NOTAT LANGESGATE 4, TILBAKEFØRING AV FASADER Sakens bakgrunn Fortidsminneforeningen viser til tidligere saksbehandling i saken på grunnlag av tidligere sak om tidligere eiers spekulative forfall samt sak om omregulering fra bevaringsområde til omsorgsboliger med rivning av Langesgate 4 og 6 som følge. Vi imøtegikk den gang Vestfold fylkeskommunes nedgradering av bygningenes verneverdi og imøtekommenhet til omregulering og rivning. Vi informerte Miljøverndepartementet og Riksantikvaren om Fylkeskommunens saksbehandling, noe som resulterte i et brev fra Riksantikvaren til Vestfold Fylkeskommune hvor Fortidsminneforeningen fikk full støtte for sitt syn og Riksantikvaren skjerpet sin vernevurdering av Langestrand som helhet. Etter den tid er begge eiendommene blitt solgt til nye eiere og Langesgt 6 er takket være Fortidsminneforeningens dialog med eierne, under restaurering på en bedre måte enn hva som ellers ville vært tilfelle. Vi har ikke oppnådd samme grad av dialog med eier av nr 4 men har formidlet våre klare synspunkter på hva som bør bevares av originalmaterialer, dvs det meste av panel og detaljer. Med velvilje fra eier underviste vi barn i regi av kulturskrinet/larvik kommune, i oppmåling av detaljer og grunnplan i samme bygning. Bygningen ble valgt nettopp på grunn av sin rikdom i detaljering. Foto 1935 Vi har fremhevet bygningens detaljrikdom og høye bevaringsverdi gjennom arbeidet med kommunedelplan for kulturminner i Larvik og våre synspunkter er uttrykkelig gjenspeilt i kulturminneanalysen. Slik sett har Fortidsminneforeningen fått gjennomslag i Larvik kommune for de synspunkter vi har forfektet i saken om Langesgt 4. Vestfold fylkeskommune har gjennom befaring med eier åpnet for rivning av alle gamle paneler og detaljer med unntak av nordre gavlveggs raftepanel. Vi kan ikke se at det er krevet eller sikret noen form for tilfredsstillende dokumentasjon (detaljoppmåling og fotografering). Fortidsminneforeningens tidligere uttalelser Fortidsminneforeningens tidligere vurdering av Langesgt. 4 var at bygningens eksteriør var et av de best bevarte på hele Langestrand. Skyggepanel med profil mot gaten, raftepanel på gavlveggene og skyggepanel uten profil mot gårdsrommet. Obeliskformede pilastre avsluttet med karniss under vannbrett rundt vinduet mot gården. Sveitserinngangsparti etter mønster av fredningsverdige Bellevue mot gården. Stor hulkil gesims mot gaten og mindre hulkillister på de andre fasadene. Gesimslist/panel anno 1850 I tillegg mindre elementer med profiler fra samme periode. Bruken av tre typer panel, alle tidfestet til perioden mellom 1840-60 har ledet oss til å slutte at det her dreier seg om flere byggeperioder. Tettheten i tidsspenn har imidlertid forundret oss (1840-60). Utvendig panel var generelt i svært god stand. Spesielt på gårdssiden og mot gaten. Undertegnede har gjennom flere år vært håndverkskonsulent hos Byantikvaren i Oslo og har de siste tyve årene vurdert slike ting. NIKU konkluderer i sin tilstandsvurdering fra 2002 med at utvendig panel (mot gaten annet er ikke nevnt) er i god stand, kun med malingskader. Vi hadde ikke tenkt oss muligheten av at disse bygningsdelene skulle fjernes og ikke kreves gjenoppsatt slik Fylkeskommunen åpenbart åpnet for i møte med eier og senere bekreftet i brev av 27 juli 2004.08.29. 1
Fylkeskommunens vurdering Fylkeskommunen viser til dendrokronologidatering av tømmer i innvendig skillevegg til 1828/29, til dokumentert bruk som bryggerhus og fjøs før 1835, deretter boligbruk. Fylkeskommunen viser også til NIKUs formodning at raftepanel på nordre gavlvegg er Vindu mot bakgården/omramming av 1850-tallstype. Fylkeskommunen slutter uten belegg hos NIKU at øvrig panel er yngre. Fylkeskommunen slutter i motsetning til NIKU at mye av panelet er dårlig og godt kan byttes. Fylkeskommunen mener bygningens vinduer uten unntak skal tilbakeføres til vinduer typiske for 1850-tallet. Fylkeskommunen aksepterer i utgangspunktet at det nå nedrevne sveitserinngangspartiets tak endres til veranda for loftsetasjen. Fylkeskommunen krever ellers oppført en kopi av det nedrevne inngangspartiet. Rivningsarbeidene er utført uten melding eller søknad, men etter at det har vært befaring med eier og Fylkeskommunen. Fylkeskommunen konkluderer med at eier følger vanlig praksis for restaurering i verneområder ved at han tilbakefører bygningen til den perioden som bygningen har sitt hovedpreg fra, og med de detaljeringer som dette innebærer. Vi forstår Fylkeskommunen dit hen at raftepanelet på nordveggen skal benyttes på hele bygningen fordi dette skal være av 1850-talls type. Fortidsminneforeningens vurdering Fylkeskommunens uttalelse reiser en rekke problemstillinger og vi har derfor på nytt gjennomgått saken og undersøkt bygningens ytre mer systematisk enn tidligere, samt trukket inn parallelle objekter. Vi er kommet til følgende konklusjon: Bygningen slik den nå fremstår, avdekket, viser en mindre sidebygning med svært værslitte overflater som er blitt påbygget nordover med stående tømmer og samlet under en større laftekonstruksjon som danner knevegg i en loftsetasje. Tømmeret til den mindre sidebygning ble felt 1828/29 og værelser under innredning på loftet 1830. Gjort om til bolighus i 1835. Tømmerkjernen har åpenbart stått uten kledning i en del år og en raft med staffprofilering avdekket gjenbrukt som foring kan være panel satt opp i disse årene. Kjøpt av styrmann, senere skipper A. Nilsen i 1846 og mye påkostet de følgende årene. Vi går ut fra at påkostning/utvidelse av bygningen har foregått fra 1846 og frem til ca 1860. Branntakstene ble gjennomført med faste mellomrom (rundt 10 år) og gjenspeiler ikke det nøyaktige året eieren påkostet bygningen. Så langt er vår konklusjon i samsvar med NIKUs rapport av 20.02.02. NIKU karakteriserer ikke andre paneler enn raftepanelet på nordsiden som de regner som typisk for tiden rundt 1850. NIKU bemerker kun at paneler og listverk er yngre enn bygningen. Det er riktig. Følgende er å si om paneler og detaljer som nå for en stor del er revet: Gatefasade: Skyggepanel med karnissprofil, ulike bredder (140-180mm), mellom vinduer og mellom vinduer og hjørner. Datering ca 1850. Under og over vinduer skyggepanel fra 1930-50 uten profil. Stor gesimslist i form av hulkil og staff ca 1850. Gavlfasade nord: Raftepanel ca 1850 (?). Rafter (21x70mm) i like bredder og med ulike bredder underliggere (140-180mm). Gesimslist med samme staffprofil typisk ca 1850. Denne varianten har vært i bruk lenge fra 1840-årene og opp til 1870-tallet og stadig kopiert i nyere tid. Det bør sjekkes at den ikke dekker over en eldre skyggepanel. Vindski med karnissprofil ikke ulik skyggepanel mot gaten. Gavlfasade mot syd: nyere rafter lagt oppå skyggepanel tilsvarende panel mot gaten. Gårdsfasade: Skyggepanel uten profil typisk for perioden 1840-60. Tilsvarende på nordfasaden til nr 6. Negativspor etter biedermeierportal rundt inngangsdør (fjernet da sveitserverandaen ble bygget rundt 1880). 2
Skyggepanelet (skarpe kanter) her er delvis tildekket av skyggepanel av sveitsertype (rundede kanter). Alt som sto synlig før inngangspartiet ble revet er borte. Liten gesimslist med hulkil. Vindusomramming av obeliskformede pilastre og karniss avslutning under profilerte vannbrett. Takflate: Mot gaten har takutspringet i forbindelse med paneling og gesimslist blitt bygget opp til en svai eller kinavipp tilsvarende f.eks Yttersø gård og andre bygninger med klare biedermeiertrekk. Mot gårdsplassen er det ikke utført en slik vipp. Vinduer: Det er spor etter en mindre vindustype som vi mener å kunne fastslå har hatt karmmål 130Bx140H og mot gårdsplassen 110Bx130H. I neste omgang er vindusåpninger mot gaten og på gavlveggen mot syd utvidet til 115Bx160H i ytre karmmål. Vinduet på gavlveggen har hatt adskillig større høyde slik man kan se på eldre fotografier samt åpningen i tømmeret. Dette innebærer at huset opprinnelig har hatt vinduer med småruter. Ved oppgraderingen ca 1850 fikk gatefasade og gavlvegg mot syd høyere vinduer med oppdeling i tre ruter i Eldre åpning hver ramme. Mot gårdsplassen beholdt man smårutet vindu inntil utskifting 1930-50. På sydgavlen inn til loftsrom har vinduet sannsynligvis hele tiden vært av smårutet gammel type inntil 1930-50 (ref vindu mot nord i sidebygning Langesgt 6). Konklusjon vedr. tilbakeføring til hovedpreg: Før avskrelling av gammelt panel og detaljer var bygningen et komplett Biedermeierhus med komplette og samtidige paneler og detaljer anno 1850. Panel og detaljer var hovedsakelig i god stand, både etter vår og NIKUs vurdering. IT-teks byggtekniske rapport fra 18.06.01 viser heller ikke til ikke-restaurerbar ytre tilstand. Vi vil peke på følgende helhetlige situasjon: Hovedfasaden mot gaten kledd med karnissprofilert skyggepanel, vinduer med treruters rammeoppdeling, stor hulkilgesims og kinavipp i takutspringet. Fasaden mot syd med tilsvarende panel men enklere gesimslist. Tilsvarende vinduer. Fasaden mot gårdsplassen med skyggepanel uten profil, smårutet mindre vindu og enkel liten hulkil gesimslist. Inngangsdør med portal med pilastre eller halvsøyler og gesims. Ingen kinavipp. Nordveggen med enklere raftepanel av samme type som man sikkert har benyttet til uthuset. Det er ingenting som tilsier at det skulle 1850-talls oppbygg for kinavipp være særlig ulik alder på utvendige paneler. Panelet som i så fall skulle være yngst er raftene på nordsiden som Fylkeskommunen nå har anbefalt som kledning på hele huset. Alle paneler med unntak av disse raftene har ulike bredder og er av samme standard skurlast/tykkelse og breddevariasjoner. Årsaken til at bygningen har ulike paneler skyldes tidens oppfatning av hvorledes en hovedfasade burde se ut kontra en bakgårdsfasade. Fasadene som møter besøkende har fått profilert Gavl med rafter og front med skyggepanel (Dr.gt.) 3
skyggepanel, fasaden mot bakgården er noe enklere utført men fremdeles med vekt på presentasjon og bakgrunn for portalen som senere ble erstattet av sveitserpartiet. Nordfasaden ble oppfattet som mindre presentabel og iført enklere raftekledning av en da svært alminnelig type. Vi har gått gjennom Larvik for å fremskaffe paralleller til denne måten å tenke fasade og dekor på. Dronningensgate har en bygning av samme alder og type i det ytre men med halvvalmet tak. Her er den samme gesimslisten mot gaten, skyggepanel mot de fasadene folk møter men samme raftepanel på de fasader som vender bort. Samme vindustype og like profiler rund baut. Sidebygningen har samme enklere raftepanel. Det finnes flere parallelle bygninger men denne er best bevart og viser akkurat de samme trekk vi har beskrevet for Langesgt 4. Hus i Dronningens gate tilsvarende Langesgt 4 Tilbakeføring av Langesgt 4 til den perioden som har sikre spor og som gir bygningen sitt hovedpreg innebærer altså at alle nedrevne detaljer og paneler kopieres og settes opp igjen. Å innføre raftepanelet på hovedfasadene og mot bakgården blir å brutalisere og forfalske denne viktige bygningens klare og dokumenterbare historie. Slik situasjonen er kunne man eventuelt kreve at sveitser inngangspartiet ikke gjenoppføres, men at portalen og opprinnelig inngang i stedet tilbakeføres. Dersom Fylkeskommunens logikk skal følges. Vi vil sterkt fraråde at det tillates en veranda på taket av inngangspartiet slik Fylkeskommunen åpner for. Dette burde være så opplagt for enhver med erfaring fra slike vurderinger at vi ikke ser noen grunn til å begrunne standpunktet nærmere. Bakhus og framhus med skygge- og raftepanel Vi forstår ikke hva fylkeskommunen sikter til ved anbefalingen å male et nytt uthus i dempet rødt. Dette fremstår som en mening om hva som er pent og ikke basert på fargeundersøkelser eller annen kunnskap om hva som har vært tradisjon på Langestrand. Vi kan heller ikke forstå hvorfor rafter på det omsøkte uthuset skal være enklere enn eksisterende rafter på nordveggen da disse raftene nettopp ble benyttet på uthus og sidebygninger og i foreliggende situasjon er benyttet på en mindreverdig fasade. Vi vil anbefale at et eventuelt nytt uthus kles med kopi av disse raftene og males i en tradisjonell engelskrød farge. Det bør tas opp til revisjon om plasseringen av uthuset er riktig. Plassering bør Baseres historiske fakta, ikke alene på nåværende eiers ønsker. Tegningene Fylkeskommunen har fått til vurdering mangler detaljer og vesentlige sider ved bygningen som f. eks kinavippen mot gaten og gesimslister etc etc er ikke vist på tegningene. Tegningene viser vindusomramming som avviker fullstendig fra dokumentert omramming. Dette kommenteres ikke av VFK. Det ser derfor ut som Fylkeskommunen tillater en vesentlig endring av bygningens eksisterende(før rivning) fasadeuttrykk. Vi anbefaler Larvik kommune å kreve tilbakeføring av det helhetlige eksteriøret som i overveiende grad var i behold før eier fjernet det nylig. Det klareste beviset for tidligere helhet og sammenheng 4
mellom ulike paneltyper er den lille gesimslisten som binder sammen og følger fasadene rundt mot vest og nord. Det innebærer at to fasader skal ha skyggepanel med karnissprofil, en fasade skyggepanel uten profil, og en fasade raftepanel. Gesimslister skal settes opp igjen og tilsvarende gjelder detaljering rundt vinduer etter modell av vinduet mot gården. Gårdsfasaden skal ha et smårutet vindu. De resterende skal være av treruterstypen. Gavlvinduet kan sikkert dokumenteres etter fotografier. Kinavipp mot gaten, men ikke mot bakgården. All kledning skal utføres i høvlet furu. Det kan etter vår oppfatning vurderes å ikke sette opp igjen sveitserpartiet dersom det tegnes og utføres en tilfredsstillende portal etter negativsporene. Sveitserpartiet må ikke oppføres med veranda over og takoppløftene må gjøres minst mulig. Dørene skal utføres stilriktig. Det bør kreves detaljtegninger og gode fasaderiss. Formålet med en bevaringsplan er å bevare bygningenes og miljøets historiske kvaliteter. I denne saken har eier uten søknad, men etter å ha fått rådgivning fra offentlige myndigheter, revet en viktig del av bygningen og fjernet stort sett alt historisk kildemateriale. Vi viser i den anledning til dom i Frostating lagmannsrett av 15.09.1998 der en delvis rivning ble vurdert opp mot hel rivning i bevaringsregulert område og domfelt med bot på kr 40 000,- (Jørn Holme: Kulturminnevern bind 1, side 271). I denne saken kan det stilles spørsmål ved myndighetenes rådgivning og ansvar i forhold til eier. Fortidsminneforeningen har ikke primært noe ønske om å bringe saker opp på et slikt nivå, men dette burde være et godt utgangspunkt for å klarlegge ansvarsforhold og type rådgivning eiere av bevaringsverdige hus har å forholde seg til samt lovverkets og forvaltningens tilstrekkelighet. Vi ser derfor ikke at krav om flere boenheter, høyest mulig utnyttelse av arealet og billigst mulig rehabilitering kan bli bestemmende for hvordan det offentlige skal forvalte sitt ansvar i forhold til gjeldende reguleringsformål for bevaring med vedtekter. Slik saken står nå ser det for oss ut som om slike hensyn er bestemmende for Vestfold fylkeskommunes håndtering av saken. Fortidsminneforeningen mener denne saken er av overordnet betydning og vil eventuelt reise den som prinsippsak. For Vestfold avdeling av Fortidsminneforeningen 28.08.2004 Ragnar Kristensen 5
6