Gjennomgående plan NATURFAG for trinn ved Atlanten ungdomsskole. Arbeidsdokument, med endringsforslag og notater fra Brugge,

Like dokumenter
8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Grunnleggende ferdigheter

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Årsplan i naturfag 9.klasse

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Årsplan i naturfag for 8. klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag for 8. klasse

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Årsplan i naturfag 2016/2017

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Årsplan Naturfag 2015/2016

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Nova 8 elevboka og kompetansemål

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Fagrapport Naturfag 2014/2015

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Årsplan Naturfag 2016/2017

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Lokal læreplan i naturfag 8

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Transkript:

Arbeidsdokument, med endringsforslag og notater fra Brugge, 16.06.17 Side 1

Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3-6 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 6-8 9. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 9-11 10. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 12 14 FORSØK: s. 15-21 Side 2

Kompetansemål etter 10. årstrinn: I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Forskerspiren Kommentert [MT1]: Flere av målene bør være mulig å implementere i store deler av pensum. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2. innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk 3. skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene 4. forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen 5. identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 6. følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Side 3

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 7. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien 8. beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding 9. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv 10. forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene 11. undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene 12. observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 13. gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Kropp og helse Kommentert [MT2]: Kan være mulig å samkjøre med Samfunnsfag ifm Industrialisering og historie i 8.klasse. Nevnt for Frode. F. eks tur til lokal historisk industri, og se på utviklingen av den urbane bebyggelsen. Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 14. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen 15. beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår 16. formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort 17. forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges 18. gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Side 4

Fenomener og stoffer Gjennomgående plan NATURFAG for 8.-10. trinn ved Atlanten ungdomsskole Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 19. beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg 20. undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder 21. vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 22. undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger 23. undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper 24. planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff 25. undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder 26. forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til 27. bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på 29. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon 30. gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt 31. gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 32. gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Side 5

Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 33. utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling 34. teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn 35. beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Side 6

Kompetansemål Tema / hovedområde Tidsbruk Kilder Vurdering Elevaktivitet Produkt Læringsutbytte 8. TRINN: Mål nr. 1 6. FORSKERSPIREN 3-4 uker KAP. 1: Arbeid med stoffer Lab.arbeid, ekskursjoner og observasjoner. Arbeider i små grupper der de setter opp hypoteser og utprøver disse i forsøk. Presentere produktet: Hypotese Konklusjon Rapport Refleksjoner i forbindelse med meninger som kommer fram. Mål nr. 7 13 MANGFOLD I NATUREN Totalt 8 uker KAP. 2: Celler er grunnlaget for alt liv. KAP. 3: Bakterier KAP. 4: Planteceller og planter. KAP. 5: Dyreceller KAP. 14: Økologi Oppleve naturen gjennom observasjoner. Ekskursjon. Bli kjent med biotopene skog, hei og myr. Treobservasjoner, Fenologi Plansjer Muntlig presentasjon, målbok og kapittelprøve Aktivitetsløype i naturen Side 7

Mål nr. 19 24 FENOMENER OG STOFFER KAP. 6: Stoffers byggesteiner og modeller Hjemmearbeid: Stoffer i hjemme/ klassifisering. Dokumentasjon ved hjelp av: film og bilder Totalt: 10 uker KAP: 7: Luft KAP. 8: Syrer og baser Forsøk: Syrer, baser og gasser. Fagdag / tema: Universet Dokumentasjon / presentasjon av innhold fra nettsteder KAP: 10: Stjerner og galakser KAP. 11: Universets utvikling Nettsteder: *Naturfag.no Kap 10 og 11, samkjøre med samfunnsfag *Astronomi.no Fagartikkel *Viten.no Mål nr. 33+34 TEKNOLOGI OG DESIGN 1 uke KAP: 9: Teknologi og design Utvikling av produkt Beskrive utviklingen fra idè til ferdig produkt Lage brosjyre Side 8

Kompetansemål Tema / hovedområde Kilder Arbeidsmåter Produkt/ vurdering 9. TRINN: Mål nr. 1 6 FORSKERSPIREN KAP. 5: Råd til forskerspiren Forsøk PP-presentasjon 1 uke Statistikk: Systematisere data/informasjon Valg av relevant metode og presentasjon av undersøkelser Dokumentasjon av prosess gjennom skriftlig og muntlig framstilling med konklusjon Mål nr. 11+12 MANGFOLD I NATUREN Metodisk opplegg for fjæra Fenologiske observasjoner Ekskursjon i fjæra Rapport 2 uker Lysbildeserie om fjæra Oppdrag: Lære foreldre om biotopen Fjæreguiden (zoologisk og biologisk) Aktivitetsløype Poster med oppgaver som skal øke kunnskap om naturens artsmangfold Side 9

Mål nr. 14, 15,16,17 og 18 KROPP OG HELSE Kap.3: Nervesystemet. Forsøk Forsøksføring / rapport Kap.4: Hormonsystemet Kap.6: Lys og syn Prosjekt Rapport innlevert på OneNote Kap.7: Sex og samliv Besøk på helsestasjon Mange samtaler Lære å prate åpent om intime tema Kap.8: Svangerskap Kap.9: Prevensjon og seksuelt overførbare situasjoner Mål nr. 21 24 + 27 + 28 FENOMENER OG STOFFER KAP 1: Grunnstoffene og det periodiske systemet Forsøk Kap 2: Kjemiske reaksjoner Side 10

Mål nr. 33-35 TEKNOLOGI OG DESIGN 3 uker KAP 11: Elektrisitet KAP. 12: Teknologi og design KAP. 13: Elektronisk kommunikasjon Naturfagsenteret.no EL-sikkerhet / Smøla-opplegget / Vindmølleparken Utvikling av produkt Kunnskaper om fornybar energi Praktiske øvelser: Serie- og paralellkoblinger. Forståelse for moderne teknologi: Naturfag.no / Temaside kidsakoder.no Praktiske oppgaver med utgangspunkt i nettsidene. - data/mobil/radio internett, gps? Beskrive utviklingen fra idé til ferdig produkt. Kommentert [MT3]: Finne koblingssett eller liknende? Side 11

Kompetansemål Tema / hovedområde Tidsbruk Kilder Vurdering Elevaktivitet Produkt Læringsutbytte 10. TRINN: Mål nr. 1-6 FORSKERSPIREN Forsøk PP-presentasjon Statistikk: Systematisere data / informasjon Valg av relevant metode for presentasjon av undersøkelser. Dokumentasjon av prosess gjennom skriftlig og muntlig framstilling med konklusjon Mål nr. 7 13 MANGFOLD I NATUREN KAP. 1: Arv og miljø Side 12

4 uker KAP. 2: Evolusjon og klassifisering KAP. 13: Naturområder og vern Ferskvannsekskursjon Metodisk opplegg m/ lysbilder Mål nr. 17 KROPP OG HELSE KAP. 1: Arv og miljø Blodtypeforsøk Kjennskap til celledeling og arvelige faktorer. 4 uker Arvelige egenskaper Arvelige sykdommer + mutasjoner KAP. 8: Helse og livsstil Prosjekt / PPpresentasjon Sammenhengen mellom livsstil og god helse med utgangspunkt i fysisk aktivitet og kosthold. Forebygging av helseskader Disseksjon, gris eller fisk Bli kjent med organer som: hjerte m. arterier og vener, Side 13 Kommentert [MT4]: Tips til digitalt hjelpemiddel om anatomi: biodigital.com

Mål nr. 25, 26, 27, 28, 29, 30 og 31 FENOMENER OG STOFFER Kap.3: Karbonets kjemi Kap.4: Olje og gass Kap.5: Plast som materiale Kap.6: Fossilt brensel og miljø Tema olje og gass: Petrosenteret, shell, høyskolesenteret og vestbase, eller tilsvarende. lunge m. luftrør, bronkier og bronkioler funksjon gjennom forsøk. Skrive et sammendrag/rapport etter besøkene. Kap.7: Fokus på karbohydrater Kap.9: Kraft og bevegelse Kap.10: Energi Kap.11: Elektrisitet og magnetisme Kap.12: Produksjon av elektrisk energi Kap.9: Kraft og bevegelse Mål nr: 33 TEKNOLOGI OG DESIGN Teknologi og design. Energiske prosjekter om Design etter kravspesifikasjon. Ferdig produkt med produktbeskrivelse Side 14

energi og miljø. (Teknologi i skolen) TEMA Forsøk Tittel Side 1. Arbeid med stoffer MÅ 3 2. Celler er grunnlag for alt liv MÅ 5 KAN 1 4 Lynkurs i bruk av gassbrenner Vi destillerer husholdningssaft Kjemiske reaksjoner i en plastpose Detektivoppgave: Er det stivelse i matvarer? 32 33 31 32 Side 15

3. Bakterier MÅ KAN 3 Studier av det encellede tøffeldyret 47 KAN 1 Lag din egen yoghurt 55 4. Planteceller og planter MÅ 3 Å undersøke om lys er nødvendig for fotosyntesen 73 KAN 1 2 Treet Hvordan bladet er bygd 72 72 5. Dyreceller MÅ 1 Påvisning av celleånding i kroppen din 86 KAN 2 Hvor mye blod pumper hjertet ditt? 86 6. Stoffers byggesteiner og modeller MÅ 4 Tettheten i kaldt og varmt vann 117 KAN 1 3 5 7. Bare luft MÅ 1 2 3 Rollespill på faste stoffer, væsker og gasser Oppløsning av tabletter i vann Hvordan kan du få en ballong til å blåses opp og suges inn i glasskolben? Vi lager oksygengass og tester gassen Vi lager hydrogengass og tester gassen Vi lager karbondioksidgass og tester gassen 116 116 117 KAN 4 Fellesforsøk: Hvilket lys slokner først? 127 8. Syrer og baser fra mat til miljø MÅ 1 2 7 KAN 6 8 Egenskapene for sure løsninger Egenskapene for basiske løsninger ph-verdien på vannløsninger av ulike dagligvarer Undersøkelse av dagligvarer med hjemmelaget indikatorpapir Hva kan nøytralisere sitronsyre og fjerne den sure smaken? 142 143 144 144 145 Side 16

MÅ MÅ Gjennomgående plan NATURFAG for 8.-10. trinn ved Atlanten ungdomsskole 9. Teknologi og design KAN 7 En teknologisk ting 162 8 Sees i sammenheng med aktivitet 7 162 16 Design og gjenstand 163 10. Stjerner og galakser 11. Universets utvikling KAN 5 Stjernekart 186 MÅ: KAN 1 Blås opp en ballong 198 12. Teknologi og utforskning av universet MÅ KAN 1 Bruk av linse 215 3 Rakett 215 13. Historien om jorda MÅ 2 Hvordan fungerer konveksjonsstrømmen? 245 KAN 3 4 Syre på kalkspatt hva skjer? Går det an å ripe stein med negl? 246 247 14. Økologi MÅ Ekskursjon KAN 1 Skog som økosystem 265 TEMA Forsøk Tittel Side 1. Grunnstoffene og periodesystemet MÅ 2 Reaksjon mellom kalsium og vann. (Na + H2O gir sterkere reaksjon) 32 KAN 3 Å bygge kulepinnemodeller for noen molekyler 32/33 Kan en blyant lede elektrisk strøm? Side 17

4 33 2. Kjemiske reaksjoner og egenskaper til stoffer MÅ 2 Fellesforsøk: Dyrking av krystaller 52 KAN: 1 Modellbygging og balansering av en kjemisk reaksjon 52 3. Nervesystemet MÅ 3 Kan du smake uten å lukte? 72 KAN 4 5 Reaksjonstid Balansen 72 73 4. Hormonsystemet MÅ 1 Måling av blodsukker 83 KAN 5. Råd til forskerspiren MÅ 2 Oppløsning av tabletter i vann 102 KAN 6. Lys, syn og farge MÅ 2 7 Bryting i rapsolje og vann Pupillen 124 125 KAN 3 4 Totalrefleksjon i vann Lysbryting: Fra vann til luft 125 125 7. Puberteten, sex og samliv MÅ KAN: 8. Svangerskap MÅ KAN: 9. Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner 10. Metaller vanlige materialer i hverdagen MÅ 1 MÅ KAN: 8 Vi kan bruke tettheten til å finne ut hvilket metall vi har Fellesforsøk: Forkopring av en nøkkel 200 203 KAN 4 Fellesforsøk: Magnesium brenner i luft 201 Side 18

11. Elektrisitet MÅ 1 4 5 6 Statisk elektrisitet Måle strømmen i en lukket krets Bestem forholdet mellom spenning og strøm over en motstand Serie- og parallellkobling av en motstand 223 223 224 224 12. Teknologi og design: Bruk av elektronikk MÅ KAN 3 Elektrisk strøm på tunga 223 KAN 3 Komponenter i en elektrisk krets 246 13. Elektronisk kommunikasjon MÅ 2 Strøm og magnetisme 262 KAN: TEMA Forsøk Tittel Side MÅ 2 Vi arver noen egenskaper fra foreldrene våre 24 1. Arv og miljø 3 4 Både arv og miljø har noe å si for egenskapene Genetisk variasjon 24 25 KAN: MÅ 4 Utseende og levemåte 41 Side 19

2. Evolusjon og klassifisering * PERM KAN 1 2 3 Lokal tilpasning Observere, skildre og reflektere Smådyr på land 40 40 40/41 3. Kjemien til karbonatomet MÅ 3 Olje og vann hand i hand 65 KAN 4 Detektivoppgave: Flammetest på alkoholer 65 5 Tørrdestillasjon av en trebit 66 4. Olje og gass MÅ 1 Hvor mye hulrom er det i en reservoarbergart? 90 3 6 Oljeutslipp til havs NB!!Sur nedbør og virkningen på ph-verdien i innsjøer Kan kjøres som stasjonsforsøk 91 93 KAN: 5. Plast som materiale MÅ 3 Enkel test på PVC 112 KAN: 6. Fossilt brensel og miljø MÅ 2 Fullstendig og ufullstendig forbrenning i flammen til et stearinlys 127+128 KAN: 7. Fokus på karbohydrat MÅ 1 Påvisning av druesukker 142 2+ 3 Vanlig sukker kan spaltes av syre + Påvisning av stivelse i matvarer Kan kjøres som stasjonsforsøk 142+143 KAN 5 Brent sukker som fargestoff i matvarer 143 8. Helse og livsstil MÅ 2 Test deg selv 171 KAN 3 Inntak av mat og måling av blodsukker 171 MÅ 2 3 Å måle fart ute Å regne ut gjennomsnittsfart på langtur 187 187 Side 20

9. Kraft og bevegelse KAN 1 4 6 + 7 Å regne ut farten til ei kule som triller Å måle akselerasjon Friksjon + Reaksjonstid 187 188 189 10. Energi MÅ 1 Energikjeder, energiformer og energioverføring 209 KAN 5 6 Arbeid Varme 211 211 11. Elektrisitet og magnetisme MÅ 2 Elektromagnet 224 KAN 1 3 4 12. Produksjon av elektrisk energi MÅ 1+ 2 3 Elektrisk strøm og magnetfelt Induksjon Modell av generator Solfanger 1 + 2 Oversikt over fornybare energikilder 223 224 224 238 238 KAN 4 + 5 Energiforbruket i verden og Norge 239 13. Naturområde, påvirkning og vern MÅ 1 2+* Hvor er det flest dyr? Følg med det som skjer på hjemstedet ditt + FENOLOGI (Egen perm) 259 259 KAN: Side 21