Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes, Universitetet i Tromsø, leder av Rammeplanutvalget for PPU og Lektorutdanningen. «Fagdidaktikken i ny lærerutdanning egne emner eller integrert i fagene» ved dosent Rolf Mikkelsen, Universitetet i Oslo, medlem av Rammeplanplanutvalget for PPU og Lektorutdanning. Kort pause Meningsutveksling om fagenes plass i ny lærerutdanning. Meningsutveksling om fagdidaktikkens plass i ny lærerutdanning. Avsluttende kommentarer fra Mikkelsen og Hernes.
Fagdidaktikken i ny lærerutdanning egne emner eller integrert i fagene? Disposisjon Fagdidaktikkens vesen Fagdidaktikkens plass i PPU og integrert lektorutdanning i dag Fagdidaktikken i GLU 1 og GLU 2 Visjon for fagdidaktikken
Fagdidaktikk som fagområde Didaktikk utledes av gresk didaskein lære, belære Ungt fagområde bare vel 40 år (Svein Lorentsen) På 1970- og 1980 tallet preget av fagmetodikk Vitenskapelig fagområde først på 1990-tallet Kjennetegn: Det forskes, utvikles forskningsmiljøer, utvikles teori. To første professorer i fagdidaktikk i 1991 og 1992 i Trondheim og Oslo
Lære, belære Formidlingsutfordringen Forskningsfag Studiefag (historie, samfunnsgeografi, naturgeografi, sosiologi, statsvitenskap) Skolefag (historie, geografi, samfunnslære, samfunnskunnskap) Skolefag (samfunnsfag)
Fagdidaktikk Fagdidaktikk er alle de refleksjoner en kan knytte til et fag og undervisning av dette faget, som kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget kan læres, undervises og utvikles. Laila Aase 1990
Fagdidaktikkens forankring FAG DIDAKTIKK PRAKSIS
Kjerneområdene i fagdidaktikken Det fagdidaktiske triangelet og tre sentrale spørreord konstituerer kjernen i fagdidaktikken: Hvorfor skal vi arbeide med dette? Legitimering Hva skal vi velge å arbeide med? Innholdet Hvordan skal vi arbeide med dette i skolen? Metodene og arbeidsmåtene. Svært mye av den fagdidaktiske refleksjonen knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen dreier seg om dette.
Forskriften 1 PPU Oppbygging og organsiering PPU er på 60 studiepoeng og består av 30 studiepoeng pedagogikk 30 studiepoeng fag- eller yrkesdidaktikk Praksisopplæring er integrert i studienehtene og består av 12-14 arbeidsuker
Rammeplanen for PPU Læreren og eleven Det som trengs for å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere elevens læring Læreren og organisasjonen Organisasjons, ledelses- og samarbeidsoppgaver som legger rammene for elevenes læring Læreren og samfunnet Samspillet mellom samfunnsutviklingen, opplæringens verdigrunnlag og pedagogisk praksis. Lærerens begrunnelser og forståelse av profesjonen.
Fra Rammeplanen PPU «Gjennom studiet skal studentene utvikle faglig kompetanse som de kan bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som lærer. De skal kunne reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og yrkesfag/skolefag og over fagenes utforming og betydning i samfunnet» Rammeplanen PPU s. 14.
Fagdidaktikk i to fag Fagdidaktikken arbeider med temaer som Faget i skolen Læreplanene i faget Undervisning og undervisningsmetoder IKT i faget Vurdering i faget Barbeining av praksiserfaringer mm
Fagdidaktikken i ny lærerutdanning GLU 1 og 2 Fagdidaktikk nevnt i Formålet Fagdidaktikk nevnt i Retningslinjene Fagdidaktikk sentral del av de enkelte Fagplanene
Nasjonale retningslinjer 5. -10. trinn Organisering, struktur og innhold 2. Institusjonelt ansvar og organisering fagene i lærerutdanningen skal være lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis må koples tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. 3.2. Utdanningenes innhold Faglig kompetanse: I tillegg til at fagene skal gi studentene solide faglige kunnskaper, skal alle undervisningsfag omfatte fagdidaktikk og kunnskap om varierte arbeidsformer i fagene og den teoretiske bakgrunnen for disse.
Hvordan framtrer fagdidaktikken i fagene? Eks. Samfunnsfag 18.1. Faget i lærerutdanningen (s. 75) Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktiske refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet, interesse for faget.
Læringsutbyttebeskrivelser. Samfunnsfag 1 Kunnskap Samfunnsfag 1 Kunnskap Studenten har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk kjenner til undervisningspraksis og utfordringer i samfunnsfag 5. 10. trinn har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder Har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse
Læringsutbyttebeskrivelser. Samfunnsfag 2. Emnet Kunnskap Samfunnsfag 2 Emnet skal gi økt kunnskap og innsikt i sentrale deler av samfunnsfaget, og åpne for faglig og fagdidaktisk fordypningbelyst ved de tre fagområdene. Emnet skal gi utvidet forståelse av sammenhengen mellom teoretiske perspektiv og didaktiske spørsmål. Kunnskap Studenten Har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier
Læringsutbyttebeskrivelser Samfunnfag 1 -Ferdigheter Ferdigheter Studenten kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning. kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn. kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene. kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier. Kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag Kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
Læringsutbytte beskrivelser Samfunnsfag 2 Ferdigheter Studenten Ferdigheter kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter. kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier Studenten Generell kompetanse kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å indentifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfag
Fra Rammeplanutvalgets mandat vurdere om og hvordan de integrerte utdanningsløpene og PPU kan samkjøres og videreutvikles, og utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan for disse foreslå hvordan en kan oppnå tettere integrering mellom rene fagstudier og PPU-delen i de integrerte utdanningsløpene legge fram forslag til hvordan den faglige kvaliteten i tilbudene kan sikres vurdere fagdidaktikkens plass i studiene
Viktige spørsmål Er lærerutdanningen best tjent med egen plan og egne studiepoeng i fagdidaktikk? Som PPU årsenhet i dag. Som integrert masterutdanning i dag. Eller er lærerutdanningen best tjent med en fagdidaktikk integrert i fagstudiet uten egne studiepoeng? Som i GLU. Eller er en mellommodell med egne studiepoeng men lagt til faginstituttene det som tjener lærerutdanningen best? Som i Bergen. Hvordan ivaretas fagdidaktisk forskning best sammen med faget eller sammen med andre som forvalter fagdidaktikk? Hvordan ivaretas utvikling av undervisning best? Sammen med pedagoger og fagdidaktikere eller i fagets forskningsmiljø?