Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao: 5. juni 05 Hjelpemiddelkode/Tillae hjelpemidler: C /Flg formelsamling: Knu Sydsæer, Arne Srøm og Peer Berck (006): Maemaisk formelsamling for økonomer, 4ug. Gyldendal akademiske. Knu Sydsæer, Arne Srøm, og Peer Berck (005): Economiss mahemaical manual, Berlin. Godkjen kalkulaor Casio fx8es PLUS, Ciizen SR70x, SR70X College eller HP 30S. Annen informasjon: Målform/språk: Anall sider: Anall sider vedlegg: 3 sider bokmål og 3 sider nynorsk 7 (inkl forsider) (abeller) Merk! Sudener finner sensur i Sudenweb. Har du spørsmål om din sensur må du konake insiue di. Eksamenskonore vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri BOKMÅL Oppgave a) Gjør rede for hva som menes med sasjonære og ikkesasjonære variable. b) Gjør rede for hvordan en kan ese empirisk om en variabel er sasjonær ved bruk av idsseriedaa. Tabell rapporerer resulaer fra en analyse av arbeidsledighesraen i Norge baser på kvaralsdaa fra 973, andre kvaral il 04, fjerde kvaral (Anall observasjoner er 65). Vensresidevariabelen er U = U U der U er arbeidsledighesraen kvaral. Tabellen rapporerer esimere paramere med verdier i pareneser. Dessuen rapporeres Akaikes informasjonskrierium, AIC, HannanQuinn krierie, HQ og Schwarz krierie, SC. Tabell Variable Modell Modell U 0.09 (.8) U (0.65) U 0.03 3 (0.48) U 4 0.37 (5.5) 0.39 (5.63) U 0.06 (.90) (.98) Konsanledd 0.6 0.8 AIC 0.76 0.74 HQ 0.83 0.79 SC 0.93 0.86 c) Drøf hvilken modell du vil velge for å ese om ledighesraen er sasjonær. Gjennomfør dereer esen når du får opplys a kriisk DickeyFuller verdi er lik.88 (5% nivå). d) Finn den langsikige likevekverdien på ledighesraen ved bruk av resulaene for Modell og drøf hvor rask fakisk ledighe juseres mo denne. e) Ta ugangspunk i Modell og drøf mer generelle spesifikasjoner som ar hensyn il a den dynamiske ilpasningen av ledighesraen kan være ulik i ulike regimer. f) Forklar hvordan vi kan benye paneldaa for ledighesraen i ulike fylker for å ese om denne er sasjonær.
FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Oppgave a) Formuler en VARmodell med o variable og forklar hvordan du kan bruke modellen for å ese for Grangerkausalie. Tabell rapporerer resulaer fra en VARanalyse for inflasjonsraen i prosen, Infl og logarimen il ledighesraen, ur. Analysen er baser på årlige observasjoner fra 973 il 04, i al 4 observasjoner. Tabellen rapporerer esimere paramere med verdier i pareneser. SSR er summen av kvadrere avvik. Tabell Variable Infl (M) Infl (M) ur (M3) ur (M4) Infl 0.54 0.8 3.7 (3.3) (5.3) (.59) Infl 0. (.36) (0.33).77 (.7) ur 0.038.3.6 (.9) (7.63) (7.70) ur 0.3 0.3 (.3) (.9) (.) Konsanledd 0.06 (.65) 0.00 (0.99) 0 (0.36) 0.5 (.5) SSR 0.80.0.80.90 b) Bruk resulaene i Tabell il å ese for Grangerkausalie mellom inflasjon og arbeidsledighe. Hva blir konklusjonen? c) Gi en olkning av resulaene for M (for inflasjon) og M4 (for arbeidsledigheen). d) En kommenaor foreslår a arbeidsledigheen også år inkluderes i ligningen for inflasjon. Drøf dee forslage. Oppgave 3 a) Gjør greie for hvordan vi kan ese om o eller flere ikkesasjonære variable koinegrerer. Forklar videre hvordan vi kan olke en koinegrerende sammenheng. b) Diskuer dynamisk spesifikasjon av sammenhengen mellom ikkesasjonære variable. 3
FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri I en analyse av lønnsdanningen i den norske oljesekoren rapporeres denne esimere modellen: () wo =.05 wi + 0.03 vao 0.7 wo wi 0.03 wo vao, ( ) ( ) ( 8.74) (.5) ( 3.96) ( 3.53) der wo er logarimen il imelønn i oljesekoren, wi er logarimen il imelønn i indusrien, vao er logarimen il verdiskapning per imeverk i oljesekoren. Ligningen er esimer ved bruk av minse kvadraers meode (OLS) baser på årsdaa fra 976 il 03. c) Gi en olkning av resulaene i ligning (). Finn kor og langsikige effeker og drøf hvor rask oljelønningene juseres. Tyder resulaene på a lønn i oljesekoren koinegrerer med de o forklaringsvariablene? d) E mulig problem ved esimering av lønnsligningen for oljesekoren er a indusrilønna påvirkes av lønna i oljesekoren. Hvilke konsekvenser har dee for OLSesimering og hvordan kan dee probleme hånderes? 4
FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri NYNORSK Oppgåve a) Gjer greie for kva som ver mein med sasjonære og ikkjesasjonære variablar. b) Gjer greie for korleis ein kan esa empirisk om ein variabel er sasjonær ved bruk av idsseriedaa. Tabell rapporerer resula frå ein analyse av arbeidsløyseraa i Noreg ved bruk av kvaralsdaa frå 973, andre kvaral il 04, fjerde kvaral (Tale på observasjonar er 65). Vensresidevariabelen er U = U U der U er arbeidsløyseraa i kvaral. Tabellen rapporerer esimere paramerar med verdiar i parenesar. Dessuan ver Akaikes informasjonskrierium, AIC, HannanQuinn krierie, HQ og Schwarz krierie, SC rapporer. Tabell Variable Modell Modell U 0.09 (.8) U (0.65) U 0.03 3 (0.48) U 4 0.37 (5.5) 0.39 (5.63) U 0.06 (.90) (.98) Konsanledd 0.6 0.8 AIC 0.76 0.74 HQ 0.83 0.79 SC 0.93 0.86 c) Drøf kva modell du vil velja for å esa om arbeidsløyseraa er sasjonær. Gjennomfør dereer esen når du får opplys a kriisk DickeyFuller verdi er lik.88 (5% nivå). d) Finn den langsikige jamveksverdien på arbeidsløyseraa ved bruk av resulaa for Modell og drøf kor rask fakisk arbeidsløyse ver juser mo denne. e) Ta ugangspunk i Modell og drøf meir ålmeine spesifikasjonar som ek omsyn il a den dynamiske ilpassinga av arbeidsløyseraa kan vera ulik i ulike regime. f) Forklar korleis me kan nya paneldaa for arbeidsløyseraa i ulike fylker for å esa om denne er sasjonær. 5
FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Oppgåve a) Formuler ein VARmodell med o variablar og forklar korleis du kan nya modellen il å esa for Grangerkausalie. Tabell rapporerer resula frå ein VARanalyse for inflasjonsraa i prosen, Infl, og logarimen il arbeidsløyseraa, ur. Analysen nyar årlege observasjonar frå 973 il 04, i al 4 observasjonar. Tabellen rapporerer esimere paramerar med verdiar i parenesar. SSR er summen av kvadrere avvik. Tabell Variable Infl (M) Infl (M) ur (M3) ur (M4) Infl 0.54 0.8 3.7 (3.3) (5.3) (.59) Infl 0. (.36) (0.33).77 (.7) ur 0.038.3.6 (.9) (7.63) (7.70) ur 0.3 0.3 (.3) (.9) (.) Konsanledd 0.06 (.65) 0.00 (0.99) 0 (0.36) 0.5 (.5) SSR 0.80.0.80.90 b) Bruk resulaa i Tabell il å esa for Grangerkausalie mellom inflasjon og arbeidsløyse. Kva ver konklusjonen? c) Gje ei olking av resulaa for M (for inflasjon) og M4 (for arbeidsløysa). d) Ein kommenaor føreslår a arbeidsløysa og i år ver inkluder i likninga for inflasjon. Drøf dee forslage. Oppgåve 3 a) Gjer greie for korleis me kan esa om o eller fleire ikkjesasjonære variablar koinegrerer. Forklar vidare korleis me kan olka ein koinegrerande samanheng. b) Diskuer dynamisk spesifikasjon av samanhengen mellom ikkjesasjonære variablar. 6
FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri I ein analyse av lønsdaninga i den norske oljesekoren ver denne esimere modellen rapporer: () wo =.05 wi + 0.03 vao 0.7 wo wi 0.03 wo vao, ( ) ( ) ( 8.74) (.5) ( 3.96) ( 3.53) der wo er logarimen il imeløn i oljesekoren, wi er logarimen il imeløn i indusrien, vao er logarimen il verdiskaping per imeverk i oljesekoren. Likninga er esimer ved bruk av minse kvadraers meode (OLS) ved bruk av årsdaa frå 976 il 03. c) Gje ei olking av resulaa i likning (). Finn kor og langsikige verknader og drøf kor rask oljelønene ver jusere. Tyder resulaa på a løn i oljesekoren koinegrerer med dei o forklaringsvariablane? d) Ei mogleg problem ved esimering av lønslikninga for oljesekoren er a indusriløna ver påverka av løna i oljesekoren. Kva for konsekvensar har dee for OLSesimering og korleis kan ein handsama dee probleme? 7