem og sykehjem. For at folk skal kunne være tygge hjemme lenger trengs en omsorgsreform hvor vi 16

går bort fra tidspress og stoppeklokke, og setter behovet for hjelp i sentrum. Vi trenger en omsorg som gis der folk bor, og som sikrer at det er trygt å bo hjemme også når man blir eldre. Øke grunnbemanning i kommunale helse- og omsorgstjenester Tilby alle eldre velferdsteknologiske trygghetspakker som gjør det sikrere å bo hjemme, og å åpne for bruk av GPS-sporing av demente ved samtykke eller forhåndssamtykke. Etablere ambulerende team i kommunen som kan rykke ut ved varsel gjennom velferdsteknologiske løsninger Organisere omsorg i hjemmet gjennom en primærkontakt for den enkelte, slik at alle har én trygg kontaktperson å forholde seg til i kommunen. Primærkontakten skal ha ansvar for å lede et tverrfaglig team med ansvar for det helhetlige tilbudet pasienten mottar Øke satsning på hjemmerehabilitering gjennom de tverrfaglige teamene og øke rekrutteringen av ergoterapeuter til omsorgstjenesten Legge til rette for flere alternative boligløsninger i kommunene, som eldretun, eldrekollektiv og forsterkede omsorgsboliger Bygge ut tilbudet om avansert hjemmesykepleie og andre telemedisinske tjenester så flere kan få medisinsk hjelp hjemme Lage en strategi for frivillig omsorg, slik at frivillige aktører kan være et godt og systematisk supplement til den offentlige omsorgen Gi økte muligheter til at eldre selv kan disponere tildelt tid i hjemmeomsorgen for eksempel gjennom brukerstyrt personlig assistanse. Sterkere satsning på aktivitetstilbud til eldre i kommunene i et samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner Etablere flere såkalte trygghetsplasser, korttidsplasser for akuttsituasjoner ved kommunale sykehjem 14. Demokratisering av helse- og omsorgstjenesten Mer bruk av markedsløsninger og privatisering er ikke svarene på utfordringene dagens helse- og omsorgsvesen står overfor. Tilgang til helsetjenester er en rettighet ingen vare som kan kjøpes og selges. Fordi helse er en rettighet må alle ha lik mulighet til å ha god helse og lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. Når helsevesenet styres av markedsløsninger som har økonomisk effektivitet som formål settes pasienthensyn i annen rekke. Selv om pasienten har fått styrket sin rolle i møte med helsetjenesten siste tiår er vi på langt nær målet om en helsetjeneste som stiller pasienten i sentrum. Pasienten har i svært begrenset grad tilgang til egen pasientjournal, og det er intet system for å gi tilbakemeldinger etter en har vært til behandling. Og det er de som kjenner noen innenfor helsetjenesten som vet hvem det er best å gå 17

til. Det manglende innsynet fratar helsetjenesten en viktig ressurs, som kan bidra til å gjøre sykehus, fastleger og sykehjem bedre. Det er derfor på høy tid med en demokratisk reform av helse- og omsorgstjenestene som gir folk og folkevalgte tilbake styringen over helse- og omsorgstjenestene, som involverer pasienten i utviklingen av tjenestene, og som bytter økonomisk effektivitet med pasientens helse som mål nummer en. Erstatte foretaksmodellen med en modell der demokratisk kontroll og styring er grunnleggende Erstatte dagens innsatsstyrte finansiering med avtalefestet rammefinansiering Begrense sykehusenes anledning til å skille ut støttetjenester i egne selskap Stortinget skal behandle en nasjonal sykehusplan som del av Nasjonal helse- og omsorgsplan Lovfeste at helseforvaltningen er et offentlig ansvar som ikke kan delegeres til kommersielle aktører Utvide pasientens rett til å forme tjenesten sammen med de som utfører den, etter at kommunen har lagt rammen for tjenesten Etablere nye medbestemmelsessystemer ved sykehjemmene for å øke eldre og pårørendes innflytelse på egen hverdag Styrke brukermedvirkningen i alle ledd av helsetjenesten Gi pasientene elektronisk tilgang til egen pasientjournal. Dette vil gi pasienten større innsyn og kontroll over egen helse, og gjøre livet som syk enklere. Utvide helsenorge.no til også å inneholde kvalitetsinformasjon om helsetjenestene, både om fastleger, kommune- og spesialisthelsetjeneste. Dette vil gi pasientene et reelt helsevalg, og bidra til å utvikle helsetjenestene langs andre linjer enn økonomisk effektivitet. Gi pasienter mulighet til å gi tilbakemelding på helsetjenester de har brukt. Slik vil pasienterfaringer bidra til å utvikle helsevesenet, og være relevant for andre pasienter. Gi pasienter mulighet til å snakke med for eksempel fastlege eller spesialist på nett gjennom portalen helsenorge.no. Dette gjør helsetjenesten mer effektiv og gjør at folk ikke må møte unødig opp på for eksempel legekontoret. 15. Tannhelsereform En av de store manglene ved velferdsstaten vår er at tannhelsen er folk overlatt til å betale for selv. Da er det lommeboken som avgjør om du har råd til å gjøre nødvendig tannbehandling eller ikke. Og det er dyrt å gå til tannlege. Siden 2005 har vi fått til enighet om å inkludere spesielle grupper i ordninger som gir gratis tannbehandling, men de aller fleste vil fortsatt ikke ha noen dekning for store utgifter til helt nødvendig tannhelsehjelp. Bør vi nå ta steget og få alle tennene inn i helsetjenesten? 18

Nødvendig tannlegebehandling er underlagt de samme betingelser som sykehus- og legebehandling Den årlige egenandelen er maksimalt 2 500 kroner 19