Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Deifjell-lia utvidelse ** Referanse: Gammelmo Ø Naturverdier for lokalitet Deifjell-lia utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Åmot Inventør: OGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: 799 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger på vestsiden av Deifjellet, noen få kilometer sørøst for Storsjøen i Åmot kommune. Lokaliteten ligger sør for eksisterende verneområde ved Deifjellet. Lia har et forholdsvis varmt og tørt lokalklima. I det meste av området er det tørre skogsamfunn som dominerer, men det finnes også mindre områder med fuktigere granskog. Sørboreal blandingsskog forekommer i nedkant av lia, mens en del fattigere gran- og barblandingsskog på tørrere blåbær- og bærlyngmark er vanlig oppover i lia. Noe lågurtskog forekommer flekkvis gjennom nordre del av området. Rasmark og blokkmark forekommer også spredt, særlig i sør. Noe storbregneskog og høgstaudeskg forekommer øverst i lia. Edelløvskog finnes veldig sparsomt, da med innslag av hassel og spisslønn. Lind ble også registrert. Furu dominerer på toppene med bærlyngskog og noe lavskog. Det meste av skogen i lisiden og mot toppen er i aldersfase og er stedvis virkesrik, høgreist og grovvokst. Skogen er av mer moderate dimensjoner på mer skrinne områder med lavere bonitet. Skogen er stort sett svakt sjiktet til ensjiktet gjennom hele området. Enkelte steder er granskogen i en tidlig oppløsningsfase med godt innslag av læger av gran og løvtrær i tidligere nedbrytningsstadier. På kollene og langs den bratteste delen av lisiden står enkelte eldre furutrær og noe osp. Det finnes få høgstubber og gadd av furu. Trolig har skogen tidligere hatt et større innslag av furu. Det finnes enkelte større løvtrær spredt i området, særlig av osp, bjørk, selje og rogn. Helt i sør finnes også spisslønn og hasselkratt. Noe gadd og læger av løvtrær finnes sparsomt og spredd. Trolig vil større deler av skogen i lisiden mot vest gå inn i en fase med økt sammenbrudd og tilfanget av død ved vil øke. Deifjell-lia (utvidelse) scorer ganske høyt på urørthet. Det er få spor etter hogster innenfor det avgrensede arealet. Det finnes godt med død ved og gamle bartrær i lokaliteten og det scores relativt høyt for disse parametrene. Kontinuiteten er imidlertid svak og det finnes få gamle løvtrær, hovedsakelig enkelte seljer og osper. Lav score for disse parametrene. Treslagsforedlingen er middels god og det samme gjelder variasjon i vegetasjonstyper. Topografien varier ganske mye. Ellers scorer området lavt for rikhet, artsmangfold, størrelse og arrondering. Deifjell-lia (utvidelse) vil bare i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Naturverdiene finnes spredt i området, også utenfor kjerneområdet. Området danner en middels god helhet og man har hele gradienten fra bunnen av lisiden til toppområdet representert. I sør danner området en tynn og lang avgrensing som ikke er spesielt optimal. Tilstøtende områder som inneholder de samme verdiene, med unntak av eksisterende verneområde i nord, er fraværende og tilbudet synes å dekke den gamle skogen som finnes her. Området grenser til hogstpåvirket skog og skog med mindre gammelskogsverdier på alle kanter - med unntak i nord. Deifjell-lia (utvidelse) har verdier knyttet til gammel mellomboreal granskog, samt enkelte eldre løvtrær. Sammen med det eksisterende verneområdet i nord, som generelt sett har høyere verdier, vil dette området omfatte det aller meste av verneverdig skog ved Deifjell-lia. Området vurderes som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) 2. august 2016 i forbindelse med kartlegging for frivillig vern. Lia ble gått fra eksisterende reservatgrense i nord og en del opp og ned lisiden mot sør. I tillegg ble underkant av lisiden gått fra sør til nord. Lia er bratt og flere deler av lia er vanskelig tilgjengelig. Det ble fokusert på å få et representativt overblikk over hele lia, men med størst innsats på de biologisk viktigste og rikeste partiene. Artsdokumentasjonen har derfor blitt noe stikkprøvemessig. Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær og delvis sol gjennom hele dagen. Tiden på året var gunstig for det fleste organismegrupper, med unntak av jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen i Hedmark og grunneier Undersøkelsesområdet/tilbudsområdet omfattet 1250 daa.

2 Tidligere undersøkelser Området har tidligere blitt delvis undersøkt i forbindelse med opprettelsen av Deifjellia naturreservat (Hofton 2013). Før dette er området også undersøkt i forbindelse med naturtypekartlegging i Åmot kommune (Gammelmo m. fl. 2011) og av Anders Often i Deler av området er også undersøkt i forbindelse med MiS-registrering. Interessante artsfunn er hentet fra Artskart. Beliggenhet Området ligger på vestsiden av Deifjellet, noen få kilometer sørøst for Storsjøen i Åmot kommune. Lokaliteten ligger sør for eksisterende verneområde ved Deifjellet. Naturgrunnlag Topografi eifjellet er et dominerende landskapstrekk på østsiden av Rena-dalføret, der fjellet reiser seg 600 høydemeter opp fra hoveddalen. Området er i sin helhet vest-sørvestvendt, men består av to atskilte topografiske enheter: ei bratt til svært bratt, lang liside i høydelaget ca moh (nord) og moh (sør), og ei langt slakere liside ovenfor brattskrentene videre opp mot toppen av Deifjellet. Samlet høydespenn er stort ( moh). Noe småtopografi i form av grunne søkk, bergvegger, rasskrenter, etc gir opphav til en del topografisk variasjon. Den lange vestvendte lia er en del av ei flere mil lang lisideformasjon som løper langs hele Rena-dalen nordover på østsiden av Storsjøen og videre langt nordover i Rendalen. Geologi Det meste av området ligger på vardalssandstein (ligger som ei kappe oppe på åsen), men i den lange brattskrenten løper en sone med kambrisk-ordovicisk sandstein, leirskifer og fyllitt. Løsmassedekket er svært variabelt. Brattlia har sparsomt og usammenhengende avsatt grunnlendt jordsmonn, skredjord, rasmateriale, etc., den slake lia i nedkant har tjukke avsetninger, mens den slakere lia på toppen har mest ganske finkornet morenemateriale. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Lokaliteten tilhører mellomboreal vegetasjonssone og overgangsseksjonen (OC). Klima Lokalklimaet er tørt og varmt i hele brattlia, stedvis svært tørt og varmt, mer moderat i den øvre lia og her til dels noe humid som følge av at den høye åsryggen fanger opp og drar til seg fuktighet i form av tåke og lokal nedbør. Vegetasjon og treslagsfordeling Deifjell-lia har et forholdsvis varmt og tørt lokalklima. I det meste av området er det tørre skogsamfunn som dominerer, men det finnes også mindre områder med fuktigere granskog. Sørboreal blandingsskog forekommer i nedkant av lia, mens en del fattigere gran- og barblandingsskog på tørrere blåbær- og bærlyngmark er vanlig oppover i lia. Noe lågurtskog forekommer flekkvis gjennom nordre del av området. Rasmark og blokkmark forekommer også spredt, særlig i sør. Noe storbregneskog og høgstaudeskg forekommer øverst i lia. Edelløvskog finnes veldig sparsomt, da med innslag av hassel og spisslønn. Lind ble også registrert. Furu dominerer på toppene med bærlyngskog og noe lavskog. Skogstruktur og påvirkning Det meste av skogen i lisiden og mot toppen er i aldersfase og er stedvis virkesrik, høgreist og grovvokst. Skogen er av mer moderate dimensjoner på mer skrinne områder med lavere bonitet. Skogen er stort sett svakt sjiktet til ensjiktet gjennom hele området. Enkelte steder er granskogen i en tidlig oppløsningsfase med godt innslag av læger av gran og løvtrær i tidligere nedbrytningsstadier. På kollene og langs den bratteste delen av lisiden står enkelte eldre furutrær og noe osp. Det finnes få høgstubber og gadd av furu. Trolig har skogen tidligere hatt et større innslag av furu. Det finnes enkelte større løvtrær spredt i området, særlig av osp, bjørk, selje og rogn. Helt i sør finnes også spisslønn og hasselkratt. Noe gadd og læger av løvtrær finnes sparsomt og spredd. Trolig vil større deler av skogen i lisiden mot vest gå inn i en fase med økt sammenbrudd og tilfanget av død ved vil øke. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Deifjell-lia utvidelse. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hansberget Ø Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 162daa Innledning: Lokaliteten er nykartlagt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i 2016 i forbindelse med ordningen frivillig vern på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Metodikk for avgrensing og verdivurdering følger DN-håndbok 13 men tilpasset nyere faktaark utarbeidet i 2014.

3 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett øst for gården Hansberget i Åmot kommune i Hedmark. Det meste av området ligger på vardalssandstein (ligger som ei kappe oppe på åsen). Løsmassedekket er variabelt men består for det mest av ganske finkornet morenemateriale. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog med utformingen gammel høyereliggende granskog. Dominerende vegetasjonstype er blåbærgranskog, men mindre innslag av lågurtskog og sparsomt høystaudeskog. Gran er det dominerende treslaget med noe innslag av boreale løvtrær, hovedsakelig bjørk. Det finnes godt med død ved i lokaliteten, i all hovedsak gran. Skogen er til dels godt sjiktet og død ved finnes i flere forskjellige nedbrytningsstadier. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen har delvis naturskogpreg, med lite synlige spor etter hogst. Artsmangfold: Det er rikelig med hengelav i lokaliteten og gubbeskjegg (NT) er registrert flere steder. I tillegg finnes det større gamle seljetrær med godt utviklede lobarion-samfunn med lungenever. Rynkeskinn (NT) og svartsonekjuke (NT) er registrert på flere granstokker. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter i forbindelse med kartleggingen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten bør sees i sammenheng med de andre skoglokalitetene som er avgrenset langs Deifjell-lia og i denne delen av Åmot kommune. Verdivurdering: Området scorer middels på skogtilstand, påvirkning og høyt på størrelse. Området scorer imidlertid lavt på artsmangfold og rikhet. Samlet sett oppnår området B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Verdiene knyttet til gammel granskog ivaretas og utvikles best dersom lokaliteten settes av til fri utvikling. Skjøtsel er ikke nødvendig. Artsmangfold I den nordlige delen av undersøkelsesområdet er det gode forekomster av hengelav. Gubbeskjegg (NT) forekommer her rikelig, og den finnes også sprett i søndre del. Svartsonekjuke (NT) og rynkeskinn (NT) ble registrert på læger av gran, særlig innenfor kjerneområde 1. Det ble også registrert gode forekomster av lungenever på selje, særlig langs underkanten av lia. Isolert sett vurderes har området et middels rikt artsmangfold. Mosefloraen er begrenset undersøkt, og det ble ikke registrert spesielle arter. Det er imidlertid sannsynlig at det kan forekomme spesielle arter knyttet til de fuktigere delene av området. Lavfloraen utmerket seg ikke som spesielt rik, men det ble registrert noen områder som var rike på hengelav. I tillegg finnes det godt utviklede forekomster av lungenever knyttet til selje. Vedsoppfaunaen ansees som middels rik. Den er ikke så rik her som i det eksisterende verneområdet lenger nord. Tabell: Artsfunn i Deifjell-lia utvidelse. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Karplanter Convallaria majalis liljekonvall Salix caprea selje Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Sopper Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 1 Avgrensing og arrondering Området er i underkant av 800 daa. Det meste av arealet består av funksjonelt gammelskogsareal i noe mosaikk med åpent berg og rasmark. Myr finnes kun sparsomt innenfor det avgrensede arealet. Det finnes også mindre partier med mer hogstpåvirket skog (hogsflater og plantefelt) innenfor avgrensingen. Verneforslaget grenser mot det eksisterende Deifjellia naturreservat (VV ) i nord og er en naturlig fortsettelse av dette området. I øst grenser området i all hovedsak mot hogstflater av forskjellig alder, veger og skog med mindre naturverdier enn innenfor det avgrensede arealet. Et større del av undersøkelsesområdet er av denne grunn valgt bort i øst. Sørover danner verneområdet (og undersøkelsesområdet) en tynn tarm som i all hovedsak følger den bratte lia. Her grenser området mot skog av tilsvarende verdier og noe kulturmark. I vest følger avgrensingen underkanten av lisiden og danner en naturlig grense mot mer produktiv og utnyttet skog langs hele avgrensingen. På grunn av de omfattende hogstene som har foregått i øst blir avgrensingen her ganske ujevn og dårlig arrondert i forhold til den aktuelle topografien/terrenget. Likevel vurderes arronderingen som tilfredsstillende/rimelig god i forhold til kjente naturverdier i området. Området antas å være noe påvirket av reelle negative kanteffekter, spesielt i sør, som følge av denne avgrensingen. Andre inngrep Klart største og viktigste inngrep, med betydelig negativ effekt, er de store flatehogstene oppe i lia. Traktorveier fører inn til de store hogstflatene.

4 Vurdering og verdisetting Deifjell-lia (utvidelse) scorer ganske høyt på urørthet. Det er få spor etter hogster innenfor det avgrensede arealet. Det finnes godt med død ved og gamle bartrær i lokaliteten og det scores relativt høyt for disse parametrene. Kontinuiteten er imidlertid svak og det finnes få gamle løvtrær, hovedsakelig enkelte seljer og osper. Lav score for disse parametrene. Treslagsforedlingen er middels god og det samme gjelder variasjon i vegetasjonstyper. Topografien varier ganske mye. Ellers scorer området lavt for rikhet, artsmangfold, størrelse og arrondering. Deifjell-lia (utvidelse) vil bare i beskjeden grad kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Naturverdiene finnes spredt i området, også utenfor kjerneområdet. Området danner en middels god helhet og man har hele gradienten fra bunnen av lisiden til toppområdet representert. I sør danner området en tynn og lang avgrensing som ikke er spesielt optimal. Tilstøtende områder som inneholder de samme verdiene, med unntak av eksisterende verneområde i nord, er fraværende og tilbudet synes å dekke den gamle skogen som finnes her. Området grenser til hogstpåvirket skog og skog med mindre gammelskogsverdier på alle kanter - med unntak i nord. Deifjell-lia (utvidelse) har verdier knyttet til gammel mellomboreal granskog, samt enkelte eldre løvtrær. Sammen med det eksisterende verneområdet i nord, som generelt sett har høyere verdier, vil dette området omfatte det aller meste av verneverdig skog ved Deifjell-lia. Området vurderes som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Deifjell-lia utvidelse. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Hansberget Ø Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** ** ** * ** ** * * * - ** ** ** * ** * ** ** ** * * * * ** Samlet verdi Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Deifjell-lia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Naturbase Miljødirektoratet, internett. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: kart/losmasse/ Norges Geologiske Undersøkelse Kart over løsmasser. Tilgjengelig fra:

5 Deifjell-lia utvidelse (Åmot, Hedmark). Areal 799daa, verdi ** Tallrustbua Hansberget Styggdalen Nierbua Svensberget Rødsberget 410 Rødsskardet Dønna 550 Pershytta Furulund dsbru nordre Rødsbakken Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2016 Verneverdig ± Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2016) verneområder WGS84, sonebelte 32 Rødsbakken Volla Rødssætra mN mE mE

6 Bilder fra området Deifjell-lia utvidelse Død ved av gran finnes spredt gjennom hele området. Her fra et fuktig sumpaktig området midt i lia. Foto: Øivind Gammelmo Mindre området med ras- og blokkmark finnes langs lisiden. Foto: Øivind Gammelmo Død ved av gran i forskjellige nedbrytningsstadier finnes rikelig i deler av området. Foto: Øivind Gammelmo Enkelte høgstubber finnes spredt i lia mot vest. Foto: Øivind Gammelmo