Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Telemark, og grunneier.

Gullnes ** Referanse: Gammelmo Ø., Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Gullnes, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5935) Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Kviteseid Inventør: OGA, SRE H.o.h.: 75-850moh Vegetasjonsone: mellomboreal 40% sørboreal 60% Areal: 12020 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk OC-Overgangsseksjon Sammendrag Lokaliteten er kartlagt av BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Telemark, og grunneier. Området ligger på sørsiden av vannet Bandak i Kviteseid kommune i Telemark. Undersøkelsesområdet omfatter hele lisiden på opptil 800 høydemeter, fra vannkanten og opp til fjellet. Topografien i området er svært dramatisk med stedvis uframkommelige områder med stup, bergvegger og rasmark/blokkmark. Det finnes også flere bekkekløfter som skjærer igjennom området fra fjellet og ned mot vannet. Vegetasjonen i området er variert. Store områder er dominert av grunnlendt og fattig lyngdominert furumark med større partier med nakne sva, stup, blokkmark, rasmark og nakent berg innimellom. I lommer der det inngår finere skredjord/ morenejord, særlig langs bergrøtter, søkk og kløfter i nedre del av lia, inngår også rikere vegetasjonstyper med innslag av edelløvskog, rikere blandingsskog og løvskog på rik lågurtmark. Stedvis også sig med preg av kalkskog med bl.a. stortveblad. I bekkekløftene og langs sig inngår også småbregneskog, storbregneskog, og høystaudeskog. Som følge av lisiden nordvendte helning dominerer nokså humide utforminger med bl.a. jevnt innslag av suboseaniske moser. Området fremstår som tidligere hardt påvirket, virkelig gamle trær finnes i liten grad, hovedsaklig som tidligere styvede selje, alm og lind. På rik og ustabil mark i skrenter, bergrøtter og langs kløfter har skogen begynt å produsere en del død ved, hovedsaklkig som ferske læger av gran og borealt løv. Hovedandelen av dette er fanget opp i kjerneområdene. Forøvrig dominerer strukturfattig eldre barskog i sen optimalfase, flekkvis også felter med tett plantet granskog. Kløfter og skrenter har innslag av skyggefulle bergvegger viktige for lav og moser. Gullnes utgjør et stort sammenhengende gammelskogsområde som favner store deler av den skyggefulle nordvendte lisiden langs sørsiden av Bandak i Kviteseid. Arronderingen er generelt god, men lengst øst er arronderingen i forhold til kjente naturverdier og lisidegradienten dårligere, da bare sentrale deler av lia her er tilbudt for vern. Bratt terreng, stor høydegradient, flere bekkekløfter og innslag av rik berggrunn gir nokså stor variasjon i både skogtyper og vegetasjon. Gammelskogsverdiene i området er for regionen dårlig utviklet grunnet tidligere hard påvirkning og trekker verdien noe ned, men de rikeste arealene begynner å produsere en del død ved. Av størst interesse er områdets humide skogmiljøer med bl.a. velutviklet bergveggsflora med fuktighetskrevende lav og moser. Gullnes vil kunne bidra til å oppfylle mangler i skogvernet (Framstad m. fl. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler dekkes lavlandsskog og rike skogtyper i forholdsvis stor grad. I kraft av sin størrelse kan området også betraktas som et storområde. Det bør understrekes at storområder i lavlandet er sjeldent forekommende. Av prioriterte skogtyper inngår bekkekløfter, edellauvskog og boreal løvskog. Området vurderes å være regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området er undersøkt av Sigve Reiso og Øivind Gammelmo (begge BioFokus) i juni/juli 2016. Tilbudsarealet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere en nær optimal avgrensing av verneverdig areal innenfor arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Tidspunkt og værets betydning Været og tiden på året ansees å være tilfredsstilende med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp), men tidlig på året i forhold til jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Telemark, og grunneier. Tidligere undersøkelser Deler av området har tidligere blitt undersøkt i forbindelse med flere naturfaglige registreringer. Bl.a. regionale kartlegginger av bekkekløfter (Blindheim m. fl. 2009) og edelløvskog (Klepsland m. fl. 2011). Området er kartlagt i forbindelse med MiS og flere figurer er avgrenset. Interessante funn av arter i tillegg til de som er registrert i denne undersøkelsen er hentet fra Artskart.

Beliggenhet Området ligger på sørsiden av vannet Bandak i Kviteseid kommune i Telemark. Undersøkelsesområdet omfatter hele lisiden fra vannkanten og opp til fjellet. Naturgrunnlag Topografi Området omfatter en nordvendt skyggefull liside med en dramatisk topografi. Lia har stedvis uframkommelige områder med stup, bergvegger og rasmark/blokkmark. Det finnes også flere grunne, men markerte bekkekløfter som skjærer igjennom området fra fjellet og ned mot vannet. De største skogarealene finnes i forbindelse med bekkekløftene samt i øst. Geologi Berggrunnen i området består av omvekslende bånd av bl.a. biolittskifer, amfibolitt, sur vulkanitt, ryolitt, kvartsitt og felsitt. Løsmassene består for det meste av skredmateriale, tynne morenelag og i veksel med en del bart fjell i dagen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 40% sørboreal 60%. Området ligger i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i området er variert. Store områder er dominert av grunnlendt og fattig lyngdominert furumark med større partier med nakne sva, stup, blokkmark, rasmark og nakent berg innimellom. I lommer der det inngår finere skredjord/ morenejord, særlig langs bergrøtter, søkk og kløfter i nedre del av lia, inngår også rikere vegetasjonstyper med innslag av edelløvskog, rikere blandingsskog og løvskog på rik lågurtmark. Stedvis også sig med preg av kalkskog med bl.a. stortveblad. I bekkekløftene og langs sig inngår også småbregneskog, storbregneskog, og høystaudeskog. Som følge av lisiden nordvendte helning dominerer nokså humide utforminger med bl.a. jevnt innslag av suboseaniske moser. Skogstruktur og påvirkning Området fremstår som tidligere hardt påvirket, virkelig gamle trær finnes i liten grad, hovedsaklig som tidligere styvede selje, alm og lind. På rik og ustabil mark i skrenter, bergrøtter og langs kløfter har skogen begynt å produsere en del død ved, hovedsaklkig som ferske læger av gran og borealt løv. Hovedandelen av dette er fanget opp i kjerneområdene. Forøvrig dominerer strukturfattig eldre barskog i sen optimalfase, flekkvis også felter med tett plantet granskog. Kløfter og skrenter har innslag av skyggefulle bergvegger viktige for lav og moser. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gullnes. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bjønnejuv Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog Areal: 128daa Innledning: Lokaliteten er nykartlagt av Sigve Reiso & Øivind Gammelmo (begge BioFokus) i 2016 i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Bandak i Kviteseid kommune i Telemark. Berggrunnen består av felsitt, lys grå, finkornet, kvarts- og feltspatrik bergart, foliert til lineert, stedvis med feltspatøyne (porfyroblaster). Løsmassene består av bart fjell og noe skredmateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er rik blandingsskog i lavlandet med utformingen sørboreal blandingsskog. Dominerende vegetasjonstype er en middels rik utforming av lågurtskog, som veksler med småbregneskog, høgstaudeskog og storbregneskog. Gran er dominerende treslag, med gode innslag av boreale løvtreslag og edelløvtrær (lind, spisslønn). Det finnes godt med død ved i området. Død ved forekommer i flere forskjellige nedbrytningstadier og dimensjoner. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen fremstår som lite påvirket og det ble ikke registrert spor etter hogst i lokaliteten. Trolig har denne randen med gammel skog fått stå i fred over lengre tid. Artsmangfold: Det ble registrert rosenkjuke (NT) på gran. Gode forekomster av lungenever på selje. Ellers er det registrert en rekke arter som tyder på en forholdsvis rik flora. Verdivurdering: Dette er et forholdsvis stort område med middels- til høyproduktiv eldre granskog med stort innslag av eldre til relativt gamle løv- og edelløvtrær. Skogstrukturen bærer få spor av tidligere hogster, tettheten av viktige nøkkelelementer er moderat, og artsmangfoldet er fordholdsvis rikt. På denne bakgrunn settes verdien til viktig (verdi B).

Skjøtsel og hensyn: Verdiene knyttet til gammel skog ivaretas og utvikles best dersom området settes av til fri utvikling, uten inngrep. 2 Den blå nibba Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog Areal: 560daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton og Arne Laugsand (begge BioFokus) ifbm edelløvskogsprosjektet 24.8.2009. Lokaliteten er noe revidert i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i 2016. Ny beskrivelse erstatter gammel naturtype BN00077509. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i de bratte, nord- til nordøstvendte liene ved østenden av Bandak. Den omfatter den løvrike sonen i nedre-midtre deler av liavsnittet omtrent fra Halvfaroddsaten i vest nesten til Midtstaulbekken i øst, en strekning på ca 1,7 kilometer. Området grenser mot sterkere påvirket skog, skogsbilvei og lokaliteten Kassenes (rik edelløvskog) i nedkant, tørr furuskog i vest, mer homogen og fattigere granskog høyere oppe i lia. Mot øst fortsetter liknende skog som trolig har (minst) samme kvaliteter, men dette er ikke undersøkt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Storparten av arealet er grandominert blandingsskog med mer eller mindre høyt innslag av løvtrær. Stedvis utgjør løvtrær en ganske stor del av tresjiktet. Særlig osp er vanlig, men det er også mye selje, mens andre løvtrær er mer spredt. Enkelte partier har innslag av edelløvtrær (spisslønn, lind), men edelløvskog i ren forstand finnes ikke. Vegetasjonstypen er for en stor del en middels rik utforming av lågurtskog, som veksler med småbregneskog på litt fuktigere steder, men det finnes også forsenkninger med frodigere storbregne- og høgstaudeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gjennomgående betydelig preget av tidligere tiders gjennomhogster, og har et halvgammelt, noe homogent skogbilde med middelaldrende grantrær, middels grove ospetrær og sparsomt innslag av død ved. Men det er også partivis eldre skog der trærne er eldre, grovere og med noe større mengder død ved (av både gran og løvtrær). Dette finnes mest på mer tungt tilgjengelige steder (gjerne der det er steinete). Karakteristisk gjennom mye av lia er påfallende mye grov, gammel selje. Artsmangfold: Artsmangfoldet synes ikke å være spesielt rikt mht noen artsgrupper. Det ble likevel funnet spredte innslag av interessante og rødlistede arter. På ospelæger ble funnet ospehvitkjuke (Antrodia pulvinascens) (NT), begerfingersopp (Artomyces pyxidatus) (NT), på gamle levende ospetrær parasitterer stor ospeildkjuke (Phellinus populicola). På råtten død ved ble det også funnet pusledraugmose (Anastrophyllum hellerianum) og grønnsko (Buxbaumia viridis) (VU). Lungeneversamfunnet på løvtrærne virker moderat utviklet (lungenever Lobaria pulmonaria, stiftfiltlav Parmeliella triptophylla, kystårenever Peltigera collina). Hvitryggspett er tidligere observert i området Halvfaroddsaten-Skarperudstraumen (Artskart 2010), og arten utnytter sikkert liene langs Bandak, som delvis utgjør sammenhengende habitat for arten. Det samme gjelder andre hakkespetter. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter innenfor området. Verdivurdering: Dette er et stort område med middels- til høyproduktiv eldre granskog med stort innslag av eldre til relativt gamle løvtrær. Skogstrukturen bærer imidlertid betydelig preg av tidligere omfattende gjennomhogster, tettheten av viktige nøkkelelementer er moderat, og artsmangfoldet virker ikke spesielt rikt. På denne bakgrunn settes verdien til viktig (verdi B). 3 Gulnesjuvet-Pipejuvet Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Areal: 199daa Innledning: Naturtypelokaliteten er registrert av BioFokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er noe revidert av BioFokus i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i 2016. Ny beskrivelse erstatter gammel naturtype BN00077539. Beliggenhet og naturgrunnlag: Gulnesjuvet og Pipejuvet ligger i bratt nordvendt liside på sørsiden av Bandak lengst vest i Kviteseid kommune. Lokaliteten er i stor grad avgrenset på grunnlag av topografi, men grenser også flere steder mot ungskog. Avgrensingen i sør er noe usikker ettersom dette arealet ikke er befart, men flyfoto (Norge i bilder) har vært til hjelp. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: De to nordvendte kløftene er nærmest parallelle og ligger med en avstand på ca 200 300 meter. Kløftene ligner hverandre i topografisk utforming. Begge fører en liten bekk som på grunn av det bratte terrenget går over i flere små fall, men som på grunn av liten vannføring ikke gir fosserøyk. Kløftene er skarpt nedskåret i berggrunnen, og middels dype. Bergveggene er p.g.a. bergartens natur ofte rufsete og løse. Deler av Pipejuvet er fylt opp med ustabilt og ganske grovkornet skredmateriale. Vegetasjonen varierer svært mye. I nedre deler av kløftene står frodig edelløvblandet løvskog. Feltsjiktet er rikt på bregner og urter. Typisk inngår ormetelg, skogburkne, sauetelg, skogstjerneblom, tyrihjelm, turt, stankstorkenebb, myskegras og skogsvingel. Av mer krevende planter nevnes junkerbregne, taggbregne, strutseving, blåveis, trollbær, trollurt, tysbast, leddved, krossved, krattfiol, vårerteknapp, skogvikke, myske, kranskonvall, skogsalat og storklokke. Fra bergvegg er notert grønburkne og svartburkne. I nedre deler er bergveggene svært moserike, spesielt i Gulnesjuvet. Treslagsvariasjonen er stor nede i kløftene. Vanlig inngår både gran, bjørk, selje, rogn, spisslønn, alm og litt gråor. På ryggene langsmed kløftene er vegetasjonen av en helt annen karakter. Der inngår småbregnegranskog med osp og tørr bærlyngfuruskog. Trærne er i begge kløfter overveiende relativt smådimensjonerte. I Pipejuvet er påvirkningsgraden fra gammelt av tilsynelatende noe høyere enn i Gulnesjuvet og øvre trealder ligger trolig ikke over 100 år. Trestammene er foreløpig relativt glattbarkete. I Gulnesjuvet finnes eldre spisslønn og alm med grovere barkstruktur og mosedekte stammer. Dødvedelementer forekommer spredt, men er stort sett av små dimensjoner. Bruk, tilstand og påvirkning: Artsmangfold: Spesielt i Gulnesjuvet er et forholdsvis høyt mangfold av luftfuktighetskrevende moser og lav. Flere egenskaper forklarer dette; nordvendt eksposisjon, fuktig lokalklima, varierte bergveggmiljø, gamle rikbarkstrær og baseholdig berggrunn. Også noen moderat kontinuitetskrevende arter er påvist. 4 rødlistearter er påvist. Dette er alm (NT), kort trollskjegg (NT), sprikeskjegg (NT) og rosenkjuke (NT). Andre nevneverdige er buktporelav, rund porelav, grynfiltlav, brun blæreglye, lungenever, skrubbenever, kystårenever, kystgrønnever, randkvistlav, brunfiolett slørsopp og gul korallsopp.

Verdivurdering: Variert kløftemiljø med viktige naturkvaliteter og ganske høyt mangfold av krevende lav og moser. Høyt rødlistete arter ser imidlertid ut til å mangle, og lokaliteten vurderes derfor som viktig (B-verdi). 4 Kassenes Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog Areal: 86daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton og Arne Laugsand (begge BioFokus) ifbm edelløvskogsprosjektet 24.8.2009. Lokaliteten er noe revidert i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i 2016. Ny beskrivelse erstatter gammel naturtype BN00077508. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en nordøstvendt forsenkning i lia ved Kassenes, helt i østenden av Bandak, avgrenset av skogsbilvei i nedkant og fattigere, grandominert skog i overkant. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gryta nederst (under ca 120 moh.) har velutviklet edelløvskog, for det meste en alm-lindeskogsutforming dominert av lind (dels tilnærmet ren lindeskog), en del hassel, og sparsomt alm og andre treslag. Deler av lindeskogen er en meget velutviklet, rik lågurtskog på grunnlendt moldjord, med bl.a. blåveis, vårerteknapp og orkidéen fuglereir (NT). Floraen er generelt rik, med bl.a. myske, leddved, krattfiol, tysbast, trollbær, skogsvinerot. I nedre deler er det fuktige partier med bl.a. strutseving, skogstjerneblom, firblad. Høyere oppe viker den rene edelløvskogen for en mer heterogen blandingsskog med stor treslagsblanding (gran, mye osp, selje, hassel, lønn, ask, gråor, etc.). Også dette er for det meste lågurtskog, men fattigere enn lenger nede. Skogstrukturen er heterogen og variert. En del lind og selje er grove (flere trær 50-60 cm diameter), og det er også relativt grove hasselstammer i kontinuitetskratt, ellers er tredimensjonene mer moderate. Mengden død ved er moderat. Bruk, tilstand og påvirkning: Artsmangfold: Dette er et parti rik, frodig edelløvskog og blandingsskog, der deler er velutviklet lindedominert skog på rik mark, med stort potensial for en rik funga av jordboende sopp (dårlig utviklet på inventeringstidspunktet, men påvist ble bl.a. Cortinarius cyanites, galleslørsopp C. infractus, svart trompetsopp Craterellus cornucopioides og rødskivesoppen Entoloma araneosum). Karplantefloraen er også rik, og det er interessante elementer av vedboende sopp (småkjuke Antrodiella onychoides, narrepiggsopp Kavinia himantia (NT), småporekjuke Skeletocutis nivea), lav (bl.a. lungenever Lobaria pulmonaria og grynfiltlav Pannaria conoplea), moser (grønnsko Buxbaumia viridis (på seljelåg) og almeteppemose Porella platyphylla). På ei grov, enslig stående ask langs veien like nord for lokaliteten ble det funnet almelav (Gyalecta ulmi) (NT). Hvitryggspett er tidligere observert i området Halvfaroddsaten-Skarperudstraumen (Artskart 2010), og arten utnytter sikkert liene langs Bandak, som delvis utgjør sammenhengende habitat for arten. Det samme gjelder andre hakkespetter. Verdivurdering: I kraft av å være rik, velutviklet, relativt gammel edelløvskog vurderes området som viktig (verdi B) (men nær opptil A). De største verdiene er knyttet til rik lindeskog. 5 Li V for Nordskog Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: A Areal: 72daa Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert i naturbase. Lokaliteten er noe revidert i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i 2016. Ny beskrivelse erstatter gammel naturtype BN00036498. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Bandak i Kviteseid kommune i Telemark. Berggrunnen består av felsitt, lys grå, finkornet, kvarts- og feltspatrik bergart, foliert til lineert, stedvis med feltspatøyne (porfyroblaster). Løsmassene består av bart fjell og noe skredmateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er relativt fuktig. Tresjiktet er variert med godt innslag av alm, lind, hassel, spisslønn, rogn, selje og gran. Enkelte trær har betydelig stammediameter. Enkelte læger av gran og lind hadde store dimensjoner. Funnet av nordlig aniskjuke er interessant og tyder på høy kontinuitet. Bruk, tilstand og påvirkning: Hogstpåvirkningen er stor rundt området. Artsmangfold: Området har potensiale for flere rødlistearter, spesielt av sopp. Lungenever ble funnet på flere lauvtrær. Hvitryggspett ble sett ved begge besøkene og ett individ av begge kjønn ble sett innenfor området. Hekking i eller i nærheten av området er derfor sannsynlig. Uansett er området et svært viktig leveområde for spetter. Gråspett ble funnet hekkende i området og flaggspett ble sett. For øvrig ble det observert bøksanger og kattugle. Verdivurdering: 6 Skortegjuv Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Areal: 70daa Innledning: Området ble registrert av Sigve Reiso (BioFokus) 27/8-2008 i forbindelse med bekkekløftregistrering i Telemark i 2008. Lokalitetsbeskrivelsen er noe revidert i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i 2016. Ny beskrivelse erstatter gammel naturtype BN00077540. Beliggenhet og naturgrunnlag: Skortegjuv er et nokså grunt og et jevnt bratt lisidejuv, skåret ned de bratte nordvendte lisidene langs Bandak ca 4 km sørøst for Lårdal. Juvet utgjør grensen mellom Tokke og Kviteseid kommuner. Kløftesidene er 10-20 høydemeter, jevnt bratte med nokså stort innslag av 1-2 m høye bergvegger. Stedvis også mer jevne løsmasselier. Nedslagsfeltet er svært begrenset og

vannføringen svært lav, stedvis bare et fuktsig langs bunnen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonen i området varierer mye med raske soneringer fra rike frodige typer i bunn til tørre fattige typer på kløftekanten. Langs bunn og i nedre deler av lisidene står frodig alm-lindeskog med selje, hegg, gran, rogn, lønn, gråor, bjørk og en del lind. I feltsjiktet finnes arter som vendelrot, skogsvinerot, stornesle, storklokke, sumphaukeskjegg, maigull, strutseving, svarterteknapp, skogstjerneblom, myske og junkerbregne. Karakteristisk for området er en tett forekomst av skogsvingel. På grunnlendte areal inngår krevende arter som taggbregne og grønnburkne. Mot kanten av kløfta blir vegetasjonen gradvis fattigere med striper av lågurt-barskog før blåbær-barblandingsskog med noe osp og bjørk overtar dominansen langs brekket. Kløfta har tydelige spor av tidligere hogstinngrep, særlig er dette synlig i barskogen på kanten av kløfta med få gamle trær og lite død ved. Ensaldret furuskog i aldersfase, med yngre gran i undersjiktet er typisk for disse arealene. Gamle stubber av furu er synlig flere steder. Ned kløfta er skogen mer løvdominert og får et mer sjiktet og fleraldret preg. Boreale løvtrær dominerer, men området har også et nokså vesentlig innslag av lind i brattskrenter. Rotkontinuiteten til disse lindebestandene kan trolig være lang. Forekomsten av død ved øker, men er også her relativt lav. Ferske nedbrytningsstadier av borealt løv og gran dominerer, med størst tetthet i ustabile skrenter. Enkelte gamle lind (40 cm dbh) og seljer (1 m dbh) nederst, skiller seg ut med grove dimensjoner og grov bark. Trolig er flere av disse tidligere styvet. Løvskogen ellers er nokså småvokst og middelaldrende, med unntak av partier med gammel dødende gråor. Bruk, tilstand og påvirkning: Kløfta har tydelige spor av tidligere hogstinngrep. Artsmangfold: I tilegg til rik og varmekjær karplanteflora, finnes det spredte kvaliteter først og fremst knyttet til gamle løvtrær og rike skyggfulle bergvegger. Juvet er ikke spesielt artsrikt men har forekomster av enkelte svært krevende arter som tre funn av nordlig aniskjuke (EN) på selje, samt de fuktighetskrevende buktporelav og fossefiltlav på berg. Naturgrunnlaget gir riktignok godt utviklingspotensial for et rikt artsmangfold på sikt. Verdivurdering: Skortegjov er i utforming represententativ for de grunne småkløftene langs fjordliene i indre Telemark. Juvet skiller seg ut fra lignende undersøkte kløfter langs Telemarks fjordlier først og fremst ved å fremvise innslag av luftfuktighetskrevende lavflora, men også ved å ha god dekning av rik blandingsskog, med en vesentlig dekning av den truede vegetasjonstypen alm-lindeskog (LR). Arronderingen er god og naturgrunnlaget egner seg godt for videreutvikling av krevende artsmangfold. Mest negativt er lite areal og lav tetthet av viktige nøkkelelementer som død ved og gamle trær. På bakgrunn av dette vurderes området som svært viktig A. 7 Torvåi Naturtype: Høstingsskog - Høstingsskog med edellauvtrær Areal: 20daa Innledning: Området er kartlagt av Sigve Reiso 30.06.2009 i forbindelse med oppdatering av naturtypekartet i Kviteseid. Lokalitetsbeskrivelsen er noe revidert i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i 2016. Ny beskrivelse erstatter gammel naturtype BN00077523. Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrenset naturtype omfatter en vifte med grove løsmasser i bunn av Torvåi, sør for Gulløy i Bandak s østende. Lokaliteten er slakt nordhellende mot Bandak. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er en tidligere høstingsskog med et titalls gamle og grove almetrær. Almene står i dag i nokså tett blandingsskog av gran, borealt løv og noe lind, spisslønn og ask, trolig et gjengroingsstadium etter tidligere åpen høstingsskog med spredte styvingstrær. Vegetasjonen kan best karakteriseres som steinete alm-oreskog. De gamle almene har grove grener og bærer preg av lite skjøtsel siste 50-60 år. Barken er grov og det er begynt å dannes hulheter og døde tredeler. Trærne virker allikevel livskraftige og det bør forsøkes en restaurering med gradvis fristilling og nystyving av ungtrær. Bruk, tilstand og påvirkning: Tidligere høstingsskog der hevd er opphørt. Restaurering kan være mulig og bør prioriteres. Artsmangfold: Sammen med lungenever og filthinnelav er krevende lav som blådoggnål, hvithodenål og almelav registrert på barken av de gamle almene. Almene er potensielt også levested for krevende insekter. Trolig vil artsmangfoldet styrkes og mulig øke ved å fristille almene. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en del av de rike skogliene langs østenden av Bandak med en rekke kvaliteter registrert. Verdivurdering: Gjengrodd høstingsskog som bør restaureres. Gamle alm med krevende lavsamfunn er dokumentert, disse vil trolig begunstiges av fristilling. Vurderes som viktig B, vellykket skjøtsel kan øke denne verdien. Skjøtsel og hensyn: De gamle almene bør gradvis fristilles over flere år, i første rekke ved å hogge ut gran og borealt løv (hogstavfall bør fjernes). Deretter bør almetrærne forsøkes styves over flere år, med eks et par grener i året. her bør det brukes ekspertise på området for å hindre at trærne dør. Unge almer bør nystyves for å sikre rekruttering. Andre edelløvtrær kan få stå. Død ved bør få ligge urørt. 8 Urdismå Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: A Areal: 523daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton og Arne Laugsand (begge BioFokus) ifbm edelløvskogsprosjektet 24.8.2009. Terrenget er vanskelig å ta seg fram i pga brattheten og grove, dels ustabile steinblokker, og vestre halvdel er derfor bare sett på avstand. Lokalitetsbeskrivelsen er noe revidert i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i 2016. Ny beskrivelse erstatter gammel naturtype BN00077507. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nær østenden av Bandak, og består av et bratt, nordvendt liavsnitt på ca 1,2 km lengde, fra Bandak oppover til ca 400 moh (noe høyere i østlige del). Området avgrenses i øst av ung bjørkeskog kommet opp etter flatehogst i nedre del og tørr furuskog høyere oppe (Halvfarsaten), i vest mot et stort felt med ung løvskog som dekker ei relativt fersk raskile hele høydesoneringen ned til innsjøen. I overkant er avgrensningen usikker, men forsøkt satt der den løvrike skogen går over i mer homogen granskog som fortsetter helt opp til toppen av lia. Denne skogen kan ha kvaliteter, men er ikke undersøkt i denne omgang. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: De lange nordvendte lisidene langs Bandak har generelt mye ras og grov blokkmark. Mye av det avgrensete området består av skog på mer eller mindre grovsteinet blokkmark, vekslende med vertikale striper med tilnærmet treløs, grov blokkmark. Gran dominerer, men det er også en del furu, samt en god del isprengt osp, bjørk, selje, og noen få rogn, spisslønn. Vegetasjonen er stort sett fattig, bortsett fra på de mindre partiene der det er bedre utviklet jordsmonn, her er det gjerne lågurtskog

(skogsalat, trollbær, blåveis etc.). Det er også slike steder de få edelløvtrærne i området står. I blokkmarka er det mye stankstorkenebb og hestespreng, og i sluttet skog er knerot ganske vanlig i mosemattene. Terrenget gjør at skogstrukturen er ujevn og heterogen, men foruten de åpne urene er det meste av skogen likevel mer eller mindre sluttet. Blokkmarka har gjort at skogen er vanskelig å drive, og skogen er da også relativt gammel, med ganske bra dimensjoner på gran, osp og selje, og (ujevnt fordelt) stedvis mye gadd og læger (inkludert noe sterkt nedbrutt virke). Det er derimot lite død ved av furu og løvtrær. Gamle (men ikke spesielt grove) furutrær finnes spredt. Flere steder ses gamle, brente furustubber. I den vestre delen (omtrent på soknedelet) står et stort felt med relativt gammel ospedominert skog på et parti mellom to rasstriper. Dette partiet ble pga. tidspress og svært tungt terreng ikke rukket bort til, men ser meget interessant ut (sett i kikkert fra motsatt side av Bandak). Bruk, tilstand og påvirkning: Artsmangfold: Artsmangfoldet er bare stikkprøvemessig undersøkt, men både vedsopp (på gran), lav (på løvtrær og dels berg), og fuktighetskrevende moser framviser interessante elementer. På granlæger fant vi bl.a. den sjeldne huldrekjuka (Anomoporia bombycina) (EN), samt mer vanlige arter som rosenkjuke (Fomitopsis rosea) (NT), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), rynkeskinn (Phlebia centrifuga) (NT) og kjuka Skeletocutis kuehneri (NT). Jordboende sopp er dårligere utviklet, men i et lågurtparti ble rosaskiveslørsopp (Cortinarius piceae = coniferarum) (NT) funnet. Av lav er lungeneversamfunnet middels godt utviklet på gamle løvtrær, med bl.a. en del sølvnever (Lobaria amplissima), lungenever (Lobaria pulmonaria), grynfiltlav (Pannaria conoplea) og kystårenever (Peltigera collina). Noe overraskende var derimot lavfloraen på berg og grove steinblokker nokså fattig, med noe kort trollskjegg (Bryoria bicolor), sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana) og randkvistlav (Hypogymnia vittata) som eneste av interesse (samt den regionalt uvanlige, suboseaniske kystgrønnever Peltigera britannica). Det var heller ikke særlig mye vedrester under steinblokkene (som kan huse spesielle skorpelavsamfunn) (dverggullnål Chaenotheca brachypoda og gammelgranlav Lecanactis abietina ble likevel påvist slike steder). Mellom store steinblokker finnes suboseaniske, fuktighetskrevende moser (småstylte Bazzania tricrenata, storstylte B. trilobata, rødmuslingmose Mylia taylorii). Dette elementet kan være bedre utviklet høyere oppe i lia. Hvitryggspett er tidligere observert i området Halvfaroddsaten-Skarperudstraumen (Artskart 2010), og arten utnytter sikkert liene langs Bandak, som delvis utgjør sammenhengende habitat for arten. Det samme gjelder andre hakkespetter. Verdivurdering: Lokaliteten har betydelige naturverdier, knyttet til kombinasjonen fuktig nordvendt beliggenhet, gammel granskog med brukbar kontinuitet i død ved, og gamle løvtrær. I vestre del er det også trolig store kvaliteter knyttet til gammel osp (men dette må undersøkes nærmere). Artsmangfoldet er også relativt rikt mht vedboende sopp på gran og fuktighetskrevende lav (på løvtrær) og moser (på bakken). Samlet sett settes verdien under noe tvil til A (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: 9 Vesle Digernes Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog Areal: 313daa Innledning: Lokaliteten er nykartlagt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i 2016 i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Bandak i Kviteseid kommune i Telemark. Berggrunnen består av felsitt, lys grå, finkornet, kvarts- og feltspatrik bergart, foliert til lineert, stedvis med feltspatøyne (porfyroblaster). Løsmassene består av bart fjell og noe skredmateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er rik blandingsskog i lavlandet med utformingen sørboreal blandingsskog. Dominerende vegetasjonstype er en middels rik utforming av lågurtskog, som veksler med småbregneskog på litt fuktigere steder, men det finnes også forsenkninger med frodigere storbregne- og høgstaudeskog. Gran er dominerende treslag, men løvtrær utgjør også en ganske stor del av tresjiktet. Særlig osp er vanlig, men det er også mye selje, mens andre løvtrær er mer spredt. Enkelte partier har innslag av edelløvtrær (spisslønn, lind, alm, ask), men edelløvskog i ren forstand finnes ikke. Det finnes gode forekomster av selje med godt utviklede lobarion-samfunn i området. Lokaliteten inneholder til dels store mengder død ved av forskjellige treslag. Død ved forekommer i flere forskjellige nedbrytningstadier og dimensjoner. Karakteristisk gjennom mye av lia er påfallende mye grov, gammel selje. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen inneholder reativt få spor etter hogst. Deler av området synes å ha vært blitt benyttet til beite, men generelt er disse områdene under sterk gjengroing. Artsmangfold: Alm (VU) og ask (VU) finnes i området, men sparsomt. Rosenkjuke (NT) er registrert på gran. I tillegg finnes gode forekomster av lungenever og skrubbenever, hovedsakelig på selje. Verdivurdering: Dette er et forholdsvis stort område med middels- til høyproduktiv eldre granskog med stort innslag av eldre til relativt gamle løv- og edelløvtrær. Skogstrukturen bærer imidlertid noe preg av tidligere hogster, tettheten av viktige nøkkelelementer er moderat, og artsmangfoldet virker ikke spesielt rikt. På denne bakgrunn settes verdien til viktig (verdi B). 10 Ånebubekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Areal: 64daa Innledning: Naturtypelokaliteten er registrert av BioFokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Lokalitetsbeskrivelsen er noe revidert i forbindelse med kartlegging for frivillig vern i 2016. Ny beskrivelse erstatter gammel naturtype BN00077538. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Bandak-fjorden, vest i Kviteseid kommune. Avgrensingen omfatter bekkekløften omkring Ånebubekken, inkludert skogen langsmed kløften i en bredde inntil 200 meter. Avgrensingen er noe usikker, spesielt mot

sørvest, grunnet kortvarig inventering. Flatehogst er nylig foretatt i nedre og vestre del opp til ca høydekote 250, som lokaliteten følgelig er avgrenset mot. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ånebubekken faller ganske bratt ned denne nordvendte lia, og går vekselvis i høyde med terrenget eller skarpt og dypt nedskåret i berggrunnen. Bergveggene langs vassdraget virket relativt fattige, men var lokalt ganske moserike. Langs østsiden av kløfta står det i hovedsak skrinn og småvokst knausfuruskog med røsslyng i feltsjiktet. På vestsiden er det granskog og barblandingsskog med varierende løvinnslag. Noe osp, selje og gråor inngår. Lengst ned i avgrensingen inngår også litt lind og ask. Vegetasjonen veksler mellom blåbær-, småbregne- og halvrik lågurt. På lågurtmark inngår bl.a. liljekonvall, markjordbær, skogsalat og hengeaks. Knerot finnes i moserik granskog. Tilstandsmessig er skogen i sen optimalfase til (tidlig) aldersfase. Skogen er stort sett ganske tett bestokket og noe svakt flersjiktet. I grandominerte parti er det gjerne ganske mye dødvedelementer som resultat av flere år med selvtynning. Tydelig gamle læger ble ikke observert, og dødvedkontinuiteten er tolket som svak til manglende (for avgrensingen isolert). Bruk, tilstand og påvirkning: Artsmangfold: Noen suboseaniske og fuktighetskrevende arter med signalverdi er påvist. Også enkelte noe kontinuitetskrevende arter på død ved inngår. Nevneverdige fra kløfta er pusledraugmose, stor køllelav, storstylte og glansperlemose. På selje er notert lungenever og skrubbenever. På eldre grantrær inngår sukkernål og Lecidea leprarioides. På granlæger er påvist rosenkjuke (NT), Skeletocutis brevispora (VU), og mye granrustkjuke. Verdivurdering: Lokaliteten har kvaliteter både tilknyttet gammelskogselement og habitat med stabilt høy luftfuktighet. Negativt i verdivurderingen er at lokaliteten er relativt liten og betydelig forringet av hogst. Forekomst av flere moderat krevende gammelskogsarter inkludert en sårbar art tilsier likevel at lokaliteten er viktig (B-verdi). Artsmangfold Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt sammenlignet med områdene på nordsiden av Bandak. Likevel forekommer det en rekke krevende arter langs lisiden, der flere suboseaniske og fuktighetskrevende arter av lav og moser er av størst interesse. Artsmangfoldet av kontinuitetskrevende gammelskogsarter er dårlig utviklet for regionen. Størst artsmangfold finner man i bekkekløftene samt innenfor kjerneområdene med rik edelløvskog og rik blandingsskog. Barlind Taxus baccata (VU) er registrert i området, men finnes ikke innenfor noe avgrenset kjerneområde. Alm Ulmus glabra (VU) og ask Fraxinus excelsior (VU) finnes i flere lokaliteter hvor det er registrert rik edelløvskog eller rik blandingsskog. Av vedboende sopp som er registrert i området kan nevnes nordlig aniskjuke Haploporus odurus (VU), ospehvitkjuke Antrodia pulvinascebs (NT), rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) og rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT). Disse soppene finnes hovedsakelig i tilknytning til bekkekløftene og læger av gran. Av lav kan nevnes fossefiltlav Fuscopannaria confus (EN), blådoggnål Sclerophora farnacea (VU), kort trollskjegg Bryoria bicolor (NT), sprikeskjegg Bryoria nadvornikiana (NT), skoddelav Menegazzia terebrata (NT), hvithodenål Chaenotheca gracilenta (NT), sukkernål Chaenotheca subroscida (NT) og almelav Gyalecta ulmi (NT). Én rødlistet moseart ble registrert; grønnsko Buxbaumia viridis (NT). Rike partier har også potenisla for krevende markboende sopp. Tabell: Artsfunn i Gullnes. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Fugler Picoides tridactylus tretåspett Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Fraxinus excelsior ask VU 9 Ulmus glabra alm VU 3 7 9 Karplanter (Norge) Goodyera repens knerot 10 Listera ovata stortveblad Polystichum braunii junkerbregne 3 Taxus baccata barlind VU Lav Baeomyces placophyllus stor køllelav 10 Bryoria bicolor kort trollskjegg NT 3 8 Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT 6 8 9 Chaenotheca brachypoda dverggullnål 8 Chaenotheca gracilenta hvithodenål NT 7 Chaenotheca subroscida sukkernål NT 10 Collema nigrescens brun blæreglye 3 Felipes leucopellaeus kattefotlav Fuscopannaria confusa fossefiltlav EN 6 Gyalecta ulmi almelav NT 4 7

Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Hypogymnia vittata randkvistlav 3 8 9 Lecanactis abietina gammelgranlav 8 Lecidea leprarioides 10 Leptogium saturninum filthinnelav 7 Lobaria pulmonaria lungenever 1 10 2 3 4 6 7 8 9 Lobaria scrobiculata skrubbenever 10 3 6 9 Menegazzia terebrata skoddelav NT 9 Normandina pulchella muslinglav 6 Pannaria conoplea grynfiltlav 3 4 6 Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 2 Peltigera britannica kystgrønnever 3 Peltigera collina kystårenever 2 3 6 8 Sclerophora farinacea blådoggnål VU 7 Sticta sylvatica buktporelav 6 Moser Antitrichia curtipendula ryemose 3 Apometzgeria pubescens skjerfmose 3 Bazzania tricrenata småstylte 3 Bazzania trilobata storstylte 10 Buxbaumia viridis grønnsko NT 2 4 Conocephalum conicum sumpkrokodillemose 6 Crossocalyx hellerianus pusledraugmose 10 3 6 Lejeunea cavifolia glansperlemose 3 Neckera crispa krusfellmose 3 6 Nowellia curvifolia larvemose 3 Porella platyphylla almeteppemose 3 Sopper Antrodia pulvinascens ospehvitkjuke NT 2 Artomyces pyxidatus begerfingersopp 2 Ceriporiopsis aneirina ospekjuke Cortinarius calochrous 8 Cortinarius saturninus brunfiolett slørsopp 3 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 10 3 5 6 8 9 Haploporus odorus nordlig aniskjuke VU 3 5 6 3 Hydnocristella himantia narrepiggsopp 4 Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 10 3 Phellinus populicola stor ospeildkjuke 2 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 8 Ramaria flava 3 Skeletocutis kuehneri snyltetynnkjuke 8 Avgrensing og arrondering Området er stort og er i overkant av 12 000 daa. Store deler av området er riktignok preget av berg og urer, samt skog på lav bonitet. Landskapsarronderingen er god og fanger opp hele lisidegradienten (opptil 750 høydemeter) og hoveddelen av kjente naturverdiene som er kjent i Bandaks sørside i Kvitseid i over en mils lengde. I vest grenser området naturlig mot mer påvirket skog og slakere lisidepartier mot Bandaksli. Lengst øst er arronderingen i forhold til kjente naturverdier og lisidegradienten dårligere, da bare sentrale deler av lia her er tilbudt for vern. Arronderingen regnes allikevel totalt sett som god. Andre inngrep Ei kraftgate krysser Bandak og går gjennom området ved Vesle Digernes og sørover. Her finnes også spor etter tidligere tiders gruvedrift og kulturmark.

Vurdering og verdisetting Gullnes utgjør et stort sammenhengende gammelskogsområde som favner store deler av den skyggefulle nordvendte lisiden langs sørsiden av Bandak i Kviteseid. Arronderingen er generelt god, men lengst øst er arronderingen i forhold til kjente naturverdier og lisidegradienten dårligere, da bare sentrale deler av lia her er tilbudt for vern. Bratt terreng, stor høydegradient, flere bekkekløfter og innslag av rik berggrunn gir nokså stor variasjon i både skogtyper og vegetasjon. Gammelskogsverdiene i området er for regionen dårlig utviklet grunnet tidligere hard påvirkning og trekker verdien noe ned, men de rikeste arealene begynner å produsere en del død ved. Av størst interesse er områdets humide skogmiljøer med bl.a. velutviklet bergveggsflora med fuktighetskrevende lav og moser. Gullnes vil kunne bidra til å oppfylle mangler i skogvernet (Framstad m. fl. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler dekkes lavlandsskog og rike skogtyper i forholdsvis stor grad. I kraft av sin størrelse kan området også betraktas som et storområde. Det bør understrekes at storområder i lavlandet er sjeldent forekommende. Av prioriterte skogtyper inngår bekkekløfter, edellauvskog og boreal løvskog. Området vurderes å være regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gullnes. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Bjønnejuv ** ** ** ** ** * *** ** ** ** * - ** 2 Den blå nibba ** ** * ** ** ** ** ** ** ** - ** 3 Gulnesjuvet-Pipejuvet ** * * ** ** * *** ** *** ** ** - ** 4 Kassenes ** * * * ** ** *** ** ** ** ** - ** 5 Li V for Nordskog - 6 Skortegjuv * ** ** ** ** ** *** *** *** ** ** - ** 7 Torvåi ** * * ** ** *** ** * ** ** ** - ** 8 Urdismå *** ** ** ** ** * ** *** ** ** ** - ** Samlet verdi 9 Vesle Digernes 10 Ånebubekken Samlet vurdering ** ** ** ** ** * *** ** ** * ** - ** * ** * ** * ** ** ** * ** - ** ** * * ** ** ** *** *** ** ** ** *** *** ** Referanser Artskart 2017. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Blindheim, T. og Gaarder, G. og Hofton, T.H og Klepsland, J.T. og Reiso, S. 2009 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Møre og Romsdal 2008 BioFokus-rapport 2009-28 Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E. 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport 535. 177 s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Klepsland, J.T.; Thylén, A. & Blindheim, T. (red.) 2011. Naturfaglige registreringer av edelløvskog og rike blandingsskoger i Telemark og Aust-Agder 2009-2010. BioFokus-rapport 2011-11. Naturbase 2016. Miljødirektoratet, internett. http://kart.naturbase.no/ Norges Geologiske Undersøkelse 2017. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/ kart/losmasse/ Norges Geologiske Undersøkelse 2017. Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn_mobil/

Gullnes (Kviteseid/Tokke, Telemark). Areal 12.020daa, verdi ** tad trond Selstø 69 yl ngen uten 8 men ehus nd vstøyl ysjan urefjellet tøyl 734 7 810 786 702 815 Bukkøy 651 710 Grønli Småstøylan Tjørnstøyl Svartbekk Svartufoss Viki Geitnetten 620 773 806 Odden Bakka Sjausel Bandak 786 Verket Skardet Byggstøyl Rovsnutan 6 kulten uvstøylistine Grimedalssteinen 760 Småøyan Skjortegjuv Finneroi Finndalen Støyldalen Oksestøyl 714 Gullnes 699 Fisstøyl Ormtveit Neset 776 Nystøyl Undeberg Lundeåi Digernesstøylen Porsmyr Smørkvartelet Dårstøyl Dårstøylnutan 533 Vrå Nordodden Styggedalsbekken Storodden Lunden KilenRui Kvinnandalen nordre Årnotra Drithol Flekkstveit Raudbergnuten Neverdalen vesledigernes Digernuten 787 897 Gaukstøyltjørnan Kolbotn Sandvik Drivnes Kalsøy Dalaåi Lonås Homme Lundeviki Staver Dansarberget bekken Kleivmyr Dale Hommesholmen 311 860 Ånebui Ånebubekken Århusåi Haukenes Stestøyl Svartufs Nordaberg Berge Røyningdal Stestøyltjørni Flottin Flatland Dalaviki Snaunesodden 776 775 617 782 882 863 785 827 439 Hundstøylnuten Nivelkinn 828 792 3 9 640 647 789 597 Folatjørn 765 R38 695 700 347 305 757 801 265 Sagi 10 Skosletjørni 743 689 850 Myrbuin Kjosdalen Flatlandsåi Måholmen Skjerkil Vråvatn Langemyrdalen Karistjørn Bøykjehaugen Ramnegjuv Revskil Grandalen Ånevasstøylen Kveldkjøgla Ramnegjuvstean Storeskor Skiparfjellet Skiparøy Uddedalen Byggstaul Futedalsvatnet Trytetjørnan Sandvikfjellet Buskardnuten Grandalsodden Ånevatn Byggstaultjørni Eggestaulbrotet Lynglifjell Lynglibrunan Lynglitjørni Nivelkinn Skogstøylnuten Skogstøyl Dalstøyl Digernes Brunåsen Hovden Kvæven Herregarden Skipar Listefjellet 762 337 540 713 852 248-246 751 837 Lindevik Finneroi Løyningfjellet Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1:60 000 område Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte 32 657 746 950 680 643 719 697 heimre Årnotra Digernes Kvinnandalsb Donstadskredin Fjellstøyldalen Maugdalsbekken Donstad Langvatn Fjellstøyl Bukkeneslian Kassen Futholet Ljosvatnet Høystøyltjørni Høystøyl Røyrtjørnmyran St. olavs-skip Høydalsnuten grendi Høydals- Breiddalen Sundsbarmåsen Halvfarodden Tjørnstøylhovet Gaukstøyl Røyningdalsristin Ljosvassbruni vesle Roholtfjellet Fiske Svollstaul Bastekosi 760 429 1 609 848 839 855 595 660 837 775 787 760 776 607 825 839 600 899 762 609 600 649 765 527 631 792 619 477 433 Skarperudstraumen Hæstakknuten Høgtofjellet Gruverenna Urdismå Halvfaroddsaten Nibba Listøyl Roholttjørnan Persvatn sveurd Flatlandsfjorden Tveit- Lii Brandbu Lii Den blå nibba Transtaulhøgdi Holtskilviki Kolbjørnåsen Fisstøylnutan Urdtjørni Stemmetjørni 896 Damtjørni Svartufs Sandenuten 390 Undemålnuten 759 Nystaul Roholtfjellet Perstøyl 411 400 Bandaksøy Kassenes Nystaultjørni Øyan Odden Såtedalen Skurven Lundevall Gotuholt Skipsted Skarperud Sandtjørnan Listøylnuten Midtstaulbekken Hurrung Torvåi Hovdestaulnutan Skredstaulåsen Bekkekrokstaulen Såta Grave 350 Tveit Apalstod 828 471 700 930 732 730 669 710 537 852 817 628 839 844 776 660 782 695 668 667 808 834 884 769 673 745 798 564 725 1017 814 822 593 1005 170 730 Kvådalen Roeid 162 Bekkhus 753 130 593 440 182 456000mE 57 58 59 460 61 62 63 64 65 66 67 68 69 470000mE 2016 Kartgrunnlag N50 06.02.2017 8 4 2 700 850 422 597 Skredtjørni Moen Skredstaul Nordskog- 693 7 5 Kartefure Gråndalen Ba Ho Holtan D Kyrkjeb Midb Meinstad Bukti Moen Gulløy Strauman Sy Roeidåse Nordsk Småtjørnan 666 Pres Såtedalsbek Støylen 354 Rugtve 464 Stormyr Eidstodåi 87 86 85 84 83 82 81 6580 79 6578000mN

Bilder fra området Gullnes I kjerneområdet ved Vesle Digernes finnes det rikelig med død ved. Foto: Øivind Gammelmo Det finnes mange bekkekløfter innenfor avgrensingen. Foto: Øivind Gammelmo Flere steder er skogen i en sammenbruddsfase og tilgangen på død ved er høy. Foto: Øivind Gammelmo Typisk skogkant ut mot Bandak. Foto: Øivind Gammelmo