Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga

Rapport 14 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Vidar Moen Tor Næss Roald Setså Torleif Frøysa Frode Solbakken Bernt Kibsgaard

Veterinærinstituttets rapportserie 14 2007 Tittel Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 8156 Dep. 0033 Oslo Form omslag: Graf AS Forsidefoto: Reinforsen i Ranelva i vårflom Foto: Håvard Lo, Veterinærinstituttet Bestilling kommunikasjon@vetinst.no Faks: + 47 23 21 60 01 Tel: + 47 23 21 63 66 ISSN 0809-9197 ISSN 1890-3290 elektronisk utgave Forslag til sitering: Moen, V. et al. Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga. Årsrapport 2006. Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007. Oslo: Veterinærinstituttet; 2007. Veterinærinstituttet Kopiering tillatt når kilde gjengis

Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Rapport 14 2007 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Forfattere Vidar Moen 1 Tor Næss 2 Roald Setså 3 Torleif Frøysa 3 Frode Solbakken 4 Bernt Kibsgård 4 1 Veterinærinstituttet, 2 Statkraft Bjerka, 3 Rana Laksefiskeforening, 4 Røssåga Grunneierlag Oppdragsgiver Statkraft 13. desember 2007 ISSN 0809-9197 ISSN 1890-3290 elektronisk utgave

1. Forord I regi av Statkraft ble det i 2005 startet et reetableringsprosjekt med siktemål å reetablere laksestammene i Ranelva og Røssåga. I den forbindelse ble det nedsatt en prosjektgruppe med representanter fra Statkraft, Veterinærinstituttet og lokale lag og foreninger. Prosjektgruppas arbeid har i 2006 vært fokusert om planlegging og praktisk gjennomføring av utplanting av rogn, utsett av fisk, registrering av tilbakevandret fisk, samt dokumentasjon og evaluering av aktiviteten i Ranelva og Røssåga. VESO og senere Veterinærinstituttets seksjon for Miljø- og smittetiltak, er av Statkraft gitt i oppgave å foreta evaluering av reetableringengsarbeidet med kvalitetssikring av det praktiske arbeidet samt sammenstilling av data og dokumentasjon av laksebestandene i de to vassdragene. Det omfatter oppfølging av produksjonsmaterialet i genbanken, fra befruktning til utplanting, evaluering av klekkesuksess, estimere tetthet av årsklasser av ungfisk utsatt som rogn og settefisk samt vurdering av tilslag og forekomst av de ulike utsettingsgruppene i sportsfiskefangstene i vassdragene. I forbindelse med arbeidet med utplanting av rogn og vurdering av klekkesuksess har dugnadsmannskap organisert gjennom Rana Laksefiskeforening bidratt. Prosjektgruppa ønsker å takke for deres innsats så langt. Fra 2007 vil produksjon av rogn for utplanting i Røssåga komme i gang og det bli behov for å organisere denne type dugnadsaktivitet også her. Prosjektgruppen har for året 2006 hatt følgende sammensetning: Vidar Moen, Veterinærinstituttet, prosjektleder Tor Næss, Statkraft Bjerka Roald Setså, Rana Laksefiskeforening Torleif Frøysa, Rana Laksefiskeforening Frode Solbakken, Røssåga Grunneierlag Bernt Kibsgaard, Røssåga Grunneierlag 4 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007

Innhold 1. Forord... 4 2. Innledning... 6 3. Utsettingsmateriale 2005 og 2006... 9 3.1. Utsett av smolt... 10 3.2. Utsett av 1-årig settefisk... 12 3.3. Utplanting av øyerogn... 13 3.3.1. Innleggingstidspunkt og utviklingstid frem til swim-up... 13 3.3.2. Merking av øyerogn... 13 3.3.3. Utplanting av øyerogn og vurdering av klekkesuksess i Ranelva... 15 4. Gytebestandsmål og rognbehov...16 5. Registrering av tilbakevandret 1-sjøvinterlaks i 2006...17 5.1. Ranelva... 17 5.2. Røssåga... 17 5.3. Lengdefordeling av tilbakevandret 1-sjøvinterlaks... 19 6. Diskusjon...20 7. Referanser...21 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007 5

2. Innledning Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Ranelva i 1975 og i Røssåga og Bjerkaelva i 1980. I regionen ble det senere påvist Gyro også i Bardalselva og Sannaelva i 1989 og i Busteråga i 1993. Etter påvisningene i vassdragene ble det satt i verk ulike bevaringstiltak for å sikre lokale laksestammer. Det ble gjennomført nedfrysing av melke som oppbevares i DN sin nasjonale sædgenbanken for vill laks. Videre ble det gjennomført innsamling av vill og lokal voksen laks for stryking og innlegg av familiegrupper for produksjon av stamfisk i den levende genbank for laks på Bjerka. En oversikt over innsamlet materiale i den levende genbanken er vist i tabell 1. I overensstemmelse med de nasjonale planer for bekjempelse av parasitten samt med bakgrunn i materialene aggregert i den levende genbanken, ble det utarbeidet en tempoplan for produksjon av materiale for tilbakeføring til vassdragene for gjenoppbygging av laksestammene i vassdragene. Etter gyroaksjonen i vassdragene høst 2003 og høst 2004 ble reetablering startet vår 2005. For å sikre at materialet fra den levende genbanken blir dominerende i vassdragene er det lagt opp til et relativt omfattende utsettingsregime med bruk av ulike utsettingsstadier. I tillegg til utplanting av rogn i Ranelva i 2006 ble det i 2005 og 2006 satt ut smolt og settefisk i vassdragene. Imidlertid forventes utplanting av øyerogn å bli det dominerende tiltaket i reetableringene frem mot forventet friskmelding i 2010. Frem til friskmelding i 2010 vil utplanting og utsett av laks skje på dagens lakseførende strekning i vassdragene. Etter friskmelding er det aktuelt å videreføre arbeidet med utplanting og utsett på områder ovenfor dagens lakseførende strekning. Det gjelder spesielt områdene ovenfor Reinforsen i Ranelva og områdene ovenfor sperra i Leirelva. I 2000 skjedde det et uhell med massedød av fisk i genbankanlegget på Bjerka. Lav vannstand og utrasing av bunnslam i inntaksmagasin førte til akutt okerkvelning. Siden 1980 og frem til rotenonbehandlingen av vassdraget i 2003 ble det påvist Gyro i Bjerkaelva. I 2002 ble det påvist Gyro også i Genbankanlegget. Anlegger er plassert nær utløpet av Bjerkaelva. For å fjerne gyroen ble Gyromet koblet inn. De gjennomførte bekjempelsestiltak ved bruk av AL-metoden. Behandlingen oppnådde ikke ønsket effekt. En storstilt saltbehandling av stamfisken ble deretter gjennomført med godt resultat (Aunsmo et al. 2002). Overvåkning med regelmessig gyro-screening av fisken i anlegget indikerer at denne behandlingen så langt har vært effektiv. Redusert stamfiskbeholdning gav motivasjon til innsamling av stamfisk for produksjon av nye familier i genbanken. I den forbindelse ble alt materiale innsamlet i 2001-2003 gentestet før produksjon av 1. og 2. gen. familier (se tabell 1). 6 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007

Tabell 1. Oversikt over antall familiegrupper av stamfisk fra Ranelva og Røssåga, hvor hver gruppe i utgangspunktet besto av mellom 30-50 individer med 50/50 kjønnsfordeling). Individene holdt i den levende genbanken på Bjerka. Oversikten viser antall familiegrupper per 2006 fordelt på år og 1. og 2. generasjons fisk. Den effektive populasjonsstørrelse av 1. generasjon fisk i produksjon i anlegget per dato er angitt. Videre viser den antall individer (hann-fisk) og antall familier av disse som er lagt inn i sæd-banken. Det gjelder vesentlig materialer fra de utgåtte 1992-95 årsklassene av Rana stamme og 92 og 94 årsklassene av Røssåga stamme. Produksjon av 2. generasjon skjer med basis i 1. generasjons fisk fra de eldre og nå utgåtte familiegruppene (markert med røde rektangler). Stamme År Ant. familier 1. gen. Ant. familier 2. gen. Effektiv pop. størrelse 1. gen. fisk (N e) Frosset materiale fra genbanken Frosset materiale fra vill-fisk # ind # ind # fam # ind 1986 16 1987 16 1988 12 1992 10 20 Ranelva 1993 11 20 1994 7 14 12 1995 4 3 2000 86 26 2001 20 2 35 2002 23 13 35 9 6 2003 6 Sum 43 21 70 95 32 56 1986 3 1989 5 1990 8 Røssåga 1991 1 1992 12 14 3 1994 13 26 10 2001 6 2002 10 10 15 23 15 2003 12 3 20 Sum 22 19 35 23 15 30 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007 7

Stryking og innlegg av produksjonsrogn ved genbanken for vill laks på Bjerka høsten 2006. Bildet over viser dataregistrering i forbindelse med inspeksjon og stryking av fisk. Det nyttes et eget dataprogram for administrasjon, styring og lagring av data fra hvert individ. Enkeltindivider identifiseres vha PIT-merke system. Foto: Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet. Til venstre foretar Tor Næss stryking av en hunnfisk. Hver porsjon rogn eller melke merkes og identifiseres vha strekkode teknologi. Ved befrukt-ning kobles data om mor og far og knyttes til porsjonen av produksjonsrogn som legges i klekkeriet. Foto: Vidar Moen, Veterinærinstituttet. 8 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007

3. Utsettingsmateriale 2005 og 2006 En oversikt over gjennomførte utsettinger fordelt på vassdrag, utsettingsstadium, gruppestørrelse samt antall familier og årsklasser nyttet til kultivering er gitt i tabell 2. Tabell 2. Utsett av øyerogn, smolt og settefisk i Ranelva og Røssåga i perioden 2005-2006 fordelt på årsklasse, utsettingsår, utsettingsstadium, og opplysninger om antall familiegrupper i den levende genbanken nyttet i produksjonen av utsettingsmaterialene. Vassdrag Årskl. År utsatt Utsettingsstadium # familier nyttet # årsklasser brukt # fisk utsatt 03 smolt 28 4 (92-95) 2 900 Ranelva 04 05 settefisk 24 4 (92-95) 62 000 04 smolt 24 4 (92-95) 80 750 04 06 smolt 24 4 (92-95) 20 500 06 rogn 21 1 (02) 619 531 Sum 785 681 03 smolt 20 2 (93, 95) 9 200 Røssåga 04 05 settefisk 16 2 (93, 95) 14 900 04 Smolt 16 2 (93, 95) 45 000 04 06 smolt 16 2 (93, 95) 20 500 Sum 89 600 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007 9

Utsett av smolt i Ranelva vår 2005. Elva gikk flomstor. Bildet viser tankbilen med smolt for utsett. Fisken ble ført ut via en slange. Foto: Håvard Lo, Veterinærinstituttet. 3.1. Utsett av smolt Smolt utsatt i vassdragene i 2005 omfattet av to størrelsesgrupper, normalstørrelse smolt (30-40 gram) og stor smolt (160-170 gram). Den store smolten ble fettfinneklipt mens små ble fargemerket på øyerognstadiet. All smolt utsatt i Røssåga og Ranelva vår 2006 ble fettfinneklipt. En oversikt over utsettingene i 2005 og 2006 fordelt på utsettingsgruppe, lokalitet og tidspunkt er vist i tabell 3 og 4. 10 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007

Tabell 3. Oversikt over utsett av smolt i Ranelva og Røssåga vår 2005 og 2006. Utsettingene fordelt på vassdrag, år, dato og utsettingslokalitet i vassdraget. Antall utsatt fisk i hver gruppe, gjennomsnittsvekt, temperatur regime samt merking er også angitt. Temp. [ºC] Vassdrag År Dato Lokalitet Antall Vekt [gram] Råvann Transp vann Elv Merking Ranelva 2005 2006 15.06 Jamtlibakken 64 000 40 5,2 6,0 4,0 Otolittmerke 16.06 Jamtlibakken 2 900 170 5,4 6,1 4,2 Fettfinne 22.06 Jamtlibakken 16 750 35 7,2 8,0 5,5 Otolittmerke Sum 2005 83 650 6.07 Jamtlibakken 13 500 40-50 6,5 7,4 Fettfinne 7.07 Jamtlibakken 7 000 40-50 8,5 7,8 Fettfinne Sum 2006 20 500 13.06 Svartebukt 2 400 160 4,8 5,7 5,6 Fettfinne 13.06 Gammelt elveløp Villmoneset 1 700 160 4,8 5,7 5,6 Fettfinne 14.06 Svartebukt 1 600 170 4,4 5,4 5,6 Fettfinne 14.06 v/ samfunnshuset, Korgen 1 600 170 4,4 5,4 5,6 Fettfinne 14.06 Korgen camping 1 900 170 4,4 5,4 5,6 Fettfinne Røssåga 2005 2006 20.06 Svartebukt 6 500 30 7,0 8,1 6,3 Otolittmerke 20.06 v/ samfunnshuset, Korgen 6 500 30 7,0 8,1 6,3 Otolittmerke 20.06 Korgen camping 13 000 30 7,0 8,1 6,3 Otolittmerke 21.06 Oppstrøms gamle Korgen bru 6 667 30 7,2 8,0 6,3 Otolittmerke 21.06 Oppstrøms E6 bru 6 667 30 7,2 8,0 6,3 Otolittmerke 21.06 Oppstrøms Hjerpbakken bru i Leirelva 6 667 30 7,2 8,0 6,3 Otolittmerke Sum 2005 55 200 31.05 Svartebukt 5 600 60 6,7 7,1 Fettfinne 31.05 Ved kommunehuset 5 600 70-80 6,7 7,1 Fettfinne 31.05 Korgen camping 2 800 80 6,7 7,1 Fettfinne Sum 2006 14 000 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007 11

3.2. Utsett av 1-årig settefisk Tabell 4. Oversikt utsett av 1-årig settefisk i Ranelva og Røssåga vår 2005 og 2006. Temp. [ºC] Vassdrag År Dato Lokalitet Antall Vekt [gram] Råvann Transp vann Elv Merking Ranelva 13.07 Reinforsen 27 000 19.07 35 000 3,0 Otolittmerke Røssåga 2005 04.07 Sum 2005 62 000 Fra sperre til Jerpbakken bru i Leirelva 14 900 3,5 Otolittmerke Sum 2005 14 900 Øyerogn av Rana-stamme klar til pakking i Witlock-Vibert esker, desinfeksjon og pakking i isoporkasser før transport til vassdraget og utplanting. Foto: Håvard Lo, Veterinærinstituttet. 12 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007

3.3. Utplanting av øyerogn 3.3.1. Innleggingstidspunkt og utviklingstid frem til swim-up Produksjonsrogn av laks av Rana-stamme ble strøket og lagt inn i klekkeriet den 22. nov. 2005. Rognkornenes størrelse fra førstegangs-gyter var relativt små. Gjennomsnitt antall rognkorn per liter ble estimert til 10 039±253 (N=8). Temperaturen i klekkeriet på innleggingstidspunktet var kommet ned til 0,7 grader celsius. Generelt følger temperaturen i klekkeriet de sesongmessige endringer en finner naturlig i uregulerte vassdrag i denne delen av landet. Temperaturen faller typisk fra 6-7 grader i oktober til under en grad ved utgangen av november. Gjennomsnittstemperaturer i klekkeriet på Bjerka i perioden 1997-2001 (rød strek) samt temperaturen i perioden 01. oktober 2005-01. oktober 2006 er vist i figur 2. Registrerte og estimerte ontogenetisk utvikling som funksjon av temperatur fra befruktning til swim-up er vist i figur 1. Tidspunkt for stryking, utplanting og estimert klekketidspunkt samt estimert tidspunkt for swim-up er angitt på figuren. Temp. ± 95% CI 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Temp klekkeri 1997-2001 Temp klekkeri 2005-06 Nat. temp i Ranaelva 2006 Gyting Utplanting 10.05.06 10 11 12 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 Dato (måned) Est. klekking 05.06.06 Estimert swim-up 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Figur 1. Daglig temperatur i perioden 01. oktober 2005 til 01. oktober 2006 [gjennomsnitt (rød strek) ± standardavvik (grå vertikal strek, N=3 per døgn), Svart vertikal strek angir spredning]. Temperaturen i klekkeriet for perioden desember 2005-medio mai 2006 er vist med blå strek. Temperaturen i Ranelva for perioden fra utlegging til estimert swim-up (13. juli 2006) er vist med grønn strek. 3.3.2. Merking av øyerogn All utplantet øyerogn ble bademerket på øyerognstadiet mens materialet lå i anlegget på Bjerka. Alizarin ble nyttet som aktivt merkesubstans. Kontrollmateriale ble etter merking holdt tilbake i anlegget frem til slutten av plommesekkstadiet. Temperaturregime i klekkeriet ble logget. Det samme ble tidspunkt for start klekking, 50 % klekking og 100 % klekking. Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007 13

Bilde fra ett av områdene nyttet ved utplanting av rogn i Ranelva vår 2006. I forgrunnen står det isoporkasser med rognmaterialer klargjort for utplanting. Reetableringsprosjektet gitt god media dekning, både i lokalavisa (Rana Blad), lokalradio og i NRK 1 fjernsynets distriktssending (Nord Nytt) og rikssendinger. Foto: Håvard Lo, Veterinærinstituttet. 1 2 3 4 Figur 2. Kart over Ranelva fra Reinforsen til Steinbekken. De røde kvadrantene markerer lokalitetene for utplanting av rogn vår 2006. 1-årig settefisk ble i 2005 satt ut under Reinforsen på område 1. All smolt ble satt ut på område 4 både i 2005 og 2006. 14 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007

Figur 3. Kart over Røssåga nedstrøms kraftverksutløpet med nedre deler av sideelva Leirelva. Lokalitetene nyttet ved utsett av smolt og 1-årig yngel i 2005 og 2006 er angitt med kvadranter og sirkler. Røde kvadrater markerer områder for utsett av smolt vår 2005, grønne kvadranter viser utsett av smolt i 2006 mens røde sirkler viser utsett av 1-årig settefisk i 2005. Antallet utsatt er gitt i tabell 3 og 4. 3.3.3. Utplanting av øyerogn og vurdering av klekkesuksess i Ranelva Utplantingen av øyerogn i rognbokser i Ranelva ble foretatt 10. mai 2006. Rognboksene ble tatt opp og klekkesuksess vurdert 04. juli 2006. Den samlede dugnadsinnsatsen i forbindelse med utplanting av øyerogn i Ranelva utgjorde rundt 51 timeverk. I snitt plantet et 3-mannslag ut rundt 33 bokser på tre timer. Transporttid og fordeling av utstyr og materiell er da medregnet. Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007 15

Tabell 5. Oversikt over mengde øyerogn utplantet og fordelt på lokaliteter i Ranelva våren 2006. Estimert klekkesuksess og overlevende frem til swim-up er angitt. Lokalitet Lokalitet nr Mannskap # bokser utlagt # øyerogn utlagt Estimert klekkesuksess % Std N Estimert overlevende til swim-up Reinforsen 1 3 7 23 191 80 13 4 18 553 Trolldalen 2 3 42 139 146 83 12 36 115 491 Djuplastien/ Skuggheia 3 5 60 198 780 37 39 36 73 549 Jamtlia 4 6 78 258 414 90 15 71 233 335 Sum 17 187 619 531 71 148 440 928 Tabell 6. Oversikt over antall øyerogn utplantet på ulike områder i Jamtlia (lokalitet 4), antall bokser gjenfunnet, antall rognkorn utlagt og estimert klekkesuksess er angitt. Område # bokser utlagt # gjenfunnet # øyerogn utlagt Klekke-suksess # estimert klekket Bekk, ovenfor E6 15 14 49 695 98 48 701 Bekk, nedenfor E6 3 1 9 939 24 2 385 Veisiden nedstrøms 7 6 23 191 95 22 031 Veisiden oppstrøms 14 14 46 382 93 43 135 Motsatt side oppstrøms 30 28 99 390 89 88 457 Motsatt side nedstrøms 9 8 29 817 96 28 624 Sum 78 71 258 414 90 233 335 4. Gytebestandsmål og rognbehov Gytebestandsmål og rognbehov er sentrale tema ved reetablering og gjenoppbygging av bestandene av laks i vassdragene. Hindar et al. (2007) har utarbeidet gytebestandsmål for 80 laksevassdrag i Norge. De er basert på modeller for sammenhengen mellom bestand og rekruttering for noen godt dokumenterte bestander. For Ranelva er produksjonsarealet estimert til 1,2 km 2 og strekker seg over 13 km fra utløpet til laksetrappa i Reinforsen. Ranelva vurderes som lavt til moderat produktiv. En rogntetthet på rundt 1 rognkorn/m 2 forventes å fylle tilgjengelig areal. For Ranelva gir det et totalt rognbehov på rundt 1,2 mill rognkorn/år. Ut fra rognbehovet kan en estimere antall gytere som må til for å fylle rognbehovet: Snittvekt hunn på rundt 5 kg gir en rognmengde på rundt 0,5 liter rogn/hunn. Antall rognkorn per hunn forventes å ligge på rundt 3500. Det gir et estimert antall hunner på 343 og en gytebestand på rundt 700 individer voksen fisk/år ved tilnærmet jevn kjønnsfordeling. Ved å anta en overlevelse fra rogn til smolt på rundt 1 % vil det bli produsert rundt 12 000 smolt/år. Fordelt på produksjonsareal gir det et snitt på rundt 1 smolt/100m2. Det er ønskelig å foreta denne type vurderinger også for Røssåga og Leirelva. Så langt er imidlertid nødvendige data ikke tilgjengelig. 16 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007

5. Registrering av tilbakevandret 1-sjøvinterlaks i 2006 5.1. Ranelva Registrering av tilbakevandret fisk ble vesentlig foretatt i laksetrappa i Reinforsen. I tillegg ble det foretatt registrering i forbindelse med det tradisjonelle fiske med stang i vassdraget. Klassifisering av fisk er basert på analyse av innsendte skjellprøvekonvolutter (tabell 7). Av den tilbakevandrede fisken var storparten hanner (98,5 %, 584 hanner av 593 reg. med kjønn). Tabell 7. Antall og klassifisering av gjenfanget 1-sjøvinter laks i Ranelva. Klassifiseringen basert på analyser av skjellkarakterer. Av 762 fisk prøvetatt ble 712 fanget i lakstrappa i Reinforsen. Klassifisering Totalt I laksetrapp Utsatt smolt 626* 586 Villfisk 115 108 Oppdrettsfisk 14 12 Usikker 7 6 Sum 762 712 * Av disse var 20 fettfinneklipt fisk som våren 2005 var utsatt som stor smolt med vekt rundt 170 gr. (se tabell 2 ovenfor). Ved gjenfangst av 1-sjøvinter fisk var andelen fisk utsatt som normal-smolt og stor smolt ikke signifikant forskjellig fra andelen ved utsett (antall utsatt normal smolt: N=80 750, antall stor smolt: N=2 900, antall gjenfanget som 1-sjøvinter fisk utsatt som normal smolt: N=606 og utsatt som stor smolt: N=20). Fisher Exact test, p (O>=E) = 0,4093. Basert på gjenfangsttallene av 1-sjøvinterlaks utsatt som normal smolt ble tettheten av 2005 årsklassen av utvandringsklar smolt estimert til 101 537 individer (Petersens formel: N=MCR -1 (N= bestandsstørrelse, M= antall merket og utsatt, C= antall kontrollert for merke og R= antall gjenfanget med merke). Utsatt smolten utgjorde rundt 79 % av det estimerte antall smolt i vassdraget på utsettingstidspunktet. 5.2. Røssåga Registreringene av tilbakevandret fisk i Røssåga er basert på fisk tatt på stang i fiskesesongen. Klassifiseringen av fisk er basert på analyse av innsendt skjellprøvekonvolutter (tabell 8). Av den tilbakevandrede fisken var storparten hann-fisk (97,9 %, 46 hanner av 47 reg. med kjønn). Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007 17

Tabell 8. Antall og klassifisering av gjenfanget 1-sjøvinter laks i Røssåga. Klassifiseringen basert på analyser av skjellkarakterer. Klassifisering Totalt Utsatt smolt 77* Villfisk 3 Oppdrettsfisk 0 Usikker 3 Sum 83 * Av disse var 7 fettfinneklipt fisk som våren 2005 var utsatt som stor smolt med vekt rundt 160-170 gr. (se tabell 2 ovenfor). Ved gjenfangst var andelen laks med opphav fra utsatt normalsmolt og stor smolt ikke signifikant forskjellig fra fordelingen ved utsett (antall utsatt normal smolt: N= 46 000, antall stor smolt: N=9 200, antall gjenfanget som 1-sjøvinter laks utsatt som normal smolt: N=70 og antall gjenfanget og utsatt som stor smolt: N=7). Fisher Exact test, p (O>=E) = 0,0442. Ut fra antall utsatt smolt og total gjenfangst av villfisk fanget i vassdraget ble bestanden av 1- sjøvinterlaks på utsettingstidspunktet estimert til 59 447 individer (Petersen estimat). Estimatet er basert på gjenfangsttallene av normal og stor smolt samlet. Utsatt smolt utgjorde rundt 93 % av bestanden av smolt i vassdraget på utsettingstidspunktet. 18 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007

5.3. Lengdefordeling av tilbakevandret 1-sjøvinterlaks utsatt som normal-smolt og stor-smolt våren 2005. 400 350 300 250 200 150 100 50 Ranelva Normal smolt, N=588 Stor smolt, N=20 Antall 0 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 800 850 30 25 Røssåga Normal smolt, N=54 Stor smolt, N=7 20 15 10 5 0 300 350 400 450 500 550 600 650 700 750 800 850 Lengdegrupper (mm) Figur 4. Lengdefordeling av 1-sjøvinterlaks fanget i fiskesesongen 2006 og utsatt som normal-smolt (30-40 gr) og stor smolt (170 gr) i Ranelva og Røssåga i 2005. Tabell 9. Antall Lengdefordeling av 1-sjøvinter laks gjenfanget i fiskesesongen 2006 og utsatt som hhv normal og stor smolt i vassdragene vår 2005 (gj. snitt., SD og N). Vassdrag Utsatt smolt Gj. snittslengde (mm) SD (mm) N Ranelva Røssåga Normal 567,49 33,42 588 Stor 583,25 45,72 20 Normal 553,29 44,39 54 Stor 593,57 38,30 7 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007 19

Lengdefordelingene hos 1-sjøvinterlaks utsatt i Ranelva og i Røssåga i 2006 som normal smolt (35-40 gr.) og stor smolt (170 gr.) er vist i figur 4. Det ble ikke funnet signifikant forskjellig i lengdefordeling for de to gruppene i Ranelva (Mann-Witney rank sum-test; T = 7225,5, n1 = 20, n2 = 588, P = 0,142). I Røssåga var det en viss forskjell i lengdefordeling mellom gruppene. Individer utsatt som stor smolt var noe større enn individer utsatt som normal smolt (T = 330, n1 = 7, n2 = 54, P = 0,015). 6. Diskusjon Den genetiske bredden målt som antall foreldrepar av opphavsfisk (familiegrupper, hvor hver gir opphav til rundt 50 stamfisk) for fiskematerialet nyttet for reetablering av stammene vurderes som rimelig bra (tabell 1). Det relativt høye antall tilbakevandret 1-sjøvinterlaks registrert i laksetrappa i Reinforsen i 2006 indikerer at overlevelsen første året i sjø har vært bra. Registrering av tilbakevandret fisk i laksetrappa i Reinforsen kan gi oss nyttig informasjon av betydning for det videre reetableringsarbeidet i Ranelva. Bruken av denne type data forutsetter at sannsynligheten for oppgang i trappa holder seg relativit lik fra år til år. Det gjelder spesielt for perioden da mesteparten av fisken vandrer opp i vassdraget (juliaugust). Det forutsettes imidlertid at variasjonen i vannføringen i elva og i laksetrappa er relativt lik fra år til år i perioden juli-september. Overlevelsen frem til swim-up for den utplantet øyerogn i Ranelva våren 2006, vurderes som bra, men noe lavere enn forventet sammenlignet med resultater fra andre og dels sammenlignbare vassdrag. Av totalt rundt 620 000 rognkorn utplantet ble det estimert at rundt 441 000 overlevde til swim-up (snitt på 71 % klekkesuksess, tabell 5). Område 1 og 3 (figur 2) hadde lavest klekkeprosent med et gjennomsnitt på hhv 80 og 37 %. Det skyldes vesentlig at områdene domineres av ustabile stein- og grusører med relativt høyt innslag av finere partikulært materiale. Dette første året med utplanting av rogn har gitt bedre kunnskap om de ulike utsettingsområdene. Områdene med dårligst tilslag, spesielt område 3 vil i det videre arbeid bli nyttet i mindre grad. Bruk av kasser, som på forhånd er fylt med egnet substrat, kan være aktuelt å nytte i slike områder. Med fokus på naturlig ontogenetisk utvikling, vurderes anlegget på Bjerka som godt egnet til produksjon av rogn for utplanting. Det skyldes primært at anlegget har et temperaturregime lik det en finner i naturlige vassdrag i regionen. Den ontogenetiske utviklingen på rogna ved utplanting i vassdragene og den videre utviklingen frem mot swim-up og start næringssøk syntes å stemme godt med det en finner i vassdrag på denne breddegrad. Ved tidspunkt for swim-up var temperaturen i vassdraget kommet opp i 13 grader (13. juli) (figur 1). Utplanting av rundt 1 million øyerogn årlig på strekningen Reinforsen til Sjøforsen i Ranelva vurderes som tilfredsstillende for å dekke behovet for rekrutter til en bærekraftig bestand av laks i vassdraget. Det er da gått ut fra en rogntetthet på rundt 1/m 2, og et estimert areal på 1,2 km 2. Etter hvert som flere årsklasser av ungfisk etablerer seg i vassdraget ventes produksjonen og kost-nytte effekten av utplantingene å avta. Den naturlige gytingen forventes å øke på i årene fremover og bidra til en ytterligere økt produksjon av smolt i vassdraget. De gjennomførte utsettingene av yngel og smolt i Ranelva og i Røssåga i 2005 og 2006 (tabell 2) vil også bidra til økt produksjon i vassdragene. Tettheten av ungfisk i vassdraget vil bli undersøkt regelmessig i prosjektperioden med oppstart høsten 2007. Tettheten av de ulike årsklassene av ungfisk samt innslag av fisk fra utplantet rogn, 1-årig settefisk vil være viktige overvåkningsparametere i arbeidet med å kvalitetssikre og evaluere tiltaket. 20 Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007

7. Referanser Aunsmo A, Næss T, Thorkildsen A og Sæter L. 2002. Påvisning av Gyrodactylus salaris ved Levende genbank for villaks i Nord Norge (Statkraft Bjerka). Plan for sanering av sykdom, bevaring av genetisk materiale og utbedring av anlegget. VESO rapport. 1-2002. Hindar K, Diserud O, Fiske P, Forseth T, Jensen A, Ugedal O, Jonsson N, Sloreid S-E, Saltveit SJ, Sægrov H og Sættem LM. 2007. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport, under trykking. Reetableringsprosjektet for Ranelva og Røssåga Årsrapport 2006 Veterinærinstituttets rapportserie 14-2007 21

Veterinærinstituttet er et nasjonalt forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet med uavhengig forvaltningsstøtte til departementer og myndigheter som primæroppgave. Beredskap, diagnostikk, overvåking, referansefunksjoner, rådgivning og risikovurderinger er de viktigste virksomhetsområdene. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium i Oslo og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø, med til sammen ca. 330 ansatte. www.vetinst.no Tromsø Stakkevollvn. 23 b 9292 Tromsø 9010 Tromsø t 77 61 92 30 f 77 69 49 11 vitr@vetinst.no Harstad Havnegata 4 9404 Harstad 9480 Harstad t 77 04 15 50 f 77 04 15 51 vih@vetinst.no Trondheim Bontelabo 8 b 5003 Bergen Pb 1263 Sentrum 5811 Bergen t 55 36 38 38 f 55 32 18 80 post.vib@vetinst.no Tungasletta 2 7047 Trondheim 7485 Trondheim t 73 58 07 27 f 73 58 07 88 vit@vetinst.no Oslo Sandnes Kyrkjev. 334 4325 Sandnes Pb 295 4303 Sandnes t 51 60 35 40 f 51 60 35 41 vis@vetinst.no Ullevålsveien 68 0454 Oslo Pb 8156 Dep. 0033 Oslo t 23 21 60 00 f 23 21 60 01 post@vetinst.no Veterinærinstituttet 14/2007 www.vetinst.no Form: GRAF AS Bergen