Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Like dokumenter
Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

Samfunnsfag 1. Side 1 av 5 SAMFUNNSFAG 1. MORTEN MEDIÅ Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Studieplan 2016/2017

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Studieplan 2016/2017

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Lærerutdanning trinn 8 13

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Studieplan 2016/2017

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Studieplan 2016/2017

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

Studieplan 2018/2019

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Studieplan 2015/2016. Engelsk år (GLU 5-10) Studiepoeng: 60. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Målgruppe.

Studieplan 2017/2018

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Kompetanse for kvalitet: Engelsk 1 for trinn, 30 stp

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Studieplan 2017/2018

Plan for veiledet praksis

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

2MA Matematikk: Emne 3

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2012/2013

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

2MA Matematikk: Emne 2

Studieplan 2019/2020

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk

30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET

Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng)

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Studieplan 2018/2019

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

FAGPLAN. SAMFUNNSFAG 1-7 og 5-10

Studieplan 2015/2016

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2017/2018

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Transkript:

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes, Universitetet i Tromsø, leder av Rammeplanutvalget for PPU og Lektorutdanningen. «Fagdidaktikken i ny lærerutdanning egne emner eller integrert i fagene» ved dosent Rolf Mikkelsen, Universitetet i Oslo, medlem av Rammeplanplanutvalget for PPU og Lektorutdanning. Kort pause Meningsutveksling om fagenes plass i ny lærerutdanning. Meningsutveksling om fagdidaktikkens plass i ny lærerutdanning. Avsluttende kommentarer fra Mikkelsen og Hernes.

Fagdidaktikken i ny lærerutdanning egne emner eller integrert i fagene? Disposisjon Fagdidaktikkens vesen Fagdidaktikkens plass i PPU og integrert lektorutdanning i dag Fagdidaktikken i GLU 1 og GLU 2 Visjon for fagdidaktikken

Fagdidaktikk som fagområde Didaktikk utledes av gresk didaskein lære, belære Ungt fagområde bare vel 40 år (Svein Lorentsen) På 1970- og 1980 tallet preget av fagmetodikk Vitenskapelig fagområde først på 1990-tallet Kjennetegn: Det forskes, utvikles forskningsmiljøer, utvikles teori. To første professorer i fagdidaktikk i 1991 og 1992 i Trondheim og Oslo

Lære, belære Formidlingsutfordringen Forskningsfag Studiefag (historie, samfunnsgeografi, naturgeografi, sosiologi, statsvitenskap) Skolefag (historie, geografi, samfunnslære, samfunnskunnskap) Skolefag (samfunnsfag)

Fagdidaktikk Fagdidaktikk er alle de refleksjoner en kan knytte til et fag og undervisning av dette faget, som kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget kan læres, undervises og utvikles. Laila Aase 1990

Fagdidaktikkens forankring FAG DIDAKTIKK PRAKSIS

Kjerneområdene i fagdidaktikken Det fagdidaktiske triangelet og tre sentrale spørreord konstituerer kjernen i fagdidaktikken: Hvorfor skal vi arbeide med dette? Legitimering Hva skal vi velge å arbeide med? Innholdet Hvordan skal vi arbeide med dette i skolen? Metodene og arbeidsmåtene. Svært mye av den fagdidaktiske refleksjonen knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen dreier seg om dette.

Forskriften 1 PPU Oppbygging og organsiering PPU er på 60 studiepoeng og består av 30 studiepoeng pedagogikk 30 studiepoeng fag- eller yrkesdidaktikk Praksisopplæring er integrert i studienehtene og består av 12-14 arbeidsuker

Rammeplanen for PPU Læreren og eleven Det som trengs for å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere elevens læring Læreren og organisasjonen Organisasjons, ledelses- og samarbeidsoppgaver som legger rammene for elevenes læring Læreren og samfunnet Samspillet mellom samfunnsutviklingen, opplæringens verdigrunnlag og pedagogisk praksis. Lærerens begrunnelser og forståelse av profesjonen.

Fra Rammeplanen PPU «Gjennom studiet skal studentene utvikle faglig kompetanse som de kan bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som lærer. De skal kunne reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og yrkesfag/skolefag og over fagenes utforming og betydning i samfunnet» Rammeplanen PPU s. 14.

Fagdidaktikk i to fag Fagdidaktikken arbeider med temaer som Faget i skolen Læreplanene i faget Undervisning og undervisningsmetoder IKT i faget Vurdering i faget Barbeining av praksiserfaringer mm

Fagdidaktikken i ny lærerutdanning GLU 1 og 2 Fagdidaktikk nevnt i Formålet Fagdidaktikk nevnt i Retningslinjene Fagdidaktikk sentral del av de enkelte Fagplanene

Nasjonale retningslinjer 5. -10. trinn Organisering, struktur og innhold 2. Institusjonelt ansvar og organisering fagene i lærerutdanningen skal være lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis må koples tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. 3.2. Utdanningenes innhold Faglig kompetanse: I tillegg til at fagene skal gi studentene solide faglige kunnskaper, skal alle undervisningsfag omfatte fagdidaktikk og kunnskap om varierte arbeidsformer i fagene og den teoretiske bakgrunnen for disse.

Hvordan framtrer fagdidaktikken i fagene? Eks. Samfunnsfag 18.1. Faget i lærerutdanningen (s. 75) Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktiske refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet, interesse for faget.

Læringsutbyttebeskrivelser. Samfunnsfag 1 Kunnskap Samfunnsfag 1 Kunnskap Studenten har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk kjenner til undervisningspraksis og utfordringer i samfunnsfag 5. 10. trinn har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder Har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse

Læringsutbyttebeskrivelser. Samfunnsfag 2. Emnet Kunnskap Samfunnsfag 2 Emnet skal gi økt kunnskap og innsikt i sentrale deler av samfunnsfaget, og åpne for faglig og fagdidaktisk fordypningbelyst ved de tre fagområdene. Emnet skal gi utvidet forståelse av sammenhengen mellom teoretiske perspektiv og didaktiske spørsmål. Kunnskap Studenten Har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier

Læringsutbyttebeskrivelser Samfunnfag 1 -Ferdigheter Ferdigheter Studenten kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning. kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn. kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene. kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier. Kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag Kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen

Læringsutbytte beskrivelser Samfunnsfag 2 Ferdigheter Studenten Ferdigheter kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter. kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier Studenten Generell kompetanse kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å indentifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfag

Fra Rammeplanutvalgets mandat vurdere om og hvordan de integrerte utdanningsløpene og PPU kan samkjøres og videreutvikles, og utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan for disse foreslå hvordan en kan oppnå tettere integrering mellom rene fagstudier og PPU-delen i de integrerte utdanningsløpene legge fram forslag til hvordan den faglige kvaliteten i tilbudene kan sikres vurdere fagdidaktikkens plass i studiene

Viktige spørsmål Er lærerutdanningen best tjent med egen plan og egne studiepoeng i fagdidaktikk? Som PPU årsenhet i dag. Som integrert masterutdanning i dag. Eller er lærerutdanningen best tjent med en fagdidaktikk integrert i fagstudiet uten egne studiepoeng? Som i GLU. Eller er en mellommodell med egne studiepoeng men lagt til faginstituttene det som tjener lærerutdanningen best? Som i Bergen. Hvordan ivaretas fagdidaktisk forskning best sammen med faget eller sammen med andre som forvalter fagdidaktikk? Hvordan ivaretas utvikling av undervisning best? Sammen med pedagoger og fagdidaktikere eller i fagets forskningsmiljø?