Notat til R3/17 : Fra: Preben von der Lippe Ref.: 16/3313-7 Dato: 01.06.2017 Forslag til ny ordning for finansiering av drift og virksomhet regionale kompetansesentre for musikk I tildelingsbrevet for 2016 fikk Kulturrådet i oppdrag å utvikle ny struktur for regionale sentre for musikk. Oppdraget gjelder fem regionale sentre for jazz, to regionale sentre for folkemusikk og folkedans, fem kompetansesentre rettet mot musikkbransjen, og syv nettverk, ett i hver region, der sentrene og andre aktører i regionen inngår i et samarbeid om en felles bevilgning til kompetansevirksomhet. Sentrene og nettverkene er alle finansiert gjennom Norsk kulturfond (driftsstøtteordningen) og av fylker og kommuner der de befinner seg. Implementering av endringene skal bidra til å styrke regionale sentre for kultur (her gjelder det musikk). Kulturrådet har kartlagt sentrenes virksomhet, fylkeskommunenes forvaltning og medfinansiering og vilkårene for musikkaktører i regionene generelt. Kulturrådet har diskutert saken i flere musikkutvalg og i møter mellom lederne for musikkutvalgene, og holdt rådet løpende orientert gjennom 2016 og våren 2017. Vinteren 2017 inviterte Kulturrådet aktørene i feltet til en åpen innspillsrunde med et innspillsmøte om de regionale sentrene med utgangspunkt i et notat utformet av Faglig utvalg for musikk. I notatet fremmet utvalget ulike vurderinger og perspektiver på sentrenes virksomhet, musikkfeltet og bransjen og skisserte noen alternativer for en framtidig struktur på finansieringen og forvaltningen av sentrene. Hensikten har vært å invitere og stimulere aktørene til å gi innspill til utviklingsmulighetene for sentrene og virksomheten. Fristen for å gi innspill var 03.04.17. Etter fristen ble det satt ned en arbeidsgruppe med lederne for Faglig utvalg for musikk og Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte som har vurdert innspillene og hvilke endringer Kulturrådet kan gjennomføre. Gruppens forslag ble behandlet i møter i disse to utvalgene 30.05.17. Faglig utvalg for musikk legger fram sitt forslag til retningslinjer for en ny tilskuddsordning i det foreliggende notatet. Notatet, og forslag til retningslinjer, er utformet i samråd med Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte, som også stiller seg bak forslaget. Vedlegg: 1. Forslag til nye retningslinjer for regional kompetansesentre for musikk 2. Innspillsnotat sendt på høring 23.02.17 3. Sammendrag av innspillene (kommet inn til fristen 03.04.17)
Tilråding: Retningslinjer for tilskudd til regionale kompetansesentre for musikk vedtas. Oppdraget fra Kulturdepartementet og fagutvalgets forståelse Kulturdepartementet legger til grunn at regionale kompetansesentra for musikk skal - bidra til å realisere regjeringens mål om styrking av regionale sentra på kulturområdet - inngå i en landsdekkende struktur - realiseres innenfor eksisterende økonomiske rammer - ha som mål å bidra til profesjonalisering av det frie musikkfeltet gjennom kompetanseutvikling, kunnskapsdeling og entreprenørskap for hele musikkfeltet - rette seg mot aktører innenfor det frie profesjonelle musikkfeltet på tvers av sjangre - komplettere allerede eksisterende tilbud og i hovedsak rette seg mot aktører utenfor utdanningsinstitusjonene og skal ikke virke konkurransevridende - ha regional økonomisk medvirkning på minimum 40 pst. Faglig utvalg for musikk fremmer sitt forslag ut fra en nærmere tolkning av oppdragets punkter: Bidra til å realisere regjeringens mål om styrking av regionale sentra på kulturområdet: Her ligger en kulturpolitisk dimensjon og visjon: både å styrke de faktiske musikksentrene, og styrke utviklingen av musikk og kultur i regionale geografiske sentre (regionenes byer). Utvalget ser her at bransjen og musikklivet i regionene trenger en viss regional sentralisering for å kunne hevde seg i konkurransen med en institusjons- og bransjetett hovedstad og et internasjonalt musikkfelt. Et kjernespørsmål i møtene har vært hvordan de regionale sentrene i sterkere grad kan bidra til den regionale utviklingen på musikkfeltet. Sentrene skal inngå i en landsdekkende struktur: Her forutsettes at det fortsatt skal finnes sentre i regionene med fellestrekk i finansiering, formål og retningslinjer. Kulturrådet anerkjenner regionale forskjeller og verdien av virksomhet bygget opp på ulike måter. En for sterk likedanning kan stå i veien for tilpasning til regionale muligheter og behov og for at fylkeskommuner eller mulige nye regioner får innflytelse på utviklingen. Realiseres innenfor eksisterende økonomiske rammer: Kravet begrenser mulighetsrommet for at sentrene kan påta seg nye og flere oppgaver og ansvar enn det virksomhetene gjør i dag. Dette må i så fall skje gjennom strukturelle endringer, effektivisering gjennom eventuelle felles organisering og stordriftsfordeler, eller adgang til å søke prosjektmidler. Ha som mål å bidra til profesjonalisering av det frie musikkfeltet gjennom kompetanseutvikling, kunnskapsdeling og entreprenørskap for hele musikkfeltet: Et sentralt punkt som peker på behovet for profesjonelle vilkår for profesjonelle kunstnere, hvordan faglig grunnlag utvikles i feltet og hvordan kunstnere, arrangører og bransjeaktører kan styrkes som entreprenører.
Komplettere allerede eksisterende tilbud og i hovedsak rette seg mot aktører utenfor utdanningsinstitusjonene: Tilbudene bør fylle faktiske behov for ferdigutdannete, men her reises spørsmålet om sentrene bør finne samarbeidsmodeller med og tilpasses etter- og videreutdanninger på universiteter og høgskoler. Rette seg mot aktører innenfor det frie profesjonelle musikkfeltet på tvers av sjanger: Sjangerlikeverdet oppfattes som grunnleggende i dagens musikkpolitikk for det frie feltet. I sammenheng med at det ikke gis økte økonomiske rammer kan det bety manglende ressurser til å påta seg nye oppgaver og ansvar. Finansieringsforholdene for jazzsentrene er bedre enn for andre sjangeruttrykk, og tilsvarende tilbud i andre sjangre kan vanskelig skapes uten økte ressurser...og skal ikke virke konkurransevridende: Offentlig støtte er markedskompenserende. I kulturpolitikken gir støtten mulighet for at verdifull produksjon og virksomhet kan eksistere og utvikle seg der markedet ikke kan bære dette. Vi tolker oppdraget slik at den offentlige støtten til sentre og nettverk ikke bør favorisere noen sjangre, men at ulike musikkuttrykk og produksjoner har ulike forutsetninger i markedet og ulikt behov for offentlige tilskudd. Kulturrådets modeller i innspillsnotatet: 1. Slå sammen kompetansesenteret og sjangersentrene og deres bevilgninger til ett senter i hver region 2. Styrke kompetansesentrene for musikk alene gjennom å overføre kompetansenettverksbevilgningen bare til dem 3. Todelt utviklingsmodell med modell 2 som første trinn, og en ny utvikling av sjangersentrene som trinn to 4. Overføring av sentrene og bevilgningene deres til forvaltning i nye fylker Vurdering av innspillene Faglig utvalg for musikk viser til innspillene som er kommet inn i innspillsrunden http://www.kulturradet.no/musikk/vis-artikkel/-/54-innspill-om-regionale-sentrene-ogkompetansenettverkene-for-musikk samt vedlagte sammendrag av dem. Utvalget har gjennomgått innspillene fra den åpne runden. Innspillene har gitt verdifull kunnskap om verdien av arbeidet sentrene gjør i regionene. Innspillene gir en bred forståelse av perspektivene til de ulike typene aktører, herunder tilskuddsmottakere (sentre), fylkeskommuner, kommuner og utdanningsinstitusjoner. Det har kommet svært få innspill fra brukerne av sentrene, innspill fra tjenesteytere i bransjen, arrangører, og musikere og komponister fraværende. Det ser ut til at de faktiske og potensielle brukerne ikke oppfatter seg som aktuelle for å vurdere spørsmål omkring organisering og offentlig prioritering av midler. Når det gjelder sentrene kan utvalget se at det er vanskelig for dem å analysere en struktur de selv er en del av. Sentrene har naturligvis synspunkter på sin egen virksomhet ut fra det de arbeider for deres arbeid består nettopp i å utvikle feltet på den måtende finner best. Forskjeller i regionene For kulturfeltet og musikklivet er regionene vidt forskjellige. Grunnlaget for en musikkbransje og regional politikk for musikklivet er svært ulik. Det er store forskjeller i publikums- og markedsgrunnlag, reisekostnader ved turneer og internasjonale gjester, og forskjell i musikkmiljøenes nærhet til musikkinstitusjoner, samt tetthet av festivaler og spillesteder. Et viktig likhetstrekk er likevel de byene
som har kompetansesentre alle har universiteter og høgskoler med musikkutdanninger med kurs og planer for utdanning i entreprenørskap og kulturproduksjon. Utdanningene kan være viktige faglige partnere i kompetanse- og tjenesteutviklingen for hvert senter. I arbeidet med dette oppdraget har Faglig utvalg for musikk satt som utgangspunkt at en må ta hensyn til de regionale forskjellene og forutsetningene. Svarene på spørsmålene Kulturrådet har stilt til sentrene i denne runden bekrefter de ulike mulighetene og forutsetningene. En hovedforskjell er at regioner uten større byer har få bransjeaktører, musikkinstitusjoner og musikere. Nord-Norge og Sør-Norge har få aktører i den profesjonelle bransjen, mens sentrene i Midt-Norge og Vest-Norge, med byene Trondheim, Bergen og Stavanger har en markant bransje og bransjemiljø som i større grad kan hevde seg overfor aktørene i Oslo. Kompetansesentrene har derfor hatt ulike profiler på sin virksomhet. Produserende sentre og kompetansesentre Nesten alle innspill til Kulturrådet er samstemte i at sentrene faller i to distinkte grupper: Produserende musikksentre og kompetansesentre. Det er få som ser noen grunn til å slå sammen et kompetansesenter med et produserende jazz- eller folkemusikksenter. Etter den samlete vurderingen setter også utvalget som utgangspunkt at de produserende sjangersentrene og kompetansesentrene er grunnleggende forskjellige, og dessuten at de ikke lenger trenger egne midler som insentiv for å samarbeide. Det anbefales ikke en finansiering som fører til sammenslåing av kompetanse- og sjangersentre (modell 1). Dermed interesserer utvalget seg først og fremst for mulighetene de to typene sentre har for utvikling. Faglig utvalg for musikk anerkjenner utviklingen og verdien av arbeidet til både sjangersentre for jazz og folkemusikk og kompetansesentrene. Jazzsentrene har hatt stor betydning for musikerne og ensemblenes produksjon og formidling i regionene, og for å bidra til å utvikle og opprettholde et nettverk av arrangører. Sentrenes egne midler til produksjon, og tilskudd som deles ut etter søknad til musikere og arrangører fra jazzsentrene har vært et mindre, men målrettet supplement, til tilskudd fra andre offentlige kilder. De to folkemusikksentrene har også bidratt til turnéformidling og arrangørvirksomhet, men basert på tilskudd av prosjektmidler utenfor sentrenes budsjetter. Arbeidet til kompetansesentrene har spilt en viktig rolle for utviklingen av bransje og bransjemiljøet for musikk i regionene. Mange musikere, arrangører og andre bransjeaktører er rekruttert og styrket. Dette har bidratt til at musikken har fått økt adgang til markedet. Virksomheten til sentrene har også hatt positiv virkning på profesjonell produksjon og arrangørvirksomhet, og til hvordan nisjer i musikklivet er utnyttet. Forslag til ny struktur og styrking av regionale kompetansesentre for musikk Oppdragsmandatet krever at styrkingen skal skje gjennom økning av kompetanse, kunnskapsdeling og entreprenørskap for hele det profesjonelle feltet. Dette peker mot at kompetansesentrene må være de sentrale aktørene som bidrar til kompetanseutvikling og profesjonalisering av bransjen. Utvalget stiller seg positiv til dette og mener det er kompetansesentrene som i dag arbeider systematisk for disse formålene og har et potensiale for å yte tilbud for hele musikkbransjen i hele sjangerfeltet (de har i et felles brev og innspill til Kulturrådet erklært at alle er sjangerovergripende, selv om noen av dem fortsatt har begrepet «rytmisk» i navnet). Utvalget foreslår derfor å styrke kompetansesentrene ved å gjøre midlene som til nå har gått til kompetansenettverkene, søkbare for kompetansesentrene. Man går dermed inn for en variant av modell 2
i innspillsnotatet. Kanaliseringen av midlene til kompetansesentrene gjør ikke at alle midlene nødvendigvis må brukes av sentrene selv, men at de, som kompetansesentre, er den rette typen organisasjon til å ta ansvar for og rapportere på hvordan midlene blir fordelt og brukt i tråd med formålene. Hvert kompetansesenter kan dermed søke om ett tilskudd til drift og virksomhet sammensatt av sitt tidligere driftsstilskudd pluss et beløp tilsvarende hele eller deler av den den tidligere nettverksbevilgningen i sin region. Ved å omfordele finansieringen av kompetansenettverkene, vil Kulturrådet bidra til strukturendring i organiseringen av kompetansesentrene. Utvalget anbefaler imidlertid ikke budsjettmessige endringer som får konsekvenser for folkemusikk- og jazzsentrene. Likevel har utvalget også vurdert sjangersentrenes finansiering og deres rolle i musikkfeltet og bransjen, og beskriver nedenfor hvordan Kulturrådet kan legge til rette for at de skal kunne bruke sin kompetanse til produksjon og formidling i et bredere sjangerfelt. Regional medfinansiering og regionalt forvaltningsansvar Oppdraget forutsetter at den regionale medfinansieringen av sentrene skal være på minimum 40 % av det samlete offentlige tilskuddet, slik kravet er for kompetansenettverkene i dag. Kravet ble satt av Stortinget da finansieringen av nettverkene ble opprettet i 2009, og er videreført i oppdraget om utvikling av strukturen. Ved gjennomgang av den regionale finansieringen viser det seg at regionens andel til kompetansesentrene allerede er på 40 % eller mer for alle sentrene unntatt Møst, der den regionale andelen er på 38 %. Kulturrådet vil derfor videreføre kravet om 40 % regional andel også for det samlete økte tilskuddet til drift og virksomhet for hvert senter. På denne måten vil ikke sentrene «tape» noe av de samlete offentlige midlene gjennom omstruktureringen av finansieringen. Faglig utvalg for musikk mener samfinansieringen mellom Kulturrådet og fylkene/kommunene medfører et felles ansvar for å forvalte og stille forventninger til utviklingen av kompetansesentrene. Retningslinjene for tilskudd til sentrene fra Kulturrådet vil gi forventninger i tråd med oppdraget fra Kulturdepartementet, men bør samtidig gi handlingsrom for den regionale og lokale tilskuddsyterens behov for at virksomhetene utvikles i tråd med regionale kulturplaner. Egen tilskuddsordning for kompetansesentre Faglig utvalg for musikk foreslår med dette å legge ned kompetansenettverkene og opprette en ny ordning for regionale kompetansesentre for musikk. Kompetansenettverkene har til nå hatt egne retningslinjer innenfor driftsstøtteordningen i Kulturrådet. Med opprettelsen av ny ordning for kompetansesentre flyttes kriterier i retningslinjer for kompetansenettverkene over til den nye ordningen slik at de fra 2018 gjelder for kompetansesentrene. Det er behov for egne retningslinjer for at formålene i oppdraget fra Kulturdepartementet skal kunne realiseres og at sentrene tar et regionalt ansvar. Kompetansesentrene må få mulighet for langsiktig utvikling av sine tilbud og for profesjonalisering av bransjen. Utvalget legger vekt på at sentrene med dette kan få et klart utviklingsperspektiv og vurdere hva som er oppnådd, hva som er utfordringer og mål og at formålene som blir gitt i retningslinjene for ordningen åpner for og stiller krav til dette. Sentrenes bruk av midlene fra 2008 til i dag har bidratt til å øke kompetansen og til å rekruttere til og konsolidere bransjemiljøet. Utvalgets vurdering er at midlene i noe mindre grad er brukt til å utvikle, profesjonalisere og bygge sterkere bransjeaktører, sterkere selskaper og tjenester, selv om dette også og har vært og vil være en følge av rekruttering og den type kurs og rådgivning de gir i dag. Utvalget ser at det vil være behov for at midlene i økende grad også rettes mot å styrke bransjeaktørenes evne til å yte profesjonelle tjenester, både ved å øke aktørenes egen faglighet, langsiktighet og
konkuranseevne, og deres evne til å tilby/selge støtte og tjenester som faktisk utgjør profesjonalisering og økt kvalitet på musikkproduksjon i hele det frie feltet. Ved at kompetansesentrene får ansvar for kompetansemidlene alene, vil de øke kapasiteten og kunne ta ansvar for hele sjangermangfoldet, og gjøre seg relevante for aktører innenfor ulike sjangre, musikkuttrykk og bransjesegmenter. De bør kunne frigjøre kapasitet til dette gjennom å redusere rekrutteringsvirksomhet og kurs på mer elementært nivå (det er også andre aktører som har slike kurs: nasjonale musikkorganisasjoner, bransjetreffene for musikk, universitets- og høgskoleutdanningene i musikk). Faglig utvalg for musikk mener sentrene her vil få et tydeligere regionalt oppdrag, og at sentrene i større grad bør reguleres av vedtekter og et styre og av formålene i tilskuddsordningen og forutsetningene i vedtaksbrev fra Kulturrådet og fylke/kommune. Forutsetning for tilskuddet fra Kulturrådet bør være at sentrene ikke er bundet av sin eventuelle rolle som medlems- og interesseorganisasjon for bransjeaktører, men er åpne og relevante for alle aktørene i feltet uavhengig av medlemskap. Visjon for et framtidig kompetansesenter Gjennom dette grepet vil man bidra til å konsolidere offentlig finansierte musikksentre som får et utvidet ansvar for å vurdere behovene for å styrke aktørene på musikkfeltet i sin region. Sentrene er allerede mellom 12 og 18 år gamle og har hatt del i kompetansemidler gjennom nettverksbevilgningen siden 2009. Med det helhetlige ansvaret får sentrene mulighet til å gå inn i en ny fase etter at de har bidratt til å skape regional kompetanse og musikkbransjemiljøer. Utvalget mener sentrene kan spille en mer aktiv rolle i å styrke bransjeaktører som kan bidra til bedre musikkproduksjoner og formidlingsarenaer for musikk. Det er behov for bedre og mer profesjonelt støtteapparat på flere nivåer i bransjen. En bør styrke tjenestene og næringsutviklingen til de tjenesteytende miljøene utenfor musikkinstitusjonene og produksjonene til store markedsfinansierte selskaper. Det er behov for arenaer for å vise fram musikkgrupper og produksjoner, og sentrene kan forventes å bidra til at det skapes slike arenaer for et bredere og mer profesjonelt sjangerfelt enn de gjør i dag. Utvalgets visjon for sentrene i et 20-årsperspektiv er at de i større grad er med på å bygge opp en profesjonell bransje med managere, produsenter, arrangører og arenaer som har et faglig og økonomisk godt grunnlag for sin virksomhet, sørge for profesjonalisering og kvalifisering med mulige karriereløp innenfor musikkproduksjon for live og innspilling, utvikle profesjonell arrangørvirksomhet, og styrke forlag, rettighets-, og vederlagsforvaltning, mm. Sentre eller enheter som kan søke ordningen Ved å gi sentrene styrket finansiering, et større ansvar og et tydeligere mandat mener utvalget at enkelte av sentrene kan ha behov for konsolidering gjennom slå seg sammen til større sentre i f.eks. fem regioner. Med et nytt styre for flere årsverk og et større område å rapportere for vil en få sentre med en større betydning og evne til å hevde regionens musikkfelt. En tenker først og fremst på de mindre sentrene i Sør- Norge. Kulturrådet kan imidlertid ikke pålegge sentrene dette, og kan heller ikke foregripe hva som er naturlige enheter før nye regioner er etablert gjennom regionreformen. RYK Rytmisk kompetansesenter for musikk i Nord-Norge,Tempo, Brak, STAR (tidl. Stavanger Rock), Sørf Sørnorsk kompetansesenter for musikk, ØKS Østafjelske kompetansesenter, Møst Musikknettverk Østlandet RYK må med dette søke midlene som senter. Bevilgningen til KOFOR (kr 150 000 i 2017) innlemmes i bevilgningen til kompetansesenteret. Senteret kan velge å kanalisere dette beløpet tilbake til KOFOR,
som kan operere en av to avdelinger i RYK: Èn i Tromsø og én i Bodø. Avklares før søknadsfrist med de involverte i RYK. Møst og ØKS har hver for seg etablert seg som senter. Begge bruker deler av bevilgningen som var ment til aktivitet i nettverket til å dekke kostnaden til en administrativ ressurs. De må søke på samme måte som før, og etablere kompetansesentre på Østlandet gjennom tilskuddet. Kulturrådet stadfester ved dette at ØKS og Møst er kompetansesentre for musikk. For å søke disse midlene må Møst opprette organisasjon uavhengig av Østnorsk jazzsenter (må avklares før søknadsfrist) Musikksentre og musikkproduksjon Faglig utvalg for musikks anbefaling om utvikling av produserende sentre, produksjonsmiljøer og musikkproduksjon Musikkfeltet etterlyser produksjonsmidler og produksjonsmiljøer Flere av de som har spilt inn etterlyser økte tilskuddsmidler til produksjon og produksjonsmiljøer. Noen av innspillene viser dessuten til at man ikke bør prioritere å bygge ut sentre og kompetansevirksomhet framfor å styrke produksjonsmidler musiker og produsenter og tilskuddsmidler til arrangører og arenaer. Faglig utvalg for musikk viser til Kulturrådets områdeplan for musikk, samt Kulturrådets budsjettsøknad for Kulturfondet for 2018, som nettopp peker på behovet for å øke tilskuddsmidlene for musikkproduksjon, musikkensembler og arrangørvirksomhet. Utvalget gir derfor en vurdering av utviklingsmulighetene for de produserende sentrene i lys av dette behovet. Ønsker ikke parallell oppbygging av sentre Utvalget vil igjen poengtere at den anerkjenner betydningen av arbeidet som er gjort av folkemusikk- og jazzsentrene, og at en ikke ønsker å rive ned verdifull aktivitet ved å omstrukturere slike sentre. Samtidig ser den ikke noe godt utviklingsløp i å bidra til å skape eller utvikle et system av parallelle sentre innen flere sjangre etter modell av jazzsentrene. Sjangersentrene produserer konserter og turneer, og flere av dem fordeler tilskudd. De har flere roller, slik som produsenter, managere og arrangører, og skaper tiltak for rekruttering av unge til sine sjangermiljøer. Jazzsentrene er spesielle ved at de (de fleste) disponerer midler til produksjon og tilskudd innenfor sine budsjetter og driftsbevilgninger. Nordnorsk, Midtnorsk, Vestnorsk og Sørnorsk jazzsenter produserer egne turneer med utvalgte ensembler. Østnorsk produserer konserter og turneer for sitt ensemble Denada. Midtnorsk yter, i tillegg til turnéproduksjonen for utvalgte band, managementtjeneste til Trondheim jazzorkester og Trondheim voices. Trondheim jazzorkester betaler et vederlag for tjenesten som finansierer en del av en stilling i jazzsenteret. Jazzsentrene har fått til mye og bidratt til musikkproduksjon og formidling regionalt med god organisering. Med egne midler til produksjon har de stått i en annen stilling enn folkemusikken og andre sjangre, som må finne sine produksjons- og turnémidler gjennom andre former for støtte (fylker og kommuner, Norsk kulturfond, FLB, osv.). Jazz- og folkemusikksentrene befinner seg i et stort og sammensatt felt av musikkprodusenter og musikksentre. Det finnes andre produserende sentre, med og uten støtte fra staten og Kulturrådet, som Kirkemusikksenter Nord, Telemark folkemusikksenter, Foreningen Ny musikk med sine arrangører rundt om i landet, og Senter for tidligmusikk i Trondheim. Men feltet har også frie produsenter innenfor ulike bransjekonstellasjoner, og andre aktører som initierer og gjennomfører produksjoner, for eksempel større festivaler. Utvalget anbefaler ikke at det bygges opp offentlig finansierte produksjons- og forvaltningssentre for musikk for ulike musikk- og sjangermiljøer etter modell av jazzsentrene. Produksjonsmiljøer og produserende sentre bør finne andre måter å konsolidere faglig og produserende kompetanse, men ser det
ikke som Kulturrådets oppgave å gi føringer. Men utvalget stiller seg likevel spørrende til bekymringer i innspillene for at det skulle være noen fare i å integrere eller fusjonere sjangersentre, verken for et senter eller den enkelte sjangres muligheter. Tvert imot må den samlete musikkfaglige kompetansen og produksjonsevnen kunne styrkes gjennom integrasjon. Høy kompetanse innenfor ett musikkuttrykk er som regel forbundet med stor forståelse og kunnskap om andre musikkuttrykk. Ved en eventuell sammenslåing av sjangersentre kan formål om å beholde og utvikle felt- og fagkompetansen for ulike tradisjoner, sjangre og uttrykk forutsettes og kunne nedfelles i formål eller vedtekter og i krav til kompetanse i fagstaben. Sentrene som frie produsenter Utvalget vil anbefale sentrene å åpne seg mot flere uttrykk i musikkfeltet og aktivt bygge opp produksjonskompetanse innenfor i et bredere sjangerfelt. Som flere av sentrene har nevnt i innspillene er dette en ny oppgave, som de ikke har finansering til i dag. Utvalget mener derfor at sentrene ved en slik utvidelse må kunne søke tilskudd til slik produksjon fra Kulturrådets og andre aktuelle støtteordninger. De må kunne videreutvikle sin rolle som bransjeaktør (produsent, manager, agent) og søke tilskudd til produksjoner. Samtidig må musikerne/ensemblene kunne engasjere sentrene som produsenter og andre tjenesteytere mot provisjon på samme måte som frittstående management og agenter i bransjen ellers (slik Trondheim jazzorkester gjør i dag). Sentrene kan på denne måten bli satt i en konkurransesituasjon i bransjen på en annen måte enn de er nå. Musikere og ensemblene vil da få større frihet til å velge tjenester fra bransjeaktørene. Sentrene vil i kraft av sin kompetanse ha gode muligheter til å oppnå tilskuddsmidler til produksjon og turné (musiker- og ensemblestøtte, reisestøtte, bestillingsverk- og produksjonsstøtte osv.). Virkningen av tilskuddsmidler til produksjon og formidling Utvalget vil igjen peke på at musikkfeltet etterspør midler til produksjon og arrangører og at den store gruppen av profesjonelle utøvende i det frie musikklivet utenfor institusjonene også må ha profesjonelle tjenester og produksjonsbetingelser for skapende musikkvirksomhet. Økte midler til musikkprodusenter, musikere, musikkgrupper og arrangører er en effektiv måte å skape økt musikk- og konsertvirksomhet, men gir også styrket økonomi til å bruke profesjonelle tjenester, øke den sceniske produksjonskvaliteten og markedsføre musikken. Et hovedpoeng her er at det å styrke økonomi på produksjonssiden og blant arrangører er en god måte å skape etterspørsel etter bransjens tjenester. Kunstprodusentenes etterspørsel skaper god konkurranse: musikere, musikkprodusenter og arrangører er de mest kompetente til å vurdere og etterspørre bransjens tjenester. Utvalget peker med dette på at styrkingen av regionale kompetansesentre og regional bransje bør matches av en like viktig styrking av økonomien i musikkproduksjon og muligheten til å bruke bransjen. Styrkete støtteordninger for produksjon og formidling bør være åpne for musikere og alle produserende aktører, også de produserende musikksentrene. Utvalget oppfordrer sentrene til å utforske konstellasjoner og bruke sin kompetanse til produksjon og formidling i et bredere musikkfelt.